Forsvarsminister, forsvarssjef, 

Kjære veteraner og pårørende, kjære alle sammen, 

 

Det er ærefullt å være den første til å legge ned 8. mai-krans på det nasjonale veteranmonumentet. Samtidig er det en spesiell ramme rundt årets markering av 8. mai. Da vi avduket monumentet her i fjor høst, hadde den russiske styrkeoppbyggingen langs grensa til Ukraina vært i gang lenge. Når vi står her i dag, er det igjen krig i Europa. 

 

Veteranmonumentet skal minne oss som nasjon og samfunn om de som har mistet livet i tjeneste for Norge. Vi minnes i respekt og takknemlighet alle dem som med det norske flagget på skulderen har falt i kamp for demokrati, frihet og våre verdier. På våre vegne. 

 

Siden 2011 har 8. mai vært feiret som både frigjørings- og  veterandag. En dag for å takke, en dag for å minnes, en dag for å gratulere hverandre. En dag for å reflektere. Kanskje spesielt i år er sammenhengen mellom frigjørings- og veterandagen tydelig for oss.

 

Tradisjonelt inneholder taler på 8. mai, og også 17. mai, en påminnelse om at vi ikke kan ta frihet og fred for gitt. Det har vært et viktig budskap å minne hverandre på nå som vi i Norge har opplevd 77 år med fred og selvstendighet fra fremmede makter.  

 

Dessverre har krigen i Ukraina gitt oss en brutal påminnelse om at fred, frihet, demokrati og respekt for andre lands suverenitet ikke er en selvfølge. Heller ikke her i Europa. Ikke kan vi ta friheten og freden for gitt. Og ikke kommer de gratis. 

 

Bildene vi ser fra Ukraina minner oss også om hva militære oppdrag og krig er og hvilken risiko de innebærer. Derfor er de også en påminnelse om det store ansvaret det er å sende norske soldater ut i militære oppdrag og internasjonale operasjoner. 

 

Bildene fra Ukraina vekker sterke følelser i oss alle. Men for mange av dere veteraner  og pårørende, kan bildene gjøre et spesielt sterkt inntrykk. Bildene er virkeligere for dere som selv har opplevd konflikt og krigshandlinger og konsekvensene av dem. Veteraner husker menneskelige lidelser tydelig. Og for noen kan slike bilder gjenåpne sår man kanskje trodde hadde grodd.

 

Når vi som samfunn sender våre kvinner og menn ut i militære oppdrag, for å kjempe for vår egen eller andres frihet, har vi som samfunn en forpliktelse overfor den enkelte soldat før, under og etter oppdraget. 

 

Og vi har også et ansvar overfor familiene til de som sendes ut. Dere pårørende er ikke bare berørt av oppdraget – dere er en del av oppdraget. Og for mange er dere den viktigste støtten for de vi sender ut. Dere fortjener også en stor honnør i dag. Dette hadde ikke vært mulig uten dere.

 

Kjære alle veteraner. Tusen takk for den viktige innsatsen dere har lagt ned på våre vegne. Vår historie rommer mange helter. Og den rommer samhold, kameratskap, kreativitet, lagånd og riskovilje. 

 

Fellesnevneren for alle våre veteraner er at dere tok ett skritt fram. Uten soldatene våre, den gangen og nå, ville historien om Norge som et fritt og trygt land sett annerledes ut.

 

Vi minnes i ærbødighet og takknemlighet alle dem som har mistet livet i tjeneste for Norge.