I pressemelding 22. mars la Europakommisjonen frem et forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om underbygging av miljøpåstander (Green Claims Directive). Direktivforslagets formål er å bekjempe såkalt grønnvasking og villedende miljøpåstander, og gjøre forbrukerne bedre i stand til å ta bærekraftige valg. Miljøpåstander (Green Claims) er påstander om miljømessige fordelaktige egenskaper hos virksomheter og egenskapene til deres varer og tjenester. Disse påstandene kan referere til måten produkter produseres, pakkes, distribueres, konsumeres og/eller kastes. I henhold til direktivforslaget skal forbrukerne få større sikkerhet for at produkter som selges som er merket miljøvennlige, faktisk er det, og gi mer kvalitativ og dokumentert informasjon til forbrukerne. Med et regelverk som sikrer forbrukerne slik informasjon vil det være lettere å velge produkter som faktisk er miljømessig fordelaktige.

Bakgrunn
En kommisjonsstudie fra 2020 viser at 53,3 prosent av de undersøkte miljøpåstandene i EU var vage, villedende eller ubegrunnede, og 40 prosent var udokumenterte. Fraværet av felles regler skaper ujevn konkurranse i EUs indre marked og er en ulempe for genuint bærekraftige selskaper. Direktivforslaget som ble fremmet 22. mars supplerer forslaget fra mars 2022 om å «styrke forbrukere for den grønne omstillingen» ved å gi mer spesifikke regler om miljømerking, i tillegg til et generelt forbud mot villedende reklame. Direktivforslaget presenteres sammen med direktivforslaget om felles regler for å fremme reparasjon av varer, som også vil bidra til bærekraftig forbruk og styrke den sirkulære økonomien. Direktivforslaget er en oppfølging av EUs grønne giv.

Pålitelig, sammenlignbar og etterprøvbar informasjon for forbrukere
Direktivforslaget introduserer minimumskrav for virksomheter som ønsker å reklamere for miljøvennlige varer eller tjenester. Bedrifter må underbygge sine påstander, og kommunisere disse på en transparent måte. Forslaget dekker eksplisitte påstander som er fremsatt som relatererer til miljøpåvirkningen, aspektet eller ytelsen til et produkt eller forhandleren selv, og som bruker en «livssyklus»-tilnærming.

Direktivforslaget ekskluderer imidlertid milljøpåstander som dekkes av eksisterende EU-regler, for eksempel EUs miljømerke eller logoen for økologisk mat, fordi gjeldende lover allerede sikrer at disse påstandene er pålitelige. Krav som vil bli dekket av kommende EU-regelverk, vil bli ekskludert av samme grunn. Samtidig kan Green Claims-forslaget gi et løft til EU-miljømerket ettersom medlemslandene oppfordres til å samarbeide om EU-omfattende ordninger, hvor EUs Ecolabel er en av de mest fremtredende.

Før bedrifter kan gjøre krav på å merke produktene sine som miljøvennlige (Green Claims) må slike påstander verifiseres og vitenskapelig dokumenteres. Medlemsstatene vil være ansvarlige for å sette opp verifikasjons- og håndhevingsprosesser, som skal utføres av uavhengige og akkrediterte tilsyn.

Klare og harmoniserte regler og merker
Forslag til nytt direktiv skal sørge for at miljømerkingen er tydelig, og den foreslår detaljerte regler om miljømerker generelt. Merkingen må også være pålitelige, transparente og uavhengig verifiserte. Hovedtiltak vil være 1) felles kriterier for hvordan bedrifter kan underbygge miljøpåstander, 2) klare krav for å imøtekomme sprednings- og troverdighetsutfordringene til miljømerker, og 3) et system for uavhengig verifisering og støtte til små og mellomstore bedrifter. De foreslåtte reglene er frivillig å bruke, og gjelder kun for bedrifter som ønsker å fremsette miljøpåstander (Green Claims).

For forbrukerne skal direktivet forhindre grønnvasking ved:

• Pålitelig, sammenlignbar og verifiserbar miljømessig informasjon om produkter
• At miljømerking (Green Claims) er troverdige
• At forbrukere gjøres i stand til å ta informerte kjøpsbeslutninger og bidra til den grønne omstillingen

Forventede fordeler for næringslivet:

• Felles tilnærming til merking (Green Claims) i EU for å sørge for like vilkår
• Fremme konkurranseevnen til de bedriftene som øker bærekraften til sine produkter og aktiviteter
• Øke troverdigheten til EUs industri
• Fremme etterspørsel etter miljømessig fordelaktige produkter og løsninger

For å unngå en uforholdsmessig innvirkning av kravene på mindre bedrifter, er små bedrifter (færre enn 10 ansatte og mindre enn € 2 millioner omsetning) unntatt fra forpliktelsene i dette forslaget, med mindre de selv ønsker å bruke reglene.

Tiltakene som er planlagt inkluderer et forbud mot nye miljømerkeordninger utviklet av private aktører i EU eller fra eksterne partnere som opererer på EU-markedet, med mindre de kan bevise overfor medlemsstatene deres merverdi for EU-markedet i form av deres miljøambisjoner. Slike tilfeller skal notifiseres og godkjennes av Kommisjonen.

Direktivforslaget vil nå behandles av Europaparlamentet og Rådet etter den ordinære lovgivningsprosedyren.

Kommentarer
The Environmental Coalition of Standards (ECOS) fremhver i sin pressemelding at etter måneder med intens lobbyvirksomhet ble kommisjonsforslaget om grønnvasking «betydelig utvannet.» ECOS mener forslaget «opens the way for companies to cherry-pick methodologies that show the most ‘promising’ marketing results. This means that environmental claims will not be comparable.»  Uten harmoniserte metoder på EU-nivå, vil det nye direktivet gi liten klarhet for forbrukere og næringsliv, og vil bare komplisere jobben til markedsovervåkingsmyndighetene, fremhever ECOS. Det europeiske miljøkontoret, EEB, sier at de «regrets the lack of a clear ban on carbon neutral claims and on the use of green claims on products that contain hazardous chemicals, and urge the European Parliament and national governments to prioritise these provisions during the upcoming negotiations on the Directive.»

Leder av den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC er positive til forslaget, men fremhever at «A future EU green claims law will only be as good as its enforcement. It is great that the Commission has heard the message. Authorities will have to heavily fine companies to clean up the market from misleading green claims and labels. It is also great news that consumer organisations will be able to bring collective complaints to court.»  BEUC sikter her til at direktivforslaget gjør det mulig for «kvalifiserte enheter» (for eksempel forbrukerorganisasjoner) å anlegge sak for å beskytte forbrukernes kollektive interesser.