Fra Folkehøgskolerådet: Innspill til høring om statsbudsjettet for 2022
Innspill til høring om statsbudsjettet for 2022
Kap. 253 Folkehøgskular.
I Norge er det totalt 84 folkehøgskoler som til sammen gir et tilbud til i underkant av 8000 elever. Skolene er spredt over hele landet og gir et variert tilbud innenfor et bredt spekter av fag- og linjetilbud. Folkehøgskolerådet ivaretar og samordner folkehøgskolenes interesser der det er til felles beste.
Post 70 Tilskot til folkehøgskular
Tilskudd til elevplasser i eksisterende skoler
Regjeringen Solberg skal ha ros for sitt engasjement for folkehøgskolene. Hele 6 nye folkehøgskoler har blitt godkjent og startet de siste sju årene, fire skoler de siste to årene. For 2022 foreslås enda to nye. Dette er bra, men Folkehøgskolerådet har i sitt innspill til statsbudsjettet for 2022 bedt om at det ikke fattes vedtak om ytterliggere nye folkehøgskoler. Vi har bedt om dette av tre grunner:
1. Tid til å etablere seg som ny skole
De allerede godkjente skolene trenger tid på å etablere seg som robuste folkehøgskoler. Det er krevende å få en skole opp å stå, og med så mange nye skoler mener Folkehøgskolerådet det er nødvending å se effektene av skoleetableringene før det fattes vedtak om nye skoler. Vi mener det er svært viktig at veksten i elevplasser i nye skoler balanseres med tilsvarende vekst for de eksisterende skolene.
2. Stort behov for elevplasser i eksisterende skoler
Folkehøgskolerådet mener det er svært uheldig at veksten i internatkapasitet i folkehøgskolene kun skjer via opprettelse av nye folkehøgskoler. Ca 25 prosent av folkehøgskolene tar imot elever som de ikke får tilskudd for. I tillegg har flere skoler ledig internatkapasitet. Det betyr at skolene ikke får utnyttet faktisk kapasitet fordi de ikke mottar tilskudd til tilsvarende elever.
Skoler ønsker å kunne ta inn flere elever, men kan ikke gi elevene skoleplass uten finansiering. Folkehøgskolerådet mener derfor at etablerte og etterspurte tilbud bør finansieres før nye tilbud (skoler) opprettes. Folkehøgskolerådet har derfor spilt inn et ønske om 300 nye elevplasser til de eksisterende skolene. De siste 8 årene har det blitt foreslått opprettet om lag 1000 nye elevplasser hvis vi regner med de to skolene som foreslås opprettet i 2022, alle i nye folkehøgskoler.
3. Elevtallsutvikling
I dag velger om lag 11-12 prosent av et årskull å gå et år på folkehøgskole. Framover kan det se ut til at antall fødte går noe ned. I tillegg har Stortinget sett behov for å øke antall ungdommer som skal inn til førstegangstjeneste i tillegg til å gjøre vedtak om en gjennomføringsreform i videregående skole. Folkehøgskolerådet mener at dette kan føre til at antall elever «tilgjengelig» for rekruttering til folkehøgskolene reduseres og at grunnlaget og behovet for nye folkehøgskoler er usikkert.
Uansett har mangelen på elevplasser i eksisterende skoler konsekvenser for den enkelte folkehøgskoles økonomi. I tillegg har det konsekvenser for muligheten til at folkehøgskolene skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av bakgrunn – også økonomisk. Som kjent er det et ønske om å øke studiestøtten også til elever i folkehøgskolene. Dersom de eksisterende folkehøgskolene ikke får tilskudd til flere elevplasser blir også muligheten for å sette en lavere kostnad per elevplass mindre. Dette er ytterligere en årsak til at vi ber Stortinget om å øke antallet elevplasser i eksisterende skoler.
Forslag:
Stortinget øker antall elevplasser i folkehøgskolene med 300 til en kostnad av kr 23 millioner.
Stortinget ber igjen om at det utformes kriterier for godkjenning av nye folkehøgskoler. Det legges fram en plan for videre elevplassutvikling før nye folkehøgskoler godkjennes.
Forskning
Det er lite eller ingen forskning på folkehøgskoler i Norge. Folkehøgskolerådet mener landet ikke kan være bekjent av å være dårligst i Norden mht forskning på dette særnordiske skoleslaget. For en mindre sum ønsker vi å iverksette forskning som vil kunne gi oss ny og interessant kunnskap om folkehøgskolene. I første rekke ønsker Folkehøgskolerådet å se nærmere på folkehøgskolenes bidrag til studentenes gjennomføring av videre studier, evnt om et år på folkehøgskole bidrar til at elever uten fullført videregående opplæring gjennomfører videregående skole.
Forslag:
Stortinget bevilger 1.mill til forskning på folkehøgskoler.
Lærerkompetanse
Folkehøgskolene er opptatt av kvalitet i sine utdanninger. Per nå har om lag 86% av de som underviser i folkehøgskolene pedagogisk utdannelse. Kompetansekravene som er nedfelt i opplæringsloven har innvirkning for lærere i folkehøgskolene. Likevel er det få tilbud om etter- og videreutdanning for folkehøgskolelærere. Folkehøgskolerådet ønsker at alle som underviser i folkehøgskolene skal ha pedagogisk utdanning. Siden folkehøgskolene er en del av det norske utdanningssystemet og får statlige tilskudd til undervisning, mener vi det er naturlig at også folkehøgskolelærere får samme muligheter som lærere i grunn- og videregående skole til å ta del i etter- og videreutdanningsordningene for lærere.
Forslag:
Stortinget bevilger 1.million for at lærere i folkehøgskolene kan ta del i etter- og videreutdanningsordningene for lærere.
Post 71 Tilskot til Folkehøgskolerådet
Merarbeid i Folkehøgskolerådet
Folkehøgskolerådet gir råd og veiledning til skolene og er folkehøgskolenes samarbeidsorgan overfor myndighetene og gjennomfører oppgaver for Utdanningsdirektoratet. Mange nye folkehøgskoler de senere årene har gitt mye merarbeid mht rådgivning for Folkehøgskolerådet. I tillegg opplever vi at også elever/foresatte tar kontakt med Folkehøgskolerådet for råd og veiledning. Elever i folkehøgskolene har ikke et nasjonalt elevråd. Vi ber derfor om at Stortinget øker tilskuddet til Folkehøgskolerådet.
Forslag:
Stortinget øker bevilgningen til Folkehøgskolerådet med kr. 800 000,-