Spørretime

Onsdag 10. januar 2024kl. 10.00

Muntlig spørretime

Følgende regjeringsmedlemmer vil være til stede:
Bilde av Kjersti Toppe
Kjersti Toppe (Sp)
Barne- og familieminister
Bilde av Jon-Ivar Nygård
Jon-Ivar Nygård (A)
Samferdselsminister
Bilde av Geir Pollestad
Geir Pollestad (Sp)
Landbruks- og matminister

Ordinær spørretime

Ordinær spørretime holdes umiddelbart etter muntlig del
Innleverte spørsmål:
  • 1. Fra Anna Molberg (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

    I sommer var det mange i kulturbransjen som holdt pusten. Regjeringens innleieinnstramminger satte festivaler og konserter i fare fordi arrangørene ikke fikk leie inn folk. Nå har regjeringen gått med på et mulig unntak for enkeltstående arrangementer begrenset til rigg- og scenearbeidere. Men det er mange andre som bidrar til å få et arrangement til å gå rundt. Vakthold, renhold og matservering for å nevne noen. Olavshallen i Trondheim frykter permitteringer og tap av oppdrag. Får vi snart en avklaring på hva som blir reglene?
  • 2. Fra Rasmus Hansson (MDG) til næringsministeren

    I september la regjeringen inn solindustrien som et eget satsingsområde i Grønt industriløft, slik Miljøpartiet De Grønne foreslo i forbindelse med næringskomiteens behandling av statsbudsjettet for 2023. Når er imidlertid den norske solindustrien i full krise. Norwegian Crystals gikk konkurs i august i år, NorSun permitterte 100 ansatte i september, og REC Solar stanset produksjonen ved fabrikken i Kristiansand i oktober. Hvilke konkrete grep vil statsråden ta for å redde norsk solindustri?
  • 3. Fra Frank Edvard Sve (FrP) til samferdselsministeren

    Møreaksen i Møre og Romsdal er eit prosjekt til mange titals milliardar kroner som kun bringar 2 292 bilar i døgnet over Romsdalsfjorden. Dagens regjering fortset å sløse vekk skattebetalarane sine pengar på eit prosjekt som folket slett ikkje vil ha, og går mot folkets vilje. Over 500 millionar kroner er brukt så lang frå stat, og kommunar, og staten fortset å sløse vekk meir skattepengar. Kan statsråden forklare logikken i at sløseriet på Møreasken fortset, samtidig som regjeringa elles ikkje prioriterer veg?
  • 4. Fra Roy Steffensen (FrP) til samferdselsministeren

    «– Kjør Ryfast for en 100-lapp, lover Magnhild». Dette var overskriften i Stavanger Aftenblad 11. mai 2012. Hvilket ansvar og forpliktelse føler dagens statsråd for å levere på denne ambisjonen, nå som prisen er om lag det dobbelte for å kjøre fra Strand til Stavanger sentrum?
  • 5. Fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

    Ekspertutvalget som har evaluert manglende samtykkekompetanse for bruk av tvang i psykisk helsevern, foreslo i sin rapport å videreføre bruk av tvang i psykisk helsevern. Det har vært altfor mange eksempler på at alvorlig psykisk syke står bak grove kriminelle handlinger fordi de er for «friske» til å bli tvangsinnlagt og nekter å motta behandling. Også eldre demente kan gå glipp av nødvendig helsehjelp og behandling pga. samtykkekompetanse slik den fungerer i dag. Vil statsråden reversere praksisen med samtykkekompetanse til slik var før?
  • 6. Fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

    Helse Sør-Øst foreslår en betydelig reduksjon i rehabiliteringstilbudet, med en overføring av ansvar til kommunenes frisklivssentraler, som kun finnes i 2/3 av kommunene. Samtidig trues eksistensen av private og ideelle rehabiliteringstjenester, som utgjør 60 pst. av tjenestene, grunnet reduksjon i kjøp fra det offentlige. Dette kan føre til tap av spesialisert fagkunnskap. I tillegg har avviklingen av fritt behandlingsvalg ført til færre plasser og behandlingstilbud. Er dette en prosess og utvikling statsråden støtter?
  • 7. Fra Seher Aydar (R) til helse- og omsorgsministeren

    Omorganiseringsprosessen i Helse Nord har skapt utrygghet og frykt i befolkninga i nord. Det minste vi kan gjøre er å forsikre dem om at sikkerheten deres ikke skal bli svekka. Vi kan ikke kompromisse på akuttberedskap, og det er ikke mer igjen å kutte i fødetilbudet hvis gravide fortsatt skal tørre å bosette seg i hele Nord-Norge. En desentralisert sykehusstruktur må til for å sikre alle trygge og gode tjenester der de bor. Kan statsråden være tydelig på at ingen akutt- eller fødetilbud i Helse Nord blir lagt ned?
  • 8. Fra Geir Jørgensen (R) til helse- og omsorgsministeren

    Like før jul advarte 50 kommuneoverleger og andre samfunnsmedisinere mot omorganiseringen av Helse Nord, og framholdt at denne er bygd på feil premisser. De hevdet også at en ensidig satsing på spesialisthelsetjenester ikke bare rammer akuttberedskapen i distriktene, men også drifta av de største sykehusene. 9 av 10 pasienter som kommer inn på de mindre lokalsykehusene, blir ferdigbehandlet der. Den desentraliserte sykehusstrukturen er altså med på å avlaste de to største sykehusene i regionen. Hva gjør statsråden for å sikre at denne dominoeffekten ikke oppstår?
  • 9. Fra Tobias Drevland Lund (R) til justis- og beredskapsministeren

    Like før jul stemte et enstemmig storting for endringer i straffeprosessloven som gir påtalemyndigheten mulighet til å ilegge elektronisk kontroll av besøksforbud der dette er et egnet og forholdsmessig tiltak. Dette er et godt og viktig tiltak for å styrke beskyttelsen av særlig kvinner som utsettes for vold, trusler eller annen uønsket kontakt. Kan statsråden utdype hvilke andre tiltak regjeringen ser på for å bekjempe vold mot og drap av kvinner?
  • 10. Fra Marius Arion Nilsen (FrP) til energiministeren

    Merknad: Utsatt til neste spørretime
    Helt siden strømpriskrisen startet har vi hatt tilnærmet europeiske priser i Norge, hvor Sør-Norge, som er tettest tilknyttet kontinentet, har hatt de desidert høyeste prisene. Samtidig har regjeringen forsvart dagens system med storstilt krafteksport og storstilt prisimport. Kan statsråden gjøre rede for hvordan det gikk til at Norge har gått fra å ha blant Europas laveste strømpriser i tiår etter tiår, til tidvis å ha Europas høyeste strømpriser – på regjeringen Støres vakt?
  • 11. Fra Ingunn Foss (H) til kommunal- og distriktsministeren

    I den konkrete saken om folkeavstemning vedrørende oppsplitting av nye Kristiansand kommune har regjeringen åpnet for at 15-åringer skal få stemmerett. Regjeringen er for øvrig mot å endre alder for stemmerett ellers. Nå er det sånn at 7 av 10 15-åringer ikke har bank-ID, noe som betyr at de ikke får avgitt stemme digitalt, men må gjøre dette per brev. Frykter statsråden at mange unge ikke kommer til å avgi stemme når det må gjøres på denne måten, og er identifikasjon av stemmegiver sikker nok uten bank-ID?