Oppstillingen nedenfor viser bevilgningsforslagene under kapitlene 2800 og 5800 Statens petroleumsfond i St.prp. nr. 1 og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998).

7.1 Kap. 2800 Statens petroleumsfond

Post 50 Overføring til fondet

       Komiteen viser til følgende oversikt over inntekter og utgifter i petroleumsvirksomheten, brutto og netto overføring til petroleumsfondet og overføring fra petroleumsfondet til statskassen (kap. 5800).

Oversikt over inntekter og utgifter i petroleumsvirksomheten, brutto og netto overføring til petroleumsfondet og overføringer fra petroleumsfondet til statskassen¹

       Komiteen viser til tabellen ovenfor og foreslår at det bevilges kr 87.151.000.000 under kap. 2800 post 50 for 1998.

7.2 Kap. 5800 Statens petroleumsfond

Post 50 Overføring fra fondet

       Komiteen viser til at det ved behandlingen av B.innst.S.nr.I (1997-1998) ble fattet rammevedtak på 25 rammeområder. Summen av disse vedtakene innebar at statsbudsjettets underskudd før lånetransaksjoner og overføring til Statens petroleumsfond var 68.759,7 mill. kroner for 1998. Korrigert for at kap. 160 post 71 omposteres til 90-post, jf. avsnitt 4.15 og 7.1 foran, blir beløpet 68.890,7 mill. kroner. Som det fremgår foran er det under poster som motsvares av kap. 2800 post 50 Overføring til Statens petroleumsfond i løpet av budsjettbehandlingen bevilget kr 87.151.000.000. Av dette følger at statsbudsjettets underskudd før lånetransaksjoner og overføring fra Statens petroleumsfond etter de vedtak som er fattet under budsjettbehandlingen er kr 18.260.300.000. Dette beløpet foreslås bevilget under kap. 5800 post 50 for 1998.

       Eit fleirtal i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil peike på at den samla etterspørselen i norsk økonomi er ein kombinasjon av offentleg og privat etterspørsel. I ei periode med høg forbruksvekst vil fleirtalet vise til behovet sparestimulerande tiltak, slik sentrumsregjeringa har lagt til rette for gjennom oppretting og vidareføring av AMS ordninga, utvida BSU og utvida muligheiter for sparing til eigen alderdom ved å gjere IPA- ordninga meir attraktiv. Også satsreduksjonar i formuesskatten vil ha sparestimulerande verknad. Desse frivillige tiltaka vil etter fleirtalet sitt syn ha ein positiv sparestimulerande effekt.

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Høgre, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at den underliggjande reelle utgiftsveksten frå 1997 til 1998 med det justerte sentrumsopplegget vert på om lag 2,25 % målt ved anslag i rekneskap for 1998 i forhold til 1997. Dette er tilsvarande den same utgiftsveksten som regjeringa Bondevik la til grunn.

       Desse medlemene viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) der Regjeringa gjer framlegg om å opprette ny post til kjøp av teknisk utststyr ved sjukhus på 125 mill. kroner.

       Desse medlemene viser vidare til B.innst.S.nr.I (1997-1998) der det justerte sentrumsopplegget har auka denne posten med ytterlegare 40 mill. kroner. Desse medlemene er kjend med at det er trong for fornying av utstyr ved fleire sjukehus og viser til at Helsedepartementet har bedt om ein rapport der ein får fram utstyrsbehovet med sikte på vidare oppfylging.

       Desse medlemene reknar med at resultatet av dette arbeidet og Regjeringa si endelege vurdering av naudsynet for ei fondsordning vert lagt fram for Stortinget til våren.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser for øvrig til sin merknad under pkt. 13.4 i B.innst.S.nr.I (1997-1998).

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at budsjettbehandlingen og forliket mellom sentrumspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet, har gitt et langt mer ekspansivt opplegg for 1998 enn det både regjeringen Jagland la opp til og det regjeringen Bondevik opprinnelig la opp til.

       Disse medlemmer viser til at budsjettkompromisset mellom sentrumspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre øker risikoen for at norsk økonomi kommer ut av kontroll med økende pris og kostnadsvekst. Budsjettets inndragende effekt reduseres. Bruken av oljepenger øker med om lag 5 mrd. kroner i forhold til regjeringen Jaglands opplegg. Det inntektspolitiske samarbeidet settes på prøve og forskjellene øker.

       Disse medlemmer viser til at den samlede utgiftsveksten er dobbelt så stor som i regjeringen Jaglands opplegg. Samlet innebærer forliket et langt mer ekspansivt statsbudsjett enn det regjeringen Bondevik la fram.

       Disse medlemmer viser til at den samlede utgiftsveksten fortsatt er over dobbelt så stor som i regjeringen Jaglands opplegg, henholdsvis 8 mrd. kroner og 4 mrd. kroner. Den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren reduseres til 1/4 % av BNP. Det betyr at den inndragende effekt av budsjettet bare tilsvarer en tredjedel av regjeringen Jaglands budsjett. Her var den inndragende effekt på 7 mrd. kroner eller 3/4 % av BNP. Disse medlemmer mener det i denne forbindelse er interessant å merke seg at Høyre kritiserte Arbeiderpartiet høylytt for at regjeringen Jaglands budsjett, når det ble lagt fram, ikke var stramt nok.

       Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik og sentrumspartiene prøver å fraskrive seg ansvaret for svekkelsen i neste års budsjett ved å legge et enda større ansvar over på partene i arbeidslivet og ved å sette sin lit til sparestimulerende ordninger som vi vet ikke virker. Disse medlemmer viser også til at sentrumspartiene prøver å pynte på sin ansvarlighetsprofil ved å ta høyst usikre endringer i petroleumsinvesteringene til inntekt for at budsjettforliket faktisk er strammere enn det tallenes klare tale tilsier. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til SSBs nylig framlagt analyse som anslår høyere petroleumsinvesteringer til neste år enn tidligere lagt til grunn, og ikke lavere som regjeringen Bondevik har anslått og brukt som påskudd til å øke andre utgiftsposter på statsbudsjettet. Disse medlemmer viser også til at SSB anslår den innstrammende effekt av budsjettforliket i forhold til behovet for å dempe presstendensene i norsk økonomi til i beste fall å virke nøytralt.

       Disse medlemmer viser til at sosialdemokratiets utfordring er å sikre solidariteten i velferdssamfunnet og utjevne levekår. Disse medlemmer vil påpeke at det budsjettforlik som er inngått mellom sentrumspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre ikke er utformet i et langsiktig perspektiv. Den framtidige utgiftsveksten som følge av kraftige økninger i overføringene vil måtte føre til senere innstramninger eller omprioriteringer som vil redusere våre muligheter til å nå de overordnede målene om arbeid til alle og trygging av et solidarisk velferdssamfunn.

       Disse medlemmer viser til at både regjeringen Bondeviks økonomiske opplegg for 1998 og det budsjettforliket som er inngått mellom sentrumspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre har en langt større overføring fra Petroleumsfondet enn det Arbeiderpartiets forslag la opp til.

       Disse medlemmer tar derimot budsjettbehandlingen og finansinnstillingen til etterretning og stemmer for innstillingen på overføringer fra Petroleumsfondet.

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at på grunn av det justerte budsjettopplegget frå sentrumspartia med subsidiær støtte frå Framstegspartiet og Høgre inneber ei overføring frå Petroleumsfondet på 18.260,3 mill. kroner mot 17.024 mill. kroner som regjeringa Bondevik gjorde framlegg om.

       Desse medlemene meiner det justerte budsjettopplegget frå sentrumspartia er eit ansvarleg økonomisk opplegg som har gitt større rom for viktige fordelingspolitiske tiltak som auka minstepensjon med 1000 kroner pr. månad frå 1. mai 1998, og auka kontanttilskot til barnefamiliane frå 1. august 1998. I tillegg er kommunesektoren styrka med om lag 700 mill. kroner.

       Desse medlemene viser vidare til at regjeringa Jagland har fremma ei rekkje næringsfiendtlege forslag i sitt budsjettframlegg som sentrumspartia har drege tilbake. Med det som mål å stimulere til auka næringsaktivitet i fastlands-Noreg meiner desse medlemene at det er ei viktig oppgåve å leggje til rette for ein bedriftskultur som stimulerer til aktivt eigarskap i næringslivet, som best vil tryggje arbeidsplassane og vår verdiskaping.

       Desse medlemene vil vise til at det justerte budsjettopplegget frå sentrumspartia også vil bremse veksten i innanlands etterspurnad på om lag 1/4 % av BNP. Tek ein omsyn til ein svakare vekst i oljeinvesteringane på om lag 2,5 mrd. kroner mot om lag 5,4 mrd. kroner i Nasjonalbudsjettet, vil den samla innstrammingseffekten bli om lag 0,5 %.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Dok.nr.8:03(1997-1998) om forslag fra stortingsrepresentant Carl I Hagen om endringer i statsbudsjettet for 1997 med tilleggsbevilgning til fond for engangsinnkjøp av nytt utstyr til norske sykehus, utdanningsinstitusjoner og politietat, som kun fikk Fremskrittspartiets stemmer under behandlingen i Stortinget.

       Disse medlemmer mener det vil være høyst forsvarlig og fornuftig å investere deler av vår oljeformue i investeringer i nytt utstyr til norske sykehus, utdanningsinstitusjoner og politietat, men tar til etterretning at dette ikke har fått tilslutning i Stortinget.

       Imidlertid nærer disse medlemmer en alvorlig bekymring for de store problemene som nå avsløres i helsevesenet, som i all hovedsak skyldes mangel på utstyr til livsviktige behandlinger. Det er etter disse medlemmers oppfatning forkastelig at en rekke menneskeliv går tapt som følge av utstyrsmangel, særlig i en situasjon hvor Norge både har råd til og muligheten til å rette opp disse fatale mangler.

       Det er altså et stort behov for bedre og nytt utstyr og disse medlemmer anser slike investeringer som ikke inflasjonsdrivende fordi denne type utstyr for det alt vesentligste produseres i utlandet. Disse medlemmer forutsetter selvsagt at vanlige offentlige regler, inkludert EØS-regler, som gjelder for offentlige innkjøp følges til punkt og prikke. Disse medlemmer viser til at Norge, og dermed oljefondet, har fått betydelige merinntekter som det vedtatte budsjett for 1997 ikke var basert på.

       Disse medlemmer er selvfølgelig fortsatt sterkt opptatt av at oljeformuen skal forvaltes forsvarlig, særlig med sikte på fremtidige generasjoner, men vil advare mot at dette bare blir et begrep som forhindrer Stortinget fra å foreta høyst nødvendige prioriteringer. Det er også viktig å understreke at nytt utstyr vil bidra til å effektivisere sykehusene samt at en lang rekke flere operasjoner vil kunne gjennomføres innen den bevilgede driftsramme. Investering i utstyr må også kunne anses som en investering i fremtiden fordi landet som helhet vil nyte godt av et velfungerende helsevesen for alle generasjoner.

       Disse medlemmer mener de avdekkede problemer må anses som høyst akutte og derfor krever en umiddelbar løsning. Sett i lys av at budsjettrammene for 1998 allerede er vedtatt, ser disse medlemmer ingen annen løsning enn å avsette midler fra oljefondet.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis helhetlige budsjettopplegg i B.innst.S.nr.I (1997-1998), der det fremgår at Sosialistisk Venstreparti går inn for å endre kursen i petroleumspolitikken for å sikre miljøet og gi større rom i økonomien til å kanalisere ressursene dit de virkelig trengs: i helsesektoren, utdanningssektoren og til en mer bærekraftig og fornybar energisektor. Ved å opprettholde et svært høyt investeringsnivå i oljevirksomheten, fører det til at det blir mindre rom til å foreta investeringer der behovet er størst. Som en konsekvens av dette har Sosialistisk Venstreparti gått inn for å redusere investeringene og lete- og feltutviklingsaktiviteten i petroleumssektoren, øke CO₂-avgiften og forlenge avskrivningstiden. Dette gir økte overføringer til og fra Statens petroleumsfond, og en netto balanse som er om lag 0,5 mrd. kroner bedre enn den flertallet har gått inn for.

       Dette medlem tar for øvrig til etterretning at flertallet går inn for et annet opplegg enn det Sosialistisk Venstreparti foreslo i B.innst.S.nr.I (1997-1998).

       Dette medlem viser til den vanskelige utstyrssituasjon som er ved landets sykehus, og at manglende investeringer i helt nødvendig utstyr fører til dramatiske og tragiske episoder. Dette medlem viser til de mange forslag Sosialistisk Venstreparti har fremmet gjennom årene, senest ved behandling av B.innst.S.nr.11(1997-1998), for at sykehusene på en bedre måte skal kunne ta seg av både ventelistepasienter og akuttinnleggelser. På denne bakgrunn fremmer dette medlem forslag til en ekstraordinær investering i utstyrsanskaffelse på kr 1.500.000.000, finansiert av avsetninger til oljefondet.

       Dette medlem viser til felles forslag sammen med Fremskrittspartiet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte fremme følgende forslag om at det avsettes 1,5 mrd. kroner til innkjøp av utstyr til helsevesenet:

       « Stortinget ber Regjeringen om å tilrettelegge for en avsetning for utstyrsinvesteringer med formål å kjøpe nytt utstyr til helsevesenet i Norge.

       Regjeringen gis fullmakt til å tildele midlene slik at disse utnyttes på best mulig måte. »