Kommisjonen evaluerer pasientrettighetsdirektivet

Europakommisjonen har igangsatt en evaluering av pasientrettighetsdirektivet. Direktivet gir EØS-borgere rett til å søke planlagt behandling i et annet EU/EØS-land, og evalueringen skal vurdere om direktivet virker i henhold til formålet. I forbindelse med evalueringen gjennomfører Kommisjonen også en høring av direktivet. EFTAs overvåkningsorgan ESA gikk i 2019 til sak mot Norge om etterlevelsen av retten til å få dekket sykehusbehandling i andre EØS-land. ESA sendte tidligere i mai et brev til Helse- og omsorgsdepartementet med ytterligere spørsmål i saken. Norge har frist til 7. juni med å svare på spørsmålene.

Direktiv 2011/24/EU regulerer pasientrettigheter i forbindelse med grensekryssende helsetjenester. Direktivet gir EØS-borgere rett til å søke planlagt behandling i et annet EU/EØS-land. Formålet til direktivet er å etablere et generelt rammeverk som sikrer fri bevegelse av helsetjenester og et høyt nivå av beskyttelse av helsen til EUs innbyggere. Direktivet skal også sikre tilstrekkelig klarhet om retten til refusjon av utgifter til helsehjelp mottatt i et annet EU-land. Ifølge Kommisjonen benytter mer enn 200 000 pasienter årlig seg av retten til å motta helsehjelp i et annet EU-land. 

Europakommisjonen har nå igangsatt en evaluering av direktivet. Denne evalueringen vil ta for seg hvordan EU-reglene virker, særlig med tanke på:

  • Medlemslandenes forpliktelser knyttet til behandling
  • Medlemslandenes forpliktelser knyttet til refusjon av kostnader ved grensekryssende behandling og bruken av forhåndsgodkjenning for refusjon av kostnader
  • Tilgang til informasjon til pasienter fra de nasjonale kontaktpunktene
  • Fremme samarbeidet mellom nasjonale helsetjenestetilbydere og europeiske referansenettverk, blant annet om sjeldne sykdommer.

På denne måten vil Kommisjonen vurdere hvorvidt direktivets utforming er relevant for å møte pasientenes behov, og hvordan direktivet virker i praksis, samt hvilke administrative byrder pasientene fortsatt møter når det gjelder å søke helsetjenester i andre medlemsland og ved den etterfølgende refusjonen av kostnader.

Kommisjonen har også publisert to rapporter om gjennomføringen av pasientrettighetsdirektivet, i henholdsvis 2015 og 2018. Rapporten fra 2018 viste at pasienter i liten grad benytter seg av muligheten til å få behandling i et annet medlemsland enn hjemlandet. Mangel på informasjon ble identifisert som en av hovedutfordringene.

Kommisjonen gjennomfører samtidig en høring i forbindelse med evalueringen. Gjennom denne høringen søker Kommisjonen å få innspill fra interessenter og enkeltpersoner som har erfaring med å motta planlagte helsetjenester i andre EU-land, slik direktivet legger til rette for. Høringsperioden løper frem til 27. juli i år.

Den norske gjennomføringen av pasientrettighetsdirektivet er videre gjenstand for en pågående sak mellom ESA og Norge. Saken går mange år tilbake og et formelt åpningsbrev ble sendt til Norge i 2014. ESA vedtok i desember 2019 å bringe saken inn for EFTA-domstolen. Ifølge ESA President, Bente Angell-Hansen, mangler det norske systemet «den klarhet, presisjon, åpenhet og rettssikkerhetsgarantier som forutsettes av EØS-reglene. Dette gjør det vanskelig for pasienter å forstå og benytte sine rettigheter». Saken er tidligere omtalt i EU/EØS-nytt i oktober 2020.

ESA peker blant annet på at den norske forskriften om stønad til rett til helsetjenester mottatt i et annet EØS-land ikke gir grunnlag for full refusjon, til tross for at pasientene har rett til full refusjon etter EUs trygdeforordning. Etter det norske regelverket må pasienten kontakt HELFO før det kan gis full refusjon, og dette er ikke tråd med EØS-regelverket, mener ESA.

ESA sendte i begynnelsen av mai et nytt brev til Helse- og omsorgsdepartementet i anledning saken. Henvendelsen er knyttet til informasjon som Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten har sendt til Trygderetten. Med utgangspunkt i denne informasjonen, og den tidligere korrespondansen med den norske regjeringen, ønsker ESA ytterligere informasjon og avklaringer. ESA ønsker avklaringer på flere forhold knyttet til den grunngitte uttalelsen fra 2017 og det norske svaret på denne, blant annet med tanke på til nødvendighetstesten som ligger til grunn for krav på grensekryssende helsehjelp og prosessen for kontakt og godkjenning av behandlingen hos HELFO.

Norge har frist til 7. juni med å svare på henvendelsen.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 21.05.2021 08:31