Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Hopp til innholdet
Til forsiden

Situasjonen i Russland og Syria engasjerte Europarådets parlamentarikerforsamling

Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE) deltok første uken i oktober på årets siste delsesjon i Strasbourg.

Lise Christoffersen, nestleder for den norske delegasjonen til Europarådets parlamentarikerforsamling. Foto: Europarådet.

I løpet av sesjonen var det flere saker som viste uenighet i forsamlingen, men også saker som samlet parlamentarikerne på tvers av politiske og geografiske skillelinjer ble debattert.

Russland

Tirsdag var viet til debatt om hvordan Russland etterlever sine forpliktelser som medlem av Europarådet. At Russlands parlamentspresident Sergej Narysjkin avlyste sin deltakelse på sesjonens åpningsdag skuffet mange av parlamentarikerne som hadde sett frem til å kunne diskutere situasjonen i Russland med ham. Likevel var det mange som deltok i debatten. Både positive utviklingstrekk og problemområder ble løftet frem.


Mange var opptatt av at landet i dag ikke kan karakteriseres som en fullt utviklet rettstat, og det ble vist til både dommen mot jentebandet Pussy Riot og behandlingen av den avdøde advokaten Sergej Magnitskij i fengsel. Komiteen for oppfølging av hvordan medlemslandene overholder sine medlemskapsforpliktelser foreslo for forsamlingen at det skulle sendes en anbefaling til Europarådets ministerkomité om å behandle hvordan Russland overholder sine forpliktelser. Dette skapte stor motstand blant de russiske delegasjonsmedlemmene, og flere av de politiske gruppene uttalte at de ikke ville støtte forslaget. Anbefalingen falt med få stemmer, mens resolusjonen som oppfordret president Putin om å demokratisere Russland, og slo fast t at forsamlingen skal fortsette å følge opp hvordan Russland overholder forpliktelsene, ble vedtatt med stort flertall.


Et forslag om å bekrefte kriteriene som har vært lagt til grunn for å definere politiske fanger sto på agendaen. Også denne debatten viste tydelige politiske skillelinjer i parlamentarikerforsamlingen. Det var sterk uenighet om det var riktig at parlamentarikerforsamlingen skulle bekrefte kriteriene som ble etablert i 2001. Resolusjonen som til slutt ble vedtatt slår fast at personer som for eksempel er fengslet uten å ha brutt loven og som holdes kun av politiske grunner, at personer som på bakgrunn av politiske motiver er dømt til å sone lengre enn lovbruddet skulle tilsi, og at personer som på grunn av politiske årsaker ikke har fått sin sak behandlet i rettsvesenet i henhold til god rettspraksis, er politiske fanger.

Lise Christoffersen (A) deltok i debatten og advarte forsamlingen om at politiske fanger og samvittighetsfanger ville bli taperne dersom resolusjonen ikke ble vedtatt. Hun uttalte etter avstemmingen: «Dette var et viktig resultat for de som faktisk sitter i fengsel av politiske grunner, vedtaket bidrar til at parlamentarikere vil fortsette å sette sakene deres på dagsordenen».
 

Samling på tvers av politiske og geografiske skillelinjer

Under oktobersesjonen var det også mange saker som samlet parlamentarikerne på tvers av politiske og geografiske skillelinjer. Delegasjonsleder Karin S. Woldseth (FrP) deltok i debatten om hvordan Europa forholder seg til den humanitære krisen i Syria. Hun appellerte til hele Europa om å bidra til å hjelpe de som er drevet på flukt fra Syria gjennom FNs humanitære plan. Resolusjonen, som slo fast at situasjonen i Syria best beskrives som en borgerkrig og fordømte de pågående systematiske bruddene på menneskerettighetene, fikk overveldende støtte.


Også debatten om mer demokratiske valg og kvinnerepresentasjon i politiske partier samlet parlamentarikerne og resolusjonene som ble fremmet ble vedtatt tilnærmet enstemmig. Fra Stortingets delegasjon deltok Lise Christoffersen (A) og Karin Andersen (SV). Christoffersen understreket at demokrati hvor kvinner og menn er like godt representert er eneste vei til velferd og velstand, mens Andersen viste til at kvinners deltakelse i arbeidsmarkedet, politikken og samfunnet har bidratt til den høye levestandarden vi har i Norge i dag.  


Ingjerd Schou (H) tok ordet da utdanning sto på agendaen. I sitt innlegg la hun vekt på at mulighetene unge har til utdanning på tvers av landegrenser i Europa bidrar til å sikre valgmuligheter i det høyere utdanningssystemet. Hun slo fast at alle Europarådets medlemsland må arbeide for å sikre valgmuligheter også på grunnskolenivå.

Albania

Albania har formannskapet i Europarådets Ministerkomité og landets president Bujar Nishani ble ønsket velkommen av parlamentarikerforsamlingen. Håkon Haugli (A) benyttet anledningen til å spørre presidenten hvordan rettighetene til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) ivaretas i Albania. Presidenten viste til at Albania hadde vedtatt en lov for å beskytte seksuelle minoriteter og at grupper som representerer LHBT fritt kan komme med ytringer og drive aktiviteter. Haugli ble under oktobersesjonen valgt som rapportør for en rapport om hvordan man håndterer diskriminering på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet.


Under sesjonens aktuelle debatt ble det satt søkelys på Safarov-saken og hvordan rettsstatsprinsipper må etterleves. Flere tok til orde for at straffedømte må sone sin straff og glorifisering av straffedømte undergraver disse prinsippene. Saken ble oversendt parlamentarikerforsamlingens byrå for videre behandling. 

Sist oppdatert: 05.10.2012 13:53
: