Til Stortinget
For forslagsstillerne er åpenhet en viktig premiss for et levende
demokrati og ytringsfrihet. Forslagsstillerne viser til at Venstre
har en lang tradisjon for å ønske åpenhet og innsyn i politiske
prosesser og i forvaltningen. Stortingsrepresentanter fra Venstre
har flere ganger foreslått å opprette et lobbyregister, men forslagene
har hver gang blitt nedstemt. I tiden etter stortingsvalget 2009
er det flere forhold som aktualiserer forslaget om å innføre et
lobbyregister, både på Stortinget, i departementene og på Statsministerens kontor.
Forslagsstillerne mener den siste tids begivenheter gjør at et slikt
register på nytt bør vurderes.
Forslagsstillerne viser for det første til debatten om retningslinjer
for overgang fra regjering og storting til andre yrker. Mange har
tatt til orde for strengere retningslinjer og et strengere oppsyn
med forholdet mellom politikere og lobbyister. Det vises til at
en tidligere statsråd og minst én tidligere stortingsrepresentant
har fått nye jobber innen kommunikasjonsrådgivning og/eller lobbyvirksomhet
og at det i media har vært trukket fram om retningslinjene for karantene
og saksforbud ved overgang til ny stilling utenfor statsforvaltningen
er tilfredsstillende for å hindre uklare grenser mellom departementenes
politiske ledelse, stortingsrepresentanter og andre samfunnsaktører.
I andre land er det vanlig å gå fra en jobb som toppolitiker
til å arbeide med lobbyvirksomhet. Generelt mener forslagsstillerne
at det er viktig at personer har mulighet til å veksle mellom stillinger
som toppolitiker og stillinger i privat sektor. Forslagsstillerne
ser likevel at det i visse tilfeller kan oppstå uklare grenser og
et behov for mer åpenhet for å opprettholde allmennhetens tillit
til den statlige forvaltningen og til landets valgte politikere.
Forslagsstillerne vil understreke at åpenhet rundt statsforvaltningen
og de politiske prosessene er svært viktig for å opprettholde allmenn
tillit til det politiske systemet. I mange tilfeller er ikke karanteneregler
og alminnelige forvaltningsrettslige regler om habilitet og taushetsplikt tilstrekkelig.
Forslagsstillerne viser videre til at den nye regjeringen har
opprettet en ministerpost uten et øyensynlig konstitusjonelt ansvar
overfor Stortinget. Forslagsstillerne mener det er ekstra viktig
med åpenhet rundt påvirkning av samordningsministeren, siden det
ikke er mulig å stille statsråden til ansvar overfor Stortinget.
Et lobbyregister som også omfatter Statsministerens kontor vil,
etter opprettelsen av denne stillingen, bidra til å øke åpenheten
og derigjennom styrke tilliten til de politiske prosessene.
Stortinget har vedtatt klare og omfattende regler for offentlighet
og innsyn i forvaltningen. Til grunn for disse reglene ligger at
borgerne i all hovedsak skal ha tilgang til den informasjon som
forvaltningen og politiske organer har, og at denne informasjonen ikke
er den enkelte saksbehandlers eller folkevalgtes eiendom.
På et viktig område går ikke regelverket langt nok i å ivareta
åpenhet og innsyn. Det gjelder ulike former for lobbyvirksomhet,
det vil si personer som på vegne av seg selv, en organisasjon eller
klient oppsøker Stortinget eller departementene for politisk å påvirke
en sak som er til behandling. Forslagsstillerne mener det er viktig
med åpenhet og innsyn rundt lobbyvirksomhet. Større åpenhet rundt
denne virksomheten vil, etter forslagsstillernes syn, bidra til
at borgerne får bedre innsyn i viktige deler av den politiske beslutningsprosessen
og derigjennom økt tillit til at politiske beslutninger tas på rett
grunnlag.
Forslagsstillerne vil understreke at det i dag er et stort behov
for åpenhet rundt politiske prosesser og viser til at lobbyvirksomhet
har blitt en stadig viktigere del av politiske beslutningsprosesser.
Lobbyvirksomhet har også utviklet seg til å bli mer profesjonell
med årene. Større åpenhet rundt denne virksomheten vil bidra til
at borgerne får bedre innsyn i viktige deler av den politiske beslutningsprosessen og
derigjennom økt tillit til at politiske beslutninger tas på rett
grunnlag.
Forslagsstillerne vil understreke at møter mellom politikere
og lobbyister er helt legitimt og at lobbyisme åpenbart har positive
sider. Gjennom å bidra med sin kunnskap og sine innfallsvinkler
til aktuelle politiske saker kan lobbyister være en demokratisk
viktig kilde til supplerende informasjon ut over det som opplyses
i saksdokumenter. Et godt samspill mellom beslutningstakerne og
dem beslutningene angår, er viktig i et levende demokrati. På den
annen side er det politiske systemet under stadig økende press av sterke
profesjonsinteresser, ulike former for organiserte særinteresser
og maktkonsentrasjon i næringslivet. Utstrakt lobbyisme vil gi størst
påvirkningskraft til økonomisk sterke og velorganiserte særinteresser på
bekostning av andre viktige interesser. Dette er uheldig sett fra
et demokratisk synspunkt. Det vil være svært uheldig dersom bestemte
aktører i et marked eller en bransje skaffer seg skreddersydde rammevilkår
gjennom lukket kontakt. At det de siste årene har blitt stadig flere
profesjonelle lobbyister og informasjonsbyråer som opptrer på vegne
av slike klienter, forsterker dette problemet ytterligere.
Forslagsstillerne vil understreke at lobbyvirksomhet er en viktig
del av vårt demokrati. Forslagsstillerne ønsker ikke å regulere
denne formen for påvirkning, men mener en registreringsordning vil
kunne føre til mer åpenhet om de politiske påvirkningsprosessene.
Forslagsstillerne tar ikke til orde for å regulere lobbyvirksomhet,
men ønsker å opprette en registreringsordning for personer som på vegne
av seg selv, en organisasjon eller klient oppsøker Stortinget eller
departementene for politisk å påvirke en sak som er til behandling.
Det har tidligere vært foreslått å opprette et lobbyregister
for Stortinget, jf. Dokument nr. 8:31 (2000–2001), Dokument nr.
8:5 (2003–2004) og Dokument nr. 8:32 (2007–2008). Forslagsstillerne
viser til at representantforslaget fra stortingsrepresentantene
Lars Sponheim, Gunnar Kvassheim og Trine Skei Grande (Dokument nr.
8:32 (2007–2008)) i forrige stortingsperiode ble avvist med den
begrunnelse at et slikt register er byråkratisk, vanskelig å håndtere
og vil drive lobbyvirksomhet ut av Stortinget og departementene
og inn i lukkede rom. Forslagsstillerne viser til flertallets begrunnelse
i kommunal- og forvaltningskomiteen i Innst. S. nr. 21 (2008–2009):
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
ser ikke behov for å registrere lobbyvirksomheten fordi det kan
ha uheldige konsekvenser. En registreringsordning vil være ressurskrevende.
Den vil også kunne skape en høyere terskel for enkeltborgere når
det gjelder å ta kontakt med beslutningstakere. Videre vil den ikke
være noen garanti for åpenhet i forhold til lobbyisme i Stortinget,
i departementene eller på Statsministerens kontor. En omfattende
registreringsordning kan føre til at møter og samtaler med beslutningstakerne
i større grad finner sted utenfor Stortinget eller departementene.
Flertallet viser videre til at ingen av våre nordiske naboland har
innført en slik registreringsordning som foreslås her."
Forslagsstillerne stiller seg undrende til argumentet om at en
registreringsordning vil være ressurskrevende. Det er heller ikke
i dag mulig å komme inn, verken i departementene eller på Stortinget,
uten å registrere seg. Forslagsstillerne kan ikke se at det vil være
en stor oppgave å i tillegg registrere hvilken sak som skal diskuteres
og hvem en møter på vegne av. Forslagsstillerne kan heller ikke
se at et lobbyregister vil innebære en stor terskel for enkeltborgere
som ønsker å ta kontakt med departementene eller stortingsrepresentanter.
Resonnementet bygger på at det er noe suspekt i det å skulle forsøke
å påvirke beslutningstakerne, men forslagsstillerne mener denne form
for påvirkning er helt legitim og ikke noe den enkelte bør forsøke
å skjule eller skamme seg over.
Forslagsstillerne viser til at Venstre var en pådriver for å
få åpne høringer på Stortinget, og vil vise til Dokument nr. 8:31
(2000–2001) fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim og Gunnar
Kvassheim om mer åpenhet i stortingskomiteenes arbeid og en registreringsordning
for lobbyvirksomhet i Stortinget. I det representantforslaget ble
det argumentert for at:
"Åpne høringer kan synliggjøre hvordan særinteresser og pressgrupper
søker å påvirke den politiske beslutningsprosessen. Åpne høringer
vil også kunne bidra til å heve kvaliteten på informasjonen som
mottas, da det vil medføre at informasjonen som gis kan etterprøves
og kontrolleres av alle. Å innføre en hovedregel om at høringer
skal være åpne for presse og publikum, vil derfor styrke det politiske
systemet og bidra til å kontrollere innflytelsen fra sterke interessegrupperinger."
Forslagsstillerne er glad for at forslaget fikk støtte fra flertallet,
men vil minne om at mange av de samme motargumentene som en i forrige
periode ble møtt med mot et lobbyregister, også ble brukt da det ble
foreslått å gjøre høringene på Stortinget åpne. Blant annet ble
det hevdet i debatten at åpne høringer "lett kunne føre til at man
flytter høringene fra komiteene til fraksjonene, og igjen må man
kunne spørre: Hvor er da det demokratiske fremskrittet?" Forslagsstillerne
viser til at interessen om høringene på Stortinget fortsatt er svært
stor og at det er stort oppmøte på høringene. De fleste er i dag
enige om at endringen var vellykket. Forslagsstillerne registrerer
at det var frykt for endringer som lå til grunn for motstanden mot
åpne høringer og at motstanden mot å innføre et lobbyregister bygger
på en tilsvarende frykt.
Forslagsstillerne viser til at flere andre land har systemer
for registrering av lobbyister. Europaparlamentet har hatt en registreringsordning
for lobbyister i mange år. Det foreligger nå et forslag om å utvide de
eksisterende lobbyreglene i Europaparlamentet slik at også finansiell
informasjon og mer informasjon om hvem lobbyistene representerer,
blir offentlig. EU-kommisjonen har nylig vedtatt å innføre et offentlig
lobbyregister. Etter en prøveordning med et frivillig register fra
våren 2008 til våren 2009 skal Kommisjonen evaluere ordningen, for
så å vurdere om registreringsordningen skal gjøres obligatorisk.
Lobbyister som skal møte i Kongressen i USA, må registrere seg
i et lobbyregister samt respektere en "Code of conduct". Kongressen
i USA har også regler som har til hensikt å avdekke det økonomiske
omfanget av lobbyvirksomheten. I Canada er det også obligatorisk
for lobbyister å registrere seg i et register dersom de skal lobbe
overfor regjeringen, og et forslag om lobbyregister i parlamentet
er under behandling. Målsettingen med denne registreringen, som
er allment tilgjengelig, er først og fremst å sikre åpenhet omkring
lobbyvirksomheten.
Et offentlig tilgjengelig lobbyregister bør inneholde informasjon
om hvem som er i kontakt med hvem, hvilken sak det gjelder og hvem
lobbyisten representerer. Forslagsstillerne mener dette er informasjon
som bør være tilgjengelig for borgerne både når det gjelder stortingsrepresentanter
og den politiske ledelse i departementene og på Statsministerens
kontor.
Skillet mellom personer som opptrer som lobbyister og de som
oppsøker stortingsrepresentanter som borger som ikke er ute etter
å påvirke en spesiell sak, er ikke entydig. Det må være en klar
forutsetning for nye lovregler at det ikke legges hindringer i veien
for slik kontakt direkte mellom borger og folkevalgt. Både Europaparlamentet
og Kongressen i USA har funnet fram til regler som ivaretar begge
hensyn, og dette burde være fullt mulig å løse i Norge også.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget anmoder Stortingets
presidentskap om å utarbeide forslag til en registreringsordning
for dem som oppsøker Stortinget på vegne av seg selv eller andre
for å påvirke Stortinget i saker som er til behandling.
2. Stortinget ber Regjeringen utarbeide en registreringsordning
for dem som oppsøker den politiske ledelsen i departementene eller
på Statsministerens kontor på vegne av seg selv eller andre for
å påvirke Regjeringen i saker som er til behandling.
3. november 2009