Innhold

Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling for 2016

Innledning

Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling for valgperioden 2013–2017 består av følgende representanter:

Medlemmer

Varamedlemmer

Ingjerd Schou (H), leder

Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP)

Lise Christoffersen (A), nestleder

Hans Fredrik Grøvan (KrF)

Frank J. Jenssen (H)

Kristin Ørmen Johnsen (H)

Snorre Serigstad Valen (SV)

Jenny Klinge (Sp)/Kåre Simensen (A)*

Morten Wold (FrP)

Odd Omland/Tore Hagebakken (A)*

*Odd Omland ble erstattet av Tore Hagebakken 25. mars 2014. Jenny Klinge ble erstattet av Kåre Simensen 8. april 2015.

Komitévervene var fordelt som følger:

Komité

Medlem

Varamedlem

Byrået

Ingjerd Schou (fra 18.01.2016)

Den faste komité

Ingjerd Schou

Lise Christoffersen

Komiteen for politiske saker

Ingjerd Schou

Lise Christoffersen

Komiteen for flyktninge- og befolkningsspørsmål

Kristin Ørmen Johnsen

Hans Fredrik Grøvan

Komiteen for juridiske saker og menneskerettigheter

Morten Wold

Kåre Simensen

Komiteen for kultur, vitenskap, utdanning og media

Frank J. Jenssen

Ingebjørg Amanda Godskesen

Komiteen for likestillingsspørsmål

Snorre Serigstad Valen

Kristin Ørmen Johnsen

Komiteen for sosial-, helse- og bærekraftig utvikling

Ingebjørg Amanda Godskesen

Tore Hagebakken

Komiteen for overvåking av medlemskapsforpliktelsene

Lise Christoffersen

Ingebjørg Amanda Godskesen

Komiteen for prosedyreregler og immunitet

Ingjerd Schou

Følgende delegasjonsmedlemmer hadde verv i forsamlingen i 2016:

Ingjerd Schou – visepresident i forsamlingen

Morten Wold – nestleder i komiteen for juridiske saker og menneskerettigheter

Lise Christoffersen – rapportør for Makedonia

Ingebjørg Amanda Godskesen – rapportør for Tyrkia

Ingjerd Schou – rapportør/saksordfører for rapporten fra byrået og den faste komité under oktobersesjonen

Kristin Ørmen Johnsen – rapportør/saksordfører for rapport om effekten av befolkningsutviklingen i Europa på migrasjonspolitikk

Generelt

Europarådet og Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE) ble opprettet i 1949, har 47 medlemsland og har som formål å styrke menneskerettighetene, demokrati og rettsstaten i medlemslandene. Organisasjonen har sete i Strasbourg.

PACE består av representanter for medlemslandenes nasjonalforsamlinger, totalt 324 medlemmer (og 324 varamedlemmer) fordelt på åtte fagkomiteer: politiske saker, juridiske saker og menneskerettigheter, sosial-, helse- og bærekraftig utvikling, flyktning- og befolkningsspørsmål, kultur, vitenskap, utdanning og media, likestillingsspørsmål, reglements- og immunitetsspørsmål og overvåking av medlemslandenes medlemskapsforpliktelser. Det er også flere underkomiteer. PACE gjennomfører fire årlige delsesjoner (januar, april, juni og oktober) og tre møter i den faste komiteen. PACE har fem politiske grupper: EPP/CD (Group of the European People’s Party), SOC (Socialist Group), EC (European Conservatives), ALDE (Alliance of Liberals and Democrats for Europe) og UEL (United European Left). Forsamlingens president velges for ett år, med mulighet til og sedvane for gjenvalg én gang. I januar 2016 overtok Pedro Agramunt (EPP/Spania) som forsamlingens president etter Anne Brasseur (ALDE/Luxembourg).

PACE vedtar resolusjoner og anbefalinger til medlemslandenes parlamenter og regjeringer og Europarådets ministerkomité. PACE overvåker også medlemslandenes overholdelse av medlemskapsforpliktelsene og gjennomfører valgobservasjoner. Parlamentarikerforsamlingen velger Europarådets generalsekretær, Europarådets menneskerettighetskommissær og dommerne til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, og deltar aktivt i prosessen med å utnevne medlemmer til Europarådets torturkomité.

Fra Stortingets delegasjon deltar både de faste medlemmene og varamedlemmene aktivt i arbeidet.

Hovedspørsmål i 2016

PACEs arbeid favner bredt, men det var noen overordnede temaer og saker som særlig preget arbeidet i 2016. Den pågående migrasjonskrisen og utviklingen i Tyrkia, både før og etter forsøket på statskupp i juli, satte stort preg på arbeidet. Andre sentrale saker i løpet av året var terrorisme, avsløringene gjennom Panama Papers og konflikten mellom Russland og Ukraina. En rekke statsledere og ministre gjestet forsamlingen, blant annet presidentene i Frankrike, Østerrike, Bulgaria og EU-kommisjonen, statsministrene i Hellas, Tyrkias og Georgia, samt flere utenriksministre.

Migrasjon

I januar ble det vedtatt to resolusjoner, «Middelhavet, en inngangsdør til irregulær migrasjon» og «Organisert kriminalitet og migranter». Debatten favnet hele spekteret fra representanter som advarte mot «den muslimske fare», til representanter som la vekt på manglende humanisme og solidaritet i Europa. I april ble avtalen mellom Tyrkia og EU om migrasjon sentral. PACE stilte spørsmål ved om avtalen i stor nok grad respekterte menneskerettighetene. Det var et klart skille mellom høyre- og venstresiden blant parlamentarikerne. Fra venstresiden var mange kritiske og mente at avtalen ikke respekterte folkeretten og flyktningers grunnleggende rettigheter, mens flere sentrum-høyre-orienterte representanter la vekt på at avtalen var et godt politisk tiltak i den pågående krisen, og hadde større tillit til at den var i tråd med internasjonale forpliktelser. Tre resolusjoner, som alle var kritiske til Europas håndtering av flyktningkrisen både i Europa og i Syrias naboland, ble vedtatt: «Styrket europeisk respons til den syriske flyktningkrisen», «Flyktninger og migranters rettigheter – situasjonen på Vest-Balkan» og «Situasjonen for flyktninger og migranter under EU-Tyrkia-avtalen av 18.03.16». I juni var det «Flyktninger i risikosonen i Hellas» og «Vold mot migranter» som sto på agendaen, men migrasjon ble også tema i dialogen med Hellas og Estlands statsministre og Europarådets generalsekretær. Det var bred enighet om at det hastet med felleseuropeiske løsninger for å få løst krisen. Harmonisering av beskyttelse av enslige mindreårige migranter sto på agendaen i oktober, og en resolusjon som slo fast at enslige mindreårige migranter først og fremst måtte behandles som barn og ikke migranter, ble vedtatt med stort flertall.

Tyrkia

I april besøkte daværende statsminister, Ahmet Davutoğlu, PACE. Han viet mye oppmerksomhet til avtalen mellom EU og Tyrkia, noe som også ble fulgt opp i spørsmål fra salen. En overvåkingsrapport som spesielt så på presse- og ytringsfrihet, negativ utvikling på rettsstatsområdet og menneskerettighetsbrudd i forbindelse med antiterroroperasjoner, ble debattert i juni. De mange talerne anerkjente de store utfordringene Tyrkia sto overfor, med om lag tre millioner syriske flyktninger og stadige terrorangrep. Likevel ble det fra mange hold slått fast at man ikke kunne inngå kompromisser når det gjaldt menneskerettigheter og Europarådets standarder. Det var bred enighet om at utviklingen i Tyrkia hadde gått i negativ retning.

Oktobersesjonen ble preget av kuppforsøket i juli. Tyrkias utenriksminister og tidligere PACE-president Mevlüt Çavuşoğlu besøkte forsamlingen. Çavuşoğlu understreket at unntakstilstanden var basert på grunnloven og i henhold til rettsstatsprinsipper. Dette ble, sammen med arrestasjonene og suspensjonene i kjølvannet av kuppforsøket, tatt opp kritisk av mange av forsamlingens medlemmer. I debatten om Tyrkia ble det av medlemmer fra AK-partiet (partiet for rettferdighet og utvikling) og representanter fra EC-gruppen imidlertid uttrykt støtte til president Erdoğan og tyrkiske myndigheters håndtering av situasjonen. Fra andre deler av forsamlingen ble det advart mot at Tyrkia gikk i autoritær retning. Det ble stilt spørsmål ved implementeringen av unntakstilstanden, og flere representanter fryktet at de mange arrestasjonene ville føre til at individenes rett til rettferdig rettergang ble svekket.

Terrorisme

2016 ble nok et år preget av terrorisme. I januar var det balansen mellom behovet for trygghet og respekt for grunnleggende menneskerettigheter og demokratiske verdier som ble debattert. Det ble advart mot ukritisk masseovervåking og omfattende bruk av unntakstilstand. I april, kort tid etter et terrorangrep i Brussel, ble det vedtatt en resolusjon som understreket behovet for en bedre europeisk sikkerhetsstrategi med mer informasjonsutveksling mellom nasjonale etterretningstjenester, politi og rettsvesenet. Det ble slått fast at bedre og tettere samarbeid over landegrensene var nødvendig. Det ble også vedtatt en resolusjon om forebygging av radikalisering av mindreårige. De mange terrorangrepene i Tyrkia ble på det sterkeste fordømt gjennom en resolusjon som ble vedtatt i juni, og PACE oppfordret til å føre kampen mot terrorisme i tråd med folkeretten og prinsippet om proporsjonalitet.

Russland

Russland ble i 2014 fratatt stemmeretten i PACE som følge av den folkerettsstridige annekteringen av Krim og folkerettsbrudd i Øst-Ukraina. Heller ikke i 2016 leverte de sine akkreditiver, og de deltok ikke i parlamentarikerforsamlingen. I juni ble det gjennomført en debatt om PACE som et paneuropeisk forum for interparlamentarisk dialog og samarbeid. Denne dreide seg i hovedsak om Russland. Mange ukrainske medlemmer deltok og var svært kritiske til at man ønsket å finne måter å opprettholde dialogen med Russland på. Også EPP-gruppen og andre tok til orde for at man ikke kunne lempe på kravene til Russland før Russland tok aktive grep for å opptre i henhold til Europarådets verdier.

Delegasjonens arbeid i 2016

Delegasjonen deltok aktivt i komitémøter og på de fire delsesjonene. Medlemmene engasjerte seg i mange debatter, spesielt om migrasjon, Tyrkia, utdanning, Panama Papers og likestilling. Flere valgobservasjoner og rapportørreiser ble gjennomført. Ingebjørg Amanda Godskesen la frem sin rapport om Tyrkia i juni, og i oktober la Kristin Ørmen Johnsen frem sin rapport om effekten av den europeiske befolkningsutviklingen på migrasjonspolitikk. For å styrke kompetansen på migrasjonsfeltet ble det gjennomført en studiereise til Brussel og Wien.

Delegasjonsleder Ingjerd Schou ble i januar 2016 valgt som en av forsamlingens 20 visepresidenter og tok sete i PACEs byrå. I oktober var Schou rapportør til plenum for byråets arbeid.

På initiativ fra Schou har det i 2016 vært gjennomført nordisk-baltiske møter under alle delsesjonene. På agendaen sto orientering fra byrået, diskusjon om saker på sesjonsagendaen og andre saker. Blant annet ble den norske delegasjonens initiativ til en rapport om sosiale medier og ytringsfrihet drøftet i den nordisk-baltiske kretsen. Det ble også tatt initiativ til en utstilling i Europarådet om politiske fanger i Aserbajdsjan i samarbeid med Helsingforskomiteen. Det var enighet i den nordisk-baltiske gruppen om at møtene var av stor nytte, og at man ville videreføre praksisen også i 2017.

Delegasjonen har hatt flere møter med sivilt samfunn og det diplomatiske miljøet i Oslo i løpet av året.

Delegasjonens arbeid i 2017

Delegasjonen vil i 2017 fortsette sin aktive deltakelse i PACEs arbeid. Lise Christoffersen viderefører arbeidet som rapportør for Makedonia og Ingebjørg Amanda Godskesen som rapportør for Tyrkia. Ingjerd Schou vil være medlem av byrået også i 2017.

Oslo, den 31. januar 2017

Ingjerd Schou

delegasjonsleder