Forslag til økodesignforordning ble lagt fram 30. mars som en del av Kommisjonens pakke om sirkulær økonomi. Forordningen er EØS-relevant, og skal erstatte økodesigndirektivet fra 2009 som gjelder miljøkrav til energirelaterte produkter. En endring fra direktiv til forordningen innebærer harmoniserte regler som skal gjelde likt i hele EU/EØS-området. Forordningen vil følge samme tilnærming som direktivet, men skal, i tillegg til energieffektivitet, også omfatte sirkulære aspekter og en generell reduksjon av miljø- og klimaavtrykket til produkter. Det legges opp til at forslaget skal gjelde et bredest mulig utvalg av produkter, med unntak for mat, fôr og medisiner. Reglene skal gjelde likt for alle produkter som markedsføres i EU, uavhengig av om de er produsert i EU eller er importert.

Økodesignforordningen gjelder produktdesign. Kommisjonen viser til at 80 prosent av et produkts miljøbelastning over livsløpet avgjøres i designfasen. Det skal derfor settes nye krav til produkter knyttet til holdbarhet, pålitelighet, ombruk, oppgradering og reparasjon. Produktene skal også være lettere å vedlikeholde og gjenbruke, og være mer energi- og ressurseffektive. Forordningen innfører krav til informasjon, og det skal etableres digitale produktpass for alle produkter. Produktpasset skal hjelpe forbrukere med å velge de beste produktene, og gi andre deler av verdikjeden informasjon om for eksempel reparasjon eller gjenbruk. Produktinformasjonen kan også vises i form av et merke, (for eksempel reparasjonspoeng) eller ytelsesklasser (for eksempel A-G, som dagens energimerking).

Forordningen fastsetter de overordnede rammene for lovgivningen. Etter at den er behandlet av Europaparlamentet og Rådet, og endelig vedtatt, skal Kommisjonen utarbeide regelverk for hvert enkelt produkt eller produktgruppe. Dette skal skje gjennom såkalte delegerte rettsakter. Det skal tas hensyn til produktenes individuelle egenskaper. Opplysninger som skal inngå i det digitale produktpasset vil variere fra produkt til produkt. Der det finnes tilstrekkelige fellestrekk mellom visse produkter, som for eksempel tekstiler, kan det fastsettes regler som dekker produktgrupper. En strategi for bærekraftige tekstiler ble lagt frem allerede samme dag, som en del av pakken om sirkulærøkonomi.

I løpet av 2022 skal Kommisjonen gjennomføre en høring om hvilke produkter som skal inngå i den første arbeidsplanen. Ifølge en foreløpig vurdering fra Kommisjonen er følgende produkter egnede kandidater for å være først ute: tekstiler, møbler, madrasser, dekk, vaske- og rengjøringsmidler, maling og smøremidler, samt mellomprodukter som jern, stål og aluminium. Disse produktene har stor miljøpåvirkning og et potensiale for forbedring. Kommisjonen la 30. mars fram en ny arbeidsplan for energirelaterte produkter for 2022-2024, hvor dagens økodesigndirektiv setter rammene. Dette vil gjelde forbrukerelektronikk som smarttelefoner, nettbrett og solcellepaneler.

I tillegg til rammer for miljøvennlig design av produkter, inneholder også forslaget til økodesignforordning andre elementer:

• Det åpnes for å sette obligatoriske kriterier for grønne offentlige innkjøp. Her kan det også tas hensyn til behovet for å sikre tilstrekkelig etterspørsel etter miljømessige bærekraftige produkter.
• Det er en rekke tiltak for å hindre at usolgte forbruksvarer destrueres. Det stilles blant annet krav til at større bedrifter skal informere om hva som skjer med usolgte varer. Det åpnes også for forbud mot destruksjon av usolgte holdbare varer, dersom det er spesielle helse- eller sikkerhetsproblemer forbundet med produktet.
• Markedsovervåking og håndheving skal styrkes.

Hva vil det nye regelverket bety for forbrukerne? Kommisjonen skriver at produksjonskostnadene er ventet å stige, og at det er en mulig at noe av dette veltes over på forbrukerne. Erfaringer med økodesigndirektivet er imidlertid at økte kostnader mer enn oppveies av økonomiske innsparinger, gjennom blant annet bedre egenskaper, holdbarhet og lavere energibruk. Som en del av pakken om sirkulærøkonomi la Kommisjonen også fram et forslag til direktiv om forbrukerrettigheter. Det skal styrke forbrukernes rolle i den grønne omstilling gjennom bedre informasjon og bedre beskyttelse mot urimelig handelspraksis. Direktør i Forbrukerrådet, Inger Lise Blyverket, sier i en pressemelding at forslagene plassert forbruker i sentrum av arbeidet for en grønn omstilling.

Ca. 20 prosent av råvarene EU bruker importeres. Pandemien og Russlands invasjon i Ukraina har vist sårbarheten i den globale forsyningskjeden. Forslaget til økodesignforordning vil, ifølge Kommisjonen, få materialer til å holde lenger, sikre at verdien bevares så lenge som mulig og øke andelen gjenbrukt innhold i produkter. Den vil dermed fremme «decoupling of economic development from natural resource use and reduction of material dependencies», og styrke EUs åpne strategiske autonomi og motstandskraft.