Forslag om felleseuropeisk e-ID

Europakommisjonen presenterte 3. juni sitt forslag til et rammeverk for en digital «ID-lommebok» (European Digital Identity Wallet), i form av en app som skal kunne brukes av alle EU-borgere og andre som er bosatt i unionen, samt EU-virksomheter, skriver Kommisjonen i pressemeldingen. Det nye initiativet bygger på og endrer eIDAS-forordningen, som er en del av EØS-avtalen, men forslaget er ikke merket som EØS-relevant. Prosjektet skal gi europeiske borgere en online lagringsplass for sine identifikasjonsdokumenter, og sikre gjensidig anerkjennelse på tvers av medlemslandene. EU-landene vil være forpliktet til å tilby tjenesten, men det vil være frivillig for innbyggerne om de vil ta den i bruk, og den skal basere seg på eksisterende nasjonale ordninger. Forslaget kan potensielt ha dyptgripende implikasjoner for mange aktører i norske næringer, mener Finans Norge. Kommisjonen varsler at et lovforslag om et europeisk personnummer vil bli lagt frem i 2023. Europaparlamentets arbeids- og sosialkomité mener dette må innføres raskere for å fremme trygdekoordinering og forhindre sosial dumping.

«Med den europæiske digitale identitet kan vi gøre, hvad vi gør derhjemme, i en hvilken som helst medlemsstat uden ekstra omkostninger og med mindre besvær. Det kan være alt fra at leje en lejlighed til at åbne en bankkonto i et andet land end vores hjemland. Og gøre det på en måde, der er sikker og gennemsigtig. Vi vil kunne bestemme, hvor mange oplysninger, vi ønsker at dele om os selv, med hvem og til hvilket formål», uttaler visepresident Margrethe Vestager i Kommisjonens pressemelding.

Ifølge Kommisjonen er det behov for et nytt identifikasjonssystem for at EU-borgere skal kunne bevare kontrollen over persondata, fremfor å dele dem med store plattformselskap som Google og Facebook. Kommisjonen håper også en felleseuropeisk løsning skal hindre nettsvindel, gjøre at folk føler seg tryggere når de bruker tjenester på nett, og styrke økonomien. Flere EU-land har allerede rullet ut nasjonale løsninger for digital identifisering, og den felleseuropeiske løsningen skal bygge på disse systemene. Medlemslandene i Rådet ba i oktober 2020 Kommisjonen legge frem et lovforslag for en felleseuropeisk e-ID i løpet av første halvår 2021.

Kommisjonens foreslår at en europeisk e-ID skal:

  • være tilgjengelig for alle som ønsker det. Alle EU-borgere og andre som er bosatt i unionen, samt EU-virksomheter skal kunne ta ID-lommeboken i bruk.
  • kunne brukes i mange sammenhenger. ID-lommeboken skal kunne brukes til å identifisere brukere og fremlegge dokumentasjon for å få tilgang til offentlige og private tjenester i hele EU.
  • gi brukerne kontroll over egne opplysninger. ID-lommeboken skal gjøre det mulig for borgerne selv å velge hvilke deler av deres identitet, data og sertifikater de ønsker å dele med tredjemann. Brukerkontroll skal sikre at bare nødvendige data blir delt.

Finans Norge skriver at Kommisjonens forslag stiller krav til en rekke næringer om å akseptere en standardisert e-ID, blant annet innenfor transport, bank/finans, helse, utdanning, telekom og en rekke andre offentlige tjenester. «I Norge er forbrukere, private tilbydere og det offentlige vant til bruk av elektronisk ID. Det nye i dette forslaget er at lommeboken og e-IDen skal kunne brukes i hele det indre markedet. EU forsøker gjennom dette å effektivisere og skape mer dynamikk over landegrensene i Europa. Slik sett kan det potensielt ha dyptgripende implikasjoner for mange aktører i flere næringer også i Norge», sier Tom Høiberg, fagdirektør for betaling og digitalisering i Finans Norge.

Kommisjonen håper å oppnå enighet om forslaget innen september 2022, og vil deretter starte testing av løsningen. Kommisjonen la også frem en anbefaling til medlemslandene om å utarbeide en felles verktøykasse med teknisk arkitektur, standarder og retningslinjer, og oppfordret dem til straks å begynne med det forberedende arbeidet.

Forslaget til forordning er ikke merket som EØS-relevant fra Kommisjonens side. Det bygger imidlertid på og endrer eIDAS-forordningen, som er dagens løsning for grenseoverskridende elektronisk identifikasjon, og som er tatt inn i EØS-avtalen. Digitaliseringsdirektoratet skriver i et blogginnlegg at forslaget «fremmes som en «amending act», noe som betyr at det er et strengt begrenset grunnlag for diskusjoner rundt det i forhold til en full revisjon». Kommisjonen la 3. juni også frem en evalueringsrapport av eIDAS-forordningen.

Europeisk trygdenummer og trygdekoordinering
Europarlamentets arbeids- og sosialkomite diskuterte 3. juni et skriftlig spørsmål til Kommisjonen om innføring av et europeisk personnummer. Parlamentet har tatt opp dette sidan 2014, og Kommisjonen har nå varslet at et forslag vil bli lagt fram i 2023. Dette er for sent, mener Parlamentet, som i utkastet til resolusjon ber om at dette skjer raskt. Målet med et slikt personnummer er å lette trygdekoordineringen, blant annet ved å gjøre det lettere å ta i bruk digitale løsninger, og Parlamentet er i den sammenheng opptatt av at det sikres et godt personvern. En del medlemmer av komiteen ser forslaget i forbindelse med ønsket om å innføre et såkalt arbeidskort som skal lette identifisering og bidra til å hindre sosial dumping. I debatten ble det pekt på at selv om dette også kan være et viktig initiativ, vil et slikt kort måtte baseres på arbeidsmiljølovgivning, mens personnummeret er knyttet til trygdelovgivning. Det ble hevdet at en kopling av disse to spørsmålene kan forsinke forslaget om et europeisk personnummer.

Kommisjonen kom i 2016 med forslag til revisjon av reglene for trygdekoordinering i EU. Til tross for en rekke forhandlingsmøter har ikke Europaparlamentet og Rådet klart å bli enige om en felles posisjon. Agence Europa skriver 28. mai at det portugisiske EU-formannskapet har sendt et uformelt forslag til Parlamentet i et forsøk på å få fremgang. Gjenstående spørsmål skal blant annet knytte seg til systemet for varsling i forbindelse med utsending av arbeidstakere og kriteriene for å definere hvor et selskap har sin hovedaktivitet.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 09.06.2021 10:36