Mer enn tusen Oslo-bilister får et tosifret antall parkeringsbøter hvert år. En håndfull får over femti. Oslo kommune har bedt regjeringen om flere verktøy og undertegnede har også løftet saken tidligere. Når det åpenbart er et segment av befolkningen som ikke endrer adferd etter gjentatte parkeringsbøter, ser statsråden et behov for å gi kommuner flere verktøy, som for eksempel forhøyde bøter ved gjentatte overtredelser av parkeringsreglene?

Det har i lengre tid vært diskusjoner og møter om ny ruteplan for 2025, som Jernbanedirektoratet har lagt frem for Vestfoldbanen. Dette har skapt stor debatt fordi fylket praktisk talt blir delt i to. InterCity var ment slik at man skulle kunne togpendle fra by til by. Det har i etterkant av møter som lokale representanter har hatt med departementet, blitt hevdet at de har blitt møtt med forståelse. Det Vestfolds innbyggere trenger er handlekraft. Vil statsråden garantere for at forslaget til ny ruteplan endres i tråd med Vestfolds ønsker?

Mange kvinner med brystkreft stilles overfor vanskelige valg, nemlig om de skal velge cellegift eller ikke. Nå finnes det tilgjengelig en godt dokumentert gentest (Oncotype DX) som med stor sikkerhet kan forutsi hvem som har nytte av cellegift og dermed bidra til å styre riktig (persontilpasset) behandling. Igjen er behandlingen av denne saken blitt utsatt. Hvorfor prioriteres ikke slike viktige nyvinninger, slik at norske kvinner med brystkreft kan få tilgang til denne testen uten forsinkelser?

Sørsamisk helsenettverk har sammen med Røros og Snåsa kommune og St. Olavs hospital hatt et prosjekt fra 2020–2023 for å se om et samisk helseteam i det sørsamiske området kan gi likeverdige helsetjenester. Det sikret samiske pasienter gode pasientforløp mellom kommune og spesialisthelsetjenesten, bidro med kompetanseheving og senket terskelen til samiske pasienter for å kontakte helsevesenet. Resultatene var gode. Vil statsråden sørge for at man får permanente samiske helseteam i sør- og lulesamisk områder gjennom kommunehelsetjenesten?

Om beslutninger knyttet til EUs fjerde energimarkedspakke, uttalte statsminister Jonas Gahr Støre til NRK 8. mars 2024 at regjeringen «vurderer dem en for en». Betyr dette at pakken ikke vil bli behandlet samlet, men hvert direktiv og hver forordning for seg, og kan vi forvente at disse beslutningene vil bli gjenstand for politiske debatt og vedtak i Stortinget i denne stortingsperioden?

I svar på skriftleg spørsmål seier kommunal- og distriksministeren: «Regjeringa og eg er opptekne av lokaldemokratiet og lokalt handlingsrom for kommunane. Statsforvaltarane skal ta omsyn til det lokale sjølvstyret ved behandlinga av plansaker og enkeltsaker etter plan- og bygningslova. Dette går fram både av lovgivinga og av signal regjeringa har gitt til statsforvaltarane». I svar på to spørsmål om Stranda sentrum og ladestasjon, har statsråden unnlate å svare på spørsmåla. Meiner statsråden fortsatt at statsforvaltaren praktiserer lokalt sjølvstyre i denne saka?

Kommunal- og distriktsdepartementet sitt vedtak om å godkjenne detaljreguleringsplan for Aksla steinbrot og utskipingshamn ved Inste Bårdvikneset i Bremanger vil rasere eit område med den sjeldne naturtypen boreonemoral regnskog. Departementet skriv i grunngjevinga for å tillate naturøydelegginga at det finst to andre lokalitetar med boreonemoral regnskog i Bremanger. Stemmer det, og kvifor er det at skogområdet ligg utanfor kjerneområdet for naturtypen, eit argument for å rasere det, i staden for eit argument som skjerpar verneverdien?

I kommuneoppropet regjeringen har mottatt med krav om et mer rettferdig inntektssystem, står det at 3,8 millioner innbyggere bor i en kommune hvis inntekter er under landsgjennomsnittet per innbygger. Innbyggerne har krav på likeverdige tjenester, og kommunene plikter å levere dem. Forskjellene mellom kommunene oppstår uavhengig av geografi og kommunestørrelse; skillet går mellom skattesterke- og svake kommuner. Er statsråden bekymret for de økende forskjellene mellom kommunene?

Svar i høringen om endringer i barnehageloven er svært tydelige. Bare én av ti kommuner støtter regjeringens forslag til de mest radikale endringene i barnehageloven; avskaffelse av nasjonal sats for finansiering og kommunenes makt til nedtrekk i plasser. I sitt svar på mitt skriftlige spørsmål nr. 1 343 antyder statsråden at mange har misforstått. Med så tydelig motbør hos kommuner, eiere, ansatte og foreldre – kan det være at det er regjeringen som har misforstått betydning av likebehandling i barnehagesektoren?

Fagbladet har avdekket at leieprisene på barnehagebygg som er solgt til utlandet, i gjennomsnitt er dobbelt så høye som på bygg eid av barnehagekjeden selv. Allerede i 2022 varslet Viceroy Research Kunnskapsdepartementet om dette i forbindelse med Læringverkstedets salg til SBB. Etter dette har Udir også selv avdekket feilprising i transaksjonene for tre av de solgte barnehagene. På grunnlag av det som nå er kommet fram, vil statsråden nå instruere Udir om å føre tilsyn med leieprisene på barnehagebygg som eies av utenlandske selskaper?