Spørsmål angående budsjettet fra justiskomiteen til Justisdepartementet oversendt i brev av 4. november 1997, og departementets svar til komiteen avgitt i møte 11. november 1997.
Spørsmål 1
Organisasjonene innen politi- og lensmannsetaten har beregnet at lønnsøkningen inneværende år vil medføre økte utgifter på totalt 114 mill kroner. Organisasjonene viser til at den økning som er lagt inn på driftsposten på kap. 440 for neste år på 80 millioner i forhold til inneværende års bevilgning, dermed reelt sett er en reduksjon på 34 millioner kroner. Komiteen ber om departementets kommentar til disse beregningene.
Svar:
Konsekvensen av lønnsreguleringen pr. 1. mai 1997 og de sentrale forhandlingene pr. 1. august 1997 er beregnet av Planleggings- og samordningsdepartementet på grunnlag av forhandlingsresultatene. De lokale forhandlingene pr. 1. august 1997 er ennå ikke sluttført. Det er avsatt midler i henhold til det partene ble enige om under forhandlingene.
Lønnsoppgjøret for inneværende år er beregnet å koste 76,3 mill kr. Dette er lagt inn som økning i budsjettet.
Departementet er ikke kjent med hvilke forutsetninger organisasjonene har lagt til grunn ved beregning av lønnsøkningen på 114 mill kr.
Departementet er nå i ferd med å gjennomgå beregningene som de enkelte politidistrikt har foretatt over virkningen av lønnsoppgjørene i år.
Spørsmål 2
Hvor mye antas det at utgiftene til transport av varetektsinnsatte vil øke som følge av nedleggelsen av Vik hjelpefengsel, og hvor mye er foreslått bevilget på kap. 440 for å dekke disse økte utgiftene i 1998?
Svar:
En eventuell nedleggelse av Vik vil gi økte utgifter til transport av varetektsinnsatte for to politidistrikter, Fjordane og Sogn. Et grovt anslag er at merutgiftene vil utgjøre i alt ca 0,8 mill kr pr år for de to distriktene. Det er ikke foreslått noen økning på kap. 440 for å dekke disse utgiftene.
Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) at spørsmålet om evt. nedleggelse av hjelpefengslene Vik og Kongsberg utsettes. Spørsmålet bør sees i sammenheng med den drøftingen av anstaltstrukturen som vil inngå i stortingsmeldingen om kriminalomsorgen.
Spørsmål 3
Er bemanningsbehovet i politi- og lensmannsetaten dekket? Hvordan vurderer departementet det fremtidige behovet ut fra forventet tilgang og avgang?
Svar:
Det er igangsatt et eget arbeid med å utrede politiets ressurser - « Ressursprosjektet ». Et av delprosjektene omfatter en bemanningsplan mot år 2005. Departementet viser i denne forbindelse til omtale i St.prp. nr. 1 for 1997 s. 61 og St.prp. nr. 1 for 1998 s. 59. Arbeidet er beregnet ferdig ved utgangen av 1998. Det er derfor vanskelig å si noe konkret i forhold til fremtidig bemanningsbehov.
Når det gjelder rekruttering til ledige politistillinger, regner departementet med at tilgangen på politiutdannet personell vil være tilstrekkelig til å dekke ledigheten i 1999/2000. Uavhengig av dette vil departementet fortsatt måtte vurdere spesielle tiltak for å rekruttere og beholde politipersonell på enkelte tjenestesteder.
Spørsmål 4
Hvilke muligheter har man til å flytte etterutdanning av politi til distriktene ?
Svar:
Politihøgskolen har i dag en omfattende etter- og videreutdanning. Etterutdanningen tar sikte på å ajourføre kompetansen til de ansatte i etaten, mens videreutdanningen tar sikte på å utdanne spesialister innen forskjellige områder.
Etter- og videreutdanningen skjer ved Politihøgskolen, i regi av de 5 landsdelene og i distriktene.
Allerede i dag er svært mye av etterutdanningen lagt ut i distriktene og landsdelene. Dette dreier seg om f.eks. IT-opplæring, kjøreopplæring, trafikkurs, AOP (40 timers opplæring hvert år for operativt personell), UEH og operativt lederkurs.
Ved vurdering av om etterutdanningen skal legges ut i distriktene, må det legges vekt på behov, kostnader og kvalitet. Det foregår en fortløpende vurdering av hvor etterutdanningskursene bør avvikles.
Spørsmål 5
Det blir i proposisjonen foreslått å redusere antall studenter ved Politihøgskolen med 72. Forslaget begrunnes med gode prognoser og kapasitetshensyn. Hva bygger disse synspunktene på (fakta - vurderinger)? Hvor mye vil det koste å øke studentopptaket ved Politihøgskolen fra departementets forslag og til 432 studenter, dvs. opprettholde samme opptak i 1998 som i 1997?
Svar:
Det er riktig at opptaket til PHS er foreslått redusert på grunn av kapasitetshensyn. Ved det foreslåtte opptak vil det i skoleåret 1998/99 være til sammen 744 studenter som har undervisning ved skolen, mens det tilsvarende tallet i skoleåret 1997/98 er 682 studenter. Det er således en økning på 62 studenter allerede ved det opptaket som er foreslått.
| |
1997/98 |
1998/99 |
| Studenter 1. skoleår |
432 |
360 |
| Studenter 3. skoleår |
250 |
384 |
| Sum 1. og 3. skoleår |
682 |
744 |
Studentene er ved skolen i 1. og 3. studieår. 2. studieår har de praksisperiode.
Dersom studentopptaket økes ytterligere, kan kvaliteten på utdanningen bli skadelidende. Kapasiteten ved både skolen og leirstedene vil bli sprengt. I tillegg vil det være nødvendig å innbeordre flere ansatte i etaten som lærere og instruktører. Politidistriktene gir uttrykk for at det er en betydelig belastning å avgi instruktører til PHS.
Prognoser for tilgang og avgang framover, tilsier at det er utdannet flere polititjenestemenn i 1999/2000 enn det i dag er stillingshjemler til. For øvrig vises det til svar på spørsmål 3 hvor det fremgår at det skal utarbeides en bemanningsplan. Dette arbeidet skal være ferdig ved utgangen av 1998. Ytterligere økning i studentopptaket bør også av denne grunn vente.
Generelt er det beregnet at kostnadene pr. student er på kr 60.000,- pr. år. Det er i dette beløpet ikke tatt hensyn til at det antakelig må leies ytterligere lokaler både på leirsteder og ved høgskolen, økninger i administrative stillinger og andre investeringer.
Spørsmål 6
Hvor stor er den forventede husleieøkningen for politietaten for 1998? Er disse tallene hensyntatt i det foreslåtte budsjettet?
Svar:
Departementet forventer en husleieøkning i underkant av 10 mill. kroner for politi- og lensmannsetaten i 1998. Det er da tatt hensyn til husleieregulering i henhold til eksisterende leieavtaler og innflytting i nye lokaler. Økningen er i det alt vesentlige dekket av priskompensasjon.
Spørsmål 7
Det blir i St.prp. nr. 1(1997-1998) påpekt at bruk av infiltrasjon fra politiets side i pedofile miljøer som kommuniserer via Internett vil være en hensiktsmessig etterforskningsmetode. Har ikke politiet i dag lovhjemmel til å foreta slik etterforskning?
Svar:
Politiet har allerede i dag adgang til å gå inn i åpne datanett for å avdekke kriminelle handlinger. Dette krever ingen særskilt lovhjemmel.
Metodeutvalget har om dette spørsmål for øvrig uttalt ( NOU 1997:15 side 80):
|
« Infiltrasjon innebærer at man går over fra passiv, observerende spaning til en mer aktiv rolle. Infiltrasjon vil heller aldri kunne være « åpen ». Det ligger i infiltrasjonens natur at man ikke bekjentgjør at man arbeider i politiet. Infiltrasjonen kan få et provokasjonslignende tilsnitt, og grensen mot ulovlig provokasjon går der man bevirker at det begås straffbare handlinger som ikke ville blitt begått til noenlunde samme tid og sted. |
|
Som et eksempel kan man tenke seg en politimann som etterforsker distribusjon av barnepornografi på Internett. I den grad han kun er inne på allment tilgjengelige områder for å se hva som diskuteres og hva som tilbys, er dette spaning. Hvis han deltar i diskusjonsgrupper eller tar direkte kontakt med andre terminaler og utgir seg for å være interessert i temaet, har han begynt å infiltrere. Slik infiltrasjon forekommer. Politiet har blant annet sendt ut forespørsel på diskusjonsgrupper til Internett om: « Er det noen som har barnepornografi? » Hvis en slik infiltratør tilbys barnepornografisk materiell, vil etterforskingen få et provokasjonstilsnitt. » |
Metodeutvalget har ikke foreslått nye regler på dette punkt.
Metodeutvalget leverte i mars 1997 sin delinnstilling II ( NOU 1997:15 ). Utvalget har gjennom denne foreslått lovendringer og andre tiltak som har som formål å etablere bedre og mer effektive etterforskningsmetoder i saker som er vanskelige å etterforske og der dagens etterforskningsmetoder har vist seg å ikke strekke til. Metodeutvalgets forslag har vært på høring, og det arbeides nå med et forslag til lovproposisjon.
Spørsmål 8
I St.prp. nr. 1(1997-1998) blir det fremholdt at vinningskriminalitet utgjør omlag 2/3 av alle anmeldte forbrytelser som begås i Norge, og at det er denne kriminalitetsformen som rammer oftest og således skaper utrygghet blant folk. Et annet sted i samme proposisjon heter det imidlertid at vinningskriminalitet, brukstyveri og skadeverk ikke tilhører det prioriterte området. Vil økte bevilgninger til politi- og lensmannsetaten bidra til å intensivere bekjempelsen av denne type kriminalitet?
Svar:
Politimestrene skal prioritere de samlede oppgavene innefor de økonomiske rammer som er tildelt politidistriktet. Når det gjelder etterforsking av lovbrudd, kommer også riksadvokatens prioriteringsdirektiv inn som premiss ved vurderingen av hvilke typer lovbrudd som først og fremst skal etterforskes. Tradisjonell vinningskriminalitet er ikke ført opp blant de fire mest prioriterte områdene i prioriteringsdirektivet. Imidlertid har riksadvokaten på siste politisjefmøte 13.-14. oktober 1997 i sin tale til politimestrene bedt om at også vinnings- og innbruddskriminalitet blir gjort til gjenstand for større oppmerksomhet, fordi denne type lovbrudd utgjør en så stor del av den samlede registrerte kriminaliteten. Dette er det også gitt uttrykk for i St.prp. nr. 1.
Å øke oppklaringsprosenten både gjennom en økning av etterforskningskapasiteten og en mer effektiv etterforsking er svært ressurskrevende. Det er rimelig å anta at oppklaringsprosenten kan økes med større ressursinnsats. En økning av bevilgningene til politi- og lensmannsetaten vil også medføre ytterligere press på øvrige ledd i rettskjeden.
Også andre elementer som f.eks. bedre metoder er viktig for å øke oppklaringsprosenten.
Økte bevilgninger vil i noen grad kunne bidra til å intensivere bekjempelsen av vinningskriminalitet. Imidlertid vil økte ressurser i særlig grad måtte brukes til å bekjempe særlig prioriterte områder som:
Spørsmål 9
I budsjettet foreslås det en bevilgning på 27,2 mill til gjennomføring av sårbarhetsanalyse relatert til miljøkriminalitet. Hvordan er dette tenkt gjennomført med tilgjengelige ressurser? Hvilke samarbeidsformer er det tenkt etablert med Miljøverndepartementet?
Svar:
Det foreslås i budsjettet bevilgninger til rene miljøtiltak i 1998 på i alt 27,2 mill. kr. Utarbeidelse av sårbarhetsanalyser er kun ett av tiltakene i den foreslåtte bevilgningen.
Det budsjetterte beløp er for øvrig planlagt nyttet til drift av UPs miljøpatruljer, politiets sjøtjeneste, utdanningstiltak og sist, men ikke minst, miljøtiltak på Svalbard, herunder spesielt kulturminnetiltak.
Det er innført en miljøkontaktordning i politi- og lensmannsetaten. I hvert politidistrikt skal det være en miljøkoordinator som koordinerer samarbeidet med ulike samarbeidspartnere på fylkesnivå og er pådriver overfor lensmannskontorenes/driftsenhetenes miljøkontakter. Videre er det opprettet fylkesvise Miljøforum, der politiet, miljøvernmyndighetene og andre aktuelle samarbeidspartnere møtes for å utveksle erfaringer, drøfte hensiktsmessige lokale samarbeids- og rapporteringsordninger og prioriteringer vedrørende oppsynsinnsats i distriktet. I Miljøforum foregår også en viktig oppdatering av kunnskaper på nye lover og forskrifter etatene imellom.
Utarbeidelse av sårbarhetsanalyser vil være en blant flere viktige oppgaver for miljøkoordinatorene og miljøkontaktene i 1998. Lønn og drift av denne miljøkontaktordningen inngår som en del av det foreslåtte beløp på 27,2 mill. kr. Det er ikke øremerket et bestemt beløp til utarbeidelse av sårbarhetsanalyser i politidistriktene.
Gjennom sårbarhetsanalyser av aktuelle oppsynsobjekter relatert til forurensnings-, flora-/fauna- og kulturminnekriminalitet vil man få kartlagt områder og årstider hvor det er spesielt behov for oppsyn. Dette arbeidet anses nødvendig for å få en oversikt over problemet og derigjennom hvilke ressurser som bør settes inn mot miljøkriminalitet sett i forhold til andre typer kriminalitet.
Lov om statlig naturoppsyn ble utarbeidet i et samarbeid mellom Miljøverndepartementet og Justisdepartementet. Statens naturoppsyn (SNO) er under etablering. Når SNO blir operativt, vil departementet få et mer effektivt samarbeid mellom politiet og miljøvernmyndighetene ved utøvelse av kontrollvirksomheten, dvs. ved håndhevelse av lovgivning på miljøvernområdet.
Spørsmål 10
Hva er status for anskaffelse av IT i politi- og lensmannsetaten? Hvordan er status i forhold til forventede problemer ved årtusenskiftet?
Svar:
IT-planen for politi- og lensmannsetaten ble høsten 1995 revidert i tråd med justiskomiteens merknader i B.innst.S.nr.4(1994-1995). Dette innebærer en snarlig innføring av ny teknisk infrastruktur og systemer for kontorstøtte og behandling av straffesaker. Ved utgangen av 1997 vil i alt 26 politidistrikt ha fått installert ny infrastruktur og IT-løsninger.
Innføring av ny infrastruktur med tilhørende programvare er en forutsetning for å løse overgangen til årtusenskiftet på en rasjonell måte. Med dette som utgangspunkt bør IT-planen fullføres i 1999. Dette vil kreve at området prioriteres høyt. Departementet er oppmerksom på de utfordringer som en står overfor i forbindelse med årtusenskiftet.
Spørsmål 11
Hvordan vurderer departementet status for sambandsutstyr i politiet? Er det behov for nyanskaffelser?
Svar:
Rent teknologisk befinner departementet oss ved et generasjonsskifte med overgang fra analog til digital teknologi. I dag har politiet en blanding av gammelt analogt radioutstyr og noe nytt digitalt utstyr som ble anskaffet til OL-94.
Det digitale radioutstyret er begrenset til det sentrale Østlandsområdet, da det gir best effekt i distrikter med stor sambandstrafikk. Etter OL er det anskaffet en del digitalt utstyr. Dette innebærer at dekningsgraden er rimelig god i det sentrale Østlandsområdet.
Det analoge radioutstyret er av eldre årgang. Det vil være behov for å skifte ut en del svært gammelt og utslitt radiomateriell.
Utviklingen går i retning av en ny standard for digitalt radioutstyr. På noe lengre sikt vil det bety at begge systemene som politiet har i dag må skiftes ut. Den nye standarden som kommer vil ikke bli kompatibel med noe av det gamle utstyret. I 1995 innledet de tre nødetatene brannvesen, helsevesen og politi et formelt samarbeid om forprosjektet Felles radionett for nødetatene med sikte på å utrede mulighetene for å etablere et nytt felles radionett. Forprosjektet konkluderte med at det objektivt sett var stort interessefellesskap mellom nødetatene med hensyn til operative krav, og at det ville være nasjonaløkonomisk riktig å bygge ut et nytt landsdekkende nett for nødetatene. Justisdepartementet vurderer i samarbeid med de andre berørte departementer oppfølgingen av prosjektet. En slik utskifting vil trolig ikke være aktuell på en del år, og det vil medføre betydelige kostnader.
Løsningene og valg av telefoni- og øvrige sambandssystemer må ses under ett slik at man får et moderne og samspillende sambands- og telefonnett.
Spørsmål 12
Tidligere har politiet tatt i bruk politiarrestene for å få plassert varetektsfengslede. I budsjettforslaget sies det (s. 47 ) at det ikke bør være problemer med å skaffe til veie plasser i fengslene, og at det er en målsetting at sittetiden i politiarresten skal gå ned.
Er målsettingen konkretisert, både i forhold til antall sittedøgn og antall personer? Hvor mye skal bruken av politiarrest for varetektsfengslede reduseres?
Burde ikke målsettingen være at politiarresten ikke brukes til varetektsfengsling i det hele tatt? Er dette realistisk? Vil nedleggelse av fengslene i Vik og Kongsberg føre til at man i større grad enn ellers vil måtte ta i bruk politiarrestene?
Svar:
Bruken av varetekt har vært økende i 1996 og i 1997. Ajourført statistikk for første halvår 1997 viser fortsatt et høyt nivå. Det er også betydelige « sesongmessige » svingninger. Begge disse forhold setter fengselsvesenets kapasitetsadministrasjon på prøve.
Den aktuelle situasjonen er at i store deler av landet klarer man gjennomgående å fremskaffe varetektsplass i løpet av første døgn. Bruken av politiarrest for varetektsfengslede er derfor primært et problem i Bergen hvor bruken av varetekt har vært sterkt økende.
Når bruken av varetekt øker, må andelen av domsinnsatte i lukkede fengsler settes ned. Departementet har bedt fengselsdirektørene redusere domsinnkallingen noe for å øke varetektskapasiteten.
Departementets målsetting er at det skal fremskaffes varetektsplass i løpet av et døgn etter at fengslingskjennelse er avsagt. For å oppnå det ber man nå fengselsdirektørene redusere domsinnkallingen ytterligere og å operere med en viss margin ledige lukkede fengselsplasser for å ha beredskap for svingninger. En konsekvens av dette vil være noe lavere beleggsprosent.
Departementet viser for øvrig til at varetektskapasiteten i Bergen i løpet av 1998 og 1999 vil bli styrket gjennom en utvidelse av kapasiteten med 45 plasser.
Spørsmål 13
Hvor store inntekter vil staten tape ved å sette rettsgebyret til 505 kroner i stedet for 515 slik departementet foreslår?
Svar:
I forhold til foreslått bevilgning for 1998 vil en videreføring av rettsgebyret på 505 kroner medføre et inntektstap på om lag 20 mill. kroner for staten. Beløpet fordeler seg slik:
| Kap. 3410, post 01 |
- 17,0 mill. kr |
| Kap. 3410, post 04 |
- 2,1 mill. kr |
| Kap. 3440, post 01 |
- 1,2 mill. kr |
Forslaget vil også innebære en ubetydelig reduksjon under kap. 410 Herreds- og byrettene, post 21 Spesielle driftsutgifter.
Spørsmål 14
I B.innst.S.nr.4(1996-1997) ble Justisdepartementet anmodet om å begynne arbeidet med prosjektering av nytt tinghus i Tromsø for Hålogaland lagmannsrett og Nord-Troms herredsrett så raskt som mulig. I St.prp. nr. 1(1997-1998) fremholder departementet at det arbeides videre med planene om et nytt tinghus i Tromsø. Hvor langt har man kommet med disse planene, og når regner departementet med at byggingen kan påbegynnes?
Svar:
Arbeidet med nytt tinghus i Tromsø er godt i gang. Romprogram er godkjent og Statsbygg har utarbeidet en kostnadsramme som er godkjent av Finansdepartementet i brev av 3. november 1997. Kostnadsrammen er på 83,6 mill. kr eksklusiv tomt.
Som tomt er den såkalte « Seminartomta » valgt. Statsbygg Nord og kommuneadministrasjonen i Tromsø har utarbeidet opsjonsavtale om kjøp av parsell på denne tomta fra Tromsø kommune. Avtalen er godkjent av Statsbygg, og man avventer nå den politiske behandling i Tromsø kommune.
Det er ikke foreslått startbevilgning for nytt tinghus i statsbudsjettet for 1998.
Spørsmål 15
Komiteen etterlyste under fjorårets budsjettbehandling en stortingsmelding om fri rettshjelp, hvor langt er dette arbeidet kommet ?
Svar:
Arbeidet med å utarbeide en stortingsmelding om fri rettshjelp er pr. i dag ikke igangsatt. Departementet tar i første omgang sikte på å evaluere rettshjelpordningen som trådte i kraft 1. januar 1997 tidlig i 1998. Dette har bakgrunn i at foreløpige regnskapstall tyder på at den nye rettshjelpordningen ikke har fungert som forutsatt. Justisdepartementet vil senere i høst nedjustere forventet forbruk og inntekt i en proposisjon om endringer av 1997-budsjettet. Etter at evalueringen er foretatt vil en eventuelt vurdere å justere ordningen og vurdere behovet for en stortingsmelding.
Spørsmål 16
Hvordan vurderer departementet mulighetene for at økt støtte til spesielle rettshjelpstiltak (Kap 470, post 72) kan minske behovet for fri rettshjelp?
Svar:
Bevilgningen over kap 470 post 72 dekker tilskudd til rettshjelpvirksomhet i regi av studenter, visse mindre rettshjelptiltak, Rettshjelpskontoret Indre Finnmark og advokater som etablerer seg eller avholder kontordager i utkantstrøk.
Studentrettshjelptiltak
Tiltakene mottar offentlig støtte og kan ikke kreve betaling av klienten. De har heller ikke anledning til å yte rettshjelp i medhold i lov om fri rettshjelp. Departementet legger til grunn at en vesentlig andel av sakene tiltakene arbeider med ikke kvalifiserer til fri rettshjelp.
Departementet anser studentrettshjelptiltakene som et nyttig supplement til den rettshjelp som ytes av advokater og rettshjelpere (jurist som yter rettshjelp uten å ha advokatbevilling). Det er likevel klart at studenttiltakene ikke kan overta advokaters og rettshjelperes oppgave. Det er i utgangspunktet en kvalitativ forskjell på hva en jusstudent og en utdannet jurist kan bistå klienter med. Det er derfor utvilsomt behov for fri rettshjelp som ytes av profesjonelle aktører. En ordinær rettshjelpordning koster penger og kan ikke erstattes av økte tilskudd til studentrettshjelptiltakene.
Rettshjelpskontoret Indre Finnmark
Tilbudet retter seg generelt til befolkningen i de kommuner som deltar i prosjektet (Tana, Kautokeino, Karasjok og Nesseby). Dette innebærer at både personer som oppfyller vilkårene etter rettshjelploven og de som ikke oppfyller lovens vilkår kan få juridisk bistand. Tilbudet er gratis, og det betales ikke egenandeler. Behovet for fri rettshjelp blir følgelig i noen grad ivaretatt av kontoret. Det er imidlertid usikkert om en økt bevilgning vil medføre ytterligere redusert behov for ordinær rettshjelp.
Konklusjon
Departementet antar på denne bakgrunn at økt støtte til spesielle rettshjelpstiltak ikke uten videre vil redusere behovet for fri rettshjelp.
Spørsmål 17
Har man operativ hurtigdomstol?
Svar:
Det finnes ikke « hurtigdomstoler » i Norge. Begrepet kan virke uheldig, fordi det gir feilaktig assosiasjoner om en summarisk domstolbehandling. Innenfor eksisterende prosessregler, særlig forhørsrettsinstituttet, er det mulig å få til en raskere og enklere behandling for enkelte sakstyper.
Det er satt i gang og gjennomført flere prosjekter som alle har satt fokus på rask behandling av straffesaker. Det har vært en målsetning å få til et godt samarbeid mellom alle aktørene i straffesakskjeden for å fjerne flaskehalser og korte ned saksbehandlingstiden. Departementet har vært initiativtaker i enkelte prosjekter, men mange har startet opp lokalt. Vi vil fortsette arbeidet med slike samarbeidsprosjekter.
Av viktige prosjekter nevnes Nordmøre-, Sandefjord- og Oslo-prosjektet. I Oslo er det etablert et samarbeidsprosjekt mellom Oslo byrett, Statsadvokatembetet og Oslo Politidistrikt for å vurdere tiltak, og flere er satt i verk. Den videre oppfølgingen i Oslo skjer gjennom et kontaktutvalg som består av aktørene selv, men med departementet som støttespiller.
I april 1997 ble det fra departementets side tatt initiativ for å starte tilsvarende prosjekter i Asker og Bærum- og Vest Oppland politidistrikter. Også her er det aktørene selv som driver prosjektene, fordi det er de som vet hvor « skoen trykker ».
Spørsmål 18
Justiskomiteens flertall ba i budsjettet for 1996-97 departementet vurdere behovet for en snarlig utvidelse og rehabilitering av Tromsø kretsfengsel, samt se nærmere på bemanningsbehovet. Hvordan er dette fulgt opp så langt, og hva er lagt inn av ressurser til videre oppfølging på neste års budsjett?
Svar:
Departementet har utarbeidet byggeprogram og kostnadsramme for rehabilitering, ombygging, tilbygg og nybygg ved Tromsø kretsfengsel. Byggeprogram med kostnadsramme ble endelig godkjent i september. Kostnadsrammen er beregnet til 129,3 mill. kr. Tidsplan for prosjektet er beregnet til 3 år.
Det prosjektet som foreligger innebærer en utvidelse av anstalten med en åpen avdeling, opprusting av den gamle bygningsmassen og opprettelse av en liten avdeling med høyere sikkerhetsnivå.
I Jagland-regjeringens budsjettforslag for 1998 var det ikke lagt inn forslag om startbevilgning til noen nye fengselsbygg. Sentrumregjeringen har i tilleggsproposisjonen funnet rom for forslag om startbevilgning til Stavanger kretsfengsel, som er det prosjektet som har høyest prioritet.
Det er ikke lagt inn forslag til startbevilgning for Tromsø kretsfengsel i statsbudsjettet for 1998.
Spørsmål 19
Branntilsynet, Arbeidstilsynet og Næringsmiddelkontrollen har etter det komiteen har fått opplyst kommet med pålegg om utbedringer i Stavanger kretsfengsel. Hvilken fremdrift har departementet lagt opp til for å følge opp påleggene?
Svar:
Departementet har utarbeidet byggeprogram og kostnadsramme for ombygging, påbygg og nybygg ved Stavanger kretsfengsel. Godkjent kostnadsramme er beregnet til 91,5 mill. kr.
Bevilgningstakten er planlagt slik:
1998: 10 mill. kr.
1999: 20 mill. kr.
2000: 40 mill. kr.
2001: 21,5 mill. kr.
Det er i Regjeringens tilleggsproposisjon foreslått startbevilgning i statsbudsjettet for 1998.
Prosjektet ferdigstilles høsten 2001.
Spørsmål 20
Ved hvilke straffbare handlinger blir det pådømt samfunnstjeneste?
Svar:
Hovedregelen er at samfunnstjeneste bare kan idømmes for straffbare handlinger som ellers ville ha ført til fengsel i inntil 1 år (jf straffeloven § 28a første ledd første punktum). Samfunnstjeneste er først og fremst et alternativ til ubetinget fengsel; reaksjonen skal idømmes i saker av en viss alvorlighet.
Hensynet til den alminnelige lovlydighet - allmennprevensjonen - må gjøre samfunnstjeneste forsvarlig (§ 28a første ledd tredje punktum). Dermed kan en del typer av lovbrudd bare unntaksvis føre til samfunnstjeneste.
Loven sier ikke noe om hvilke lovbrudd samfunnstjeneste kan idømmes for, men forarbeidene gir ganske utførlige retningslinjer: Kjerneområdet for samfunnstjeneste er de tradisjonelle formuesforbrytelser, som tyveri, innbrudd, bilbrukstyveri, skadeverk og alminnelige underslag, bedragerier og helerier. Særlig skal straffen brukes ved gjentatt vinningskriminalitet. Rettspraksis har fulgt opp disse retningslinjene.
Også ved andre lovbrudd skal samfunnstjeneste kunne idømmes, som ved visse former for trafikkriminalitet (men vanligvis ikke ved promillekjøring), og ved mindre alvorlige legemskrenkelser og narkotikalovbrudd. Praksis har vært lite villig til å idømme samfunnstjeneste ved fartsoverskridelser, jf prinsippavgjørelsen i Rt-1991-463 , jf Rt-1995-795 .
Forarbeidene til straffeloven § 28a ( Ot.prp. nr. 72 (1989-1990) ) regner opp en rekke typer av lovbrudd hvor samfunnstjeneste normalt ikke bør idømmes: sedelighetssaker, saker som omfatter flere voldshandlinger eller gjentatt, uprovosert eller grov vold (gruppevold, rasistisk motivert vold, familievold, vold mot eldre, barnemishandling); alvorlige narkotikalovbrudd, grove bedragerier og underslag, forsikringsbedragerier, skatte- og avgiftsunndragelser og andre overtredelser av økonomisk reguleringslovgivning. Men også i slike saker kan forholdene unntaksvis være så særegne at samfunnstjeneste er forsvarlig. Lovbryterens bakgrunn og utvikling, tidsforløpet, endringer i hans livssituasjon eller det forhold at han har sittet lenge i varetekt, kan tilsi at samfunnstjeneste likevel idømmes.
Det har dessuten blitt fremhevet at man bør søke å nå de residiverende vinningskriminelle. I forbindelse med vedtakelsen sluttet flertallet i Stortinget seg til disse synspunktene. Tabellen nedenfor viser tall innhentet fra kriminalstatistikken over dommer på samfunnstjeneste i forbrytelsessaker i perioden 1992-1995 sortert etter kriminalitetstype:
| Type kriminalitet |
1992 |
|
1993 |
|
1994 |
|
1995 |
|
1996 |
| vinning |
685 |
77 % |
723 |
78 % |
707 |
75 % |
616 |
72 % |
604 |
73 % |
| vold og trusler |
70 |
8 % |
75 |
8 % |
92 |
10 % |
76 |
9 % |
77 |
9 % |
| narkotika |
108 |
12 % |
115 |
12 % |
108 |
12 % |
127 |
15 % |
111 |
13 % |
| annet |
26 |
3 % |
19 |
2 % |
30 |
3 % |
35 |
4 % |
38 |
5 % |
Av de sakene hvor det ble idømt samfunnstjeneste på grunn av narkotikakriminalitet gjaldt kun noen ganske få saker grove narkotikaforbrytelser. I disse sakene var det hovedsakelig snakk om medvirkning til lovbruddet eller det forelå særegne omstendigheter, som svært langvarig opphold i varetekt.
Spørsmål 21
Hvordan vurderer departementet andelen av tilbakefall ved idømmelse av forskjellige former for straff?
Svar:
Departementet har statistisk materiale om tilbakefall utarbeidet av Statistisk Sentralbyrå for perioden 1991-92, samt en omfattende undersøkelse som forsker Idar Møglestue har gjennomført om tilbakefall blant lovbrytere som fikk en reaksjon i 1987 (offentliggjort i Samfunnsspeilet 3/96). Det finnes også mange ulike tilbakefallsundersøkelser som er knyttet til virkningen av enkelte konkrete prosjekter. Til sammen har departementet omfattende materiale om tilbakefall under ulike synsvinkler.
På bakgrunn av dette materialet er det ikke mulig å foreta faglig tilfredsstillende sammenligninger av tilbakefall etter ulike former for straff. Årsaken til dette er at sammenhengen mellom domsgrunnlag, straffeutmåling og tilbakefall er svært sammensatt og komplisert, og departementet stiller seg på bakgrunn av disse metodiske begrensningene svært tvilende til hvorvidt denne type sammenligninger er gjennomførbare. Beregninger fra Statistisk sentralbyrå viser at forskjellene i tilbakefallsprosenten mer skyldtes de straffedes bakgrunn enn den type reaksjon de ble møtt med.
Idar Møglestue har bl.a. kommet frem til følgende om størrelsen på tilbakefall etter fem år fordelt etter hvilken type reaksjon som opprinnelig ble gitt, jf. tabellen nedenunder:
| |
ubetinget |
betinget |
|
overført |
| utgangsreaksjon |
fengsel |
fengsel |
bot |
barnevern |
gjennomsnitt |
| tilbakefallsprosent |
63 % |
48 % |
41 % |
52 % |
51 % |
Møglestue uttaler at disse tallene ikke kan si noe om hvor velegnet de ulike straffereaksjoner er når det gjelder å forebygge kriminelle handlinger, til det er spesifikasjonen og reaksjonenes art og innhold alt for summariske. Lovbryterne som blir dømt til de ulike reaksjonene har høyst ulik bakgrunn på en rekke områder. De som får en ubetinget reaksjon har stort sett flere dommer bak seg enn de som får en annen reaksjon. Forskjellen i tilbakefallet er derfor knyttet til andre forhold enn idømt straffereaksjon.
Av de som var siktet for et lovbrudd i 1992 og som senere ble dømt til samfunnstjeneste, ble 73 % siktet for nye lovbrudd innen det var gått tre år. Dette må imidlertid som ovenfor også ses i lys av hvem som blir dømt til en slik reaksjon. Målgruppen for samfunnstjenesten er i hovedsak vinningskriminelle med flere strafferettslige reaksjoner bak seg. Dette er en gruppe som generelt sett har et svært høyt tilbakefall.
Spørsmål rundt tilbakefall vil være et sentralt punkt i den kommende meldingen om kriminalomsorgen, hvor det blant annet vil bli redegjort nærmere for Statistisk Sentralbyrås statistikk. En viktig faktor som antas å påvirke tilbakefallet er innholdet i soningen.
Spørsmål 22
Hvordan vurderer departementet situasjonen for de som befinner seg i « grenseland » mellom psykiatrien og kriminalomsorgen?
Svar:
I følge Statens helsetilsyn får psykotiske innsatte i dag lettere tilgang på innleggelse og behandling i psykiatriske sykehus, og innsatte blir ikke utskrevet tidligere enn andre pasienter. Innsatte som søkes innlagt venter vanligvis 7-10 dager før de får plass.
I følge fengselslegen ved Ila landsfengsel og sikringsanstalt er bildet noe mer komplisert. Det soner til enhver tid mellom 10 og 15 innsatte med en alvorlig sinnslidelse ved anstalten. De fleste av disse får oppfølgning fra psykiater eller psykolog. De som blir aktivt psykotiske og oppfyller kravene til innleggelse etter Lov om psykisk helsevern blir søkt lagt inn i psykiatriske sykehus. Pr. 12 juni 1997 var det 8 innsatte som var søkt innlagt i psykiatrisk sykehus på grunn av psykotiske symptomer. Tre pasienter hadde ventet i mer enn tre måneder på innleggelse og én hadde ventet i ni måneder. Bakgrunnen for den bedrede tilgangen på behandling for psykotiske innsatte må ses i sammenheng med den økte satsningen på utbygging av sikkerhetsplasser i psykiatrien som har skjedd de senere årene.
Hvordan kriminalomsorgens klientell blir ivaretatt av psykiatrien er en utfordrende samarbeidsoppgave for de to forvaltningsområdene. De praktiske samarbeidsordningene er klart forbedret de siste årene og begrensningene pr idag er stort sett en følge av psykiatriens kapasitetsbegrensninger. Det vises i den sammenheng til at regjeringen også vil satse mer på psykiatrien. Regjeringen vil legge fram en handlingsplan for psykiatrien med en forpliktende økonomisk opptrappingsplan i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.
Når endringen av straffeloven i forbindelse med strafferettslige utilregnelighetsregler og særreaksjoner (også kalt « Forvaringsordningen », jf. Ot.prp. nr. 87 (1993-1994) og Innst.O.nr.34(1996-1997)) trer i kraft antar departementet at situasjonen for straffedømte som befinner seg i grenselandet mellom psykiatrien og kriminalomsorgen vil forbedres. Endringen vil på sikt føre til at noen vil bli dømt til behandling i psykiatrien og at noen andre får spesialdom på « forvaring » som skal ha et annet innhold enn ordinær fengselsstraff.
Den planlagte ressursavdelingen ved Trondheim kretsfengsel vil dessuten kunne være et egnet tilbud for både domfelte til fengselsstraff og til forvaring. Denne avdelingen er ment å skulle få et soningsmiljø som bedre er tilpasset de « svake » innsattes behov, bl.a. ved bedre bemanning, tverrfaglig kompetanse osv.
Spørsmål 23
Komiteen har fått opplyst at det ved både Ullersmo og Bredtveit står avdelinger avstengt. Hva er årsaken til dette og hvor fort vil disse avdelingene kunne bli åpnet igjen?
Svar:
Det er lagt opp til en stram økonomistyring innenfor fengselsvesenet i 1997. Dette medfører klare krav til strenge løpende vurderinger av prioriteringer og forbruk.
Et av styringstiltakene som er valgt er midlertidig stengning av avdelinger i forbindelse med sommerferieavvikling og ellers når kapasitetsbehovet er lavt, eller andre praktiske grunner foreligger. Dette gjennomføres bl.a ved at fengslene samarbeider om å utnytte hverandres kapasitet og tilbud.
Ved Bredtveit fengsel og sikringsanstalt er en avdeling besluttet midlertidig stengt fra august 1997 og ut året. Departementet har i den forbindelse vektlagt vurderingen til direktøren for fengselet som har forklart at stengningen på kort sikt ikke vil resultere i kapasitetsproblem eller innebære vesentlig tap av soningstilbud for innsatte. På bakgrunn av at avdelingen representerer et tilbud som vil være verdifullt ved eventuelt behov for en høyere framtidig utnyttelse av anstaltens kapasitet, vil stengingen bli revurdert for 1998.
I desember 1996 var det en brann i sikkerhetsavdelingen (kapasitet 12 plasser) i Ullersmo landsfengsel. Det har tatt relativt lang tid å sette avdelingen i brukbar stand, men arbeidet er nå i ferd med å bli avsluttet. Arbeidet har ikke i større grad vært påskyndet ettersom det ikke har vært akutt behov for plassene. Behovet for plassering av høyrisiko innsatte har i perioden latt seg dekke ved andre tiltak.
Spørsmål 24
Når vil regjeringen legge fram et forslag om å etablere en Flyktningenemnd? Flyktningenemnden er ikke nevnt spesielt i budsjettproposisjonen. Er det satt av noe beløp til opprettelsen av en slik nemnd.
Svar:
Planen er å sende forslag til endringer i utlendingsloven om opprettelse av nemnd på høring tidligst ved årsskiftet. Odelstingsproposisjonen vil tidligst bli fremmet i løpet av vårsesjonen 1998. Nemnda vil ikke kunne bli opprettet før 1999. Det er derfor ikke satt av noe beløp til nemnda på budsjettet for 1998.