Spørretime

Onsdag 25. oktober 2017kl. 10.00

Muntlig spørretime

Følgende regjeringsmedlemmer vil være til stede:
Bilde av Siv Jensen
Siv Jensen (FrP)
Bilde av Monica Mæland
Monica Mæland (H)
Bilde av Bent Høie
Bent Høie (H)

Ordinær spørretime

Ordinær spørretime holdes umiddelbart etter muntlig del
Innleverte spørsmål:
  • 1. Fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til kommunal- og moderniseringsministeren

    Foretak som påtar seg ansvarsrett i byggesaker, skal etter endring i byggesaksforskriften ha faglig ledelse med eksamen eller annen bestått prøve. Opparbeidet realkompetanse fjernes som grunnlag for godkjenning. Bestemmelsen gis tilbakevirkende kraft. Blant annet Maskinentreprenørenes Forening mener dette får som konsekvens at mange veletablerte foretak med god kompetanse må legges ned eller innfusjoneres i store foretak. Vil statsråden vurdere å endre forskriften, bl.a. bestemmelsen om tilbakevirkende kraft?
  • 2. Fra Ivar Odnes (Sp) til samferdselsministeren

    Regjeringa skriv i statsbudsjettet at løyvinga til Posten er tilstrekkeleg til å dekkje postombering fem dagar i veka. Postkom meiner Posten er underfinansiert med om lag 540 millionar kroner, og at løyvinga såleis ikkje er tilstrekkeleg. Regjeringa halverer òg tilskotet til utbyggjing av breiband. Meiner statsråden satsinga på post og ekom gjev eit styrka eller svekka kommunikasjonstilbod for folket i heile landet, eller er det slik at ikkje alle skal få delta i informasjonssamfunnet?
  • 3. Fra Eirik Sivertsen (A) til samferdselsministeren

    I skriftlig spørsmål til statsråden forsøkte jeg å få klarhet i bakgrunnsvurderinger, prosess og mulige alternativer for Svalbard lufthavn. Svaret var ikke fyllestgjørende, så jeg vil gi statsråden ytterligere en mulighet til å svare Stortinget. Hvorfor har man endret status på Svalbard lufthavn, hvilke analyser av konsekvensene er gjort, hva viser disse analysene, og hva skal til for å opprettholde statusen som internasjonal lufthavn av økonomiske og andre ressurser?
  • 4. Fra Kjersti Toppe (Sp) til samferdselsministeren

    Ubåtvraket U-864 utanfor Fedje fekk etablert ei støttefylling som var ferdigstilt juli 2016. Støttefyllinga og havbotnen under ho må setje seg i 18 månader før vidare tiltak kan gjennomførast. I januar 2018 er ein difor klar for vidare tiltak. Regjeringa er pålagt å vurdere to alternative miljøtiltak: heving av last og tildekking av vrak, eller tildekking av vrak. Kva er årsaka til at regjeringa har trenert denne viktige saka, og kva miljøtiltak vil bli sett i verk i januar?
  • 5. Fra Abid Raja (V) til utenriksministeren

    Mener utenriksministeren at regjeringens beslutning om ikke å tiltre FNs forbud mot atomvåpen er forenbart med anmodningsvedtak nr. 623 (26. april 2016) hvor 'Stortinget ber regjeringen arbeide aktivt for en verden fri for atomvåpen [...]'?
  • 7. Fra Nicholas Wilkinson (SV) til helse- og omsorgsministeren

    Vista Analyse har på oppdrag fra regjeringen laget en rapport om samfunnsmessige kostnader av vold og overgrep mot barn. Ut fra sine beregninger utelukker ikke Vista Analyse at vold og overgrep mot barn koster samfunnet nærmere 75 milliarder kroner. Forebygging av vold og overgrep, samt å jobbe for å oppdage dette tidlig for å hjelpe de barna som blir utsatt, vil spare mye lidelse, men også penger. Bestrider Helse- og omsorgsdepartementet innholdet i rapporten, eller er statsråden enig i konklusjonene?
  • 8. Fra Carl-Erik Grimstad (V) til helse- og omsorgsministeren

    Merknad: Spørsmålet er trukket tilbake
    Ved flere norske sykehus pågår det forskning der pasienter har fått tilbud om naltrexon til erstatning for annen LAR-medisin. Publiserte resultater er lovende. Slike studier er det viktig å videreføre og utvide med tanke på å utvikle og forbedre LAR for de tyngste opiatavhengige brukerne. Vil statsråden legge til rette for at slike forskningsprosjekter kan videreføres og utvides, og vurderes bruk av naltrexon i LAR-behandling i den pågående revideringen av de nasjonale retningslinjene?
  • 9. Fra Julia Wong (A) til helse- og omsorgsministeren

    I statsbudsjett for 2018 ser det ut til at bevilgninger til tiltak for å bedre studenters psykiske helse er flyttet til rusmiddelforebyggende tiltak. Mener statsråden arbeid med studenters psykiske helse hovedsakelig handler om rusmiddelforebygging?
  • 10. Fra Jan Bøhler (A) til innvandrings- og integreringsministeren

    I filmen Hva vil folk si og NRKs reportasjer om barn fra Norge på koranskoler i Somalia er det blitt vist at utsending av barn til familiens opprinnelsesland er et redskap for sterk sosial kontroll som hindrer god integrering. I rapporten Transnasjonal oppvekst fra Institutt for samfunnsforskning framgår det at et stort antall barn sendes på lengre utenlandsopphold, særlig i Somalia, Irak og Pakistan. Hvilke tiltak vil statsråden sette inn for å ta vare på disse barnas rett til en trygg oppvekst i Norge?
  • 11. Fra Une Bastholm (MDG) til innvandrings- og integreringsministeren

    I svaret på mitt skriftlig spørsmål om en 11-åring fra Dokka som må vente i Kabul mens asylsaken avklares, svarer statsråden at hun ikke griper inn i enkeltsaker. Spørsmålet handlet imidlertid ikke om rettssaken, men om ivaretakelse av barnets beste i saker hvor staten er den som anker og dermed setter barnets liv på vent. Hvorfor kan ikke et barn som venter på endelig avklaring, fortsette utdanningen sin i Norge imens, og hva gjør regjeringen for å sikre barnets beste i slike tilfeller?
  • 12. Fra Arne Nævra (SV) til olje- og energiministeren

    Per i dag er det ingen havner som tilbyr landstrøm til store cruiseskip. Norge bør ta en lederrolle i dette arbeidet, med stor cruisetrafikk og ambisjoner for en grønn skipsfart og reduserte utslipp av klimagasser og luftforurensning. Vil regjeringen sørge for at det blir tilstrekkelig støtte fra Enova til å gjennomføre utbygging av landstrøm til alle skip i alle viktige turisthavner?
  • 13. Fra Maria Aasen-Svensrud (A) til justis- og beredskapsministeren

    God rehabilitering og innhold i soningen forebygger kriminalitet. En viktig del av rehabiliteringen er kontakt med familie og barn. Derfor har vi lenge hatt nærhetsprinsippet som en kjøreregel for hvordan vi som samfunn tilrettelegger soningsforholdene og muliggjør rehabilitering av innsatte i våre fengsler. Soningen skal foregå nærmest mulig den innsattes lokalsamfunn og familie. Dette har vært et godt og viktig prinsipp, som blant annet gjør tilbakeføring til samfunnet og rehabilitering enklere. Noe som igjen minsker risikoen for gjentagende kriminalitet. Mener statsråden at nærhetsprinsippet ivaretas ved soning i nederlandsk fengsel?
  • 14. Fra Liv Signe Navarsete (Sp) til justis- og beredskapsministeren

    Vik fengsel har fått pålegg frå Arbeidstilsynet om å rive ei gamal brakke som vert nytta til kontor og butikk i fengselet, innan 31. desember 2017, då ho ikkje oppfyller HMS-krava og brannforskriftene. Vik kommune har stilt nytt areal til rådvelde, men Kriminalomsorgsdirektoratet vil ha mellombelse løysingar. Vil statsråden syte for at brakka vert erstatta med nye lokale heller enn å bruke millionar på mellombelse tiltak, og at dette skjer utan at ein reduserer allereie tronge areal til lufting og aktivitetar for dei innsette?
  • 15. Fra Mani Hussaini (A) til kunnskapsministeren

    Statistisk sentralbyrås tall sier at andelen privatskoler har økt med 51,6 prosent de siste ti årene. Flere privatskoler har blitt opprettet mot vertskommunens vilje. Dette gjør det vanskeligere for lokalpolitikere å planlegge sitt eget skoletilbud. Hva er det totale elevtallet ved de private barne- og ungdomsskolene, hvor mye har det økt siden endringene av privatskoleloven, og hvor mange av disse har blitt opprettet mot vertskommunens vilje?