Miljødirektoratet vedtok i desember i fjor å ikke gi dispensasjon fra verneforskriften til å bygge ny E6 gjennom Lågendeltaet naturreservat. En viktig grunn til at de mente at kravene for dispensasjon ikke er oppfylt, er at prosjektet er svært samfunnsøkonomisk ulønnsomt. Hva er grunnen til at ulønnsomme prosjekter i transportsektoren får fortsette, samtidig som det er svært restriktiv pengebruk på mange andre områder i statsbudsjettet?

Stadig flere bedrifter går konkurs. Ferske tall viser en økning på 39,6 pst. i første kvartal 2023 sammenlignet med første kvartal 2022. Og det er registrert en økning i samtlige fylker. De bransjene som rammes hardest, er detaljhandel og hotell- og restaurantbransjen, med bortfall av arbeidsplasser som resultat. Hovedårsakene til denne negative utviklingen er høye strømpriser, økte skattebyrder, økte rentekostnader og akkumulerte utgifter i etterkant av pandemien. Hva vil statsråden foreta seg for å snu denne negative utviklingen?

Den kjente russiske opposisjonspolitikeren Vladimir Kara-Murza har svært dårlig helse etter at han ble forgiftet i 2015 og 2017, og står nå tiltalt for "landsforræderi" i en pågående rettssak. I svar på skriftlig spørsmål nr. 1 761 (2022–2023) om målrettede sanksjoner mot hovedaktører i forfølgelsen, svarer utenriksministeren: "Jeg vil fortsette å drøfte videreutvikling av sanksjonsregimet med europeiske kolleger, inkludert listeføringer av enkeltpersoner." Vil utenriksministeren ta konkrete initiativ overfor EU til listeføring av disse personene?

En avgjørende forutsetning for å kunne få inn arbeidskraft og kompetanse fra Europa, er EØS-avtalen som gjør oss til en del av det indre marked. Senterpartiet vil ha Norge ut av EØS. I tillegg har regjeringen igangsatt en utredning om en løsere tilknytning til EU enn EØS-avtalen, ved å se på samarbeidsmodellene Storbritannina, Sveits og Canada har med EU, som alle har det til felles at de er utenfor det indre marked. Hvordan vil slik løsere tilknytning bidra til å løse de store utfordringene fremover med mangel på arbeidskraft?

Ifølgje Klassekampen står nærare 700 afghanarar i fare for å bli utviste frå Noreg. Mange av desse er hazaraar, ei folkegruppe som i lang tid har vore undertrykt og utsett for brutale angrep i Afghanistan og Pakistan. Menneskerettsorganisasjonar og FN har varsla om det som kan synast som systematiske drap på hazaraane i desse landa. Har utlendingsstyresmaktene tilstrekkeleg informasjon om situasjonen til hazaragruppa, og er utanriksministeren trygg på at dei medborgarane som no vert utviste, ikkje vil bli drepne for å vere hazaraar?

Noreg har vore kjent som eit stabilt land med politisk føreseielegheit. Med Arbeidarparti-Senterparti-regjeringa opplever ikkje næringslivet dette lenger. Havbruksnæringa vaknar ein dag til nyheiter om 40 pst. ekstra skatt. Statssekretæren seier miljøteknologiordninga skal komme om nokre veker. I svar til meg opplyser statsråden at no blir det år. Er alt dette arbeidsuhell, eller må næringslivet forberede seg på endå meir uføreseielegheit?

12. april var Earth Overshoot Day. Dagen da Norge har brukt sin andel av ressursene, per capita, i forhold til det verdens økosystemer trygt klarer å produsere. Det haster med en overgang til en mer sirkulær økonomi om vi skal nå våre klima-, miljø- og bærekraftsmål. Når kommer regjeringen med sin handlingsplan for sirkulær økonomi, og hvordan har regjeringen fulgt opp de seks forslagene om en mer sirkulær økonomi som Høyre fikk gjennomslag for i behandlingen av Innst. 124 S (2022–2023)?

Høyres landsmøte gikk først inn for å inkludere CO2-binding av skog i klimamålene på tilsvarende måte som EU gjør i sitt klimaregnskap, men slo deretter kontra. Regjeringen ønsker heller ikke å regne med CO2-binding i skog, slik som EU gjør. Resultatet er da at man må gjennomføre kostbare og mindre effektive klimareduserende tiltak i Norge, framfor internasjonale tiltak. Kan statsråden forklare rasjonalet bak det at man ønsker dyrere, ineffektive tiltak nasjonalt kontra rimelige, effektive tiltak internasjonalt?

Våtmark er en sårbar naturtype med mange viktige biologiske funksjoner. Likevel har våtmark lenge vært en naturtype som er særlig utsatt for å gå tapt til fordel for utbyggingsprosjekter, slik som vi ser i Lågendeltaet. Det er også spesifisert i den internasjonale klimaavtalen statsråden har skrevet under på, at landene skal iverksette tiltak for å ivareta våtmark. Hvordan kan statsråden likevel forsvare at regjeringen støtter et prosjekt som innebærer å gripe inn i biologien til et stort våtmarksdelta og dele det i to?

Regjeringen planlegger å oppheve vernet i deler av et naturreservat for å komme rundt avslaget på dispensasjon til å bygge motorvei gjennom verneområdet, selv om det er kjent at veien vil være svært skadelig for naturen og dyrelivet. Hva slags presedens skaper dette for hvordan vi forholder oss til vernet natur i fremtidige saker?

Det var stor glede og forventning til at det endeleg skulle bli teke meir omsyn til naturen, då klima- og miljøministeren skreiv under naturavtalen i Montreal og Miljødirektoratet like etter sette ned foten og sa nei til å avvike frå verneforskrifta for Lågendeltaet. Mange opplevde det som eit stort svik mot naturavtalen då klima- og miljøministeren like etter kom på banen og vurderte å endre verneforskrifta. Kan vi stole på at statsråden forvaltar vår felles natur på ein rettferdig og berekraftig måte?

I desember i fjor fikk verden et nytt globalt rammeverk for naturmangfold (Naturavtalen) som har som formål å stanse ødeleggelsen av natur og tapet av arter og gjenopprette ødelagt natur. Få uker senere brøt statsråden med dette formålet da han åpnet for å endre verneforskriften for Lågendeltaet naturreservat. Regjeringen har heller ikke lagt frem noen plan eller konkrete forslag for å implementere avtalen i Norge. Mener statsråden at det å tillate ny E6 gjennom Lågendeltaet er en god måte å følge opp Naturavtalen på?

Den siste tiden har vi fått viktig kunnskap om situasjonen i barnevernet i kommunene. Barnevernsutvalget skriver: "Forskning og statistikk viser at det er stor og uønsket variasjon mellom barnevernstjenestene, og også innad i barnevernstjenestene." Samtidig skriver Generalistkommuneutvalget blant annet at "små og usentrale kommuner har større utfordringer med lovoppfyllelse". Det er også en høyere andel barn med barnevernstiltak i små kommuner enn i store. Er statsråden bekymret for små kommuners evne til å gi trygge tjenester?

Ny firefelts E39 mellom Kristiansand og Stavanger er overmoden for realisering. Ulykker, kø og uønskede hendelser er nærmest normalen framfor unntaket, og én ulykke er én for mye. Under en veikonferanse på Utsikten hotell i Kvinesdal 9. mars i år ga statssekretær Tom Kalsås fra Arbeiderpartiet utrykk for at fullstendig ferdigstillelse av ny firefelts E39 mellom Kristiansand og Stavanger kan måtte vente så lenge som til 2044. Hva vil statsråden gjøre for at for at en trafikksikker og moderne firefelts E39 skal stå ferdig før 2044?

Kvalitetssikring 2 for Møreaksen del 1, frå Vik til Molde, er no levert og viser ei netto samfunns-nytte på negative 7,5 milliardar kroner. I ei nyleg meiningsmåling utført av Sunnmørsposten ynskjer berre 24 pst. av befolkninga i Møre og Romsdal Møreaksen realisert. Kan statsråden forklare logikken i at Statens vegvesen framleis held på å planlegge eit prosjekt til mange titals milliardar kroner, med ei netto samfunns-nytte på heile minus 7,5 milliardar kroner, eit prosjekt som folket i Møre og Romsdal ikkje vil ha?

Det er nærmere 3 000 arbeidsplasser i Raufoss Industripark fordelt på 50 bedrifter som omsetter for ca. 12 mrd. kroner årlig, hvorav 95 pst. er eksport. Denne virksomheten er meget viktig også når regjeringen har økt fastlandseksport som en viktig målsetting. En stor utfordring og kostnad for bedriftene er dårlig transportvei på riksvei 4 til blant annet Oslo havn. Vil regjeringen fremskynde en helhetlig utbygging av riksvei 4, helst fra Mjøsbrua til Oslo, for å styrke konkurransekraften til industrien på Raufoss, herunder Nammos utvidelse på grunn av Ukraina?

Ifølge NRK ligger Hordaland på rødt nivå for både drepte og skadde i trafikken. Regjeringen er forpliktet til å jobbe for en nullvisjon for drepte i trafikken. Bare i fjor mistet 118 personer livet på norske veier, og for første gang på mange år så vi en økning i antall trafikkdrepte. Hvordan har regjeringen tenkt å nå nullvisjonen for trafikkdrepte når de har varslet at veibygging ikke vil være et prioritert område i årene som kommer, og Samferdselsdepartementet så lang har vært budsjettaperen under regjeringen Støre?

Hvilke ambisjoner har statsråden for veisektoren i Sør-Trøndelag valgdistrikt, og hvilke prosjekter som ennå ikke er planlagt eller påbegynt, ser han på som viktigst å få gjennomført de kommende årene?

Samferdselsministeren har ønsket å redusere ambisjonsnivået i dagens nasjonale transportplan. Veier skal bygges enklere og billigere. Statsråden har også tidligere vist sin motstand mot veibygging og ønsket å redusere veiprosjekter på Vestlandet og styrke satsingen på jernbanen på Østlandet. Fagetatene har nå på oppdrag fra regjeringen gitt tilbakemelding om prioriteringer i ny nasjonal transportplan. Mener statsråden at fagetatene har lyttet til regjeringen og senket ambisjonsnivået til et nivå som er så lavt at regjeringen kan stille seg bak det?

Nordland er det fylket i landet der det er størst fare for å bli drept eller hardt skadd i trafikken pr. kjøretøykilometer. Nordland er også det fylket i landet som har mest vei, og det kjøres mye i fylket. Nordland har i tillegg en lang E6 som går gjennom hele fylket, og E10, som også er en stor ferdselsåre, samt mange fylkesveier. En av årsakene til de dystre tallene for Nordland som trekkes frem, er det store etterslepet på vedlikehold av veiene. Hva er regjeringens planer for å få ned de dystre tallene for Nordland?

Da Fremskrittspartiet satt i regjering, ble det bygget ut mange strekninger med sikker og god vei over hele landet. Stamveiene mellom de store byene ble bygget ut, reisetiden ble redusert betraktelig, og sikkerheten på veiene ble økt. Fra Sørlandet mot Oslo og Stavanger har det blitt bygget flere lange strekk med firefelts vei, men arbeidet har stoppet opp i Mandal i vest og Tvedestrand i øst. Kan statsråden avklare om arbeidet med trygge og effektive veier fra Sørlandet til Østlandet og Vestlandet vil komme i gang igjen snarlig, eller om det er stengt ned?

Regjeringen har varslet kutt eller utsettelse i utbygging av hovedveinettet. I Fremskrittspartiets regjeringstid var det en omfattende utbygging av firefelts hovedveier. Nye Veier fikk blant annet ansvaret for viktige hovedveier i Innlandet, som E6, E16, rv. 3/25 og rv. 4. Hele 43 km av E6 fra Kolomoen til Moelv ble bygd ut sammenhengende. Deler av E16 og rv. 3/25 ble også bygd ut med firefelt. Kan statsråden redegjøre for når vil det bli oppstart på prosjektet E6 Moelv–Roterud samt videre utbygging av rv. 4, rv. 25 og E16 i Innlandet?

Rv. 4 er et eksempel på en del av hovedveinettet der standarden ikke reflekterer dagens og fremtidens trafikkmengde. I Fremskrittspartiets tid i regjering var det en målsetting å bygge firefelts vei sammenhengende fra Biri til Oslo. Regjeringen har imidlertid varslet utsettelser og kutt i hovedveiutbyggingen samt forringelse av standarden. Ser statsråden behov for å bygge ut rv. 4 med fire felt, og når ser statsråden for seg byggestart fra Romsås og videre nordover forbi Nittedal til Biri?

Det planlagte prosjektet for ny E6 på strekningen Roterud–Storhove legger opp til økt biltrafikk i området. Nå står vi midt i en klimakrise og er nødt til å kutte utslipp der vi kan, og da må vi også tenke nytt om hvordan vi transporterer folk og varer. I dette området kunne mye av trafikken – inkludert godstransport – blitt flyttet over på skinner. Hvorfor ønsker statsråden likevel å satse på biltrafikk og motorvei fremfor forbedringer på jernbane og annen kollektivtransport?

I Miljødirektoratets vurdering av ny E6 gjennom Lågendeltaet står det: "Etter vår vurdering er det er nødvendig å utrede på nytt om det finnes reelle alternative traseer." Likevel har regjeringen valgt å forholde seg til en eldre utredning. Hvorfor har regjeringen valgt å ikke utrede alternativer i tråd med Miljødirektoratets vurdering?

Hele motorveistrekningen som skal gå gjennom Lågendeltaet, altså E6 Moelv–Øyer, koster 17,9 milliarder kroner. Mener statsråden at dette prosjektet er viktigere enn for eksempel ny vei og bane mellom Bergen og Voss eller en satsing på kollektivtrafikk som sikrer at vi når klimamålene våre?

Den eksisterende veien som ny E6 gjennom Lågendeltaet er tenkt å erstatte, omtales som utrygg og lite effektiv. Likevel er det skissert alternative løsninger som kan forbedre dagens strekning til en minimal kostnad sammenlignet med en ny vei. Hvorfor utelukker statsråden slike alternative løsninger som kan innebære nødvendige oppgraderinger på dagens vei og dermed spare natur og penger og gjøre at vi unngår videre konflikt i årene som kommer?

Hos Statens vegvesen finnes det mange håndbøker som i utgangspunktet vel er ment å ha en enhetlig standard. Men i noen tilfeller kan det se ut til at håndbøkene er noe utdaterte, og det kan også virke hemmende for å kunne bygge mer trafikksikre veier. Vil statsråden ta initiativ til å igangsette et arbeid for å oppdatere og forenkle dagens håndbøker hva gjelder veinettet og det som naturlig hører med?

ATROP Støtte & Ettervernsenter i Kristiansand er et lavterskel etterverntilbud til personer og familier som har opplevd seksuelle, fysiske og psykiske overgrep eller er pårørende, rusavhengige eller sliter med psykisk helse. ATROP og mange andre frivillige organisasjoner står nå i fare for å måtte stenge eller bygge kraftig ned tilbudet på grunn av regjeringens kutt i statlige tilskudd. Mener statsråden vi bare må leve med at ATROP og andre hjelpetilbud til de som sliter mest i samfunnet, nå må bygge ned sine tilbud?

Sanitetskvinnenes veiledningssentre for pårørende til rusmiddelavhengige og psykisk syke er etablert over hele landet, er bygd opp over 40 år og har årlig 10 000 pårørendesamtaler. Nå står tilbudet i fare fordi Sanitetskvinnene og mange andre frivillige organisasjoner langt inn i budsjettåret får beskjed om at alt statlig tilskudd for 2023 faller bort. Mener statsråden at dette er en verdig måte å behandle Norges største kvinneorganisasjon på og en god oppfølging i 2023 av alle fine ord i "Frivillighetens år" 2022?

Røros har et stort ansvar for å sikre verdensarvverdiene. Kommunens brannvesen er dimensjonert langt ut over det som er vanlig for en kommune av en slik størrelse. Røros kommune bruker en langt høyere andel av ressursene i kommunen til brann- og ulykkesvern enn kommuner det er naturlig å sammenligne med. Omregnet til kroner per innbygger ligger kommunen 50–100 pst. over. Det er gjort mange grep for å effektivisere tjenestene. Hva vil statsråden gjøre for å kompensere Røros for de store ekstrautgiftene som følge av verdensarvstatus?

Av 6 000 lærlingar i Vestland fylke er 80 pst. knytte til eit opplæringskontor. Opplæringskontora er særskilt viktige for at dei små og mellomstore bedriftene skal kunne ta inn lærlingar. Er statsråden samd i at opplæringskontora si rolle er heilt sentral i å sikre eit breitt tilbod av lærlingeplassar med høg kvalitet over heile landet, blant både små og store arbeidsgjevarar, og at det er viktig å finne løysingar som gjer at ikkje opplæringskontora si rolle blir svekka i den nye opplæringslova?

Politidirektoratet har avdekket alvorlige mangler ved etterforskningen i flere saker med forsvunne enslige mindreårige asylsøkere, inkludert oppfølging av grunnleggende undersøkelser. Justis- og beredskapsministeren har ved to anledninger, 12. desember 2022 og 5. januar 2023, svart at retningslinjene følges. Hvordan kunne statsråden forutsette at praksis var fulgt, når Politidirektoratet nå selv sier at det ikke er tilfellet, og vil statsråden igangsette en gransking for å få det fulle bildet av hvordan 1 000 asylbarn har forsvunnet?

I Klassekampen kunne vi forrige uke lese om Rukhsana som etter elleve år med familieliv og jobb i Norge har fått beskjed om å forlate landet fordi UDI mistenker at hun ikke er afghansk slik hun tidligere har oppgitt. Rukhsana har to barn på seks og ni år. Ifølge Klassekampen er ikke Rukhsana alene, hele 700 afghanere står i fare for å bli utvist. Mange av personene kom til Norge som enslige mindreårige. I hvilken grad vektlegges tilknytning til Norge gjennom lang botid og barnas beste i behandlingen av disse tilbakekallsakene?

For kort tid siden kunne avisa Vårt Land avsløre at UDI ønsket å gi alle kvinner fra Afghanistan asyl, grunnet menneskerettighetssituasjonen og de store begrensningene i kvinners rettigheter i landet. Dette avslo statsråden, som mente at det ikke er aktuelt å gi vern av kvinner fra Afghanistan. Når utlendingsforvaltningen sine egne anbefalinger om at det er for risikabelt for kvinner å returneres til Afghanistan blir trosset av statsråden, vil statsråden utdype hva det er hun mener taler imot å gi disse kvinnene vern her i Norge?