Stortingets første granskingskommisjon

Marinefartøyer ble væpnet og gjort klare i Horten, noe som førte til at involverte offiserer ble innkalt til forhør i Stortinget. Uoverensstemmelser i forklaringene fikk Stortinget til å nedsette den første parlamentariske granskingskommisjon i juni 1893, med oppdrag å granske de «extraordinære militære Foranstaltninger» i 1893 og under riksrettskampen i 1884. Sitt navn fikk kommisjonen fordi Høyre mente dens arbeide mellom to stortingssesjoner var konstitusjonelt tvilsomt og ikke tålte dagens lys.

Blant kommisjonens tre medlemmer fra Venstre var Peder Rinde, som sto solid plantet i den radikale venstretradisjonen. Rinde var en av hovedmennene i gruppen bak Johan Sverdrup før 1884 og aktiv i den organiserte skytterlagsbevegelse som støttet opp om radikaliseringen av Stortinget. Hans opptreden under forfatningsstriden på 1880-tallet skapte hos mange regjerings- og kongetro et bilde av Rinde som en farlig revolusjonær. At han flere ganger ble sett sammen med Norges fremste agitator, Bjørnstjerne Bjørnson, ble for mange en bekreftelse på dette.

Statskupplaner

Blant de mange som granskingskommisjonen søkte opplysninger hos var nettopp Bjørnson, på den tid bosatt i Roma. Dikteren fortalte om svenske planer om statskupp mot Norge i 1882, der også nordmenn skulle ha medvirket. Kommisjonen bad om flere detaljer om statskupplanene og navn på involverte i begge land. I svaret antydet Bjørnson at statsråden i Armédepartementet i Selmers regjering skulle vært forsøkt trukket inn i kuppforberedelser, men hadde nektet å gå med. Navnet på svensken som hadde røpet saken for Bjørnson, ville dikteren opplyse «i sin tid, d.e. dersom denne undersøkelse drives så langt, at det viser sig nødvendig». Det skjedde ikke.

Kongens rolle uavklart

Undersøkelseskommisjonens rapport til Stortinget ble avgitt den 7. mai 1894. Den påviste hvordan de militære tiltakene i 1884 og 1893 var blitt forsøkt holdt hemmelig og - når hemmeligheten sprakk - hvordan de involverte hadde gitt til dels uriktige eller ufullstendige forklaringer. Det lyktes for miltæretaten å holde skjult så og si alle forhold som ikke allerede var kjent. Kongens rolle ble ikke avdekket, slik at kommisjonen lot spørsmålet om «hvor Ophavet til disse Forføininger er at finde» stå åpent. 

Behandlingen av rapporten fyller flere hundre sider av Stortingstidende, mye dreier seg om kommisjonens arbeidsmåte basert på utrykte dokumenter. Før rapporten ble avgitt hadde kommisjonen returnert mange av de innhentede uttalelsene, deriblant brevene fra Bjørnson. Disse dokumentene ble derfor ikke benyttet i rapporten.

Kommisjonen klarte altså ikke å bevise at kongen hadde planer om statskupp omkring 1884 og i 1893, og saken munnet ut i en uttalelse der de hemmelige militære tiltak ble påtalt.

Denne artikkelen tilhører nettutstillingen «Stortinget og unionen med Sverige». Nettutstillingen inneholder 30 artikler, som forteller hvordan Norge kom inn i unionen i 1814, hvordan de 91 årene i unionen forløp og hvordan Norge gikk ut av unionen i 1905. Les flere artikler i nettutstillingen.

Stortingets undersøkelseskomité sin kopibok med brev til Bjørnson 28. desember 1893. Undersøkelseskomiteens rapport til Stortinget ble avgitt 7. mai 1894. Den påviste hvordan de militære tiltakene i 1884 og 1893 var blitt forsøkt holdt hemmelig og ‒ når hemmeligholdet sprakk ‒ hvordan de involverte hadde gitt til dels uriktige eller ufullstendige forklaringer. Det lyktes for militæretaten å holde skjult så å si alle forhold som ikke allerede var kjent. Kongens rolle ble ikke avdekket, slik at komiteen lot spørsmålet om «hvor Ophavet til disse Forføininger er at finde» stå åpent. Foto: Stortingsarkivet