Tysklands EU-prioriteringer kommende halvår

Tyskland overtar formannskapet i EU fra 1. juli, og vil dermed lede arbeidet i Rådet det neste halvåret. Gjenreisingen etter pandemien vil stå sentralt, men samtidig vil det også bli lagt vekt på klima, digitalisering, rettsstatsprinsippene og Europas rolle i verden. Halvåret vil bli delt i tre faser, hvor følgende tema får topprioritet: langtidsbudsjettet og gjenreisingspakken (fram til sommeren), avtalen med Storbritannia (september og oktober), og European Green Deal og rammer for en ny migrasjons- og asylpakt (slutten av året). Den tyske hydrogenstrategien, som ble lagt fram denne uken, tyder på at Tyskland vil fremme grønn hydrogen og offshore havvind i sin formannskapsperiode.

Den tyske regjeringen har lansert www.eu2020.de, nettsiden for formannskapsperioden. Her pekes det på at formannskapet vil ha en annen retning enn opprinnelig planlagt, siden de helsemessige, økonomiske og sosiale konsekvenser av covid-19-pandemien vil være et dominerende tema. I tillegg vil også temaer av stor betydning for Europas fremtid spille en rolle: for eksempel den neste flerårige økonomiske rammen, arbeidet med å begrense klimaendringer, digital transformasjon, rettsstatsprinsippene og Europas rolle i verden. Disse temaene vil også være spesielt viktige for å overvinne den nåværende krisen.

Tysklands ambassadør til EU, Michael Clauss, presenterte prioriteringene på en videokonferanse 4. juli. Clauss forklarte at halvåret ville bli inndelt i tre faser:

  • Juli-august: langtidsbudsjettet og gjenreisingspakken
    Å få på plass en avtale i Rådet før EU-institusjonene tar sommerferie er ekstremt vanskelig – men mulig, sa Clauss, og pekte på utfordringer knyttet til størrelsen på budsjettet, type støtte (tilskudd/lån), fordelingen mellom medlemslandene og betingelser knyttet til støtten. Det vil også være vanskelig å få til en avtale om egne ressurser. Den første diskusjonen mellom EUs statsledere finner sted på en videokonferanse 19. juni. Clauss håpet at neste møte kunne være «fysisk», mest sannsynlig i begynnelsen av juli.

  • September-oktober: det framtidige forholdet til Storbritannia
    Clauss hadde et håp om at en avtale kunne behandles på EU-toppmøtet 15. oktober. Dette er mulig, men Storbritannia må da ha en mer realistisk tilnærming, sa Clauss, og understreket at det ikke er mulig å ha både full suverenitet og full tilgang til det indre marked.

  • November-desember: Green deal og migrasjon
    Onsdag la Tyskland fram sin hydrogenstrategi. Her står det at Tyskland vil bruke sitt EU-presidentskap til å fremme hydrogen. I strategien presenteres det tiltak for å skape et hjemmemarked for grønn hydrogen, blant annet i stål- og kjemiindusrien. Den tyske regjeringen antar at det også vil vokse fram et marked i EU i løpet av de neste ti årene, og at blå hydrogen fra naturgass vil spille en rolle i overgangen. Tyskland vil være avhengig av import av både fornybar energi og hydrogen fra land i og utenfor EU (også Nord-Afrika). «The EU has high-yield sites for wind energy in the North Sea in particular, and in Southern Europe there is great potential for photovoltaics and wind. These potentials can represent a great opportunity for the production of renewable hydrogen in the long term. The well-developed European gas infrastructure can also offer points of contact for the transport of hydrogen», står det i strategien. EU skal legge fram sin hydrogenstrategi 24. juni og en offshore vindstrategi i høst.

Når det gjelder migrasjon, så vil utgangpunktet være Europakommisjonens forslag til en ny migrasjons- og asylpakt. Det skal etter planene legges fram i juni. Clauss presiserte at for å komme videre måtte landene akseptere forslaget som grunnlag for videre diskusjoner. Det er ikke realistisk å ferdigforhandle forslaget i denne perioden, mente Clauss. Målet er å få på plass en avtale om veien videre – et politisk veikart.

Den tyske innenriksministeren, Horst Seehofer, bekreftet 7. juni at Tyskland vil prioritere en revisjon av EUs asylsystem, og samtidig gå inn for at grensekontrollen og Frontex styrkes betydelig. Seehofer ønsker at alle skal kontrolleres ved yttergrensene og at man raskt avgjør videre prosedyre (retur eller asyl). Han kritiserte østeuropeiske land for å være uvillig til å motta flyktninger, men var samtidig åpen for mer «fleksibel solidaritet», uten at han presiserte hva det ville bety. «Whether its sea rescues or retrieving children from Greece or taking in refugees, at the moment it is always only a few countries jumping in», sa Seehofer, og mente at det er på tide at EU tar tak i denne situasjonen. I april la Tyskland fram et forslag, sammen med Frankrike, Italia og Spania, hvor de gikk inn for at det generelt skal være bindende mekanismer for å fordele asylsøkere, men med en åpning for at land unntaksvis kunne benytte «other measures of solidarity».

Tyskland utgjør sammen med Portugal og Slovenia det kommende såkalte trio presidency. Sammen vil de danne en trio som vil lede Rådet de neste 18 månedene. De tre landenes felles prioriteringer vil bli publisert om kort tid.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 11.06.2020 13:04