Per Kristian Engebretsen, vaktmesteren som fant rammen, foran riksvåpenet i Prinsens gate 26 på Stortinget. Foto: Stortinget.

Per Kristian Engebretsen, vaktmesteren som fant rammen, foran riksvåpenet i Prinsens gate 26 på Stortinget. Foto: Stortinget.

Stortingsløve reddet fra container og rekonstruert

Rammen til det som viste seg å være stortingssalens opprinnelige riksvåpen fra 1866 ble plukket opp av en container i 1975. Nå er riksvåpenet rekonstruert og har fått sin plass i Stortingets nye undervisningslokaler.

Årvåken vaktmester

At rammen tilhørte Stortingets riksvåpen ble oppdaget ved en tilfeldighet. Førti år etter at Stortingets vaktmester Per Kristian Engebretsen fisket rammen opp av en container sammen med to gamle speil, inviterte han forgyller Sarah B. Eggen og treskjærer Boni Wiik til Stortinget for å vurdere de gamle gjenstandene. De ble stående å studere et gammelt fotografi av stortingssalen fra 1870, der riksvåpenet hang i all sin prakt bak presidentpodiet, og dro kjensel på rammen.

– Jeg er rørt over å se løven henge her i dag. Det var tilfeldig at jeg fikk plukket opp rammen for over førti år siden, og resultatet er blitt fantastisk, sier den tidligere vaktmester Engebretsen.

Det finnes svært få bevarte gjenstander fra Stortingets tidlige år, og det ble raskt vurdert å forsøke å gjenskape det gamle riksvåpenet. I arbeidet med å lete frem gamle kilder, ble det avdekket at det ikke var snakk om noe tradisjonelt riksvåpen. Det var billedhugger Christopher Borch som hadde utformet riksvåpenet. Borch er kunstneren bak steinløvene på Løvebakken.

Stortingets egen løve

– Med det restaurerte riksvåpenet har en viktig bit falt på plass her på Stortinget, sier stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen.

– Plasseringen i de nye undervisningslokalene knytter den historiske og den nye delen av Stortinget sammen, og løven er en gyllen mulighet til å fortelle barn og unge om løven som symbol på vårt folkestyre, og hvordan demokratiet vi har i dag er knyttet sammen med historien vår, sier hun. 

Detektivarbeid og rekonstruksjon

– Stortinget har et særlig ansvar for å ta vare på og formidle vår historie, sier førstearkivar ved Stortinget, Tanja Wahl som har ledet prosjektet med restaurering og rekonstruksjon av riksvåpenet.

Mange mennesker har vært involvert i rekonstruksjon og restaureringsarbeidet. Stortingsarkivet har satt sammen og tolket gamle bilder for å finne ut hvordan den så ut, fagfolk med historisk og kunsthistorisk kompetanse har bidratt, og håndverkerne har jobbet i flere måneder for å rekonstruere riksvåpen med tradisjonelle teknikker.

Se flere bilder fra arbeidet med stortingsløven


Sist oppdatert: 26.06.2019 09:43