Presidenten
[22:02:35 ]: Etter ønske frå justiskomiteen vil presidenten
ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til
medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil fem
replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og
dei som måtta teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Maria Aasen-Svensrud (A) [22:02:58 ] (ordfører for saken):
I dette representantforslaget fremmes det forslag om å bedre det
psykiske helsetilbudet for innsatte i norske fengsler. Forslagsstillerne
peker på et behov for en lovfesting av obligatoriske helseundersøkelser
for alle innsatte i norske fengsler umiddelbart etter innsettelse.
Forslaget framhever at innsatte i norske fengsler, i likhet med
resten av befolkningen, har krav på helsetjenester de trenger. Jeg
registrerer også at forslagsstillerne viser til at det per i dag
er mange innsatte som ikke opplever å få helsetilbudet de har krav
på.
Det fremmes derfor
forslag om å sørge for at flere helsetjenester kan tilbys inne i
fengselet, og forslag om å treffe tiltak for å øke kompetansen blant
både helsepersonell og fengselsansatte om innsattes helseutfordringer,
særlig om skadevirkninger ved isolasjon. Forslaget viser til et
behov for å lovfeste meldeplikten for fengselslegen ved selvdrap,
forsøk på selvdrap og ved uforsvarlig eller manglende medisinsk
behandling, å utrede det reelle behovet for psykologer og psykiatere
i norske fengsler, samt en rekke andre tiltak.
Forslagsstillerne
viser til pasient- og brukerrettighetsloven, straffegjennomføringsloven,
EMK, Grunnloven og de såkalte Mandelareglene vedtatt av FNs generalforsamling
i desember 2015, som alle viser til grunnleggende rettigheter for
domfelte som soner sin straff i fengsel. Forslagsstillerne viser
til tall fra Kriminalomsorgsdirektoratet hva angår selvdrapsforsøk
og selvskadingsepisoder i Bredtveit kvinnefengsel og Sivilombudets
varsel til Justis- og beredskapsdepartementet om kritiske livstruende
forhold. Forslagsstillerne viser videre til uttalelser fra ansattes
forbund om bekymringer knyttet til utviklingen av denne situasjonen
og ansattes rammebetingelser til å utføre jobben de er satt til.
Jeg takker for
et godt arbeid i komiteen og vil redegjøre for Arbeiderpartiets
synspunkt når jeg har litt bedre tid.
Ingunn Foss (H) [22:05:19 ] : Innsatte i norske fengsler har
de samme rettighetene til helsehjelp for fysiske og psykiske lidelser
som alle andre mennesker i dette landet. Likevel er det sånn at
flere innsatte melder om at de ikke opplever å få det helsetilbudet
de har krav på.
En undersøkelse
fra 2021 gjennomført av Senter for omsorgsforskning har kartlagt
helse- og omsorgsbehov blant innsatte i fengsel. Undersøkelsen viser
at ansatte i fengsler rapporterer om at innsatte har mer omfattende psykiske
lidelser, somatiske sykdommer og aldersrelaterte lidelser nå enn
tidligere. Tall fra Kriminalomsorgsdirektoratet viser at det siden
2018 har vært 87 tilfeller av selvmordsforsøk og nesten 200 selvskadingsepisoder ved
Bredtveit fengsel alene. Etter tilsyn i fengselet i mars 2023 varslet
Sivilombudet om kritiske og livstruende forhold. Dette er alvorlig
og må gjøres noe med.
Høyre deler forslagsstillernes
bekymring på dette feltet, men viser til statsrådens svarbrev til
komiteen, hvor mange av de samme utfordringene jobbes med på forskjellige
måter, også sammen med Helse- og omsorgsdepartementet. Høyre mener
dette er en bedre tilnærming enn å vedta så vidt omfattende forslag
i et Dokument 8-forslag. Vi viser også til vårt forslag i behandlingen
av Meld. St. 23 for 2022–2023, Opptrappingsplan for psykisk helse
2023–2033, som lyder:
«Stortinget ber regjeringen øke
kapasiteten innen offentlig finansiert psykisk helsevern for voksne,
og barn og unge med minst 7 pst. for døgnbehandling og 15 pst. for
poliklinisk behandling frem mot 2040 i tråd med helseforetakenes
reviderte framskrivningsmodell for psykisk helsevern og tverrfaglig
spesialisert rusbehandling.»
Høyre stemmer
derfor imot forslagene i saken.
Per-Willy Amundsen (FrP) [22:07:23 ] (komiteens leder): Med
fare for å bli beskyldt for å ha hakk i platen av andre medlemmer
i komiteen vil jeg igjen påpeke at vi nok en gang har til behandling
en sak som handler om innsatte i norske fengsler – altså soningsforhold
for kriminelle.
Det er i det
hele tatt veldig mange saker av denne typen som er til behandling
i justiskomiteen og kommer til behandling i Stortinget. I en situasjon
hvor vi kanskje er det landet i verden som har de beste soningsforholdene,
og som legger mest til rette for at kriminelle har relativt korte
soningstider, mener man altså at de ikke har det godt nok, og man
fremmer ytterligere forslag for å gjøre det bedre for innsatte i
norske fengsler. I dette tilfellet gjelder det psykisk helse-tilbud
for innsatte i fengsel. I så måte går dette inn i en lang, lang
rekke med forslag av denne typen.
Fremskrittspartiet
er langt mer opptatt av at vi skal ivareta ofrene. Jeg skulle ønske
vi så like mange forslag som handlet om det, til behandling i Stortinget,
for det er tross alt ofrene som trenger ytterligere ivaretakelse
av samfunnet – borgere som ikke har forbrutt seg mot loven, men
som er offer for andres handlinger og kriminalitet, som skal bekjempes.
Det er i hvert fall Fremskrittspartiets syn.
Jeg skal ikke
dvele mer ved det, men jeg skal benytte muligheten når jeg først
er her framme, til å fremme det forslaget Fremskrittspartiet er
medforslagsstiller til, som handler om å øke antallet sengeplasser
i psykiatrien. Problemet er åpenbart at vi har en situasjon hvor personer
er for syke til å befinne seg i fengsel, samtidig som man ikke har
tilstrekkelige tilbud innenfor helsevesenet. Dette problemet må
det tas tak i. Vi må slutte å diskutere det, det har vært et problem
over tiår, og nå er det på tide at man tar tak i det.
Presidenten
[22:09:44 ]: Representanten Per-Willy Amundsen har teke opp
det forslaget han refererte til.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [22:09:55 ] : Når det gjelder om
jeg skal beskylde Fremskrittspartiet for å ha hakk i platen, er
det i hvert fall veldig tydelig at platen står på repeat, for hver
eneste gang vi diskuterer kriminalomsorg, skal Fremskrittspartiet
gjenta et narrativ om at det er det eneste man bryr seg om. Det
stopper ikke å forundre meg at man synes det er overraskende at
justiskomiteen i det norske storting diskuterer kriminalomsorg relativt
ofte – på samme måte som vi diskuterer politiet ofte, og vi diskuterer
domstolene ofte. Det virker som det nesten er et mønster for hvilke
saker justiskomiteen diskuterer ofte, for det er saker som er innenfor
vårt ansvarsområde.
Kriminalomsorgen
utøver de sterkeste tvangsinngrepene mot mennesker i Norge, så at
det får noe oppmerksomhet fra den folkevalgte forsamling i Norge, skjønner
jeg ikke at Fremskrittspartiet synes er overraskende og kommer så
bardust på dem.
Jeg vil gjerne
skryte av forslagsstillerne for en rekke gode forslag. Det er positivt
at Venstre løfter fram en viktig problematikk, som handler om det
psykiske helsetilbudet for innsatte i fengsel. Er det noe vi vet,
er det at det dessverre er for mangelfullt i dag. Det er en rekke
forslag vi støtter og er med på å fremme, og jeg vil gjerne løfte dem
fram. De handler både om å bygge kompetanse og om at man sørger
for bedre kartlegging og bedre oppfølging.
Det er viktig
å understreke at dette ikke bare handler om rettighetsfesting, kartlegging
og gode rutiner. Det handler også om hvilke ressurser kriminalomsorgen
har til å følge opp dette i praksis. Der har det skjedd et linjeskifte
de siste årene, der man har gått fra å kutte under høyresiden til
nå faktisk å ruste opp kriminalomsorgen. Neste uke skal vi diskutere
budsjettet, så vi kan prøve å holde debatten til det, men sammen
med regjeringen styrker SV kriminalomsorgen betydelig og viser at
man er villig til ikke bare å snakke om rettighetene, men til faktisk
å legge ressurser på bordet sånn at man kan følge det opp i praksis.
Det er positivt.
Miljøpartiet
De Grønne har fremmet en rekke forslag i denne saken, og jeg vil
gi en stemmeforklaring om at vi i SV kommer til å stemme for løst
forslag nr. 10, fra Miljøpartiet De Grønne.
Presidenten
[22:12:28 ]: Vil representanten ta opp dei resterande forslaga
SV er med på?
Andreas Sjalg Unneland (SV) [22:12:30 ] : Jeg tenkte Venstre
kunne få gjøre det.
Presidenten
[22:12:32 ]: Den er grei.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [22:12:49 ] : Først til Per-Willy
Amundsen: Det er bare ca. en time siden vi her i salen diskuterte
omvendt voldsalarm, og hvordan vi skulle bedre situasjonen for voldsutsatte.
Heldigvis er det mulig å ha to tanker i hodet samtidig, og nå skal
vi diskutere det psykiske helsetilbudet til de innsatte i fengsel.
Undersøkelser
viser at det er en økning i antall innsatte som har psykisk uhelse.
Ifølge Kriminalomsorgen viser ni av ti innsatte tegn på psykiske
lidelser og/eller personlighetsforstyrrelser. Siden 2008 har 73
personer begått selvdrap i norske fengsler. I 2022 ble det registrert 95
selvdrapsforsøk. Dette er dypt alvorlig og underbygger vår påstand
om at helsetilbudet til psykisk syke i norske fengsler per i dag
ikke er en rettsstat verdig.
Personer som
sitter i fengsel, har i likhet med resten av befolkningen krav på
helsetjenester når de trenger det. Allikevel soner mange mennesker
som opplever ikke å få det helsetilbudet som de har krav på og behov for.
Til tross for at mange ansatte gjør en stor innsats for å forsøke
å hjelpe de psykisk syke, har de verken kompetansen eller de nødvendige
virkemidlene til å kunne gi de psykisk syke innsatte nødvendig hjelp,
noe som er grunnen til at mange av disse innsatte også settes i
isolasjon eller sikkerhetscelle og legges i belteseng. Dette gjøres
ofte for å hindre at psykisk syke begår selvdrap eller skader seg
selv, men fører til at mange av dem bare blir enda sykere, og det
øker faren for selvdrap og selvskading.
Ressurssituasjonen
i kriminalomsorgen, manglende kompetanse på helse i mange av fengslene
og en nedbygging av sengeplasser i psykiatrien utgjør til sammen en
svært uheldig miks for de innsatte som har behov for hjelp for psykisk
uhelse. Disse forholdene er også en stor belastning for de andre
innsatte og de ansatte i fengslene. Derfor mener vi at bevilgningene
til kriminalomsorgen må økes, at kompetansen blant de ansatte må
styrkes, at flere helsetjenester må kunne tilbys inne i fengsel, og
at antallet sengeplasser i psykiatrien må økes.
Nesten alle innsatte
skal på et tidspunkt tilbakeføres til samfunnet utenfor fengslene.
Det er derfor avgjørende å forberede den enkelte innsatte på livet
utenfor murene på best mulig måte. Dette er både den innsatte og
samfunnet for øvrig tjent med. Dersom det psykiske helsetilbudet
i fengslene ikke forbedres, risikerer man at enda flere blir syke
og til og med sykere av å sone.
Jeg tar opp resten
av forslagene Venstre har alene eller sammen med andre, og vil varsle
at vi kommer til å stemme for forslag nr. 10, fra Miljøpartiet De
Grønne.
Presidenten
[22:15:30 ]: Representanten Ingvild Wetrhus Thorsvik har teke
opp dei forslaga ho refererte til.
Kristoffer Robin Haug (MDG) [22:15:40 ] : Miljøpartiet De Grønne
ble stiftet i solidaritet med tre grupper: framtidens generasjoner,
naturen og de andre dyrene og alle mennesker, særlig dem som havner
utenfor samfunnet. Derfor er dette et forslag som står vårt grønne
hjerte nært, og jeg vil rette en stor takk til Venstre for å løfte
problemstillingen, og til SV, som har vært med på å løfte fram veldig
mange av tiltakene fra komiteen, og også til Fremskrittspartiet,
som er med på forslag nr. 1, om å øke antallet sengeplasser i psykiatrien.
Dette er forslag som vi alle støtter.
Jeg vil gi en
kort forklaring på de løse forslagene våre i saken. Forslag nr. 12,
om å sikre at ingen under 18 år soner i voksenfengsel, henger sammen
med vårt syn på justispolitikken, hvor vi ønsker en dreining bort
fra stor bruk av fengselsstraff. Vi har stor forståelse for at mange tolker
dette innenfor dagens praksis og har andre tanker om hva man burde
gjøre på kort sikt.
Forslag nr. 11
handler om å sikre at tilsynsrådene har kapasitet til å gjennomføre
flere uanmeldte besøk, og også sikre at minst ett medlem av hvert
tilsynsråd har helsefaglig bakgrunn, nettopp for å sikre at det
ikke kun er de problematiske juridiske forholdene som blir vurdert
i disse tilsynene, men også de innsattes helsetilstand, særlig deres
psykiske helse.
Forslag nr. 10
handler om å sørge for at psykiske helsetiltak og stressmestring
overfor ansatte i kriminalomsorgen blir lettere tilgjengelig, og
at det sørges for et best mulig arbeidsmiljø og psykososial oppfølging
av dem som tross alt skal følge opp de innsatte i hverdagen.
Miljøpartiet
De Grønnes holdning er at det viktigste man gjør for ofre for kriminalitet,
er å sørge for at det ikke blir ofre for kriminalitet – og det viktigste
man kan gjøre for at det ikke skal bli ofre for kriminalitet, er
å sørge for at de som ellers ville begått kriminalitet, ikke vil begå
den kriminaliteten. En satsing på psykisk helse i alle deler av
befolkningen tror vi derfor er viktig for å sørge for at færrest
mulig blir utsatt for kriminalitet i framtiden, og det er det vi
bør fokusere på. Derfor er vi veldig glad for at Venstre fokuserer
på nettopp psykisk helse i dette forslaget.
Jeg tar med det
opp forslagene fra Miljøpartiet De Grønne.
Presidenten
[22:17:53 ]: Representanten Kristoffer Robin Haug har teke
opp dei forslaga han refererte til.
Statsråd Emilie Mehl [22:18:36 ] : Dette er et viktig tema,
og jeg er glad for at forslagsstillerne retter oppmerksomhet mot
domfelte og innsattes behov for og rett til helsetjenester. Det
er dessverre en økende andel av de innsatte i fengslene som har
flere og mer sammensatte behov. Innsatte er dømt for mer alvorlig
kriminalitet, de idømmes lengre fengselsstraffer, og en økende andel
innsatte har også psykiske lidelser. Det stiller større krav til
kriminalomsorgen, helsetjenestene og andre velferdstjenester.
Senter for rus-
og avhengighetsforskning og Universitetet i Oslo gjennomfører et
forskningsprosjekt på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet
om levekår, rus og psykisk helse blant domfelte. Det er viktig, og
det kommer til å gi oss mer kunnskap om psykiske helseproblemer
i denne gruppen.
Det er satt i
gang flere viktige tiltak på tvers av justissektoren og helsesektoren.
Opptrappingsplanen for psykisk helse omtaler psykisk helsehjelp
til både barn og unge og voksne som er dømt til straffegjennomføring og
behandling. Regjeringen har også oppnevnt et utvalg som skal utrede
ivaretakelsen av siktede, domfelte og innsatte med alvorlige psykiske
lidelser eller utviklingshemming. Utvalget skal også evaluere ordningene
med forvaring, dom til tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg.
Utvalget vil belyse flere av de temaene som tas opp i representantforslaget,
og jeg ser fram til utredningen, som kommer til å leveres høsten
2024.
Det er den kommunale
helse- og omsorgstjenesten som har ansvaret for primærhelsetilbudet
til innsatte i fengsel, mens de regionale helseforetakene har ansvar for
spesialisthelsetjenestene. Kriminalomsorgen skal legge til rette
for at domfelte og innsatte får de tjenestene som lovgivningen gir
dem krav på, og sikre at vi har tilfredsstillende soningsforhold.
Isolasjon og
mangel på fellesskap i fengslene kan ha en negativ innvirkning på
psykisk helse. Det er derfor et viktig mål for regjeringen å klare
å øke tiden som de innsatte har i fellesskap. Vi har hatt på høring
flere forslag fra departementet som skal bidra til å redusere utfordringene
med isolasjon. Det er også gjort tiltak knyttet til dette de siste
årene. Det er etablert tolv aktiviserings- og ressursteam i fengslene,
som, så vidt vi vet per nå, har bidratt til at færre innsatte har
vært isolert i perioden etter 2019.
For Senterpartiet
og Arbeiderpartiet har det også vært viktig å prioritere kriminalomsorgen
i budsjettene, og bevilgningene til kriminalomsorgen er i 2022 og 2023
økt med om lag 200 mill. kr, bl.a. til økt bemanning, samtidig som
vi vet at situasjonen er krevende på grunn av høy prisvekst. I budsjettet
for 2024 foreslår vi 85 mill. kr i økt grunnbevilgning. Jeg er særlig
glad for at vi i budsjettet for 2024 foreslår en nasjonal forsterket
fellesskapsenhet, NFFA, ved Skien fengsel, som skal bidra til at
også kvinner med store psykiske lidelser får denne typen spesialoppfølging.
Presidenten
[22:21:34 ]: Det vert replikkordskifte.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [22:21:41 ] : Tall fra KDI, Kriminalomsorgsdirektoratet,
viser at det siden 2018 har vært 87 selvdrapsforsøk og nesten 200
selvskadingsepisoder i Bredtveit kvinnefengsel. Etter tilsynet i
kvinnefengselet i mars 2023 varslet Sivilombudet Justis- og beredskapsdepartementet
om kritiske og livstruende forhold. I sitt svarbrev viser statsråden
til at deler av styrkingen av kriminalomsorgen i 2023 går til bemanning
i det tverrfaglige ressursteamet på Bredtveit, i tillegg til selvmordsforebyggende
tiltak. Den 29. november anbefalte Statsbygg at Bredtveit fengsel stenges
midlertidig på grunn av ny risikoanalyse for branntilløp. Statsbyggs
oppfatning er at bare det å være i bygget representerer en risiko
for liv og helse.
Hva planlegger
statsråden å gjøre, ikke bare for å gjøre Bredtveit brannsikkert,
men også for å oppgradere bygningsmassen, sånn at dette ikke er
en medvirkende årsak til unødvendig innlåsing og isolasjon?
Statsråd Emilie Mehl [22:22:40 ] : Det er flere viktige forhold
som nevnes i premissene for dette spørsmålet. Det ene er at det
har vært en utfordring med psykisk helse og selvdrap på Bredtveit.
Derfor har også regjeringen gjort flere tiltak knyttet til det fengslet,
nettopp for å kunne ivareta de som soner der, bedre. Det er veldig mange
som har veldig alvorlige og komplekse lidelser, og som trenger tett
oppfølging. Det er også viktig for de ansatte og deres arbeidsforhold.
Det er riktig
at vi har fått en brannrapport som har ført til en beslutning om
midlertidig stenging av Bredtveit. Nå er det først og fremst viktig
at vi klarer å ivareta de sårbare innsatte i løsninger som i første
omgang må innebære å flytte dem til andre fengsler. Det er noe det jobbes
med nå. Det er også gjort noen akutte tiltak ved fengslet for å
sikre at det er trygt å være der inntil man har fått gjennomført
den flyttingen. Så må vi komme tilbake til hva som skal skje med
fengselet senere.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [22:23:40 ] : Litt videre om det:
I statsbudsjettet ligger det inne midler til Skien kvinnefengsel,
og det er vel dit en del av dem som nå flyttes fra Bredtveit, skal.
Kan statsråden garantere at det ikke er regjeringens plan at Bredtveit
skal legges ned, og at det er Skien som skal ta imot de kvinnene som
nå sitter på Bredtveit?
Statsråd Emilie Mehl [22:24:06 ] : Det er for tidlig å si.
Regjeringen gjorde en ganske grundig jobb knyttet til Bredtveit
for å forsøke å bygge et nytt fengsel på Bredtvet. Det ble avvist
av flertallet i Stortinget, og jeg er ganske sikker på at Venstre
var imot et nytt fengsel der. Derfor er vi nå i den situasjonen
at det ikke er planlagt noen nybygg på Bredtveit, men at vi har
måttet finne andre løsninger for et nytt fengsel i Oslo, som det
er et stort behov for. Derfor må vi også ta oss noe tid til å vurdere
hva som skal være Bredtveits framtid, nå som vi har fått denne brannrapporten.
Det er en gammel bygningsmasse, med antageligvis omfattende oppgraderingsbehov
og store investeringskostnader som følger med det, dersom man skal
rehabilitere eller bygge nytt.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [22:24:51 ] : I svarbrevet viser
statsråden til at Helsedirektoratet i sitt utkast til nasjonale
faglige råd om kommunale helse- og omsorgstjenester til innsatte
i fengsel foreslår at det skal anbefales at helsepersonell gjennomfører
en kort innkomstsamtale senest 24 timer etter innsettelse. Det vises
til at den første samtalen skal bidra til å avdekke akutte helse-
og omsorgsbehov, avdekke og dokumentere eventuelle skader som er
påført i forbindelse med fengslingen, og hindre avbrudd i påbegynt
behandling. Det synes derfor å være en faglig vurdering at det er hensiktsmessig
med en slik kartlegging.
Hvorfor ønsker
ikke statsråden å lovfeste dette?
Statsråd Emilie Mehl [22:25:31 ] : Jeg vet at det i kriminalomsorgen
i høy grad fokuseres på hvordan man skal følge opp innsatte med
psykiske lidelser, og jeg har tillit til at det følges opp på en
god måte også når det gjelder kartlegging. Vi vet bl.a. at Riksrevisjonen
har kritisert at det over tid har vært for få kartlegginger, og
at det ikke er ensartet nok eller systematisk nok. Derfor har også
kriminalomsorgen selv lagt opp til at man ønsker å prøve ut bl.a.
prekartlegging av innsatte, sånn at man får gjort det før innsettelsen
og dermed kan komme enda tidligere i gang. Det er noe som er en
prioritert oppgave for både kriminalomsorgen og departementet, og
vi vil gå den veien før vi eventuelt går til det skrittet at vi
må vurdere en lovfesting.
Presidenten
[22:26:15 ]: Replikkordskiftet er avslutta.
Dei talarane
som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Maria Aasen-Svensrud (A) [22:26:31 ] : Innsattes helsetilstand
og rettigheter er et viktig tema, og det er bra at det fokuseres
på det i Stortinget. Det er også bra at regjeringen tydelig har
uttalt at psykisk helse er et viktig satsingsområde for regjeringen.
Fengsling innebærer, som de fleste i denne salen vet, en frihetsberøvelse
overfor den enkelte domfelte. Utover dette har innsatte i norske
fengsler de samme rettighetene til bl.a. offentlige tjenester som
den øvrige befolkningen, også når det gjelder helsetjenester tilpasset
deres behov.
Det er derfor
bra at regjeringen, på tvers av helsesektoren og justissektoren,
har flere pågående arbeid rettet mot innsatte med psykiske lidelser.
Blant annet er det oppnevnt et offentlig utvalg som skal utrede
ivaretakelse av siktede, domfelte og innsattes alvorlige psykiske
lidelser eller utviklingshemming. Utvalget skal også gå gjennom
en rekke andre temaer og problemstillinger, slik statsråden har
beskrevet. Utvalget leverer sin utredning høsten 2024. Helsetilbudet
til innsatte med behov for psykiske helsetjenester omtales også
i den nylig framlagte opptrappingsplanen for psykisk helse.
Jeg ønsker å
vise til statsrådens svar om at Helsedirektoratet i sitt utkast
til nasjonale faglige råd om helse- og omsorgstjenester til innsatte
i fengsel anbefaler at helsepersonell gjennomfører en innkomstsamtale
senest 24 timer etter innsettelse. Formålet med denne samtalen er
nettopp å avdekke akutte helse- og omsorgsbehov, avdekke og dokumentere
eventuelle skader som er påført i forbindelse med fengslingen, og
hindre at påbegynt behandling blir avbrutt. Det anbefales videre
en nær oppfølging av helsepersonell overfor den innsatte.
I tillegg til
dette vil jeg si, litt med referanse til de løse forslagene i salen,
at Hurdalsplattformen er tydelig på at barn ikke skal sone sammen
med voksne. Dette har, så vidt jeg vet, blitt fulgt opp.
Jeg har registrert,
både i merknadene til denne saken og i mange andre lignende saker
vi har hatt til behandling i justiskomiteen – sist nå i innlegget
fra representanten Per-Willy Amundsen – at det alltid er noen som
hevder at det i for stor grad fokuseres på rettighetene til dem
som soner sin dom i fengsel, framfor f.eks. rettighetene til ofrene
for kriminalitet eller de ansattes arbeidsvilkår i fengslene, som
om det skulle være en motsetning her. Jeg ønsker å tydeliggjøre
at også her, som i så mange andre saker, henger alt sammen med alt.
God rehabilitering og straff som virker, vil forebygge gjentakende
kriminalitet og være god samfunnsberedskap, både for fellesskapet
og for den enkelte. Dermed er innsattes soningsforhold tett knyttet
opp mot offervern og vern mot ny kriminalitet.
I tillegg vil
jeg understreke at innsattes soningsmiljø er ansattes arbeidsmiljø.
Dermed kan disse ikke ses på uavhengig av hverandre, men må absolutt
ses i sammenheng når vi framover skal jobbe sammen med et mål om å
gjenreise norsk kriminalomsorg.
Presidenten
[22:29:35 ]: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 17.
Votering, se tirsdag 12. desember