Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 13 iflg. St.prp. nr. 1(1997-1998), fremmet av regjeringen Jagland, og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998), fremmet av regjeringen Bondevik.
Rammeområde 13
Utgifter:
| |
|
|
|
St.prp. nr. 1 |
| Kap. |
Post |
Formål |
St.prp. nr. 1 |
Tillegg nr. 3 |
| |
|
|
| |
|
Olje- og energidepartementet |
| |
|
|
| 1800 |
|
Olje- og energidepartementet (jf. kap. 4800) |
105.750.000 |
105.750.000 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
85.750.000 |
85.750.000 |
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter |
20.000.000 |
20.000.000 |
| 1810 |
|
Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) |
293.650.000 |
298.250.000 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
210.650.000 |
210.650.000 |
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter |
45.000.000 |
49.600.000 |
| |
45 |
Større utstyrsanskaffelser |
| |
|
og vedlikehold |
5.000.000 |
5.000.000 |
| |
70 |
Tilskudd til PETRAD |
3.000.000 |
3.000.000 |
| |
71 |
Tilskudd til Norsk Oljemuseum |
30.000.000 |
30.000.000 |
| 1820 |
|
Norges vassdrags- og energiverk (jf. kap. 4820 og 4829) |
515.800.000 |
535.800.000 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
159.700.000 |
164.700.000 |
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter |
17.600.000 |
20.100.000 |
| |
30 |
Forbygningsarbeider og |
| |
|
oppryddingstiltak |
35.500.000 |
38.000.000 |
| |
33 |
Flomskader, ekstraordinære |
| |
|
forbygningsarbeider |
0 |
10.000.000 |
| |
34 |
Flomsikring ved Solbergfoss dam |
33.000.000 |
33.000.000 |
| |
71 |
Refusjon av dokumentavgifter |
250.000.000 |
250.000.000 |
| |
72 |
Tilskudd til investeringer i |
| |
|
ledningsnett |
20.000.000 |
20.000.000 |
| 1825 |
|
Energiøkonomisering |
173.000.000 |
193.000.000 |
| |
21 |
Informasjon og opplæring m.v. |
36.000.000 |
36.000.000 |
| |
72 |
Introduksjon av ny |
| |
|
energiteknologi og bioenergi |
137.000.000 |
157.000.000 |
| 1830 |
|
Energiforskning (jf. kap. 4829) |
186.800.000 |
186.800.000 |
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter |
14.000.000 |
14.000.000 |
| |
50 |
Norges forskningsråd |
165.800.000 |
165.800.000 |
| |
70 |
Internasjonale samarbeids- og |
| |
|
utviklingstiltak |
7.000.000 |
7.000.000 |
| 1891 |
|
Oljeforsyningsberedskap |
21.250.000 |
22.250.000 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
19.250.000 |
20.250.000 |
| |
30 |
Sikring og oppgradering av |
| |
|
drivstoffanlegg |
2.000.000 |
2.000.000 |
| 1892 |
|
Kraftforsyningsberedskap |
3.100.000 |
3.100.000 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
600.000 |
600.000 |
| |
70 |
Tilskudd til sikringstiltak |
2.500.000 |
2.500.000 |
| |
|
|
| |
|
Statlig petroleumsvirksomhet |
| |
|
|
| 2440 |
|
Statens direkte økonomiske |
| |
|
engasjement i |
| |
|
petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440) |
26.000.000.000 |
25.250.000.000 |
| |
30 |
Investeringer |
25.100.000.000 |
24.350.000.000 |
| |
50 |
Overføring til Statens |
| |
|
petroleumsforsikringsfond |
900.000.000 |
900.000.000 |
| 2442 |
|
Disponering av innretninger på |
| |
|
kontinentalsokkelen |
4.000.000 |
4.000.000 |
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter |
4.000.000 |
4.000.000 |
| |
|
Sum utgifter ramme 13 |
27.303.350.000 |
26.598.950.000 |
Inntekter:
| |
|
|
|
St.prp. nr. 1 |
| Kap. |
Post |
Formål |
St.prp. nr. 1 |
Tillegg nr. 3 |
| |
|
|
| |
|
Inntekter under departementene |
| |
|
|
| 4800 |
|
Olje- og energidepartmentet (jf. kap. 1800) |
1.000.000 |
1.000.000 |
| |
1 |
Gebyr- og avgiftsinntekter |
1.000.000 |
1.000.000 |
| 4810 |
|
Oljedirektoratet (jf. kap. 1810) |
91.000.000 |
91.000.000 |
| |
1 |
Gebyr- og avgiftsinntekter |
1.600.000 |
1.600.000 |
| |
2 |
Oppdrags- og samarbeidsinntekter |
2.500.000 |
2.500.000 |
| |
3 |
Refusjon av tilsynsutgifter |
54.000.000 |
54.000.000 |
| |
4 |
Salg av undersøkelsesmateriale |
25.000.000 |
25.000.000 |
| |
5 |
Salg av publikasjoner |
4.000.000 |
4.000.000 |
| |
6 |
Ymse inntekter |
1.100.000 |
1.100.000 |
| |
10 |
Inntekter barnehage |
2.800.000 |
2.800.000 |
| 4820 |
|
Norges vassdrags- og energiverk (jf. kap. 1820) |
28.300.000 |
28.300.000 |
| |
1 |
Gebyr- og avgiftsinntekter |
10.700.000 |
10.700.000 |
| |
2 |
Oppdragsinntekter |
17.600.000 |
17.600.000 |
| 4829 |
|
Konsesjonsavgiftsfondet (jf. kap. 1820 og 1830) |
134.000.000 |
134.000.000 |
| |
1 |
Overføring fra fondet |
134.000.000 |
134.000.000 |
| 4860 |
|
Statnett SF |
60.000.000 |
60.000.000 |
| |
80 |
Inntekter fra oppgjørsordningen |
| |
|
for utenlandshandelen med kraft |
60.000.000 |
60.000.000 |
| |
|
|
| |
|
Inntekter fra statlig petroleumsvirksomhet |
| |
|
|
| 5440 |
|
Statens direkte økonomiske |
| |
|
engasjement i |
| |
|
petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440) |
66.400.000.000 |
66.400.000.000 |
| |
24 |
Driftsresultat: |
41.400.000.000 |
41.400.000.000 |
| |
|
1 Driftsinntekter |
82.500.000.000 |
82.500.000.000 |
| |
|
2 Driftsutgifter |
-14.100.000.000 |
-14.100.000.000 |
| |
|
3 Lete- og |
| |
|
feltutviklingsutgifter |
-2.000.000.000 |
-2.000.000.000 |
| |
|
4 Avskrivninger |
-16.200.000.000 |
-16.200.000.000 |
| |
|
5 Renter |
-8.800.000.000 |
-8.800.000.000 |
| |
30 |
Avskrivninger |
16.200.000.000 |
16.200.000.000 |
| |
80 |
Renter |
8.800.000.000 |
8.800.000.000 |
| |
|
|
| |
|
Renter og utbytte m.v. |
| |
|
|
| 5608 |
|
Renter av lån til statsforetak |
| |
|
under Olje- og |
| |
|
energidepartementet |
402.000.000 |
402.000.000 |
| |
80 |
Statnett SF |
157.000.000 |
157.000.000 |
| |
81 |
Statkraft SF |
245.000.000 |
245.000.000 |
| |
|
Sum inntekter ramme 13 |
67.116.300.000 |
67.116.300.000 |
| |
|
Netto ramme 13 |
-39.812.950.000 |
-40.517.350.000 |
1.1 Generelle merknader, komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 13 Olje- og energidepartementet
1.1.1 Innledning
Komiteen har ved Stortingets vedtak 23. oktober 1997 fått tildelt kapitler under rammeområde 13 Olje- og energidepartementet, jf. Innst.S.nr.5(1997-1998). Ved Stortingets vedtak 27. november 1997 er netto ramme for ramme 13 fastsatt til kr -40.682.350.000, jf. B.innst.S.nr.I (1997-1998).
1.1.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Olav Akselsen, Aud Blattmann, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, Torny Pedersen og lederen Jens Stoltenberg, viser til regjeringen Jaglands forslag til budsjett for 1998, St.prp. nr. 1(1997-1998), til St.meld. nr. 4(1996-1997) om Langtidsprogrammet 1998-2001 og Arbeiderpartiets merknader i Innst.S.nr.211(1996-1997) om Langtidsprogrammet 1998-2001. Disse medlemmer viser også til Arbeiderpartiets generelle merknader under ramme 14 Miljøverndepartementet.
Disse medlemmer viser til at en bærekraftig utvikling krever at produksjons- og forbruksmønsteret legges om. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at alle samfunnssektorer blir berørt av kravet om en bærekraftig utvikling. Det gjelder ikke minst innenfor energi. Det er Arbeiderpartiets mål at vårt innenlandske forbruk av elektrisitet i et normalår baserer seg på fornybare energikilder. Samtidig er vårt mål arbeid til alle og fortsatt velferdsbygging, noe som vil kreve energi.
For å nå disse målene i en situasjon hvor det er om lag balanse mellom hvor mye kraft vi produserer og hvor mye vi forbruker, må vi satse på vannkraft, enøk og alternative energikilder. Regjeringen Jaglands forslag til budsjett for 1998 er et betydelig løft for introduksjon av ny energiteknologi og fornybare energikilder. Denne økningen kommer på toppen av den økte innsatsen på alternative energikilder og enøk i inneværende år. Disse medlemmer vil peke på at vårt mål om at industrien fortsatt skal ha elektrisk kraft til konkurransedyktige vilkår, styrker behovet for å trygge kraftbalansen.
Disse medlemmer har merket seg i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) at enkelte petroleumsinvesteringer som var planlagt for 1998 utsettes av tekniske årsaker og som følge av anslagsendringer uten følge for våre leveringsforpliktelser av naturgass. Forskyvningene av prosjektene er derfor ikke et uttrykk for brudd med hovedlinjene i norsk petroleumspolitikk.
Disse medlemmer viser til at den økte produksjonen vi har sett de seneste årene i stor grad skyldes at vi nå får mer olje ut av reservoarene i felt som et bredt flertall i Stortinget har besluttet utbygd for lang tid tilbake. Produksjonsøkningen er i hovedsak ikke et resultat av at det bygges ut flere felt enn planlagt, men et resultat av at allerede utbygde felt produserer mer som følge av en rivende teknologisk utvikling.
Disse medlemmer viser til at olje- og gassressursene skal gi høyest mulig verdiskapning og bidra til å sikre velferd og sysselsetting. Det er derfor nødvendig med fortsatt trygge rammebetingelser for petroleumsindustrien. Aktivitetsnivået i denne næringen kan best styres gjennom konsesjonstildelinger. Regjeringen Jagland valgte derfor å utsette 16. konsesjonsrunde i to år for å jevne ut aktiviteten på norsk sokkel. Regulering av aktiviteten på denne måten gir normalt en bedre utnyttelse av ressursene enn direkte regulering av produksjonen fra allerede utbygde felt.
Disse medlemmer viser til regjeringen Jaglands forslag i St.prp. nr. 1(1997-1998) for ramme 13, Arbeiderpartiets merknader i B.innst.S.nr.I (1997-1998) og regjeringen Bondeviks forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) med enkelte endringer som følge av reduserte anslag for petrolumsinvesteringene for 1998 og enkelte mindre påplusninger på til sammen 45,6 mill. kroner. I det videre legger disse medlemmer den utvidede rammen og de omtalte endringene i ramme 13 til grunn.
1.1.3 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Bror Yngve Rahm og Lars Rise, fra Senterpartiet, John Dale og fra Venstre, Gunnar Kvassheim viser til at det i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) tas viktige skritt for å følge opp regjeringen Bondeviks hovedprioriteringer innen området miljø/energi. Klimaspørsmålet er en av vår tids største utfordringer. Utslippene av drivhusgasser skal begrenses og på sikt reduseres. Disse medlemmer mener derfor at bygging av gasskraftverk i Norge får en uheldig virkning, og viser til at Regjeringen etter at klimaforhandlingene i Japan er sluttført, vil legge fram en stortingsmelding om konsekvenser og oppfølgning for Norge. Disse medlemmer mener det allerede nå vil være aktuelt å øke bevilgningene til ENØK og fornybare energikilder. Regjeringens forslag på dette punkt er et viktig signal, og det må oppfattes som et første steg i Regjeringens politikk for å begrense forbruket og fremme produksjon av fornybar energi. Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen også har satt fokus på behovet for tiltak for å sikre at flomskader holdes på et samfunnsmessig akseptabelt nivå. Den foreslåtte budsjettøkning på dette punkt innebærer at NVE kan følge opp arealplanleggingen og gjennomføringen av sikkerhets- og sårbarhetsanalyser i kommunene.
Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har funnet det riktig å foreta en nærmere vurdering av anslaget over investeringer i nye prosjekter på norsk sokkel, planlagt behandlet i 1998. En slik vurdering har gitt som resultat at enkelte investeringer ikke realiseres i 1998. Disse medlemmer mener denne beslutning også er i samsvar med Voksenåsenerklæringen, der Regjeringen går inn for å realisere et investerings- og utvinningsnivå som ivaretar hensynet til miljøet og kommende generasjoner.
Disse medlemmer har merket seg at investeringsanslaget for SDØE nå er korrigert i forhold til nye kostnadsanslag for Kårstø-anleggene. Dermed er netto investeringer redusert med i alt 915 mill. kroner.
1.1.4 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Øyvind Vaksdal og Øyvind Korsberg mener at oljevirksomheten skal underlegges de samme rammebetingelser som annen industrivirksomhet, og at all leting, utvinning, transport, foredling og distribusjon av olje og gass bør utføres av private firmaer.
Disse medlemmer mener også at konsesjon for leting og utvinning av olje og gass bør tildeles etter auksjonsprinsippet, og at offentlig engasjement innskrenkes til utarbeidelse av lover og regler for sikkerhet, og kontroll av at regelverket blir fulgt, og at oljevernberedskapen holdes på et forsvarlig nivå med sikte på å unngå miljøkatastrofer ved uhell.
Disse medlemmer hadde sett det som en fordel at statens eierinteresser i Statoil og andre oljeselskaper ble avviklet.
Disse medlemmer mener at dagens utvinningstempo på sokkelen bør videreføres, og viser til at ny teknologi gjør at vi i dag kan utvinne en større del av ressursene enn tidligere. Oppbyggingen av petroleumsfondet vil være et viktig bidrag til å sikre nasjonalformuen.
Disse medlemmer mener det bør være fri konkurranse mellom energikilder, og vil oppheve styringen av elektrisitetsforbruket ved hjelp av avgifter.
Disse medlemmer mener at produksjon, transport, omsetning, eksport og import av energi overlates til de enkelte produsenter basert på markedspris og forbrukerstyrt produksjon, og mener videre at offentlige eierinteresser i alle typer energiproduksjon avhendes.
Disse medlemmer mener videre at statens oppgaver med å lage sikkerhetsbestemmelser opprettholdes, men at statens eierinteresser i Statkraft avvikles.
Disse medlemmer viser for øvrig til tabellen under, som angir Fremskrittspartiets primærstandpunkter under kapitler og poster på rammeområde 13, hvor dette avviker fra Fremskrittspartiets standpunkter i denne innstilling.
Tabellen viser Fremskrittspartiets forslag i komiteen og partiets primære budsjettforslag for rammeområde 13. I tabellen er det bare med kapitler og poster der det er avvik mellom de to forslagene og det primære forslaget er presentert som økningen eller reduksjonen i forhold til Fremskrittspartiets forslag i komiteen. Alle tall i tusen kroner.
| |
|
|
Forslag i |
Primært |
| Kap. |
Post |
Formål |
komiteen |
forslag |
| 1800 |
|
Olje- og energidepartementet (jf. kap. 4800) |
105.750 |
-10.000 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
85.750 |
-5.000 |
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter |
20.000 |
-5.000 |
| 1810 |
|
Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) |
298.250 |
-56.600 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
210.650 |
-10.000 |
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter |
49.600 |
-14.600 |
| |
70 |
Tilskudd til PETRAD |
3.000 |
-2.000 |
| |
71 |
Tilskudd til Norsk Oljemuseum |
30.000 |
-30.000 |
| 1820 |
|
Norges vassdrags- og energiverk (jf. kap. 4820 og 4829) |
535.800 |
-77.800 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
164.700 |
-16.700 |
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter |
20.100 |
-6.100 |
| |
30 |
Forbygningsarbeider og |
| |
|
oppryddingstiltak |
38.000 |
-10.000 |
| |
33 |
Flomskader, ekstraordinære |
| |
|
forbygningsarbeider |
10.000 |
-10.000 |
| |
71 |
Refusjon av dokumentavgifter |
250.000 |
-35.000 |
| 1825 |
|
Energiøkonomisering |
193.000 |
-87.000 |
| |
21 |
Informasjon og opplæring m.v. |
36.000 |
-7.000 |
| |
72 |
Introduksjon av ny |
| |
|
energiteknologi og bioenergi |
157.000 |
-80.000 |
| 1830 |
|
Energiforskning (jf. kap. 4829) |
186.800 |
-32.800 |
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter |
14.000 |
-5.000 |
| |
50 |
Norges forskningsråd |
165.800 |
-25.800 |
| |
70 |
Internasjonale samarbeids- og |
| |
|
utviklingstiltak |
7.000 |
-2.000 |
| 1891 |
|
Oljeforsyningsberedskap |
22.250 |
-1.000 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
20.250 |
-1.000 |
| 2440 |
|
Statens direkte økonomiske |
| |
|
engasjement i |
| |
|
petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440) |
25.250.000 |
+750.000 |
| |
30 |
Investeringer |
24.350.000 |
+750.000 |
| |
24 |
Driftsresultat: |
41.400.000 |
0 |
1.1.5 Hovedprioriteringer fra Høyre
Komiteens medlemmer fra Høyre, Jan Tore Sanner og Jan Johnsen, viser til at rike energiressurser er en viktig årsak til dagens velstand i Norge. Disse medlemmer understreker at hensynet til et generasjonsregnskap i balanse må ivaretas ved plassering og bruk av oljeinntektene. Disse medlemmer understreker at det er nødvendig med et bredt og mangfoldig oljemiljø med et sterkt privat innslag, hvor utenlandske og norske selskaper konkurrerer. Disse medlemmer mener at energiressurser i størst mulig grad skal omsettes i frie markeder der statens oppgaver begrenser seg til å fremme tjenlig reell konkurranse.
Disse medlemmer viser til at Regjeringen på bakgrunn av den sterke økningen i oljeproduksjonen ønsker at Norge skal redusere utvinningstempoet. Bedre kunnskap og ny teknologi har gjort det mulig å utvinne en betydelig større andel av ressursene enn tidligere. Dette er hovedårsaken til det høye produksjonsnivået. Disse medlemmer viser til at en del av nasjonalformuen gjennom oppbygging av Petroleumsfondet omplasseres fra olje til finansielle fordringer. Dette bidrar til en mer balansert risikoprofil for nasjonalformuen, som dermed er mindre avhengig av prisen på en enkelt råvare.
Disse medlemmer viser til at direkte inngrep i løpende produksjon er samfunnsøkonomisk meget kostbart og i strid med en forsvarlig forvaltning av petroleumsformuen.
Disse medlemmer viser til at Høyre har lagt opp til et strammere finanspolitisk opplegg enn både regjeringen Jagland og regjeringen Bondevik.
På Olje- og energidepartementets budsjett innebærer dette reduksjoner på 25 mill. kroner i forhold til regjeringen Jaglands forslag. Dette er kutt i bevilgningene til administrasjon i Norges vassdrags- og energiverk og Oljedirektoratet. Høyres budsjettforslag fikk ikke flertall under behandlingen av B.innst.S.nr.1(1997-1998). Forslagene blir derfor ikke fremmet på nytt i denne innstillingen.
Disse medlemmer mener at eksport av naturgass er en viktig del av norsk energipolitikk. Med de store miljømessige fortrinn gassen har i forhold til kull når det gjelder utslipp av SO2, CO2, NOx og partikler, kan denne eksporten bidra til et renere miljø i Europa.
Disse medlemmer viser til at dagens energilov trådte i kraft 1. januar 1991. Disse medlemmer mener det markedsbaserte systemet som her er gjennomført har lagt grunnlaget for en bedre utnyttelse av de norske vannkraftressursene enn det tidligere gjennomregulerte og politisk styrte monopolsystemet. Disse medlemmer mener samtidig at erfaringene så langt har vist at dersom man skal få til et bedre fungerende marked, er det nødvendig med en rekke endringer av organisatorisk karakter i kraftmarkedet.
Disse medlemmer mener det er av avgjørende betydning for den kraftkrevende industri at den får rammebetingelser som gir rimelig forutsigbarhet og som bidrar til å sikre leveranser av kraft på konkurransedyktige betingelser. Disse medlemmer mener det er behov for nytenkning på dette området, og viser til en rekke forslag som Høyre tidligere har pekt på og fremsatt:
| - |
Utsatt hjemfall/forlenget konsesjon for industriens egne industrikraftverk. |
| - |
Tilrettelegging for industrielt eierskap i ny - eller eksisterende kraftproduksjonskapasitet. |
| - |
Salg av enkelte av statens (Statkraft) egne industrikraftverk til industrien, fordi egenkraft er mest robust og forutsigbart både økonomisk og politisk, jf. Dok.nr.8:19(1997-1998). |
Disse medlemmer viser til de store mulighetene som ligger i utvikling og bruk av alternative energikilder og fornybar energi. På sikt vil alternative energikilder kunne erstatte en stor del av dagens fossile brensler. I mellomtiden må forskning og utvikling av alternativ energi kombineres med en vridning av den fossile energibruken i retning av forholdsvis rene fossile brensler som naturgass.
Disse medlemmer mener et sterkt undervurdert virkemiddel i enøk-kampen er bruk av varmepumper. Disse medlemmer viser til at Norge fra naturens side er godt egnet for bruk av varmepumper. En varmepumpe er svært energieffektiv og vil ofte hente mer enn 2/3 av sin avleverte varme fra omgivelsene. Økt bruk av varmepumper vil bidra til store reduksjoner i CO2-utslippene og i forbruket av energi. Disse medlemmer mener en sterk satsing på varmepumper i en introduksjonsfase vil være en god miljømessig og energimessig investering.
Disse medlemmer viser videre til at biomasse på kort sikt synes å være en meget lovende alternativ energikilde, både med hensyn til kostnader, energipotensial og teknologi.
1.1.6 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti
Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H Langeland, viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjettforslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998). Denne medlemen meiner det er galt og ei feil prioritering å halde det høge tempoet på olje- og gassutvinninga som me har i dag, for så å drive med spekulasjon for pengane i utlandet. Det rette, så vel økonomisk som miljøpolitisk, ville vere å skru ned tempoet, og la større delar av ressursane ligge under havbotnen. Ved å halde lågare tempo ville me sikre at større delar av energien i den einskilde brønn vart utnytta, ikkje minst om me ser på den teknologiske utviklinga som har vore på dette feltet. Miljøpolitisk er det heilt naudsynt å tilpasse oss eit lågare utvinningstempo.
Denne medlemen vil peike på at det høge tempoet også går ut over tryggleiken til dei som arbeider offshore. Rapporten frå Norneulukka gir oss eit tydeleg bilete på ei verksemd som presser og til tider går ut over forsvarlege grenser. Dette gjeld ikkje minst om me ser på transport til og frå land, men også pendlinga mellom installasjonane. Denne medlemen meiner komiteen også må vurdere om NORSOK-prosessen har gått for langt, og at krava om auka kostnadseffektivitet fører til at helse, miljø og tryggleik blir gløymt. Denne medlemen stiller seg også uforståande til at helikoptertransporten ikkje er under regelverket for allmenn luftfart.
Denne medlemen vil skru ned investeringstempoet og går inn for å spare større delar av formua under havbotnen. Dette betyr at me kan flytte nokre av dei store ressursane me bruker på petroleumssektoren til område kor det virkeleg trengs, t.d. i helse- og utdanningsektoren, og til å utvikle eit meir miljøvennleg energiforbruk. Ikkje minst må det satsast på enøk og på forsking og utvikling av alternative og fornybare energikjelder.
Denne medlemen vil likevel ikkje tilrå å etablere landbaserte forskingsprosjekt på bruk av generatorteknologi basert på gass til produksjon av strøm.
Denne medlemen viser til at FNs klimapanel konkluderte med at det globale utsleppet av CO2 må reduserast med 40-60 % i dei komande tiåra, dersom me skal vere sikre på at utslepp ikkje skal skape alvorlege klimatiske ubalansar. Norge må difor sette i verk tiltak for å redusere sine utslepp. Me må bli eit føregongsland i arbeidet med enøk og satsing på bio- og solenergi, vind- og bølgekraft, varmepumper m.m. Me får ikkje ned CO2-utsleppa ved å bruke « knappar og glansbilete » på enøk og forsking og utvikling av alternativ fornybar energi. Det kan sjå ut som om fleirtalet trur det.
Denne medlemen meiner det er viktig å sikre at det er folkemakta som styrer og har kontroll over vannkraftressursene, ikkje marknadsmakta aleine. Dette har vore og vil vere avgjerande for å sikre ei forvalting av ressursane til fellesskapet sitt beste. Det må likevel rettast søkelys på dei krav som fleirtalet har sett til drift av verksemdene. Denne medlemen støttar forslaget om ein ny runde på energilova med sikte på betre samfunnsmessig kontroll med ressursane.
Denne medlemen viser til at fleire partier ønsker å flytte verksemder ut av Oslo, og vil difor gjerne ha ei melding om kostnader m.m. ved å flytte NVE ut.
Denne medlemen viser til Sosialitisk Venstreparti sitt budsjett og til dei enkelte kapitla under ramme 13, der denne medlemen gjer framlegg om endringar.
Denne medlemen viser til Sosialistisk Venstreparti sitt budsjett , og dei primærforslaga me har på ramme 13, kor me kuttar på Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsverksemda, med 4,5 mrd kroner på investeringar og 1,5 mrd. kroner på leite og feltutvikling. Dette fordi me vil ha lågare tempo i olje- og gassutvinninga.
Denne medlemen legg på ramme 13 fram eit budsjett i samsvar med tildelt ramme frå fleirtalet på Stortinget.
1.1.7 Oppsummering av partienes prioriteringer
Tabell 1 angir partienes standpunkter som det framgår av denne innstilling under kapitler som inngår i Rammeområde 13 Olje- og energidepartementet. 90-postene inngår ikke i kapitlene. (Tall i hele tusen)
| |
|
|
|
AP, FrP, |
| |
|
St.prp. nr. 1 |
|
KrF, H, |
| Kap. |
Formål |
Tillegg nr. 3 |
St.prp. nr. 1 |
SP og V |
SV |
| 1800 |
Olje- og |
| |
energidepartementet |
| |
(jf. kap. 4800) |
105.750 |
105.750 |
105.750 |
105.750 |
| 1810 |
Oljedirektoratet |
| |
(jf. kap. 4810) |
298.250 |
293.650 |
298.250 |
298.250 |
| 1820 |
Norges vassdrags- |
| |
og energiverk (jf. |
| |
kap. 4820 og 4829) |
535.800 |
515.800 |
535.800 |
595.800 |
| 1825 |
Energiøkonomisering |
193.000 |
173.000 |
193.000 |
393.000 |
| 1830 |
Energiforskning (jf. kap. 4829) |
186.800 |
186.800 |
186.800 |
1.186.800 |
| 1891 |
Oljeforsynings- |
| |
beredskap |
22.250 |
21.250 |
22.250 |
22.250 |
| 1892 |
Kraftforsynings- |
| |
beredskap |
3.100 |
3.100 |
3.100 |
3.100 |
| 2440 |
Statens direkte |
| |
økonomiske |
| |
engasjement i |
| |
petroleumsvirksomheten |
| |
(jf. kap. 5440) |
25.250.000 |
26.000.000 |
25.085.000 |
23.825.000 |
| 2442 |
Disponering av |
| |
innretninger på |
| |
kontinentalsokkelen |
4.000 |
4.000 |
4.000 |
4.000 |
| |
Sum utgifter |
26.598.950 |
27.303.350 |
26.433.950 |
26.433.950 |
| |
|
|
| 4800 |
Olje- og |
| |
energidepartmentet |
| |
(jf. kap. 1800) |
1.000 |
1.000 |
1.000 |
1.000 |
| 4810 |
Oljedirektoratet |
| |
(jf. kap. 1810) |
91.000 |
91.000 |
91.000 |
91.000 |
| 4820 |
Norges vassdrags- |
| |
og energiverk |
| |
(jf. kap. 1820) |
28.300 |
28.300 |
28.300 |
28.300 |
| 4829 |
Konsesjonsavgifts- |
| |
fondet (jf. kap. |
| |
1820 og 1830) |
134.000 |
134.000 |
134.000 |
134.000 |
| 4860 |
Statnett SF |
60.000 |
60.000 |
60.000 |
60.000 |
| 5440 |
Statens direkte |
| |
økonomiske |
| |
engasjement i |
| |
petroleumsvirksomheten |
| |
(jf. kap. 2440) |
66.400.000 |
66.400.000 |
66.400.000 |
66.400.000 |
| 5608 |
Renter av lån til |
| |
statsforetak under |
| |
Olje- og |
| |
energidepartementet |
402.000 |
402.000 |
402.000 |
402.000 |
| |
Sum inntekter |
67.116.300 |
67.116.300 |
67.116.300 |
67.116.300 |
| |
Sum netto ramme |
-40.517.350 |
-39.812.950 |
-40.682.350 |
-40.682.350 |
| |
Vedtatt ramme |
-40.682.350 |
-40.682.350 |
-40.682.350 |
-40.682.350 |
| |
Sum netto ramme |
| |
- vedtatt ramme |
165.000 |
869.400 |
0 |
0 |
1.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler under ramme 13
For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene i St.prp. nr. 1(1997-1998), med de endringene som er foreslått i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).
Kap. 1800 Olje- og energidepartementet
Det foreslås bevilget 105,750 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i finansinnstillingen med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, herunder bedre ressursutnyttelse på personell og innkjøpssiden og viser også til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.
Kap. 4800 Olje- og energidepartementet
Det foreslås 1,000 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).
Kap. 1810 Oljedirektoratet
Det foreslås bevilget 293,650 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).
Det foreslås i tillegg 4,600 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).
Komiteen har merket seg den målsetting at olje og gassressursene skal gi høyest mulig verdiskapning og bidra til å skape velferd og sysselsetting, samt bidra til en samfunnsøkonomisk lønnsom internasjonalisering, basert på næringens egen konkurransedyktighet. Komiteen har også merket seg det mål at petroleumsvirksomheten skal foregå innenfor en ramme som gjør det mulig å forene rollen som en stor energiprodusent med å være et foregangsland i miljøspørsmål. Oljedirektoratets tilsynsvirksomhet er et viktig bidrag til at disse mål blir nådd.
Komiteen har videre merket seg at det gjennomføres effektiviseringstiltak med hensyn på plan og prosjektkoordinering, samt at det innenfor regelverksutvikling fortsatt arbeides med effektivisering og utvikling av forskrifter og veiledninger innen ressursforvaltningens ansvarsområde. Komiteen er oppmerksom på at direktoratets undersøkelsesvirksomhet og innhenting av sokkelrelaterte data, er viktig med hensyn til våre nasjonale interesser, og tilrettelegging for næringen, men at salgsinntektene fra undersøkelsesmateriale er svært usikre.
Komiteen viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998), og støtter Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i finansinnstillingen med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, herunder bedre ressursutnyttelse på personell og innkjøpssiden.
Disse medlemmer gjør videre oppmerksom på at reduksjonen i refusjon av dokumentavgifter post 71, er en direkte konsekvens av Fremskrittspartiets primærstandpunkt om en generell reduksjon på 15 % på disse avgifter, og viser for øvrig til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.
Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti viser til dei arbeidsgruppene som er nedsett i samband med regelverket for sokkelen. Denne medlemen ber om at det blir lagd fram ei sak om konklusjonane frå dette arbeidet.
Denne medlemen meiner det må bli ei betre samordning mellom departementa som har ansvar for tryggleiken ved transport til og frå sokkelen. Dette vart sist illustrert ved Norne-ulukka. Denne medlemen viser til krav om at helikoptertrafikken må leggjast inn under regelverket for allmenn luftfart, samstundes må det arbeidast for at reiserutene går over frå å vere ukontrollert til kontrollert luftrom. Dette er ikkje minst viktig, om Ørlandet i endå sterkare grad skal nyttast til NATO-øvingar. Denne medlemen ber om at det blir lagt fram ei melding om kva slags samordning departementa har gjort for å betre tryggleiken.
Denne medlemen er positiv til at Oljedirektoratet, som medstiftar til Petrad, leverer viktige bidrag til opplærings- og kompetansebyggande verksemd. Denne medlemen vil be om at også Cuba i 1998 får invitasjon til å delta, og kan ikkje sjå at det lengre skulle vera nokon politiske hindringar for dette.
Denne medlemen gjer framlegg om:
« Stortinget ber Regjeringa legge fram ei sak om tryggleiken til helikoptertrafikken i Nordsjøen kor departementa klargjer samordna tiltak for å betre denne. »
Kap. 4810 Oljedirektoratet
Det foreslås 91,000 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).
Komiteen har merket seg den reduksjon som ligger i post 04 Salg av undersøkelsesmateriale, og den betydelige usikkerhet som er knyttet til det oppførte anslaget for salgsinntektene på 25 mill. kroner for 1998.
Kap. 1820 Norges vassdrags- og energiverk
Det foreslås bevilget 515,800 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).
Det foreslås i tillegg 20,000 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).
Komiteen viser til at Regjeringen har satt ned et utvalg som vurderer kraftbalansen frem til år 2020. Komiteen ser positivt på at dette arbeidet er igangsatt. Utviklingen i kraftbalansen vil legge viktige premisser for energipolitikken. Komiteen legger til grunn at Regjeringen legger dette spørsmålet frem som egen sak når arbeidet i det regjeringsnedsatte utvalget er sluttført.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at disse medlemmer ved ulike anledninger har pekt på, og fremmet forslag om, en rekke tiltak for å få til et bedre fungerende kraftmarked:
| - |
Forslag om å bedre husholdningenes adgang til kraftmarkedet, herunder forslag om å fjerne ordninger som begrenser forbrukernes reelle mulighet til å skifte leverandør. |
| - |
Forslag om å innføre et obligatorisk skille mellom monopol- og konkurranseaktiviteter, og stimuleringstiltak for å få til større nettselskapsenheter. En slik organisatorisk tilpasning til markedet ville ført til forenklet monopol- og konkurransetilsyn, lettere å identifisere og ta ut effektiviseringspotensialet samt utjevning av transportkostnader på landsbasis. |
| - |
Forslag om å endre grunnlaget for fastsetting av transporttariffer i en mer effektivitetsfremmende retning. |
| - |
Foreslått tiltak for å lette forbrukernes tilgang til informasjon om priser og andre underliggende prisindikatorer samt andre tiltak for å styrke forbrukerinteressen i kraftmarkedet.
|
Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti stør forslaget frå regjeringa Bondevik om å vurdere energilova på ny, med sikte på å betre den samfunnsmessige kontrollen med ressursane, og ber om at det kjem ei sak til Stortinget om dette.
Denne medlemen viser vidare til merknad dette partiet hadde saman med Senterpartiet ved budsjetthandsaminga for 1997, og gjer framlegg om å heve støttenivået til investeringar i ledningsnettet med 60 mill. kroner, slik at det blir i samsvar med det St.prp. nr. 51 (1994-1995) meiner må til, for at overføringstariffane skal bli tilnærma like over heile landet.
Denne medlemen foreslår å auke kap. 1820 Norges vassdrags- og energiverk, post 72 Tilskudd til investeringer i ledningsnettet, med 60 mill. kroner i høve til Regjeringa sitt forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998), slik at post 72 vert løyvd med 80.000.000 kroner.
Denne medlemen gjer framlegg om:
« Stortinget ber Regjeringa legge fram ei melding om lokalisering av NVE, der det vert vurdert å flytte NVE ut av Oslo. »
Flomtiltak
Komiteen viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) hvor det foreslås økte bevilgninger til tiltak mot flom. Dette er i tråd med St.meld. nr. 42 (1996-1997) og Innst.S.nr.244(1996-1997).
Komiteen ser positivt på en sterkere prioritering av flomsikring og slutter seg til bevilgningsforslaget.
Haldenkanalen
Komiteen viser til B.innst.S.nr.9(1996-1997) hvor komiteens flertall fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmet forslag om en bevilgning på 2 mill. kroner for 1997 som et tilskudd til infrastrukturelle tiltak/opprustningsbehov knyttet til selve kanalanlegget. Det ble understreket at det videre statlige engasjementet bør reguleres gjennom en fremforhandlet avtale.
Komiteen viser videre til at Stortinget ved behandling av revidert nasjonalbudsjett for 1997 vedtok følgende forslag:
|
« Stortinget ber Regjeringen fremforhandle en avtale med Haldenvassdragets Kanalselskap om det videre statlige engasjementet i Haldenkanalen i form av direkte tilskudd over NVEs budsjett samt andre ordinære statlige finansierings-/tilskuddsordninger innenfor en ramme av 5 mill. kroner gjeldende fra og med 1998. Tidligere bevilget tilskudd for 1997 på 2 mill. kroner forutsettes i tillegg utbetalt mot nærmere dokumentasjon. » |
Komiteen forutsetter at departementet følger dette opp slik at fremdriften kan sikres.
På denne bakgrunn vil komiteen fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremforhandle en avtale med Haldenvassdragets Kanalselskap om det videre statlige engasjementet innenfor en ramme på 5 mill. kroner i tråd med Stortingets forutsetninger. Regjeringen bes komme tilbake med en orientering om den videre fremdrift og avtalens hovedinnhold i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 1998. »
Kapittel 1820. Norges vassdrags- og energiverk: oversikt over partienes forslag til bevilginger på postene på dette kapitlet. Alle tall i tusen kroner.
| |
|
|
|
AP, FrP, |
| |
|
St.prp. nr. 1 |
|
KrF, H, |
| Post |
Formål |
Tillegg nr. 3 |
St.prp. nr. 1 |
SP og V |
SV |
| 1 |
Driftsutgifter |
164.700 |
159.700 |
164.700 |
164.700 |
| 21 |
Spesielle driftsutgifter |
20.100 |
17.600 |
20.100 |
20.100 |
| 30 |
Forbygningsarbeider og |
| |
oppryddingstiltak |
38.000 |
35.500 |
38.000 |
38.000 |
| 33 |
Flomskader, ekstraordinære |
| |
forbygningsarbeider |
10.000 |
0 |
10.000 |
10.000 |
| 34 |
Flomsikring ved Solbergfoss |
| |
dam |
33.000 |
33.000 |
33.000 |
33.000 |
| 71 |
Refusjon av dokumentavgifter |
250.000 |
250.000 |
250.000 |
250.000 |
| 72 |
Tilskudd til investeringer |
| |
i ledningsnett |
20.000 |
20.000 |
20.000 |
80.000 |
| |
Sum |
535.800 |
515.800 |
535.800 |
595.800 |
Kap. 4820 Norges vassdrags- og energiverk
Det foreslås 28,300 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).
Kap. 1825 Energiøkonomisering
Det foreslås bevilget 173,000 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).
Det foreslås i tillegg 20,000 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter målet om at forbruk av elektrisitet i Norge skal dekkes av fornybar energi i et normalår, og ser at dette krever introduksjon av nye energikilder og bruk av ny teknologi.
Flertallet mener det ligger et stort potensiale i en satsing på energisparing og ny fornybar alternativ energi. I denne sammenheng vil flertallet peke på at enøk-politikken er sentral i klimasammenheng, både når det gjelder utslipp av CO2 NOx og SO2. Satsing på energisparing og ny fornybar energi vil gi redusert utslipp. Flertallet vil også peke på viktigheten av mer effektiv bruk av fossile brensler.
Flertallet vil også peke på at opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraftsystemer, utbedringer i overføringsnettet og energisparetiltak hos sluttbruker, kan skape mange arbeidsplasser. Nye fornybare energikilder er en lokal energiressurs, og en økt satsing på dette området vil gi varige arbeidsplasser i distriktene.
En satsing på nye fornybare energikilder, vil gjøre Norge mindre sårbart f.eks. i år med lite nedbør. Flertallet mener at norsk energiforsyning er for sterkt knyttet opp til vannkraft og olje i dag.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, ser at en opptrapping av arbeidet med enøk og fornybare energikilder, krever en økning i de statlige bevilgningene. Det foreslås en økning på 20 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998). Dette flertallet vil at økningen i hovedsak skal rettes mot prosjekter som bidrar til økt bruk av bioenergi, vindkraft og bruk av varmepumper. Omleggingen til vannbåren varme i eksisterende bebyggelse vil være en viktig forutsetning for installasjon av varmepumper og omlegging fra elektrisitet eller olje til bruk av biobrensel.
Dette flertallet mener økningen også vil gi mulighet til å støtte sterkere opp under andre ulike typer tiltak for elproduksjon fra fornybare energikilder.
Dette flertallet støtter forslaget om at bevilgningene skal økes fra 137 til 157 mill. kroner i 1998.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ønsker at prosjekter som støttes skal ha karakter av pilotprosjekter med formål å bidra til at denne type investeringer kan gjennomføres til en så lav kostnad som mulig. Disse medlemmer vil at arbeidet skal bli koordinert med biosatsingen og vil være et viktig element i enøk-arbeidet rettet mot offentlig sektor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i finansinnstillingen med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, herunder bedre utnyttelse av ressursene på personell og innkjøpssiden.
Disse medlemmer mener at introduksjon av ny energiteknologi og bioenergi ikke bare fordrer økte økonomiske bidrag fra det offentlige, men en bedre tilrettelegging av regelverk og avgiftsstruktur som stimulerer både private og bedrifter til økt satsing på dette området, og viser for øvrig til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.
Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti viser til kap. 1830 om energiforsking, kor denne medlemen foreslår ei løyving på 1 mrd. kroner til forsking, men delvis knytta opp til konkrete prosjekt i m.a. enøk.
Denne medlemen vil vise til at det er eit betydeleg enøk-potensiale i Norge. Å ta ut dette er fornuftig ut ifrå omsynet til drivhuseffekten, men det er også mange enøk-tiltak som er lønsame, såvel utfrå marknadsøkonomiske som samfunnsøkonomiske vurderingar. Denne medlemen meiner Norge må vere eit føregangongsland i arbeidet med enøk og utvikling av alternative fornybare energikjelder. Dette vil redusere presset på å bygge ut fleire vassdrag, samt sørge for at anlegg som vil auke CO2-utsleppa i store mengder ikkje blir bygde.
Denne medlemen viser til handsaminga av klimameldinga, kor fleirtalet på Stortinget slutta seg til forslag om å innføre ei tilskotsordning for å stimulere til auka satsing på bioenergi, solenergi, vindkraft og varmepumper m.m. Denne medlemen står ved dette vedtaket, men vil peike på at det ikkje er sett av midler i samsvar med dette vedtaket. Heller ikkje i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998), sjølv om denne kjem betre ut, med å plusse på 20 mill. kroner til enøk og fornybare energikjelder. Denne medlemen viser til at det berre på bioenergi ligg inne søknader om tilskot på ca 250 mill. kroner.
Denne medlemen viser til at det trengs ein innsats på brei basis, m.a. ved endringar i tariffsystemet. Dette for å sikre og stimulere til energisparing. Regelverket må bli strengare t.d. for bygg med krav om energirekneskap/energiattestar, for å sikre at det blir investert i enøk. Det må bli enklare å få stønad til enøk-tiltak og informasjonen må betrast, for å sikre at den økonomiske fornuft i dette, kjem fram. Det må også påleggast ei sterkare satsing på opprusting av vannkraftverk og linjenett, samstundes med at tilskota til dette må aukast.
Denne medlemen meiner at det er naudsynt å auke satsinga på såvel enøk-tiltak, som på innføring av energi som er fornybar. Dette må skje ved tilskot frå m.a staten, samt ved ein meir konsekvent politikk i spørsmålet om miljøavgifter. Dette må vise igjen på avgiftene i til industrien, t.d. ved avgifter som bedrifta får tilbake ved årsoppgjeret om utsleppa er reduserte. Denne medlemen meiner også at enøk-arbeidet kan styrkast ved å innføre ei eigen fyringsoljeavgift, som sikrar at olje ikkje konkurrerer ut fornybar energi og meir miljøvennlege løysingar, jf. Sverige og Danmark.
Denne medlemene meiner det må etablerast enøk-tilskots- og låneordningar for enøk, såvel til det offentlege som til private hushaldningar og til bedrifter. Det er i denne samanheng naudsynt å gjeninnføre tilskotsordninga til slike tiltak i bustader og offentlege bygg.
Denne medlemen vil streke under at kraftselskap, regionale enøk-sentra og andre som arbeider med å utforme konkrete enøk-tiltak, må oppmuntrast til å tilby løysingar som gjer at folk kan dekke investeringskostnadene over strømrekninga, på same måte som telefonselskapa dekker utgiftene til mobiltelfonar over telefonrekninga. Ei slik løysing vil også kunne skaffe kraftselskapa stabile kunder.
Denne medlemen foreslår å auke kap. 1825 Energiøkonomisering, ny post 73 enøk-investeringer i bygg, med 200 mill. kroner i forhold til Regjeringas forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998), slik at ny post 73 bevilges med kr 200.000.000.
Tabellen under viser partienes standpunkter til kap. 1825 Energiøkonomisering, hvor de avvikende forslag fremkommer.
Kapittel 1825. Energiøkonomisering: oversikt over partienes forslag til bevilginger på postene på dette kapitlet. Alle tall i tusen kroner.
| |
|
|
|
AP, FrP, |
| |
|
St.prp. nr. 1 |
|
KrF, H, |
| Post |
Formål |
Tillegg nr. 3 |
St.prp. nr. 1 |
SP og V |
SV |
| 21 |
Informasjon og opplæring m.v |
36.000 |
36.000 |
36.000 |
36.000 |
| 72 |
Introduksjon av ny |
| |
energiteknologi og bioenergi |
157.000 |
137.000 |
157.000 |
157.000 |
| 73 |
Enøkinvesteringer i bygg |
0 |
0 |
0 |
200.000 |
| |
Sum |
193.000 |
173.000 |
193.000 |
393.000 |
Kap. 4829 Konsesjonsavgiftsfondet
Det foreslås 134,000 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).
Kap. 1830 Energiforskning
Det foreslås bevilget 186,800 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).
Komiteen er nøgd med at det går føre seg ein del forsking- og utviklingsarbeid med klare mål om større energieffektivitet, bruk av fornybare energikjelder og reduksjon av utslepp av miljøskadelege gifter. Dessutan vil komiteen spesielt peike på drøftingane i Nordisk Råd om eit sterkare nordisk samarbeid på området.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, vil understreke betydningen av forskning på utvikling av mer effektiv og miljøvennlig energiteknologi, og viser til at regjeringen Jagland i St.prp. nr. 1(1997-1998) foreslo å øke satsingen på energiteknologi noe i forhold til 1997.
Flertallet viser også til at den økte innsatsen til introduksjon av ny energiteknologi og bioenergi som ligger i regjeringen Jagland og senere regjeringen Bondevik sitt forslag for statsbudsjett for neste år. Flertallet slutter seg til disse forslag.
Flertallet har merket seg at petroleumsindustrien selv besitter en betydelig forskningskompetanse og står for det aller meste av forskningsinnsatsen. Flertallet vil peke på at myndighetene derfor må rette sin oppmerksomhet mot problemstillinger av samfunnsmessig betydning som industrien selv ikke prioriterer tilstrekkelig. Dette i motsetning til energi- og vassdragssektoren hvor den teknologiske utviklingen skjer i mindre og mellomstore bedrifter som har begrensede ressurser å avsette til forskning og utvikling. Etter flertallets mening kreves det derfor at de offentlige myndigheter viser ekstra oppmerksomhet i oppbyggingen av kompetanse innenfor denne sektoren. Vårt mål om at vi normalt skal dekke vårt innenlandske forbruk av elektrisitet med fornybare energikilder forsterker behovet for økt fokusering på forskning innen energi- og vassdragssektoren. Flertallet forventer at energiforskningen rettes inn mot å styrke kraftbalansen i Norge fram mot år 2020.
Det ligger i forskningens natur at etterspørselen etter forskningsmidler som regel vil være større enn tilgangen. For å få mest mulig verdiskapning og størst mulig miljøgevinst ut av de midler som stilles til disposisjon, bør forskningen i så stor grad som mulig være brukerorientert og rette seg mot praktisk anvendelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i finansinnstillingen, og som under post 50 Norges forskningsråd viser en reduksjon som vi mener er nødvendig for å få en kritisk gjennomgang av virksomheten, samt prioritering av målrettede oppgaver. Viser for øvrig til tabell i partiets hovedprioriteringer.
Komiteen sitt medlem frå Sosialistisk Venstreparti viser til at dette ville ikkje minst Noreg tene på, om me vurderer vår innsats i høve til satsinga i våre naboland.
Denne medlemen har merka seg at FNs klimapanel konkluderte med at det globala utsleppet av CO2 må reduserast med 60 %, dersom me skal vera sikre på at utslepp som stammar frå menneske, ikkje skal skape alvorlege klimatiske ubalansar. Det er difor på sin plass å få til endringar i det globale forbruket av energi.
Denne medlemen meiner det trengs store avsetnader til forsking og utvikling innan feltet fornybare energikjelder. I Sverige er det avsett 9 mrd. kroner til FoU innan fornybare energikjelder over ein periode på 4 år. Den norske satsinga på dette har vore og er minimal, og denne medlemen meiner at dette må endrast, og foreslår ei satsing på eit nasjonalt forskingsprogram med konkrete avsetningar i samband med revisjon av budsjett for 1998. Denne medlemen viser til side 78 i St.meld. nr. 58 (1996-1997) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling, for å grunngje ei slik satsing.
Denne medlemen viser til at det eksisterer miljøer i Noreg innan bioenergi, solenergi, vindenergi, bølgeenergi, samt nokre andre områder. Med eit nasjonalt program ville verksemdene kunne samordnast, samstundes som me kunne auke og målrette satsinga til t.d. forsking på bioenergi. I tillegg ville ei slik satsing, kombinert med praktiske enøk-forsøk, gjere Norge til ein internasjonal pådrivar for utvikling av fornybare energikjelder. Denne medlemen er difor oppteken av å sørge for at deler av forskingsarbeidet er direkte knytta opp til konkrete prosjekt, i offentleg og privat regi, slik at me får konkrete røynsler i korleis me kan utnytte energien betre og til beste for jorda si framtid.
Denne medlemen foreslår å auke kap. 1830 Energiforskning, post 51 Forskningsprogram for fornybar energi, med 1 mrd. kroner i forhold til Regjeringa sitt forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998), slik at post 51 bevilges med 1.000.000.000 kroner.
Denne medlemen gjer framlegg om:
« Stortinget ber Regjeringa utgreie og utarbeide eit forskingsprogram for fornybar energi. »
Tabellen under viser partienes standpunkter til kap. 1830 Energiforskning, hvor de avvikende forslag fremkommer. (Tall i hele tusen kroner)
Kapittel 1830. Energiforskning: oversikt over partienes forslag til bevilginger på postene på dette kapitlet. Alle tall i tusen kroner
| |
|
|
|
AP, FrP, |
| |
|
St.prp. nr. 1 |
|
KrF, H, |
| Post |
Formål |
Tillegg nr. 3 |
St.prp. nr. 1 |
SP og V |
SV |
| 21 |
Spesielle driftsutgifter |
14.000 |
14.000 |
14.000 |
14.000 |
| 50 |
Norges forskningsråd |
165.800 |
165.800 |
165.800 |
165.800 |
| 51 |
Forskningsprogram for |
| |
fornybar energi |
0 |
0 |
0 |
1.000.000 |
| 70 |
Internasjonale samarbeids- |
| |
og utviklingstiltak |
7.000 |
7.000 |
7.000 |
7.000 |
| |
Sum |
186.800 |
186.800 |
186.800 |
1.186.800 |
Kap. 1891 Oljeforsyningsberedskap
Det foreslås bevilget 21,250 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).
Det foreslås i tillegg 1,000 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).
Komiteen viser til at St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) og støtter Regjeringens forslag.
Kap. 1892 Kraftforsyningsberedskap
Det foreslås bevilget 3,100 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).
Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
Det foreslås 26.000,000 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).
Det foreslås en reduksjon på i alt 915 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) og to brev fra Finansdepartementet v/statsråden til Arbeiderpartiets stortingsgruppe datert 13. november og 20. november 1997. Det er i brevene fra regjeringen Bondevik redegjort for merutgifter knyttet til gassbehandlingsanleggene på Kårstø, som i alt beløper seg til 900 mill. kroner og senere nedjustert med 165 mill. kroner til totalt 735 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at fra 1998 nettobudsjetteres driftsresultatet på statsbudsjettets inntektsside i stedet for utgiftssiden. Dette medfører isolert sett at utgifts- og inntektsrammen for programområde 18 øker med 41,4 mrd. kroner, noe som kompliserer en sammenligning av utgifts- og inntektsrammen for 1997 og 1998 under OED.
Flertallet har videre merket seg at SDØEs forventede oljereserver økte i 1996 mens forventede gassreserver ble noe redusert. Basert på SDØEs produksjon i 1996 tilsvarer oljereservene pr. 31. desember 1996 produksjon i tilnærmet 13 år. SDØEs produksjon av så vel olje og gass vil øke de neste årene som følge av at stadig flere felt kommer i drift.
Flertallet viser til at regjeringen Bondevik i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998), under kap. 2440 post 30 Investeringer og i brev av 13. november og 20 november 1997, har redusert investeringsanslaget med et nettobeløp på 915 mill. kroner. Flertallet har merket seg at begrunnelsen for dette er at enkelte petroleumsinvesteringer som var planlagt for 1998, utsettes av tekniske årsaker og som følge av anslagsendringer. Dette får ikke følge for våre leveringsforpliktelser av naturgass. Flertallet ser ingen grunn til å gå mot disse endringene i anslagene for petroleumsinvesteringene for 1998. Flertallet konstaterer derfor at regjeringen Bondevik i sitt budsjettforslag ikke har lagt opp til noen endring i norsk petroleumspolitikk.
Flertallet viser til flertallsmerknader i B.innst.S.nr.9(1996-1997) og foreslår at fullmakter videreføres i budsjettet for 1998.
Flertallet har merket seg den betydelige forsinkelsen som er oppstått i forbindelse med produksjonsoppstart på Balder-feltet. De samlede kostnadene vil bli betydelig høyere enn det investeringsanslaget på 4,7 mrd. kroner som ble godkjent i februar 1996.
Flertallet har også merket seg den betydelige og uforutsatte veksten i kostnadene for gassbehandlingsanleggene på Kårstø som var omtalt i St.prp. nr. 1(1997-1998). Flertallet vil vise til den store usikkerheten det er forbundet med anslaget for virkningen på SDØEs utgifter som følge av kostnadsoverskridelsene. Flertallet vil vise til Finansdepartementets brev til Arbeiderpartiets stortingsgruppe datert den 13. november 1997 og den 20. november 1997. I det første brevet anslås SDØEs økte kostnader som følge av kostnadsøkningen til 900 mill. kroner. I det siste brevet justeres dette ned med 165 mill. kroner. Flertallet merker seg at Regjeringa på nåværende tidpsunkt mener å ha grunnlag for så nøyaktige anslag for merutgiftene knyttet til gassbehandlingsanleggene på Kårstø. Flertallet forutsetter likevel at departementet gir Stortinget en redegjørelse så snart de nye investeringsanslagene er godkjent av selskapsgruppene.
Flertallet viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) og at enkelte petroleumsinvesteringer som var planlagt for 1998 utsettes av tekniske årsaker og som følge av anslagsendringer uten følge for våre leveringsforpliktelser av naturgass. Flertallet vil understreke at forskyvningene av disse prosjektene derfor ikke kan anses som et uttrykk for brudd med hovedlinjene i norsk petroleumspolitikk.
Flertallet viser imidlertid til at Regjeringen bl.a. i regjeringserklæringen har varslet at en ny kurs i petroleumspolitikken. Dette gjelder bl.a spørsmål som utvinningstempo og om å vurdere gjeninnføring av et « køordningsprinsipp » for utbygging av nye felt. Flertallet mener det avtegner seg et uklart og motsetningsfylt inntrykk av den nye Regjeringens petroleumspolitikk. Flertallet understreker behovet for at petroleumspolitikken må legge vekt på langsiktighet og forutsigbarhet.
Flertallet vil derfor be Regjeringen legge frem en stortingsmelding i løpet av våren 1998 om retningslinjer for lete- og konsesjonspolitikken.
På denne bakgrunn vil flertallet fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding i løpet av våren 1998 om retningslinjer for lete- og konsesjonspolitikken. »
Flertallet viser til at olje- og gassressursene skal gi høyest mulig verdiskapning og bidra til å sikre velferd og sysselsetting. Det er derfor nødvendig med fortsatt trygge og forutsigbare rammebetingelser for petroleumsindustrien. Aktivitetsnivået i denne næringen kan best styres gjennom konsesjonsrunder og tildeling av utvinningstillatelser. Regulering av aktiviteten på denne måten gir en bedre utnyttelse av ressursene enn direkte regulering av produksjonen fra allerede utbygde felt. Flertallet mener derfor at det normalt ikke må iverksettes begrensninger på den løpende produksjon. Flertallet vil også vise til at en utsettelse av felt som er under vurdering gjennom f.eks en « utbyggingskø » kan føre til lite effektiv utnyttelse av investeringer i letevirksomhet og prosjektutvikling. Slike ordninger kan dessuten bidra til at prosjekter forseres for å komme lengre fram i « utbyggingskøen ». I tillegg kan utsettelse av investeringer få betydelige konsekvenser for utnyttelse av kompetanse og ressurser i oljeselskapene samt for sysselsettingen i leverandørindustrien. Store deler av leverandørindustrien har verft og fabrikasjonssteder i de deler av landet som har en relativt ensidig industristruktur. Et fall som følge av reduserte investeringer vil særlig ramme slike steder.
Flertallet viser til at Regjeringen har fullmakt til selv å godkjenne utbyggingssøknader med et investeringsomfang på under 5 mrd. kroner uten behandling i Stortinget. Flertallet forutsetter at Regjeringen i håndteringen slike utbyggingssøknader viderefører praksisen fra senere år og ikke legger seg på en linje som bryter med stortingsflertallets holdning.
På denne bakgrunn vil flertallet fremme følgende forslag:
« Stortinget ber om at Regjeringen i håndteringen av søknader om utbygging og drift av innretninger for transport og utnyttelse av petroleum viderefører praksisen fra senere år. »
Flertallet viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) og de ulike opp- og nedjusteringene av anslaget for SDØEs kostnader som følge av kostnadsøkningen på Kårstøutbyggingen.
Flertallet foreslår at kap. 2440 post 30 Investeringer, reduseres med 915 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998), til 24.185 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen Jaglands budsjettforslag redegjorde for merkostnadene for Kårstø-anleggene, men at tallanslaget var for usikre og foreløpige til at det på det tidspunkt var riktig å legge fram slike tall. Disse medlemmer tar til etterretning at regjeringen Bondevik på nytt har vurdert de totale investeringsanslagene i petroleumsvirksomheten og på Kårstø-anleggene. Disse medlemmer tar også til etterretning at Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) på det grunnlag valgte å tallfeste merkostnadene på Kårstø til 900 mill. kroner. Dette tallet ble senere endret til 735 mill. kroner. Disse medlemmer vil peke på at regjeringen Bondevik samtidig reduserer anslagene for andre investeringer. Samlet gir disse endringene reduserte utgifter på 915 mill. kroner i regjeringen Bondeviks forslag til statsbudsjett sammenlignet med regjeringen Jaglands budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at regjeringen Bondevik i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) under kap. 2440 post 30 Investeringer og brev av 13. november og 20. november 1997, har redusert investeringsanslaget med netto 915 mill. kroner i forhold til regjeringen Jaglands budsjettforslag, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).
Disse medlemmer slutter seg til de begrunnelser som er anført i regjeringen Bondeviks tilleggsproposisjon, men vil også gi støtte til Regjeringens uttalte vilje til å se investeringstakten i sammenheng med utvinningstempoet på sokkelen, jf. Regjeringens Voksenåsenerklæring. Disse medlemmer har også merket seg de betydelige kostnadsoverskridelser på Kårstø. Disse medlemmer viser til at disse overskridelsene ikke var innarbeidet i regjeringen Jaglands budsjettforslag. Disse medlemmer ser det som viktig at overskridelsene nå er innarbeidet i tilleggsproposisjonen, og mener det vil være naturlig at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med utfyllende informasjon når de nye kostnadsanslagene er endelig godkjent av selskapsgruppene.
Disse medlemmer sier seg tilfreds med at Regjeringen allerede har bebudet en egen stortingsmelding i løpet av vårsesjonen om norsk olje- og petroleumsvirksomhet, herunder retningslinjer for lete- og konsesjonspolitikken.
Disse medlemmer sier seg også tilfreds med at Regjeringen, bl.a. gjennom Stortingets spørretime har bebudet at den vil komme tilbake til Stortinget med en egen melding om fremtidig håndtering av søknader om utbygging og drift av innretninger for transport og utnyttelse av petroleum.
Disse medlemmer har registrert at Regjeringen ikke har foreslått gjeninnføring av « køordningsprinsippet » for utbygging av nye felt. Disse medlemmer sier seg tilfreds med at Regjeringen vil vurdere konsekvensene av en slik praksis.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til tidligere forslag om lavere direkte statlig deltagelse i nye lisenser bl.a. av hensyn til statens risikoeksponering på sokkelen. Disse medlemmer viser til tidligere merknader og forslag om salg av SDØE-andeler, senest i B.innst.S.nr.I (1996-1997).
Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti meiner det er galt og ei feil prioritering, å bruke så store ressursar på å halde det høge tempoet på olje- og gassutvinninga, for så å drive spekulasjon for pengane i utlandet. Det rette så vel økonomisk som miljøpolitisk, ville vere å skru ned tempoet, og la større delar ligge under havbotn.
Denne medlemen gjer framlegg om reduksjon på kap. 2440 SDØE post 30 Investeringer på 1,26 mrd. kroner i høve til Regjeringa sitt framlegg i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998), slik at kapitlet blir på i alt 23.825.000.000 kroner.
Tabellen under viser partienes standpunkter til kap. 2440 SDØE, hvor de avvikende forslag framkommer. (Tall i hele tusen)
Kapittel 2440. Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten: oversikt over partienes forslag til bevilginger på postene på dette kapitlet. Alle tall i tusen kroner.
| |
|
|
|
AP, FrP, |
| |
|
St.prp. nr. 1 |
|
KrF, H, |
| Post |
Formål |
Tillegg nr. 3 |
St.prp. nr. 1 |
SP og V |
SV |
| 30 |
Investeringer |
24.350.000 |
25.100.000 |
24.185.000 |
22.925.000 |
| 50 |
Overføring |
| |
til Statens |
| |
petroleumsforsikrings- |
| |
fond |
900.000 |
900.000 |
900.000 |
900.000 |
| |
Sum |
25.250.000 |
26.000.000 |
25.085.000 |
23.825.000 |
Kap. 2442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen
Det foreslås bevilget 4,000 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).
Det ble i 1997 bevilget 9,000 mill. kroner på kap. 2442 Fjerning av innretninger på norsk kontinentalsokkel.
Komiteen viser til St.prp. nr. 1(1997-1998), og støtter Regjeringens forslag.
Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
Det foreslås 66.400,000 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).
Komiteen viser til St.prp. nr. 1(1997-1998) og støtter Regjeringens forslag.
Kap. 4860 Statnett SF
Det foreslås 60,000 mill. kroner på post 80 Inntekter fra oppgjørsordningen for utenlandshandelen med kraft for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).
Det foreslås 400,20 mill. kroner på post 90 Avdrag, som imidlertid inngår i Innst.S.nr.6(1997-1998), og som behandles i finanskomiteen.
Komiteen viser til St.prp. nr. 1(1997-1998), og støtter Regjeringens forslag.
Kap. 4861 Statkraft SF
Det foreslås 425,000 mill. kroner på post 90 Avdrag under dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998). Post 90 inngår imidlertid i Innst.S.nr.6, som behandles av finanskomiteen.
Kap. 5608 Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet
Det foreslås 402,000 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1 (1997-1998).