'Det kan ikke stå på pengene. Det får koste hva det koste vil', sa Siv Jensen i 2013 om Fremskrittspartiets eldreløfter. Gitt regjeringens politikk de siste fire årene, er det grunn til å hevde at de eldre har måttet vike for skattekutt til dem som har mest fra før. Statlig finansiert eldreomsorg forsøkes i seks kommuner, lovfestet rett til sykehjemsplass møtte massiv motbør fra faginstanser, KS advarte mot endring av investeringstilskuddet. Det er mange eksempler. Er statsråden og partilederen fornøyd med svarene hun nå gir landets eldre?

Regjeringen har gang på gang stemt mot forslag som vil bedre innholdet i eldreomsorgen. Vi er spesielt bekymret for tilbudet til demente. Stortinget har vedtatt en plikt til å ha dagaktiviteter i alle kommuner, men det bevilges ikke nok penger. De som er rammet av sykdommen og deres pårørende blir skadelidende hvis ikke tilbudet trappes kraftig opp. Hvorfor har statsråden valgt å se bort fra de faktiske tallene, behovene hos dem som er rammet og konsekvensene for dem og deres nærmeste?

Vedtaket om å etablere ein genbank i Hardangerfjorden kom etter ein lang dragkamp om ei eige forskrift om oppdrettsaktivitet i fjorden og ut frå behovet for å sikre bestand av ville laksefisk i Hardangerfjorden. Genbankprosjektet har på kort tid vekt eit stort og breitt engasjement for å ta vare på restane av unike bestand for framtidige generasjonar. Kva vil regjeringa gjere for å sikre at den planlagde genbanken kjem på plass, og at innsamlingsarbeidet kan vidareførast?

Arbeiderpartiet har fremmet et representantforslag om opprettelse av en tilskuddsordning til aktivitetsprosjekter for mennesker med hukommelsessvikt og demenssykdommer. Et godt eksempel på et slikt prosjekt, som viser hvordan frivillighet kan bidra til aktivitet og livsglede, er HamKams prosjekt Minneballen. Her brukes fotballinteresse som utgangspunkt for samvær og mimring. Vil statsråden støtte vårt forslag for å få i gang flere slike prosjekter?

Regjeringen har fra 2017 foreslått å endre kriteriene for dagens investeringstilskudd til kun å gjelde prosjekter med netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser. Dette er vedtatt før regjeringens lovendring om å innføre ventelister, som skal gi bedre oversikt over behov i sektoren, har trådt i kraft. Hvordan forsvarer statsråden en så stor omlegging av investeringstilskuddet når tallgrunnlaget er usikkert og motviljen er så stor både i fagmiljøene og i kommunesektoren?

Regjeringen startet for et år siden forsøkene med såkalt 'statlig finansiering' av eldreomsorgen i 6 kommuner. Et stort antall kommuner hadde før dette trukket seg fra forsøket, blant annet fordi man mente at man ville tape økonomisk på å delta. Hvordan er de gjenværende kommunene fulgt opp av regjeringen gjennom dette året, og kan statsråden redegjøre for status for prøveprosjektet så langt?

Regjeringen har brukt uforholdsmessig mye tid, ressurser og verdifull kompetanse på å foreslå, utrede og innføre systemer som ikke gir eldre et bedre tilbud. Det kan synes som om regjeringen hovedsakelig har brukt tiden sin på skrivebordsreformer. Først nå hører vi statsråden snakke om at han skal lytte til kommunene gjennom innspill til en reform som ennå ikke har hørt startskuddet. Mener statsråden han driver god eldrepolitikk når han stadig går på tvers av faglige råd, kommuners innspill og eldres ønsker?

Som Norsk Sykepleierforbund viser til, er det stor sykepleiermangel, og vi står i fare for å mangle 30 000 sykepleiere innen 20 år. Samtidig har søkertallene til utdanning gått opp med 2,7 prosent, og det er totalt 3 566 flere søkere enn i 2016, ifølge Samordna opptak. Likevel foreslo Høyre-Fremskrittsparti-regjeringen ingen flere studieplasser i statsbudsjettet for 2017. Hvordan vil statsråden da sikre nok sykepleiere i eldreomsorgen?

Ny pleiepengeordning blir en forbedring for mange, men noen får det betydelig vanskeligere. Foreldre til utviklingshemmet ungdom over 18 år, som tidligere har hatt rett til pleiepenger når ungdommen har blitt alvorlig eller kritisk syk, mister nå denne retten. Dette gjelder få familier, men de rammes hardt. Det framstår som en uforståelig endring. Hvordan vil statsråden sikre at disse familiene ikke får enda flere belastninger som en konsekvens av denne innstrammingen?

Regjeringspartienes stortingsrepresentanter har flere ganger forsikret om at regjeringen vil ordne opp slik at utbetalingsinformasjon fra Nav sendes i posten til dem som har behov for det. Fortsatt får vi meldinger om at dette ikke er gjennomført. Hvorfor har ikke statsråden oppfylt disse løftene?

På vegne av ein filmprodusent har eit dansk advokatfirma sendt ut krav til norske forbrukarar dei mistenker har sett film via fildelingssider. Forbrukerrådet meiner kravet framstår som grunnlaust, og ber folk sjå bort frå både brev og krav. Selskapet har gått til sak for å få utlevert identiteten til rundt 12 000 IP-adresser frå ulike nettleverandørar, noko domstolen har løyve til med heimel i åndsverklova. Meiner statsråden at lova nyttast på tenlegt vis?

Sangsolistene ved Den Norske Opera & Ballett er bekymret for framtiden i forbindelse med at ledelsen ønsker korttidskontrakter for framtidige sangsolister. I 2016 inngikk sangsolistene en avtale om ikke å øke antall fast ansatte pga. den økonomiske situasjonen. Nå brukes argumentet kunstneriske hensyn. Hva mener statsråden om at Den Norske Opera & Ballett ønsker mer bruk av midlertidige stillinger i Norges største musikk- og scenekunstinstitusjon?

Kulturdepartementet har i mange år kommunisert at de kommer til å legge fram forslag om å forandre loven som regulerer pensjonen til ballettdansere og operasangere ved Den Norske Opera & Ballett (operapensjonsloven). I fjor vår ble det presentert noen parametere for det nye systemet, men det ble ikke lagt fram en helhetlig modell. Hvordan er fremdriften i Kulturdepartementets arbeid med ny operapensjonslov?

I tiårene etter den kalde krigens dager har vurderingen av behovet for raskt tilgjengelige tilfluktsrom forandret seg, og mye av kapasiteten som fins, vil det ta noe tid å klargjøre. Men i dagens situasjon med terror og alternativ krigføring vil trusselbildet mot sivilbefolkningen kunne handle om angrep med giftige gasser, virus, radioaktiv stråling med mer, og angrepene vil kunne komme raskt og uten forvarsel. I hvilken grad anser statsråden at byområder som Oslo og andre har en god og egnet beredskap når det gjelder tilfluktsrom?

På Notodden jobbes det med spennende planer for etablering av overgangsboliger i forbindelse med tilbakeføring etter soning. Overgangsbolig i Telemark står høyt på prioriteringslista i kapasitetsplanen, jf. Meld. St. 12 (2014-2015) Utviklingsplan for kapasitet i kriminalomsorgen. Justiskomiteen har i budsjettet for 2017 skrevet en positiv merknad om Notodden-modellen og det gode arbeidet som er i gang. Hva er status for arbeidet med å etablere flere overgangsboliger?