I sin tale om Unionens tilstand i 2022  påpekte Europakommsjonens president Ursula von der Leyen behovet for en målrettet innsats mot korrupsjon. Vellykket korrupsjonsbekjempelse er avgjørende for å beskytte EUs verdier, rettsstatsprinsipp og tillit til offentlige beslutningstakere og institusjoner. Korrupsjon underminerer også FNs mål for bærekraftig utvikling. Globale korrupsjonsindekser plasserer EUs medlemsstater blant de landene som betraktes som minst korrupte i verden, mens Eurobarometer-data fra 2022 viser at 68 %  mente at korrupsjon er utbredt i deres land. Kun 31 % mente at innsatsen for å bekjempe korrupsjon var tilstrekkelig effektiv.

Mot dette bakteppet foreslår Europakommisjonen 3. mai en rekke tiltak å bekjempe korrupsjon. Forslagene styrker innsatsen for å mainstreame forebygging av korrupsjon i EU, og støtter tiltak for å fremme en målrettet antikorrupsjonspolitikk og lovgivning. Forslag til direktiv inkluderer nye og skjerpede regler som kriminaliserer korrupsjon og harmoniserer straffene i EU. Kommisjonen presenterte også sammen med EUs Høyrepresentant forslag til en verktøykasse for strenge tiltak (sanksjoner) innenfor rammene av FUSP for å bekjempe korrupsjon globalt. Tiltakene fokuserer på preventive tiltak, samtidig som man styrker håndhevelsesredskapene. Kommisjonen sier at forslagene representerer en milepæl i kampen mot korrupsjon.

Hovedelementene i forslagene er som følger:

1. Meddelelse om bekjempelse av korrupsjon
En felles meddelelse fra Kommisjonen og EUs Høyrepresentant bringer eksisterende arbeid med korrupsjonsbekjempelse sammen med nye retningslinjer og tiltak både på EU- og medlemsstatsnivå. EU skal bidra med «tailormade initiatives to support each Member State in its fight against corruption at national level.» Siden 2020 har Kommisjonen overvåket utviklingen av korrupsjonsbekjempelse på nasjonalt nivå og den årlige rapporten (Rule of Law) har siden 2022 inkludert anbefalinger til hver medlemsland. Ulike former for støtte tilbys gjennom ordninger som Technical Support Instrument , Internal Security Fund og Union Anti-Fraud Programme.

Et nettverk for korrupsjonsbekjempelse som allerede er etablert skal styrkes. Her vil man samle rettshåndhevende og offentlige myndigheter, fagfolk, sivilsamfunnet og andre interessenter. Nettverket skal utvikle «beste praksis» og gi praktisk veiledning. Et av nettverkets hovedoppgaver vil være å støtte Kommisjonen i å kartlegge områder der risiko for korrupsjon er særlig høy i hele EU. Nettverkets arbeid skal også inngå i EUs kommende anti-korrupsjonsstrategi, som skal utvikles i konsultasjon med Europaparlamentet og Rådet. Meddelelsen inneholder også etiske retningslinjer for å forebygge korrupsjon i EUs institusjoner. Håndheving av regelverket skal styrkes, «providing minimum rules to tackle the complex web of interrelated activities that feed on corruption in today’s societies.» Her nevnes også økt samarbeid mellom nasjonalt nivå og EU-nivå og «harmonised rules on offences and sanctions, rules on judicial cooperation in criminal matters based on the principle of mutual recognition, and the work of specialised agencies and bodies such as Eurojust, Europol, the European Anti-Fraud Office (OLAF) and the European Public Prosecutor’s Office (EPPO) contribute to detecting, investigating and prosecuting corruption.»

2. Direktivforslag: strengere regler for å bekjempe korrupsjon
Kommissjonen foreslår et nytt direktiv om korrupsjonsbekjempelse. Rettsakten er ikke merket EØS-relevant fra Kommisjonen side. Forslaget utvider listen over korrupsjonslovbrudd til å dekke underslag, misbruk av funksjoner, hindring av rettferdighet og ulovlig berikelse, utover de mer klassiske bestikkelseslovbruddene. Den fastsetter også konsekvente straffenivåer og definerer skjerpende og formildende omstendigheter. For første gang på EU-nivå samles offentlig og privat korrupsjon i en rettsakt.

Direktivet sikter mot å forebygge korrupsjon ved å øke bevissthet om tema ved blant annet opplysningskampanjer, forsknings- og utdannelsesprogram. Det foreslåtte direktivet forplikter medlemsstatene til å sikre at sentrale forebyggende verktøy er på plass, inkludert regler om tilgang til informasjon, om interessekonflikter i offentlig sektor, om eiendeler til offentlige tjenestemenn og deres samhandling med privat sektor. Opprettelse av spesialiserte organ for korrupsjonsbekjempelse er viktige virkemiddel her.

Forslag til direktiv skal gjelde alle former for korrupsjon og alle type sanksjoner. Definisjonen av straffbare handlinger som betegnes som korrupsjon ensrettes i forslaget. FNs konvensjon mot korrupsjon (UNCAC) inkorporeres i EU-retten. Videre skal direktivet sikre effektiv etterforskning og rettsforfølgelse i korrupsjonssaker. Medlemsstatene skal sikre at de rettshåndhevende myndigheter, herunder anklagemyndigheten, har passende etterforskningsverktøy. Videre skal medlemsstatene sikre at privilegier og immunitet kan oppheves som ledd i etterforskning, og det innføres minimumsregler for foreldelse for å sikre tilstrekkelig tid til å stille korrupsjonslovbrudd for retten. Direktivforslaget dekker også tiltak for å forhindre korrupsjon og for styrket håndhevingen, og omfatter blant annet lobbyvirksomhet og «svingdør-problematikk». Forslag til direktiv er sendt på høring med frist 6. juli 2023.

3. FUSP-sanksjonsverktøykassa utvides
Sanksjoner skal bidra til å nå utenriks- og sikkerhetspolitiske mål. Med forslaget fra EUs Høyrepresentant, som støttes av Kommisjonen, vil EU kunne arbeide mer målrettet mot alvorlig korrupsjon i hele verden. «It will complement and enhance EU's internal and external instruments against corruption and show the EU's determination to use any tools, including CFSP sanctions, to fight it», uttaler Kommisjonen. I meddelelsen fremgår det at forslaget vil komplementere «CFSP sanctions toolbox of restrictive measures (sanctions) with a dedicated CFSP sanctions regime to fight corruption when and where acts of corruption seriously affect or risk affecting the fundamental interests of the Union and the objectives of the CFSP.»

Forslag til direktiv skal nå drøftes og vedtas av Europaparlamentet og Rådet. Den foreslåtte rammen for FUSP-sanksjoner rettet mot korrupsjon skal drøftes og vedtas av Rådet. For ytterligere detaljer om kommisjonsforslaget, se fakta-arket utarbeidet av Kommisjonen.