Funksjonshemmede blir utsatt både for direkte diskriminering
og for indirekte diskriminering gjennom manglende tilrettelegging
for deltakelse på like vilkår. Dette er stor sløsing
med viktige ressurser for landet og uakseptabel diskriminering av
enkeltpersoner. Norge har stort behov for arbeidskraft. På tross av
dette er arbeidsledigheten høg og stigende blant funksjonshemmede
og langt større blant funksjonshemmede enn i befolkningen
ellers. Mange blir uføretrygdet i ung alder mot sin vilje.
Funksjonshemmede har på grunn av sine problemer med å få utdanning og
arbeid, i snitt mye lavere inntekter enn befolkningen ellers og
dette fører til at både de og deres familier blir
påført tilleggsproblemer.
Med bedre tilrettelegging av undervisningen og tilstrekkelige
hjelpemidler i utdanning og arbeidsliv, ville mange flere hatt mulighet
til å komme i arbeid og til å få bedret
sin livskvalitet. Dette ville også tilført landet
sårt tiltrengt arbeidskraft og bidra til å redusere
sannsynligheten for økonomisk fattigdom som følge
av arbeidsledighet og lave trygdeytelser.
Funksjonshemmede har i snitt lavere utdanning enn befolkningen
for øvrig. Forskning viser at utdanning i stor grad kompenserer
for noen typer funksjonshemming. En viktig strategi for å motvirke
diskriminering og sikre alle likeverdig mulighet til selv å velge
arbeid er derfor å øke funksjonshemmedes muligheter
til utdanning.
Mennesker med lese- og skrivevanskeligheter har ikke synlig funksjonshemming
og er derfor en oversett gruppe. Mellom 5 og 10 pst. av befolkningen
har slike lærevansker.
Det er et stort behov for å bedre undervisning og tilrettelegging
i hele utdanningssystemet for mennesker med lese- og skrivevansker.
I grunnskolen og i videregående skole har alle elevene
formelle rettigheter til tilrettelegging av undervisningen og til
nødvendige hjelpemidler. Dette er et steg i riktig retning, men
det er behov for langt større innsats. Problemene er særlig
store i høgre utdanning som tradisjonelt ikke har vært
vant til å forholde seg til mangfoldet i elevmassen og
kanskje særlig ikke til personer med lese- og skrivevansker.
I stor grad er den enkelte nå overlatt til sin egen stå på vilje
og at de er heldige og møter personer i utdanningssystemet
som er personlig interessert i, har forståelse for, og
har kunnskap om deres spesifikke behov og problemer. Mange møter
både uforstand, manglende kunnskap og direkte uvilje. Uten
formelle rettigheter står disse studentene svakt i sin
kamp for å fullføre utdanning og komme i arbeid.
Tiltak som er egnet til å hjelpe disse studentene vil
dreie seg om:
At gjeldende åpning for inntak
på studier ut fra del- og realkompetanse gitt i etter-
og videreutdanningsreformen, blir reell også for personer med
lese- og skrivevansker.
Rett til nødvendige hjelpemidler og pedagogisk tilrettelegging
i undervisningen.
Rett til tilpassede eksamens- og evalueringsformer.
Mulighet til å få vitnemål uten
særlig avmerking om funksjonshemmingen som kan virke diskriminerende
i en ansettelsesprosess.