3. Statsbudsjettets 90-poster

Oppstillingen nedenfor viser bevilgningsforslagene under statsbudsjettets 90-poster i St.prp. nr. 1 og St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998).

Lånetransaksjoner (90-poster)

Utgifter:
        St.prp. nr. 1
Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3
101   Utenriksstasjonene
    (jf. kap. 3101)    
   90 Lån til norske borgere i
    utlandet som ikke er sjømenn 361.000 361.000
157   Næringsutvikling og økonomisk
    utvikling (jf. kap. 3157)    
   90 Låneordningen for utvikling av
    næringslivet i utviklingsland 60.000.000 60.000.000
281   Fellesutgifter for universiteter
    og høgskoler    
   90 Kapitalinnskudd i
    forskningsstiftelser 208.000 208.000
552   Nasjonale programmer og tiltak
    for regional utvikling    
   90 SIVA - innskuddskapital 10.000.000 10.000.000
734   Det norske Radiumhospital
    (jf. kap. 3734)    
   90 Avdrag på lån 11.600.000 11.600.000
925   Teknologifond    
   90 Lån 500.000.000 -
967   Privat og statlig
    investeringsselskap    
   90 Aksjekapital 1.500.000.000 -
972   Internasjonale
    investeringstiltak    
   92 Innskudd i Den europeiske bank
    for gjenoppbygging og utvikling
    (EBRD) 28.000.000 28.000.000
1312   Oslo Lufthavn AS    
   90 Lån til Oslo Lufthavn AS 2.000.000.000 2.000.000.000
1352   NSB Gardermobanen AS    
   90 Lån 1.042.000.000 1.042.000.000
   91 Ansvarlig lån 50.000.000 50.000.000
1442   Vannmiljø-, avfalls- og
    spesialavfallstiltak    
   90 Økt aksjekapital i selskapet
    Norsk Avfallshandtering A/S - 66.000.000
1544   Boliglån til statsansatte    
   90 Lån 50.000.000 50.000.000
1651   Innenlandsk statsgjeld,
    avdrag    
   90 Avdrag 3.251.000.000 3.251.000.000
1652   Statens grunnkjøpsobligasjoner,
    avdrag og innløsning
    (jf. kap. 1650 post 89,
    kap. 5331 og kap. 5606)    
   90 Avdrag og innløsning 100.000.000 100.000.000
1661   Utenlandsk statsgjeld,
    avdrag    
   92 Avdrag 16.206.000.000 16.206.000.000
1719   Fellesinstitusjoner og -utgifter
    under Forsvarsdepartementet
    (jf. kap. 4719)    
   90 Renter låneordning 1.000.000 1.000.000
2410   Statens lånekasse for utdanning
    (jf. kap. 5310)    
   90 Lån til Statens lånekasse
    for utdanning 6.259.000.000 6.259.000.000
2411   Statens Landbruksbank
    (jf. kap. 5311 og 5614)    
   90 Lån 308.000.000 308.000.000
2412   Den Norske Stats Husbank
    (jf. kap. 5312 og 5615)    
   90 Lån til Husbanken 7.570.000.000 7.570.000.000
2420   Statens nærings- og
    distriktsutviklingsfond
    (jf. kap. 5320 og 5620)    
   90 Lån til
    grunnfinansieringsordningen 26.200.000.000 26.300.000.000
   91 Lån til risikolåneordningen 5.700.000.000 5.700.000.000
   94 Lån til lavrisikolåneordningen 700.000.000 700.000.000
2422   Statens miljøfond    
   90 Statens miljøfond, lån 500.000.000 500.000.000
2426   SIVA    
   90 Lån til SIVA 180.000.000 180.000.000
2450   Luftfartsverket
    (jf. kap. 5450, 5491 og 5603)    
   95 Innskudd ansvarlig lånekapital 500.000.000 500.000.000
2600   Trygdeetaten    
   90 Lån til bil for
    distriktsrevisjonen 600.000 600.000
     Sum utgifter 72.727.769.000 70.893.769.000


Inntekter:
        St.prp. nr. 1
Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3
3101   Utenriksstasjonene
    (jf. kap. 101)    
   90 Tilbakebetaling av nødlån
    i utlandet 318.000 318.000
3157   Tilbakeføringer samarbeid
    med næringslivet
    (jf. kap. 157)    
   91 Innbetaling av avdrag 13.000.000 13.000.000
3571   Tilbakeføring av forskudd    
   90 Tilbakeføring av forskudd 25.571.000 25.571.000
4719   Fellesinstitusjoner og -utgifter
    under Forsvarsdepartementet
    (jf. kap. 1719)    
   90 Lån til boligformål 8.000.000 8.000.000
4860   Statnett SF    
   90 Avdrag 400.200.000 400.200.000
4861   Statkraft SF    
   90 Avdrag 425.000.000 425.000.000
5309   Tilfeldige inntekter    
   90 Salg av aksjer 1.600.000 1.600.000
5310   Statens lånekasse for utdanning
    (jf. kap. 2410)    
   90 Avdrag 3.400.000.000 3.400.000.000
   91 Tap og avskrivninger 481.200.000 481.200.000
5311   Statens Landbruksbank
    (jf. kap. 2411)    
   90 Avdrag 322.500.000 322.500.000
5312   Den Norske Stats Husbank
    (jf kap. 2412)    
   90 Avdrag 4.499.000.000 4.499.000.000
5320   Statens nærings- og
    distriktsutviklingsfond
    (jf. kap. 2420)    
   90 Avdrag på utestående fordringer,
    grunnfinansieringsordningen 26.600.000.000 26.700.000.000
   91 Avdrag på utestående fordringer,
    risikolåneordningen 5.750.000.000 5.750.000.000
   92 Avdrag på utestående fordringer,
    lavrisikolåneordningen 400.000.000 400.000.000
5326   SIVA (jf kap. 2426)    
   90 Avdrag på utestående fordringer 85.000.000 85.000.000
5331   Statens grunnkjøpslån
    (jf. kap. 1650 post 89,
    kap. 1652 og kap. 5606)    
   90 Avdrag fra Norges Kommunalbank 20.000.000 20.000.000
5341   Avdrag på utestående fordringer    
   91 Alminnelige fordringer 30.280.000 30.280.000
   95 Avdrag på lån til Jugoslavia 1.100.000 1.100.000
   98 Avdrag på ordinært lån
    til Posten Norge BA 2.164.000.000 2.164.000.000
5999   Statslånemidler    
   90 Lån 28.101.000.000 26.167.000.000
     Sum inntekter lånetransaksjoner 72.727.769.000 70.893.769.000


3.1 Innledende merknader

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er ønskelig at en langt større del av finansieringsbehovet til bedrifter og private dekkes gjennom det ordinære kredittmarked fremfor gjennom statlige særordninger.

3.2 Kap. 101 Utenriksstasjonene

Post 90 Lån til norske borgere som ikke er sjømenn

Sammendrag

       Det er i proposisjonen ført opp samme beløp for 1998 som i B.innst.S.nr.III (1996-1997), kr 361.000. Posten gjelder lån til nordmenn forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen.

3.3 Kap. 157 Næringsutvikling og økonomisk utvikling

Post 90 Låneordningen for utvikling av næringslivet i utviklingsland

Sammendrag

       For 1998 foreslås bevilget 60 mill. kroner, som er 18 mill. kroner mindre enn bevilget i B.innst.S.nr.III (1996-1997).

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår en reduksjon under post 90 med 10 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 157 Næringsutvikling og økonomisk utvikling (jf. kap. 3157)
   90 Låneordningen for utvikling av næringslivet
     i utviklingsland,
     nedsettes med kr 10.000.000
     og bevilges med
kr 50.000.000

3.4 Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler

Post 90 Kapitalinnskudd i forskningsstiftelser

Sammendrag

       Bevilgningen blir disponert til kapitalinnskudd eller til aksjekjøp dersom det er ønskelig med slik medvirkning fra universiteter og høgskoler i stiftelser og aksjeselskap. Departementet mener det bare unntaksvis er aktuelt å opprette nye institusjoner av denne type.

       For 1998 foreslås bevilget 208.000 kroner, som er samme beløp som i B.innst.S.nr.III (1996-1997).

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen.

3.5 Kap. 552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling

Post 90 SIVA - innskuddskapital

Sammendrag

       Innskuddskapitalen ble økt med 15 mill. kroner i 1996 og 5 mill. kroner i 1997, til 12,5 mill. kroner. For 1998 foreslås en økning på 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.6 Kap. 734 Det norske Radiumhospital

Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag

       For 1998 er det ført opp kr 11.600.000 under post 90. Dette er samme beløp som B.innst.S.nr.III (1996-1997).

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.7 Kap. 925 Teknologifond

Post 90 Lån

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1(1997-1998) ble det av regjeringen Jagland foreslått bevilget 500 mill. kroner under post 90.

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) ble det av regjeringen Bondevik foreslått å stryke denne bevilgningen med henvisning til at Nærings- og handelsdepartementet tar sikte på å revurdere spørsmålet om statlig eierskap i en tilleggsmelding til St.meld. nr. 61 (1996-1997) Om eierskap i næringslivet.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er enig i at det ikke foretas bevilgning under post 90.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands budsjettforslag for 1998.

       Disse medlemmer vil vise til at norsk næringsliv utfordres av en sterkere globalisering av verdensøkonomien og en raskere teknologisk utvikling. Det er derfor viktig å ha virkemidler som gjør næringslivet konkurransedyktig og bidrar til ny næringsvirksomhet. Spesielt er det viktig å prioritere virkemidler som leder til verdiskaping gjennom økt kompetanse, omstilling og nyskapning i små og mellomstore bedrifter.

       Disse medlemmer viser til at regjeringen Jagland foreslo en kraftig økning innenfor næringsrettet forskning og utvikling. I tillegg til en styrking av forskningsprogrammer bl.a. innen maritime næringer, bioteknologi, miljøteknologi og næringsmiddelindustrien, foreslo regjeringen Jagland å opprette et teknologifond med en lånekapital på 500 mill. kroner og en grunnkapital på 75 mill. kroner for dekning av eventuelt tap i 1998.

       Disse medlemmer vil vise til at Teknologifondet ville blitt et viktig instrument for å sette næringslivet i stand til å gjøre teknologiske framskritt av strategisk betydning. Sammen med de øvrige virkemidlene innen forskning og utvikling ville det sette norske bedrifter bedre i stand til å møte framtidig konkurranse og muligheter. Spesielt bør det legges vekt på tiltak som kan styrke kontakten og samhandlingen mellom næringslivet og kunnskapsmiljøene.

       Disse medlemmer tar til etterretning at forslaget om 75 mill. kroner til grunnkapital for dekning av eventuelle tap på låneordningen ikke ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av utgiftsramme 9 og vil derfor ikke fremme forslag om lånekapital på 500 mill. kroner til fondet.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringen Jaglands forslag i St.prp. nr. 1(1997-1998) om å bevilge kr 500.000.000 til teknologifond for 1998.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 925 Teknologifond
   90 Lån, bevilges med kr 500.000.000


3.8 Kap. 967 Privat statlig investeringsselskap

Post 90 Aksjekapital

Sammendrag

       Regjeringen Jagland har i St.prp. nr. 1(1997-1998) foreslått at det opprettes privat statlig investeringsselskap og at det i denne forbindelse bevilges 1,5 mrd. kroner under post 90 Aksjekapital, jf. St.meld. nr. 61 (1996-1997).

       Regjeringen Bondevik har i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslått at det ikke føres opp bevilgning under post 90, jf. at Nærings- og handelsdepartementet vil legge fram en tilleggsmelding til St.meld. nr. 61 (1996-1997) Om eierskap i næringslivet, hvor spørsmålet om statlig eierskap vil bli revurdert.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, går imot bevilgning under post 90.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

Kap. 967 Privat og statlig investeringsselskap
   90 Aksjekapital,
     bevilges med
kr 1.500.000.000


       Disse medlemmer viser til regjeringen Jaglands budsjettforslag for 1998.

       Disse medlemmer ønsker å forsterke statens rolle som næringsutvikler og investor. I den forbindelse er det nødvendig å utvikle et framtidsrettet, nytt og funksjonelt partnerskap med det private næringsliv. Det vises bl.a. til St.meld. nr. 61 (1996-1997) Om eierskap i næringslivet. I den forbindelse foreslo regjeringen Jagland at det etableres et investeringsselskap hvor staten går sammen med private interesser om offensive investeringer i næringslivet.

       Disse medlemmer vil vise til at et investeringsselskap vil bidra med langsiktig kapital og være rettet mot små og store bedrifter på og utenfor børs, hjemme og ute. Oppbyggingen av selskapet vil skje i en tid hvor det foregår store strukturelle endringer i norsk og internasjonalt næringsliv. Målsettingen er å styrke nasjonalt eierskap ved å bygge opp et sterkt finansielt instrument som kan brukes i strukturelle endringsprosesser som berører næringsliv med norsk tilknytning. Statens eierandel i et slikt investeringsselskap skal ikke overstige 49 %.

       Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 1,5 mrd. kroner for 1998 som skal dekke den statlige andelen av aksjekapitalen i selskapet.

3.9 Kap. 972 Internasjonale investeringstiltak

Post 92 Innskudd i Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD)

Sammendrag

       Det foreslås bevilget 28 mill. kroner til dekning av Norges forpliktelser for 1998 i forbindelse med kapitalutvidelsen i EBRD. Norges andel av EBRDs grunnkapital på 10 mrd. ecu er 1,25 %, dvs. 125 mill. ecu, tilsvarende ca 1 mrd. kroner. EBRDs møte vedtok enstemmig i 1996 en 100 % kapitalutvidelse. For Norge innebærer deltakelsen i kapitalutvidelsen innbetaling av ca 220 mill. kroner i innskuddskapital over åtte år fra og med 1998.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.10 Kap. 1312 Oslo Lufthavn A/S

Post 90 Lån til Oslo Lufthavn A/S

Sammendrag

       Lånebehovet for 1998 er anslått til 2.000 mill. kroner. I 1997 er lånerammen i tillegg økt med 320 mill. kroner for kommersielle investeringer, jf. St.prp. nr. 37 (1996-1997) / Innst.S.nr.167(1996-1997). For 1997 anslås lånebehovet 600 mill. kroner lavere enn bevilget. På denne bakgrunn har Samferdselsdepartementet i egen proposisjon foreslått å redusere bevilgningen i 1997 over kap. 1312 post 90 med 600 mill. kroner. Det vises for øvrig til omtale av hovedflyplassprosjektet i proposisjonens pkt. 1.7.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot bevilgning under kap. 1312 post 90.

3.11 Kap. 1352 NSB Gardermobanen AS

Post 90 Lån

Sammendrag

       For 1998 foreslår Samferdselsdepartementet en låneramme på 1.092 mill. kroner fordelt med 1.042 mill. kroner som ordinære lån og 50 mill. kroner over post 91 Ansvarlig lån. Som det framgår av prosjektomtalen av Forbindelsesspor mellom Hovedbanen og Gardermobanen, jf. pkt. 6.5.1, gjelder 50 mill. kroner av lånebehovet for 1998 utsatt betaling av Jernbaneverket. Beløpet vil bli betalt i 1999 medregnet renter slik at NSB Gardermobanen AS holdes skadesløs.

       Samferdselsdepartementet foreslår å øke lånerammen for utbyggingen av Gardermobanen (kjørevegen) til 6.000 mill. kroner i 1998-priser, og lånebehovet for 1997 på postene 90 og 91 anslås å øke til hhv. 1.865 mill. kroner og 535 mill. kroner. På denne bakgrunn har Samferdselsdepartementet i en egen proposisjon foreslått å øke bevilgningen for 1997 på postene 90 og 91 tilsvarende, samt å øke bevilgningen på post 70 med 62 mill. kroner. Det vises for øvrig til nærmere omtale av Gardermobanen under pkt. 1.7 i Samferdselsdepartementets proposisjon ( St.prp. nr. 1(1997-1998)).

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under post 90 og 91.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot Regjeringens forslag til bevilgning under postene 90 og 91.

3.12 Kap. 1442 Vannmiljø-, avfalls- og spesialavfallstiltak

Post 90 Økt aksjekapital i selskapet Norsk Avfallshandtering A/S

Sammendrag

       Regjeringen Bondevik foreslo i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) at staten skyter inn økt aksjekapital i Norsk Avfallshandtering A/S med 66 mill. kroner i 1998.

       Det vises til følgende brev fra Miljødepartementet til miljø- og energikomiteen 13. november 1997:

« ST.PRP. NR. 1(1997-1998) OG ST.PRP. NR. 1 TILLEGG NR. 3 - KORRIGERINGER
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 :
       Kap 1442 Vannmiljø-, avfalls- og spesialavfallstiltak, ny post 90 Økt aksjekapital i selskapet Norsk avfallshandtering AS. Etter at proposisjonen ble trykket har Elkem ASA, som eier 2,28 % av aksjene i NOAH gitt beskjed til styret i selskapet om at de ønsker å delta i emisjonen med økt aksjekapital på 1,573 mill. kr. Dermed er det bare Norske Skog av de nåværende eierne som ikke ønsker å gå inn i emisjonen »
Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte, slutter seg til Regjeringens forslag under post 90.

       Komiteen medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre går imot Regjeringens forslag under post 90.

       Disse medlemmer viser til at forslaget fra regjeringen Bondevik vil innebære at statens eierandel i NOAH øker, og finner dette uheldig. Disse medlemmer mener at det ikke er noen avgjørende argumenter som tilsier at staten på permanent basis skal være inne på eiersiden i Norsk Avfallshåndtering AS. Disse medlemmer aksepterer imidlertid at det er nødvendig for staten å dekke deler av egenkapitalbehovet i NOAH for å få realisert behandlingsanlegget for spesialavfall i Brevik.

       Disse medlemmer mener det verken er nødvendig eller ønskelig at NOAH skal sitte i en monopolrolle. At det finnes alternativer til NOAH vil være konkurransemessig sunt, bidra til kostnadseffektive behandlingsløsninger og fremme utviklingen av fremtidsrettet miljøteknologi. Disse medlemmer viser til at dette vil være i tråd med Innst.S.nr.24 (1991-1992).

       Disse medlemmer mener også det er uheldig at staten gjennom Miljøverndepartementet er dominerende eier i NOAH samtidig som Miljøverndepartementet gjennom SFT er konsesjonsbehandler for potensielle konkurrenter.

       Disse medlemmer ønsker imidlertid å bidra til at det snarest mulig blir etablert et behandlingsanlegg for organisk spesialavfall, og finner å kunne støtte forslaget fra regjeringen Bondevik under forutsetning av at staten reduserer sin eierandel gjennom salg av statlige aksjer til private interessenter.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan for gradvis reduksjon av statens eierandeler i Norsk Avfallshåndtering AS. »

3.13 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte

Post 90 Lån

Sammendrag

       Det foreslås bevilget 50 mill. kroner under post 90.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at statsansatte som andre mennesker kan ta opp boliglån gjennom det ordinære lånemarkedet fremfor gjennom statlige særordninger. Disse medlemmer vil ikke fremme forslag om å redusere bevilgningen for 1998, men fremme forslag om at ordningen evalueres og legges frem som egen sak for Stortinget.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen foreta en evaluering av ordningen med boliglån til statsansatte og fremme dette som egen sak før behandlingen av statsbudsjettet for 1999. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det i dagens lånemarked ikke er behov for en særskilt låneordning for statsansatte, og at statsansattes boliglån bør dekkes gjennom det ordinære lånemarked. Disse medlemmer viser til at bevilgningens størrelse på 50 mill. kroner illustrerer at ordningen er lite brukt. Disse medlemmer foreslår derfor at denne ordningen oppheves. For å ta hensyn til at det kan ta noe tid å avvikle ordningen formelt, foreslår disse medlemmer imidlertid at det bevilges midler for et halvt år i 1998. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

a.
Kap. 1544 Boliglån til statsansatte
   90 Lån, reduseres med kr 25.000.000
     og bevilges med
kr 25.000.000


b.

       « Stortinget ber Regjeringen avvikle ordningen med boliglån til statsansatte fra 1. juli 1998. »

3.14 Kap. 1651 Innenlandsk statsgjeld

Post 90 Avdrag

Sammendrag

       Det foreslås bevilget kr 3.251.000.000.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.15 Kap. 1652 Statens grunnkjøpsobligasjoner, avdrag og innløsning

Post 90 Avdrag og innløsning

Sammendrag

       Det foreslås bevilget kr 100.000.000.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.16 Kap. 1661 Utenlandsk statsgjeld

Post 92 Avdrag

Sammendrag

       Det foreslås bevilget kr 16.206.000.000.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.17 Kap. 1719 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsdepartementet

Post 90 Renter, låneordning

Sammendrag

       Den foreslåtte bevilgningen under post 90 omfatter tilskudd for å dekke likviditetsbehov ved etablering av bolig på nytt tjenestested for militært og sivilt personell som må flytte i forbindelse med organisasjonsendringer.

       Det foreslås bevilget 1 mill. kroner for 1998, som er samme beløp som B.innst.S.nr.III (1996-1997).

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.18 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning

Sammendrag

       For 1998 foreslås bevilget kr 6.259.000.000, jf. bevilget kr 6.581.000.000 i B.innst.S.nr.III (1996-1997).

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.19 Kap. 2411 Statens Landbruksbank

Post 90 Lån

Sammendrag

       For 1998 foreslås bevilget kr 322.500.000, jf. bevilget kr 445.700.000 i B.innst.S.nr.III (1996-1997).

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.20 Kap. 2412 Den Norske Stats Husbank

Post 90 Lån til Husbanken

Sammendrag

       Det foreslås bevilget kr 7.570.000.000 for 1998, jf. bevilget kr 8.080.000.000 i B.innst.S.nr.III (1996-1997).

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram en plan for utbygging og finansiering av utleieboliger i de store byene i Norge i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1998. »

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre syner til erklæringa frå Voksenåsen, der dei tre sentrumspartia går inn for å evaluere omlegginga av rentevilkår og subsidieprofilen til Husbanken, særleg for å sjå korleis omlegginga fungerer i høve til ungdom. Desse medlemene ser det som viktig at Husbanken har høve til å gi lån og tilskot til brukte bustader til førstegongsetablerarar og andre som kjem i ein situasjon der dei må etablere seg på nytt. Desse medlemene føreset at Regjeringa fylgjer opp dette.

       Desse medlemene har merka seg at 60-70 % av utlånsrammene i Husbanken ved behov kan disponerast i første halvår. Dersom det viser seg at utlånsrammene er for låge, ber desse medlemene Regjeringa kome tilbake til dette spørsmålet i samband med Revidert nasjonalbudsjett.

       Desse medlemene vil peike på at det er stort behov for fleire utleigebustader i dei største byane. Desse medlemene viser til at Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre i Voksenåserklæringa går inn for at det må byggjast langt fleire utleigebustader. Desse medlemene viser vidare til at Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) varslar at ein arbeider med eit program for korleis dei som har problem med å etablere seg i bustadmarknaden skal hjelpast. Eit slikt program vil bli presentert i samband med Revidert nasjonalbudsjett for 1998.

       Desse medlemene meiner at situasjonen på utleigemarknaden må analyserast for å få kartlagt behovet for utleiebustader. Desse medlemene vil derfor be Regjeringa om å leggje fram ei plan for utbygging og finansiering av utleigebustader i dei store byane i Norge i samband med Revidert nasjonalbudsjett for 1998. Desse medlemene viser til framlegg saman med Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte nedanfor.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Husbanken i dag yter bistand og lån til en rekke prosjekter som meget godt kan finansieres gjennom det ordinære lånemarkedet. Disse medlemmer viser til at disse medlemmer ved behandlingen av B.innst.S.nr.I (1997-1998) subsidiært sluttet seg til forslaget om statsbankramme fra komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre og vil følgelig ikke fremme forslag om å redusere bevilgningene for 1998. Disse medlemmer vil fremme forslag om at Den Norske Stats Husbank evalueres og legges frem som egen sak for Stortinget.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen foreta en evaluering av Den Norske Stats Husbank og fremme dette som egen sak før behandlingen av statsbudsjettet for 1999. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre ønsker en endring i Husbankens rolle, jf. merknad i B.innst.S.nr.I (1997-1998). Disse medlemmer mener at Husbanken i dag yter bistand og lån til en rekke prosjekter som meget godt kan finansieres gjennom det ordinære lånemarkedet. Husbankens virksomhet bør i større grad rettes mot førstegangsetablerere og andre som kan ha vanskeligheter med å få dekket sine lånebehov i det ordinære kapitalmarked. Dette innebærer at Husbankens lånerammer bør reduseres. Ved fastsettelsen av statsbankenes utlånsrammer ved behandlingen av finansinnstillingen ga Høyre subsidiær støtte til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Disse medlemmer vil derfor støtte Regjeringens forslag til lån til Husbanken.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998) om en omfattende boligsatsing - ikke minst for ungdom. Bl.a. som en konsekvens av dette og en manglende boligsatsing, spesielt i de store byene, går dette medlem inn for å øke rammene til Husbanken med 0,5 mrd. kroner.

       Dette medlem foreslår at det under post 90 bevilges kr 8.070.000.000 for 1998.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 2412 Den Norske Stats Husbank
   90 Lån til Husbanken,
     forhøyes med kr 500.000.000
     og bevilges med
kr 8.070.000.000


       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram en plan for utbygging og finansiering av utleieboliger i de store byene i Norge i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1998. »

3.21 Kap. 2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

(i 1.000 kr)

      Forslag  
    B.innst.S.III 1998 St.prp. nr. 1
Post Betegnelse 1997 St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3
90 Lån til
  grunnfinansieringsordningen,
  overslagsbevilgning 18.576.400 26.200.000 26.300.000
90 Lån til risikolåneordningen,
  overslagsbevilgning 3.036.700 5.700.000 5.700.000
94 Lån til
  lavrisikolåneordningen,
  overslagsbevilgning 0 700.000 700.000


Post 90 Lån til grunnfinansieringsordningen

Sammendrag

       Innvilgningsrammen for grunnfinansiering til fiskeriformål foreslås i St.prp. nr. 1(1997-1998) videreført med en ramme på 400 mill. kroner. Regjeringen Bondevik har i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslått at innvilgningsrammen forhøyes til 500 mill. kroner, og at post 90 som følge av dette forhøyes fra 26,2 mrd. kroner til 26,3 mrd. kroner.

       Bevilgningen under post 90, som skal dekke SNDs innlånsbehov, foreslås økt betydelig for 1998 i forhold til B.innst.S.nr.III (1996-1997) fordi en vesentlig større andel av innlånene til SND nå tas opp som kortsiktige to måneders lån, dvs. at både innlån til og tilbakebetaling fra SND skjer flere ganger i løpet av året enn tidligere. Dermed øker tilhørende avdragspost under kap. 5320 post 90 tilsvarende. Dette har ingen innvirkning på SNDs totale utlånsvolum under ordningen.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringen Jaglands forslag i St.prp. nr. 1(1997-1998) om å bevilge 26,2 mrd. kroner under post 90.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
   90 Lån til grunnfinansieringsordningen,
     overslagsbevilgning,
     nedsettes med kr 100.000.000
     og bevilges med
kr 26.200.000.000


       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre slutter seg til regjeringen Bondeviks forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) om å forhøye bevilgningen under post 90 med 100 mill. kroner til 26,3 mrd. kroner, jf. forhøyelse av rammen for grunnfinansieringsordningen til fiskerifond med 100 mill. kroner til 500 mill. kroner for 1998.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ved behandlingen av B.innst.S.nr.I (1997-1998) subsidiært sluttet seg til forslaget om statsbankramme fra komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Disse medlemmer går i tråd med sitt prinsipielle standpunkt mot bevilgning under post 90. Disse medlemmer vil subsidiært støtte forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er ønskelig at en større del av finansieringsbehovet for bedrifter og private dekkes gjennom det ordinære kredittmarked, fremfor gjennom statlige særordninger. Offentlige finansieringsordninger bør ikke være en generell finansieringskilde for store deler av samfunnet, men være rettet mot konkrete områder der samfunnet er tjent med at det ytes finansieringsbistand til formål som ikke blir dekket gjennom det ordinære kredittmarkedet. Disse medlemmer foreslo derfor reduserte utlånsrammer for SND i B.innst.S.nr.I (1997-1998), og Høyre ga sin subsidiære støtte til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Disse medlemmer vil derfor støtte regjeringen Bondeviks forslag til bevilgning under post 90.

Post 91 Lån til risikolåneordningen, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Bevilgningen foreslås økt vesentlig for 1998 i forhold til B.innst.S.nr.III (1996-1997) fordi det antas hyppigere refinansiering av innlånene enn tidligere. Den tilsvarende avdragsposten under kap. 5320 post 90 vil øke tilsvarende.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer i sitt forslag til B.innst.S.nr.I (1997-1998) ikke har ført opp bevilgning under post 91 som følge av sitt prinsipielle standpunkt mot slik bevilgning. Disse medlemmer viser videre til at disse medlemmer ved behandlingen av B.innst.S.nr.I (1997-1998) subsidiært sluttet seg til forslaget om statsbankramme fra komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Disse medlemmer vil følgelig slutte seg subsidiært til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sin merknad under post 90, og støtter Regjeringens forslag til bevilgning under post 91.

Post 94 (ny) Lån til lavrisikolåneordningen, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Det foreslås en bevilgning på 700 mill. kroner til å dekke SNDs innlånsbehov under den nye låneordningen. Dette er basert på en innvilgningsramme på 400 mill. kroner, refinansiering en gang pr. år for halve utlånsmengden og refinansiering annenhver måned for resterende lånemasse.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under ny post 94.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer i sitt forslag til B.innst.S.nr.I (1997-1998) ikke har ført opp bevilgning under post 94 som følge av sitt prinsipielle standpunkt mot slik bevilgning. Disse medlemmer viser videre til at disse medlemmer ved behandlingen av B.innst.S.nr.I (1997-1998) subsidiært sluttet seg til forslaget om statsbankramme fra komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Disse medlemmer vil følgelig slutte seg subsidiært til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sin merknad under post 90, og støtter Regjeringens forslag til bevilgning under post 94.

3.22 Kap. 2422 Statens miljøfond

Post 90 Statens miljøfond, lån

Sammendrag

       For å stimulere virksomheter til å ta i bruk og videreutvikle ny miljøteknologi, foreslår Regjeringen å opprette Statens miljøfond. Formålet med miljøfondet er å sikre finansiering av prosjekter som ellers ikke ville kunne blitt finansiert i kapitalmarkedet ut fra rent bedriftsøkonomiske vurderinger og som bidrar til å redusere utslipp av klimagasser og andre miljøskadelige utslipp. Prosjektene som støttes vil ha stor overføringsverdi til andre deler av det norske samfunnet og bidra til å synliggjøre hvordan nye gode miljøløsninger kan tas i bruk. Statens miljøfond vil utgjøre et viktig supplement til øvrig virkemiddelbruk i miljøvernpolitikken.

       Regjeringen foreslår at det bevilges 500 mill. kroner i låneramme til dette formål på Miljøverndepartementets budsjett. Den delen av lånerammen som ikke kommer til anvendelse i 1998 vil kunne gjenbevilges i senere budsjettår. Videre foreslås det bevilget 100 mill. kroner til grunnkapital for fondet. Det foreslås at Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) forvalter fondet på vegne av Miljøverndepartementet.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under post 90.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære forslag B.innst.S.nr.I (1997-1998) hvor disse medlemmer gikk mot bevilgning under post 90. Disse medlemmer viser til at disse medlemmer ved behandlingen av B.innst.S.nr.I (1997-1998) subsidiært sluttet seg til forslaget, fra komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

3.23 Kap. 2426 SIVA

Post 90 Lån til SIVA

Sammendrag

       For 1998 er det foreslått å sette rammen for brutto innlån til 180 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 90.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer i sitt primære alternativ i B.innst.S.nr.I (1997-1998) ikke har ført opp bevilgning under post 90. Disse medlemmer tar til etterretning at dette ikke har flertall, og vil derfor subsidiært støtte Regjeringens forslag.

3.24 Kap. 2450 Luftfartsverket

Post 95 Innskudd ansvarlig lånekapital

Sammendrag

       Det er forutsatt at det skal skytes inn 3 mrd. 1992-kroner som egenkapital i Oslo Lufthavn AS fram til og med 1999. Av dette er 2 mrd. 1992-kroner knyttet til salgssummen for Fornebu. Resterende beløp var forutsatt finansiert over Luftfartsverkets drift i perioden 1993-98. I 1993 ble det skutt inn 210 mill. kroner som aksjekapital i selskapet og i 1996-97 ble det skutt inn i alt 400 mill. kroner som ansvarlig lånekapital. For 1998 foreslås avsatt ytterligere 500 mill. kroner i ansvarlig lånekapital.

       Det legges til grunn at salgssummen vedrørende Fornebu tilføres Luftfartsverket i 1999 og at beløpet deretter skytes inn i Oslo Lufthavn AS som ansvarlig lånekapital.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 95.

3.25 Kap. 2600 Trygdeetaten

Post 90 Lån til bil for distriktsrevisjonen

Sammendrag

       Bevilgningen for 1997 på 0,6 mill. kroner foreslås videreført i 1998.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 90.