For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor har komiteen ingen merknader og slutter seg til det fremlagte bevilgningsforslag fra regjeringen Jagland, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998), med de endringer som fremgår av regjeringen Bondeviks forslag, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 , St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).
For hvert kapittel gis innledningsvis en oversikt over vedtatt bevilgning inneværende år pr. d.d. og fremsatte bevilgningsforslag for 1998 fra hhv. regjeringen Jagland og regjeringen Bondevik. Alle tall i tusen kroner.
Kap. 61 Høyesterett
| |
|
Vedtatt |
| Post |
|
budsjett |
|
St.prp. nr. 1 |
| nr |
Tekst |
(1997) |
St.prp. nr. 1 |
Tillegg nr. 1 og Tillegg nr. 3 |
| 1 |
Driftsutgifter |
40.722.000 |
41.672.000 |
41.672.000 |
| |
Sum |
40.722.000 |
41.672.000 |
41.672.000 |
Komiteen viser til at Høyesteretts hovedmål er å arbeide for rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling der prinsipielle rettsspørsmål og retningsgivende avgjørelser blir det viktigeste.
Komiteen har merket seg at virkningen av to-instansreformen har medført en kraftig reduksjon i antall straffesaker i Høyesterett, samtidig som de straffesaker som nå er til behandling vil kreve en bredere gjennomgang fordi de i større grad vil gjelde prinsipielle spørsmål. Komiteen har videre merket seg at den tiden som frigjøres på grunn av to-instansreformen vil gi Høyesterett anledning til å behandle flere sivile saker.
Kap. 400 Justisdepartementet
| |
|
Vedtatt |
| Post |
|
budsjett |
|
St.prp. nr. 1 |
| nr |
Tekst |
(1997) |
St.prp. nr. 1 |
Tillegg nr. 1 og Tillegg nr. 3 |
| 1 |
Driftsutgifter |
188.774.000 |
211.512.000 |
211.412.000 |
| 70 |
Tilskudd |
817.000 |
1.137.000 |
1.137.000 |
| |
Sum |
189.591.000 |
212.649.000 |
212.549.000 |
Komiteen har merka seg at i hovudsak er alle løns- og driftsutgifter til alle tilsette i departementet, til medlemene i kommisjonar, råd og utval og midlar til engasjement og ekstrahjelp, samt reiseutgifter for tenestemenn i Justisdepartementet og Utanriksdepartementet som deltek på møte om Schengen, budsjetterte på ein post i budsjettet. Komiteen har merka seg at posten har auka i forhold til 1997, men at den også skal dekkje utgifter som var budsjetterte på Statens forvaltningstenester og auka husleige i Regjeringskvartalet.
Komiteen vil understreke at det til ei kvar tid i eit så stort departement bør vere ei prioritert oppgåve å ha rutinar for gjennomgang av arbeidsoppgåvene for å gjere arbeidet så rasjonelt som mogleg.
Komiteen syner til høyring med Redd Barna der det vart dokumentert eit udekka behov for barnefagleg kompetanse i samband med registrering av unge asylsøkjarar, i avhøyrssituasjonar og i sakshandsaminga. Komiteen vil understreke at gruppa einslege, mindreårige asylsøkjarar er ei utsett gruppe som treng spesiell oppfølging, og ber departementet vurdere korleis den barnefaglege kompetansen kan styrkast.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet, fremmer forslag om å redusere løyvinga på kap. 400 post 01 med 3 mill. kroner i høve til framlegget frå regjeringa Bondevik i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) til 208.412.000 kroner.
Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet stør regjeringa Jagland sitt framlegg til løyving på kap. 400, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998), med den justeringa som går fram av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998)
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser for øvrig til sine respektive merknader i B.innst.S.nr.I (1997-1998) og generelle merknader ovenfor, der det fremgår at begge partier primært gikk inn for større reduksjoner på kap. 400.
Kap. 401 Deltaking i internasjonale organisasjonar
| |
|
Vedtatt |
| Post |
|
budsjett |
|
St.prp. nr. 1 |
| nr |
Tekst |
(1997) |
St.prp. nr. 1 |
Tillegg nr. 1 og Tillegg nr. 3 |
| 1 |
Driftsutgifter |
208.000 |
213.000 |
213.000 |
| 70 |
Tilskudd til |
| |
internasjonale |
| |
organisasjoner |
9.681.000 |
9.923.000 |
9.923.000 |
| |
Sum |
9.889.000 |
10.136.000 |
10.136.000 |
Komiteen ser at det ekstra arbeidet som departementet vil ha som sekretariat for Schengen-samarbeidet vil ha trong for auka løyvingar.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, peikar på at Schengen-samarbeidet har som mål å ta vare på nasjonale interesser for Noreg ved å sikre oss større passfridom i Europa og å betre moglegheitene til å bekjempe internasjonal kriminalitet.
Kap. 405 Lagmannsrettene
| |
|
Vedtatt |
| Post |
|
budsjett |
|
St.prp. nr. 1 |
| nr |
Tekst |
(1997) |
St.prp. nr. 1 |
Tillegg nr. 1 og Tillegg nr. 3 |
| 1 |
Driftsutgifter |
108.574.000 |
108.949.000 |
108.949.000 |
| |
Sum |
108.574.000 |
108.949.000 |
108.949.000 |
Komiteen konstaterer at antall innkomne sivile ankesaker har holdt seg på om lag 1.700-1.800 saker målt i perioden 90-96. I Borgarting og Gulating lagmannsrett er det foretatt målinger av varigheten av sivile ankesaker. Målingene viser at gjennomsnittlig varighet i sivile ankesaker øker.
Komiteen vil framheve at gjennomsnittlig saksavviklingstid pr. juni 1997 er økt for sivile ankesaker og straffesaker. Komiteen har merket seg at det er satt i gang tiltak for å redusere saksavviklingstiden i enkelte lagmannsretter, blant annet omorganiseringer som man håper vil gi en mer effektiv saksbehandling. Komiteen har også merket seg at Borgarting lagmannsrett i 1996 ble tilført tidsbegrensede ressurser, med sikte på å redusere saksavviklingstiden.
Komiteen viser til at forslagene om styrking av politi- og lensmannsetaten vil føre til at flere kriminelle handlinger blir oppklart og flere blir stilt for retten. Dette gjør det nødvendig med en ytterligere styrking av domstolene. Ønsket om en raskere saksbehandling gjør også økte midler nødvendig.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, fremmer derfor forslag om å øke kap. 405 Lagmannsrettene post 01 Driftsutgifter med 1 mill. kroner ut over forslaget fra regjeringen Bondevik i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) til kr 109.949.000.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine generelle merknader og fordelingen av den økte rammen for justissektoren. Disse medlemmer foreslår ut fra dette å øke bevilgningen til kap. 405 post 01 med 2 mill. kroner til kr 110.949.000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser for øvrig til sine respektive merknader og forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998) og generelle merknader ovenfor.
Kap. 410 Herreds- og byrettene
| |
|
Vedtatt |
| Post |
|
budsjett |
|
St.prp. nr. 1 |
| nr |
Tekst |
(1997) |
St.prp. nr. 1 |
Tillegg nr. 1 og Tillegg nr. 3 |
| 1 |
Driftsutgifter |
653.276.000 |
674.591.000 |
674.591.000 |
| 21 |
Spesielle driftsutgifter |
76.236.000 |
73.086.000 |
73.086.000 |
| 45 |
Større utstyrsanskaffelser |
| |
og vedlikehold |
0 |
26.354.000 |
26.354.000 |
| 45 |
Store utstyrsanskaffelser |
| |
og vedlikehold |
17.634.000 |
0 |
0 |
| |
Sum |
747.146.000 |
774.031.000 |
774.031.000 |
Komiteen mener det er nødvendig med en kontinuerlig utvikling av domstolene for å kunne møte mer omfattende og komplekse saker på en forsvarlig måte. Samfunnsutviklingen har ført til at både straffesaker og sivile saker er betydelig mer krevende enn tidligere. Samtidig setter det rettssøkende publikum stadig større krav til domstolenes tjenester.
Komiteen har registrert med tilfredshet at den gjennomsnittlige saksavviklingstiden i herreds- og byrettene har vært jevnt fallende fra 1990 til 1996.
Komiteen mener at en bedre rekruttering av dommere er nødvendig hvis domstolene skal beholde og videreutvikle den rollen de har i det norske samfunn. Komiteen merker seg at Justisdepartementet i 1998 vil vurdere tiltak for å kunne bedre rekrutteringen på det grunnlag som departementet selv beskriver.
Komiteen ser frem til resultatet av arbeidet med å bedre domstolenes oppgaveløsning og service til publikum. Det er på bakgrunn av vedtak i Stortinget oppnevnt et utvalg for å vurdere den framtidige strukturen i herreds- og byrettene. Komiteen forutsetter at departementet legger vekt på synspunktene fra de berørte domstoler i dette arbeidet.
Komiteen vektlegger større åpenhet gjennom økt informasjon. Allmennhetens krav til innsyn i myndighetenes virksomhet er et fundament for et åpent og demokratisk samfunn. Dette har gyldighet også for våre domstoler. Saksbehandlingen i domstolene må skje på en slik måte at den enkelte persons rettssikkerhet ikke settes til side. Hovedprinsippene om hurtigere straffesaksavvikling som baserer seg på å oppnå jevn flyt av nye saker uten kø, er etter komiteens syn meget prisverdig.
Komiteen ønsker at kriminelle skal stilles for retten så raskt som mulig etter arrestasjon for en kriminell handling, og at de deretter kan sone umiddelbart etter domsavsigelse. For å forbedre flyten i straffesakskjeden, bør det være en hurtigere straffesaksavvikling uten kø.
Komiteen mener ut fra dette at det er behov for økte ressurser til herreds- og byrettene og fremmer forslag om å øke kap. 410 post 01 med 3 mill. kroner ut over forslaget fra regjeringen Bondevik i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) til 677.591.000 kroner.
Komiteen er tilfreds med at det i 1997 ferdigstilles nye tinghus i Inderøy, Lyngdal, Fosen, Jæren og Sarpsborg og at nye tinghus i Hamar, Lillehammer og Arendal vil stå ferdig i 1998.
Komiteen vil vise til B.innst.S.nr.4(1996-1997) der en samlet komité uttaler at:
|
« Departementet bør begynne arbeidet med prosjektering av nytt tinghus i Tromsø for Hålogaland lagmannsrett og Nord-Troms herredsrett så raskt som mulig, og om nødvendig komme tilbake til spørsmålet om midler til forarbeid og prosjektering i det reviderte nasjonalbudsjettet. »
|
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil videre vise til brev fra Den norske Dommerforening til justiskomiteen datert 11. november 1997 der viktigheten av gode og moderne tinghus blir fremhevet, bl.a. for å styrke rekrutteringen og øke produksjonen samtidig som domstolene blir profilert på en positiv måte. Dommerforeningen viser i denne sammenheng til forholdene i Tromsø, som blir definert som « uholdbare ». Flertallet vil på denne bakgrunn be om at arbeidet med nytt tinghus i Tromsø gis høy prioritet.
Flertallet viser videre til brev fra fylkesmannen i Hordaland til komiteen av 13. november 1997 og ber departementet vurdere om støtte til et nytt rettslokale i Lofthus kan spare fremtidige driftsmidler, og derfor være en fornuftig investering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at det nå arbeides videre med planene for et nytt tinghus i Tromsø, og at lokalforholdene for domstolene i Bergen er under utredning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser for øvrig til sine respektive merknader i B.innst.S.nr.I (1997-1998) og generelle merknader ovenfor.
Kap. 3410 Rettsgebyr
| |
|
Vedtatt |
| Post |
|
budsjett |
|
St.prp. nr. 1 |
| nr |
Tekst |
(1997) |
St.prp. nr. 1 |
Tillegg nr. 1 og Tillegg nr. 3 |
| 1 |
Rettsgebyr |
835.570.000 |
877.101.000 |
877.101.000 |
| 4 |
Lensmennenes |
gebyrinntekter |
| |
|
97.400.000 |
106.467.000 |
106.467.000 |
| |
Sum |
932.970.000 |
983.568.000 |
983.568.000 |
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader til at grunnsatsen i rettsgebyret også i år blir hevet med 10 kroner, noe som samsvarer med forventet økning i konsumprisindeksen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i B.innst.S.nr.I (1997-1998) gikk imot økningen av rettsgebyret, og at dette forslaget ble nedstemt av Stortinget. Disse medlemmer mener at gebyrene i dag er så høye at enkelte mennesker ikke tør benytte seg av rettsvesenet, og at rettsgebyrene derfor bør reduseres eller i det minste fryses på dagens nivå i årene fremover.
Kap. 414 Domsutgifter
| |
|
Vedtatt |
| Post |
|
budsjett |
|
St.prp. nr. 1 |
| nr |
Tekst |
(1997) |
St.prp. nr. 1 |
Tillegg nr. 1 og Tillegg nr. 3 |
| 1 |
Driftsutgifter |
273.443.000 |
47.098.000 |
47.098.000 |
| |
Sum |
273.443.000 |
47.098.000 |
47.098.000 |
Komiteen registrerer at kapitlet er delt i to kapitler i 1998: En del for Domsutgifter (414) og en del for Advokatutgifter m.m. (466). Kap. 414 dekker i 1998 enkelte utgifter i forbindelse med domstolsbehandling av straffesaker. Komiteen viser til at utgiftene i stor grad er regelstyrte og påvirkes av saksmengden i domstolene og av hvor omfattende sakene er. I hovedsak går utgiftene til meddommere, lagrettsmedlemmer, vitner og rettsvitner.
Kap. 430 Kriminalomsorg i anstalt
| |
|
Vedtatt |
| Post |
|
budsjett |
|
St.prp. nr. 1 |
| nr |
Tekst |
(1997) |
St.prp. nr. 1 |
Tillegg nr. 1 og Tillegg nr. 3 |
| 1 |
Driftsutgifter |
1.080.743.000 |
1.130.336.000 |
1.137 336.000 |
| 21 |
Spesielle driftsutgifter |
34.861.000 |
38.471.000 |
38.471.000 |
| 32 |
Bergen landsfengsel |
13.000.000 |
0 |
0 |
| 36 |
Ringerike kretsfengsel, |
| |
nybygg |
36.714.000 |
0 |
0 |
| 37 |
Anstalt for innsatte med |
| |
atferdsavvik |
230.000 |
0 |
0 |
| 38 |
Oslo kretsfengsel, |
| |
rehabilitering |
21.929.000 |
0 |
0 |
| 45 |
Større utstyrsanskaffelser |
| |
og vedlikehold |
0 |
38.894.000 |
38.894.000 |
| 45 |
Store utstyrsanskaffelser |
| |
og vedlikehold |
33.624.000 |
0 |
0 |
| 70 |
Tilskudd |
3.045.000 |
3.121.000 |
3.121.000 |
| 71 |
Tilskudd til |
| |
Frelsesarmeens institusjon |
| |
Elevator |
3.000.000 |
3.075.000 |
3.075.000 |
| 72 |
Tilskudd til Foreningen |
| |
for fangers pårørende |
400.000 |
410.000 |
410.000 |
| |
Sum |
1.227.546.000 |
1.214.307.000 |
1.221.307.000 |
Komiteen viser til at behovet for en økt satsing på justissektoren har blitt større som en følge av at antall begåtte straffbare handlinger har økt det siste tiåret.
Komiteen er fornøyd med at Regjeringen nå har bevilget midler til å sette i gang en nødvendig rehabilitering av Stavanger kretsfengsel, og vil samtidig understreke at dette må videreføres med tilstrekkelige midler i statsbudsjettet også i de kommende år. Regjeringens forslag om å avvente den videre skjebne til hjelpefengslene Vik og Kongsberg til drøftingen av anstaltstrukturen som vil inngå i den varslede stortingsmeldingen om kriminalomsorgen, er etter komiteens syn en ryddig fremgangsmåte.
Komiteen understreker det viktige arbeidet som frivillige organisasjoner gjør innen kriminalomsorgen og ser positivt på støtten til frivillige organisasjoner, bl.a. de som mottar innsatte etter fengselslovens § 12 og Foreningen for Fangers Pårørende. Det bør stimuleres til øket engasjement på dette området.
Komiteen finner det betryggende at det fremtidsrettede « Stifinnertilbudet » blir videreført og finner sin form i samarbeid mellom Sosial- og helsedepartementet, Oslo kretsfengsel og Tyrilistiftelsen. Tilbudet har en positiv effekt på anstaltens miljø og bidrar til at de innsatte kan utvikle evner til å leve en kriminalitetsfri tilværelse. Dessuten finner komiteen at denne type tilbud skaffer oss verdifulle erfaringer som det kan bygges videre på i det institusjonaliserte samarbeid mellom fengsel og behandlingsinstitusjon.
Komiteen viser for øvrig til at kriminalomsorgens totale behov for ressurser og personell må vurderes ytterligere i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om kriminalomsorgen.
Komiteen viser til det økende problem at innsatte i norske fengsler misbruker narkotika. Komiteen er kjent med at enkelte undersøkelser viser at så mange som halvparten av de langtidsinnsatte prøver eller bruker narkotika. Mange begynner faktisk med narkotika mens de er innsatt.
Komiteen ber Regjeringen vurdere å gi fengselstjenestemennene utvidede muligheter til å kontrollere og undersøke de innsatte og besøkende. Komiteen ber videre Regjeringen vurdere å innføre økte kontroller med fanger som har vært på permisjon.
Komiteen er tilfreds med at Regjeringen har varslet å komme tilbake til Stortinget med dette som egen sak.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at det i lang tid har vært behov for flere fengselsprester. Av den grunn har et flertall i komiteen styrket disse bevilgningene flere år på rad. Flertallet viser til at det fortsatt er behov for flere fengselsprester, blant annet på Bredtvedt, Arendal, Tromsø og Vadsø kretsfengsel, og ber Regjeringen ta hensyn til dette i kommende budsjetter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine generelle merknader ovenfor og foreslår å øke kap. 430 Kriminalomsorg i anstalt post 01 Driftsutgifter med 18 mill. kroner ut over regjeringen Bondeviks forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) til 1.155.336.000 kroner. Disse medlemmer foreslår videre å øke post 72 Tilskudd til Foreningen for fangers pårørende med 500.000 kroner til 910.000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til målet om at alle domfelte skal ha påbegynt soning innen 3 måneder etter at rettskraftig dom foreligger. Disse medlemmer mener at denne målsetningen er for svak. Målet må være at soning kan starte umiddelbart etter domsavsigelse. Det finnes eksempler på at kriminelle har begått alvorlige lovbrudd i denne ventetiden. Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets forslag om en betydelig opprustning av politi- og lensmannsetaten samt domstolene, som vil føre til en høyere oppklaringsprosent og en raskere saksgang gjennom strafferettskjeden. Sammenhengen i Fremskrittspartiets politikk, som også innebærer en mangedobling av fengselsstraffene, gjør det nødvendig med tiltak for å få flere fengselsplasser raskest mulig.
Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at det bør bygges et eget fengsel for fanger med store atferdsavvik. Dersom behovet i fremtiden viser seg å bli mindre enn antatt, kan en slik institusjon lett bygges om til en psykiatrisk institusjon av fengselsliknende karakter beregnet på gjerningsmenn som dømmes til psykiatrisk behandling i stedet for fengselsstraff.
Disse medlemmer mener også at det bør bygges et nytt fengsel for utlendinger som soner i Norge og som skal utvises etter endt soning. Pr. 31. mai 1996 utgjorde utenlandske statsborgere 16 % av de innsatte i norske fengsler. Flere av disse har drevet med narkotikainnførsel til Norge. Ved Ullersmo Landsfengsel og andre norske fengsler kommer de i dag i kontakt med representanter for den norske importsiden, og kan planlegge fremtidige narkotikaforsendelser. Derfor mener disse medlemmer at disse fangene bør sone i et eget fengsel, og ikke overføres til åpen soning før de sendes ut av landet. Samtidig mener disse medlemmer at norske myndigheter bør forhandle med andre land om gjensidige avtaler om soning i hjemlandene.
Disse medlemmer minner for øvrig om at Fremskrittspartiet gjennom et privat forslag har foreslått at det bygges et nytt fengsel i Østfold, jf. Dok.nr.8:91(1995-1996).
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998) om en økning i budsjettkapitlet på 54 mill. kroner som Stortinget har stemt ned, og beklager at det ikke var flertall for en tilstrekkelig økning i fengselskapasiteten for å gjøre det mulig å frakte straffedømte direkte fra rettslokalet til soning i fengsel. Disse medlemmer beklager også at det ikke er flertall i Stortinget for en bedring av bemanningen i våre fengsler, og for å gjøre fengslene mere rømningssikre.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyres forslag om styrking av politi- og lensmannsetaten med 150 mill. kroner og rettsvesenet med 5 mill. kroner vil føre til at flere kriminelle handlinger blir oppklart og flere blir dømt. Dette gjør det nødvendig med ytterligere styrking av kriminalomsorg i anstalt. Høyre foreslo derfor en økning med 35 mill. kroner i sitt alternative budsjett og i B.innst.S.nr.I (1997-1998) i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998).
Disse medlemmer vil subsidiært støtte regjeringen Bondeviks tilleggsforslag ( St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998)) om en økning på 7 mill. kroner ut over regjeringen Jaglands forslag på dette kapittel og en økning på 10 mill. kroner til Stavanger kretsfengsel på kap. 1580.
Disse medlemmer har tidligere gått inn for at det bygges en ny fengselsavdeling/fengsel for utlendinger som soner i Norge og skal utvises etter endt soning og at dette integreres i arbeidet med den bebudede kriminalomsorgsmeldingen. Likeledes bør det vurderes om norske myndigheter bør forhandle med flere land om gjensidige avtaler om soning i hjemlandet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen i kriminalomsorgsmeldingen vurdere opprettelse av en egen fengselsavdeling/fengsel for utlendinger som soner i Norge og som skal utvises etter endt soning. »
Kap. 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter
| |
|
Vedtatt |
| Post |
|
budsjett |
|
St.prp. nr. 1 |
| nr |
Tekst |
(1997) |
St.prp. nr. 1 |
Tillegg nr. 1 og Tillegg nr. 3 |
| 1 |
Driftsutgifter |
63.029.000 |
64.409.000 |
69.409.000 |
| |
Sum |
63.029.000 |
64.409.000 |
69.409.000 |
Komiteen har merket seg at Regjeringen har tatt til følge at det har sluttet flere tjenestemenn i sikkerhetstjenesten enn forventet. Komiteen er tilfreds med at det i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) er foreslått 5 mill. kroner ekstra for å øke klasseopptaket i 1998 til 100 nye aspiranter (4 klasser).
Komiteen ser spesielt positivt på gjennomgangen av innholdet i etter- og videreutdanningstiltakene med hensyn til kompetanse i forhold til målrettet arbeid med domfelte. Komiteen mener at dette er en av forutsetningene for å redusere tilbakefallsprosenten blant domfelte.
Kap. 435 Kriminalomsorg i frihet
| |
|
Vedtatt |
| Post |
|
budsjett |
|
St.prp. nr. 1 |
| nr |
Tekst |
(1997) |
St.prp. nr. 1 |
Tillegg nr. 1 og Tillegg nr. 3 |
| 1 |
Driftsutgifter |
99.767.000 |
101 961.000 |
104 961.000 |
| |
Sum |
99.767.000 |
101.961.000 |
104.961.000 |
Komiteen har tidligere fremhevet problemet med det meget store antallet dømte som begår nye forbrytelser. Komiteen vil påpeke at både oppfølging av løslatte, og kontroll med at vilkårene for løslatelser blir oppfylt, må inngå som viktige oppgaver for kriminalomsorg i frihet. Det samme gjelder kontroll med sikringsdømte og kontroll av personer med betinget dom. Komiteen viser til at det ikke har skjedd tilstrekkelige forbedringer på disse områdene i de siste årene og at dette faktum forsterker behovet for en mer målrettet innsats.
Komiteen har merket seg at tilsynsprogrammet for promilledømte i 1997 er iverksatt i fem fylker. Komiteen ser positivt på dette og avventer resultatet av prosjektet med stor interesse.
KIFs viktigste oppgave er å forebygge og forhindre tilbakefall blant de dømte. Derfor er påvirkningsprogrammer viktige for å få folk på fote og hindre tilbakefall. Det samme gjelder tilsynsprogrammer for lovbrytere med behov for oppfølging på spesielle områder, samt lovbrytere med mer alminnelige livsvansker.
Komiteen har merket seg at regjeringen Bondevik har øket bevilgningene til KIF med tre millioner i forhold til regjeringen Jagland.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine generelle merknader og fordelingen av den økte rammen og foreslår å øke kap. 435 Kriminalomsorg i frihet post 01 Driftsutgifter med 2 mill. kroner ut over regjeringen Bondeviks forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) til 106.961.000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener økningen som er lagt inn fra regjeringen Bondevik ikke er tilstrekkelig i forhold til behovet. Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen ikke synes å ville legge tilstrekkelig vekt på at situasjonen fremdeles er bekymringsfull når det gjelder KIFs muligheter til å følge opp sine viktige arbeidsoppgaver.
Disse medlemmer foreslo derfor i sine alternative statsbudsjetter, jf. B.innst.S.nr.I (1997-1998), en økning av bevilgningene. Midlene ble foreslått brukt til kontrolltiltak og til en forsterkning av oppfølgings- og tilsynsarbeidet.
Subsidiært støtter disse medlemmer regjeringen Bondeviks forslag, slik dette fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).
Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten
| |
|
Vedtatt |
| Post |
|
budsjett |
|
St.prp. nr. 1 |
| nr |
Tekst |
(1997) |
St.prp. nr. 1 |
Tillegg nr. 1 og Tillegg nr. 3 |
| 1 |
Driftsutgifter |
4.610.732.000 |
4.703.002.000 |
4.713.002.000 |
| 21 |
Spesielle driftsutgifter |
70.177.000 |
71.327.000 |
71.327.000 |
| 45 |
Større utstyrsanskaffelser |
| |
og vedlikehold |
0 |
230.776.000 |
230.776.000 |
| 45 |
Store utstyrsanskaffelser |
| |
og vedlikehold |
178.276.000 |
0 |
0 |
| |
Sum |
4.859.185.000 |
5.005.105.000 |
5.015.105.000 |
Komiteen mener at den styrkede innsatsen for politiet de siste årene må videreføres, slik at etaten kan bli i bedre stand til å forebygge og bekjempe kriminalitet.
Komiteen er enig i de prioriterte hovedområdene for innsats fra politi- og lensmannsetaten i forebygging og kriminalitetsbekjempelse. Komiteen er for øvrig tilfreds med at bekjempelse av vinningskriminalitet også blir gjort til gjenstand for større oppmerksomhet. Komiteen mener at det er viktig å vektlegge økt oppdagelsesrisiko og rask oppklaring og iretteføring av saker.
Komiteen merker seg det arbeidet som pågår for videreutvikling og effektivisering av politi- og lensmannsetaten. I denne sammenheng mener komiteen at det er viktig med en ledelsespolitikk som vektlegger et godt arbeidsmiljø, behovet for kompetanseutvikling og utstrakt delegering av oppgaver. IT-innføring i politi- og lensmannsetaten må videreføres med ny infrastruktur, systemer for kontorstøtte og for behandling av straffesaker.
Komiteen vil understreke at politi- og lensmannsetaten skal være synlig og tilgjengelig i nærmiljøet. Omorganiseringer må vurderes nøye opp mot målsettingen om et desentralisert politi, og operative enheter må ikke nedlegges slik at tilgjengeligheten for folk flest blir forverret. Det må tas hensyn til lokale forhold, og folks trygghet skal stå i sentrum. Komiteen mener at de folkevalgte organer i kommunene må inviteres til å delta i det lokale utviklingsarbeidet når det gjelder omorganisering og grensereguleringer i politidistriktene, og gis mulighet til å uttale seg om de endelige forslag.
Komiteen har tidligere påpekt problemet med at en enkelte steder har vanskeligheter med å rekruttere kvalifiserte søkere til politi- og lensmannsbetjentstillinger, og bedt om at det opprettes en ordning med stipend til politihøgskolestudenter som binder seg til å arbeide en viss tid ved lensmannskontorer eller politikamre som har rekrutteringsproblemer. Komiteen konstaterer at departementet nå følger opp denne henstillingen ved å foreslå en toårig prøveordning med et slikt stipend. Komiteen håper at det vil bedre tilgangen på kvalifiserte søkere til de tjenestesteder som har hatt vanskeligheter med rekrutteringen over mange år, og støtter prøveordningen slik den er beskrevet i proposisjonen.
Komiteen har for øvrig merket seg at virkemiddelordningen for Nord-Norge skal evalueres høsten 1997.
Komiteen ser positivt på at en har en aktiv holdning til likestilling i etaten, men mener at det fortsatt kan skje forbedringer, f.eks. på områdene etter- og videreutdanning og karrieremuligheter. Til dette kreves faktagrunnlag om dagens situasjon. Komiteen vil påpeke at vi står overfor en stor utfordring når det gjelder rekruttering av flere tjenestemenn med flerkulturell bakgrunn til etaten.
Komiteen ser betydningen av, og vil fremheve det nyttige arbeidet som frivillige organisasjoner gjør for å forebygge rusmisbruk. Organisasjonene må sikres ressurser til å videreføre sin virksomhet, bl.a. med bidrag fra Rusmiddeldirektoratet. I sammenheng med politi- og lensmannsetaten merker komiteen seg spesielt det arbeidet Norsk Narkotikapolitiforening gjør for å forebygge narkotikamisbruk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet er kjent med at Norsk Narkotikapolitiforening har vanskeligheter med å avholde sine kurs på grunn av manglende økonomisk grunnlag, og vil be departementet vurdere mulighetene for å støtte foreningens arbeid i fremtiden.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil i forbindelse med prøveordningen med stipend til politihøgskolestudentene, be departementet vurdere om ordningen også kan benyttes til å bedre rekrutteringen av kvinner til tjenestestedene.
Flertallet mener det er positivt at Norge bidrar med polititjenestemenn til fredsbevarende oppdrag under FNs ledelse og andre internasjonalt anerkjente prosjekter.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, minner om at det i St.prp. nr. 1(1996-1997) ikke var tatt hensyn til den betydelige lønnsøkningen innen etaten i forbindelse med lønnsoppgjøret for 1996. Det førte til at de beløpene som var satt av til variable kostnader ved flere politidistrikt var brukt opp allerede tidlig i 1997. Stortinget så seg derfor nødt til å tilleggsbevilge 200 mill. kroner våren 1997. For å hindre at lignende problemer oppstår i 1998, og for å tilføre politi- og lensmannsetaten tilstrekkelige driftsmidler, foreslår dette flertallet å øke kap. 440 post 01 med 46 mill. kroner utover forslaget fra regjeringen Bondevik, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 , dvs. 56 mill. kroner utover forslaget fra regjeringen Jagland, til kr 4.759.002.000.
Dette flertallet vil peke på at det fortsatt er politikamre og lensmannskontorer som ikke har fått nok kontorhjelp og at det gjennom en økt satsning på administrasjon kan frigjøres politifaglige ressurser til patruljering og etterforskning. Derfor ønsker primært dette flertallet at en tredjedel av tilleggsbevilgningen skal brukes til opprettelse av nye faste kontorstillinger, i tråd med brev fra politi- og lensmannsorganisasjonene til komiteen datert 24. november 1997.
Dette flertallet fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen øremerke 16 mill. kroner av bevilgningen under kapittel 440 Politi- og lensmannsetaten post 01 Driftsutgifter i 1998 til opprettelse av arrestforvarer- og kontorstillinger. »
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at politi- og lensmannsetaten har fått en betydelig stillingsvekst og store bevilgningsøkninger de senere årene. Disse medlemmer viser for øvrig til svar til justiskomiteen fra justisminister Aud-Inger Aure, jf. vedlegg 1, hvor det fremgår at lønnsoppgjøret for inneværende år er lagt inn som økning i budsjettet i St.prp. nr. 1(1997-1998). Idet disse medlemmer viser til sine generelle merknader og forslag om fordeling av den økte rammen til justissektoren, vil disse medlemmer foreslå en økning av post 01 med 20 mill. kroner ut over regjeringen Bondeviks forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998), dvs. 30 mill. kroner ut over forslaget fra regjeringen Jagland, til kr 4.733.002.000. Det skal i bruken av midlene legges spesielt vekt på større innsats i det forebyggende arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil påpeke at fordelingen av ressursene må følge en fordeling ut fra hvor behovet er størst. Omfanget av kriminaliteten i landets hovedstad tilsier derfor etter disse medlemmers vurdering at Oslo gis en særlig prioritet, og at rene hovedstadsoppgaver klart fremkommer.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen skille ut budsjettet for Oslo politikammer som et eget budsjettkapittel på 1999-budsjettet. »
Disse medlemmer mener at hoveddelen av den fangetransporten politiet i dag foretar kan settes ut til private vakt- og sikkerhetsselskaper. Bare transport av farlige fanger behøver å foretas av politiutdannet personell.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen sette hoveddelen av den fangetransporten politiet i dag foretar ut til private vakt- og sikkerhetsselskaper. Bare transport av farlige fanger skal fortsatt foretas av politiet. »
Disse medlemmer viser til forslaget om å bevilge i alt 27,2 mill. kroner til rene miljøtiltak på justissektoren hvorav 19,4 mill. kroner på kap. 440. Disse medlemmer ønsker innenfor et trangt budsjett en annen prioritering av disse midlene. Når etatene er i en situasjon hvor kriminalsaker med kjent gjerningsmann blir henlagt, må det prioriteres tiltak for å bedre kapasiteten på etterforskning. Disse medlemmer vil derfor anbefale at deler av denne bevilgningen omprioriteres til andre formål innenfor kap. 440 Politi- og lensmannsetaten.
Disse medlemmer mener ellers generelt at ut fra så vel personellpolitiske hensyn som ut fra Norges internasjonale forpliktelser, er det hensiktsmessig at norske polititjenestemenn tjenestegjør ved internasjonale organisasjoner og i internasjonale fredsoperasjoner. Men sett i forhold til den prekære mangel på utdannede politifolk til å møte den alvorlige økningen i kriminaliteten i Norge, må antall personell som tjenestegjør utenlands begrenses.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det siden 1960-tallet har vært en sterk økning av kriminaliteten i Norge, samtidig som kriminaliteten er blitt mer alvorlig og mer internasjonal. Ingen regjeringer har i denne perioden vist ansvar og fulgt opp med forslag om et tilstrekkelig antall polititjenestemenn/lensmannsbetjenter. Resultatet er blitt at vi har en lav oppklaringsprosent som stimulerer til økt kriminalitet, og lang ventetid for å få saker opp for rettssystemet. Disse medlemmer mener at det er behov for en kraftig opprustning av bemanningen innen politietaten, og at det trengs tilsvarende betydelige økninger av driftsbudsjettet. Ettersom det i dag ikke finnes et tilstrekkelig antall ferdig utdannede polititjenestemenn til å besette nye stillinger, bør stillingsveksten i første omgang skje gjennom å tilsette arrestforvarere og kontorfunksjonærer som kan utføre arbeid som politiutdannet personell i dag utfører. Det vil kunne bringe flere politifolk ut i gatene. Samtidig bør det ansettes flere jurister.
Disse medlemmer vil for øvrig minne om at den politikrisen som vi fikk tidlig på nyåret 1997 hadde sin årsak i at det i det vedtatte budsjettet for 1997 ikke var tatt hensyn til den lønnsøkningen som var vedtatt for politiet i 1996. Det ble derfor nødvendig med en betydelig tilleggsbevilgningen våren 1997. Disse medlemmer frykter at tilsvarende problemer vil oppstå også i 1998 med de beskjedne rammene som Stortinget har vedtatt for politiet.
Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i B.innst.S.nr.I (1997-1998) foreslo en økning på budsjettkapitlet på 265 mill. kroner, som Stortinget har nedstemt, og beklager at stortingsflertallet heller ikke i år har vært villig til å ta et nødvendig løft for å styrke politiet og lensmannsetaten. Resultatet vil bli økt kriminalitet som vil koste samfunnet langt mer enn Fremskrittspartiets påplussingsforslag. De partiene i Stortinget som har ansvaret for de små bevilgningene til politiet, må også ta på seg ansvaret for at kriminaliteten ikke vil bli betydelig redusert neste år, slik resultatet ville blitt av Fremskrittspartiets forslag til økte midler til politiet og betydelige skjerpelser av straffenivået.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på den opprørende kriminalitetstatistikken man fortsatt har i Norge i forbindelse med vinningskriminalitet. Denne typen kriminalitet utgjør det langt største antallet forbrytelser, og oppklaringsprosenten er nede på 11 %. Politiet har for lav etterforskningskapasitet til å kunne bekjempe dette problemet. Både regjeringen Jagland og regjeringen Bondevik har gitt inntrykk av å ville prioritere en skikkelig innsats mot « hverdagskriminalitet », men det blir ikke fulgt opp med bevilgninger. Disse medlemmer ville derfor foreslå en økning i budsjettet for politi- og lensmannsetaten for å møte disse utfordringene. Disse medlemmer ønsket primært, i tråd med ønsket fra politiorganisasjonene, en økning på driftsbudsjettet med 150 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998), inkludert en økning på kap. 442 Politihøgskolen, jf. Høyres alternative budsjett og B.innst.S.nr.I (1997-1998).
Subsidiært støtter disse medlemmer Regjeringens tilleggsforslag ( St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998)) om en økning på 10 mill. kroner, og dessuten det justerte tilleggsforslaget i B.innst.S.nr.I (1997-1998) om en økning på ytterligere 50 mill. kroner inkludert 4 mill. kroner til kap. 442 Politihøgskolen. Dette gir samlet en økning på 60 mill. kroner ut over regjeringen Jaglands forslag i St.prp. nr. 1(1997-1998).
Disse medlemmer mener at et mer synlig politi kan være med å snu kriminalitetsutviklingen og dette er en utfordring som flere politidistrikter står overfor kommende år. Sammen med den ønskede satsning mot vinningskriminalitet er det derfor nødvendig med et mer romslig driftsbudsjett, som kan tillate en mer fleksibel og målrettet kamp mot kriminalitet.
Disse medlemmer vil samtidig understreke behovet for å videreføre og styrke arbeidet for effektivisering og bedre utnyttelse av ressursene. Herunder er det viktig å finne frem til bedre tjenesteopplegg og hensiktsmessige arbeidsrutiner i politiet.
Kap. 3440 Politi- og lensmannsetaten
| |
|
Vedtatt |
| Post |
|
budsjett |
|
St.prp. nr. 1 |
| nr |
Tekst |
(1997) |
St.prp. nr. 1 |
Tillegg nr. 1 og Tillegg nr. 3 |
| 1 |
Gebyrer |
165.000.000 |
106.200.000 |
106.200.000 |
| 2 |
Refusjoner m.v. |
0 |
0 |
0 |
| 3 |
Salgsinntekter |
3.234.000 |
5.299.000 |
5.299.000 |
| 4 |
Gebyrer - vaktselskap |
405.000 |
178.000 |
178.000 |
| 5 |
Personalbarnehage |
0 |
2.100.000 |
2.100.000 |
| |
Sum |
168.639.000 |
113.777.000 |
113.777.000 |
Komiteen merker seg at inntektsanslaget på post 01 Gebyrer er redusert i forhold til B.innst.S.nr.III (1996-1997) på bakgrunn av Stortingets vedtak 19. juni 1997 om reduksjon av passgebyret.
Vedrørende post 02 Refusjoner m.v. som gjelder utgifter politi-/lensmannsetaten får refundert for oppdrag utført for organisasjoner, lag, entreprenører og offentlige etater, merker komiteen seg for øvrig at det på grunn av varierende omfang av oppdrag fra år til år ikke er mulig å gi et presist inntektsanslag og at det derfor ikke er budsjettert med inntekter på denne posten. Regnskapet for 1996 viste en inntekt på 84.950.000 kroner på denne posten. Departementet gis fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 440 post 01 tilsvarende det beløp som inntektsføres under kap. 3440 post 02.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er glade for at den nye passloven fastsetter passgebyret til 1/2 rettsgebyr, slik at prisen i dag er betydelig nærmere de reelle kostnadene ved utstedelse av pass enn det den har vært tidligere. Disse medlemmer vil likevel påpeke at prisen fremdeles etter all sannsynlighet ligger i overkant, og dermed fortsatt fungerer som en « skjult skatt ». I fremtiden bør det derfor vurderes ytterligere reduksjoner av passgebyret. Disse medlemmer vil komme tilbake til gebyret for våpenlisens i forbindelse med behandlingen av Ot.prp.nr.19(1997-1998) om endringer i våpenloven.
Kap. 442 Politihøgskolen
| |
|
Vedtatt |
| Post |
|
budsjett |
|
St.prp. nr. 1 |
| nr |
Tekst |
(1997) |
St.prp. nr. 1 |
Tillegg nr. 1 og Tillegg nr. 3 |
| 1 |
Driftsutgifter |
115.428.000 |
118.153.000 |
118.153.000 |
| |
Sum |
115.428.000 |
118.153.000 |
118.153.000 |
Komiteen vil understreke behovet for å etterutdanne polititjenestemenn med toårig utdannelse, samt videreføre arbeidet med omfattende kursvirksomhet for å bygge opp spesialkompetanse på ulike områder. Komiteen vil i denne forbindelse påpeke at en god del av etterutdanningen kan flyttes til distriktene for å avlaste sentrale utdanningsinstitusjoner.
Komiteen ser ikke bort fra at avgangen fra politiyrket til sivile stillinger vil kunne fortsette eller øke og dermed forsterke behovet for flere høgskoleutdannede politifolk. Komiteen vil foreslå en økning på kap. 442 post 01 med 4 mill. kroner, slik at opptaket av nye studenter til skolen ikke blir redusert i forhold til i fjor.
Komiteen vil imidlertid vise til justisminister Aud-Inger Aures svar til komiteen i møte 11. november 1997, jf. vedlegg 1, der hun peker på mulige konsekvenser både når det gjelder kvalitet på undervisningen og kapasitet ved skolen ved et økt opptak. Ved gjennomføringen av et økt opptak er det derfor nødvendig å ta de nødvendige hensyn, slik at skolen blir i stand til å gi et fullgodt studietilbud til alle studenter.
Kap. 445 Den høyere påtalemyndighet
| |
|
Vedtatt |
| Post |
|
budsjett |
|
St.prp. nr. 1 |
| nr |
Tekst |
(1997) |
St.prp. nr. 1 |
Tillegg nr. 1 og Tillegg nr. 3 |
| 1 |
Driftsutgifter |
50.287.000 |
52.462.000 |
52.462.000 |
| |
Sum |
50.287.000 |
52.462.000 |
52.462.000 |
Komiteen er enig i at det overordnede mål for påtalemyndighetens arbeid er å redusere kriminaliteten i Norge, og registrerer med tilfredshet den strategi som er lagt for å nå dette mål.
Komiteen ser klart at et godt samarbeid mellom statsadvokatene og påtalemyndigheten i politiet er nødvendig for å oppnå en reduksjon i kriminaliteten.
Komiteen merker seg etatens vektlegging av ledelsesutviklingsprogram, og den rolle Etterutdanningsrådet spiller ved prioritering og gjennomføring av de viktige opplæringstiltak.
Komiteen er også meget opptatt av at de frister som er satt for saksbehandlingstid hos stats- og riksadvokat blir holdt.
Komiteen ser nødvendigheten av å holde seg ajour med rettsutviklingen i Europa, spesielt i forhold til problemstillinger knyttet til Den europeiske menneskerettighetskommisjonen. Komiteen forventer at den nyopprettede førstestatsadvokatstillingen hos Riksadvokaten vil ha betydning på dette felt.
Når det gjelder to-instansreformen er komiteen først og fremst opptatt av den betydning reformen har for rettssikkerheten. Komiteen er dessuten enig i at utviklingen når det gjelder den arbeidsmengde reformen påfører statsadvokatembetene, må følges nøye.
Kap. 449 Statens Innkrevingssentral
| |
|
Vedtatt |
| Post |
|
budsjett |
|
St.prp. nr. 1 |
| nr |
Tekst |
(1997) |
St.prp. nr. 1 |
Tillegg nr. 1 og Tillegg nr. 3 |
| 1 |
Driftsutgifter |
96.828.000 |
98.574.000 |
98.574.000 |
| |
Sum |
96.828.000 |
98.574.000 |
98.574.000 |
Komiteen har merka seg at ein vesentleg høgre andel av krava må tvangsinndrivast enn ein forventa, og ber difor om at departementet følgjer den vidare utviklinga.
Kap. 450 Sivile tjenestepliktige
| |
|
Vedtatt |
| Post |
|
budsjett |
|
St.prp. nr. 1 |
| nr |
Tekst |
(1997) |
St.prp. nr. 1 |
Tillegg nr. 1 og Tillegg nr. 3 |
| 1 |
Driftsutgifter |
221.410.000 |
225.273.000 |
225.273.000 |
| 45 |
Store utstyrsanskaffelser |
| |
og vedlikehold |
500.000 |
0 |
0 |
| |
Sum |
221.910.000 |
225.273.000 |
225.273.000 |
Komiteen konstaterer at departementets arbeid med forslag til lovendring om nye behandlingsrutiner ved søknad om fritak fra militærtjeneste fortsetter. Komiteen har merket seg økningen i antall søknader fra 1995 på 17,3 %, og at økningen antas å ha sin forklaring i naturlige variasjoner i antall søknader fra år til år. Komiteen har også merket seg at tjenestetiden er redusert fra 16 til 14 måneder med virkning fra 1. august 1997.
Komiteen har videre merket seg at det i arbeidet for omlegging av tjenestens innhold er iverksatt forsøksvirksomhet for å utvikle nye tjenesteformer særlig rettet mot volds- og konfliktforebyggende tjeneste blant barn og ungdom. Komiteen har også merket seg at de foreløpige erfaringene av forsøksvirksomheten er positive. Komiteen har videre merket seg at det fra høsten 1997 åpnes for utenlandstjeneste, og da fortrinnsvis til organisasjoner som driver freds- og bistandsarbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at den reduserte tjenestetiden fra 16 til 14 måneder må kunne gi grunnlag for innsparinger i utgiftene til siviltjeneste, og viser til sine respektive merknader i B.innst.S.nr.I (1997-1998) og generelle merknader ovenfor.
Kap. 455 Redningstjenesten
| |
|
Vedtatt |
| Post |
|
budsjett |
|
St.prp. nr. 1 |
| nr |
Tekst |
(1997) |
St.prp. nr. 1 |
Tillegg nr. 1 og Tillegg nr. 3 |
| 1 |
Driftsutgifter |
26.331.000 |
27.077.000 |
27.077.000 |
| 21 |
Spesielle driftsutgifter |
3.178.000 |
3.205.000 |
3.205.000 |
| 45 |
Større utstyrsanskaffelser |
| |
og vedlikehold |
0 |
5.075.000 |
5.075.000 |
| 45 |
Store utstyrsanskaffelser |
| |
og vedlikehold |
4.075.000 |
0 |
0 |
| 71 |
Tilskudd til frivillige |
| |
organisasjoner i |
| |
redningstjenesten |
4.500.000 |
4.500.000 |
4.500.000 |
| 72 |
Tilskudd til nød- og |
| |
sikkerhetstjenesten ved |
| |
kystradioene |
0 |
0 |
52.000.000 |
| |
Sum |
38.084.000 |
39.857.000 |
91.857.000 |
Komiteen viser til det viktige arbeidet redningstjenesten står for når det gjelder å redde liv og helse ved akutte ulykker. Komiteen viser videre til at redningstjenesten, som er organisert som et samvirke mellom en rekke offentlige etater og frivillige organisasjoner, har hatt en sterk økning i antall redningsaksjoner fra 1970 og frem til i dag. Denne økningen i antall redningsaksjoner stiller store krav til tjenesten mht. utnyttelse av alle tilgjengelige menneskelige og materielle ressurser, og komiteen er derfor tilfreds med at departementet fortsatt vil arbeide for å videreutvikle og effektivisere tjenesten.
Komiteen er videre tilfreds med at departementet har kommet godt i gang med arbeidet med en forbedring av redningshelikopterberedskapen, og viser i denne sammenheng til den bebudede stortingsmeldingen om dette som er varslet fremlagt for Stortinget i løpet av 1998. Komiteen tar til etterretning at redningshelikopterberedskapen i Oslofjordregionen blir styrket midlertidig i påvente av resultatet fra stortingsbehandlingen av redningshelikoptertjenesten.
Komiteen viser videre til at sjøredningssamarbeidet mellom Norge og Russland blir videreutviklet til også å gjelde redning og andre katastrofelignende hendelser på fastlandet, hvorav ressurser fra sivilforsvaret er tenkt brukt. I lys av at stadig nye samarbeidsrelasjoner mellom Norge og Russland blir bygget opp etter årtier med samarbeidsvansker pga. den sikkerhetspolitiske situasjonen, mener komiteen at dette er et område hvor det er naturlig at nabostater samarbeider.
Komiteen er enig i at Justisdepartementet, i tilfeller hvor det foreligger grov uaktsomhet, nå strammer inn praksisen når det gjelder refusjon av utgifter til redningsaksjoner.
Komiteen viser til at Telenor er pålagt spesielle samfunnsoppgaver, bl.a. knyttet til nød- og sikkerhetstjenesten ved kystradioene, som har vært utført uten vederlag som motytelse for enerettsområdene. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (1997-1998) jf. nr. 3 foreslås opprettet en ny post 72 Tilskudd til nød- og sikkerhetstjenesten ved kystradioene som en følge av at Telenor fra 1. januar 1998 får avviklet sine eneretter. Dette krever at Telenor får kompensert merkostnadene forbundet med å videreføre de samfunnspålagte oppgavene. Komiteen har merket seg at Telenor vil fremlegge forslag til hvordan nød- og sikkerhetstjenesten med ny teknologi kan drives mer rasjonelt i fremtiden.
Kap. 462 Registereininga i Brønnøysund
| |
|
Vedtatt |
| Post |
|
budsjett |
|
St.prp. nr. 1 |
| nr |
Tekst |
(1997) |
St.prp. nr. 1 |
Tillegg nr. 1 og Tillegg nr. 3 |
| 1 |
Driftsutgifter |
93.355.000 |
103.326.000 |
105.326.000 |
| 21 |
Spesielle driftsutgifter |
7.088.000 |
0 |
0 |
| 45 |
Større utstyrsanskaffelser |
| |
og vedlikehold |
0 |
6.169.000 |
6.169.000 |
| 45 |
Store utstyrsanskaffelser |
og vedlikehold |
| |
|
6.048.000 |
0 |
0 |
| |
Sum |
106.491.000 |
109.495.000 |
111.495.000 |
Komiteen vil understreke at dei hovudmåla som Registereininga i Brønnøysund har sett seg med å tilpasse handsaminga av registeropplysningane til dei ulike brukargruppene sine behov, og samstundes ta vare på krava til datakvalitet og personvern, er svært viktige for tilliten til registra, og for at det kan bli eit godt verktøy for enkeltpersonar og norsk næringsliv.
Komiteen vil difor peike på at kvalitetssikring og informasjonskvalitet, inkludert sikker identifikasjon og rett juridisk vurdering, er viktige krav for at Registereininga skal løyse si nasjonale oppgåve. I tillegg bør det satsast meir på samfunnsmessig informasjon til publikum for at den enkelte skal kunne ta vare på sine økonomiske interesser.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, foreslår at kap. 462 Registerenheten i Brønnøysund post 01 Driftsutgifter reduseres med 1 mill. kroner i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998), til kr 104.326.000.
Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet sluttar seg til løyvinga på kap. 462 post 01 Driftsutgifter i tråd med forslaget frå regjeringa Bondevik i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser for øvrig til sine respektive merknader i B.innst.S.nr.I (1997-1998) og generelle merknader ovenfor.
Kap. 463 Datatilsynet
| |
|
Vedtatt |
| Post |
|
budsjett |
|
St.prp. nr. 1 |
| nr |
Tekst |
(1997) |
St.prp. nr. 1 |
Tillegg nr. 1 og Tillegg nr. 3 |
| 1 |
Driftsutgifter |
9.179.000 |
9.386.000 |
10.786.000 |
| 21 |
Spesielle driftsutgifter |
51.000 |
0 |
0 |
| |
Sum |
9.230.000 |
9.386.000 |
10.786.000 |
Komiteen vil understreke betydningen av personvernet i en situasjon der vi i økende grad legger igjen « spor » gjennom bruk av ulike typer kort og registreringer. Det er viktig og nødvendig at Datatilsynet har en spesiell oppmerksomhet rettet mot dette. Komiteen viser i den forbindelse til den økende tendens til at personopplysninger blir salgsvare.
Komiteen har merket seg målet om at saksbehandlingstiden i Datatilsynet skal holdes under 6 uker, og mener dette vil være tilfredsstillende. I denne forbindelse vil komiteen i likhet med departementet understreke viktigheten av at Datatilsynets kompetanse fortløpende vedlikeholdes og oppdateres. Komiteen har også merket seg det store antall henvendelser Datatilsynet får, og mener dette er en bekreftelse på at Datatilsynet har klart å sette personvernspørsmål på dagsordenen i den alminnelige samfunnsdebatten, noe som etter komiteens mening er en viktig funksjon Datatilsynet har.
Komiteen viser til at departementet arbeider med oppfølgingen av NOU 1997:19 Et bedre personvern, og at det skal fremmes forslag til lovendringer som en følge av dette arbeidet. Komiteen har merket seg at lovarbeidet vil få stor betydning for Datatilsynets virksomhet og arbeidsoppgaver. Komiteen vil understreke betydningen av at det stilles tilstrekkelig midler til disposisjon for at Datatilsynet kan følge opp forslag til lov om behandling av personopplysninger når denne loven skal tre i kraft.
Komiteen slutter seg til forslaget fra regjeringen Bondevik om å øke bevilgningen på kap. 463 post 01 med 1,4 mill. kroner utover regjeringen Jaglands forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke Datatilsynets viktige arbeid for å ivareta og styrke personvernet. Datatilsynet er og skal være en aktiv deltager i samfunnsdebatten når det gjelder disse spørsmålene.
Disse medlemmer mener at budsjettforslaget for 1998 ikke reflekterer de nye utfordringer som Datatilsynet står overfor. Datatilsynet trenger økt sikkerhetskompetanse så vel som kompetanse i regelbasert personvern. Datateknisk kompetanse er etterspurt på arbeidsmarkedet, og Datatilsynet trenger økte ressurser for å kunne skaffe seg og beholde nødvendig kompetanse. Videre skal Datatilsynet i forbindelse med forslag til ny personopplysningslov tilføres oppgaven med å registrere alle behandlinger (registre) som benytter seg av elektroniske systemer. Det er sannsynlig at Datatilsynet også må foreta en stor del av arbeidet med utarbeidelse av nye forskrifter til den nye loven. Gjennomføringen av Schengenavtalen vil dessuten medføre enda flere oppgaver.
Disse medlemmer foreslo i Høyres alternative budsjett og i B.innst.S.nr.I (1997-1998) å øke bevilgningen til Datatilsynet med 5 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998). Disse medlemmer vil subsidiært støtte Regjeringens tilleggsforslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) om en økning av bevilgningen til Datatilsynet på 1,4 mill. kroner.
Kap. 465 Regjeringsadvokaten
| |
|
Vedtatt |
| Post |
|
budsjett |
|
St.prp. nr. 1 |
| nr |
Tekst |
(1997) |
St.prp. nr. 1 |
Tillegg nr. 1 og Tillegg nr. 3 |
| 1 |
Driftsutgifter |
20.599.000 |
22.793.000 |
22.793.000 |
| 21 |
Spesielle driftsutgifter |
3.861.000 |
3.931.000 |
3.931.000 |
| |
Sum |
24.460.000 |
26.724.000 |
26.724.000 |
Komiteen er enig i de hovedmål og delmål Regjeringsadvokaten har satt for sin virksomhet. Komiteen er tilfreds med at de fleste delmål er nådd, men merker seg at en fremdeles har enkelte forsinkelser i domstolenes berammingsprogram som skyldes størrelsen på de saker staten er part i og det store antall rettssaker for advokatene.
Komiteen har merket seg økningen av rettssaker når det gjelder arbeids- og tjenestemannsrett og erstatningsrett, og at det er en betydelig økning i saker hvor menneskerettighetskonvensjonen blir påberopt som rettsgrunnlag.
Komiteen registrerer at det fortsatt er et stort behov for juridisk rådgivning i forvaltningen, og at Regjeringsadvokaten prioriterer denne type rådgivning. Videre merker komiteen seg at en pga. denne rådgivningen må bruke private advokater ved prosederinger av enkelte egnede rettssaker.
Kap. 466 Advokatutgifter m.m.
| |
|
Vedtatt |
| Post |
|
budsjett |
|
St.prp. nr. 1 |
| nr |
Tekst |
(1997) |
St.prp. nr. 1 |
Tillegg nr. 1 og Tillegg nr. 3 |
| 1 |
Driftsutgifter |
0 |
227.661.000 |
227.661.000 |
| |
Sum |
0 |
227.661.000 |
227.661.000 |
Komiteen ser positivt på et nytt og eget kapittel til dekning av advokatutgifter. Bakgrunnen for forslaget er å få en mer ryddig og strukturert organisering av administrativt og faglig ansvar for advokatlovgivningen i Justisdepartementet og en langt bedre oversikt over hva midlene blir brukt til. Komiteen viser til at posten dekker salærer og reiseutgifter til advokater og sakkyndige i straffesaker, utgifter til aktor i militære straffesaker, tolker og sakkyndige, og den rettsmedisinske kommisjon.
Kap. 467 Norsk Lovtidend
| |
|
Vedtatt |
| Post |
|
budsjett |
|
St.prp. nr. 1 |
| nr |
Tekst |
(1997) |
St.prp. nr. 1 |
Tillegg nr. 1 og Tillegg nr. 3 |
| 1 |
Driftsutgifter |
3.299.000 |
3.359.000 |
3.359.000 |
| |
Sum |
3.299.000 |
3.359.000 |
3.359.000 |
Komiteen viser til at kapitlet inneholder kunngjøringer av lover og forskrifter. Antall utgivelser er avhengig av størrelsen på regelproduksjonen. Komiteen har merket seg at omfanget av regelproduksjonen har vært stort de siste årene. Bearbeiding av manuskripter, trykking, porto m.m. inngår i bevilgningen.
Kap. 470 Fri rettshjelp
| |
|
Vedtatt |
| Post |
|
budsjett |
|
St.prp. nr. 1 |
| nr |
Tekst |
(1997) |
St.prp. nr. 1 |
Tillegg nr. 1 og Tillegg nr. 3 |
| 1 |
Driftsutgifter |
3.979.000 |
4.022.000 |
4.022.000 |
| 70 |
Fri sakførsel |
133.759.000 |
137.109.000 |
137.109.000 |
| 71 |
Fritt rettsråd |
103.605.000 |
106.205.000 |
106.205.000 |
| 72 |
Tilskudd til spesielle |
| |
rettshjelptiltak |
5.722.000 |
5.867.000 |
5.867.000 |
| |
Sum |
247.065.000 |
253.203.000 |
253.203.000 |
Komiteen minner om at regjeringen i St.prp. nr. 1 (1991-1992) skrev at det arbeides med en stortingsmelding om bedre rettshjelp i vid forstand, og at denne meldingen både ville omfatte domstolene og rettshjelpsordningen. En slik melding er enda ikke fremlagt for Stortinget til tross for at komiteen flere ganger har bedt om en melding om rettshjelpsordningene. Komiteen minner også om at det i forbindelse med endringer i rettshjelpsloven våren 1994 ble gjort et enstemmig vedtak i Stortinget der Stortinget ba Regjeringen fremme en helhetlig melding om offentlig rettshjelp. I B.innst.S.nr.4(1996-1997) ba flertallet i komiteen, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, om at arbeidet med en slik stortingsmelding måtte fremskyndes slik at Stortinget fikk anledning til å ta stilling til meldingen våren 1997. Komiteen mener fremdeles at det bør legges frem en stortingsmelding om rettshjelpsordningene, og vil be om at det blir gjort raskest mulig.
Komiteen er gjort kjent med at Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon ønsker å innføre en prøveordning med juridisk bistand til funksjonshemmede. Det pekes spesielt på behovet for å informere om rettighetsspørsmål. Komiteen er enig i at en slik veiledning vil være nyttig, og vil be Regjeringen vurdere hvordan dette kan realiseres.
Komiteen merker seg at departementet vil arbeide videre med forslaget om å etablere offentlige rettshjelpssentra på bakgrunn av Dok.nr.8:63(1996-1997), jf. Innst.S.nr.256(1996-1997).
Komiteen vil fremheve det viktige gratisarbeidet som blir utført gjennom studentrettshjelpstiltakene. Det arbeidet som utføres av Juss-Buss, Jussformidlingen, Jushjelpa og Student-Jushjelpa er et viktig og samfunnsøkonomisk fornuftig supplement til fri rettshjelpsordningen. Komiteen er innforstått med at behovet for denne type hjelp er betydelig, og mener derfor at disse rettshjelpstiltakene må sikres ressurser til å videreføre virksomheten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til komiteens understreking av det viktige arbeidet som blir utført gjennom studentrettshjelptiltak og foreslår en økning på 0,5 mill. kroner på kap. 470 post 72 Tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak til dette formål, til kr 6.367.000.
Kap. 471 Statens erstatningsansvar
| |
|
Vedtatt |
| Post |
|
budsjett |
|
St.prp. nr. 1 |
| nr |
Tekst |
(1997) |
St.prp. nr. 1 |
Tillegg nr. 1 og Tillegg nr. 3 |
| 1 |
Driftsutgifter |
0 |
700.000 |
700.000 |
| 70 |
Erstatning til voldsofre |
37.480.000 |
38.420.000 |
38.420.000 |
| 71 |
Erstatningsansvar m.m. |
0 |
46.097.000 |
46.097.000 |
| 71 |
Erstatningsansvar, m.m. |
44.972.000 |
0 |
0 |
| |
Sum |
82.452.000 |
85.217.000 |
85.217.000 |
Komiteen har merket seg at Justisdepartementet vil vurdere et kriminalitetsofferfond i henhold til Stortingets vedtak, jf. Innst.S.nr.96(1995-1996) som er fulgt opp ved forslaget i NOU 1997:11 Lov om kriminalitetsofferfond. Komiteen anser at dette vil være et viktig tiltak i forbindelse med at større fokus skal rettes mot ofre for kriminalitet. Ved at domfelte også må betale en sum lik rettsgebyret (p.t. foreslått til kr 515), vil dette bidra til en styrking av kriminalitetsofferets stilling og bevisstgjøre domfelte.
Kap. 472 Trossamfunn m.m.
| |
|
Vedtatt |
| Post |
|
budsjett |
|
St.prp. nr. 1 |
| nr |
Tekst |
(1997) |
St.prp. nr. 1 |
Tillegg nr. 1 og Tillegg nr. 3 |
| 70 |
Tilskudd til registrerte |
| |
trossamfunn |
41.850.000 |
42.780.000 |
0 |
| 71 |
Tilskudd til uregistrerte |
| |
trossamfunn |
4.360.000 |
4.440.000 |
0 |
| 72 |
Tilskudd til |
| |
livssynssamfunn |
12.516.000 |
12.776.000 |
0 |
| 73 |
Tilskudd til |
| |
Norges frikirkeråd |
627.000 |
643.000 |
0 |
| |
Sum |
59.353.000 |
60.639.000 |
0 |
Tros- og livssynssamfunn har rett til økonomisk støtte fra stat og kommune etter lov om trossamfunn og lov om tilskudd til livssynssamfunn. Målsettingen er å sikre likeverdig behandling mellom trossamfunn, og mellom trossamfunn og Den norske kirke. Statstilskuddet blir gitt pr. medlem, utregnet etter budsjetterte utgifter til Den norske kirke delt på antall medlemmer i statskirken. I 1997 er satsen for statstilskudd kr 195 pr. medlem.
Komiteen ser det som viktig å samle ansvaret for trossamfunn i ett departement. Komiteen tar til etterretning Regjeringens overflytting av bevilgningen på kapittel 472 til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil imidlertid i den forbindelse vise til behandlingen av St.meld. nr. 17 (1996-1997) om innvandring og det flerkulturelle Norge, hvor det i Innst.S.nr.225(1996-1997) heter:
|
« Regjeringen vil gi ett departement ansvar for samordning av politikken i forhold til tros- og livssynsspørsmål, uten at Den norske kirkes særstilling berøres. Departementsplassering og økonomisk-administrative konsekvenser må utredes nærmere. » |
Disse medlemmer viser til at et enstemmig storting stod bak dette.
Kap. 474 Konfliktråd
| |
|
Vedtatt |
| Post |
|
budsjett |
|
St.prp. nr. 1 |
| nr |
Tekst |
(1997) |
St.prp. nr. 1 |
Tillegg nr. 1 og Tillegg nr. 3 |
| 1 |
Driftsutgifter |
0 |
2.553.000 |
2.553.000 |
| 60 |
Overføringer til |
| |
kommunene |
27.253.000 |
24.700.000 |
24.700.000 |
| |
Sum |
27.253.000 |
27.253.000 |
27.253.000 |
Komiteen registrerer at antall saker ved konfliktrådene økte med 6 % fra 1995 til 1996, og at partene som deltar i konfliktrådet anser at ordningen er meget god.
Komiteen støtter Justisdepartementets målsetting om at behandlingstiden i rådene normeres til 2 uker ved ordinære saker og 3 uker ved voldssaker, saker der samtykke ikke foreligger idet saken oversendes til konfliktrådet, eller der det er flere parter involvert. Komiteen har merket seg at den samlede behandlingstid fra saken oppstod til saken er ferdig meglet, er på i overkant av 3 måneder hos påtalemyndigheten og 1 måned i konfliktrådet. Dette er for lang tid. Komiteen bemerket også i B.innst.S.nr.4(1996-1997) at den samlede behandlingstid fra lovbruddet skjer til saken er ferdig meklet, er meget viktig for utfallet av den aktuelle mekling. I mange av sakene kan det være unge førstegangskriminelle, og for denne gruppen kan det være avgjørende å få en rask reaksjon.
Komiteen er også positiv til at konfliktrådene tar direkte kontakt med utsatte grupper i samfunnet og informerer og søker å få til nye samarbeidsformer for å forebygge eventuelle konflikter.
Komiteen vil også få uttrykke forventninger til departementets utredninger i samråd med Riksadvokatembetet vedrørende megling som supplerende tiltak overfor straffedømte i voldssaker.
Kap. 475 Bobehandling
| |
|
Vedtatt |
| Post |
|
budsjett |
|
St.prp. nr. 1 |
| nr |
Tekst |
(1997) |
St.prp. nr. 1 |
Tillegg nr. 1 og Tillegg nr. 3 |
| 1 |
Driftsutgifter |
10.000.000 |
10.180.000 |
10.180.000 |
| 21 |
Spesielle driftsutgifter |
30.482.000 |
3.801.000 |
3.801.000 |
| |
Sum |
40.482.000 |
13.981.000 |
13.981.000 |
Komiteen har ingen merknader til at Justisdepartementet vurderer en permanent oppnevnelse av Konkursrådet.
Komiteen har merket seg at departementet ber Stortinget samtykke til at Justisdepartementet i 1998 kan gi betinget tilsagn om tilskudd for inntil ytterligere 50 mill. kroner for å dekke utgifter i forbindelse med fortsatt bobehandling i Anders Jahres dødsbo.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, godtar en utvidelse av eksisterende ramme på 100 mill. kroner med 50 mill. kroner, med forbehold om at boet ved et nøkternt forbruk i 1998 ikke vil sprenge den eksisterende ramme. Utvidelsen av rammen forutsettes bare anvendt i 1998 dersom det oppstår nye og uforutsette kostnader. Dette vil etter flertallets mening sikre boet den nødvendige handlefrihet med hensyn til hvordan boet vil forholde seg til kostnadskrevende tiltak over tid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 16 (1994-1995) fikk Justisdepartementet en garantifullmakt på inntil 100 mill. kroner til fortsatt bobehandling. Stortinget har siden fulgt opp garantifullmakten med bevilgninger, samtidig som boet høsten 1995 trakk saken i London og ble dømt til å betale saksomkostninger, og tapte en rettssak på Cayman Island. Et forsøk på forlik havarerte sommeren 1997, til tross for at Sandefjord kommune sa ja til forliket. Ved utløpet av 1998 kan garantifullmakten på 100 mill. kroner være forbrukt, og departementet ønsker derfor fullmakt til å gi betinget tilsagn om tilskudd på ytterligere 50 mill. kroner.
Disse medlemmer konstaterer at den nåværende garantifullmakten sannsynligvis vil dekke utgiftene ut 1998. Disse medlemmer viser til at spørsmålet om ytterligere garantier til bostyret er en stor og vanskelig sak, spesielt sett på bakgrunn av de manglende resultatene av de hittil gitte bevilgningene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil derfor ikke støtte forslaget om betinget tilsagn og i stedet be Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak våren 1998, dersom Regjeringen fortsatt mener at det er riktig og fornuftig å bruke penger til fortsatt bobehandling i Anders Jahres dødsbo.
Disse medlemmer fremmer etter dette forslag til bevilgninger på rammeområde 5 som er i samsvar med flertallets forslag, med unntak av forslagets punkt II - Betinget tilsagn om tilskudd.
Komiteens medlemmer fra Høyre ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med egen sak våren 1998 dersom Regjeringen mener det er viktig å bruke midler til fortsatt bobehandling av Anders Jahres dødsbo, utover den garantifullmakten på 100 mill. kroner Stortinget vedtok ved behandlingen av St.prp. nr. 16 (1994-1995).