Designelementene i Stortingets visuelle identitet har historisk opprinnelse, men er formgitt i en moderne sammenheng – de binder fortid og fremtid sammen.

Symbol

Stortinget benytter riksvåpenet som symbol, og det kommer i to utgaver. På parlamentariske dokumenter og i presidentskapets virksomhet benyttes riksvåpenet med skjold og krone, ellers benyttes den frittstående løven. Begge utgavene kan benyttes med og uten Stortingets navnetrekk.

Riksvåpenet har et særegent uttrykk gjennom referanser til stortingsbygningen. Detaljene, som halen, har i seg ornamentikk fra bygget, men også referanser til norsk kulturarv.

Selv om riksvåpenet har et særegent uttrykk, følger det definisjonen på det norske riksvåpenet, definert i kongelig resolusjon av 1937:

«Noregs riksvåpen er ei upprett gull-løve på raud grunn med gullkrone på hovudet og gullskjeft sylvøks i framlabbane.»

Et våpenskjold kan formgis på mange måter, fordi et våpenskjold ikke er en bestemt avbildning, men en beskrivelse av en bestemt farge- og figursammensetning. Dette åpner for at riksvåpenet kan ha flere uttrykk.

Farger

Fargepaletten tar utgangspunkt i den heraldiske rødfargen i riksvåpenet, men støttes av flere rødtoner for å gjenskape den visuelle rikdommen som finnes i stortingssalen: varm rød, frisk magenta og dyp burgunder. Rødfargen har også referanse til det norske flagget.

De øvrige fargene i paletten fungerer som støttefarger, og består av nøytrale, metalliske og mørke farger. Sammenstilt med rødfargene fremstår de som dempede støttefarger.

Mønstre

Som dekorelement er det utviklet fem mønstre. Mønstrenes oppgave er å tilføre identiteten egenart og mulighet for variasjon i uttrykket, samtidig som det skaper gjenkjennelighet.

Mønstrene har som riksvåpenet og fargepaletten referanser til stortingsbygningen. De er inspirert av detaljer i bygget som takmaleriene i stortingssalen, dekor på innvendige dører, og vindusformen på fløyene. Mønstrene har den samme forenklede geometriske utformingen som riksvåpenet, og kan benyttes både i de ulike rødtonene og de nøytrale støttefargene.

Foto

Foto er et viktig virkemiddel i Stortingets kommunikasjon. Stortingsbygningen er et nasjonalt symbol på demokrati og folkestyre, og vil være et sentralt fotografisk element i den visuelle identiteten. Både bygget i seg selv, men også detaljer i interiør og eksteriør, vil brukes gjennomgående.

Typografi

Berlingske er identitetens font. Den gir spillerom, samtidig som den gir klar og skarp lesbarhet.