Marit Knutsdatter Strand (Sp) [14:27:48 ] (ordfører for saken):
Høyere utdanning gir store muligheter og løfter samfunnet og den
enkelte. Vi vet at kompetanse er verdifullt. Fagskolene er en av
de viktigste bidragsyterne til å realisere omstilling og kompetanseløft
for Norge i den kommende tiden.
Nylig viste Samordna
opptak sterk vekst i søkertallene. Derfor er rammene rundt fagskolene
avgjørende. Derfor må lovverket bli oppdatert. Derfor er det en
sann glede å legge fram innstillingen til Stortinget i dag, med flere
oppdateringer for bedre vilkår. Fagskolene skal nå akkrediteres,
med alt det fører med seg. Større autonomi og fleksibilitet vil
bidra til faglige løft. Studentene vil dessuten få styrkede rettigheter
og vilkår. I tillegg er det flere andre endringer.
Komiteen ivrer
ellers for den varslede fagskolemeldingen. Takk til komiteen for
aktivt og godt samarbeid. En samlet komité går inn for en ny lovtekst
som sannsynligvis får samlet tilslutning i Stortinget, nemlig nasjonalt
fagskoleombud. Retten til studentombud har fagskolestudentene hatt
siden 2019, men tilbakemeldingene har vært klare på at fagskolestudentene
og fagskolene trenger en annen ordning enn det annen høyere utdanning
og studenter har. Dette sikrer nå Stortinget lovhjemmel for, og
regjeringen vil jobbe videre med å realisere dette i august 2025.
Dette er i tråd med Hurdalsplattformen og regjeringens ambisjoner.
Stortinget er utålmodig og vil bidra med lovhjemmelen for å realisere bedre
kår for fagskolestudentene.
Fagskolestudentenes
organisasjon, ONF, fortjener en stor takk for jobben de har lagt
ned. Uten deres iherdige innsats hadde vi ikke fått dette vedtaket
nå.
Lite er så flott
som når et samlet storting og regjeringen er enig i ambisjoner og
tiltak og samlet peker ut en tydelig, ambisiøs retning for fagskolene.
De siste årene har fagskolene fått flere studieplasser og flere
utviklingsmidler for å fortsette å øke aktiviteten, omfanget og
utbredelsen. Vi trenger flere fagskoletilbud og flere fagskolekandidater.
Fagskole er også en utmerket måte å få kompetanseheving for folk
i alle deler av landet, alle livsfaser og alle aldre. Nå vil fagskolene
få et nødvendig løft også i vilkår, som er helt nødvendig dersom
vi skal sikre samfunnet vårt sårt tiltrengt kompetanse.
En samlet komité
mener at fleksibilitet knyttet til vilkår for opptak av studenter
og vilkår for tilbud er nødvendige for å møte befolkningens kompetansebehov
og endringstakten ellers.
Tilrådingen er
det ingen spørsmål rundt. Komiteen er enig. Like fullt rommer innstillingen
noen mindretallsforslag, som jeg regner med at partiene som står bak,
vil fremme selv.
Avslutningsvis
vil jeg si at Senterpartiet ser fram til videre arbeid med fagskolemeldingen.
Elise Waagen (A) [14:31:03 ] : I en verden med store, raske
endringer må vi greie å sikre oss oppdatert og relevant kunnskap
i takt med det arbeidslivet trenger, nettopp for fortsatt å kunne
tilby arbeidsplasser og være framoverlente.
Fagskolene er
nettopp det verktøyet som er tett på arbeidslivet, og som sørger
for at vi kan ha oppdatert og relevant kunnskap. Norge trenger flere
fagutdannede, og vi trenger flere med fagskoleutdanning. Fagskolene er
helt sentrale i å utvikle utdanningstilbud som svarer på de utfordringene
samfunnet står overfor. Ikke minst er de gode til å ta inn over
seg de raske skiftene, kaste seg rundt og opprette nye studietilbud
som arbeidslivet trenger.
Jeg er glad for
at vi har en regjering som satser stort på fagskoler. Det gir resultater.
De siste årene har vi sett en kraftig vekst i fagskolene, med flere
nye studieplasser og flere studietilbud. Men det har vært flere
utfordringer. Én av utfordringene har vært at fagskolene har blitt unødvendig
forsinket med å opprette nye studietilbud. For lange køer med søknader
om å opprette utdanninger har vært til hinder for at man kan kaste
seg rundt og opprette tilbud når man trenger det, og når behovet
er der. Det har lagt en unødvendig brems på utviklingen. Men det
tar vi tak i i dag, med loven vi har til behandling. Med loven vi
behandler i dag, får vi til en viktig endring ved at fagskolene
kan utvikle seg, ikke måtte stå unødvendig i kø hos NOKUT for å
opprette nye tilbud. På den måten får vi til et bedre samspill med
arbeidslivets behov. Det er viktig for å kunne levere raskt i et
arbeidsliv i endring.
I likhet med foregående
taler er jeg glad for at vi i dag har en tverrpolitisk enighet om
lovendring som sikrer fagskolestudentene et nasjonalt studentombud.
Det er en viktig og riktig endring å sørge for at vi får på plass denne
lovhjemmelen. Jeg ser fram til at regjeringen skal følge dette opp
praktisk i det videre arbeidet, og at man skal gjøre det innen august
neste år. Fagskolene er viktige, og nettopp derfor ser jeg fram
til det videre arbeidet med den varslede meldingen om fagskoler,
nettopp for å kunne satse videre på fagskolene i det arbeidslivet
vi har i dag.
Grete Wold (SV) [14:34:06 ] : Fagskolen er en helt avgjørende
brikke i utdanningssystemet vårt. Fagskolene utdanner til yrker
vi overhodet ikke kan klare oss uten. Derfor er det gledelig at
regjeringen legger fram endringer i fagskoleloven som får tilnærmet
unison støtte fra høringsinstansene.
At fagskolene
skal kunne søke akkreditering og dermed få lov til å etablere fagskoleutdanninger
vi som samfunn trenger, vil som Norske Fag- og Friskolers Landsforbund
skiver i høringen, bidra til økt fleksibilitet og evne til omstilling
i fagskolesektoren.
Det er heller
ingen innvendinger til at man gis rett til permisjon eller til rett
til å varsle om kritikkverdige forhold – noe annet ville jo være
underlig. Dette ser jeg som en helt nødvendig opprydding regjeringen
har foretatt, og det er veldig bra.
Som man i flere
innlegg også nevner, er det spesielt gledelig at vi nå endelig får
på plass nasjonalt studentombud også for fagskolestudentene. Det
har vært etterlengtet, det er noe mange har jobbet med veldig lenge, og
det er absolutt på tide. Vi skal selvsagt ta vare på fagkolestudentene
våre, på lik linje med alle andre dyktige studenter.
Så et annet punkt
som flere høringsinstanser understreker, nemlig behovet for en økt
internasjonalisering når det gjelder studiepoeng. Som flere skriver,
er omtalen feil med hensyn til hva studiepoeng faktisk er, nemlig
et uttrykk for studiebelastning. Dette må ligge til grunn slik at
vi kan knytte oss opp mot et internasjonalt studie- og arbeidsmarked.
Vårt næringsliv kan ikke bruke tid på å oversette og dokumentere
den kompetansen deres ansatte allerede har. Vi er i konkurranse
med mange andre land, og vi kan ikke tape – i hvert fall ikke på
feil grunnlag.
SV mener derfor
at man må se på dette en gang til, og vurdere hvordan vi kan koble
oss på ECTS og slik bidra til økt internasjonalisering i hele bredden
av høyere utdanning i Norge.
Det er som sagt
veldig mye bra i denne saken. Når vi nå også får på plass et studentombud
og kanskje en bedre tekst når det gjelder studiepoeng, sikrer vi
våre dyktige fagfolk bedre muligheter, og da kan vi si at vi har
gjort et godt stykke arbeid.
Jeg tar opp forslaget
fra SV og Rødt.
Presidenten
[14:36:19 ]: Da har representanten Grete Wold tatt opp forslaget
hun viste til.
Kari-Anne Jønnes (H) [14:36:35 ] : Fagskolen er arbeidslivets
skole. I årene som kommer, vil fagskolens rolle bli viktigere, og
behovet for flere med fagskoleutdanning vil øke. Derfor er det viktig
å sikre fagskolene tilstrekkelig fleksibilitet og forutsigbare rammevilkår, slik
at de på en effektiv måte kan bidra til at næringslivet får dekket
sine kompetansebehov.
Det er veldig
bra at dagens regjering følger opp Solberg-regjeringens satsing
på fagskolene, og vi er positive til endringene i fagskoleloven.
Det er viktig og riktig at fagskolesektoren til enhver tid kan tilby
utdanninger av ulik varighet i tråd med næringslivets behov. Institusjonsakkreditering
vil gi fagskolene bedre mulighet til å tette kompetansegapet, forutsatt
at NOKUT har kapasitet til å behandle søknadene og sikre høy kvalitet
i utdanningstilbudene.
Det er enda godt
at dagens regjering har en mangfoldig opposisjon som jobber godt
sammen. På den måten har vi nå sikret et nasjonalt studentombud
for fagskolestudentene. Det er nødvendig, og det er fortjent. Jeg
vil minne regjeringspartiene om at de aktivt har slept bena etter
seg i denne saken, for dette kunne vi ha ordnet før.
Høyre har klare
forventninger til regjeringens varslede stortingsmelding om fagskolene.
Det er ingen grunn til at samfunnet skal ha lavere forventninger
til studenter som velger en yrkesfaglig høyere utdanning, enn til
studenter som velger den akademiske retningen. Derfor er det viktig
at regjeringen i fagskolemeldingen legger til rette for at de som
velger den yrkesfaglige veien i utdanningsløpet, ikke begrenses
av systemet. Høyre mener det skal være mobilitet for alle, men at
det skal være én akademisk og én yrkesfaglig søyle i utdanningssystemet
vårt.
Mobilitet og internasjonalt
samarbeid er også viktig for fagskolene og fagskolestudentene. Derfor
er ECTS viktig. Det er å håpe at regjeringen i fagskolemeldingen viser
handling, og at ambisjonene vi har hørt om for fagskolene, ikke
bare forblir ambisjoner, men grunnlag for bredt politisk flertall
som vil bidra til videre vekst og utvikling i fagskolesektoren,
til beste for samfunnet i årene som kommer.
Institusjonsakkreditering
vil bidra til enklere prosesser og at nødvendig kompetanse leveres
raskere til arbeidslivet. Det er bra. Likevel vil jeg minne om at
det er mangfoldet i utdanningssystemet vårt som bidrar til at vi
kan dekke arbeidslivets behov. Det betyr at vi fortsatt ønsker både
små og store fagskoler – ikke alle behøver institusjonsakkreditering,
men alle må levere utdanning av høy kvalitet til alle studenter.
Jeg tar opp forslaget
Høyre er en del av.
Presidenten
[14:39:30 ]: Representanten Kari-Anne Jønnes har tatt opp
det forslaget hun refererte til.
Hege Bae Nyholt (R) [14:39:44 ] (komiteens leder): Fagskolene
er avgjørende for å sikre at vi har den kompetansen vi trenger i
framtiden. Det er fagarbeiderne sine skoler, skolene der de som
bygger landet, blir enda bedre, om det nå er som tømrer eller til
å ta vare på barna våre. Det er arbeidslivets skole.
I flere år nå
har fagskolestudentene kjempet for å få et eget nasjonalt studentombud
– ikke fordi de krever mer enn andre studenter, men fordi de vil
ha de samme rettighetene. Tilbake i 2019 ble det lovfestet at alle
fagskolestudenter skal ha tilgang til et studentombud, men hva er
egentlig stoda i dag? Én av ti fagskolestudenter har ikke tilgang
på en ombudsordning, og mange av ordningene som finnes nå, er lokale
varianter uten nødvendig juridisk kompetanse.
I sitt høringssvar
skriver Organisasjon for Norske Fagskolestudenter:
«En nasjonal studentombudsordning
for fagskolestudenter vil sikre et likeverdig og tilstrekkelig tilbud
for alle fagskolestudenter uavhengig av størrelse og lokasjon på
fagskolen. Ordningen vil også sørge for at ombudet er uavhengig
fra fagskolene og studentene og samtidig sikre god juridisk kompetanse
og kunnskap om fagskolesektoren, noe som ofte ikke er tilfellet
i dag.»
Det er derfor
en gledens dag at Stortinget i dag – etter forslag fra Rødt – skal
vedta endringer i fagskoleloven som sikrer fagskolestudentene et
eget nasjonalt studentombud. I den anledning må det rettes en stor
takk til Organisasjon for Norske Fagskolestudenter, som utrettelig
har jobbet på for denne lovendringen. Samtidig er jeg også glad
for at dette forslaget har støtte fra et så bredt flertall og en
samlet komité.
Dette forplikter
også. Rødt forventer nå at regjeringen følger opp denne lovendringen
med penger til å opprette dette ombudet, slik vi har gjort i våre
alternative budsjetter. Det er tross alt snakk om lite penger i
den store sammenhengen.
Jeg vil avslutte
med å si at det er synd at vi ikke får flertall for forslaget til
Rødt og SV om å knytte studiepoeng i høyere yrkesfaglig utdanning
opp mot ECTS. I bunn og grunn handler dette om noe så enkelt som
likestilling av høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning.
Regjeringspartiene
viser på sin side til den kommende fagskolemeldingen. Her forventer
vi at det kommer på plass en slik likestilling. Det er bare rett
og rimelig, all den tid vi vet at dette er den kompetansen vi trenger
for framtiden.
Abid Raja (V) [14:42:33 ] : Fagskolestudentene har lenge ønsket
seg et studentombud, og det er bra vi nå endelig får det til. Det
skulle i grunnen bare mangle, all den tid vi har 30 000 fagskolestudenter
som sørger for at vi klarer å omstille Norge gjennom den utdanningen, de
ferdighetene og den kompetansen de skaffer seg på skoler i hele
landet. De fortjener å ha tilgang på studentombud på lik linje med
andre.
Fredag legger
fagskolestudentene fram sin egen fagskolemelding. Selv om vi gjennom
denne loven tar noen skritt på veien, f.eks. gjennom å legge bedre
til rette for institusjonsakkreditering, viser den fagskolemeldingen ONF
selv legger fram, at det er en lang vei igjen å gå. En del av utfordringene
fagskolestudentenes egen rapport peker på, står altså direkte i
veien for at fagskolene skal kunne spille den viktige rollen de
har som samfunnsbyggere for å sørge for at vi tar Norge framover,
og for at nøkkelroller fylles i arbeidslivet framover.
Finansieringen
deres er ikke forutsigbar nok. Det drar teppet bort under mulighetene
til å satse og utvikle nye studietilbud, slik vi i dag bestemmer
oss for at det skal bli enklere for fagskolene å gjøre. Uforutsigbarheten
i finansieringen gjør det også vanskeligere å drive langsiktig utviklingsarbeid
i sektoren, holde på flinke folk og bygge miljøer.
Derfor har Venstre
i behandlingen av denne saken sagt tydelig fra om at vi mener det
er på overtid at man sørger for å gi kompetanse i høyere yrkesfaglig
utdanning den plassen den fortjener, og at det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket
faktisk speiler den kvaliteten utdanningen har. I dag er Norge et
av de få europeiske land som har låst yrkesfagstudentene til nivå 5
i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.
For fagskolestudentene
er det en prinsippsak at vi endrer på dette. Det er det også for
oss i Venstre. De som tar høyrere yrkesfag, må også få mulighet
til å vite hva slags kompetanse de har tilegnet seg og få den anerkjennelsen
og de mulighetene kompetansen gir. Det er flere måter å lære på,
og et fullverdig utdanningsløp for høyere yrkesfaglig utdanning
vil sikre flere og bedre karriereveier for fagarbeidere som kan
dekke framtidige kompetansebehov Norge har og trenger framover.
Når vi i dag vedtar
endringer i fagskoleloven, kommer det med en tydelig forventing
fra Venstres side. Vi har høye forventninger til at regjeringens
varslede stortingsmelding gir fagskolesektoren, studentene og utdanningene
den oppmerksomheten og den kraften de fortjener, og at man får en
endelig avklaring av fagskoleutdanningenes innplassering i NKR og
ECTS i meldingen.
Statsråd Oddmund Hoel [14:45:34 ] : «Den største gleda ein
kan ha, det er å gjera andre glad» var orda som rann meg i hug då
eg høyrde reaksjonane på proposisjonen me har lagt fram. Det er
gledeleg å høyre så mange positive ord om det, og så er det jo så
absolutt litt igjen å diskutere her.
I dag skal altså
forslaga våre til endringar i fagskulelova behandlast. Denne regjeringa
satsar på fagskulane, og me ser at det blir stadig fleire fagskulestudentar
i Noreg. Det er veldig gledeleg. Fagskulelova har stor påverknad
på dei som studerer og arbeider i sektoren. Då treng me ei lov som
er tydeleg, tilgjengeleg og forståeleg, og som sikrar rettane til
studentane.
For denne regjeringa
er det viktig å gi fagskulane den nødvendige tilliten og handlingsrommet
til å utforme eigne utdanningstilbod. Me treng eit fleksibelt regelverk
som gjev meir tillit og autonomi til fagskulane. Difor foreslår
regjeringa å opne for at fagskulane kan søkje NOKUT om institusjonsakkreditering
og slik få myndigheit til å etablere og endre sine eigne fagskuleutdanningar.
Det gjer fagskulane i stand til raskare å opprette fagskuleutdanningar
i takt med behova i arbeidslivet, slik at me får betre samsvar mellom
tilbod og etterspørsel av relevant og fleksibel utdanning.
Ut frå dei positive
erfaringane med Sjøforsvarets forsøk med minedykkarutdanning som
fagskuleutdanning ønskjer Forsvaret å tilby fleire av sine utdanningar
som fagskuleutdanningar. Det er svært gledeleg. Slik kan personar
med utdanning frå Forsvaret dokumentere erfaring og kompetanse frå
Forsvaret i det sivile arbeidslivet. Det krev permanente unntak
og tilpassingar frå fagskulelova, m.a. knytt til organisering og
opptakskrav.
I framtida kan
også andre tilbydarar av fagskuleutdanning ha behov for unntak,
og difor foreslår regjeringa ein generell heimel for å fastsetje
unntak frå lova i forskrift. Det skal være ein høg terskel for å
gje slike unntak, men det skal vere ei moglegheit.
For nokre elevar
vil det være særlege forhold som gjer det umogleg å fullføre og
bestå vidaregåande opplæring, t.d. varig sjukdom. Universitets-
og høgskulelova opnar for å gi dispensasjon frå kravet om generell
studiekompetanse for opptak til høgare utdanning ved slike høve,
for å hindre openberr urimeleg behandling av enkeltsøkjarar. Regjeringa
foreslår å fastsetje ein tilsvarande regel for fagskulane.
Ein gjennomgang
av fagskuleregelverket har vist at det er behov for å flytte reglar
frå fagskuleforskrifta til fagskuleloven, og å tydeleggjere lova
enkelte stader. Det gjelder m.a. å lovfeste reglar om akkreditering
og tilsyn, som i dag er fastsette i forskrift. For å styrkje rettane
til studentane foreslår regjeringa også reglar om tilrettelegging,
generell rett til permisjon og forbod mot gjengjelding når studentar
varslar om kritikkverdige forhold.
Presidenten
[14:48:38 ]: Det blir replikkordskifte.
Kari-Anne Jønnes (H) [14:48:53 ] : Det er veldig flott at statsråden
kan komme hit og gjøre andre glade. De endringene regjeringen gjør
i fagskoleloven i denne runden, er en god start på noe vi tenker
skal bli en enda større og enda bedre runde i fagskolemeldingen
neste år. Det at fagskolene kan snu seg fort og på kort tid levere
utdanninger som er skreddersydd i tråd med arbeidslivets behov,
er mye av løsningen på å tette kompetansegapet framover, og det
er fagskolenes klare forse. Hvordan vil da statsråden bidra til
at den endringen med muligheten til institusjonsakkreditering blir
en reell og rasjonell løsning, sånn at tilbud av høy kvalitet kan
leveres raskere?
Statsråd Oddmund Hoel [14:49:52 ] : Me har det systemet for
universitet og høgskular at institusjonane er akkrediterte for å
utvikle tilbod, og me ser der kor positivt det er. Ein slepp å gå
runden om NOKUT for å få godkjend utdanningane. Det vil gjere det
mogleg også for fagskulane, som me har sett, ved at dei har fagområdeakkreditering
i mange fagskular. Der ser vi dei positive effektane av det. Dei
kan mykje raskare opprette nye tilbod, tilpasse eksisterande utdanningar
og gjere det til nye tilbod for nye målgrupper, og i det heile er
det det tempoet me treng – den fleksibiliteten ut frå omstillingstakta
i det norske samfunnet. Me trur dette, så snart det er på plass
og i forskrift, vil få positive effektar med éin gong.
Kari-Anne Jønnes (H) [14:50:47 ] : Takk for svaret. Jeg er
jo enig i det, og det er helt åpenbart både riktig og viktig at
fagskolene får muligheten til å endre seg fortere. Men nøkkelen
ligger i at NOKUT har kapasitet, og sånn som køen hos NOKUT er i
dag, vil køen bare bli enda litt lenger ved å vedta den lovendringen.
Så hvordan vil statsråden bidra til at NOKUT får forutsetninger for
å levere?
Statsråd Oddmund Hoel [14:51:21 ] : Gjennom heile tida me har
styrt, har me arbeidd saman med NOKUT for å få bukt med den køen
som har vore der. Dette er eit av dei viktigaste tiltaka på litt
sikt. Når dette regelverket er på plass, og når fagskulane er i
posisjon til å søke om institusjonsakkreditering, vil me ha ein
grundig runde med NOKUT på korleis dette kan gjerast på ein mest
mogleg effektiv måte. Det er vel ganske rimeleg at det aller beste
utgangspunktet for at dei største fagskulane det her er snakk om,
skal kunne ta steget vidare til institusjonsakkreditering, er de
eksisterande fagområdeakkrediteringane. Så NOKUT har alt gjort eit viktig
arbeid med fagområdeakkrediteringar, som vil vere eit godt grunnlag
for arbeidet vidare, og då har me tru på at dette skal kunne gå
relativt smidig og effektivt føre seg.
Kari-Anne Jønnes (H) [14:52:17 ] : Takk for svaret. Vi gleder
oss til å følge med på det, for nøkkelen ligger i at de nå kan snu
seg fortere når næringslivet endrer seg så fort som det gjør. Men
over til et litt annet spørsmål, som er mitt siste. Hurdalsplattformen
lovet jo 5 000 fagskolestudieplasser, og til nå har regjeringen
levert 1 500. Da er mitt spørsmål: Har statsråden planen klar for
de siste 3 500, og hvilke fagområder vil statsråden prioritere?
Statsråd Oddmund Hoel [14:52:49 ] : Til det siste spørsmålet:
Me har i utsynsmeldinga vore heilt tydelege om kompetansebehov og
kor prioriteringane skal liggje. Dei skal liggje på utdanningar
som er viktige for helse- og sosialfeltet, IKT, teknologi og grøn
omstilling. Det er felt der fagskulane er store i dag, og der treng
vi mange, mange fleire fagskuleutdanna fagarbeidarar framover. Når
det gjeld opptrappinga, er det eit spørsmål om dei årlege budsjetta.
Me har allereie fått på plass 1 500 nye plassar, og me arbeider
vidare med det, men der må nok representanten Jønnes smøre seg med litt
tolmod og vente på statsbudsjettet. Så får me sjå om det blir motteke
med like stor glede som denne proposisjonen har blitt.
Presidenten
[14:53:39 ]: Stortinget tar da pause for å votere. Replikkordskiftet
og videre innlegg i sak nr. 12 fortsetter etter voteringen.
Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.
Presidenten
[15:14:48 ]: Vi fortsetter debatten i sak nr. 12. Neste taler
er Marit Knutsdatter Strand.
Abid Raja (V) (fra salen): President! Jeg vil gjerne få lov
til å ta en replikk likevel.
Presidenten
[15:15:07 ]: Jeg pleier å være litt skeptisk til deg, men
det er greit – vi skal tillate det i dag!
Abid Raja (V) [15:15:29 ] : Replikkordskiftet var ikke helt
omme, så når vi først har muligheten, må jeg jo stille statsråden
spørsmål om finansieringen, som fagskolene ikke opplever som forutsigbar
nok. De mener at det drar teppet bort fra muligheten til å satse
og til å utvikle nye studietilbud, slik vi i dag bestemmer oss for
at skal bli enklere å gjøre for fagskolene. Uforutsigbarheten i
finansieringen gjør det også vanskelig nettopp å drive langsiktig
utviklingsarbeid, holde på flinke folk og bygge fagmiljøer. Så jeg
tenkte bare å spørre statsråden om han deler denne oppfatningen,
som sektoren beskriver, og hvordan statsråden eventuelt vil tilrettelegge
for at det blir bedre økonomisk forutsigbarhet for sektoren.
Statsråd Oddmund Hoel [15:16:12 ] : Då me overtok regjeringskontora,
så me rimeleg raskt at fagskulesektoren var ein sektor i utvikling,
men også at både organisering og finansiering var blitt til litt
klattevis, stykkevis og delt opp gjennom åra. Vårt viktigaste svar
på det har vore å setje i gang arbeidet med ei fagskulemelding, som
er eit stort arbeid. Me har hatt veldig mykje kontakt med fagskular
og med andre aktørar som er interesserte i fagskulane – det er veldig
mange – og me har fått eit bilde som liknar mykje på det representanten Raja
seier her. Dette er difor noko me behandlar grundig i den fagskulemeldinga
som skal kome neste vår, og me har som mål å gje ein meir føreseieleg,
tryggare og meir stabil både finansiering og organisering av ein
veldig viktig utdanningssektor.
Presidenten
[15:17:14 ] : Replikkordskiftet er avsluttet.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [15:17:26 ] : Det er ikke spøk
når komiteen og saken tar pause, men vi er godt i gang igjen, og
jeg vil egentlig bare fortsette i den gode ånden som komiteen var
i da vi tok pause.
Senterpartiet
ønsker at fagskolesektoren skal fortsette å vokse i tråd med behovet
i arbeidslivet. Siden 2017 har studenttallet doblet seg, og stadig
flere får øynene opp for fagskolene. Regjeringen vil gi høyere yrkesfaglig
utdanning en viktigere rolle i arbeidet med livslang læring, og
vi i Stortinget støtter godt opp om det. Å prioritere og utvikle
kvaliteten og utdanningstilbudet for å møte framtidens kompetansebehov
er viktig. Stortinget har vedtatt 20 mill. kr til 500 nye studieplasser
i 2024. Samlet er det av Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV satt
av midler til 1 500 plasser hittil.
Kunnskapsdepartementet
har satt i gang arbeidet med en melding til Stortinget om høyere
yrkesfaglig utdanning, som Senterpartiet har store ambisjoner for,
og som statsråden godt greier ut om i sine innlegg. En rekke viktige
spørsmål blir berørt der, og Stortinget vil fortsette styrkingen
av fagskolene ved behandlingen av meldingen. Det føler jeg meg trygg
på.
Det er fristende
å kommentere ulike problemstillinger som tas opp i debatten og i
komiteens innstilling, men jeg mener det er rett å ta det mest mulig
samlet i en ny melding. Vi vet at fagskolene og sektoren ellers
er utålmodige. For at endringene skal stå seg godt over tid og reflektere
den helhetlige omleggingen som trengs, må dette gjøres mest mulig
samlet. Jeg tror derfor to av de viktigste poengene fra dagens behandling
nettopp er å åpne for institusjonsakkreditering, som regjeringen nå
får gå videre med, og et nasjonalt fagskoletilbud, som skal komme
på plass etter hvert. Institusjonsakkreditering er på sin plass
og i tråd med faglig utvikling i sektoren. Alle partiene i Stortinget
vet hvor hardt og systematisk det over tid har blitt jobbet både
for dette og for nasjonalt fagskoleombud.
I år er det 15 742
søkere til høyere yrkesfaglig utdanning gjennom Samordna opptak.
Det er 17 pst. flere enn i fjor og en oppgang på 2 300 søkere. Når
studentene blir stadig flere, må de også få stadig bedre oppfølging.
Det er lyst ut 14 287 studieplasser fordelt på 492 ulike studium ved
26 fagskoler, det er litt større konkurranse om plassene enn tidligere
år, og teknologiske fag og helsefag har flest førstegangssøkere.
Nett- og samlingsbaserte studier er populære og i overvekt, og det
er god representasjon av mannfolk. Alle disse studentene heier vi
på, og vi vet at det er arbeidsplasser for dem når de er ferdige.
Anja Ninasdotter Abusland (Sp) [15:20:43 ] : Endringene i fagskoleloven
er godt nytt for alle de fagskolestudentene vi har rundt omkring
i hele landet vårt. Regjeringen har løftet fram flere viktige grep
som målrettet vil gjøre fagskoleloven bedre for studentene.
Det er særlig
to grep jeg ønsker å framheve. Det første er at en samstemt komité
har stilt seg bak regjeringens forslag om å lovfeste retten til
permisjon fra utdanningen for fagskolestudenter. Dette har vært
en rettighet studenter ved universiteter og høyskoler har hatt,
og det skulle bare mangle at ikke også fagskolestudentene får det.
Da kan permisjon innvilges ved tjenesteplikt, verv i studentpolitiske
organer eller verv i folkevalgte organer for studenter ved fagskolene
våre. Det er jeg glad for.
Det andre er
at det i forrige uke ble kjent at en samlet komité har sluttet seg
til målet om at det skal etableres et nasjonalt fagskoleombud fra
høsten 2025. Det er en etterlengtet nyhet for mange og ekstra viktig
for fagskolestudentene. Det er ingen tvil om at fagskolestudentenes
fremste representanter i ONF, Organisasjon for Norske Fagskolestudenter,
har vært krystallklare over tid på at vi må få på plass et nasjonalt
studentombud for fagskolestudentene. Et studentombud som særlig
setter seg inn i fagskolestudentenes utfordringer, vil være viktig
for mange. Det har vært et viktig punkt i Hurdalsplattformen, og
nå skal regjeringen følge det opp.
Denne regjeringen
prioriterer opp fagskolene og fagskolestudentene. I en tid hvor
vi bekymrer oss over mangelen på arbeidskraft, skulle det bare mangle
at vi ikke satset på dem som skal trygge velferdsstaten vår med
viktig kompetanse.
Derfor er det
også ekstra gledelig å se den voldsomme økningen og interessen for
fagskolene ved årets opptak. Regjeringens satsning og ambisjoner
for fagskolene har gitt mange unge troen på høyere yrkesfaglig utdanning.
Det viktige arbeidet må vi også fortsette med i tiden framover,
slik at vi kan lykkes med å sikre samfunnet tiltrengt kompetanse
i framtiden.
Votering, se tirsdag 14. mai
Presidenten
[15:23:09 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.
Dermed er dagens
kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet før møtet heves? – Møtet
er hevet.