Presidenten [12:03:22 ]: Etter ønske
fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til
hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletiden
– bli gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg
fra partienes hovedtalere og inntil sju replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg
på talerlisten utover den fordelte taletiden, får en taletid på
inntil 3 minutter.
Willfred Nordlund (Sp) [12:03:56 ] (komiteens leder og ordfører
for saken): Jeg vil som saksordfører og komitéleder starte med å
takke for gode og konstruktive samtaler, hvor alle partiene har
deltatt i en rekke møter. Komiteen har stilt mange spørsmål i arbeidet som
har gitt mange svar, og som vil kunne gi innsikt for mange, ikke
bare komiteen.
Samtalene ledet til slutt fram til den avtalen
og innstillingen som ligger her i dag – mellom et stort flertall
av partiene. Ingen har fått gjennomslag for sitt primære syn. Av
hensyn til å lande en rekke spørsmål som har bidratt til usikkerhet
i en næring som er så viktig for kysten og Norge, har de partiene
som står bak avtalen, lagt kompromissvilje og forhandlingsvilje
på bordet. Det har gjort at vi har kommet fram til enighet om flere
viktige spørsmål. Det betyr ikke at det ikke gjenstår uavklarte
spørsmål og arbeid som må gjøres etter Stortingets vedtak.
Jeg legger til grunn at de andre partiene vil
redegjøre for sine syn og vil derfor gå over til å redegjøre for
Senterpartiets syn.
Norge har særegne muligheter knyttet til vår
lange kystlinje og beliggenhet i nord. Våre kyst- og havområder
er viktige for å sikre mat og bosetting og for å skape verdier.
Ressursene i havet og langs kysten er fellesskapets eiendom og skal
sikres for framtidige generasjoner gjennom bærekraftig forvaltning
og nasjonal råderett.
Havretten gir Norge tilgang til store andeler
fiskeriressurser i kraft av de økonomiske sonene og kvoteavtaler
med andre omkringliggende kyststater. Noen av bestandene oppholder
seg i perioder av året nær kysten, mens andre lever stort sett hele
tiden lenger fra land. God utnyttelse av disse fiskeressursene krever
en variert fiskeflåte med hensyn til størrelse og teknologi.
Fiskerinæringen er av stor betydning for norsk
økonomi og for verdiskaping, bosetting og arbeidsplasser langs hele
kysten og derfor også viktig for Senterpartiet. Det er en kjensgjerning
at det ikke er nok fisk til å oppfylle alles ønsker. Det krever
derfor avveining mellom ulike hensyn for å skape stabilitet rundt
kvotefordeling mellom ulike grupper i norske fiskerier.
I regjeringsplattformen ble det som følge av
debatten som har gått siden Eidesen-utvalget ble satt ned av forrige
regjering i 2014, og som mer eller mindre strandet i forbindelse
med forrige kvotemelding og Riksrevisjonens undersøkelser, konkludert
med at regjeringen ville utrede og avklare en rekke ubesvarte spørsmål samt
ha en mer rettferdig fordeling av de fantastiske ressursene våre.
Meldingens utgangspunkt er derfor at havressurslova, fiskesalslagslova
og deltakerloven ligger fast og forblir viktige pilarer i norsk
fiskeripolitikk. Den avtalen som er oppnådd, slutter opp om alle
hovedgrepene i meldingen. Det har vært viktig for Senterpartiet.
Det blir innført eierskapsbegrensninger også
i kystflåten. I enigheten er reglene knyttet til dette nærmere rammet
inn og gjort gjennomgående for å sikre at det ikke er mulig å omgå
dem. Hjemmelslengde gjeninnføres som utgangspunkt for fordeling
av fiskeriressursene, og trål- og sildestigen gjeninnføres. Det
sikrer den minste flåten bedre ved lave kvotenivå og er en stor
endring fra dagens faste fordeling, som ble vedtatt under forrige melding.
Det medfører en omfordeling fra stor til liten sammenlignet med
både dagens system og det gamle systemet.
I denne enigheten er man også kommet til at
åpen gruppe skal tas som avsetning fra toppen før stigene fordeler
resten av fisken, og at denne gruppens andel skal økes. Samtidig
ser vi behovet for å se på fordelingen innad i åpen gruppe. Det
er uheldig at de som er avhengige av denne gruppen, må vente på
en omfordeling fordi flertallet i gruppen av ulike årsaker velger
å fiske under halvparten av sin minstegaranterte kvote. Det arbeidet settes
nå i gang og er ønsket fra mange langs kysten.
Vi innfører en reversibel ordning for den minste sjarkflåten
som skal sikre disse gode rammebetingelser og bidra til sikkerhet,
samtidig som de får tilbakeført kvoter som har gjort et hopp oppover
i systemet. Samlet dreier dette seg om et betydelig kvantum nå og
i framtiden. Like fullt peker også enigheten på at denne ordningen
vil måtte inneholde krav, herunder aktivitetskrav.
Vi har avklart strukturtilbakefallet i all
hovedsak, selv om det er enkelte elementer som må ses nærmere på.
Plikttrålerne må man komme tilbake til. Ikke minst har avtalen medført
at det igangsettes et arbeid med å se på framtidens strukturkvoteordning,
hvor balansen mellom kystsamfunnenes behov og flåtens behov må avveies
nærmere – herunder kvotetak. Det er det mange langs kysten som har
vært opptatt av.
I tillegg inneholder enigheten en rekke andre
punkter. Samlet vil dette danne grunnlaget for muligheter for hele
kysten og mer videreforedling av dette fantastiske råstoffet. Det
er en styrke at så mange partier slutter opp om hovedgrepene. Det
trenger og fortjener de som tross alt jobber i et av verdens farligste
yrker, og det har Senterpartiet vært opptatt av.
Presidenten [12:08:58 ]: Det blir replikkordskifte.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:09:14 ] : Etter valkampen vi
har bak oss i 2021, ville eg aldri trudd at eg skulle stå her og
halde følgjande replikk til Senterpartiet.
Først legg dei fram ei melding som knapt har
noko omfordeling i det heile, etter å ha køyrt ein valkamp der ein
skulle køyre omfordeling. No er det kysten sin tur, sa Senterpartiet
langs heile norskekysten. No var det kysten sin tur. Så kjem ein
med ei stortingsmelding der det knapt er omfordeling. Så vel ein
attpåtil å gå til høgresida for å gjere opp rekneskap. Der kjem
da spørsmålet, der ein har utlikna all omfordeling med høgresida.
Dei har gjort jobben sin – dei har klart å få i stand den politikken
dei ønskjer. Dei har klart å sikre minst mogleg omfordeling. Men
det er altså denne tredjelandskvota ein har klart å ordne til, sånn
at den store flåten skal få enda meir av den. Det er ei veldig kontroversiell
ordning i utgangspunktet – at restkvantumet skal gå til den havgåande
flåten. Kven kom opp med den ideen?
Willfred Nordlund (Sp) [12:10:18 ] : Det er helt riktig at
Senterpartiet har vært opptatt av at vi skal ha en mer rettferdig
og stabil fordeling av kvoteressursene. Behandlingen av den forrige
kvotemeldingen viser også hvorfor det er nødvendig å skape brede
politiske flertall. Samtidig har Senterpartiet vært tydelig på at
ressursfordelingen i hovedsak skal ligge fast, og det står også
i Senterpartiet sitt partiprogram. Når det kommer til de samtalene
som har vært, og hvordan man har kommet fram til enigheten, har
jo også representanten fått lov til å være med helt inn til det
siste. Det er nå engang sånn at den omfordelingen som denne enigheten legger
til grunn, medfører en reduksjon for den største flåten på 15 pst.,
og en økning for lukket gruppe – altså sjarkflåten under 11 meter
– på 17,2 pst. sammenlignet med dagens kvotefordeling. For åpen
gruppe medfører det en reell økning på 8 pst. før man starter diskusjonen om
tredjelandskvoten. Så har det vært gjort ulike vurderinger ved tilbakeføring
av deler av kvoten. Enigheten peker på at man skal prioritere disse
berørte flåtegruppene.
Geir Jørgensen (R) [12:11:32 ] : På mindre enn to uker har
en Arbeiderparti–Senterparti-regjering trukket opp de lange linjene
i næringspolitikken i distriktene, både landbruks- og fiskeripolitikken,
med høyresiden i det de kaller et bredt flertall, samtidig som både saksordføreren
her og regjeringen burde være veldig oppmerksomme på at det finnes
et annet bredt flertall til venstre for regjeringen.
Når vi nå i dag har kvotemeldingen foran oss,
ser vi at de mange fiskerne som holder de fiskeriavhengige kystsamfunnene
i gang, i åpen gruppe, folk uten kapital, fortsatt skal ligge på
6 pst. av det totale kvantumet her, mens de børsnoterte trålrederiene
og storkapitalen, bl.a. et selskap som Lerøy, alene har 10 pst.
av den norske totalkvoten på ti båter, sett opp mot de 2 500 som ikke
har det. Hvordan står dette i forhold til Senterpartiets mål om
levende bygder og fiskevær?
Willfred Nordlund (Sp) [12:12:39 ] : Jeg har respekt for representantens
utgangspunkt og hans hovedsyn. Men som jeg var inne på i mitt hovedinnlegg,
er det slik at når man skal prøve å skape en bred stabilitet og
forutsigbarhet for en næring som ellers er veldig uforutsigbar,
må man legge bort noen av sine primærsyn, og så må man til syvende
og sist ha forhandlingsvilje og kompromissvilje. Det vil tjene næringen
over tid.
Det er sånn at vi i denne enigheten har oppnådd
en ganske betydelig omfordeling – noen vil si for mye, og andre
vil si for lite – og grunnen til det er jo at det ikke vil være
nok fisk til å imøtekomme alles ønsker.
Til slutt: Jeg tror det kunne vært formålstjenlig
også for andre å studere de svarene som næringskomiteen fikk fra
departementet knyttet til hvordan de ulike delene av fiskeriene
leverer til ulike deler av landindustrien. Det er interessant lesning,
og det viser at vi er avhengig av en differensiert og mangfoldig
flåte, og det er noe som Senterpartiet slutter opp om.
Rasmus Hansson (MDG) [12:13:51 ] : Det sitter en stor og skuffet
gruppe med kystfiskere, folk som jobber i landindustrien i nord,
og flere andre som fikk veldig mye mindre ut av kvotemeldingen enn
de hadde grunn til å forvente ut fra det regjeringen og regjeringspartiene
sa i valgkampen og senere. Det kommer vi nok tilbake til. Poenget
her er at heller ikke forvaltningen av fiskeressursene –i en svært
dynamisk tid, med sterk endring i sikkerhetspolitikk, klima, kvoter,
bestander, økosystem og så videre – blir behandlet i meldingen.
Hvordan har regjeringen tenkt å møte forvaltningen
av norske fiskerier i en tid som er alt annet enn stabil, som står
overfor voldsomme endringer, og hvor svaret «stabile rammevilkår»
er et veldig lite adekvat svar?
Willfred Nordlund (Sp) [12:14:55 ] : Først vil jeg si at jeg
har forståelse for dem som ønsker seg mer, og jeg har forståelse
for dem som synes de har gitt for mye, men til syvende og sist handler
dette om å skape en balanse i seg selv. Hvis man studerer den statistikken
som komiteen fikk tilgjengelig, vil man se at den relative andelen
som landes i våre nordlige landsdeler, og som dermed burde kunne
skape grunnlaget for lønnsomme, helårlige arbeidsplasser på land,
basert på fisk, de forutsetningene er absolutt til stede, siden
de andre delene av landet har fått redusert sine andeler i de senere
årene. Det er et tankekors som jeg tror medfører at vi er nødt til
å se på andre ordninger som kan bidra til å få mer aktivitet ut
av dette fantastiske råstoffet, for fisken er tydeligvis kommet
fram, men man har ikke klart å få til dette. Det er mange forhold
som påvirker det. Internt i komiteen har vi hatt gode diskusjoner
om hvorfor, og vi kommer til å fortsette å ha den typen gode diskusjoner,
og jeg vil berømme Miljøpartiet De Grønne for å ha deltatt konstruktivt
i de samtalene som har vært.
Presidenten [12:15:58 ]: Replikkordskiftet
er avsluttet.
Runar Sjåstad (A) [12:16:19 ] : Norsk fiskerinæring er en av
Norges viktigste næringer, med stor betydning for verdiskaping,
bosetting og sysselsetting langs hele kysten. Kvotesystemet skal
bidra til en kunnskapsbasert og bærekraftig forvaltning i et evighetsperspektiv.
Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen la fram
kvotemeldingen Folk, fisk og fellesskap den 12. januar. Næringskomiteen
har i ettertid hatt åpen høring, fått en rekke skriftlige innspill,
reist rundt og gjennomført en rekke møter som har vært med på å
gi et best mulig beslutningsgrunnlag. Dette har vært viktige bidrag
i behandlingen av kvotemeldingen.
Det har vært et uttalt ønske fra store aktører
og organisasjoner samt politisk på tvers av blokkene om å finne fram
til en bred politisk enighet som skaper forutsigbarhet, og som også
står seg over tid. Resultatet ser vi i dag: Et bredt flertall av
partiene på Stortinget tilslutter seg regjeringens kvotemelding
og har funnet sammen om endringer tverrpolitisk.
For Arbeiderpartiet har det vært viktig å skape
en mer rettferdig fordeling av de verdifulle fiskeressursene våre,
legge grunnlag for større bredde og mangfold i fiskeflåten og følge
opp kritikken i Riksrevisjonens rapport. Dette er ikke minst viktig
for å sikre aktivitet i industrien på land. Med dette forliket kan
vi sikre flere arbeidsplasser, mer aktivitet og spredt bosetting
langs hele Norges langstrakte kyst.
Torskekvotene fastsettes etter kvoteråd fra
havforskere og etter forhandlinger med Russland. Som følge av bestandssituasjonen
har kvoterådene for torsk nord for 62 grader blitt redusert de siste
årene. Store nedtrekk i kvotegrunnlaget på grunn av tilstanden til
viktige fiskeressurser vil gjøre situasjonen svært krevende for mange
fiskere og fiskeriavhengige samfunn.
Kvotemeldingen legges fram i en svært krevende
tid for fiskerinæringen, og det er derfor knyttet ekstra forventninger
til både resultat og innhold. I kvotemeldingen har regjeringen en
rekke forslag for å styrke den minste kystflåten, og i avtalen mellom
Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti
og Fremskrittspartiet er det enighet om å styrke åpen gruppe med
ytterligere 0,5 pst., til 6,62 pst.
Det er også enighet om å styrke de minste fartøyene i
lukket gruppe og igjen innføre trålstigen, som ved lave kvotenivå
gir økte kvoter til fartøy som fisker med konvensjonelle redskaper,
på bekostning av fartøyer som fisker med trål. I avtalen fordeler
vi faktisk enda mer fra toppen, fra de store til de små, enn det
som opprinnelig lå i meldingen.
Kystfiskeordningen styrkes ved å garantere
en tilleggskvote til fartøy i åpen gruppe i fisket etter torsk nord
for 62 grader. Det er satt av et kvantum på minimum 3 000 tonn.
Kvotemeldingen alene er dessverre ikke nok til å snu sentraliseringen,
men i realiteten er dette en styrking av også den minste kystflåten.
Enigheten innebærer også en innføring av eierskapsbegrensninger
i kystflåten. Det er et godt føre var-prinsipp, som vil demme opp
for en utvikling der kvotene samles på for få hender.
Kvotemeldingen tar ikke for seg alle sider
av norsk fiskeriforvaltning. Mange har kritisert mangelen på samtidighet.
Selv står jeg helt inne for forklaringen tidligere fiskeri- og havminister
Cecilie Myrseth hadde, nemlig at det har krevd en rekke utredninger.
Det ville ha forsinket denne meldingen ytterligere hvis man skulle
ta inn alt i samme melding, og det er ikke sikkert det heller hadde
vært naturlig.
Det er derfor viktig at de politiske spørsmålene
som ikke er omfattet av kvotemeldingen, men som er viktig for fiskerinæringen,
følges opp og blir besvart – spørsmål som fordeling av strukturgevinst,
endringer i ferskfiskordningen, pliktkvoter, bearbeidingsutvalgets
rapport og grønn omstilling i fiskeflåten m.m.
Presidenten [12:20:54 ]: Det åpnes for
replikkordskifte.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:21:10 ] : Eg legg merke til
ein trend i retorikken blant regjeringspartia her. Ein seier at
ein skal ha føreseielegheit, at kvotegrunnlaget skal liggje fast,
osv. Dette er ein retorikk som vi har streva med på Stortinget i
lang, lang tid, frå høgresida. Dei har sagt nettopp det: No skal
det vere føreseieleg, no skal fordelinga av kvotegrunnlaget liggje
fast. Men den uretten som bl.a. Riksrevisjonen peikte på for fire
år sidan, skal ikkje gjerast om. Ein skal ikkje endre på ressursfordelinga
mellom flåteledda. Representanten kjem sjølv frå Finnmark – eit
fylke som er ekstremt avhengig av at fylket får tilgang på dei rike
ressursane som ligg rett utanfor stuevindauget, og som har tapt
i denne enorme struktureringa som har vore i dei siste 30 åra. Då
er spørsmålet: Når det gjeld tredjelandskvotar, visste representanten
at det var så stor motstand internt i Fiskarlaget som det faktisk
var?
Runar Sjåstad (A) [12:22:15 ] : Når det gjelder de forhandlingene
som har vært, er det riktig at sluttresultatet gjenspeiler de innspillene
som er kommet, og ikke minst dem det er kommet enighet om. Da forslaget
om tredjelandskvoter ble spilt inn, så det nok opprinnelig annerledes
ut enn sluttresultatet, men det er ikke sånn at vi har fått innspill
direkte fra Fiskebåt, Fiskarlaget eller andre i den prosessen, det
er kommet gjennom innspill fra politiske partier. Så hvordan det
er behandlet internt i den enkelte organisasjonen, det får den enkelte
organisasjonen svare for, men selvfølgelig er sluttproduktet vårt
ansvar, og vi står inne for det.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:23:04 ] : Her er jo det som
på mange måtar gjer at sinnet i nord koker over. I utgangspunktet
har ein fått ei melding som er veldig svak når det gjeld omfordeling,
og så gjer ein opp med høgresida, når ein hadde ei moglegheit med
venstresida, som ville skapt meir omfordeling. Høgresida har gjort
jobben sin, dei vil ikkje ha meir omfordeling. Dei har sørgt for
å stoppe det gjennom tredjelandskvotar, der den store flåten ikkje
berre skal få ta del av det fisket ein byter til seg, dei skal også
få restkvantumet peikt mot seg, for å få dette til å losne. Dette
er jo kvantum som veldig ofte har blitt gitt til open gruppe, som dei
fiskeriavhengige kystsamfunna har nytt godt av når restkvantum har
vore til overs etter handel med EU. Då står ein plutseleg i ein
situasjon der det som skulle vere meir rettferdig og meir omfordeling,
plutseleg ikkje er det. Og viss vi legg til alle desse fiskeressursane
som kan gå til den havgåande flåten, står kysten igjen med mindre,
i ein situasjon der dei har mindre. Det blir dette eit avgjerande
spørsmål: Kvar kom dette forslaget frå? Har det hatt forankring
i Fiskeri-Noreg utover dei sentrale aktørane i Fiskarlaget?
Runar Sjåstad (A) [12:24:09 ] : Det var mange påstander, bl.a.
at det er liten og ingen omfordeling. Vi mener at dette er et omfordelende
vedtak. Vi mener at å ta fra toppen tilfører kvantum fra de største
til de minste. Vi mener at gjeninnføring av trålstigen fører til
det samme. Vi mener det er et viktig grep at man tar 2 pst. og fører
nedover til lukket gruppe under 11 meter.
Når det gjelder ubenyttede tredjelandskvoter,
har vi ikke lagt inn noen nye prinsipper. Vi har ikke lagt inn en ny
forvaltning. Det har nok vært en frykt fra de store, som mener at
de har avsatt mye for at de ikke skulle bli avspist, også der. Vi
har lagt inn en tekst som vi mener er dekkende – at vi skal se til
alle gruppene når vi har ubenyttede tredjelandskvoter, og det skal
fordeles. Men vi har ikke endret praksisen. Det vil fortsatt være
opp til den sittende statsråden å vurdere det, og vi har overhodet
ikke hevdet at alt skal gå til én gruppe.
Geir Jørgensen (R) [12:25:22 ] : Det nytter ikke å stå i i
nasjonalforsamlingen og være fornøyd med at man har et bredt politisk
flertall bak politikken, når politikken er feil – for nå er det
urettferdigheter som kommer til å stå seg over tid. Det er også
representanten Sjåstads eget fylkesparti i Arbeiderpartiet ganske
enig med oss i Rødt i. Vi har sett at Finnmark Arbeiderparti går
ut mot denne politikken som nå føres. En av tingene som kjennetegner
Finnmark, er at det er et fylke hvor det er stor arbeidsvilje og
masse bra folk, men det er lite kapital. Et av de største problemene
for å få rekruttering til fiskerinæringen i Finnmark, er kvoteprisene.
Hvordan mener representanten Sjåstad at denne fiskeripolitikken
som ser ut til å bli vedtatt i dag, skal gjøre det lettere for unge folk
i Finnmark å komme seg inn i fiskerinæringen?
Runar Sjåstad (A) [12:26:19 ] : Det er ingen tvil om at åpen
gruppe er kjempeviktig for Finnmark. Nesten 60 pst. av totalgruppa
på 2 400 fartøy er hjemmeværende der. Selvfølgelig er jeg opptatt
av det, selvfølgelig er jeg opptatt av deres kår. Samtidig er vi
ikke i den situasjonen vi er i nå, på grunn av kvotemeldingen eller mangel
på en ny kvotemelding. Vi er i en vanskelig situasjon på grunn av
tilgangen på ressurser, for man har beskattet de viktigste ressursene
for hardt, og nå trår man til. Det går ut over alle.
Så har jeg lyst til å si at jeg synes at det
er en nedsnakking av også noen av de store. Også i Finnmark har
vi en landbasert industri som er avhengig av leveranser fra store
fartøy. Det er altså ikke sånn at det er griske eiere som kjører
trålerne alene. Det sitter en rekke med arbeidsfolk der, i ordnede
arbeidsforhold og ordnede lønnsvilkår. De er lærlinger og andre.
Også det er viktig for Finnmark.
Presidenten [12:27:18 ]: Replikkordskiftet
er avsluttet.
Olve Grotle (H) [12:27:41 ] : Fiskeria våre har i all tid skapt
grunnlag for liv og busetnad i Noreg, særleg langs kysten. Det gjeld
òg i moderne tid. Går vi nokre tiår tilbake i tid, hadde fiskerinæringa
vår derimot store utfordringar: Overfiske, dårleg lønsemd, manglande
rekruttering og ei næring som hadde gjort seg avhengig av subsidiar,
prega bildet.
I dag er situasjonen ein heilt annan. I dag
har vi ei fiskeriforvalting som er verdsleiande. Det har hindra overfiske
og gjort norsk fiskeri meir berekraftig. I dag har vi ei fiskerinæring
som har gått frå å ha dårleg inntening og vere subsidieavhengig,
til å vere ei moderne næring med god lønsemd og store eksport- og
skatteinntekter til fellesskapen. Det viktigaste grepet for å oppnå
dette har næringa sjølv teke. Gjennom stor reduksjon i talet på
fiskefartøy, strukturering, har fiskeflåten blitt meir tilpassa
ressursgrunnlaget. Det har skjedd etter strenge offentlege retningslinjer.
Fiskeflåten vår er i dag variert når det gjeld
både eigarskap og storleik. Han skapar arbeidsplassar og aktivitet
langs heile kysten og står for ei enorm verdiskaping. Om lag 11 000
aktive fiskarar på 5 600 fiskefartøy, frå dei store havgåande fartøya
til dei minste sjarkane, fiska i fjor 2,5 millionar tonn fisk og
skaldyr, til ein førstehandsverdi på over 30 mrd. kr.
Det har òg skjedd store endringar for fiskarane
og fiskaryrket. I dag har vi fått meir ordna arbeidsforhold, turnusordningar,
fokus på fiskarvelferd og HMS og stabile og gode inntekter. Det
har gjort at fiskaryrket nå rekrutterer bra.
Det står bra til i norsk fiskerinæring. Det
vil ikkje seie at ho ikkje kan forbetrast, eller at ho ikkje har
utfordringar. Tvert om: Lågare kvotar, nødvendig omstilling til
lågare utslepp, overgang til det grøne skiftet og endringar i dei
marine økosystema på grunn av global oppvarming er døme på det.
Norsk fiskeripolitikk har i mange år vore bygt
på brei politisk semje, og viktige spørsmål har gjerne blitt avklarte
i kvotemeldinga til Stortinget. I vinter kom regjeringa med si kvotemelding.
Kvotemeldinga inneheld mange tema og avklaringar, og eit gjennomgåande trekk
er at regjeringa har lytta til næringa i mange spørsmål. Det synest
Høgre har vore riktig og viktig. Det har òg ført til at det har
vore lettare å samle seg om mange av forslaga som har kome. Det
gjeld spørsmålet om tilbakeføring av strukturkvoter, heimelslengde
kontra faktisk lengde og innføring av trålstigen og sildestigen.
På nokre område har det vore viktig å gjere endringar
i kvotemeldinga, og her har fleirtalet i komiteen arbeidd godt.
Dette gjeld t.d.:
at eigarskapskonsentrasjonsavgrensinga
i kystfisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord blei heva
til 1,5 pst.
at leigefartøyordninga skal vurderast
at samanslåingsordninga for dei minste fartøya òg bør gjelde
pelagisk fiske
at vi vedtek fleire forslag til fordel for fiskeindustrien
at vi skal sjå nærmare på open gruppe
at vi skal fokusere meir på HMS og nullvisjonen
Det er vel kjent at eit stridsspørsmål i kvotemeldinga
var forslaget om at avsetninga til open gruppe skulle takast frå
nasjonal kvote. Dette endra på kvotefordelinga mellom hav- og kystflåten,
ei fordeling som har stått fast i mange tiår. Høgre og dei andre
borgarlege partia var imot dette, slik òg organisasjonane som representerer
størsteparten av både fiskerinæringa og fiskeindustrien, var.
Etter forhandlingane blei dette forslaget ståande. Samtidig
blei eit breitt fleirtal samde om at det er naturleg at havfiskeflåten
blir prioritert i år der det er ubrukt tredjelandskvote som blir
ført tilbake til nasjonal kvote. Dette vil over tid i nokon grad
kunne balansere at open gruppe blir teken frå nasjonal kvote, men
ikkje fullt ut.
Det er òg semje om at toprosentstyrkinga av
lukka gruppe under 11 meter skal skje gjennom omfordeling av den
konvensjonelle kystflåten.
Forutan synspunkt knytte til dei ulike forslaga
er det éin ting næringa gjennom heile det siste halvåret har uttrykt
sterkt: Det må bli eit breitt fleirtal bak kvotemeldinga på Stortinget,
og dette må skje over blokkene. Dette meiner eg har kvilt tungt
på oss som har behandla – og forhandla om – ny kvotemelding. Eg
er difor glad for at vi har lykkast med å få det til. Så får vi
heller godta at vi ikkje fullt ut har fått gjennomslag, anten det
gjeld oss politikarar eller for den del folk i næringa som gjev
uttrykk for misnøye over det som blir vedteke.
Samtidig vil eg gje uttrykk for at det er ein
stor verdi at næringa har sterke og klare talspersonar som har late –
og framleis lèt – si stemme høyre. Det er viktig for demokratiet.
Norsk fiskeripolitikk har tent fiskerinæringa,
kysten og landet vårt godt. Gode rammevilkår og at vi held fast ved
dei lange linjene og stabiliteten i denne politikken, er den beste
måten for å sikre at fiskeria i framtida òg kan levere på sin del
av samfunnskontrakten. Det meiner eg kvotemeldinga vil bidra til.
Presidenten [12:32:49 ]: Det blir replikkordskifte.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:33:03 ] : Eg vil først gratulere
representanten Grotle for å ha klart å dra fiskeripolitikken nærmare
Høgres primærstandpunkt. Det er godt jobba, sjølv om det er det
motsette av det mitt parti står for.
Så er det vel ei sanning med store modifikasjonar
at det har vore stor semje om fiskeripolitikken dei siste åra. Det
har eigentleg vore ein arena med stor ueinigheit dei siste fem–seks
åra mellom norsk høgreside og venstreside fram til no, der det har
snudd. Difor gjeld også spørsmålet Riksrevisjonens rapport, som
slo ned som ei bombe i 2020. Han slo fast at dei fleste kystsamfunna
har tapt, at rettar har vorte samla på færre hender, og at ungdom
har mista moglegheiter. Det er også noko Høgre einstemmig konkluderte
med, at ja, Høgre støttar konklusjonen om at det har vorte resultatet.
Korleis kan representanten seie at fiskeripolitikken har vore ein
suksess?
Olve Grotle (H) [12:34:12 ] : Som representanten fekk med seg,
drog eg linjer tilbake til 1970, 1980 og strukturordninga, som var
heilt nødvendig for å få ei lønsam næring. Eg meiner også at SV
var med på den viktige strukturendringa. Hadde vi ikkje hatt den,
hadde vi framleis hatt ei næring som gav ustabile inntekter, der
vi hadde altfor mange fartøy, ja rett og slett ei næring som framleis
var avhengig av subsidiar. Eg går ut frå at SV ikkje vil tilbake
til den tida.
Når det gjeld Riksrevisjonen, er det faktisk
slik at størstedelen av den kritikken går på manglande utgreiing,
først og fremst til samfiske. Det blir no vidareført gjennom ei
ny id-ordning. Kritikken er først og fremst retta mot manglande
saksbehandling, og ikkje, som Fylkesnes stadig seier, at ein har
veksla kvotar på ein urettferdig måte. Det er det ikkje dekning
for, etter mitt syn.
Geir Jørgensen (R) [12:35:22 ] : Den 12. januar var vi alle
samlet i Tromsø for å få presentert denne kvotemeldingen. Jeg benyttet
da anledningen til å gratulere høyresiden i norsk politikk med meldingen
som kom, og advarte mot at høyresiden skulle få lov til å utvanne den
ganske tynne fiskesuppa enda mer. Men det har skjedd, og all ære
til Olve Grotle og Høyre som har stått på for sin politikk og fått
betydelig gjennomslag.
Noe av det som gjør både meg og mange andre
på kysten ganske bekymret, er at man åpner for å se på hvordan fiskesalgslagene
er sammensatt – tradisjonelt har det vært fiskermakten. Det har
trygget kysten at fiskerne har hatt makt over egen vare. Nå er forslaget
at man skal gjennomgå dette og gjøre det såkalt mer representativt,
med 25 pst. andre inn i fiskesalgslagstyrene. Spørsmål til Høyre
må da være: Hva ønsker man med det?
Olve Grotle (H) [12:36:32 ] : Først vil eg takke for gratulasjonen,
men han trur eg eg vil dele med alle dei som no har gått saman om
å skape det som næringa først og fremst var oppteken av, nemleg
ei melding som hadde eit breitt fleirtal, og som kan stå seg over
tid. Det blei gjenteke og gjenteke av næringa, og det har vi fått til.
Vi har alle strekt oss, men vi har gjort dette rett og slett for
å skape noko føreseielegt for næringa.
Når det gjeld salslaga, byggjer ein god del
på bearbeidingsrapporten som blei lagt fram for to og eit halvt år
sidan, den 8. mars for å vere heilt konkret, og som har 32 ulike
forslag for å styrkje bearbeiding i Noreg, få opp verdiskapinga
i fiskeindustrien. Noko av det dei meinte var viktig, var å få til
ein meir velfungerande marknad. Difor har vi teke med tre av desse
forslaga. Raudt er det einaste partiet som ikkje er med på dei forslaga,
og det tenkjer eg seier sitt.
Rasmus Hansson (MDG) [12:37:40 ] : Representanten Grotle viser
til bearbeidingsutvalgets rapport i avslutningen av sitt innlegg.
Noe av det som virkelig preger kvotemeldingen, er at den ikke følger
opp bearbeidingsutvalgets rapport. Den handler svært lite om å skape
flere arbeidsplasser for flere fiskere, mer aktivitet på land og
flere produkter av norsk fisk. Situasjonen som nå er skapt, er heller
en videreføring av en situasjon hvor norske fiskerier i veldig stor
grad er bulkproduksjon og eksport av ubearbeidet vare. Synes Høyre dette
er en situasjon man skal slå seg til ro med? Og hvis ikke: På hvilken
måte vil Høyre arbeide politisk for å øke bearbeidingen av norsk
fisk og følge opp bearbeidingsrapporten?
Olve Grotle (H) [12:38:41 ] : Då kvotemeldinga blei lagt fram
tidlegare i vinter, var det to ting Høgre kritiserte mest. Det eine
var det vi nettopp har vore innom, nemleg endringa i kvotefordelinga.
Det andre var at ein ikkje hadde teke nok innover seg forslaga som
bearbeidingsutvalet kom med. Det er, som eg nemnde i stad, 32 ulike
forslag, og vi skulle helst sett, som Miljøpartiet Dei Grøne, at
det var fleire av dei forslaga som kom inn. Det er mange gode forslag
som har blitt liggjande i regjeringskontora. Så har vi forstått
det slik at ein skulle kome tilbake til det gjennom ei fiskeindustrimelding. No
forstår eg at det kanskje ikkje blir slik, men at ein heller vil
konsentrere seg om ulike forslag. Det imøteser vi, og vi skal vere
ein god samarbeidspart i Stortinget for å få gjennom fleire av dei
forslaga, slik eg også er sikker på at Miljøpartiet Dei Grøne vil
vere.
Presidenten [12:39:36 ]: Replikkordskiftet
avsluttet.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [12:39:52 ] : Først vil jeg få gratulere
og ønske nyutnevnt statsråd velkommen til Stortinget! Det må være
litt av en ilddåp å starte med en så omfattende sak som kvotemeldingen,
som berører veldig mange rundt om i landet.
Fredag den 22. april kom Fremskrittspartiet
og resten av høyresiden til enighet med regjeringspartiene om kvotemeldingen.
For Fremskrittspartiet har det vært viktig å søke å danne et bredest
mulig politisk flertall for meldingen for å bidra til å sikre stabilitet
og forutsigbarhet for en av landets viktigste næringer.
Fremskrittspartiet har også fått gjennomslag
i meldingen som bidrar til at vi også i framtiden skal ha en variert
flåtestruktur. Enigheten i denne kvotemeldingen er i stor grad en
videreføring av den forrige kvotemeldingen, som Fremskrittspartiets
fiskeriminister la fram på vegne av Solberg-regjeringen.
Ved stortingsbehandlingen av den forrige meldingen
ble det påpekt enkelte forhold som det måtte jobbes videre med,
og det var ikke alle punkter i Riksrevisjonens undersøkelse av kvotesystemet
i kyst- og havfisket som ble kvittert helt ut ved behandlingen.
Disse forholdene er i stor grad nå avklart.
For Fremskrittspartiet har det vært viktig
at grunnprinsippene i fiskerinæringen skal ligge fast, og at det sikres
forutsigbarhet i næringen. Fremskrittspartiet har lyttet og tatt
på alvor signalene fra en samstemt næring om at de ikke ønsker nye
omkamper eller en kvotemelding 3.0. Derfor har det vært viktig å
lande løsninger som kan stå seg over flere stortingsperioder.
I enigheten følger Stortinget opp Riksrevisjonens anbefalinger
om eierskapsbegrensinger i kystflåten, der Fremskrittspartiet fikk
gjennomslag for at eierskapsbegrensningen for kystfiskegruppens
fiske etter torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord settes til
1,5 pst. – i motsetning til regjeringens opprinnelige forslag på
1 pst. Etter en betydelig usikkerhet om hvordan dette skal praktiseres,
har vi nå fått til en løsning som også skjermer dem som har eierskap
over det nivået som nå vedtas.
Fremskrittspartiet fikk flertallet med på en
løsning der de som i dag overskrider eierskapsbegrensningene, sikres
fleksibilitet og ikke blir skadelidende ved at de kan beholde sitt
eierskap. Dersom de i framtiden selger seg ned, vil det ikke være
mulig å kjøpe seg opp over den fastsatte grensen senere. Fisket
etter torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord har flest antall
deltakere og er et viktig fiske for kystflåten.
Fremskrittspartiet har i likhet med forrige
kvotemelding akseptert at åpen gruppe «tas fra toppen», at den tas
fra nasjonal totalkvote før fordeling til hav- og kystflåten, og
man har fått til en løsning som medfører at omfordeling av ressurser
fra den havgående flåten til kystflåten ikke blir vesentlig. Det
skjer ved at ved refordeling av restkvote etter tredjelandsforhandlinger,
skal havgående flåte prioriteres. I dette forliket er det et handlingsrom
for den til enhver tid sittende statsråd til å foreta nødvendige
vurderinger. Det innebærer ikke at all restkvote etter tredjelandsforhandlinger
skal tilfalle den havgående flåten – tvert imot. Da hadde det stått.
Fremskrittspartiet har fått igjennom at det
igangsettes et arbeid for innskjerpinger i adgangen til åpen gruppe.
Det kan bidra til å lette presset på åpen gruppe, og at intensjonen
til åpen gruppe ivaretas. Det må bemerkes at i dag er det 43 pst.
av dem som har rett til å fiske i åpen gruppe, som fisker hele den
garanterte fartøykvoten. Denne gruppen er åpen for enhver som er
registrert i fiskermanntallet og eier fartøy, som er innført i merkeregisteret
og har største lengde under 11 meter. Det medfører et stort press
og mange aktører i denne gruppen, også av personer som har hovedinntekt
fra andre yrker. I dag kan EØS-borgere «bosette seg» i en kystkommune og
få like eller «bedre» rettigheter enn norske statsborgere. Eldre
fiskere som velger å selge seg ut av lukket gruppe, kan fortsatt
fiske full kvote i åpen gruppe, og fiskere som er mannskap på større
fartøy, kan også fiske full kvote i åpen gruppe. – Så vi er veldig
fornøyde med at vi har fått gjennomslag for at man skal gå gjennom åpen
gruppe, slik at åpen gruppe kan fungere etter intensjonen.
Presidenten [12:44:41 ]: Det blir replikkordskifte.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:44:56 ] : Eg trur det er veldig
mange som lurer litt på kva avtalen eigentleg seier om dette med
tredjelandskvote. Vi ser alle teksten i innstillinga, men det snakkast
litt ulikt om det, og det verkar ikkje som om det er noka ueinigheit
om dei ulike forståingane av det. Da er det store spørsmålet det kan
vere lurt å få på det reine, om det finst nokon avtalar her mellom
regjeringa og høgresida om korleis denne teksten skal forståast,
altså ein avtale som ikkje er offentleg kjend – ein B-protokoll,
som det kallast på politikarspråket. Finst det? Det er av stor betyding
for våre felles ressursar at det er total openheit rundt korleis
formuleringa i innstillinga skal forståast.
Mitt enkle spørsmål til representanten Strifeldt
er: Eksisterer det ein avtale som ikkje er offentleg, mellom regjeringspartia
og høgresida om korleis dette skal forståast?
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [12:46:00 ] : For regjeringspartiene
var det i meldingen viktig å legge åpen gruppe til toppen. Vi påpekte
flere ganger at åpen gruppe kom til å bli svekket ved det som lå
i kvotemeldingen. Vi har fått til en styrking av åpen gruppe, og
vi har også fått til at adgangsbegrensninger til åpen gruppe skal
gjennomgås.
Det finnes ikke noen B-protokoll om hvordan
dette skal tolkes, men teksten er nokså klar på at havgående flåte
skal prioriteres. I det er det et stort handlingsrom for enhver
sittende minister til å fordele kvotene, men man skal også skjele
til havgående flåte, slik at ikke forskyvningen fra havgående til
kyst blir vesentlig.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:46:49 ] : Da oppfattar eg det
sånn at det ikkje eksisterer nokon avtale mellom regjeringspartia
og høgresida. Det må i så fall nektast for av andre viss det er
feil, for det blir sagt frå Stortingets talarstol.
Sånn eg forstår det, skal den havgåande flåten
ifølgje avtalen prioriterast. Det må vel da innebere ein klar avtale
mellom regjeringspartia og høgresida om at havgåande flåte skal
få meir enn kystflåten, altså meir enn den vanlege fastsette fordelinga
mellom kyst og hav, som er cirka to tredjedelar til kyst og ein
tredjedel til hav. Er det riktig forstått?
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [12:47:37 ] : Jeg har uttalt meg
tidligere om akkurat den problemstillingen. I år, når man har refordeling
av 2 800 tonn, ble det refordelt 1 000 tonn til åpen gruppe og 1 000
tonn til lukket gruppe under 11 meter.
Dersom jeg hadde vært statsråd, ville jeg refordelt 1 000
tonn til hav, 900 tonn til åpen gruppe og 900 tonn til lukket gruppe
under 11 meter. Da har jeg prioritert havgående flåte.
Presidenten [12:48:02 ]: Replikkordskiftet
er avsluttet.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:48:27 ] : Da istida slapp taket,
for vel 10 000 år sidan, var det det rike havet og elvane som trekte
til seg bebuarar. Litt om litt flytta dei hit, anten nordvegen eller
sørvegen. Dei levde under ekstreme forhold, men dei døydde sjeldan
av svolt, for havet var rikt og gav mat til alle. Havets rikdom
var ein felles rikdom. Alt frå frostatingslovane blei allemannsretten
slått fast – at havet skal tilhøyre fellesskapet og aldri privatiserast.
Lovane har blitt vidareførte til dagen i dag, i namnet.
Fiskeria er grunnlaget for kystkulturen, Noregs
kanskje aller viktigaste kulturberande næring. Den har bygd norske,
samiske og kvenske samfunn. Den har skapt ungdom som kan havet,
sjølve utgangspunktet for alle havnæringar, anten det er skipsfart,
olje eller havvind. Allemannsretten har sørgt for det. På havet
er alle like. Ingen har større rett til å hauste enn andre. Dette
har halde seg, heilt til no.
Etter torskekrisa på slutten av 1980-talet,
da overfisket til trålflåten i Barentshavet knekte torskefisket,
har forvaltninga av våre felles resursar svekt kystsamfunn og kystkultur.
Da Riksrevisjonen for fire år sidan la fram ein knallhard dom over
den fiskeripolitikken som er blitt ført dei siste tiåra, slutta
nemleg eit samla storting seg om hovudkonklusjonane:
Dei fleste kystsamfunn har tapt på fiskeripolitikken.
Retten til å fiske hamnar på stadig færre hender.
Ungdom har tapt moglegheiter.
Kvifor legg regjeringa da fram ei melding som
vidarefører, ja, forsterkar det? Kvifor dannar dei fleirtal med høgresida
som gjer denne uretten større? Kvifor held dei ikkje sine lovnader
om at det no er kysten sin tur, at no skal sentraliseringa bli snudd?
Dei har lagt fram ei melding som føreslår at
dagens system for kvotehandel og strukturering skal fortsetje, som
jo er sjølve drivkrafta bak at kystsamfunn har tapt og ungdom har
blitt skvisa ut. Dei har føreslått ein modell for fordeling av strukturgevinst
som ytterlegare favoriserer dei som har tent seg rike på dette systemet,
og så påstår dei at ein driv omfordeling, eit slags oppgjer med
den historiske uretten. Til slutt gjer dei opp ei løysing med høgresida
som til og med utliknar den lille omfordelinga dei har gjort – den
såkalla tredjelandskvota, der kystfiskarane skal gi frå seg mange
titals tusen kilo torsk, hyse og sei, sånn at den havgåande flåten
skal få tilgang på fisk i andre lands hav, langt borte. Ikkje berre skal
havgåande flåte nyte godt av ordninga. Dei skal også bli sikra at
eventuelt restkvantum frå dette kvotebyttet skal kome deira flåte
til gode.
Dette er verdiar for hundretals millionar som
urettmessig blir tatt frå kystfolket. Om det er fordi forhandlarane
til regjeringspartia har latt seg lure av dei store i Fiskarlaget,
Fiskebåt eller deira lobbyistar i Kruse Larsen, veit vi ikkje. Mine
assosiasjonar går til nordnorske fiskarar som kom til hansabryggene
i Bergen på 1600-talet for å selje fisk, og kom heim igjen utan
ei krone, men med masse gjeld.
Eg vil gratulere høgresida – med Venstre, Høgre, Framstegspartiet
og Kristeleg Folkeparti – for å ha fått gjennomslag for sin politikk.
Der har ein programfesta ein politikk som skal svekkje dei fiskeriavhengige
kystsamfunna i nord, til fordel for nokre få og lenger sør. Dei ønskjer
å sentralisere. Dei ønskjer i realiteten færre fiskarar i nord,
der villfisken faktisk er.
For ei skam det er å sjå Arbeidarpartiet og
Senterpartiet i denne saka. Dei har både program, Hurdalsplattforma
og ei mengde utsegner frå både Myrseth, Iversen, Pollestad, Vedum,
Støre og gud veit kven, som har lovt at no er det kysten sin tur.
Eg kjenner mange gode folk frå dei to partia. Eg har møtt dei på
stand i valkamp, der dei har mobilisert folk til å stemme på sine parti
for å få ein ny fiskeripolitikk på kystens premissar. Eg tenkjer
på dei i dag. Det er ikkje politikarar flest som sviktar i dag.
Det er Arbeidarpartiet og Senterpartiet som ikkje held ord. Dei
vender kappa etter vinden, vender kysten ryggen og trur dei skal
kome unna med det.
Det blir skrive eit mørkt kapittel i norsk
fiskeri- og kysthistorie i dag, som vil danne utgangspunkt for ein heilt
ny kamp som kjem framover. Vi som kjempar for ein fiskeripolitikk
på kystens premissar, kjem aldri til å gi oss.
Eg tar opp dei forslaga som SV er med på.
Presidenten [12:53:32 ]: Da har representanten
Torgeir Knag Fylkesnes tatt opp de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Runar Sjåstad (A) [12:53:53 ] : Det er jo litt merkelig når
det blir stor avstand mellom liv og lære også i politikken. Det
er sånn at vi gikk bredt ut, vi inviterte alle inn. SV var med i
diskusjonene helt mot slutten.
Så hører vi i dag at man drar historien ti
tusen år tilbake i tid for å fortelle hvor forferdelig vi har det.
Vi har nå tross alt klamret oss fast langs kysten der oppe, og det skal
vi fortsatt gjøre, selv om det er en vanskelig periode nå. Men man
leter etter hemmelige avtaler som ikke finnes, man leter etter ting
å kritisere som kanskje ikke er korrekt framstilt. Så mitt spørsmål
går til representanten Fylkesnes: Klarer man ikke å se et eneste
lyspunkt i det flertallet har lagt fram, til tross for at de forslagene
SV har, er rimelig nært det som ligger der?
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:54:50 ] : Eg lurer på kva representanten
tenkjer på da. I innstillinga peikte eg på dei tinga eg synest er
positive. Eg synest det er bra at ein gjeninnfører trålstigen, det
skulle berre mangle, og eg synest det er bra at ein forankrar open
gruppe på ein annan måte enn ein har gjort tidlegare.
Men så er jo dette først og fremst ei gigantisk
fordelingssak, der vi skal ta stilling til kva ein skal gjere med tilbakeføring
av strukturkvotene. Det regjeringa har landa på, og som eg har vore
kritisk til frå dag éin, da denne blei lagt fram i Tromsø, var at
her var det faktisk ikkje ei skikkeleg omfordeling. Her hadde ein
ei historisk moglegheit til å gjere noko med den uretten som kystens
folk har vore utsett for over lang, lang tid. Ein kunne ha gjort noko
med det. Arbeidarpartiet og Senterpartiet gjekk til val på at dei
ønskte å gjere det. Dei har heile vegen visst kva høgresida har
ønskt, men dei gjekk likevel til val på at ein no skulle gjere ei
omfordeling, og når det kjem til stykket, vel ein altså å ikkje
gjere noko med det. Det gjer meg – eg må faktisk innrømme det –
ganske forbanna at det går an å oppføre seg sånn.
Runar Sjåstad (A) [12:55:54 ] : Jeg skulle nok ønske at kvotesituasjonen
var litt annerledes enn den faktisk er, men vi må forholde oss til
realitetene. Det er en kraftig kvotenedgang. Det er først og fremst
det som setter oss i en vanskelig situasjon, og ikke de løsningene
som er framforhandlet i kvotemeldingen.
Så må jeg driste meg til å si at her vises
det stadig vekk til hva Senterpartiet og Arbeiderpartiet skal ha
sagt rundt på politiske stand i valgkampen. Det vises stadig til
Hurdalsplattformen. Jeg var med og drev valgkamp, og jeg sto ofte
ved siden av SVs sin valgkamp-stand, og de gikk til valg på at de
skulle være en del av et regjeringsalternativ sammen med Arbeiderpartiet
og Senterpartiet. Det er et tilbud man har hatt hele tiden, og da
kunne man påvirket Hurdalsplattformen innenfra. I stedet velger
man å stå utenfor og kritisere. Så mitt spørsmål er, igjen: Er det
som nå er lagt fram, virkelig så svart som man prøver å framstille
det som fra SVs side?
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:56:57 ] : Eg var med på Hurdal,
og eg var også med i desse forhandlingane som dreiv på med fiske
i nord, og eg vil seie at det er ein gjennomgangstone. Vi prøvde
å strekkje oss så langt vi berre klarte i desse forhandlingane om
fiskeri. Til slutt stod vi eigentleg igjen med to ting vi ønskjer
å gjere noko med: Vi ønskjer å styrkje open gruppe, litt meir til open
gruppe – 0,5 pst. var det regjeringa til slutt enda opp med – og
så ønskjer vi å gjere noko med strukturkvoteordninga. Det meiner
eg er eit ganske openbert poeng, for det er jo det som har kverna
i stykker fiskeriavhengige samfunn. Det er det som har gjort at
ein har blir meir kapitalavhengig. Det er ikkje nærleiken til rike
fiskeressursar som er avgjerande for om ein har retten til å fiske,
men det er nærleiken til kapital. Så det burde ein iallfall få ei
sosialdemokratisk regjering til å gjere noko med. Det var ein ikkje
villig til å gjere. Det same skjedde på Hurdal. Vi strekte oss.
Til slutt satt vi igjen med nokre veldig få saker – vi må få ei
betre fordeling, betre på miljø – og til og med det var det ikkje mogleg
å få på plass med Senterpartiet og Arbeidarpartiet. Da er det ikkje
vi som forlèt; da er det dei som forlèt vårt felles prosjekt.
Olve Grotle (H) [12:58:19 ] : Eg har ikkje tenkt å ta i bruk
dei store orda, men dette er rett og slett eit tema som eg har ei
reell interesse av.
SV har eit forslag om at ein vil auke avsetninga
til open gruppe til 10 pst. av nasjonal kvote, og eg meiner at Fylkesnes
har grunngjeve litt om kvifor i innlegget sitt i dag. Samtidig er
Fylkesnes også med på eit forslag der Stortinget no
«ber regjeringen foreta en gjennomgang
av formålet med åpen gruppe i fiskeriene, og vurdere innretningen
og tiltak som i større grad bidrar til at åpen gruppe fungerer etter
intensjonen, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Etter mi forståing inneber dette at ein skal
sjå på deltakarane i open gruppe og finne ut om det er nokre som skal
prioriterast der, og nokre som ikkje skal prioriterast. Viss det
er tilfellet, viss ein så å seie skulle luke ut nokre deltakarar,
er det ikkje då litt inkonsekvent at ein allereie no vil løfte open
gruppe? Kunne ein ikkje heller tatt 9 pst., i forhold til 10 pst.?
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:59:24 ] : Her er det nok litt
ulike syn. Altså, eg må nesten utfordre tilbake, sjølv om representanten
no ikkje får svart.
Altså: Eg ønskjer å gjere fiskeripolitikken
mykje meir til ein rekrutteringsarena enn det det er i dag. Det
å da ta i bruk open gruppe som ein rekrutteringsarena der unge menneske
kan finne seg arbeid til havs, meiner eg er ekstremt viktig. Vi
ser på Fiskarlaget og Kystfiskarlaget sine årsmøte – dei blir jo
ikkje yngre der, dei blir berre eldre og eldre. Det er ei aldring
i norske fiskeri som er veldig bekymringsfull. Vi veit at ungdom
har lyst til å kome seg ut på havet, dei har lyst til å sjå på moglegheiter
i havet. Det har vore ein enormt viktig del av norsk kystkultur
at ungdom i staden for å gå teori kan gå til havet, og det å byggje
den arenaen som open gruppe er, til at det kan vere ein skikkeleg
rekrutteringsarena, er det vi ønskjer å få til.
Så trur vi også at det er naturleg og lurt
å sjå på korleis open gruppe er organisert, heilt isolert sett,
sånn at det faktisk går til akkurat det føremålet, å byggje opp framtidas
fiskeri, folk og ungdom.
Presidenten [13:00:31 ]: Replikkordskiftet
er avsluttet.
Geir Jørgensen (R) [13:00:47 ] : Jeg må først si at dette er
et av de største svikene vi har sett i norsk fiskerihistorie. Dette
er en dag for økt politikerforakt. Dette er en dag hvor de som er
langs kysten, og som til nå ikke har hatt noen muligheter til å
etablere seg i fiskerinæringen, mest sannsynlig kommer til å gi
opp.
Havet har bestandig representert en mulighet
for folk. Om du hadde lite eller var midt imellom samfunnsklassene
– uansett hvordan det var, var det alltid en mulighet for å skape
seg et verdig liv og en framtid med egen arbeidsinnsats. I dag,
med denne politikken som Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjør opp
med høyresiden, kjenner jeg mange folk – også unge folk – langsmed kysten
som så gjerne vil, men de er ikke i nærheten av å få den kapitalen
de trenger for å komme seg inn i næringen.
Vi har snakket mye om åpen gruppe her i dag.
Ja, åpen gruppe er den flåtegruppen som best svarer ut havressursloven
§ 2, om at vi eier fisken, denne marine ressursen, i et fellesskap.
Det er ingenting mer til åpen gruppe, der vi har dem som skal starte
i fiskerinæringen, og vi ser at vi får kvoter som kommer til å bli
lavere de nærmeste årene. Vi vet at svært mange, kanskje også av dem
som allerede er i næringen, og har det laveste kvotegrunnlaget,
ikke kommer til å klare seg. Likevel fortsetter regjeringen i den
andre enden av skalaen, der de som har mest, de som har strukturert
seg opp, de som har posisjonert seg, de som kanskje kjenner noen
politikere sentralt, de som har mye, skal fortsette å få lov til
å strukturere.
Denne strukturpolitikken er den Riksrevisjonen
så tydelig advarte mot for nøyaktig fire år siden i dag. Hvor mange
ganger har vi sagt fra denne talerstolen hva som var konklusjonene?
Det er at eierskapet til kvoter var konsentrert på færre hender.
Fartøy med kvoter eies i mindre grad av registrerte fiskere. Flåtestrukturen
er mindre variert. Fartøyene er blitt færre og større. Økte kvotepriser
har gjort det vanskelig å rekruttere unge fiskere. Fiskeriavhengige
kystsamfunn har mistet store deler av sin hjemmeflåte, og svært
mange fiskerikommuner har mistet all sin fiskeindustri. Dette var
den konklusjonen som kom, og vi hadde forventninger til at en Arbeiderparti–Senterparti-regjering
virkelig skulle manne seg opp – eller kvinne seg opp – og snu denne
skuten, snu denne urettferdigheten. Men man har altså inngått et
bredt forlik med høyresiden om at denne uretten skal fortsette ufortrødent
videre framover, og den kampen er vi nødt til å ta. Det er noen
som tror at vi er ferdige med fiskeripolitikken når denne meldingen
er banket gjennom – at man så og si skulle få forutsigbarheten.
Nei – vi er på ingen måte ferdige. Kystopprøret må leve videre. Det
må forsterkes, for dette kan vi slett ikke godta.
Det har oppstått en merkelig dynamikk her i
Stortinget. Det er altså Rødt og andre venstrepartier som fremmer
kravene fra kysten, fra ordførerne som hører til i disse samme regjeringspartiene
som har gjort opp med høyresiden. Det er altså vi som ikke er i
regjering – venstrepartiene og Rødt – som fremmer løftene fra Hurdalsplattformen
inn her, og faktisk talt blir nedstemt. Det vi ser her, er ikke
en moderne og god næringspolitikk for framtiden. Vi har en fiskeripolitikk
der det kommer til å fortsette at de som har mer, skal få enda mer.
Og hvor er avtrykkene når vi har så mange folk fra Finnmark, Nordland
og Troms i arbeidet med dette? Hvor er avtrykkene? Hvor er de sjøsamiske
rettighetene, hvor er de ivaretatt? De er nesten ikke ivaretatt
– det er nesten som en parentes å regne.
Med det tar jeg opp de mange glimrende forslag
fra Rødt, og én ting skal være sikkert: Denne kampen for kysten
skal leve videre. Dette er ikke den kvotemeldingen vi skal leve
med i mange, mange år framover.
Presidenten [13:05:41 ]: Representanten
Geir Jørgensen har tatt opp de forslagene han refererte til.
Presidenten mener at det er mulig å få fram
uenigheten uten at man trenger å bruke ord som «svik» og «skam»
om hverandre.
Det blir replikkordskifte.
Runar Sjåstad (A) [13:05:57 ] : Det blir hevdet mye rart selv
om vi er tidlig i debatten, men åpen gruppe er absolutt viktig også
for regjeringen og regjeringspartiene. Samtidig er vi tydelige på
at vi ønsker en variert flåte, vi ønsker også en industri som bidrar
til ytterligere sysselsetting og verdiskaping. Da er det viktig,
mener vi, med en variert flåte. Så skulle vi gjerne hatt større
kvoter, vi skulle gjerne hatt mer til fordeling, men vi må nå en
gang fordele det naturen tåler at vi høster.
I Rødt – som ofte vil framstille seg selv som
arbeidstakernes parti, og som dem som spiller på lag med fagbevegelsen
– synes jeg det er liten forståelse for landindustrien. Jeg synes
det er liten forståelse for at også de store båtene representerer
arbeidsplasser og kompetanse – de legger til rette for lærlinger,
og man kommer inn i yrket uten at man må investere i egen bedrift.
Ser man ikke verdien i dette?
Geir Jørgensen (R) [13:07:01 ] : Jo, Rødt er fagbevegelsens
parti, men problemet på kysten, som representanten Sjåstad fra Finnmark
burde være oppmerksom på, er at vi nesten ikke har fiskeindustri
igjen. Vi skal gjenreise fiskeindustrien. Vi ser at de som i dag
disponerer de industrieide kvotene, i svært liten grad oppfyller
den samfunnskontrakten som lå til grunn da de fikk dem. Vi kan nevne
steder i fleng: Vardø, Berlevåg, i Båtsfjord går det ganske bra,
men i Gamvik går det dårlig. Slik går det utigjennom. Vi i Rødt
står klare for å lage en ny politikk også for fiskeindustrien. Når
vi skal øke kvotegrunnlaget for de aller minste, er vi også interessert
i å periodisere dette, slik at vi kan sikre at det kommer fisk på
land hele året i de områdene hvor ressursene er slik.
Vi har en knallgod politikk for fiskeindustrien.
Den politikken som Arbeiderpartiet står for, er det ikke.
Olve Grotle (H) [13:08:17 ] : I innlegget mitt var eg inne
på at norsk fiskeri på 1970- og 1980-talet sleit med dårleg lønsemd
og ustabile kvotar. I det heile var det ei næring som måtte ha subsidiar
for å overleve. Difor tok fiskerinæringa sjølv grep, på den måten
at ein fekk flytta kvoter, med same kvote fordelt på fleire båtar.
På den måten gjekk fartøy ut av flåten, ein fekk færre fartøy, og ein
har òg fått mange færre fiskarar. Det har ført til at vi i dag har
ei næring som bidreg positivt til nasjonen gjennom skattar og avgifter,
og som har god inntening – både for dei som eig båtane og for dei
som jobbar på båtane.
Spørsmålet mitt er: Ser Raudt på denne struktureringa
som har skjedd, som ei ulykke for fiskeria våre?
Geir Jørgensen (R) [13:09:19 ] : Denne næringen har en helt
spesiell karakter, og den er sånn at jo færre det blir igjen, jo
bedre går det for næringen. Vi i Rødt skal ikke tilbake til 1970-
og 1980-tallet. Mange av de tingene som har skjedd, har ikke med
strukturering av flåten å gjøre, det handler om at vi i Norge har
gjort et fantastisk godt arbeid i markedene og fått mye bedre priser for
de fantastiske varene vi leverer til Europa og andre deler av verden,
enn det vi gjorde på 1970- og 1980-tallet.
En viss strukturering – ja, det har vi hatt,
men dette er vi ferdig med. Etter Rødts syn har dette gått for langt, for
det er et nullsumspill, og er det noen samfunn som greier å sikre
seg fartøy med kvoterettigheter, er det andre som blir uten. Det
er dette vi ser konsekvensen av. Derfor leverer vi her forslag om
at vi vil ha en stans i denne struktureringen, for vi mener at det
er en god politikk som vil gjøre at vi får fiskeriaktivitet i veldig
mange samfunn.
Willfred Nordlund (Sp) [13:10:32 ] : Jeg tror det var nødvendig
med påpekningen om ordbruken. Jeg er nesten sambygding med representanten,
og jeg tror ikke at noen av betydning hjemme i Vesterålen vil påstå
at dette er et svik – men at man ikke er fornøyd, avhengig av hvilken
båt man jobber på eller eier, er nok sånn det er. Sånn vil det nok
også være all den tid vi ikke har fisk nok til å imøtekomme alle
ønsker.
Jeg merket meg med interesse det innlegget,
og jeg tror jeg må avvise at dette er et resultat av at noen politikere
kjenner noen sentralt, som var det representanten var inne på i
sitt innlegg. Overordnet dreier spørsmålet mitt eller refleksjonen
min seg om det representanten sa i forrige replikkordveksling, altså
at noen må avgi for at andre skal få. Selv om vi nå gjør en omfordeling
– på tross av at representanten mener vi ikke gjør det – vil ikke
representantens forslag medføre å legge ned noen på bekostning av
andre?
Geir Jørgensen (R) [13:11:38 ] : Nei, det er på ingen måte
sånn. Saksordføreren har selvfølgelig lest hva Rødt foreslår her,
og vi foreslår bl.a. at den fisken fra trålere som ikke leveres
til bearbeiding på land, i henhold til det som er samfunnskontrakten,
vil vi ta tilbake, omfordele og gi til dem som faktisk leverer fisken
over kai på land og sørger for arbeidsplasser i fiskeindustrien. Det
finnes en mengde sånne forslag som er lansert som vil styrke også
fiskeindustrien. Hovedproblemet i norsk fiskerinæring er jo at det
går altfor mye fisk ubearbeidet ut av landet. Vi holder altså i
gang en fiskeindustri i EU med nærmere 20 000 folk som arbeider
med norsk fisk. Dette skal vi hente hjem, og vi skal gjenreise fiskeindustrien.
Da er det de store vi må ta fra, for det er de som eksporterer direkte
ut til utlandet uten at det kommer kystsamfunnene til gode.
Presidenten [13:12:39 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Alfred Jens Bjørlo (V) [13:12:49 ] : Dei siste to vekene har
vi handsama stortingsmeldingar i denne sal som handlar om overordna,
langsiktige rammevilkår for dei to største primærnæringane våre,
næringar som er viktige ikkje berre for sysselsetjing, men for busetjing
og utvikling i heile landet vårt: landbruk og fiskeri.
Handsaminga av stortingsmeldinga knytt til
landbruk enda, kort oppsummert, opp i kaos – på tvers av ei regjering
som hadde strekt seg langt for å heve inntektsmoglegheitene i landbruket,
og strekt seg langt for å få til breie, langsiktige kompromiss over
blokkgrensene, ein invitasjon vi i Venstre og andre parti tok imot.
Likevel: Det rakna i siste sving. Det beklagar eg på det sterkaste overfor
landbruket og bøndene og dei som skal satse og har behov for langsiktigheit
og tryggleik om dei framtidige rammevilkåra.
Eg er difor veldig glad for at vi står her
no i dag og ikkje er i same situasjon når det gjeld fiskerinæringa. Tvert
imot: Med den kvotemeldinga som no er lagd fram, og med den breie
semja som Stortinget no har om den framtidige kvotepolitikken, ei
semje som er så brei at over 140 av 169 stortingsrepresentantar
står bak ho, og ho er trygt forankra i eit fleirtal på begge sidene
av den politiske midtstreken, har vi lagt grunnlaget for den langsiktigheita
og føreseielegheita som fiskerinæringa treng. Dette gjev tryggleik
for arbeidsplassar i alle delar av flåten. Det gjev tryggleik for
investeringar, og det gjev tryggleik for grøn omstilling.
Så er det sjølvsagt freistande å stå her i
dag og gje sjølvros til det politiske miljøet. Det har vore jobba
godt i det politiske miljøet. Eg vil nytte høvet til å gje ros både til
representanten Nordlund, som er både komitéleiar og saksordførar,
til representanten Grotle frå Høgre og til andre. Men mest av alt
er det næringa sjølv som har æra for at vi har kome fram til dette
resultatet. Dei tunge aktørane i fiskerinæringa, både på arbeidstakarsida
og på arbeidsgjevarsida, både på sjøsida og på landsida, har klart
å samle seg om felles løysingar, om felles innspel som er grunnlaget
for det som blir vedtake i samband med kvotemeldinga i dag, både
når det gjeld fordeling mellom ulike fartøygrupper, når det gjeld
modell for tilbakeføring av strukturkvotar, osv. Heilskapen i dette
er det faktisk dei tunge aktørane i fiskerinæringa, alle delar av
fiskerinæringa, som har hjelpt oss med å finne fram til. Dei har
hjelpt det politiske miljøet med å skape langsiktigheit. Det fortener
fiskerinæringa stor ros for.
Det er viktig for meg å seie i dag på vegner
av Venstre at vi skal sørgje for gode rammevilkår, så langt det
er mogleg, for alle delar av fiskerinæringa. I mitt hovud er det
ikkje sånn at nokon i fiskerinæringa er dei rettferdige og nokon
er dei urettferdige. Fiskerinæringa, dei ulike fartøygruppene, fortener
respekt. Alle er med på å skape arbeidsplassar, alle er med på å
skape framtidsmoglegheiter. Det er ikkje sånn at fiskaren som arbeider
på eit havfiskefartøy og bur i ein distriktskommune på ytste Sunnmøre,
er nokon fiende av distrikta og kysten. Det er ikkje sånn at han
er ein urettferdig person, mens ein sjarkfiskar i nord er ein rettferdig
person – like lite som omvendt. Dette handlar om ei heilskapleg
utvikling av kysten, og den heilskapen skal vi ha med oss. Så eg
er veldig glad for at vi dermed står her i dag med dei samlande løysingane
vi har.
Eg vil heilt til slutt seie at når det gjeld
open gruppe, som har vore eit viktig tema for mange talarar her
i dag, vil eg leggje vekt på dei merknadene og dei framlegga som
Venstre er med på her i dag knytte til å gå grundig gjennom open
gruppe og korleis vi brukar ho. Det viktigaste vi må få til i den
gjennomgangen, er å leggje betre til rette for rekruttering for
framtida. Der er det eit stort, uforløyst potensial i å bruke open
gruppe meir målretta. Det håpar eg fiskeriministeren sørgjer for
å gjere, som ei oppfølging av den meldinga som Stortinget har handsama
her i dag.
Rasmus Hansson (MDG) [13:18:12 ] : Nå skal Norges havressurser
forvaltes i en virkelighet der sikkerhetspolitikk, beredskap, klima
og miljø er i stor forandring. Det er dette som burde være perspektivet
når regjeringen legger fram rammene for fiskerienes framtid: en
helhetlig politikk for en virkelighet i sterk endring. Men vi fikk
det motsatte fra regjeringen. Kvotemeldingen er en snever plan om
fordeling av fisk mellom fiskere, for øvrig skrevet i et oppkonstruert
stammespråk som er så ubegripelig at det er direkte udemokratisk.
Så har regjeringen dannet flertall med de konservative partiene
og fått flertall for en konservativ politikk. Svaret på en urettferdig
fordeling av fisken i en verden med store omveltninger er stabile
rammevilkår. De som tjener mest på akkurat dagens kvoter og forvaltning,
har fått flertallets støtte for å fortsette med at det skal være omtrent
sånn. De som får minst fisk og tjener minst penger, skal fortsatt
ha minst kvoter og minst inntekt, selv om det er de som stort sett
bor der hvor fisken er.
De grunnleggende utfordringene for norske fiskeriressurser
forblir imidlertid ubesvarte når kvotemeldingen blir ferdigbehandlet
i dag: Hvordan fordeler vi norske fiskeriressurser rettferdig for
å skaffe mest mulig arbeid for flest mulig mennesker på lang sikt?
Hvordan får vi mer ut av vår egen fisk på land i Norge, sånn at
vi kan skape flere arbeidsplasser og kan lande mer av den på våre
egne middagsbord og bidra til vår egen selvforsyning? Hvordan bruker
vi fisken som redskap til å sikre en bosetting som gjør Norge til
et trygt land i en utrygg verden, ikke minst lengst nord? Hvordan
forvalter vi fiskebestandene som flytter på seg i et økosystem i
rask endring? Fører vi en tilstrekkelig føre-var-basert politikk
for fiskeressurser som får juling fra alle kanter, av klimaendringer,
plastforsøpling, miljøgifter, overfiske og fiskejuks?
Fiskere på kysten, fiskere i åpen gruppe, fiskere lengst
nord og foredlingsindustrien på kysten er skuffet over det resultatet
som regjeringen og høyresiden har skapt av kvotemeldingen. Det flyttes
noe fisk fra toppen tilbake til åpen gruppe og til kystfisket. Det
skjer til store protester fra de store aktørene. Det er bra at trål-
og sildestigen gjeninnføres og bidrar positivt, og det kommer andre
små, men for så vidt bra tiltak. Men fortsatt brytes det store løftet
om at kvoter som struktureringen har flyttet fra kystfisket og oppover
i flåten, skulle gå tilbake til kysten. Fortsatt skal oppsiktsvekkende
mye av den fisken som finnes i havet utenfor Troms og Finnmark,
fiskes av folk fra andre landsdeler. Fortsatt skal trålere som fikk
store kvoter under forutsetning om leveringsplikt, slippe å levere
til industrien i nord.
Kvotemeldingen burde ha behandlet mulighetene for
økt bearbeiding av fisk, oppbygging av næringsmiddelindustri basert
på fisk, og den burde ha behandlet rådene fra bearbeidingsutvalget
og fiskens rolle i selvforsyning og kosthold. Kvotemeldingen burde
ha tatt fatt i at fiskerinæringen, som er svært sårbar for klimaendringer,
like fullt øker klimagassutslippene sine trolig mer enn noen annen
norsk næring i prosent. Den burde også ha tatt fatt i at regjeringen
betaler kompensasjon som svekker det eneste klimatiltaket som finnes
i næringen, altså CO2 -avgiften, og at det meste av støtten går
til dem som forurenser mest, altså trålflåten.
Stabile rammevilkår er altså flertallets hovedsvar
på kvotemeldingen, og det signaliserer en slags forventning, som
bl.a. representanten Alfred …
Presidenten [13:22:36 ]: Bjørlo.
Rasmus Hansson (MDG) [13:22:37 ] : … Bjørlo, merkelig nok,
var inne på. Det signaliserer en forventning om en stabil framtid
for norsk fiskerinæring. Men det er å gjøre opp regning uten vert.
Fiskerinæringens framtidige rammevilkår er alt annet enn stabile,
og nå sitter vi igjen med store spenninger innad i næringen, store endringer
rundt næringen og ubønnhørlige forandringer i klima og miljø som
denne kvotemeldingen ikke behandler. Denne behandlingen av kvotemeldingen skaper
ikke forutsigbarhet særlig mye lenger enn nesa rekker. Den skaper
heller et økt behov for ny og helhetlig norsk fiskeripolitikk, som
Stortinget raskt må komme tilbake til.
Presidenten [13:23:18 ]: Det blir replikkordskifte.
Willfred Nordlund (Sp) [13:23:30 ] : Om ikke annet fikk vi
nå illustrert at man er så på fornavn i komiteen at man glemmer
etternavnene til hverandre.
Representanten tok opp en del forhold som det
er helt riktig at kommer til å ha betydning for Norges framtid på
fiskerifeltet. Det kommer også til å ha betydning for hvilken markedsadgang
vi har, og hvilken type fiskeriressurser som er tilgjengelige for
videreforedling. Det er egentlig et paradoks i denne diskusjonen
at hvis man skal sette sikkerhet veldig høyt, er det i motstrid
med dagens teknologi knyttet til miljøaspektet. Det unnlot representanten
å kommentere. For det er klart at den suverenitetshevdelsen, det
bidraget det gjør for generell sikkerhet ellers og for andre som
ferdes på havet, at vi har en stor havgående flåte, også i våre
fjerne farvann og for så vidt i andre tredjeland – det har betydning
for sikkerheten og beredskapen. På den andre siden har det betydning
knyttet til klima og miljø og ikke minst det å ha et bærekraftig
uttak.
Det jeg egentlig lurer på, er: Ser man ikke
at lønnsomhetsundersøkelser viser at her er det en fordeling av inntektene?
Rasmus Hansson (MDG) [13:24:36 ] : En viss fordeling av inntektene
foregår i alle næringer i Norge, men det som er helt åpenbart, er
at fiskerne på kysten i de nordligste fylkene kommer tapende ut
av den kvotefordelingen som nå blir vedtatt i Stortinget, og de
sier det svært klart. Som flere andre representanter har påpekt, sies
det også svært klart av representanter fra representanten Nordlunds
eget parti og fra det andre regjeringspartiet, Arbeiderpartiet.
Misnøyen er stor og sterk i nord med det som oppfattes som en lite
rettferdig og lite villig oppfølging av den kritikken som Riksrevisjonen
hadde av fordelingen av kvoter, og det er jeg overbevist om at vi
må komme tilbake til.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [13:25:41 ] : Det er alltid hyggelig
å være enig politisk med Miljøpartiet De Grønne. Det setter dagsorden.
Vi er faktisk enige om at sjømat må medregnes i selvforsyningen.
Alle ønsker vi jo økt bearbeiding og verdiskaping av norske ressurser, men
det jeg stiller spørsmål om, er det som Miljøpartiet De Grønne har
i merknadsform i lag med Rødt og SV – for øvrig en merknad om et
tema som Senterpartiet har vært innom tidligere – og det handler
om å skjele til Island. En viser til at Island har en høyere verdiskaping
i sin fiskeindustri, selv om den totale mengden fanget biomasse
er svært lavere enn i Norge. Har de reflektert over at årsaken til
det er at det er industrien som eier kvotene på Island, og er det
en modell som de tre partiene ønsker å trekke til Norge?
Rasmus Hansson (MDG) [13:26:37 ] : Det er alltid skremmende
når Fremskrittsparti-representanter åpner med å si at de er enige
med Miljøpartiet De Grønne, men vi har nå kommet ned på jorden.
Svaret på spørsmålet er ikke nødvendigvis at Miljøpartiet De Grønne
– i hvert fall – ser noen nytte av å kopiere den eierstrukturen
som de har på Island, men vi påpeker at det går an å få bedre verdiskaping
ut av de fiskeriressursene som vi forvalter, ved å tenke annerledes
enn det som nå gjøres i Norge.
Alfred Jens Bjørlo (V) [13:27:28 ] : Representanten Hansson
var inne på at det blir feil å seie at det er føreseielegheit og
stabilitet i rammevilkåra for fiskerinæringa, bl.a. på grunn av
dei dramatiske klimaendringane som skjer i naturen i havområda rundt
oss. Det er heilt korrekt, og det er eit viktig poeng, men nettopp
det gjer det i alle fall desto viktigare at vi sørgjer for å ha
stabilitet i rammevilkåra for det vi som politikarar kan ha kontroll
på. Det er nettopp det vi prøver å gjere i kvotemeldinga her i dag.
Så har representanten sjølvsagt rett i at det som kjem frå naturen
si side, må vi prøve å løyse med å kutte klimautslepp og på andre
måtar.
Spørsmålet mitt går på engasjementet til representanten
for dette med auka verdiskaping og vidareforedling, som vi er 100 pst.
einige om. Men det som fiskerinæringa sjølv seier kanskje er det
aller viktigaste då, er at vi faktisk har ein handelspolitikk der
vi sørgjer for at verdiskaping og vidareforedling i Noreg løner
seg, og at vi legg like mykje vekt på fiskeri og sjømat som på landbruk
når vi utformar handels- og tollpolitikk. Likevel gjekk representanten
Hansson og Miljøpartiet Dei Grøne, då vi behandla landbruksmeldinga
(presidenten klubber), inn for ein einsidige tollauke på landbruk.
Kan representanten seie litt meir om samanhengen i det?
Svein Harberg hadde
her overtatt presidentplassen.
Rasmus Hansson (MDG) [13:28:44 ] : Da spratt vi over i landbrukspolitikken.
Miljøpartiet De Grønne er ikke tilhenger av ensidig tolløkning på
landbruksprodukter. Vi ser nødvendigheten av å beskytte deler av norsk
landbruk i en internasjonal konkurransesituasjon hvor – i det store
og hele – norske fiskeriinteresser og eksportinteresser knyttet
til sjømat dominerer totalt. Så det å stå imot på noen områder av
hensyn til landbruket er ikke noe angrep på fiskeriene. Det er heller
et spørsmål om å fremme en norsk eksportpolitikk og en norsk handelspolitikk
sammen med EU som ivaretar mer enn én interesse.
Presidenten [13:29:33 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Astrid Aarhus Byrknes (KrF) [13:29:57 ] : Fyrst vil eg på vegner
av Kristeleg Folkeparti få takke for eit godt samarbeid om ei viktig
sak.
Fiskerinæringa er ein livsnerve for Noreg og
bidrar til stor verdiskaping og aktivitet langs den lange kysten vår.
Difor har det vore viktig for Kristeleg Folkeparti å jobbe for eit
breitt forlik om kvotemeldinga. Fiskerinæringa er avhengig av føreseielege
sentrale rammevilkår, og Kristeleg Folkeparti er glad for at vi
kom i mål med forhandlingane.
Avtalen som blei landa, går på tvers av dei
tradisjonelle politiske skiljelinjene. Det håpar vi betyr at endringane
som no blir gjorde, kan gje meir føreseielege vilkår. Det er viktig
at regjeringsendringar og ulike politiske samansetjingar ikkje skal
vere til hinder for investeringsavgjerder og satsing i Kyst-Noreg.
Eg vil understreke at det for Kristeleg Folkeparti
er viktig med levande fiskevær i heile Noreg. Det skal vere aktivitet
på små og store stader, og vi treng ein variert flåte. No blir det
gjort nokre endringar i ressursfordelinga, og for Kristeleg Folkeparti
har det i dette vore viktig å forsøkje å balansere mellom dei store
og dei små, for vi treng både dei store og dei små.
Kristeleg Folkeparti er glad for at vi med
denne avtalen styrkjer opa gruppe, og vi er òg glad for at det no straks
skal setjast i gang eit arbeid for å sjå på kven som kan ha tilgang
til å etablere seg med sjark i opa gruppe. Dette er eit viktig tiltak
for å sikre rekrutteringa, for i ei tid med stadig strammare kvotegrunnlag
skal det vere mogleg òg for dei unge å kome inn som fiskarar. Då
vil dette på sikt vere eit viktig tiltak.
For Kristeleg Folkeparti har det vore viktig
å lytte til innspela frå næringa. Vi har difor vektlagt at modell
x for tilbakeføring av strukturgevinst til heimelsgruppa er ønskt
av bl.a. Fiskarlaget. Kristeleg Folkeparti hadde i utgangspunktet
sett på ei vidareføring av arbeidet med gruppeinndeling etter faktisk
lengde, men vi tok med oss høyringsinnspela frå næringa i forhandlingane.
Det står framleis att nokre grep for å sikre
meir foredling i Noreg, m.a. hadde bearbeidingsutvalet fleire interessante
forslag. Difor ser vi fram til vegen vidare også her.
Den tverrpolitiske avtalen som det skal stemmast over
i dag, er eit viktig steg på vegen for utvikling og bulyst langs
heile kysten, og det er ein avtale som kan stå seg over tid.
Heilt avslutningsvis har eg lyst til å ønskje
den nye statsråden, Marianne Sivertsen Næss, lykke til i arbeidet både
som statsråd og ikkje minst med denne viktige saka.
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [13:33:33 ] : Fiskerinæringen
har stor betydning for norsk økonomi og verdiskaping, bosetting
og arbeidsplasser langs hele kysten.
Fiskerinæringen er en næring med mange usikkerhetsmomenter.
Tilgjengelige ressurser, vær, fiskens vandringsmønster og endringer
i geopolitiske forhold ligger i stor grad utenfor norsk politisk
kontroll.
Kvotesystemets viktigste oppgave er å bidra
til en langsiktig bærekraftig forvaltning av ressursene for å sikre
bærekraft, langsiktig aktivitet og sysselsetting. For å gjøre dette
er det avgjørende at det er en bred og tverrpolitisk enighet.
Gjennom de vedtak som i dag – eventuelt i morgen –
skal fattes i Stortinget, vil næringen få nettopp det. Fem partier
stiller seg bak hovedinnholdet i regjeringens forslag. Det innebærer
at næringen framover kan gjøre det den kan best: å utnytte villfiskressursene
som en klimavennlig og sunn matkilde som gir sysselsetting og aktivitet
i kystsamfunn.
Jeg er opptatt av at forvaltningen av fiskebestandene
skal være bærekraftig, og det skal aldri skapes tvil om at de viltlevende
marine ressursene tilhører fellesskapet. De vedtakene som det skal
stemmes over, vil bidra til å opprettholde en størrelsesmessig variert,
fiskereid og bærekraftig fiskeflåte.
Stortinget ønsker å styrke åpen gruppe med
høyere avsetning av torsk, og at også trålfåten skal bidra til at åpen
gruppe fortsatt skal gi muligheter for gode inntekter for fiskere
som ikke har investert i tillatelse til å delta i de lukkede gruppene.
Dette er med på å ivareta allemannsretten. Jeg vil, i tråd med Stortingets
ønske, starte et arbeid med å se på innretningen av åpen gruppe.
Riksrevisjonens gjennomgang av kvotesystemet
understreker at endringene i kvotesystemet har bidratt til økt lønnsomhet
i fiskeflåten, men at etablerte fiskeripolitiske prinsipper er blitt
utfordret på flere områder. Flere av regjeringens forslag ivaretar
Riksrevisjonens anbefaling om tiltak for å opprettholde den minste
kystflåtens betydning for kystsamfunnene. Det vil nå bli innført
eierskapsbegrensninger. Kvotegrunnlaget i de minste torskefiskeriene
styrkes. Det vil videre bli innført en reverserbar sammenslåingsordning,
også omtalt som ID-kvoteordning, som kan bidra til bedre lønnsomhet og
økt sikkerhet om bord på sjarkene, og som vil komme til erstatning
for ordningen med samfiske med seg selv.
Strukturordninger i fiskeflåten har vært et
sentralt virkemiddel for å tilpasse fiskeflåten til ressursgrunnlaget
og slik sikre lønnsomhet for fiskerne og bærekraftig forvaltning
av norske fiskeressurser. Strukturkvoter utgjør rundt halvparten
av kvotegrunnlaget i de fem viktigste fiskeriene. De første strukturkvotene
vil utløpe i 2027. Avklaringen i Stortinget om fordelingen av denne strukturgevinsten
er derfor svært viktig.
Jeg merker meg at Stortinget ønsker at regjeringen skal
vurdere om innretningen av dagens strukturkvoteordning bør endres
eller tilpasses for å legge til rette for verdiskaping og grønn
omstilling, og for å sikre at den ivaretar hensynet til fiskeflåtens
betydning for sysselsetting og bosetning i kystkommunene. Det vil
jeg følge opp.
Presidenten [13:37:24 ]: Det blir replikkordskifte.
Olve Grotle (H) [13:37:41 ] : Først vil eg gratulere statsråden,
som nettopp er blitt statsråd, og så har eg eit spørsmål knytt til
fiskeindustri og bearbeidingsrapporten.
Som kjent la bearbeidingsutvalet fram sin rapport med
32 forslag for om lag to år sidan. Regjeringa har så følgt opp nokre
av desse punkta og forslaga i kvotemeldinga, og Stortinget har i
sin visdom plussa på nokre fleire. Men det står mange igjen, og
slik eg forstod den førre fiskeri- og havministeren, ville regjeringa
kome med ei industrimelding, der ein tek opp desse tinga. Så har
eg forstått det slik at ein kanskje har endra kurs og strategi, og
heller vil kome tilbake med ein gjennomgang av desse forslaga og
leggje dei fram for Stortinget. Kan statsråden seie meir om det
og kanskje kva slags tidshorisont ho har på det?
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [13:38:40 ] : Som det blir
vist til, har vi vært tydelige på at denne kvotemeldingen ikke er
en industrimelding. Det skal likevel ikke være noen tvil om at det
her er en sammenheng, og at sjømatindustrien og den tilgangen de
har på råstoff, er helt sentral for industrien på land. Derfor vil jeg
vise til Hurdalsplattformen, om å øke bearbeidingen av sjømat i
Norge, og at samfunnskontrakten som er mellom hav og land, skal
styrkes.
Når det gjelder hvordan dette blir fulgt opp
i det videre, er det første jeg vil gjøre å invitere til dialog
og en bred diskusjon om sjømatindustrien, rammevilkårene og hvordan
vi kan få mer økt bearbeiding, og ikke minst hvordan vi kan løfte
fram betydningen som mat fra havet har i det store bildet framover.
For å svare på spørsmålet: Det er ikke lagt
opp til det kommer en industrimelding, men at dette blir et viktig arbeid
framover, skal det ikke være noen tvil om.
Olve Grotle (H) [13:39:40 ] : Eg takkar for svaret.
Eg la merke til at regjeringa ville invitere
dei store næringsorganisasjonane. Det synest eg er ein klok idé. Kan
fiskeriministeren tenkje seg å utvide det til også å ha eit samarbeid
med Stortinget før ein eventuelt legg fram saka?
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [13:40:05 ] : Jeg er opptatt
av at vi skal ha en bred diskusjon. Jeg vil jo tenke at det er naturlig
at også Stortinget er med i en sånn diskusjon. Jeg skal ikke forskuttere
noe om innretning eller hvordan det praktisk blir lagt opp, men
jeg ønsker å møte næringen og få alle innspill og, som sagt, en
bred diskusjon om den viktige aktiviteten som er på land. En av
hovedmålsettingene i Hurdalsplattformen er som sagt å øke bearbeidingen
av sjømat i Norge, og at samfunnskontrakten mellom hav og land skal
styrkes. Det er et prioritert arbeid fra min side, og så skal jeg komme
tilbake til hvordan det vil se ut framover.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [13:40:53 ] : Vi er alle enige om
at vi skal ha økt bearbeiding og verdiskaping. Jeg var litt skuffet
over at pliktsystemet og bearbeidingsutvalget ikke i større grad
ble inntatt i kvotemeldingen. Vi fikk avklart litt med strukturgevinsten,
men det å fokusere på bearbeiding av norske ressurser, vil bidra
til å skape mer aktivitet langs kysten.
Jeg skulle gjerne sett at statsråden var mer
tydelig på at det vil komme en industrimelding som ivaretar industrien,
men i det videre arbeidet vil jeg spørre: Er statsråd Marianne Sivertsen
Næss enig med ordfører Marianne Sivertsen Næss, som tidligere har
sendt inn brev til næringskomiteen om at leveringspliktige trålere
i større grad må bidra til helårlig aktivitet?
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [13:41:54 ] : Som sagt er
det et helt overordnet mål og en ambisjon for regjeringen å øke
bearbeidingen av sjømat i Norge. Som det også er blitt sagt i flere
tidligere anledninger, ivaretar ikke den kvotemeldingen vi nå legger
fram, alle forhold innenfor norsk fiskeripolitikk. Spørsmål rundt
leveringsplikten er ikke en direkte del av denne kvotemeldingen.
Jeg vil igjen bare minne om at vi ønsker å
styrke den kontrakten som er mellom hav og land. Det gjelder også for
de trålerne som har plikter tilknyttet seg.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [13:42:30 ] : Jeg tolker det dithen
at det kan være mye av det ordfører Marianne Sivertsen Næss sendte
inn til næringskomiteen i september 2021, som kan bli en sak Stortinget
får til behandling.
Jeg har et annet spørsmål. Vil statsråden,
som representerer en Arbeiderparti–Senterparti-regjering, anbefale
sine parti og sine representanter i Stortinget å stemme for forslaget
fra to Senterparti-representanter som ligger i denne saken?
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [13:43:02 ] : Som ganske nyutnevnt
fiskeri- og havminister skal jeg ikke stå her og komme med noen
anbefalinger til Stortingets behandling. Det tenker jeg at de som
sitter i de partiene på Stortinget, er i utmerket stand til å vurdere selv.
I dag forholder jeg meg til den kvotemeldingen
regjeringen har laget, med de avtalene og forhandlingene som har
kommet fram i behandlingen her i Stortinget. Det er for øvrig et
godt arbeid. Jeg skulle gjerne hatt med alle partiene, og jeg vet
at alle var invitert med. Det er viktig å sikre et bredt og forutsigbart
resultat, som man nå har klart.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:43:51 ] : Eg vil først gratulere
Næss med rolla som statsråd for eit ekstremt viktig felt, og samtidig
kanskje også kondolere over at ho som representant for Finnmark
har kome inn heilt på tampen i behandlinga av ei sak som er avgjerande viktig
for finnmarkingar. Eg veit ikkje om presidenten er klar over det,
men alle fiskarlaga i nord forbereder no aksjonar i protest mot
den fiskerimeldinga som er landa i Stortinget, og som regjeringspartia
pluss høgresida står bak.
Eg har eit spørsmål som handlar om tredjelandskvota
og den formuleringa som står i innstillinga, der regjeringa har
gjort opp med høgresida. Korleis vil statsråden forstå den? Vi går
inn i ei tid der det er mindre kvoter. Open gruppe ligg dårleg an.
Dei har fått redusert sine kvoter betrakteleg. Kan det vere mogleg
for statsråden å bruke heile restkvantumet på open gruppe?
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [13:44:57 ] : Jeg får ta det
litt fra starten. I forhandlinger med Russland setter man av en
tredjelandskvote fra den totale kvoten, før fordelingen mellom Norge
og Russland. Den kvoten bruker man i kvotebytter med andre land,
for å kunne opprettholde historisk fiskeaktivitet. Som kjent har
man gjennom forhandlingene her i Stortinget blitt enige om en formulering
om at man skal prioritere den berørte flåten. I det ligger det at
til enhver tid har sittende fiskeri- og havminister her et handlingsrom
når det gjelder fordelingen av ubrukt tredjelandskvote. Jeg skal ikke
stå her og forskuttere hvordan det vil foregå, men jeg er opptatt
av, som flere har gjentatt, at det ikke står at den skal gå til
den berørte flåten. Det kan like gjerne være – når det gjelder hvordan
dette kvantumet skal fordeles – at man tar en beslutning der den
helhetlige situasjonen for alle flåtegrupper vil ligge til grunn,
og det vil jeg bare presisere. Vi har vist gjennom den fordelingen
som skjedde i 2024, at det er fullt mulig å få til. Også framover
vil det være mulig.
Geir Jørgensen (R) [13:46:11 ] : Gratulerer til Sivertsen Næss
med rollen som statsråd. Det er jo spennende for alle oss som er
opptatt av fiskeri å få en fiskeristatsråd fra Finnmark. Den forrige
heter Helga Pedersen, og der skjedde det en sak som er ganske interessant,
også nå når vi diskuterer hvordan fiskeripolitikken skal se ut framover.
Kystfiskeutvalgets innstilling, som var en svært god og gjennomarbeidet
rapport, endte i den konklusjon at prinsippet er at nærhet skal
gi rett til fiskeriressursene. Vi fikk ikke den innstillingen; vi
fikk en kystfiskeordning som riktignok fordeler godt med fiske til
noen sjøsamiske kommuner, men vi er vel på mange måter ikke helt
ferdige. Spørsmålet til statsråden er: Vil det være aktuelt å se
på kystfiskeutvalgets innstilling på nytt og ta den opp av skuffen?
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [13:47:13 ] : Nå forholder
jeg meg til den kvotemeldingen vi har oppe til behandling her i
Stortinget i dag, og så vil jeg komme tilbake til eventuelle andre
spørsmål som ligger utenfor det som vi har på bordet.
Jeg har bare lyst å nevne at jeg som fiskeri-
og havminister er veldig opptatt av at vi skal sikre aktivitet langs hele
kysten i Norge. Så har flere hevdet at Finnmark svekkes som en følge
av den enigheten som nå er oppnådd. Det vil jeg vise til at ikke
er riktig. Man styrker jo de minste i sum, både gjennom at man styrker
åpen gruppe og gjennom at den lukkede gruppen under 11 meter er styrket
med 2 pst. I tillegg viderefører man både kystfiskeordningen og
ferskfiskordningen. Alt dette har jo også betydning for samiske
kystsamfunn. Summen av de politiske tiltakene gir grunnlag for videre
vekst i Finnmark. Men alle opplever en nedadgående kvote, og det
kommer til å gi utfordringer og kan gi mindre aktivitet i alle kystsamfunn
fordi ressursene ikke er tilgjengelige på samme måte som før.
Alfred Jens Bjørlo (V) [13:48:27 ] : Eg nyttar høvet til å
gratulere den nye statsråden – definitivt ikkje kondolerer, men
gratulerer, heilt og fullt. Så vil eg òg påpeike at eg eigentleg
tek det som ei sjølvfølge at statsråden er kjend med det som står
i avtaleteksten når det gjeld tredjelandskvote:
«Partiene anerkjenner at fiske i andre
lands soner er en viktig del av havfiskeflåtens aktivitet. I år der
det er ubrukt tredjelandskvote til fordeling til nasjonal kvote,
er det naturlig at dette kvantumet prioriteres disse berørte flåtegruppene.»
Det spør eg ikkje meir om – det tek eg for
gitt at statsråden vil følgje opp.
Spørsmålet mitt går meir på det statsråden
sa i sitt innlegg, om at ho er oppteken av betydinga mat frå havet
har i det store biletet i Noreg og korleis ein kan utvikle det vidare
– særleg ut frå at tilverkingsutvalets rapport i liten grad er følgt
opp her. Kan statsråden utdjupe noko meir om korleis ho ser for
seg å greie å auke betydinga av mat frå havet, særleg sett i lys
av at vi nettopp har behandla ei landbruksmelding der regjeringspartia og
eit fleirtal ikkje ønskte å inkludere mat frå havet i sjølvforsyningsomgrepet?
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [13:49:36 ] : Det viktige
vil jo være å skape forutsigbarhet og langsiktighet i vår viktigste
næring, og gjennom det vil vi kunne legge til rette for at ressursene
både kan bearbeides på land og bidra til å skape mer mat på bordene.
Så vet vi at det dessverre spises mindre fisk og sjømat i de norske hjem,
og det tenker jeg er noe vi virkelig kan ta tak i og gjøre flere
tiltak for å få gjort noe med. Men vi må selvfølgelig sørge for
at det er både lønnsomhet og bærekraft i det vi holder på med. Som
sagt ønsker jeg en bred diskusjon om sjømatindustrien når vi nå
går videre, om alt fra rammevilkår, hvordan vi kan få til økt bearbeiding
og ikke minst hvordan vi kan få fram betydningen, for den er jo
klimavennlig. Villfisken er kanskje noe av det sunneste og mest
bærekraftige vi kan ha på våre matbord. Så det vil jeg gjerne sette
meg enda bedre inn i, og så skal vi nok komme tilbake til det på
et tidspunkt.
Presidenten [13:50:35 ]: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid
på inntil 3 minutter.
Bjørnar Skjæran (A) [13:50:56 ] : Dagen i dag er en god dag
for norsk fiskerinæring. Den usikkerheten som ble skapt her i Stortinget
i 2020, da man behandlet Høyre-regjeringens kvotemelding – det Norges
Fiskarlag omtalte som en umulig situasjon – blir ryddet opp i. Det
betyr noe hvem som styrer. Jeg vil benytte anledningen til å berømme
de borgerlige partiene på Stortinget for å ha tatt inn over seg
at det måtte en opprydding til, og for å ha bidratt aktivt til det.
Med behandlingen i Stortinget i dag får vi
innført eierskapsbegrensinger i kystfisket etter torsk, hyse og
sei nord for 62. breddegrad. Vi får gjeninnført hjemmelslengde som
gruppeinndeling for kystflåten. Dette har vært en bærebjelke i fiskeripolitikken
gjennom flere tiår og har sikret en variert flåte, helt fram til
2020. Nå blir det sånn i framtiden også – omfordeling.
Forutsigbarhet er avgjørende i næringspolitikken. En
bærende forutsetning for strukturpolitikken har vært at strukturkvotene
skulle tilbake til grupper de kom fra ved opphør. Fra i dag gjeninnføres
denne grunnleggende forutsetningen. Med det sikres gruppen mellom
15 og 21 meter, som betyr så mye for landindustrien og kysten, særlig
i nord. Denne ville nærmest vært utradert uten oppryddingen i dag
– omfordeling. At Stortinget også lander på modellen Norges Fiskarlag
har forhandlet seg fram til, er i tråd med de beste tradisjonene
i norsk fiskeripolitikk – når Arbeiderpartiet styrer båten.
Arbeiderpartiet varslet for flere år siden
at vi ville ha en særskilt oppmerksomhet om mulighetene for lønnsomhet
for den minste flåten. Det leverer vi på i dag. Gjeninnføring av
trålstigen og sildestigen er viktig for kystflåten. Fordelingsmekanismen
ble framforhandlet av Norges Fiskarlag på 1990-tallet og har siden
vært norsk fiskeripolitikk. Hvor ideen om å skrote disse kom fra,
aner jeg ikke, men nå ryddes det opp – omfordeling.
Når vi dessuten sørger for at 2 pst. av kvoteandelen fra
den konvensjonelle kystflåten tilbakeføres til lukket gruppe under
11 meter, samtidig som det etableres en sammenslåingsordning for
denne gruppen, kan både alle de som har drevet med samfiske, og
alle andre i gruppen se at vi leverer på det – omfordeling.
Et bredt flertall har samlet seg om en løsning
som sikrer havfiskeflåten fornuftige rammer. For Arbeiderpartiet
er alle fiskere like viktige og like mye verdt. Norsk totalkvote
tas fordi vi fisker både kystnært og i fjerne havområder. Sånn skal
det være også i framtiden. Forutsigbarhet og rettferdighet er det
viktigste politikken kan bidra med for at flinke folk kan satse
videre og bygge levende lokalsamfunn langs hele kysten vår. Det
var det viktigste oppdraget jeg kjente på da jeg hadde ansvaret for
å utvikle kvotemeldingen, og det blir resultatet i dag.
Kirsti Bergstø (SV) [13:54:09 ] : Jeg vil gjerne starte med
å gratulere statsråd Sivertsen Næss med et viktig oppdrag som fiskeriminister,
men samtidig dessverre kondolere kyst- og fjordsamfunnene som hadde
trodd det var deres tur i dag. Det er langt, dette landet. Det er langt
mellom nord og sør. Det er langt mellom fiskebankene og sentralbanken.
Det er langt mellom egnebuene og Stortinget, men det er ikke langt
mellom makt og avmakt. Det bestemmes av en helt annen avstand, nemlig
avstand mellom ord og handling. Avstanden mellom ord og handling
er stor, for ordene som ble brukt, var store, særlig i nord, om
framtidig kyst- og fiskeripolitikk i valgkampen 2021. Nå skulle
det være kystens tur. Det hørte folk. De trodde på det. De mobiliserte
for det, men da småbåtene hadde lagt til kai, hadde flertallet forlatt
dem, før fangsten var båret på land.
Det som skjer i dag, er at regjeringspartiene
gjør opp kvotemeldingen med høyresiden. Det er etter at Riksrevisjonen
har slått fast at høyresidens fiskeripolitikk har feilet hvis målet
er arbeid, bosetting og verdier på land. Det er etter at de har
slått fast hvor mye som har blitt sentralisert gjennom flere år,
at fiskeriressursene har havnet på stadig færre hender og vekk fra
de verdiene de kunne landes i, og etter år med det jeg vil kalle
for et kystran.
Da blir det store spørsmålet hva regjeringspartiene sier
i dag – til Willy og Edgar i Nesseby, til Johnny i Gjesvær, til
Vegard i Vardø, til alle de ungdommene jeg traff i Mehamn da jeg
var der, som sto klar for en framtid med lokale ressurser i sikte,
til lokalsamfunn som Kvænangen og Tromvik – til alle de som trodde
at det var deres tur nå, og som i dag opplever at det ikke var det
likevel.
Det er varslet aksjoner, og det reises et raseri
langs kysten nå. Det er forståelig, for når politikken som landes
i dag, er det motsatte av det vi kunne fått til, er skuffelsen stor.
Vi kunne gjenreist håpet sammen. Vi kunne sikret at vi sto i lag
om en fiskeripolitikk for en ny kurs, som hadde sammenheng mellom
ord og handling. Vi kunne heiet på ungdommen, stoppet struktureringen, styrket
åpen gruppe og fortalt at kysten, også de minste plassene, kunne
gå en lys framtid i møte. SV sto klar for å sikre det flertallet.
Vi har lagt flere forslag på bordet i dag, i håp om å kunne bevege
retningen mer, for er det én ting vi vet, er det at løgner biter
dårlig om stemmefiske er målet.
Geir Adelsten Iversen (Sp) [13:57:34 ] : Først: Gratulerer
med ny rolle som statsråd!
Som dere vet, kommer jeg fra Finnmark. Heldigvis har
mange av dere vært i Finnmark opptil flere ganger, og det er jeg
veldig glad for. Personlig mener jeg at Finnmark er et fantastisk
fylke å bo i, vi har det meste. Heldigvis har denne regjeringen
sett at vi må satse på Finnmark. Det er mange positive ting som
er kommet, men vi ønsker fortsatt mye mer fokus på villfisk. Vi
har hatt litt for mye fokus på vindkraft og oppdrett i fylket, noe som
har skapt veldig mye uro.
Den kulturen vi har på kysten når det gjelder
å fange fisk, er vi gode på. Vi kan lese havet, og vi vet når de
ulike fiskesortene kan høstes – en kunnskap om havet som har gått
i arv.
Vi ønsket at denne kvotemeldingen skulle gi
mye mer fisk til åpen gruppe. I Finnmark er de fleste båtene i åpen
gruppe. Vi håpet at kvotemeldingen skulle være med på å styrke denne
gruppen enda mer enn den gjør. Årsaken til det er at vi har ca.
760 båter i denne gruppen i Finnmark. Og hvorfor har vi så mange
båter i åpen gruppe? Jo, dette er en gruppe hvor du lett kommer
inn. Det koster ingenting å få kvoter, du må bare ha en båt og være
registrert fisker.
Vi har noen trålere som fortsatt har tilknytning
til Finnmark. Disse trålerne kom etter at man ga dispensasjon fra
deltakerloven for at de skulle komme. De skulle hjelpe oss med å
ha helårig arbeid på land. Nå ser vi at det ikke skjer. Disse trålerne
leverer ikke, og veldig ofte er det mye arbeidsledighet, mange folk
som er permittert, osv. Også en del større flåter ser vi går forbi
samfunnene i nord, de går til fryseanlegg og sender fisken for produksjon
andre plasser.
For å få til vekst må vi ha mer villfisk til
land, og vi må få mer produksjon.
Som dere kanskje har skjønt, har jeg ikke tenkt
å stemme med regjeringspartiene i dette forslaget i dag. Sammen
med representanten Lundteigen har jeg laget et eget forslag, som
er som følger:
«Stortinget ber regjeringen sikre at
havressurslovas og deltakerlovens distriktspolitiske intensjoner
gjennomføres i praksis, og fremme nødvendige forslag om å avsette
en viss prosentandel av totalt tillatt fangst (TAC) av alle fiskeslag
til uomsettelige distriktskvoter som tildeles av Fiskeridirektoratet
og forvaltes av de fiskeriavhengige kommuner. Regjeringen fremmer
en årlig regnskaps- og budsjettmelding til Stortinget om resultatet
av kvotefordelingen i henhold til havressurslovens formål.»
Jeg fremmer forslaget.
Presidenten: Representanten Geir Adelsten
Iversen har tatt opp det forslaget han refererte.
Irene Ojala (PF) [14:01:25 ] : Pasientfokus har ikke sittet
i næringskomiteen, men jeg har fått lov til å følge forhandlingene
ganske langt.
Dagens debatt er en pliktdebatt som må gjennomføres,
men resultatet er allerede gitt: Kvotemeldingen var faktisk regjeringens
eksamen på hva den vektlegger for Finnmark og videre sørover langs
kysten. Regjeringen har, slik Pasientfokus ser det, lagt lite i
potten for livskraft på kysten.
Pasientfokus er valgt på Stortinget for Finnmark,
og mitt mandat er å snakke finnmarkingenes sak. Det gjelder om det
er snakk om fødeavdelinger, eller, som vi gjør i dag, om det er
snakk om kvotemeldingen.
Jeg er født i Vardø og oppvokst i Kiberg, og
jeg har mange års erfaring fra jobb i fiskeindustrien. Vardø er
en by med en sterk fiskerihistorie. Krisen i norsk økonomi i mellomkrigstiden
gikk ut over fiskeriene i Vardø og på kysten av Finnmark, og jeg
skal nå si noen ord om det.
I 1938 aksjonerte fiskere fra Vardø for at
fiskere fra Finnmark og sørover skulle få hånd om omsetningen av egen
fangst. Jeg er blitt fortalt at på den tiden fikk fiskerne betalt
per fisk. Fiskekjøperne mente at når fisken var liten, måtte 120
fisker regnes som 100 fisker. Det fikk betegnelsen «storhundre».
Fiskekjøperne hadde makten, de telte raskt, og dette ble en skrekkens
prissetting for fiskerne, de tapte penger. Vardøværingene protesterte på
dette systemet, akkurat som de protesterer i dag.
På 1930-tallet ble det nedsatt en egen råfiskkomité
i Norges Fiskarlag. Målet var å stabilisere fiskeprisene med minstepris
på fisk. Vardø Fiskarlag skrev et opprop til alle fiskerne i Finnmark
om driftsstans, og oppropet lød: Aksjonen iverksettes for å framtvinge
en annen ordning til beskyttelse av minsteprisavtalen. Skal aksjonen lykkes,
må alt fiske i alle fjorder og fiskevær innstilles, da det nå gjelder
hele vår eksistens.
Protestene ga umiddelbart resultat, og våren
1938 kom en midlertidig lov om beskyttelse av minsteprisen mellom
fiskere og kjøpere, og råfiskloven av 1952 ble en milepæl for fiskerinæringen.
I dag diskuterer vi altså kvotemeldingen, som
har satt sinnene i kok i Finnmark, i Vardø og langs store deler
av kysten sørover, og i morgen, når vi skal votere, stenges flere
av havnene av fiskebåter og slipper ingen verken ut eller inn.
Regjeringen og de fire forlikspartiene ser
ut til å mene at forliket er godt. Med respekt å melde mener jeg at
fiskerinæringen og kysten selv er mer habil til å mene om den fiskeripolitikken
som nå er staket ut, er bra for dem. Det er iallfall ingen rungende
applaus fra de fiskerne som vi har snakket med. I morgen, når fiskeriminister Sivertsen
Næss skal dra til Finnmark og Vardø for å forklare dagens vedtak,
tenker jeg: Når et vedtak må forklares til fiskerne, er man ute
på en aldri så liten rotur. Det jeg lurer på, er om de ror med krumstemning
eller med jolle. Det får vi se etter hvert.
Jenny Klinge (Sp) [14:04:47 ] : Langs heile kysten vår er det
tradisjon for å bruke havet både til matauk og til næring. Plukkar
vi vekk forholdet til fjordane, havet og fisken frå den norske folkesjela,
er det ikkje lenger den norske folkesjela vi talar om. Det handlar
om identitet, ja, men det handlar naturlegvis også om inntektsbringande
aktivitet og levemåtar.
Derfor er ei kvotemelding, så kjedeleg som
det enn måtte høyrast ut for dei uinnvigde, av svært stor interesse
for mange i dette landet – ikkje berre for dei som bur langs kysten,
men også for dei som bur andre plassar i landet, og som likevel
har arbeidsplassen sin på sjøen, og for alle som er opptekne av
å ta vare på norske arbeidsplassar og sikre skatteinngang til å
oppretthalde velferdssamfunnet vårt.
Vi i Senterpartiet har saman med vår regjeringskollega
Arbeidarpartiet vore svært opptekne av at vi i arbeidet med denne
stortingsmeldinga om kvotepolitikken framover skulle søkje breie
fleirtal på Stortinget. Målet er at næringa skal ha gode rammevilkår
og tryggleik for både drift og investeringar framover. Då er det
faktisk nesten ingenting som slår føreseielegheit basert på breie politiske
kompromiss. Det inneber at partia både har teke og gjeve, også vi
i Senterpartiet. For somtid er det at ingen er heilt fornøgd på
kort sikt det største bidraget til at flest mogleg blir fornøgde
på sikt.
Eg ser det som svært positivt at einigheita
mellom regjeringspartia og Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti
og Venstre også slår fast eit felles mål om å ta vare på havressurslova,
deltakarlova og fiskesalslagslova, som er dei tre sentrale lovene
som norsk fiskeripolitikk byggjer på. Eg håpar organisasjonane har
opplevd prosessen som god, sjølv om nokre krevjande tema har vorte
landa til fordel for nokon og til ulempe for andre. Ikkje minst
håpar eg at fiskerinæringa i stort no føler dei kan puste letta
ut med tanke på framtidig stabilitet og rammevilkår som kan gje
framtidstru.
Dess meir representanten Fylkesnes svartmålar
forliket og talar ned aktiviteten og fiskarane i dei delane av fiskeflåten
som han sjølv meiner er verdilaus, dess meir tydeleg blir det at
det breie kompromisset vi har fått til i Stortinget, er ei klok
landing. Ein får seg til å seie at det blir skrive eit mørkt kapittel
i kystens historie i dag, og at vi vender kysten ryggen. Representanten
Jørgensen frå Raudt svingar seg ned til dei same låge retoriske
djupnene. Eg vil gjerne høyre kva slags avgrensing både Sosialistisk
Venstreparti og Raudt har på omgrepa «kysten» og «fiskarar».
Representanten Hansson frå Miljøpartiet Dei
Grøne kritiserer fleirtalet for det han kallar ein konservativ politikk,
noko dei som blir utsette for endringar framover, nok vil vere ueinig
i. Men ja, det skal ikkje gjerast brå vendingar i kvotepolitikken,
og av ein god grunn: Fiskeripolitikken vår er resultat av ein vanskeleg
og ganske så vellukka balansekunst over tid, og då er det ikkje
eit hardt rykk i lina som er tingen. Tvert imot er det kloke, gjennomtenkte
justeringar, som vi får til i dag.
Rune Støstad (A) [14:08:03 ] : Norge er et lite land, men vi
er en stor havnasjon med rike fiskeressurser. Fiskerinæringen er
en av våre aller viktigste næringer som gir mange arbeidsplasser
og store inntekter til fellesskapet. Da er det viktig med forutsigbarhet
for næringen og at det er bred oppslutning om de viktigste tiltakene
i fiskeripolitikken. I dag sikrer vi begge deler.
Stortingsmeldingen om folk, fisk og fellesskap
følger opp flere viktige punkter i riksrevisjonsrapporten fra 2020,
som pekte på at utviklingen gikk i feil retning. Nå sikrer vi en
mer rettferdig og forutsigbar fordeling av fiskeressursene våre,
til beste for kysten og fiskeriavhengige lokalsamfunn.
Vi legger til rette for at vi også i framtiden
skal ha en variert flåte med både små og store båter, med både en kystflåte
og en havgående fiskeflåte. Vi sikrer med dette mangfold i fiskeflåten,
og vi sørger for bosetting, aktivitet og arbeidsplasser – også i
industrien på land.
Vi følger opp Riksrevisjonens anbefaling om
å legge bedre til rette for kystflåten. Vi øker kvotegrunnlaget,
og det blir innført eierskapsbegrensninger. Det er et godt føre-var-prinsipp
som vil hindre en utvikling der kvotene samles på for få hender.
Sammenslåingsordningen skal bidra til bedre
lønnsomhet og økt sikkerhet for sjarkflåten. Den minste kystflåten
skal fortsatt ha en spesiell rolle for bosetting, bearbeiding og
sysselsetting i kystdistriktene. Den minste flåten er også svært
viktig for å rekruttere nye inn i næringen.
For dagens regjering er det en hovedoppgave
å føre en politikk som bidrar til arbeidsplasser, bosetting og god
velferd over hele landet. Denne stortingsmeldingen er et viktig
grep i det arbeidet fordi vi legger til rette for flere helårige
arbeidsplasser, mer aktivitet og spredt bosetting langs kysten i
hele Norge.
Et bredt flertall slutter seg i all hovedsak
til det regjeringen har lagt fram. Sammen har vi funnet gode og
balanserte løsninger som kan stå seg over tid. Det gir næringen
en etterlengtet forutsigbarhet.
For meg som nytt medlem i næringskomiteen og innlending
har dette virkelig vært et hurtigspor for innføring i norsk fiskeripolitikk.
Jeg vil takke alle samarbeidspartiene for en god og tillitsfull
behandling i komiteen. Dette er en god dag for folk, fisk og fellesskap.
Geir Inge Lien (Sp) [14:10:59 ] : Kvotemeldinga har nok mange
kompromiss i seg, men ho er landa breitt. Det er viktig for at ho
skal stå seg over tid, over regjeringar, og for at ein skal skape
stabilitet, slik at ein slepp ei kvotemelding 3.0.
For oss i Senterpartiet er det utruleg viktig
å ha ei variert fiskeriflåte, frå dei minste til dei store. Det
ivaretek både ei god leveranse til landindustrien og ikkje minst ivaretek
det interessene til nasjonen vår. Stabilitet legg opp til mindre
behov for strukturering, og at meldinga tek opp i seg lovverket,
med havressurslova, fiskeriressurslova og deltakarlova som viktige
lovverk som skal fortsetje, er utruleg viktig. Det at strukturkvotane
skal tilbake til dei flåtegruppene dei kom frå, er òg utruleg viktig.
Då ligg det fast.
Eg må seie at når eg høyrer på SV og Raudt,
blir eg litt forundra, for det er òg utruleg mange fiskarar som
jobbar om bord i større fartøy, som reiser ut på havet, kjem inn
att til kysten og leverer fisk til samfunna våre. Det er viktig
at vi ser alle. Det er eit totalbilde som må sjåast breitt. Vi har
over 10 000 fiskarar, eit tal som har vore stabilt i lange tider
no, og eg meiner denne kvotemeldinga vil leggje opp til at det held
fram.
Vi kan ikkje forvente i dag at alle aktørar
i næringa er fornøgde med avtalen, verken i nord, i sør eller i
vest, men at det vart ei så brei politisk einigheit, er nok alle
i næringa veldig glade for. Det er avgjerande med brei politisk
forankring for å sikre føreseielege og stabile rammer for den enormt
viktige næringa som fiskerinæringa er.
I Møre og Romsdal, der eg kjem frå, har vi
ei sterk og variert fiskeriflåte, det same som vi ser elles langs
kysten, som gjev arbeidsplassar til mange og mat til endå fleire. Einigheita
om kvotemeldinga legg grunnlag for at fiskerinæringa i vårt fylke
og i andre fylke framleis vil vere ei svært viktig og leiande næring
for heile Noreg.
Heilt til slutt ønskjer eg å seie at det som
òg vert viktig når ein snakkar om å lande at båtane kan kome inn til
hamna, er at vi byggjer gode hamner og gode farleier rundt om, at
me imøtekjem at det har vorte større båtar. Det vert utruleg viktig,
både frå Finnmark i nord og heilt til sør, slik at vi kan få fisken
inn, og at vi kan få han inn langs heile kysten.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [14:14:13 ] : Enigheten om kvotemeldingen
fører til at endringene i fiskeripolitikken ikke er store. Det er
kanskje nettopp det som er viktig for å sikre næringen forutsigbarhet,
sånn at man kan foreta investeringer og utvikle den fantastiske
næringen for framtiden.
Så vil jeg bare få kommentere til representanten Skjæran,
som mente at høyresidens kvotemeldinger ikke var gode nok: Enigheten
i denne kvotemeldingen er, som nevnt, i stor grad en videreføring
av forrige kvotemelding, hvor man i stortingsbehandlingen sist påpekte
en del forhold som måtte jobbes videre med. En del avklaringer med
tanke på Riksrevisjonens undersøkelser ble også kvittert ut. De
tre ministrene fra Arbeiderpartiet som har jobbet med kvotemeldingen,
har hatt noe som de foregående ministrene manglet: De har hatt en
konstruktiv opposisjon å forholde seg til. Det hadde ikke de foregående
ministrene.
Jeg vil så kommentere en del av de andre tingene som
ikke har blitt debattert i saken. Det er veldig mye fokus på tredjelandskvoter,
men samfiskeordningen mellom fartøy med samme eier i lukket gruppe
under 11 meter ble vedtatt avviklet i behandlingen av den forrige meldingen,
med en overgangsperiode for å se på andre løsninger for å bedre
inntektsgrunnlaget for denne fartøygruppa. I denne kvotemeldingen
foreslår regjeringen en sammenslåingsordning der en eier av to fartøy kan
slå sammen to kvoter og fiske den samlede kvoten fra ett fartøy,
såkalt ID-kvoteordning. Det er en løsning som flere langs kysten
har foreslått, og er i realiteten en strukturordning for lukket
gruppe under 11 meter uten kostnad, men er reversibel ved at opprinnelig
ID på kvote fortsatt beholdes. Det er et lite paradoks at denne
løsningen foreslås av en regjering bestående av Arbeiderpartiet
og Senterpartiet, som begge i utgangspunktet er mot struktur i denne
fartøygruppa. Vi er positive til denne ID-løsningen og støtter selvfølgelig
det.
Fremskrittspartiet har i denne behandlingen
gått med på å gjeninnføre hjemmelslengde som gruppeinndeling og
at den dynamiske trålstigen og sildestigen gjeninnføres. Det er
noe en samstemt næring har gitt uttrykk for at de ønsker tilbake,
så i stor grad er dette en videreføring av retningen som ble lagt
i forrige kvotemelding, med unntak av reversering av hjemmelslengde, trål-
og sildestige.
Det er også veldig mange andre gode momenter
i enigheten, bl.a. det med å gjennomgå strukturkvoteordninger, forbedre
leiefartøysordninger, sånn at det blir enklere å få utvidet tiden
ved bygging av større fartøy, og ikke minst, som opposisjonen løftet
inn i forhandlingene, nullvisjon og HMS for å sikre fiskerne bedre.
Vi har ingen fiskere å miste.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:17:30 ] : Situasjonen for mange
fiskeriavhengige kommuner i Nord-Norge er preget av nedgang i folketall
og kritisk mangel på fagfolk innenfor mange yrker. Innretningen
av fiskeripolitikken er sjølsagt viktigst. Havressursloven har et
tredelt formål, ett av dem er å medvirke til å sikre sysselsetting
og bosetting i kystsamfunnene. Bærekraftig ressursforvaltning og
lønnsomhet er ivaretatt – ja, lønnsomhet er overoppfylt for deler
av flåten, det har gått for langt i å satse på de få. Derfor kom
Riksrevisjonen i sitt dokument med skarp kritikk av fiskeripolitikken
i årene 2004–2018, og konklusjonen var: Flere fiskeriavhengige kommuner
har fått redusert fiskeriaktivitet.
Hva skal styrke disse kommunene hvis det ikke
er større fiskeriaktivitet, altså flere folk i arbeid med fisk? Ny
regjering og ny politikk var parolen til opposisjonen så sent som
i juni 2021. Og politikk er å prioritere, det er å prioritere økt
vekt på lokalsamfunn. Hvis ikke vi gjør det, vil grunnrenteskatten
til staten, også på villfisk, kunne bli en realitet fordi det blir
en konsentrasjon av kvoter hos de få og for liten aktivitet i samfunnene.
Utfordringene er enorme, ikke minst i Nord-Norge. Sist
gang jeg var på Varangerhalvøya, ble vi presentert et behov for
400 mennesker i netto tilflytting hvert år til de fem kommunene
Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg og Nesseby. Hvordan skal en klare
det uten at en tar fatt i fiskeripolitikken?
Innstillinga som behandles i dag, innebærer
dessverre ingen ny retning i fiskeripolitikken – sjølsagt ingen ny
retning når regjeringa inngår forlik med Høyre. Det er sterkt å
oppleve for oss som har brukt en del tid for bedre å forstå hva
som trengs av nye tiltak for folk i de fiskeriavhengige samfunnene.
Sammen med representanten Geir Iversen har
jeg fremmet forslag nr. 20, hvor det foreslås
«å avsette en viss prosentandel av totalt
tillatt fangst (TAC) av alle fiskeslag til uomsettelige distriktskvoter som
tildeles av Fiskeridirektoratet og forvaltes av de fiskeriavhengige
kommuner.»
Det er et viktig forslag. Det er et forslag
som skal ta tak i nettopp utviklingen av de fiskeriavhengige samfunnene,
hvor det har vært en kritisk nedgang i folketallet, og hvor det
er en kritisk mangel på fagfolk fordi den økonomiske aktiviteten
er for lav.
Vi sier videre at
«Regjeringen fremmer en årlig regnskaps-
og budsjettmelding til Stortinget om resultatet av kvotefordelingen
i henhold til havressurslovens formål.» – altså få en oppfølging.
Det er viktig at denne diskusjonen fortsetter.
Irene Ojala (PF) [14:21:12 ] : Det oppfattes av mange fiskere
som det er dårlige tider i Finnmark, og de går en vanskelig tid
i møte. Ifølge Fiskeridirektoratet var det i 1990, det vil si det
samme året som torskefisket nord for 62. breddegrad blir lukket,
27 518 fiskere i Norge. I fjor var det 10 803. I 1990 var det 17 390
registrerte fiskefartøy i Norge, og i fjor var tallet 5 500. En
del av denne struktureringen har vært nødvendig for å bedre lønnsomheten
i næringen, men nå er det faktisk nok.
Det er noen på Stortinget som har sagt til
meg at det er mange gode år for fiskerne i Finnmark, man har jo hatt
krabbekvoter og andre kvoter, og at nå er det finnmarkingenes tur
til å ha litt dårligere tider når det gjelder inntekter. Og jeg
tenker: Er det sånn at hvis man har sju gode år med inntekter, så
skal vi være med på å gi folk sju dårlige år? Er det det som er
Stortingets jobb? Vår plikt på Stortinget er å sikre at fiskerne
også i dårlige tider velger å bo fast i Finnmark med helårsvirksomhet. På
den måten styrkes kystsamfunnene med alt dette innbefatter.
Så er det sånn at de som bor fast i Finnmark,
sikrer norsk suverenitetshevdelse i en urolig tid. Derfor må vi ta
vare på Finnmark på en annen måte nå enn det har blitt gjort tidligere.
I stortingshøringen i januar var det flere
høringsinstanser som uttrykte skuffelse over at pliktsystemet ikke var
en del av kvotemeldingen. I mange år var ikke mangel på fisk til
landindustrien fra plikttrålerne et problem, siden vi fikk store
leveranser fra russiske trålere. På grunn av at torskekvotene er
lavere, slik at mange i åpen gruppe, f.eks. i Vardø, var ferdig
med kvoten allerede i mars i år, sier det seg selv at noe er galt.
Dette får konsekvenser for fiskerne, for landindustrien og for økonomien
i kommunen.
Fiskerne er skuffet over at meldingen ikke
problematiserer pliktsystemet, og synes faktisk det er uredelig at
man er nødt til å vente og komme tilbake til det på et senere tidspunkt.
Hurdalsplattformen er det mange som har vist
til, regjeringen har ikke levert i tråd med sin egen hurdalsplattform.
Kystfiskere og kommunepolitikere er faktisk forbannet. Det betyr
at distriktskvoteordning for å kompensere for et pliktsystem som
ikke fungerer, er på sin plass for å sikre råstoff til landindustrien.
Distriktskvotene må knyttes til konkrete kommuner, og de må være uomsettelige,
slik Smith-utvalgets innstilling foreslo, og som den tidligere arbeiderpartistyrte
regjeringen, fra 2005 til 2013, ikke fulgt opp.
Pasientfokus er uenig i regjerings fordeling
av strukturgevinsten og mener at modell 2 er den riktige, fordi modell
X egentlig hører til Norges Fiskarlags foreslåtte modell, som vil
føre til en ytterligere strukturering.
Ingrid Fiskaa (SV) [14:24:18 ] : Fisken i havet har alltid
vore grunnlag for arbeid, liv og lokalsamfunn langs kysten vår.
Fisken er, viss me forvaltar han klokt, ein evig ressurs som kunne
fortsett å gje framtidshåp og arbeid. Føresetnaden er at den viltlevande
fisken er vår felles eigedom. Sånn har det vore, og sånn blir det
sagt at det skulle fortsetja. Men meir og meir har dette blitt til
ord, langt frå verkelegheita. Meir og meir har retten til å fiska
blitt ein eksklusiv rett for den kapitalsterke. Ungdom blir ståande
igjen på kaikanten fordi dei ikkje har dei millionane i eigenkapital
som er inngangsbilletten til fisket – til det som blir sagt å vera
vårt felles hav.
Kystfiskeflåten, den mest miljøvennlege og
industrivennlege delen av fiskeflåten, tapar andelar med følgjande
utarming av lokalsamfunna. Dei minst gjeldstynga båtane og fiskarane
blir skvisa ut. Vinnarane er pengemakta, oftast plassert langt sør
og langt frå dei store fiskebankane. Kjøp og sal av retten til å
fiska er å gje ressursane frå fellesskapet til nokon få. Fordelinga, eller
struktureringa, har forsterka overføringa av makt og ressursar til
stadig færre hender. Denne kvotemeldinga var sjansen til å snu utviklinga.
Forventninga til eit sterkt raud-grønt fleirtal etter stortingsvalet
i 2021 var at det endeleg skulle vera kysten sin tur. Endeleg skulle ungdomen,
kystsamfunna og den lokale fiskeindustrien få sin rettmessige del
av fisken. Dei mange som trudde at Arbeidarpartiet og Senterpartiet
skulle stå ved orda sine, er skuffa og sinte i dag – med rette.
Samtidig som me behandlar fordeling av fisken,
behandlar Stortinget òg planen for å styrkja Forsvaret og forsvarsevna.
Men om det ikkje er grunnlag for busetjing av arbeid langs kysten,
og då særleg i Nord-Noreg, kan me sjå langt etter ei styrkja forsvarsevne.
Forsvarsevne og beredskap er avhengig av at det bur folk i nord som
kjenner geografien og havet. SV er sinte og skuffa i dag, men det
er ingenting mot det raseriet me ser langs kysten i nord. Det er
håplaust, og me gir oss ikkje.
Geir Adelsten Iversen (Sp) [14:27:25 ] : Jeg var i det forrige
innlegget inne på at mange kystfiskere ikke hadde fisk å fiske,
mens trålerne fisker på yttersiden. Jeg skal utdype det litt mer.
I fjor hadde vi et veldig godt år for åpen gruppe. Blant annet var
det rundt 30 000 tonn de fikk lov til å fiske. I år gikk den kvoten
ned, og det skjønner man jo, for det hadde vært et overfiske i havet. Kvoten
ble da satt til 12 000 tonn, og det er ikke nok til at man klarer
å forsvare de renter og avdrag man har på både hus og hjem, flåte,
båt, eller hva det skulle være. Situasjonen er nå relativt dramatisk
for mange, spesielt for mange av de unge som har trodd at de kanskje
kunne satse på fiskeri, og at de skulle kunne få et bra liv. Håpet
deres nå er at man får mer fisk. Jeg håper at ministeren klarer
å finne noen tusen tonn som hun nå kan omfordele raskest mulig,
slik at man kommer seg over kneiken.
Jeg vet at det er ting som skjer i fylket mitt.
Det er et voldsomt sinne ute blant fiskere. Det sinnet går direkte mot
regjeringen. Det er mot alt som skjer nå – usikkerhet, redsel og
alt dere kan tenke dere. Nå mobiliseres det for aksjoner. Det er
klart det er langt å reise til Oslo og komme hit til Stortinget,
og stå på utsiden og rope, så det gjøres i Finnmark nå. Det skjer
i morgen, har jeg skjønt. Det er i Hammerfest, Honningsvåg og Vardø.
Jeg tror ikke det blir særlig hyggelig for mange, men mobiliseringen
er stor. Jeg vet også at det mobiliseres fra de samiske organisasjonene
for å se på hva slags rettigheter folk i Finnmark har – om de har
rett til å fiske, om de kan fiske, alle de tingene Smith-utvalget
har vært med på å ta opp – så ting kommer til å skje. Det er ikke
slutt. Derfor ber jeg om at de manglende opplysningene som vi tydeligvis
har fått, vi som bor i Finnmark, blir gjort noe med. Jeg håper derfor
at man kan utsette saken, sende den tilbake til næringskomiteen
og ta en gjennomgang for å se om man kan finne bedre løsninger enn
det man har funnet til nå.
Geir Jørgensen (R) [14:30:51 ] : Det er ingen ting i veien
med folk. Det bør vi begynne å lære oss også i nasjonalforsamlingen.
Det er ingen ting i veien med virkelighetsforståelsen til de fiskerne
og de næringsutøverne som i morgen har lovet å blokkere flere havner
i Finnmark, på grunn av det som ble det politiske resultatet av
forhandlingene om kvotemeldingen. Det er heller ingen ting i veien
med alle de som arbeider i havfiskeflåten eller på trålerne. De
som forsøker å angripe Rødt for akkurat det, bør sette seg inn i
vår politikk. Vi har stått på for arbeidsfolk i havfiskeflåten –
la det ikke være noen tvil om det.
Nå er vi imidlertid i en situasjon, slik også
regjeringspartiene snakker om, der vi er nødt til å prioritere. I
tiden framover, med lave fiskekvoter, er det noen som ikke kommer
til å klare seg i fiskerinæringen, og det er de mange unge som vi
finner i åpen gruppe, som ikke har kapital, og som med lave torskekvoter
mest sannsynlig ikke noen gang kommer til å klare det. De vil forsøke
seg i næringen, men de kommer mest sannsynlig bare til å være der
i kort tid.
Det er heller ingen ting i veien med velgerne.
Det bør vi også merke oss. Det er ikke mer enn tre år siden representanter
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet var ute i distriktene for å
love ny giv i primærnæringene, i næringspolitikken, som er helt
avgjørende for bosettingen. Vi har hørt daværende fiskeripolitisk
talsperson i Senterpartiet Geir Iversen snakke om hvordan fiskekvotene
skulle tas tilbake. Dette var Senterpartiets offisielle politikk
på et tidspunkt. Vi hørte tidligere fiskeriminister Cecilie Myrseth
markere seg som en fiskeripolitisk uredd stemme. Til Nationen sa
Myrseth i 2021 at det nå var kystflåtens tur. Nå får vi en helt
annen politikk, og da er det ikke å svinge seg ned på retoriske
lavmål å adressere det. Det er som sagt ingen ting i veien med folk.
Presidenten [14:33:16 ]: Presidenten
oppfatter det slik at foregående taler, representanten Geir Adelsten Iversen,
framsatte og tok opp et forslag om å sende saken tilbake til næringskomiteen,
etter forretningsordenens § 41.
Forslaget om tilbakesendelse vil bli votert
over i morgen kl. 15. Da er det presisert.
Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) [14:33:56 ] : Det har i dag vært
henvist mye til det fylket jeg kommer fra, og som tre av de andre
representantene her kommer fra – Finnmark. Jeg bor hjemme i et fiskevær
som heter Kjøllefjord, hvor vi har tro på framtiden. Der har vi
nå fått framlagt en kvotemelding som har en endringsretning, og
som går i retning av mer til kyst og mer til åpen gruppe. Det var
ønsket fra oss. Kanskje vi hadde ønsket det sterkere, men vi skal
finne gode kompromisser.
Det vi ser i Kjøllefjord, er at det nå skal
bygges moloer som skal beskytte havnen vår og legge til rette for
mer bearbeiding. Det skal investeres for 240 mill. kr fra statens
side for at vi skal få en bedre havn, og for en bedre framtid for
et fiskeriavhengig samfunn. Det vi også ser, er at det investeres
i industrien i Kjøllefjord, med 150 mill. kr i et nytt fiskebruk.
For åtte år siden var vi selv med og investerte i et nytt fiskebruk
fordi det skal være et konkurransekraftig og bærekraftig samfunn.
Vi skal bygge samfunn, og det gjør vi med en kvotemelding for folk,
fisk og fellesskap.
Tredjelandskvoten kan tolkes forskjellig. Det
hører vi på representanten fra Fremskrittspartiet og representanten
fra Venstre – man vil gjerne gi alt til havfiskeflåten. Det ser
vi i dag, når Fiskebåt skriver at alt skal til havfiskeflåten. Det
er ikke sånn vi i Arbeiderpartiet tolker prioriteringene. Vi har
også havressursloven å forholde oss til, og vi har en minister som
kommer fra Finnmark. Hun vet hva det vil si å bo i et fiskeriavhengig
samfunn, og hva det vil si å skape bærekraftige samfunn og sysselsetting,
slik det står i havressursloven. Det har jeg tillit til, det har
vi i Arbeiderpartiet tillit til, og derfor har vi også landet et
godt forlik med slike formuleringer.
Vi kan heller ikke tegne fisk, men når det
gjelder fiskeressursene våre, har vi den beste forvaltningen i verden,
som vi gjør i fellesskap. Vi har forskere som gjør at vi ikke fisker
havet tomt, slik at vi har en evigvarende ressurs som tar vare på
det samfunnet jeg kommer fra. Jeg er ikke redd for stemmefiske,
jeg står trygt og godt i dette, sammen med mine partikamerater.
Vi skal levere, sånn at vi kan høste av ressursene i framtiden.
Vi skal ha trygge og gode havner, som det nå investeres i, også
i Vardø, som det ble henvist til. Vi skal bygge gode samfunn i nord,
og da trenger vi helhetlige løsninger.
Willfred Nordlund (Sp) [14:36:50 ] : Det er en fare for, når
man som saksordfører alltid prøver å være sist, at man får andre
etter seg, sånn som nå, og jeg tror ikke jeg kommer til å rekke
innom alt heller.
Når man skal lande en enighet om fordelingen
av en ressurs – spørsmål som dem vi diskuterer i dag – må man overordnet
klare å ta høyde for når ressursene er på både høyt og lavt nivå,
altså at det er mye fisk og lite fisk. Det er situasjonen nå, når
man har en ganske heftig kvotenedgang, særlig innenfor torsken,
mens andre arter øker på den andre siden. Man ser at de som med
rette har sett muligheten til å delta i fiskeriene, kanskje synes det
er veldig krevende nå. Det er det ingen vanskeligheter med å forstå,
men det har også bakgrunn i at antall fiskere i Finnmark har økt,
og i særdeleshet i åpen gruppe.
Jeg var i mitt hovedinnlegg inne på at jeg
tror det er flere som med fordel kan lese alle tabeller, statistikker
og svar som komiteen fikk underveis i behandlingen av saken. Det
er et meget omfattende arbeid og dokument som jeg tror kan gi noen
og enhver en liten aha-opplevelse. Likevel ender vi opp der at noen
synes de har fått for lite, og noen synes de har måttet gi for mye,
og det vil alltid være resultatet når vi snakker om en begrenset
ressurs.
I debatten har det gått igjen – uten at jeg
skal bruke de samme ordene – at man viser til at folk langs kysten er
skuffet. Det er både–og, for jeg har snakket med begge sider, både
de som er skuffet, de som synes de har gitt for mye, og de som synes
dette er greit. Sånn vil det nødvendigvis måtte være. Overordnet
har det for Senterpartiet vært viktig at vi skulle bidra til en
stabilitet, vi skulle avklare de spørsmålene, og vi måtte få på
plass eierskapsbegrensninger med tanke på føre-var-prinsippet. Vi
har fått gjeninnført trålstigen, som sikrer de minste. Vi har fått
omfordelt de delene av kvotene som har gått oppover i systemet innad
i kystgruppen. Vi har avsluttet debatten om grunnrente i fiskeriene.
Vi har klart å få på plass et arbeid knyttet til å se på hvem det
er som skal prioriteres, og hva åpen gruppe skal være i framtiden. Summen
av dette legger grunnlaget for at det skal være muligheter og vekst
i Finnmark, i Troms, i Nordland, i Trøndelag, på Vestlandet, i Møre
og Romsdal, i Rogaland, videre gjennom Agder og helt til Innlandet,
som faktisk også har en registrert fisker, nord for 62. grad i åpen
gruppe.
Overordnet er dette en avtale som står seg,
og som vil gi muligheter framover. Debatten kommer til å fortsette
i tiden som kommer, om tema som ikke har vært behandlet i denne
meldingen nå.
Alfred Jens Bjørlo (V) [14:40:01 ] : Eg vil fortsetje der komitéleiaren
og saksordføraren sleppte etter sitt gode innlegg. Eg vil nesten
våge å påstå at det mest negative for Kyst-Noregs framtid som har
skjedd i salen i dag, er den heilt einsidige og meiningslause svartmålinga
av eit breitt politisk kompromiss, som ikkje er politikken til høgresida
som er tvunge gjennom. Tvert imot: Det er eit kompromiss der eit
fleirtal av representantane som står bak det, høyrer til den politiske
venstresida og har funne eit kompromiss saman med parti på den andre sida
av midtstreken.
Det å framstille dette som at det finst ei
eller anna høgreside som er i lomma på kapitalkreftene og som overkøyrer
Kyst-Noreg, det blir for meiningslaust for meg. Her har ein funne
balanserte kompromiss, og det ligg inne konkrete grep i denne løysinga
som styrkjer dei minste fartøya, den minste sjarkflåten, både med
å gjeninnføre trålstigen og med intern omfordeling i kystgruppene,
osv.
Til dette biletet av at no blir det svart på
kysten – bl.a. representanten Fiskaa var inne på nokre veldig panegyriske
skildringar av kor mørkt det no blir på kysten: Nei, det blir ikkje
det. Som representanten Rafaelsen peikar på, er det optimisme og
satsing i Finnmark. Eg kjem sjølv frå Nord-Vestlandet, der det er
rekordtilstrøyming av ungdom til fiskeria, og tru det eller ei:
Det er fiskarar også i havfiskeflåten. Det er ungdommar som søkjer
seg inn der, det er ungdommar som tek fagbrev som fiskarar, som
finn seg gode, langsiktige arbeidsplassar. Dei er ikkje lenger nokon
– nær sagt – utskot og raringar som vil noko som høyrer fortida
til. Tvert imot: Det er dei som vil mest, som har mest tru på framtida, som
gjerne vil bu ute i eit lite bygdesamfunn og ha seg jobb som fiskar.
Det blir fleire av dei, dei satsar, dei vil noko. Eg trur ikkje
dei kjenner seg igjen i denne forferdelege svartmålinga over korleis
kapitalkreftene no overkøyrer kysten.
Tvert imot: Vi skal ha trua på kysten, vi skal
vere stolte over at vi har ei fiskerinæring i Noreg som er så variert som
ho er, som er så godt forvalta som ho er, og som er så mangfaldig
som ho er – og der no alle delar av den næringa og alle dei ulike
fartøysgruppene faktisk får moglegheit til å utvikle seg og satse
vidare.
Eg vil seie tydeleg frå her: Eg har trua på
kysten, eg har trua på fiskerinæringa, og eg trur vi skal vere veldig forsiktige
med å stå i denne salen og drive med heilt meiningslaus svartmåling
om nokre mystiske kapitalkrefter som overkøyrer kysten, når det
her blir inngått eit kompromiss der eit fleirtal av representantane
til alt overmål tilhøyrer den politiske venstresida.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:43:10 ] : Sidan eg blei fiskeripolitisk
talsperson i SV, har det vore sju statsrådar. Eg vil seie at det
er to statsrådar som har klart å drive politisk styring. Det er
Per Sandberg og Odd Emil Ingebrigtsen. Eg har vore djupt ueinig
med det dei hadde av politisk styring og retninga dei hadde, men
dei klarte i alle fall å setje kurs.
Det slåande med denne meldinga, er at det er
kontinuitet. Det er heilt riktig som Strifeldt sa: Det er kontinuitet
med denne og den førre meldinga, men det som manglar, er politisk
styring. Den manglande evna til politisk styring når det er ein
klar formålsparagraf i havressursloven og også deltakarloven om
kva ein skal bruke desse ressursane til – som Riksrevisjonen har
sagt at vi har ein fiskeripolitikk som er i strid med – meiner eg
er heilt utilgiveleg. Ein er sett til å føre ein politikk, ein har eit
program som peiker ei anna retning for politikken, ein har ei plattform
som peikar ei anna retning for politikken, ein har fotfolk som har
stått på stand, delt ut løpesetlar om ei anna retning på politikken,
og så klarer ein ikkje å justere det slik at ein kjem på riktig
kurs igjen.
Og til Bjørlo: Når det er opprør i alle dei
mest fiskeriavhengige, fiskeririke kystsamfunna i dette landet –
dei er i nord – då må jo det seie noko om det kompromisset som ein
har inngått. Det bør seie noko om det kompromisset som Arbeidarpartiet
og Senterpartiet har gjort. Da bør ein følgje Iversen, som føreslår
å sende dette tilbake til komiteen. Ein ting er å samle eit breitt
fleirtal her på huset. Vi veit jo kva fiskeripolitikken er på høgresida.
Vi trudde vi visste kva det var i Senterpartiet og Arbeidarpartiet.
Men om målet er å skape ro i næringa, om det er det som er poenget,
om målet her er å få ein politikk som er i samsvar med dei prinsippa
vi har hatt for fiskeripolitikken i lang tid, ja, ta nå ein tur
tilbake i komité da. Støtt forslaget i morgon kl. 15, så kan ein
få ei ordentleg behandling, som gjer at ein kan få ei samling. Det
er det som er målestokken her. At det sit 169 menneske her og klarer
å finte på plass ei eller anna einigheit, er jo ikkje det som er
målestokken. Spørsmålet er jo om vi klarer å vidareføre den arven
vi har bygd denne næringa på, at det er støtte på kysten for den
politikken. Her ser vi at det er opprør der det er mest viktig for
folk å ha fisk som næring, og så skal vi sitje og klappe kvarandre
på skuldrene for at det var ein god dag på jobben. Nei, det der
går ikkje.
Willfred Nordlund (Sp) [14:46:32 ] : Det er nødvendig å ta
ordet til slutt for protokollens og historiens del.
Det er altså slik at det ligger en betydelig
omfordeling i denne enigheten. Partiene har i varierende grad sagt
at ressursfordelingen skal ligge fast, eller i hovedsak fast, eller
åpne for større omfordelinger. Hvis vi sammenligner med året i år,
vil den enigheten som ligger på bordet, medføre en reduksjon på
trål på torsk på 15,1 pst., mens i andre enden får åpen gruppe,
som vi har snakket mye om i dag, en realøkning på 8,2 pst. og den
minste flåten under 11 meter – sjarkflåten – som er viktig av flere
hensyn, en økning på 17,2 pst. De øvrige gruppene får en økning,
mens den konvensjonelle havfiskeflåten får en liten nedgang. Dette
er også et bilde som står seg etter at man gjeninnfører trålstigen,
sildestigen og hjemmelslengden, og er for så vidt helt upåvirket
av diskusjonen om strukturtilbakefallets modellvalg. Det tror jeg
er et viktig poeng.
Så skjønner jeg at de som har gjort investeringer,
og særlig unge som står i en vanskelig situasjon fordi kvoten går
ned for absolutt alle, skulle ønske seg mer. Jeg har ingen problemer
med å forstå det. Men vi må altså klare å lage et system som står
seg både når kvoten går oppover og når kvoten går nedover. De øvrige
hovedprinsippene som også ligger i denne avtalen, som har vært viktige
for Senterpartiet, har jeg allerede vært inne på.
Det er en gang slik at det finnes mange fiskeriavhengige
samfunn langs denne kysten. Det er ikke fisk nok til å nå absolutt
alle målsettinger – det er dessverre slik. Da må vi forsøke å prioritere
og fordele dette på en rettferdig og hensiktsmessig måte, som bygger
grunnlaget for dem det er mest avgjørende for. Det gjør denne enigheten
i sum. Hvis man ser på landingsstatistikken over tid, har de nordligste
landsdelene – og i særdeleshet Finnmark – økt denne andelen, mens
de andre har gått ned. Det er i denne delen av landet fiskeriene
betyr aller mest, men det betyr også veldig mye for oss som en samlet
nasjon. Vi skal ha et system som passer fra Halden i sør til Pasvik
i nord, og det må være fleksibilitet til å gjøre ulike vurderinger
fortløpende.
Ordbruken om at det er utilgivelig og at det
mangler styring kjenner jeg meg ikke igjen i, og det vil jeg på
det sterkeste avvise. Men at det er uenighet om hvor langt man ønsker
å prioritere hit og dit, er en ok diskusjon å ha, men den bør i
anstendighetens navn foregå på et skikkelig vis. Denne debatten
kommer nok til å fortsette.
Presidenten [14:49:33 ]: Representanten
Torgeir Knag Fylkesnes har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:49:44 ] : Det er tydeleg at
saksordføraren har vore kreativ med kalkulatoren. Den vesle aukinga
for open gruppe vi snakkar om her, frå det som var føreslått frå
regjeringa, og det som kjem no, er altså ein halv prosent. Så kan
ein sikkert late som at det er mykje meir, med realauking osv.,
men det er altså ein halv prosent. Det er ikkje noko meir. Ein kan ikkje
jukse. Dette er ikkje eit storhundre, for å seie det sånn. Ein kan
ikkje jukse til seg ekstra fisk berre fordi ein reknar litt annleis
på kalkulatoren.
At havfiskeflåten har ein liten nedgang – ja,
det er før denne setninga om tredjelandskvote. Det er jo det som set
sinna i kok i nord så til dei grader. Dette er store kvantum. Det
var 12 000–13 000 tonn torsk – vi snakkar om i fjor – og så har
eg ikkje nemnt hyse og sei. Her snakkar vi om enorme verdiar, folkens,
og det har da saksordføraren galant halde ute – tilforlateleg.
Willfred Nordlund (Sp) [14:51:03 ] : Jeg prøvde å avslutte
på en skikkelig måte, men den muligheten fratok representanten Fylkesnes
meg. Jeg skjønner at man er uenige om en del av de valgene som gjøres
for å klare å skape en totalitet, men det er nå engang sånn at undertegnede
ikke har utelatt noe som helst tall i seg selv her. For dem som
måtte lure på hva 0,5 pst. ville betydd for i år: Det er om lag
1 060 tonn. Hele komiteen har fullstendig oversikt over hva effektene
vil være, gitt dette kvotenivået, gitt en nedgang på 20 pst. og
gitt en kvoteoppgang på 20 pst.
Så til det siste, som dreier seg om forståelsen
av det å naturlig prioritere disse berørte grupper, som ligger i
avtaleteksten: Den diskusjonen har vi hatt ganske grundig her i
salen. Jeg opplever at alle avtalepartiene har en felles forståelse
av hvordan det vil være, og så kan det være litt ulike vurderinger
av hva det ville ha gitt i tonn hit og dit de enkelte år. For inneværende
år, altså ubrukt tredjelandskvote fra i fjor, er det 2 843 tonn
på torsk og ett tusen to hundre og et eller annet på hyse, der man
gjorde en særskilt fordeling på bakgrunn av det gjeldende fordelingssystemet
som foreligger, der det var nødvendig å se på hvordan man skulle
sikre den minste flåtens driftsgrunnlag. Med det nye systemet vil
den minste flåten, altså i åpen gruppe, få den fisken uansett, og
når det gjelder den lukkede gruppen under 11 meter, ville det være
en betydelig økning sammenlignet med hva den refordelingen gjorde
for inneværende år. Det må jo settes i sammenheng.
Så skjønner jeg, basert på historien, at noen
synes at denne prioriteringen kan gå for langt, men hensikten er at
også hav skal tilgodeses i den fordelingen. Det finner flertallet
helt naturlig nå når man også lager et nytt, grunnleggende system
for fordeling.
Presidenten [14:53:00 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 3.
Votering, se tirsdag 30. april