En medeier i Oslo-restauranten Bass stiller på facebook noen klare spørsmål til finansministeren, som også denne representanten gjerne vil ha svar på. Han etterlyser ordninger for å holde sine ansatte i jobb, fremfor å måtte stenge ned og spør: "Hvorfor det ikke ble satt sammen en gruppe som har sett på ett worst case scenario både hva gjelder smittespredning og da igjen, hva det vil ha å si for den delen av næringslivet som vil lide den største nøden av de nødvendige tiltakene smittespredningen fører til?"

?I spørjetimen i Stortinget den 11. november sa justisminister Monica Mæland at ingen domstolar skal bli nedlagde, og at ingen skal miste jobben i samband med domstolreforma som regjeringa gjer framlegg om. Det følgjer av konstitusjonell sedvanerett at det berre er når regjeringa vil leggje ned domstolar at forslaget må fremjast for Stortinget. Viss ingen domstolar skal bli nedlagde, kvifor legg då regjeringa forslaget sitt fram for Stortinget til votering?

?Sorenskriveren ved Senja tingrett har skrevet følgende i avisa Fremover den 11. november: "En utvidelse av rettskretsgrensen vil derfor innebære at Senja tingrett vil bli nedlagt som selvstendig domstol og på sikt erstattet med det ubemannede rettsstedet Finnsnes." Mener statsråden at sorenskriveren har rett i sin beskrivelse om at Senja tingrett blir lagt ned som selvstendig domstol?

Valdres tingrett ønsker ikke å bli lagt ned og har i høringssvaret skrevet følgende: "At det skal være åpenbare kvalitetsforskjeller mellom store og små domstoler, mener vi det heller ikke er faglig belegg for å hevde." Nord-Gudbrandsdal og Sør-Gudbrandsdal tingretter skriver følgende: "Domstolene er avhengig av tillit og et godt omdømme og det skapes best ved nærhet til brukerne." Hvilket grunnlag har statsråden for å hevde at mindre domstoler har dårligere kvalitet enn større, og at tilliten blir bedre med færre rettskretser og mindre nærhet?

?De nye redningshelikoptrene SAR Queen har kapasitet til å gi bedre beredskap. Den 11. november meldte imidlertid NRK at SAR Queen kun kan lande trygt ved seks av landets akuttsykehus. I dag kan Sea King lande ved 21 akuttsykehus. Dette krever at det enten må gjøres betydelige utbedringer, eller finnes alternative landingsplasser for de nye redningshelikoptrene. Vil regjeringen sørge for at SAR Queen kan lande trygt ved akuttsykehusene, og hva er konsekvensen hvis man må finne alternative landingsplasser ved mange sykehus?

?Professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Hans Petter Graver, sier i avisa Fremover i Narvik den 12. november: "Det blir mange flere dommere under den enkelte domstollederen, og en sorenskrivers uformelle makt til å påvirke arbeidsforhold i de nye og større tingrettene burde vært mer utredet". Er statsråden enig i at sentralisering av tingrettene innebærer at sorenskriverens formelle og uformelle makt til å påvirke arbeidsforhold i de nye og større tingrettene blir kraftig styrket?

?Et av argumentene for sammenslåing av tingretter til større rettskretser er ønsket om mer effektive domstoler. Halden tingrett er landets mest effektive tingrett. Hvordan forsvarer statsråden forslaget om å slå sammen Halden med tingrettene i Moss, Sarpsborg og Fredrikstad i en slik sammenheng?

?Gjennom media er det kommet frem flere saker der pårørende med begrunnelse av smittevernhensyn ikke har fått lov til å være til stede når foreldre ligger for døden. På tross av at retningslinjer tilsier at det skal legges til rette for pårørende til pasienter i siste fase av livet både på sykehjem og i sykehus, opplever mange fremdeles at dette blir praktisert veldig strengt ute i tjenestene. Vil regjeringen nå tydeliggjøre for tjenestene at pårørendes behov må ivaretas, og vil regjeringen kontrollere at dette faktisk skjer?

?Folkehelseinstituttet (FHI) har i år kjøpt inn ca. 1,2 millioner doser influensavaksiner, som fordeles til kommunene for å gi til personer i risikogruppen. Antall personer som har behov for vaksine er 1,9 millioner. I år har apotekene fått lov til å tilby influensavaksiner, som kommer i tillegg til de vaksinene som FHI kjøper inn. Mange utenfor risikogruppen ønsker vaksinen i år. Hvorfor har ikke FHI kjøpt inn flere vaksiner i år, og vurderer regjeringen å kjøpe vaksiner fra apotekene eller andre for å sikre at alle i risikogruppen får tilbud om vaksine?

Arbeiderpartiet har som målsetting at vi skal ha bosetting og aktivitet i hele landet. Levende bygder og lokalsamfunn er en del av livsnerven i Norge, og bidrar til at vi har mangfold og muligheter til å kunne utnytte våre felles ressurser best mulig. Derfor er det viktig for Arbeiderpartiet å ha ordninger som gjør det attraktivt å bo i distriktene. Distrikts- og digitaliseringsministerens regjering har blant annet kuttet i pendlerfradraget. Hvorfor mener statsråden at kutt i pendlerfradrag er god distriktspolitikk?

Nesna er Nord-Norges nest eldste institusjon for høyere utdanning. Nedleggelsen av lærerutdanninga på Nesna, demonstrerer dessverre med all tydelighet at det trengs en bedre politikk for utdanningstilbud i hele landet, som grunnlag for bærekraftige lokalsamfunn og gode velferdstjenester nært der folk bor. Arbeiderpartiet vil bygge ut utdanningssystemet og prioritere desentralisert utdanning. Men hva vil regjeringa gjøre for å styrke universitetenes rolle i regional utvikling og den praksisnære forskninga?

Distrikts- og digitaliseringsministeren har gjentatte ganger uttalt seg utrolig positivt om bredbåndsdekningen i Norge, men dekningsgraden varierer veldig. De tettest befolkede områdene har en dekning på 96 pst. Dekningen i Distrikts-Norge er bare 56 pst. Områdene, med lavest befolkningstetthet, utgjør samtidig de dyreste områdene å bygge ut. Hvilken plan og tidshorisont har regjeringen for å oppnå full bredbåndsdekning i hele landet, for å unngå at vi også i framtiden har en todelt digital dekning?

?Folk opplever under dagens regjering at tjeneste etter tjeneste flyttes ut av lokalsamfunnet og kommunen, og avstandene for å ordne enkle ting blir lengre. Hva vil statsråden gjøre for at tjenester som for eksempel juridisk rådgivning, rettshjelp, pass, førerkort og andre tjenester blir mer tilgjengelig for innbyggerne i de minste distriktskommunene?

?Den største næringen i antall arbeidsplasser i Lofoten er reiselivsnæringen. Hvordan vil statsråden, som er ansvarlig statsråd for distrikts- og regionalpolitikken, bidra til å sikre at krisen næringen er inne i på grunn av covid-19, ikke fører til fraflytting fra regionen?

?Stortinget har gjort klare vedtak om at følgetjenesten skal være på plass i områder hvor fødende har mer enn 90 minutters reisetid til nærmeste fødetilbud. Likevel svikter følgetjenesten i store deler av Distrikts-Norge. I Orkdalsregionen ble nylig seks jordmødre i følgetjenesten omdirigert til fødeavdelingen ved St. Olavs hospital, noe som resulterte i lavere trygghet for fødende i Orkland, Hitra, Frøya og Heim. Hva vil statsråden gjøre for å sikre følgetjenesten for alle som har rett på dette, og slik sikre trygghet for fødende i distriktene?

?US Marines nye overordnede strategi inkluderer ifølge mediene et nettverk av mobile amerikanske baser på norsk jord. Disse skal brukes til å "stenge russiske ubåter inne i Norskehavet". Er det i Norges interesser å tvinge en atomubåtkrig inn i Norskehavet, hvordan mener regjeringa at amerikanske militærbaser på norsk jord ikke er i strid med basepolitikken, er EDI-lokasjonene som omtales i LTP tenkt som en del av denne nye strategien, og er denne nye strategien del av noen av de pågående forhandlingene mellom Norge og USA?

?Bakgrunnen for kommunereformen var blant annet bedre tjenester og en mer rasjonell drift. I min region ser vi flere eksempler på økte administrasjonskostnader. I Nordre Follo er det bekymring for å havne på ROBEK-listen, og rådmannen skal ha uttalt at "kommunesammenslåingen er årsaken til de økonomiske utfordringene". I Lillestrøm er driftsutgiftene til administrasjonen pr. innbygger økt med 17,2 pst., og i Viken meldes det om at administrasjonskostnadene eser ut. Kan statsråden si noe om utviklingen i administrasjonskostnadene i de sammenslåtte kommunene og nye regionene?

?Hvordan vil statsråden sikre at krisen i den maritime næringen ikke fører til fraflytting fra de mange gode lokalsamfunnene som er helt avhengige av det lokale verftet og rederiet?

Det er satt av 25 millioner kroner til en midlertidig tilskuddsordning for reiselivet på Svalbard, men ordningen er fortsatt ikke på plass. Bedriftene har behov for å få tilgang på likviditet raskt for å komme seg gjennom vintersesongen. Når forventer statsråden at bedriftene på Svalbard kan få støtte?

?Kva vil statsråden gjera for å sikre dei norske flyselskapa gjennom koronapandemien?

?Flere drosjesentraler har etter liberaliseringen av drosjenæringa 1. november kuttet ut beredskap på natta. Fylkeskommunene kan gi enerett til å kjøre drosje noen steder, men dette gjelder bare enkeltturer. Dersom eneretten tildeles andre enn de som har avtaler for tilrettelagt transport, pasientreiser eller skoleskyss i området, vil ikke de som kjører på kontrakt kunne tilby enkeltturer i samme område. Hva vil regjeringen gjøre for å sikre et godt drosjetilbud i distriktene i framtida?

Næringslivet i distriktene varsler stadig oftere en bekymring for dårlig fremkommelighet og mer skred og ras, og innbyggerne en økende redsel for egen sikkerhet grunnet tilstanden på fylkesveinettet. En beregning viser at forfallet på fylkesveiene øker med 3 mrd. kroner hvert år. Hvordan tenker statsråden en kan bedre fremkommeligheten i distriktene og gi næringsliv og innbyggere større trygghet i form av nødvendig trafikksikkerhet?

Kystruten er svært viktig for distriktene langs hele kysten mellom Bergen og Kirkenes. I dag seiler den med et kraftig redusert tilbud, og bare mellom Bodø og Kirkenes, noe som skaper store problemer særlig for godsfrakt på kysten. Stortingsflertallet mener dagens tilbud er for dårlig og at det må økes. Hvordan vil statsråden sørge for at kystruten utvider sitt tilbud langs kysten?

En bred allianse av loser, trafikkledere og seilende advarer på det sterkeste mot å innføre krav om bare engelsk språk i virkeområdet til sjøtrafikksentralene og på norskekysten. I en felles uttalelse 9. november uttrykker Norsk Losforbund, NTL Kystverket, Parat Kystverket, Norsk Sjøoffisersforbund, Norges Fiskarlag og Fiskebåt at Kystverkets forslag til nytt språkkrav vil svekke sjøsikkerheten betraktelig. Deler statsråden denne bekymringen, og vil statsråden sørge for at muligheten til å kommunisere på norsk/skandinavisk opprettholdes?

?Norge har investert i et av verdens mest avanserte forskningsskip, "Dr. Fridtjof Nansen". På grunn av koronapandemien har FNs matvareorganisasjon (FAO) avlyst alle tokt frem til juni 2021. Norad eier fartøyet, og Norge finansierer aktiviteten. Fartøyet må brukes for ikke å forfalle. Jeg har tidligere spurt om "Dr. Fridtjof Nansen" kan brukes til forskningsoppdrag i norsk farvann. Jeg oppfattet statsråden som positiv, men det ryktes at man fortsatt ikke har klart å komme til enighet. Når og hvordan vil statsråden finne en praktisk og økonomisk realistisk løsning?

?Det er over et halvt år siden koronapandemien traff Norge, og rekordmange arbeidstakere ble arbeidsledige. Nå opplever vi igjen en økning i smitte som påvirker arbeidsmarkedet. Det er viktig å bruke tiden effektivt til kompetanseheving for å sikre at alle får muligheter til å komme tilbake i jobb. Hvor mange arbeidsledige og permitterte har nå fått tilgang på relevante kompetansetilbud?

?Viljen til å kutte utslipp har aldri vært større. 8 av 10 vil gjøre mer klimavennlige valg i hverdagen. Det gir høye forventinger til myndighetene. I høst har det pågått forhandlinger om internasjonale regler for utslippskutt i skipsfarten i regi av IMO. Norge har ledet forhandlingene. Jeg har fått signaler om at Norge i lukkede møter har motarbeidet at klimakrav til skip skal være i tråd med Parisavtalen. Kan statsråden forsikre om at Norge har vært en konsekvent pådriver for en mest mulig ambisiøs klimapolitikk i IMO-forhandlingene?

Siden 80-tallet har det vært skiløype på veien i Gjevillvassdalen. Det har vært viktigste skiløypa i Oppdal, et tilbud til de yngste, eldste, uføre og racerne. 13 av 115 grunneiere har i jordskifte fått åpnet veien for brøyting, mot de andres vilje. Kommunen har nå regulert skiløype på veien, men planen er kjent ugyldig i overskjønn etter en tvilsom bruk av forskrift om konsekvensutredninger: Å opprettholde en skiløype på ubrøyta veg krever konsekvensutredning mener retten. Hva mener statsråden dette betyr for kommunenes mulighet for å sikre friluftslivet ved reguleringsplan?

?I svar til meg på skriftlig spørsmål nr. 291 bekrefter statsråden at ambisjonsnivået til regjeringen når det gjelder nybygg til Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet som skal være hjertet i havbyen Bergen er nedjustert med 330 mill. kroner i forhold til tidligere uttalt nivå. Dette reagerer selvsagt det politiske miljøet på Vestlandet på og næringslivet i regionen er også urolig over disse signalene. Hvorfor er iveren til regjeringen etter å nedjustere så sterkt når det motsatte skjer på andre statlige byggeprosjekter som regjeringskvartal til 36 mrd. kroner?

Regjeringen kom for ett år siden med en havstrategi, Blå muligheter, som beskrev tydelig at havet også i fremtiden vil være Norges viktigste kilde til arbeidsplasser, verdiskaping og velferd. Havforskningsinstituttet ble fremhevet som et av de største marine forskningsinstitutter i Europa. Fiskeridirektoratet er globalt ledende på forvaltning av havressurser og samlokalisering vil styrke kompetanse miljøene ytterligere. Hvorfor velger allikevel statsråden å gjøre kutt i prosjektet og svekke vårt fremste marine kunnskapsmiljø?