Dansk innlegg i sak i EFTA-domstolen om proformaekteskap

Norges Høyesterett har bedt EFTA-domstolen om en uttalelse om tolkningen av unionsborgerdirektivets artikkel 35 om misbruk av rettigheter, herunder hvilke kriterier som skal legges til grunn ved vurderingen av om man står overfor et proformaekteskap. Den danske regjeringen vil avgi innlegg i saken, og vise til at man i dag forholder seg til retningslinjer fra Europakommisjonen. Det er begrenset praksis fra EFTA- og EU-domstolen om artikkel 35, og saken kan innebære at myndighetenes bevisbyrde skjerpes. Den danske regjeringen vil i EFTA-domstolen argumentere for at vurderingen av spørsmålet om proformaekteskap hører inn under medlemslandenes nasjonale myndigheter og domstoler.

Saken gjelder gyldigheten av Utlendingsnemndas (UNE) beslutning 18. september 2018, hvor UNE opprettholdt avslag på en søknad fra en afghansk mann om oppholdskort. Saken er anket til Høyesterett, og i et brev 3. mars i år ber Høyesterett EFTA-domstolen om en rådgivende tolkningsuttalelse. EFTA-domstolen blir bedt om å uttale seg om innholdet i unionsborgerdirektivets artikkel 35, herunder hvilke faktiske og rettslige kriterier som skal legges til grunn ved vurderingen av om man står overfor et proformaekteskap som rammes av direktivets misbruksregel. Det ønskes svar på om EØS-borgerens subjektive hensikt med å inngå ekteskap har betydning. Dersom så er tilfelle, ønskes det svar på om det er tilstrekkelig at tredjelandsborgerens ønske om rett til opphold har vært hovedformålet med ekteskapet, eller om det skal ha vært det eneste formålet. Saken (E-1/20) er for tiden til behandling i EFTA-domstolen.

I et notat til Folketinget redegjør den danske regjeringen for hvorfor de vil avgi et innlegg i EFTA-domstolen. Her vises det til at interessen må sees i lys av at det i dag er begrenset praksis fra EFTA- og EU-domstolen om hvordan artikkel 35 skal tolkes. Saken kan derfor potensielt ha betydning for nasjonale myndigheters bevisbyrde når det gjelder proformaekteskap, og man er bekymret for at praksisen innskjerpes sammenlignet med dagens danske praksis. Den danske regjeringen viser til at dansk praksis bygger på ikke-bindende retningslinjer for vurdering av proformaekteskap, som Kommisjonen har utarbeidet i tett samarbeid med EU-landene.

Den danske regjeringen vil i sitt innlegg argumentere for at vurderingen av spørsmålet om proformaekteskap hører inn under medlemslandenes nasjonale myndigheter og domstoler. De nasjonale myndighetene kan i sin vurdering bruke kriterier som tar hensyn til Kommisjonens retningslinjer, og som overholder EU-rettens krav til blant annet proporsjonalitetsprinsippet og retten til familieliv.

Videre vil den danske regjeringen argumentere for at både tredjelandsborgerens og EØS-borgerens hensikt med ekteskapet har betydning for vurderingen, men at det forhold at EØS-borgeren for sin del har reelle hensikter ikke utelukker at et ekteskap kan være inngått proforma. Regjeringen vil også argumentere for at det er tilstrekkelig at tredjelandsborgerens ønske om å oppnå en oppholdsrett har vært hovedformålet.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 11.06.2020 14:06