Etter initiativ fra Norges Naturvernforbund startet den forrige
regjeringen et arbeid for å klimavaske lover og regler. Dette arbeidet
ble fulgt opp av den nåværende regjering hvor daværende miljøvernminister
Helen Bjørnøy sendte ut en pressemelding 22. november 2005 hvor
det framgikk at Regjeringen ønsker en gjennomgang av norsk lovverk
for å vurdere endringer som bedre kan ivareta klimahensyn. Regjeringen
bad Statens forurensningstilsyn (SFT) om å utføre en forstudie for
å klargjøre videre arbeid.
I oppdraget til SFT heter det bl.a. at Miljøverndepartementet
vil gå gjennom lovverk og administrative ordninger (herunder skatter,
avgifter og subsidier) for å vurdere endringer som bedre kan ivareta
klimahensyn. Departementet ber SFT om å gjennomføre en forstudie
for å klargjøre avgrensning og fokus for videre arbeid, bl.a. om
det var enkelte områder som burde få ekstra fokus og hvilket lovverk
og hvilke administrative ordninger som burde inkluderes i et slikt arbeid.
Et første skritt var å identifisere ordninger som kan gjøre det
vanskeligere å nå målsettingene på klimaområdet. Miljøverndepartementet
signaliserte at de ønsker en bred kartlegging der alle sektorer
inngår.
Som et første skritt i dette arbeidet innkalte SFT Forum for
biogass og andre aktører innenfor avfallsbransjen til et møte 6. mars 2006
for å få innspill på hva bransjen oppfatter som barrierer for en
klimavennlig omlegging av energiproduksjon- og forbruk.
Så langt, så bra. Deretter har det imidlertid vært stille fra
både Regjeringen og fra SFT når det gjelder arbeidet med klimavasking
av lover og regler. Ved kontakt med SFT fikk forslagsstillerne opplyst
at dette arbeidet var lagt til side, men at det var utarbeidet et
arbeidsnotat som ble oversendt Miljøverndepartementet i mai 2007.
Dette notatet var imidlertid unntatt offentlighet. Ved henvendelse
til departementet har imidlertid forslagsstillerne fått tilgang
på notatet. I korte trekk består dette notatet av en gjennomgang av
hvilke lover/regler som berører ulike sektorer. Imidlertid konkluderer
SFT i notatet med at:
"Vår gjennomgang av lovverk og administrative ordninger mht.
klimavirkninger tyder på at det er relativt få skjulte mangler ved
regelverket… På denne bakgrunn ser vi ikke behov for å nedsette
et eget utvalg/en egen arbeidsgruppe med sikte på å avdekke og fjerne
utilsiktede barrierer i eksisterende lovverk og administrative ordninger."
Det er tydelig at Regjeringen har konkludert på samme måte som
SFT. I hvert fall er det ikke mulig å spore noen vilje til å gjennomføre
de lovnader som statsråd Bjørnøy på vegne av Regjeringen gav i november 2005
og som senere flere ganger ble gjentatt av samme statsråd. Til Stavanger
Aftenblad 13. januar 2006 sier bl.a. statsråden at:
"Denne regjeringen vil bli husket for at miljøperspektivet
gjennomsyret det vi holder på med. I klimapolitikken må vi gå fra
å skrive en liste over utfordringene til faktisk å gjøre noe. Vi
må slutte med store ord og festtaler å begynne å jobbe systematisk
for å få det til."
Forslagsstilleren beklager at statsråd Bjørnøys løfter og fagre
ord ikke er etterlevd, men er ikke spesielt overrasket. Snarere
føyer det seg inn i rekken av saker innenfor miljø-, klima- og energiområdet
hvor Regjeringen lover ting som ikke blir fulgt opp i praktisk politikk.
Forslagsstillerne deler daværende statsråd Bjørnøys bekymringer
da hun uttalte at:
"- Klimaproblemet er av forholdsvis ny dato. Det er store utfordringer
knyttet til et miljøproblem som involverer mange samfunnssektorer
og mange aktører. Klimaproblemets kompleksitet kan føre til at beslutninger
som fattes ut fra andre hensyn enn klima får konsekvenser for utslippene.
Nasjonalt er det innført flere virkemidler som er rettet direkte
inn mot utslipp av klimagasser. Samtidig kan vi risikere at utviklingen
av lover og administrative ordninger på andre områder får den motsatte
effekten. På sikt håper jeg arbeidet bidrar til å avdekke eventuelle
mangler ved lovverket slik at det kan danne grunnlag for mulige
endringer som vil virke gunstig på klimaet."
Forslagsstillerne viser videre til at "Lavutslippsutvalget" i
sin utredning NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge, også støtter en
slik klimavasking og forutsatte da at Regjeringen fulgte opp sine
lovnader. Utvalget skriver bl.a. følgende (side 109):
"Utvalget mener det er et nødvendig arbeid som er satt i gang
knyttet til å klimavaske norsk lovverk."
Forslagsstillerne vil peke på noen områder hvor det åpenbart
er behov for å klimavaske norsk lovverk, regler og administrative
ordninger:
Dagens skattesystem har en rekke ordninger som med fordel kan
gjøres mer "klima- og miljøvennlige", mens andre igjen ser ut til
å stå direkte i motstrid til målet om en mer miljø- og klimavennlig
adferd. Dette gjelder for eksempel både avskrivningsreglene og SkatteFUNN-ordningen
som med fordel kan gjøres mer attraktive for tiltak som fører til
påviselig klima- og miljøgevinst. Det gjelder flere fradragsordninger
som ikke premierer miljøvennlig adferd, men det motsatte – for eksempel
det faktum at det skattemessig er mer lønnsomt å bruke privatbil
enn sykkel/kollektivtransport ved reiser til og fra arbeid. Selv
om Regjeringen i små skritt har endret bilavgiftene i mer miljøvennlig
retning, er det også her et stort uforløst potensial. I stedet for
å forby biler med dagens forurensende drivstoff-teknologi bør heller
avgiftssystemet legges om, slik at det blir både økonomisk og miljø-
og klimamessig lønnsomt å velge disse bilene bort til fordel for
biler med annet drivstoff/teknologi. Det samme gjelder i og for
seg det skattemessige regelverket knyttet til ulik energiproduksjon.
Det er langt mer gunstige skatteordninger for utbygging av fossil
energiproduksjon enn det er for fornybar energiproduksjon, for eksempel
småkraftutbygging.
Det bør etter forslagsstillernes syn også foretas en helhetlig
gjennomgang av alle fritak og reduksjoner i miljø- og klimaavgifter
for å se om disse er forenlige med målene om en kraftig reduksjon
i de samlede norske klimautslippene.
Forslagsstillerne ønsker å fjerne barrierer som hindrer bedrifter
og enkeltpersoner å ta ansvar for reduksjon av sine klimagassutslipp.
Slike barrierer finnes svært mange steder i offentlige lover og
regler. Selv om forurensingsloven er et svært viktig virkemiddel
når det gjelder å redusere klimagassutslipp, er det mange andre
lover som også innvirker på utslipp av klimagasser, for eksempel
plan- og bygningsloven, petroleumsloven og samferdselsloven. Et
mulig grep som bør vurderes i en helhetlig klimavask om lover og
regler, er for eksempel om klimakonvensjonen bør implementeres i
alle relevante lover som innvirker på klimaproblemene.
Flere sektorer mottar i dag store statlige overføringer/subsidier
uten at det i nevneverdig grad er knyttet krav til klima- og miljøvennlig
adferd som følge av dette. Det kan utmerket godt være at det også i
fortsettelsen finnes gode grunner for at det bør være slik, men
en helhetlig klimavask av lover, regler og ordninger bør også vurdere
hensiktsmessigheten i om det skal stilles større krav til miljø-
og klimamessig adferd knyttet til slik statlig støtte. Forslagsstillerne stiller
seg for eksempel noe undrende til landbruks- og minister Lars Peder
Brekks uttalelse i Nationen 30. mars om at klimautslippene fra landbruket
må få øke. I dag står landbruket for om lag 10 pst. av de samlede
klimautslippene i Norge, og med klimaforlikets konklusjon om at
to tredjedeler av reduksjonen i Norges samlede klimautslipp skal
tas med innenlandske tiltak, blir en slik tilnærming ikke spesielt
realistisk. Også lover og regler knyttet til landbruket må gjennomgås
med sikte på endringer som bedre kan ivareta klimahensyn.
I Norge foretar offentlig sektor innkjøp for over 250 mrd. kroner
hvert år. Selv om det i dag til en viss grad tas enkelte miljøhensyn
knyttet til offentlige anskaffelser, er det åpenbart et stort uforløst
potensial ved å stille strengere krav til klima- og miljødokumentasjon
knyttet til offentlige anskaffelser.
I en slik helhetlig gjennomgang bør det også vurderes om for
eksempel kriteriene for rammeoverføringene til kommunene i stor
nok grad ivaretar/premierer de kommunene som er flinke til å iverksette miljø-
og klimatiltak. Det bør også vurderes om regelverket regulerer ny
aktivitet på en hensiktsmessig og klimavennlig måte. Et eksempel
som det ofte vises til er at det for eksempel ikke gis tillatelse
til å bygge piper pga. lokalklimatiske og miljømessige forhold,
mens det kan legges gassrør til de samme husene uten hensyn til
verken lokale eller globale klimaforhold.
Forslagsstillernes hovedpoeng er ikke at det nødvendigvis er
så mange skjulte mangler med dagens regelverk, men snarere en manglende
vilje til å gjøre noe med de manglene som en vet eksisterer og som forslagsstillerne
har pekt på over. Den beste måten å gjøre dette på er ikke stykkevis
og delt, men ved en samlet gjennomgang av alle lover, regler og
administrative ordninger for bl.a. å avdekke ulike ordninger som
står i direkte motstrid til hverandre og som ikke bidrar til å nå
den ambisiøse målsetting som et bredt flertall i Stortinget har
vedtatt i forbindelse med behandling av St.meld. nr. 34 (2006–2007)
Norsk klimapolitikk.
Forslagsstillerne er av den oppfatning at folk flest er klare
for en omlegging i mer klima- og miljøvennlig retning i sin hverdag.
Folks vilje avhenger imidlertid av at myndighetene og politikerne
innfrir og viser vei.