EU-konferanse i Tallinn

Debatt om utviklingen i de transatlantiske forbindelsene og trusselen fra Nord-Korea var blant temaene på den halvårlige parlamentariske EU-konferansen i Tallinn 8.–10. september. 

Norges delegasjon: Kåre Simensen (A), Jørund Rytman (FrP) og Øyvind Halleraker (H). Foto: Stortinget.
Norges delegasjon: Kåre Simensen (A), Jørund Rytman (FrP) og Øyvind Halleraker (H). Foto: Stortinget.

Stortingsrepresentantene Øyvind Halleraker (H), Jørund Rytman (FrP) og Kåre Simensen (A) deltok på den halvårlige interparlamentariske konferansen om EUs utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk i Tallinn 8.10. september. Estland var vert for konferansen i kraft av å inneha formannskapet i EU frem til årsskiftet.

Konferansen samlet medlemmer av utenriks- og forsvarskomiteene i EU-landene og EU-parlamentet. EUs kandidatland og europeiske NATO-land som ikke er EU-medlemmer, herunder Norge, deltok på vanlig måte som observatører. EUs høyrepresentant for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk Federica Mogherini og Estlands utenriksminister Sven Mikser var blant innlederne.

Debatt med Mogherini

EUs høyrepresentant Mogherini kom rett fra EUs uformelle utenriksministermøte i Tallinn og hadde dagen før ledet EUs uformelle forsvarsministermøte, der også NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg deltok.

Mogherini viste i sin innledning til EU-landenes dype bekymring for Nord-Koreas siste atomprøvespregning. EU-ministrene var enig om å støtte en resolusjon i FNs sikkerhetsråd om økt økonomisk press på Nord-Korea, innføre nye EU-sanksjoner og legge press på tredjeland til å holde seg til FN-sanksjonene, samt oppfordre til dialog mellom Nord- og Sør-Korea. Også den fastlåste israelsk-palestinske fredsprosessen og situasjonen i Venezuela var på dagsorden.

Under møtet med EUs forsvarsministre og NATOs generalsekretær drøftet man forsvar mot cyberangrep. På dagsorden var også EUs innsats i Sahel og på Afrikas horn for å hindre menneskesmugling og bekjempe terrorisme. EUs permanente struktursamarbeid på forsvarsområdet ble også diskutert, som man håpet ville starte opp under det estiske EU-formannskapet denne høsten.

I den etterfølgende debatten med parlamentarikerne ble det gitt generell støtte til Mogherinis håndtering av de aktuelle sakene på dagsorden og stilt en rekke spørsmål og uttalelser om bredden i EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk blant annet om Vest-Balkan, Afrika, likestillingsspørsmål, forholdet til USA, India og Kina.

Transatlantiske forbindelser

Utviklingen i forbindelsene mellom USA og Europa, særlig på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området ble grundig diskutert etter innledning fra lederen i utenrikskomiteen i representantenes hus Ed Royce, forsker Robert Nurick fra Atlantic Council og EU-rådgiver Wouter Coussens. Den gjennomgående tonen i debatten var at til tross for president Trumps innledende skepsis til NATO-samarbeidet, kom det nå betryggende signaler fra Washington. Amerikanernes kompetanse og kunnskap om EU stod det imidlertid dårligere til med. Det var nok også en generell skepsis til det som Washington oppfattet som en konkurranse til NATO fra EU på sikkerhets- og forsvarsområdet.    

Delegasjonsleder Øyvind Halleraker la i sitt innlegg vekt på et sterkt transatlantisk forhold og støttet utviklingen av forsvarssamarbeidet i EU som del av byrdefordelingen mellom Europa og USA. Han understreket at forutsetningen måtte være at dette skjedde i tett samarbeid med NATO, noe han fikk støtte for i diskusjonen.

Godt og viktig forum

 Det er meget viktig og nyttig at norske parlamentarikere får delta på permanent basis i denne halvårlige konferansen for utenriks- sikkerhets- og forsvarspolitikk, sier Øyvind Halleraker. Norge er tett knyttet til dette samarbeidet og er en god samarbeidspartner for EU. Det er veldig bra at vi fra norsk side får være med på de løpende diskusjonene i EU-kretsen på likeverdig basis, legger han til.  

Det neste møtet i dette formatet holdes i Sofia under Bulgarias formannskap våren 2018.


Sist oppdatert: 13.09.2017 15:19