Inntak

Inntak til høgre utdanning er nå i prinsippet åpent også for personer uten fullstendig formell studiekompetanse ved at det er gitt rettigheter til inntak ut fra realkompetanse, jf. Innst. O. nr. 1 (2000-2001). Dette lovgrunnlaget er generelt, og inntak til det enkelte studiested vil måtte finne sin form innenfor et system som både sikrer studiestedet inntaksreglement og føringer gitt i generelt lovverk. Imidlertid kan det ta tid før denne adgangen til inntak ut fra real- og/eller delkompetanse vil være innarbeidet ved alle studiestedene og det er grunn til å frykte at personer med spesifikke lærevansker, som lese- og skrivevansker, igjen kommer bakerst i køen. Det vil derfor være behov for at Regjeringen har en aktiv politikk, og om nødvendig finne mekanismer og virkemidler som kan bidra til at retten til opptak ut fra relevant del- og realkompetanse til personer med dokumenterte lese- og skrivevansker blir en realitet.

Tilrettelegging i utdanningen

Situasjonen i dag er svært krevende for studenter med lese- og skrivevansker som ønsker høgre utdanning fordi det tradisjonelt har vært liten forståelse for at disse elevene ønsker, eller kan gjøre seg nytte av utdanningen. Rettigheter til hjelpemidler til voksne elever og studenter er hjemlet i folketrygdloven. I praksis tar det imidlertid ofte altfor lang tid å få behandlet slike saker, og det kan både forsinke og forpurre hele utdanningen. Personer med lese- og skrivevansker har ofte store barrierer de må komme over for å bli motivert til å søke mer utdanning. Å oppleve at en ikke får de hjelpemidlene en har bruk for når en er motivert og klar for innsats kan virke svært destruktivt. Mange opplever at alle krefter er brukt opp før de kommer i gang med selve utdanningen.

Spesifikke rettigheter kan utformes slik at de utløser hjelpemidler og tilrettelegging raskt. Dette vil gi mer effektiv gjennomføring av utdanningen.

Tilrettelegging av eksamen

Tradisjonelle eksamensformer kan ha store svakheter som verktøy for å dokumentere kunnskap generelt. Nye evalueringsformer er tatt i bruk mange steder og enkelte studiesteder gir tilbud om ulike former for tilrettelagt eksamen. Imidlertid blir det nå altfor tilfeldig om studenter med behov for tilrettelagt eksamen får det - og om tilretteleggingen er tilstrekkelig. For mange utdanningssteder er dette en forholdsvis ny problemstilling og det kan mangle både på vilje til å imøtekomme slike behov, og kompetanse til å håndtere tilrettelegging på kvalitetsmessig måte.

Det er viktig å understreke at en tilrettelagt eksamen skal være likeverdig med en tradisjonell eksamen når det gjelder krav til nivå på faglige kunnskaper og ferdigheter. Forskjellen er kun at eksamensformen tar hensyn til ulike personers forutsetninger og kompenserer for de praktiske ulemper en funksjonshemming medfører.

Formelle rettigheter vil sette krav til utdanningsstedene og med det være et nødvendig grep for å få moderne og mangfoldige evalueringsformer på plass. Dette vil komme hele utdanningssystemet til gode.

Vitnemål

Etter endt utdanning er det viktig at vitnemål ikke inneholder opplysninger som ikke er relevante i forhold til den kunnskapen og de ferdighetene som skal dokumenteres. Opplysninger om funksjonshemmingens art eller om tilrettelagt eksamen på vitnemålet, kan føre til at arbeidssøkere ikke blir vurdert ut fra det de kan, men blir diskriminert og valgt bort allerede i søkerprosessen. Diskriminering av søkere i ansettelsesprosessen er velkjent og et problem både Storting og Regjering har vært opptatt av å løse. Stortinget har nettopp behandlet Ot.prp. nr 34 (2000-2001) om endringer i arbeidsmiljølovens § 55 A med innføring av forbud mot diskriminering av funksjonshemmede ved ansettelse. Et enstemmig Storting har sluttet seg til behovet for en slik bestemmelse. Det er viktig å understreke at en tilrettelagt eksamen har samme krav til faglig kunnskap og ferdigheter, og har lik verdi som en tradisjonell eksamen. Det er derfor ingen grunn til at dette skal merkes av på vitnemål.

Det er behov for at disse elevene får nødvendig tilrettelegging lovfestet. Stortinget ber derfor Regjeringen snarest å utarbeide nødvendig lovgrunnlag for å sikre at personer med lese- og skrivevansker sikres lik tilgang til utdanning som andre borgere, og rett til å få evaluert og dokumentert sine kunnskaper og ferdigheter uten at henvisninger til eventuelle funksjonshemminger framkommer på en slik måte at det kan virke stigmatiserende og bidra til diskriminering i en ansettelsesfase.