Det at én milliard kroner til samferdselsformål står ubrukt har provosert mange. Fagetatenes underlagsrapport til ny nasjonal transportplan viser at miljøutfordringene og økt tilflytting til de store byene våre gjør at staten må bidra mer til utbygging av kollektivtrafikken. Samtlige partier bruker nå stadig mer penger på samferdsel, men det som er like viktig er hvor klokt disse pengene brukes. I Aftenposten onsdag 9. mars går det frem at jernbanedirektøren ønsker en mer helhetlig utbygging og økt konkurranse. Er statsråden enig i dette?

Det har fremkommet spørsmål om hvorvidt det er mulig å få til en mer samordnet og langsiktig fremleggelse av rutetilbudet i Norge, slik at turoperatører som er helt avhengig av å kunne planlegge i en lengre horisont, vet hvilke ruter som går og ikke minst når. For en nasjon som Norge med mange fergestrekninger, hurtigbåter og ikke minst mange gode opplevelser ute i distriktet, så må vi kunne samordne og planlegge innen samferdselssektoren bedre enn i dag. Vil statsråden ta et slikt initiativ vedrørende ruteplanlegging?

Fagmiljøet og brukerorganisasjonene rapporterer om at tilgangen til avgiftningsplasser for rusavhengige i Oslo har blitt dårligere de siste årene, spesielt for alkoholavhengige. I det nye systemet må den rusavhengige ha henvisning, som skal bli vurdert av et inntaksteam, før en kan få tilbud om avgiftning eller akuttplass. Dette krever så mye fra pasienten at noen pasienters rett til spesialistbehandling ikke blir oppfulgt. Hva vil statsråden gjøre med dette?

Helseforetakene overtok fra 1. januar 2010 ansvaret for den kommunale jordmorberedskap/følgetjeneste. Gravide med mer enn 1 1/2 time til fødested har rett på følgetjeneste. Det kommer nå henvendelser fra mange kommuner, blant annet fra Meland, som viser til at helseforetakene ikke tar dette ansvaret fullt ut, og at det fører til et redusert tilbud til fødekvinnene i kommunen og regionen. Hva vil statsråden gjøre for å følge opp Stortingets vedtak om en forsvarlig følgetjeneste?

Store prosjekter av nasjonal og/eller regional betydning mangler ofte samordning av forhold fra flere berørte sektorer og etater for å sikre samfunnsøkonomisk nytte. Dette gjelder både forvaltningsprosjekter og investeringer innen infrastruktur. Når forhold berørt av flere departementer åpenbart påvirker både prosjektøkonomi og samfunnsøkonomisk nytte er det ofte fravær av statlig styring fra øverste statlig myndighet. Hva er regjeringens mål, strategi og tiltak for å sikre bedre samordning?

Det er en kjent problemstilling at en lang rekke forskningsprosjekter som blir vurdert som "fremragende" og "eksepsjonelt gode" av Forskningsrådet allikevel ikke mottar støtte. Ifølge Aftenposten den 7. mars har nå flere av universitetene vedtatt å sette av egne midler til den frie konkurransearenaen for den beste forskningen, dette under forutsetting av at Stortinget setter av like mye. Hvordan vil statsråden legge til rette for at dette kan bli en realitet?

Mangfoldet av festivaler er stort, og offentlige tilskudd skal bidra til å styrke bredden. Relativt sett er det et fåtall som tilbyr rusfrie arenaer for ungdom. Skjærgårdsgospel og Midtnorsk Gospelfestival kombinerer rusfri profil med høy kvalitet i alle ledd. Disse festivalene har ingen inntjening på alkoholsalg, men oppfyller likevel kravene til egeninntjening. Hva er årsaken til at disse festivalene ikke blir prioritert gjennom statlige tilskudd, og vil statsråden bidra til å rette opp i denne skjevfordelingen?

1. mai 2000 ble det innført forskjellsbehandling av pensjonister i Statens pensjonskasse avhengig av pensjoneringsdato. Pensjonister med nøyaktig samme stilling, lønnsnivå og ansiennitet fikk svært forskjellig pensjon basert på om de ble pensjonert før eller etter 1. mai 2000. Høyeste grunnlag 30. april var 8 G pluss 1/3 av inntekten mellom 8 og 12 G. Pensjonister fra 1. mai, eller senere, kunne oppnå grunnlag 12 G. Pensjonen kan variere med ca. 130 000 kroner etter dagens G. Mener statsråden dette er rettferdig likebehandling?

Folketrygdloven gir rett til pleiepenger ved barns alvorlige sykdom når det er dokumentert behov for voksnes tilstedeværelse. I media på Sørlandet har vi fulgt en families fortvilte kamp for denne retten mens en meget syk datter krever deres fulle oppmerksomhet og tilstedeværelse. Avslag på støtte gir en økonomisk utfordring i en vanskelig situasjon. Avslaget virker klart feil i forhold til intensjonen, og Nav overprøver en rekke faglige anbefalinger. Støtter statsråden slik saksbehandling, eller vil hun se på saken?

I 2007 kjøpte Statoil seg inn i oljesandproduksjonen i Canada. Selskapets satsing på oljesand er omstridt og har høstet sterk kritikk. CO2-utslippene fra oljesandproduksjon er flere ganger høyere enn på norsk sokkel. Nå er Statoil stevnet av kanadiske myndigheter for overtredelse av vannlisensen og til sammen 19 brudd på vannloven. Statsråden har tidligere uttalt seg kritisk til Statoils engasjement i oljesand. Hvilket initiativ vil statsråden nå ta i forhold til Statoils tilstedeværelse i kanadisk oljesandproduksjon?

Videreutvikling av oljenasjonen Norge er viktig. Statsminister Stoltenberg slo fast i spørretimen 16. februar 2011 at det kan være behov for nye utredninger for å tilfredsstille krav til en konsekvensutredning i nord, og at det må lages et konsekvensutredningsprogram. Må en konsekvensutredning innebære nye utredninger hvis fagmiljøene mener allerede innhentet informasjon er tilstrekkelig, og hvor raskt kan man egentlig gjennomføre en tilfredsstillende konsekvensutredning?