Høyres leder Erna Solberg lovet i april 2013 et massivt samferdselsløft i Tromsøregionen til om lag 5 milliarder kroner dersom de kom i regjering, deriblant ny Kvaløyforbindelse, Tindtunnel, Ullsfjordforbindelse og bompengefri E8 gjennom Ramfjord. Solberg uttalte til Nordlys 23. april at 'dette er prosjekter som vi lover å starte om vi vinner valget'. Etter tre år er ikke én meter av disse prosjektene satt i gang. Hvor ble det av Høyres samferdselsløft for Tromsøregionen?

Fra og med 2016 gjorde regjeringen en endring i kap. 2370 Tilfeldige utgifter under Finansdepartementet, som medførte at trygdeoppgjørene ikke lenger skal behandles i Stortinget, til protester blant annet fra pensjonistenes organisasjoner. Denne konsekvensen var ikke beskrevet i Finansdepartementets proposisjon for 2016. Var statsråden klar over dette da hun presenterte budsjettet for 2016, og hvis ikke, vil hun ta initiativ til at Stortinget igjen får trygdeoppgjørene til behandling på vanlig måte?

En pressa kommuneøkonomi gir kommunene store utfordringer med å levere gode nok tjenester til våre eldre. Eldreomsorgen er under sterkt press mange steder, dette dokumenteres av de eldre selv, deres pårørende og ansatte i sektoren. Hvordan kan statsråden se landets eldre inn i øynene og forsvare at denne regjeringa nedprioriterer eldreomsorgen, samtidig som denne regjeringa gir store skattekutt til landets aller rikeste?

Vegpakke E6 Helgeland nord, strekningen Korgen-Bolna, er i budsjettet for 2017 foreslått redusert i omfang for å holde seg innafor opprinnelig kostnadsramme. Dette var overraskende da man i budsjettet for 2016 sa man skulle komme tilbake til overskridelsen som er på anslagsvis 480 mill. kroner. Jeg er kjent med at det jobbes med å se på muligheter for å finne en løsning lokalt. Vil statsråden støtte et slikt initiativ ved å avvente konklusjon om en reduksjon av omfanget av utbyggingen til revidert budsjett 2017?

På Twitter kunne vi lese at Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Ulf Leirstein skrev: 'Lokomotivførerne får komme seg tilbake på jobb og slutte å ramme tusenvis på denne måten. Opptrer som en ren pøbelorganisasjon.' Også tidligere har vi hørt forslag og utsagn fra Fremskrittspartiets representanter som angriper streikeretten. Er statsråden enig med sine partifeller om at streikeretten bør svekkes?

I NRK Sogn og Fjordane si morgonsending kunne ein i dag høyre at det frå Statens vegvesen si side ikkje er sett i gong arbeid med planlegging av E39 mellom Byrkjelo og Sandane. For eit år sidan feira ein lokalt at ein samstemt transportkomité løyvde 1 mill. kroner til utbetring av flaskehalsane på strekninga. Eg stilte skriftleg spørsmål til statsråden om saka 23. oktober, men ber statsråden utdjupe følgjande: Når vil ein setje i gong planlegginga og følgje opp Stortinget sitt vedtak frå 2015?

Vi kan lese i flere medier at mange opplever å ikke få utlevert aviser på lørdager etter at Posten avviklet sitt tilbud på denne dagen. Dette strider mot Stortingets intensjon. En samlet komité uttalte: 'Komiteen vil be departementet følge opp intensjonen i loven og sørge for at det kommer på plass en god løsning som sikrer tilgang til papiraviser på lørdag i hele landet.' Hvordan vil statsråden sikre at folk får aviser omdelt på lørdager?

Livskvalitet for eldre mennesker handler blant annet om muligheten til å komme seg ut av hjemmet. Mange eldre er ikke i stand til å kjøre egen bil eller benytte seg av det ordinære kollektivtilbudet, men er avhengig av tilrettelagt transport. Stortinget har vedtatt en opptrapping av den nasjonale TT-ordningen. Hvorfor har ikke statsråden gjort mer for å gjøre ordningen med tilrettelagt transport til en nasjonal ordning for alle fylkene slik at flere eldre får et bedre tilbud?

Oslo bystyre har områdeplan for Gjersrud-Stensrud til behandling, der en vesentlig del av planen omhandler deponiet for massene fra Follobanen. Jernbaneverket trenger en avgjørelse før nyttår, men nå truer enkelte i bystyret med en ny reguleringssak. Vil statsråden bidra til at planen blir behandlet slik at framdriften for Follobanen sikres?

Hvordan vil statsråden sikre at det nødvendige hensynet til den nå globalt truede arten villrein, og behovet arten har for store barrierefrie leveområder på Hardangervidda, blir ivaretatt i spørsmålet om veiforbindelsene øst-vest?

I Prop. 1 S fra Helse- og omsorgsdepartementet legges det opp til å ta i bruk protonbehandling, og helseforetakene får i oppdrag å etablere et protonsenter innen 2022. Styrene i alle de fire helseforetakene har vedtatt at hvis det skal bygges et senter, 'vil det være naturlig å starte utbyggingen i Oslo'. Det haster å få innført protonterapi som vil gi bedre strålebehandling for mange kreftpasienter, og det bør ikke brukes tid og ressurser på lokaliseringsdebatt. Støtter statsråden helseforetakenes syn på at det første senteret bør bygges i Oslo?

På bakgrunn av en stram økonomisk situasjon foretas nå en kraftfull gjennomgang av strukturen i Sykehuset Innlandet. Det er en risiko for at det samlede sykehustilbudet for barn og unge mellom 0 og 18 år flyttes ut av Hedmark fylke. Med de avstander fylket har, og de særskilte behov barn og unge må møtes med, mener statsråden dette vil gi et forsvarlig og forskriftsmessig helsetilbud, og vil han foreta seg noe for at dette ikke blir fremtidens sykehustilbud i Hedmark for dem under 18 år?

Stortinget bad 16. juni 2015 regjeringen om å utarbeide en sektorlov for vann- og avløpssektoren. Hva er status for dette lovarbeidet, vil en lovproposisjon fremlegges for behandling i Stortinget, og hva er i tilfellet anslått tidspunkt for dette?

Helsefagarbeidere er en av de viktigste yrkesgruppene i helse- og omsorgssektoren. Aldri har så mange unge valgt helsefag på videregående, men fortsatt møter de et arbeidsliv som ikke klarer å tilby fast ansettelse og aller minst 100 pst. stilling, selv om alle vet at det er stort behov for kompetansen deres. Det skjer lite på dette område til tross for mange gode intensjoner. Hva vil statsråden gjøre for å få fortgang i arbeidet med å tilby 100 pst. stillinger til nyutdannede helsefagarbeidere?

Høyre og Fremskrittspartiet er tydelige på at de ønsker betydelig mer privatisering i eldreomsorgen. Dessverre er det en kjensgjerning at dårligere lønns- og arbeidsvilkår er et av de sterkeste konkurransefortrinnene private omsorgstilbydere bruker. Hvorfor mener ikke statsråden dette er et problem, og hvorfor mener han det ideologiske målet om mer privatisering er viktigere enn å stoppe denne konkurransen basert på dårlige lønns- og arbeidsvilkår?

Regjeringens forsøk med såkalt statlig finansiering av eldreomsorgen har fått mange kommuner til å si nei til å være med, fordi man har regnet ut at man taper penger på forsøket. I helseministerens hjemkommune Stavanger meldte Høyres leder av levekårsutvalget, Kåre Reiten, at kommunen ville ha tapt flere hundre tusen kroner på å bli med. Forstår statsråden sin partifelles dype skepsis til forsøket med statlig finansiert eldreomsorg?

I Lillesandsposten 15. april sier statsråden om sitt forsøk med statlig finansiering av eldreomsorgen: 'Jeg tror ikke dette er den beste løsningen for Norge i framtiden.' Telemarksforskning mener det er umulig å måle noen effekter av forsøket, og KS anser det som verdiløst. Hvordan kan statsråden da forsvare å bruke minst 180 mill. kroner på dette, og har han noen faglig begrunnelse for dette, eller er det kun for å tilfredsstille Fremskrittspartiets prestisjeprosjekt?

Regjeringen har varslet å endre investeringstilskuddet til sykehjemsplasser som ble innført i 2008, slik at dette kun kan brukes til rehabilitering av heldøgns omsorgsplasser dersom dette også gir netto øking av plasser. Vil dette gjelde som et absolutt krav ned på enkeltkommunenivå, dvs. at også kommuner som klart kan dokumentere at de har tilstrekkelig med plasser for framtidige behov, vil få avslag på søknad om tilskudd til hardt tiltrengt rehabilitering?

Vi har sett et press på sentralisering av barneavdelinger flere steder i landet. Hedmark er et fylke med svært lange avstander. Likevel foreligger det forslag om å fjerne nyfødt-intensiv- og barne- og ungdomsavdelingene ved Elverum sjukehus slik at Hedmark vil stå uten disse viktige funksjonene. Er det fra statsrådens side en villet nasjonal politikk at sykehustilbud som spesielt berører barn og unge blir sentralisert?

Regjeringen har satt av minst 180 mill. kroner til forsøket med statlig finansiert eldreomsorg. 17 kommuner har trukket seg fordi de ville tape penger på ordningen, inkludert Gran og Vestre Slidre. Hva ville de 180 mill. kronene utgjort i heldøgns omsorgsplasser?

Regjeringen Solberg har i sin regjeringsplattform sagt at 'velferdstjenester ikke skiller seg fra andre varer og tjenester', og at det er et mål å bringe inn private aktører for å få til ønsket konkurranse. Både nordiske og internasjonale forskere har pekt på at den kunnskapen vi har så langt, tyder på at offentlige og ideelle aktører scorer bedre på alle kvalitetsparametere innen eldreomsorg enn private kommersielle drivere gjør. Hvorfor lytter ikke regjeringen til hva forskningen viser oss?

Ein ny Sintef-rapport viser at over halvparten av dei som søker om hjelp i siste fase av livet, ikkje får det, der det står at 'personer med demens [...] er en gruppe som tilsynelatende i svært liten grad mottar noe særskilt organisert palliativt tilbud'. I juni 2015 ba Stortinget regjeringa setje ned eit utval. Utvalet blei sett ned i mai 2016, og skal levere innstillinga innan utgangen av 2017. Kvifor brukar regjeringa så lang tid på dette viktige arbeidet?

Regjeringen har endret investeringstilskuddet til Husbanken for heldøgns plasser i pleie- og omsorgssektoren. Det har alvorlige konsekvenser for mange kommuner, deriblant Bærum. Ordfører i Bærum, Lisbeth Hammer Krog, er kritisk fordi det går ut over nødvendig oppgradering av allerede eksisterende bygg. Hun og Torbjørn Espelien fra Bærum Fremskrittsparti advarer at eldreomsorgen vil bli dårligere som følge av dette. Hvorfor hører ikke regjeringen på sine egne i denne saken?

Landets eneste offentlige lungesykehus, Granheim i Gausdal, er av Sykehuset Innlandet foreslått overført til Gjøvik sykehus. Spesialistene, øvrige ansatte, kommunen og pasientene har ikke vært involvert i prosessen om overføring av denne spesialisttjenesten for lungesyke. Mener statsråden det er greit å legge ned Norges eneste offentlige spesialiserte lungesykehus uten verken hørings- eller innspillsrunde med spesialister, øvrige ansatte, kommunen eller pasientene?

Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet vil det være behov for til sammen 9 200 dagaktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens innen 2020. Helse- og omsorgsdepartementet anslår av man ved utgangen av 2016 vil mangle 6 120 plasser for å nå det anslåtte behovet. Hvordan kan statsråden si seg fornøyd med dette i denne regjeringens siste budsjett?

Å regulere blodsukkeret er avgjørende for å leve godt med diabetes. Likevel er det belastende - særlig for barn og unge - å stikke seg til blods opp mot 15 ganger i døgnet. Det nye glukosemålesystemet Freestyle Libre har gjort hverdagen til mange mye lettere, da det måler ved hjelp av en skanner og sensor på armen. Vil statsråden sørge for en refusjonsordning for Freestyle Libre som sikrer at diabetikere får tilgang til et nytt og bedre hjelpemiddel for å håndtere sin alvorlige og kroniske sykdom?

Arbeiderpartiet mener det er svært viktig at ikke eldreomsorgen blir salderingspost i de kommunale prioriteringene. Vi er bekymret for at de oppgavene som kommunene nå skal løse innenfor sine stramme budsjetter, vil ramme de svakeste eldre. Vi ser ut fra foreliggende tall at veksten i antall årsverk i pleie- og omsorgstjenestene er lavere under denne regjeringen enn under den forrige, samtidig som behovene har økt. Hvordan kan statsråden forsvare at det prioriteres 25 mrd. kroner i skattekutt fremfor bedre eldreomsorg?

Undersøkelser viser at ca. 60 pst. av eldre er underernært. Hvorfor har regjeringen sagt nei til Arbeiderpartiets forslag om en nasjonal strategi om ernæring?

Kunnskapsministeren behandler nå et forslag fra Lånekassen om å legge ned kontorene i Tromsø og Ørsta, samt en gradvis nedbygging i Bergen. Begrunnelsen er effektivisering gjennom digitalisering. Men digitaliseringen gjør det mulig å utføre oppgavene fra hvor som helst i landet, noe som også gjøres i dag. Dermed er dette først og fremst et sentraliseringstiltak. I etterkant har statsråden bedt om nye løsninger hvor Ørsta inngår. Hva er grunnen til at Tromsø holdes utenfor?

Skammelig, sa Lønn-Arnesen da regjeringen foreslo å kutte ut 'Den kulturelle spaserstokken'. Engasjementet var stort blant folket, og ordningen ble reddet av Stortinget. På spørsmål 473 fra 10. oktober 2016 om hvor det etterspørres status for ordningen, svarer kulturministeren at i og med at det ikke er rapporteringsplikt på midlene, kan statsråden ikke si noe om hvordan midlene er brukt. Mener statsråden at Stortinget ikke har krav på å kjenne til status for ordningen?