Se også sentrale saker i sesjonen 2022–2023

Se bilder fra stortingsåret 2022-2023

I stortingssesjonen 2022–2023, den andre sesjonen i valgperioden 2021–2025, har Stortinget holdt 101 møter og behandlet 501 innstillinger fra komiteene. Det er gjennomført 50 åpne høringer og tatt imot skriftlig innspill i 198 saker. Stortingsrepresentantene har så langt stilt 3049 spørsmål til regjeringen.

Stortingets plenumsmøter i sesjonen 2022–2023

Det er presidentskapet som fastsetter når Stortinget skal ha møter. Normalt er det plenumsmøter i Stortinget tirsdager, onsdager og torsdager. I de travleste periodene er det også møter på mandager og fredager. I sesjonen 2022–2023 ble det holdt 101 plenumsmøter. Dette er 4 flere enn i forrige sesjon.

Ferdigbehandlede saker

Antall saker/innstillinger fordelt på sesjon og saksgrunnlag

Saksgrunnlag	2015-2016	2016-2017	2017-2018	2018-2019	2019-2020	2020-2021	2021-2022	2022-2023
Proposisjon	161	188	123	148	150	241	152	140
Melding	39	49	22	27	29	46	20	23
Redegjørelse	9	12	16	15	14	21	17	12
Representantforslag	126	195	206	169	137	357	227	278
Grunnlovsforslag	27	0	8	21	16	0	12	15
Dokumentserien	25	33	23	27	20	30	26	24
Andre saker	27	19	40	23	26	22	37	17
Innberetning	3	2	9	4	10	5	6	4
Totalt	417	498	447	434	402	722	497	513

Stortinget har behandlet 506 saker i denne sesjonen, telt ut fra saksgrunnlag (hvordan saken er fremmet for Stortinget). Dette er på samme nivå som forrige periode, men mye lavere enn sesjonen 2020-2021, da det ble stilt usedvanlig mange representantforslag og regjeringen fremmet flere proposisjoner enn vanlig. Antall saker de to siste sesjonene ligger på et mer normalt, men likevel høyt nivå.

Mange av sakene er proposisjoner og meldinger fra regjeringen, som vanligvis sendes til komitébehandling før det blir debatt og avstemning i plenum. Den største andelen av saker Stortinget har behandlet har imidlertid opprinnelse i Stortinget og fra organer tilknyttet Stortinget. Representantforslag utgjør hovedtyngden av disse, og mengden representantforslag har gått mye opp de siste tre årene sammenlignet med tidligere sesjoner.

*Denne sakstypen inneholder blant annet publikasjoner fra organer tilknyttet Stortinget, f.eks. Riksrevisjonen.
**Dette kan f.eks. være saker fra presidentskapet, valgkomiteen eller saker initiert av kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Antall ferdigbehandlede innstillinger i sesjonen 2021–2022, sammenlignet med tidligere sesjoner

De aller fleste saker blir behandlet i en fagkomité, som så avgir en innstilling i saken. I figuren over ser man antallet ferdigbehandlede innstillinger i sesjonen 2022–2023, sammenlignet med tidligere sesjoner.

Ut fra figuren ser vi en tydelig tendens til et noe lavere antall ferdigbehandlede innstillinger i den første sesjonen etter et stortingsvalg og så et gradvis høyere antall i fram mot neste stortingsvalg. Sesjonen 2022–2023 ligger omtrent på normalen for andre sesjon etter et stortingsvalg, men antallet saker har lagt seg på et høyere nivå enn det var tidligere.

Besvarte spørsmål

Spørreinstituttet er en sentral del av Stortingets kontroll med regjeringen. Spørsmålene bidrar til at Stortinget får informasjon fra regjeringen og kan få klarlagt hvilken holdning den har til politiske problemstillinger.

Antall spørsmål til regjeringen fordelt på sesjon og spørsmålsstiller – parti

Parti	2017-2018	2018-2019	2019-2020	2020-2021	2021-2022	2022-2023
Arbeiderpartiet	953	1031	1060	1035	7	9
Fremskrittspartiet	111	139	494	759	1251	915
Høyre	64	63	75	45	859	729
Kristelig Folkeparti	176	27	7	11	124	106
Miljøpartiet De Grønne	71	67	38	58	157	146
Pasientfokus	0	0	0	0	7	12
Rødt	63	94	85	98	410	370
Senterpartiet	871	858	770	828	10	14
Sosialistisk Venstreparti	488	489	601	559	436	374
Uavhengig representant	0	2	4	16	0	0
Venstre	62	47	24	37	414	374
Totalt	2859	2817	3158	3446	3675	3049

Til sammen er det stilt 3049 spørsmål til regjeringen så langt i sesjonen 2022–2023. Tabellen viser at det hovedsakelig er opposisjonspartiene som stiller spørsmål og interpellasjoner til regjeringen.

Antall besvarte spørsmål i spørretimen og interpellasjoner over tid

En interpellasjon er et mer omfattende spørsmål til regjeringen som er gjenstand for debatt i Stortinget. Spørsmålet skal besvares så raskt som mulig, senest én måned etter at det er stilt. Svaret legges frem for Stortinget under en såkalt interpellasjonsdebatt. Av tabellen kan vi se at denne måten å stille spørsmål til regjeringen på ikke er like vanlig som å stille spørsmål i den muntlige spørretimen.

Muntlige spørsmål er spørsmål stilt i spontanspørretimen, statsråden har ikke sett spørsmålet i forkant.

Spørsmål stilt i ordinær spørretime har blitt gjort kjent for statsråden i forkant slik at hen kan forberede svaret.

Antall skriftlige spørsmål over tid

Skriftlige spørsmål er en kort spørsmålsform, og er ikke gjenstand for debatt i Stortinget. Statsråden som spørsmålet er rettet til, skal gi et skriftlig svar innen seks virkedager til stortingsrepresentanten som har stilt spørsmålet. Denne spørsmålstypen er den vanligste måten for representantene å stille spørsmål til regjeringen på.

Representantene har anledning til å sende skriftlige spørsmål til regjeringen hele året og antallet spørsmål forventes å øke fram mot sesjonslutt 29. september. Antallet skriftlige spørsmål i denne sesjonen ligger allerede på et høyt nivå og forventes å havne på omtrent det samme antallet som de to foregående sesjonene.

Kilde for alle tall og tabeller: Stortingets elektroniske parlamentariske oppfølgingssystem (EPOS) via data.stortinget.no.

Det understrekes at tallene er foreløpige og kan endre seg etter kvalitetssikring.