Taler av den tyske forbundskanslaren og den portugisiske presidenten
For å møte utfordringane framover, må EU endre seg, utvide seg – spesielt mot Vest-Balkan – og samarbeide meir med andre land. Det sa den tyske forbundskanslar Olaf Scholz i ein tale i samband med Europadagen 9. mai. Planlegginga av gjenreisinga av Ukraina må starte nå og han la vekt på at EU må ta ansvar for global matvaresikkerheit og tiltak mot fattigdom. EU må reformere asyl- og migrasjonssystemet og få kontroll med yttergrensene. Før talen til Scholz innleia parlamentspresident Robert Metsola med å understreke at Tyskland har ei viktig rolle å spele i EU.

Sjølv om han fekk støtte frå ein del av representantane, vanka det også relativt kraftig kritikk til Scholz. Dette omfatta både kritikk av at Tyskland hadde vore så seine med å levere våpen til Ukraina, at landet hadde stått for ein alt for russlandvenleg politikk alt for lengje og at landet hadde skapt migrasjonskaos da dei opna grensene i 2015.

Onsdag heldt den portugisiske presidenten Marcelo Rebelo de Sousa ein tale til Parlamentet der han mellom anna viste til at gjenreising etter krigen i Ukraina, utviding, migrasjon og energi er dei viktigaste utfordringane til EU framover. Han tok også til orde for ei revitalisering av EUs politiske, økonomiske og sosiale system.

Ja til hastebehandling for å sikre auke våpenproduksjon til Ukraina
Eit fleirtal på 518 mot 59 røyster og 31 som avsto, sa tysdag ja til at eit framlegg som skal sikre auke våpenproduksjon til Ukraina, kan hastebehandlast. Det vil seie ein forenkla prosedyre for behandling i Parlamentet. Målet er vedtak av ein posisjon i plenum 31. mai – 1. juni og at endeleg EU-vedtak kan skje i juli etter forhandlingar med Rådet. Framlegget, Act in Support of Ammunition Production (ASAP), vart lagt fram 3. mai og omfattar mellom anna ein finansieringspakke på 500 milliardar euro.

Fortsatt nulltoll på landbruksvarer frå Ukraina og meir støtte til Moldova
Parlamentet gav samtykke til å vidareføre nulltoll på landbruksvarer frå Ukraina for eit år. Vedtaket skjedde med 537 mot 42 røyster og 38 som avsto. Industrivarer har nulltoll inn til EU i kraft av handelsavtalen mellom EU og Ukraina. Tidlegare i vår har fleire EU-land innført einsidig stans i importen av korn og andre landbruksvarer frå Ukraina. Politico skreiv 9. mai at polske lastebilsjåførar blokkerte grensepasseringar inn i Polen i protest mot at ukrainske og kviterussiske sjåførar kan operere i Polen med lågare kostnadar enn dei polske. Parlamentet gav tysdag samtykke til Kommisjonens framlegg om å auke makrofinansiell støtte til Moldova med 145 millionar euro for 2o23.

Parlamentet ber Kosovo og Serbia normalisere tilhøvet
I to rapportar ber Europaparlamentet Kosovo og Serbia om å normalisere tilhøvet sitt basert på prinsippet om gjensidig godkjenning. Parlamentet støtter Kosovos søknad om medlemskap i EU. Det har vore ei positiv utvikling i kampen mot korrupsjon og organisert kriminalitet i landet, men rettsapparatet må betrast. Parlamentet ber Serbia slutte opp om EUs sanksjonar mot Russland og kritiserte anti-EU-retorikken i regjeringskontrollerte media i landet.

Regulering av metanutslepp
Europaparlamentet gav tysdag samtykke til å starte forhandlingar med medlemslanda i Rådet om tiltak for å redusere metangassutslepp i samband med olje-, gass-, og kolverksemd. Det var eit solid fleirtal på 499 mot 73 røyster og 55 som avsto, som slutta seg til at komitéinnstillinga kan denne grunnlag for forhandlingane. Framlegg om endringar som ville svekka krava i posisjonen fekk ikkje fleirtal i plenum. Dei som fremja framlegg om endringar var mellom anna redde for auka administrative byrder for næringsaktørane og konkurransen frå tredjeland som har mindre strenge krav. Rådet vedtok sin posisjon i desember og det er dermed klart for trepartsforhandlingar. Framlegget er del av Klar for 55-pakken til EU.

Regulering av kunstig intelligens og datautveksling med USA
Dei to ansvarlege komiteane i Europaparlamentet er klare til å starte forhandlingar med Rådet om ei forordning som skal regulere kunstig intelligens. Parlamentet vil sikre at AI-system er regulert av menneske, er sikkert, transparent, sporbar, ikkje-diskriminerande og miljøvenleg. Det er også viktig å sikre felles definisjonar som er teknologinøytrale og dermed kan stå seg over tid. Det er ikkje venta at trepartsforhandlingar med Rådet vil kome skikkeleg i gang før under det spanske EU-formannskapet andre halvår i år.

Eit fleirtal i Parlamentet på 306 mot 27 røyster og heile 231 som avsto, ba i ein resolusjon torsdag Kommisjonen seie nei til ein ny avtale som skal sikre datautveksling med USA. Avtalen er meint å erstatte ein tidlegare avtale som EU-domstolen felte. Det er medlemslanda i Rådet som til siste skal godkjenne avtalen.

Styrka forbrukarvern i den grøne omstillinga
Parlamentet er også klare for å starte forhandlingar med Rådet om eit direktiv som skal sikre at forbrukarane kan treffe informerte og miljøvenlege val. Dei skal få vite forventa levetid til eit produkt og korleis det eventuelt kan reparerast. Reglene skal også gje betre vern mot mangelfulle eller falske miljøpåstandar ved å forby "grønvasking" og praksis som villeiar forbrukarane om berekrafta til eit produkt.

Granskingskomité meiner demokratiet er truga
Europaparlamentets midlertidige granskingskomité for bruk av Pegsus-spionverktøy og andre tilsvarande verktøy vedtok denne veka sin rapport. I rapporten er komiteen spesielt uroleg over bruken av slike verktøy i Ungarn og Polen, men viser også til at dei også har vore brukt i Spania og Hellas. I desse to landa er bruken likevel ikkje sett på som ein del av ein overordna autoritær strategi frå styresmaktene. Rapporten tek til orde for strengare regulering av bruken av spionverktøy og meiner også det er behov for å sjå på EUs reglar for eksportkontroll og dialog med mellom anna USA og Israel om slike verktøy. EU må også sikre at bistandsmidlar ikkje går til innkjøp av spionvare i tredjeland. Det er venta at rapporten vil bli endeleg vedteke på plenumsmøtet i juni.

Samtykke til at EU kan tiltre Istanbul-konvensjonen
Eit stort fleirtal i Europaparlamentet gav onsdag samtykke til at EU kan tiltre Istanbul-konvensjonen. Det skjer etter at EU-domstolen har slått fast at EU kan tiltre konvensjonen sjølv om fem EU-land ikkje har ratifisert den. Medlemslanda i Rådet kan nå gå vidare med den formelle ratifikasjonen.

Kritikk av menneskerettsbrot i Algerie, Belarus og Myanmar
I tre resolusjonar kritiserer Europarlamentet brot på menneskerettane i Algerie, Belaus og Myanmar. Mellom anna krev Parlamentet at Algerie endrar lover som hindrar ytringsfridom i landet. Det krev at Belarus frigjev alle politiske fangar i landet og endrar umenneskelege varetekstilhøve og at den sivile regjeringa i Myanmar blir gjeninnsett.

EU-budsjettet framover og ansvarsfridom for Kommisjonen knytt til 2021-budsjettet
Europaparlamentet tek igjen til orde for at EU-budsjettet må finansierast med såkalla «eigne ressursar». Ein resolusjonen som vart vedteke med 365 mot 199 røyster og 65 som avsto, foreslår mellom anna at inntekter for selskapsskatt, karbongrensejusteringsmekanismen eller skatt på kryptoverdiar kan gå direkte inn i EUs budsjett. Tradisjonelt har politikarar frå land som er netto bidragsytarar og frå politikarar som er skeptiske til tettare integrasjon vore skeptiske til slike direkteinntekter til budsjettet. Parlamentet vedtok også ein resolusjon som uttrykker uro for at auka rentekostnadar vil sette EUs programsamarbeid og gjenreisingsprogram i fare. Den tek også til orde for at EUs langtidsbudsjett og inntekter må reformerast.

Parlamentet godkjende bruken av EU-pengar i 2021, men utsette slik godkjenning for Rådet. Pengebruken i EU-budsjettet auka med om lag 30 prosent frå 2020 til 2021. Auken er spesielt knytt til programmet NextGenerationEU som skal sikre gjenreisinga etter covid. Parlamentet er elles opptatt av at rettsstatsmekanismen som er del av EUs langtidsbudsjett må brukast mot land som ikkje fyller rettsstatsvilkåra. Det tek også til orde for at sivilsamfunnsorganisasjonar som bidrar til hatefulle ytringar, terrorisme, religiøs ekstremisme eller misbruker EU-midlar ikkje skal kunne få støtte under EUs budsjett.