Guri Melby (V) [11:24:14]: Jeg har forståelse for at det er krevende avveininger som skal gjøres. Jeg tror det er bred enighet, også i denne sal, om at det er behov for å opprettholde en form for diplomatisk relasjon med Russland. Det er et naboland vi har bl.a. et fiskerisamarbeid med, som vi har all interesse av at vi greier å ivareta på en god måte. Det er klart at det å sikre at det finnes kanaler inn er viktig.

Det som er litt spesielt i denne situasjonen, var at Norge gjorde en veldig ulik vurdering fra mange av våre nærmeste allierte, inkludert de nordiske landene. Jeg vil tro at disse landene også vektlegger behovet for å opprettholde diplomatiske relasjoner. Så jeg har lyst til å utfordre statsministeren på å si litt mer om hva slags koordinering som foregikk mellom kanskje særlig de nordiske landene i forkant av dette, og også hvorfor vurderingen til Norge skiller seg så fra våre andre nordiske naboer.

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:25:08]: Det var egentlig ikke en veldig krevende avveining. Mitt inntrykk var at de fleste ambassadene hadde planlagt å være til stede ved ambassadør. Det var jo hele resten av verden. Det er den måten man arbeider på, sikrer tilgang, er til stede. Så ble det litt ulik håndtering i de siste timene døgnet før, hvor en del reiste ut. En del ambassadører, slik jeg har fått det gjengitt, valgte å reise og ville heller være representert på et lavere nivå. Det åpnet ikke russerne for, så mange land var fraværende fra den begivenheten.

Det er viktig å si at det å være til stede ved en sånn begivenhet ikke er noen anerkjennelse. Vi anerkjenner land, og så kritiserer og forholder vi oss til regjeringer og politikk.

Min erfaring også som utenriksminister, og nå som statsminister, er at det å ha en ambassadør er vårt viktigste virkemiddel, særlig når det er så begrenset kontakt som vi har med Russland nå – nesten ingen på politisk nivå. Derfor var det vår vurdering, og jeg fikk bekreftet fra Frankrikes president i går, i møte med ham, at det også var deres vurdering, og at de så seg tjent med det. Derfor gjorde vi det. Vi er på jobb for Norge, og vi gjør det som er riktig for oss.

Guri Melby (V) [11:26:13]: Utenriksdepartementet var jo, som statsministeren sier, veldig klar i sin tale i etterkant av valget om at man ikke anerkjente det, og at man så alle de bruddene som var begått med tanke på å ivareta demokratiske rettigheter i forbindelse med valget i Russland. Det er klart at det er mange som stiller spørsmålet om vi ved å være til stede bidrar til å legitimere en president som da ikke er valgt gjennom et demokratisk valg, og som er ansvarlig for grove menneskerettighetsbrudd og brudd på folkeretten hver eneste dag.

Statsministeren sier at det å være til stede ikke er en legitimering av valget, men ser statsministeren at det kan tolkes som et slikt signal, altså å være en legitimering av valget?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:26:59]: Jeg ser jo det fordi representanten Melby mener det er det, men jeg prøver å forklare at det ikke er slik det er. En ambassadør skal kunne være i de mest krevende landene, hvor vi har mest som vi står mot, der vi har diplomatiske forbindelser.

For meg er det viktig at i de aller mest krevende situasjonene vil jeg ha en ambassadør som er erfaren, godt trent, kan kanalene inn, blir gjenkjent og har de diplomatiske redskapene for å gjøre jobben. Slike situasjoner kan oppstå for Norge, med de enorme havområdene vi har sammen – representanten nevnte fiskeriressursene. Det er av geopolitisk betydning å holde orden og stabilitet i nord. Der har det altså vært mitt og utenriksministerens valg at ambassadøren er en av våre viktigste redskaper for det.

Vi har en svært dyktig og kunnskapsrik ambassadør, som selv anbefalte og mente det var riktig å være til stede der for sin jobb, og summen av dette gjorde at vi tok det valget. Igjen: Vi er på jobb for norske interesser og mener at dette var det som ivaretok det best.

Sveinung Stensland (H) [11:32:01]: Jeg er glad for at finansministeren har god situasjonsforståelse, men senest i dag har NRK en sak der lederen i Tollerforbundet er veldig tydelig på at det som kom i revidert, ikke er nok. Lederen i Tollerforbundet sier rett ut:

«Mellomstore og små tollsteder både langs kysten og mot grensen til Sverige er i spill og risikerer å bli lagt ned».

Nå er utgangspunktet for mitt spørsmål Haugesund tollsted, men Haugesund er gjerne ikke verdens navle. Det er det selvfølgelig, sånn jeg ser det, men logistikkmessig er nettopp havner som Haugesund virkelig i vekst. Det er 30 pst. økning bare i fjor, og det ligger veldig tett på viktige logistikkruter som E134 og E39. Det kommer mer og mer gods inn den veien. Jeg er litt opptatt av tollstedet i Haugesund. Kan statsråden garantere at Haugesund tollsted ikke er i spill, sånn som lederen av Tollerforbundet antyder?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:32:59]: Jeg har hatt flere gode møter med lederen i Tollerforbundet den siste tiden, og jeg har også besøkt veldig mange av tolletatens virksomheter rundt omkring i Norge. Jeg har møtt mange flinke og dedikerte tollere. Jeg hadde et kjapt møte med Tollerforbundet etter at vi la fram tallene i revidert, og det var mye glede i Tollerforbundet. Tollerforbundet har også noe av æren for at det skjer, selvfølgelig sammen med en dyktig sjef for tolletaten. Man har fått fram behovene. Når man skal fase inn mer ressurser, må det gjøres ansvarlig og godt, for dette er et budsjett som er på i underkant av 2 mrd. kr, og da er dette en kraftig satsing. Så er det dette er. Det er det det også kommer til å være.

Så det kommer til å bli mer aktivitet. Det kommer til å være mer tollaktivitet, og jeg er kjempeenig med Stensland i at ulike havner er noe av det som må prioriteres. Det kan være noen justeringer av ulike kontorsteder. Det kan det selvfølgelig bli, for etaten skal alltid se på hvordan de skal få optimal drift. Men det handler om at man skal styrke tilstedeværelsen og være dyktig på å stoppe smugling. Det er hele målet.

Sveinung Stensland (H) [11:34:07]: Jeg noterer at Haugesund tollsted ikke blir fredet av finansministeren, og at det kan bli justeringer. Det gjør at det egentlig er et åpent spørsmål, ut fra det svaret som er gitt. Samtidig ser jeg at finansministeren ønsker å styrke tolletaten, og vi er enige om at det trengs.

Jeg hadde et møte med justisministeren i Sverige i går som kunne fortelle at i Sverige får tollvesenet nå lov å gå med våpen i enkelte tilfeller, bl.a. på grunn av kriminelle bander som står bak narkotikasmugling. Det får meg å dvele ved et spørsmål som har ligget der en stund, som aldri har vært veldig aktualisert. Den historiske begrunnelsen for tolletaten fra gammelt av er å kreve inn avgifter og å ta en «cut» av det som importeres. Derfor ligger det til Finansdepartementet. Men med dagens kriminalitetsbilde er det egentlig logisk at tolletaten er underlagt Finansdepartementet og ikke er en del av justisministerens portefølje?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:35:07]: Jeg mener absolutt at det bør ligge under Finansdepartementet. Det er en stolt del av Finansdepartementets historie og er en veldig viktig etat. Jeg mener også det er en styrke at Finansdepartementet har den som en del av sin virksomhet. Men til sjuende og sist er jo det aller viktigste at vi faktisk har en god tolletat, og i dag, hvis jeg ikke husker feil, skal justisministeren i Sverige og justisminister Emilie Mehl starte arbeidet med det nye polititjenestestedet på Magnormoen, på grensen mellom Norge og Sverige, nettopp for å styrke samarbeidet mellom Sverige og Norge for å stoppe grensekriminalitet. Der er politi kjempeviktig, og tolletaten er helt avgjørende viktig. Til de som kjenner på uro, f.eks. i Haugesund: Husk at nå er det en satsing på tolletaten. Det er ikke en nedbygging, og det er det som ligger til grunn for det reviderte budsjettet vi la fram i går.

Tobias Drevland Lund (R) [11:40:06]: Jeg takker for svaret. Hvis jeg kan tilføye et annet tiltak som hadde hjulpet, hadde det vært å sette opp nettopp sosialhjelpssatsene når mange på sosialhjelp sier de ikke har råd til å spise ordentlig eller dekke helt nøkterne behov. Forskningsleder Silje Skuland ved SIFO ved Oslomet sa til media tidligere i mai: «Vi finner at veldig mange sosialhjelpsmottakere har begrensete muligheter til å dekke sine behov.» Skuland sier videre: «En av tre har ikke hatt råd til å spise en fullverdig middag hver dag, og om lag halvparten har hoppet over måltider eller spist mindre enn ønsket.»

Da blir mitt spørsmål: Har statsråden og regjeringen tenkt å foreta seg noe mer enn å fortsette å ramse opp det man allerede har gjort? Vil man gjøre noe direkte overfor alle landets sosialhjelpsmottakere, som nå står i en veldig vanskelig tid?

Statsråd Tonje Brenna [11:41:03]: Det er litt fristende å si at det er vanskelig å svare på det spørsmålet uten også å vise til øvrige politikk, for det har noe å si at sosialhjelpssatsene økte ekstraordinært med 10 pst. i juli i fjor. Det har noe å si at fra 1. juli i år vil trygdene øke og flere andre ytelser også justeres og bli høyere. Det har noe å si at barnehageprisen er senket dramatisk de siste statsbudsjettene og vil falle ytterligere fra 1. august i år, og det har noe å si at SFO er blitt veldig mye billigere for 1., 2. og 3. klasse. Det har også noe å si hvilken arbeidsmarkedspolitikk vi fører, for veien ut av fattigdom for de aller fleste mennesker er å ha en fast jobb å gå til.

Det er ikke til hinder for at vi skal vurdere videre hva vi skal gjøre med disse satsene. Jeg mener, som representanten er inne på, at vi må vurdere om vi skal justere dem i tråd med de rådene vi nå har fått fra forskerne. For meg er det for tidlig å konkludere om hva vi skal gjøre i fortsettelsen. Justeringen av nivået på sosialhjelp er noe som hører hjemme i statsbudsjettene, og regjeringen vil på normalt vis vurdere det inn mot neste års budsjett.

Tobias Drevland Lund (R) [11:42:03]: Det som gjør situasjonen enda verre for veldig mange sosialhjelpsmottakere, er at man nå har fått kutt i den midlertidig økte bostøtten og strømstøtten som skulle hjelpe flere fattige nordmenn gjennom dyrtiden, og den forsvant jo som kjent 1. april. Det gjør at de som har minst, de som bl.a. er avhengige av sosialhjelp, kan få det enda trangere økonomisk i tiden vi er inne i nå. Jeg vet at dette hører til under Husbanken og også under kommunalministeren, men det ville være interessant å høre om arbeids- og sosialministeren har tenkt å ha noen kompenserende tiltak for alle de tusenvis av nordmenn som nå har mistet denne ekstraordinære bostøtteutbetalingen. For å bruke lederen av AAP-aksjonen Elisabeth Thoresens ord:

«Igjen ser vi at det som er blitt gitt fra en hånd nå skal tas tilbake, og så skal det gis fra en annen hånd i stedet. Hva blir resultatet? Vil de som sliter økonomisk sitte igjen med fortjeneste eller vil de tape?»

Det er egentlig et veldig godt spørsmål. Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Vil de sitte igjen med fortjeneste, eller vil de tape på dagens politikk?

Statsråd Tonje Brenna [11:43:06]: Min dristige påstand er at alle som bor i Norge, tjener på regjeringens politikk, for vi prioriterer våre felles velferdsløsninger foran f.eks. skattekutt til dem som har mest fra før, som jo ville vært et alternativ med en annen regjering.

Jeg mener at det at vi har fått 150 000 flere i jobb siden 2021, er et viktig bidrag til folks økonomiske trygghet. Jeg mener at de ekstraordinære justeringene av sosialhjelpssatsene vi allerede har gjort, er et bidrag til det samme. Jeg mener også at den arbeidsmarkedspolitikken vi fører for å få enda flere i jobb, er et viktig bidrag til det.

Så mener jeg som arbeids- og inkluderingsminister – hvis jeg kan svare på noe jeg faktisk har ansvaret for – at noe av det aller viktigste vi har, er den delen av sosialtjenesteloven som sier at det er den individuelles behov som skal danne grunnlaget for hvilken sosialhjelp man får utbetalt. Det betyr at hver enkelt saksbehandler som møter et menneske i økonomisk nød som ber om sosialhjelp og melder hvilke behov hun eller han har, skal vurderes på det grunnlaget – helt uavhengig av hva SIFO sier, og helt uavhengig av hva de veiledende satsene er. Det er den individuelle vurderingen som danner grunnlaget for hva man faktisk får utbetalt, og det er det som gir mat på bordet til folk.

Morten Wold (FrP) [11:53:52]: Jeg takker statsråden for svaret. Et annet spørsmål gjelder at fordi man har ventet på dette prosjektet, har Ringerike kommune brukt ca. 3 mrd. kr i forberedende tiltak. Det aller meste gjelder forberedelser til banens ankomst. For innbyggerne har dette f.eks. ført til meget høye vann- og kloakkavgifter, og også i skolene og andre kommunale tilbud er det investert store beløp for å få tilstrekkelig med kapasitet den dagen banen skulle komme. I tillegg er det brukt 1,8 mrd. kr til planlegging av fellesprosjektet FRE16, og det er innløst ca. 35 eiendommer. Folk har måttet flytte fra hjem de var glad i, fordi banen skulle komme – og det bare for å se at dette prosjektet aldri kommer på grunn av Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen. Mitt spørsmål da er: Hvordan ville statsråden likt å få sitt hjem og sin eiendom innløst bare for å se at de politiske løftene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke var verdt papiret de var skrevet på?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:54:55]: Premissene i spørsmålet er jo feil, for vi har ikke skrotet Ringeriksprosjektet, og vi har ikke skrinlagt banen. Vi har sagt at vi får ikke plass til alle prosjektene nå. Derfor har vi vært opptatt av å få gjort noe, og derfor håper vi at vi kan komme i gang med veien tidligere. Banen vil være et etterfølgende prosjekt, og den vil bli overført til Bane NOR hvis det er slik Stortinget konkluderer i saken.

Så er det det å si at en stor utfordring som vi har felles politisk, vil jeg si, er at man over tid har spent buen for høyt når det gjelder hvor mange store prosjekter vi kan klare å levere på samtidig. Derfor har denne regjeringen vært opptatt av at den nye nasjonale transportplanen skal være realistisk, og vi har da måttet gjøre tøffe prioriteringer. Det enkleste hadde jo vært å putte alt inn og sagt at alt kan tutle videre som før, men det tror ikke vi hadde ført til at noen særlig flere prosjekter ville blitt realisert.

Morten Wold (FrP) [11:55:52]: Jeg hører statsråden sier det. Før valget i 2021 garanterte dagens stortingspresident Masud Gharahkhani for at en stemme til Arbeiderpartiet var en stemme til Ringeriksbanen. Det viser seg da ikke å stemme. Nå er det sånn at politiske ledere i Ringeriksregionen, inkludert Hallingdal, gir uttrykk for at tilliten til statsråden er sterkt svekket. Det gjelder også ledere fra både Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Det gjelder også for LO i Hallingdal og på Ringerike. De ønsker ikke å delta i valgkampen. Så med andre ord boikottes regjeringen av sine egne grunnet det man må kalle egenrådige vurderinger fra statsråden.

Statsråden ønsker heller å bygge jernbane i hjemkommunen Fredrikstad, og det må han jo gjerne få mene. I revidert budsjett står det at kostnadsrammen for dette veiprosjektet er økt med 6 mrd. kr til 27,65 mrd. kr. I lys av det må det være lurt å ta en tenkepause før man går løs på en ny banestrekning med kvikkleireproblematikk. Hva er statsrådens vurdering av det, og er det ikke bedre i så fall å velge en annen trasé, rett mot Sarpsborg, som ikke har de samme problemene, og som er bedre og mindre kostnadskrevende?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:57:01]: Her var det mye på en gang. Det representanten refererte til, er kostnader i Mosseprosjektet, altså i Moss sentrum. Det har ingenting med den videre traseen Haug–Seut å gjøre. Det denne regjeringen har gjort, er det som står i regjeringsplattformen, nemlig at vi skal jobbe videre med intercityambisjonene fra 2013. Og Tønsberg er innenfor rekkevidde, man kan ganske straks komme seg dit. Det er en del av indre intercity, Hamar likeså, og Fredrikstad er da det tredje benet på indre intercity.

Jeg registrerer debattene om prioritering versus ulike regioner. Sånn vil det nok alltid være. Vi kommer alle fra et sted, og det skal verken være til gunst eller ulempe for den regionen man kommer fra. Det er min tilnærming til det. Og jeg registrerer at om vi sammenligner Fredrikstadprosjektet og Ringeriksprosjektet, hvis vi skulle gå inn i den debatten, så koster altså Ringeriksprosjektet tre ganger så mye.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:01:38]: Det vert sagt fleire gonger av statsråden at ein skal ha ein realistisk NTP. Han seier også to gonger no at det er så viktig å få setje i gong E16 Skaret–Hønefoss raskt, fordi det på ein måte er dødsveg nummer éin i Noreg. Det heng ikkje heilt på greip når ein seier det, rett og slett fordi å splitte E16 Skaret–Hønefoss og Ringeriksbanen fører til utsetjingar av E16 Skaret–Hønefoss. Tunnelmasse frå Ringeriksbanen og planlegginga vert sett ut i øydemarka. Ein utsett altså med vitende og vilje ein av dei farlegaste vegstrekningane i Noreg gjennom å gjere dei grepa regjeringa no legg fram når det gjeld Skaret–Hønefoss.

Spørsmålet til statsråden er regelrett: Ser ein ikkje det, eller er dette gjort med reint overlegg?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:02:38]: Jeg tror jeg var klar i mitt første svar på hva vi har gjort. Vi har gjort tøffe prioriteringer. En utbygging av Ringeriksporteføljen som et fellesprosjekt som måtte finansieres over statsbudsjettene, ville ha kostnader på over 40 mrd. kr. Når de pengene ikke er til stede, og vi har prioritert andre typer tiltak, har vi vurdert at det da er klokt å dele prosjektet opp og putte veiprosjektet inn hos Nye Veier, slik at det kan få en mulig finansiering der og framdrift. Det er å ta den utfordringen som er på den ulykkesutsatte strekningen, på alvor.

På samme måte, men med en litt annen innretning har vi tatt tak i E16 på andre siden av fjellet. Der velger vi riktignok å bygge fellesprosjektet.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:03:24]: Det er eit faktum at dagens regjering tek heilt vekk og ikkje legg inn E39 Solevågseidet–Veibust–Blindheim–Moa. Det er kanskje dødsveg nummer to i Noreg. Det er liten tvil om at det er bra at Veibustkrysset vert lagt inn, men dei fem drepne dei tre siste åra, er ikkje i Veibustkrysset, det er på dei andre områda – bl.a. i Blindheimstunnelen, som er Noregs mest trafikkerte eittløpstunnel, med over 22 000 bilar i døgnet.

Ein vel ikkje å leggja inn det, og ein vel å setje E16 Skaret–Hønefoss – som på ein måte er dødsveg nummer éin i Noreg – i ein veldig kritisk situasjon når ein splittar prosjektet. Samtidig som ein legg inn nye jernbanestrekningar, f.eks. til statsrådens eige heimeområde – som er heilt usikkert – vel ein altså å utsetje Ringeriksbanen, som påfører stor negativitet til Skaret–Hønefoss, og ein vel andre område. Korleis heng det i hop med argumentet om forsvarleg, seriøs og realistisk NTP, når ein berre flyttar pengane?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:04:32]: Det er jo det bitte lille problemet med de 40 milliardene, da. Når de pengene ikke er til stede fordi vi har prioritert en rekke andre mindre prosjekter rundt omkring i hele landet, er det ansvarlige da å prøve å finne løsninger som gjør at man får til noe. Fellesprosjektet ville da kunne eksistere uten finansiering. Det ville selvfølgelig i hvert fall ikke få noe til å skje på denne strekningen. Det vi har valgt å gjøre, er å flytte veiprosjektet over til Nye Veiers ordinære portefølje. Det er et prosjekt som etter sigende kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt, og sånn sett vil kunne bli prioritert høyt av Nye Veier, men det er det de og styret deres som gjør sine vurderinger av.

Dette er en ansvarlig tilnærming til å få mest mulig ut av fellesskapets midler og løse mest mulig med de pengene vi tross alt har. Det er sikkert sånn at noen vil overby og bruke mer penger, men denne regjeringen er i hvert fall opptatt av at den NTP-en som nå er til behandling, skal være realistisk og gjennomførbar.

Geir Jørgensen (R) [12:08:45]: I likhet med statsråden er også vi i Rødt opptatt av at vi skal ha et regelstyrt handelssystem. Problemet her er at dette systemet er komplett urettferdig, spesielt for fattige land og fattige bønder, men vi i Norge deler også skjebne med dem fordi det er punkter i WTO-avtalen som gjør det umulig å føre en nasjonalt god politikk for matsuverenitet og bosetting i hele landet. Det som er oppe nå, er at vi er i ferd med å nå dette taket – «gul boks» er et teknisk uttrykk, men det er altså handelsvridende internstøtte som er ordet her. Da er spørsmålet til statsråden: Hva vil statsråden gjøre, og er man interessert i at Norge kunne ta på seg en ledertrøye i kampen mot disse urettferdige punktene i WTO-avtalen?

Statsråd Geir Pollestad [12:09:47]: For oss er det viktig å jobba for handlingsrom innanfor WTO-avtalen for å vareta viktige nasjonale interesser. Under eit møte for alle verdas landbruksministrar i Berlin under Internationale Grüne Woche var WTO eitt av temaa som vart diskuterte. Eg valde då å halda eit innlegg der eg snakka om behovet for å ha nasjonal matberedskap, og at det måtte avvegast opp mot omsynet til handel. Eg opplevde at det var mykje anerkjennande nikk og støttekommentarar, men det er nok framleis slik at retninga i WTO i stort er driven av eit ønske om ytterlegare liberalisering av verdshandelen. Det er altså rett å seia at Noreg her har både offensive og defensive interesser når det gjeld WTO-spørsmål.

Geir Jørgensen (R) [12:10:48]: Takk for svaret.

Denne våren og forrige vår har vårens vakreste eventyr, jordbruksoppgjøret, på mange måter ikke sett så vakkert ut. Vi har sett våre egne bønder beleire Stortinget i kamp for sin sak. Vi har også behandlet Meld. St. 11 for 2023–2024, som handlet om inntekt og selvforsyning, og regjeringen fikk vel ikke et opplagt flertall for sitt syn.

Dette som vi diskuterer her i dag, målprissystemet som er under angrep, berører direkte bondens inntekt. Hvis det blir slik, statsråd, at vi får en forverring av bondeinntekten gjennom disse angrepene fra WTO, ville ikke det være en fin mulighet til å komme tilbake til Stortinget med hele Meld. St. 11 og få satt tingene ryddig på plass?

Statsråd Geir Pollestad [12:11:48]: Eg er veldig glad for at Raudt var eitt av partia som støtta at me skal ha eit mål om å tetta inntektsgapet mellom bønder og andre grupper, sjølv om ein hadde andre standpunkt når det gjaldt korleis dette skulle målast og dei føresetnadene som låg til grunn for det. Likevel trur eg det er viktig å ha eit opptrappingsvedtak, og det er det som ligg til grunn for vårens jordbruksforhandlingar. Eg skal ikkje gå inn i dei i detalj, men det skal vera veldig klart at målet for denne regjeringa er at det skal verta meir lønsamt å produsera mat i Noreg, og me skal få ei oppbygging over tid av økonomien i jordbruket. Det er viktig for å oppretthalda rekrutteringa og ha eit landbruk i heile landet.

Eg håpar òg at representanten når han les tilbodet frå staten i jordbruksforhandlingane, finn tydelege spor av saker som òg Raudt var opptekne av under behandlinga av Meld. St. 11.

Kari-Anne Jønnes (H) [12:16:44]: Takk for svar. Etter det svaret står jeg igjen med spørsmålet om statsrådens bekymring er reell, for faktum er at denne regjeringen er skikkelig bakpå, og dere har aktivt motarbeidet satsing på realfag. Det er bred enighet om viktigheten av naturfag, og det løftes fram av alle fagmiljøer. Derfor la vi inn en ekstra time naturfag, som denne regjeringen aktivt har fjernet. Dernest hadde vi lærerspesialistordningen, som denne regjeringen aktivt har fjernet, der lærerspesialist i matematikk var en av mulighetene og en av satsingene som vi lyktes godt med, og likeledes har denne regjeringen aktivt stemt mot et forslag om en tiårig realfagsstrategi. Spørsmålet mitt er: Er det en reell bekymring, og ønsker statsråden å gjøre noe for at vi skal øke realfagskompetansen?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:17:51]: Jeg er helt uenig i at regjeringen aktivt har motarbeidet satsing på realfag. Vi ønsker en mer praktisk skole som motiverer elever til læring, ikke bare i naturfag, men i alle fag. Hvis vi utvider timeantallet i ett fag, uten å redusere de andre, vil elevene få enda lengre skoledager. Økt timeantall er også et svært kostbart tiltak – ca. 286 mill. kr. Vi må vurdere timetallsutvidelse i naturfag opp mot andre tiltak som kan styrke realfagene i skolen. Det er ikke nødvendigvis sånn at flere timer betyr økt læring. Det handler om å bruke de timene og den kompetansen vi har, på best mulig måte, og det er noe regjeringen jobber for hver eneste dag. Her må vi som sagt se langs flere spor framover, og vi er i dialog med fagmiljøene om hvordan vi kan gjøre realfagene enda bedre og mer motiverende, men svaret kan ikke alene ligge i å øke antall timer.

Kari-Anne Jønnes (H) [12:18:47]: Naturfag er jo særlig viktig fordi det vekker nysgjerrighet hos barn, helt fra barnehagen av og opp gjennom hele skoleløpet. Det er det vi er nødt til å vekke hvis vi skal lykkes med å rekruttere til realfag på høyere nivå. Da er vi nødt til å ha et bredt utvalg å rekruttere fra. Det er en viktig sammenheng mellom de utfordringene vi har, både i digitalisering og det grønne skiftet. Hvis vi ikke klarer å produsere nok realfagskandidater i vårt samfunn, lykkes vi ikke med verken å løse utfordringene eller å utløse de store mulighetene vi har. Det beste forslaget regjeringen da har, er å fjerne matematikkravet til lærere. Dere beholder det inntil videre, holder døren på gløtt for å fjerne det helt, og så har dere planer om å gjøre det mye enklere å få dispensasjon. Det er realiteten i profesjonsmeldingen. Så mitt spørsmål er: Hva har statsråden tenkt å gjøre for å bøte på de konsekvensene det får?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:19:56]: Nå er jeg litt usikker på hva representanten sier, men vi har ikke fjernet matematikkravet til lærerne. Det er fullstendig feil – hvis jeg forsto representanten riktig. Lærerne selv sier at de trenger mer tid og ressurser til implementering av de nye læreplanene, og det legger nettopp de nye læreplanene opp til: at det skal bli mer praktisk undervisning og pedagogisk handlingsrom for den enkelte lærer. Tallene viser at altfor mange elever i norsk skole er umotiverte. Hvis Høyre tror at å legge på nye timer for umotiverte elever, er det som skaper mer læring og mer motivasjon, tenker jeg det er veldig viktig at vi tenker i nye spor, ikke bare at nye timer er svaret på absolutt alt.

Margret Hagerup (H) [12:23:46]: Jeg synes det er bra at statsråden sier at en må satse på lærerne, men handlingen er jo at en senker kravene og fjerner karriereveiene. Vi er enige om at det å være lærer er en av Norges viktigste jobber. En gode lærer som ser og forstår elevene, kan utgjøre forskjellen på om ungene våre mestrer skolen eller ikke. Da Høyre innførte lærerspesialistordningen i 2015, var det den eneste karriereveien i norske klasserom. Det systemet som vi bygde opp, er nå bygd ned, og kompetansemiljøene forvitrer. Universitetet i Stavanger, som tilbød en lærerspesialistutdannelse gjennom flere år, har nå tomme studieplasser, og sånn er det over hele landet. Så spørsmålet er: Hva er det med lærerspesialistordningen regjeringen er så uenig i?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:24:34]: Lærerspesialistordningen var en pilot som regjeringen valgte å avslutte litt tidligere enn det som var planlagt. Kritikken av ordningen har bl.a. handlet om at rollen til lærerspesialisten var uklar, og at det har vært satt av for lite tid til det arbeidet de skulle gjøre. Videre utvikling av karriereveier er en del av arbeidet med å utvikle et nytt system for kompetanse og karriereutvikling sammen med partene – vil jeg understreke – og departementet har hatt flere møter med partene den siste tiden om karriereveier i barnehage og skole. For regjeringen er det viktig å ha med partene når vi skal utvikle karriere. Dette handler også om avtaler mellom partene i arbeidslivet.

Margret Hagerup (H) [12:25:20]: Samtidig som statsråden sier at en har hatt flere møter, går tiden uten at det er mulighet for å ta lærerspesialistutdanningen. Den hadde jo to formål. Det første er at dyktige og engasjerte lærere får mulighet til faglig utvikling, og at det motiverer dem til å fortsette med å undervise. Det andre er å styrke profesjonsfellesskapet og utvikle skolen som en lærende organisasjon.

Da jeg besøkte Skeiane ungdomsskole, traff jeg Aina og Liv Oddrun, som er lærerspesialister i lesing og regning. De sa at den viktigste effekten er at det styrker hele lærerlaget, og det gir bedre læring for alle elevene. I Høyre-styrte Sandnes har man satt av midler i kommunen for å få tilbake deler av spesialistordningen lokalt fordi de ser at det så viktig. Denne ordningen er savnet over hele landet, og det er mange lærere som har tatt til orde for at det nå ikke finnes noen karriereveier i norsk skole, samtidig som årene går. Statsråden sitter på makten, i tillegg til å gå på disse møtene, og det er statsråden som kan sikre at det finnes karriereveier i skolen. Spørsmålet er: Når kan vi forvente at det kommer på plass igjen?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:26:26]: Vi utvikler et nytt system for kompetansekarriere. Utviklingen skal være klar i 2025. Systemet inkluderer veiledning av nyutdannede lærere, karriereveier, videreutdanning, barnehage og skoleutvikling. Målet er at flere ansatte i barnehager og skoler skal få etter- og videreutdanning, og læreryrket skal bli enda bedre. Vi har også gitt Nasjonalt prosjekt for lærerrekruttering et nytt og bredere mandat. De koordinerer rekrutteringstiltakene mellom utdanningsinstitusjoner og promoterer lærerutdanning og læreryrket. Fra høsten får 671 tilbud om utdannings- og rekrutteringsstipend. Dette er 68 flere enn i fjor, og aldri før har så mange fått et stipend for å ta lærerutdanning. Så ser vi også at «turnoveren» blant lærere som er ansatt i en kommune, er noe lavere enn for andre yrkesgrupper i kommunal sektor, og nesten fire av fem sysselsatte med lærerutdanning jobber i barnehage- og skolesektoren eller i næringer der utdanning er relevant. Det er godt å merke seg.

Ola Elvestuen (V) [12:30:30]: Jeg vil takke for svaret. Det er riktig at det er veldig mange ting som påvirker Oslofjorden. Samtidig er det viktig å ha med seg det Havforskningsinstituttet sier, at det er fiskeri som mest påvirker de fiskebestandene vi har. Med den tilstanden som nå er for spesielt kysttorsken, men også andre arter i Oslofjorden, har fiskeriforvaltningen på mange måter spilt falitt gjennom at det nå er så dårlige bestander som det er.

Jeg er godt fornøyd med at det gjøres nye utredninger, og vi får disse i juni. Spørsmålet mitt er: Dersom de nå viser det jeg forventer – hvor dårlig tilstanden er – er statsråden da klar for også å gjennomføre de harde tiltakene, som f.eks. forbud mot bunntråling i hele eller deler av Oslofjorden?

Statsråd Marianne Sivertsen Næss [12:31:40]: Jeg vil starte med å si at den jobben Havforskningsinstituttet har gjort, er et viktig arbeid og grunnlag for de videre vurderingene som skal gjøres – det å se på de ulike risikoene og særlig på hvordan man kan styrke fiskeribestanden i fjorden som en videre oppfølging.

Det er også viktig for meg å påpeke at det finnes flere metoder for å sammenligne risiko fra ulike påvirkningsfaktorer. Da Havforskningsinstituttet la særlig vekt på akutte og utbredte påvirkninger, kom høsting av yrkesfiske og fritidsfiske ut som den største påvirkningsfaktoren som bidro til størst risiko.

Jeg mener det er viktig, og vi skal som sagt ta alle faktorer som har negativ påvirkning, på største alvor. Vi skal se på tiltak som kan bidra til å bedre økosystemet og miljøtilstanden i fjorden. Det er viktig å få fram at i alternative metoder har man f.eks. vektlagt kroniske påvirkninger med lokal eksponering, som utgjør en risiko for mange økosystemkomponenter, og der kom miljøgifter ut som den påvirkningsfaktoren som bidro mest.

Ola Elvestuen (V) [12:32:46]: Ja, vi må jobbe med å stoppe avrenning fra landbruket. Vi må få nitrogenrensing i vann og avløp. Vi må gjøre tiltak for restaurering av områder. Det må gjøres. Samtidig er fiskeri en sentral del, og det er også der man kan få tiltak som kan gjennomføres raskt.

Ytre Oslofjord er vel det området i verden som har vært i hvert fall lengst og kanskje også hardest bunntrålet. Det er ingen andre steder man har hatt bunntråling siden 1890-tallet, som i Ytre Oslofjord. Her håper jeg statsråden er villig til å sette restriksjoner når man får denne rapporten.

Andre tiltak vi savner, er å få reelle fiskeforbudssoner og et nettverk av det. Det etterspør man internasjonalt. Spørsmålet blir da: Er statsråden villig til også å iverksette fiskeforbudssoner i Oslofjorden?

Statsråd Marianne Sivertsen Næss [12:33:54]: Jeg er som sagt opptatt av å få den rapporten presentert og få lagt det til grunn når man skal gjøre ytterligere vurderinger av tiltak.

Det er viktig å få fram at det allerede er gjort en hel rekke tiltak som går på fiskeri. Det er bl.a. forbud mot å fiske torsk i Oslofjorden. Det er forbud mot fiske i 14 gytefelt i tiden da torsken gyter. Det er forbud mot å fiske med bunnsatte garn, og det er også krav om sorteringsrist ved bruk av reketrål.

Samtidig er det viktig bare å være ærlig på at høsting av marine ressurser innebærer en viss påvirkning på naturen, og at dagens bunntråling i hovedsak foregår på rekefelt som har vært benyttet i lang tid. Jeg tror også det er viktig at vi bare er åpne og ærlige om at de ulike tingene vi gjør, har ulike påvirkningsfaktorer og også gir ulike bidrag tilbake til samfunnet. For fiskeriets del gir det både mat og opplevelser. Så blir det til slutt en politisk avveining hvordan vi skal vektlegge de ulike hensynene.

Jeg er opptatt av å følge det opp videre på en veldig god måte.