2.1 Innledning

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, Eirin Faldet, Sverre Myrli, Gunn Olsen, Ola Røtvei og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Christopher Stensaker og Thore Aksel Nistad, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Kofoed-Larsen og Jan Sahl, fra Høyre, Ole Johs Brunæs og lederen Oddvard Nilsen, fra Senterpartiet, Jorunn Ringstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll og fra Venstre, May Britt Vihovde, har ved Stortingets vedtak 23. oktober 1997 fått tildelt kapitler og poster under rammeområde 19 Samferdselsdepartementet og Fiskeridepartementet. Komiteen har videre fått tildelt diverse poster som følge av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998).

2.2 Oversikt over forslagene

       Komiteen viser til at i samsvar med forretningsordenen § 19 femte ledd, jf. Innst.S.nr.243(1996-1997), skal bare de forslag som summerer seg til den rammen for rammeområde 19 som er vedtatt ved behandlingen av B.innst.S.nr.I, tas opp til votering ved behandlingen av denne innstilling.

       I tabellen nedenfor er det gitt en oversikt over de ulike fraksjoners forslag til beløp under rammeområde 19.

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster for rammeområe 19. Alle tall i hele tusen kroner

(* Tabellen er omredigert *)

       Komiteen viser til at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har under hhv. kap. 2.5 og kap. 2.6 meldt subsidiær støtte til forslaget til rammevedtak fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Dette forslaget blir derfor tilråding under kap. 6 i denne innstillingen.

2.3 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets merknader i finansinnstillingen på samferdselsområdet, hvor regjeringen Jaglands budsjettforslag legges til grunn. Disse medlemmer konstaterer at rammen for samferdselssektoren etter budsjettforliket mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, blir 32,5 mill. kroner lavere enn Arbeiderpartiets budsjettframlegg.

       Disse medlemmer vil drive en samferdselspolitikk som fremmer fordeling, bedre miljø, fremkommelighet og økt verdiskaping i næringslivet. Et godt utbygd samferdselsnett er en forutsetning for stabil bosetting, gode levekår og et velfungerende næringsliv i alle deler av landet. Investeringer i veg, jernbane, luftfart og havner må samordnes og prioriteres i forhold til hverandre. I den forbindelse viser disse medlemmer til St.meld. nr. 36 (1996-1997) Om avveininger, prioriteringer og planrammer for transportsektorene 1998-2007 og de påfølgende planrammene i stortingsmeldingene om Norsk veg- og vegtrafikkplan, Norsk jernbaneplan, Norsk luftfartsplan og meldingen om havner og infrastruktur for sjøtransport og Stortingets behandling av disse.

       Disse medlemmer mener vi i årene som kommer i større grad må ta hensyn til at transport og miljøproblemene er forskjellige i distriktene og i de store byområdene og at det derfor må føres en todelt samferdselspolitikk. Kollektivtrafikken skal utvikles til et reelt alternativ til bilen i byer og bynære områder, slik at veksten i biltrafikken i disse områdene kan flate ut. Samtidig er bilen det best egnede framkomstmiddelet i Distrikts-Norge. Det må derfor legges godt til rette for bruk av personbil i distriktene. I årene framover må vi i større grad vri samferdselsinvesteringene fra veg til bane. Jernbanen vil i framtida måtte påta seg et vesentlig volum av transporten i deler av Norge. En større andel av godstransporten bør foretas til sjøs.

       Disse medlemmer legger til grunn Regjeringen Jaglands budsjettframlegg.

       Disse medlemmer tar imidlertid til etterretning at hovedveiutbyggingen i Drammen er noe forsinket, og at utbedringene på Nordlandsbanens søndre del er fremskyndet.

       Disse medlemmer har videre merket seg at det borgerlige budsjettforliket fører til redusert bevilgning til omstrukturering i Posten med 200 mill. kroner. Disse medlemmer har merket seg at Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgtes representanter i finansinnstillingen uttaler at partiene « vil kome attende med eit framlegg om tilsvarande løyvinger på 1999-budsjettet », jf. også samferdselsministerens svar til samferdselskomiteen i brev av 25. november 1997. Under forutsetning av at 200 mill. kroner blir bevilget til omstrukturering i Posten på 1999-budsjettet, vil disse medlemmer støtte en utsettelse av utbetalingene til omstrukturering i Posten.

       Disse medlemmer foreslår som følge av dette en vesentlig økning i jernbanens kjøreveg. Dette målrettes for å forsere arbeidet med krengetogtilpasninger, slik at en kan nå målsettingen om å innføre krengetog på Sørlandsbanen og Dovrebanen i 1999 og på Bergensbanen i 2000. Videre økes bevilgningen til dobbeltspor på Vestfoldbanen, slik at det kan sikres rasjonell framdrift.

       Disse medlemmer slutter seg til forslagene i budsjettframleggets Tillegg nr. 1 (1997-1998) om kystradiostasjonene.

       Disse medlemmer foreslår en disponering av budsjettrammen i tråd med regjeringen Jaglands framlegg med følgende endringer:

2.4 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til de forslag det var flertall for i Innst.S.nr.273(1996-1997) Om norsk veg- og vegtrafikkplan 1998-2007. Disse medlemmer tar sikte på at investeringsnivået for vegformål skal bringes opp på det nivået disse partiene var enige om i innstillingen.

       Disse medlemmer vil på budsjettet for 1998 prioritere vedlikehold, rassikring og trafikksikkerhetstiltak knyttet til skolevegene. Vedlikeholdet har ikke vært tilstrekkelig til å opprettholde vegkapitalen. Vedlikehold er avgjørende for trafikksikkerheten, og godt vedlikehold er nødvendig for å stimulere til økt bruk av piggfrie vinterdekk. Skolestart for 6-åringer gjør det naturlig at det satses ekstra på trafikksikkerhetstiltak på utsatte skoleveger. Rassikring er et høyt prioritert tiltak og er styrket med 30 mill. kroner. Økningen i storbymidlene vil legge til rette for et bedre kollektivtilbud i storbyene. Dette er et viktig tiltak for å bedre luftkvaliteten i de største byene. Disse medlemmer viser videre til den framlagte « Oslo-pakke II » for forsert kollektivutbygging.

       Disse medlemmer er opptatt av å bedre jernbanetilbudet. Det er behov for omfattende investeringer i jernbanen i årene framover, og disse medlemmer viser til det vedtak som ble gjort i Stortinget ved behandlingen av Norsk jernbaneplan 1998-2007. Disse medlemmer tar sikte på at investeringene i jernbanen skal bringes opp på det nivået Stortinget vedtok.

       Disse medlemmer vil på budsjettet for 1998 prioritere midler til vedlikehold, bl.a. på krengetogstrekningene, og investeringsmidler til prosjekter som vil fordyres ved forsinket framdrift.

       Disse medlemmer er opptatt av å sikre alle et likeverdig og godt tilbud av post- og teletjenester og viser til forslaget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) om å bevilge 30 mill. kroner ekstra til kjøp av posttjenester.

2.5 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiet forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998) om en nettoramme på 15.860.418.000 kroner.

       Disse medlemmer viser til at det i Fremskrittspartiets samferdselsbudsjett er det lagt vekt på en større satsing innenfor vegutbygging, vedlikehold og trafikksikring.

       Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets prinsipale bevilgningsforslag på post 30 med 5.531,1 mill. kroner som grunnlag for forslaget i B.innst.S.nr.I (1997-1998).

       Disse medlemmer viser til at en kraftig utbygging av hovedvegnettet vil føre til en mer effektiv trafikkavvikling, og derved til mindre forurensning, mindre støy, større trafikksikkerhet og bedre bomiljøer.

       Disse medlemmer viser til at dagens vegnett er slik at trafikkavviklingen ofte foregår på en ineffektiv måte. Det er foretatt beregninger som viser at norsk næringsliv årlig taper store summer på grunn av nedprioritering av lønnsomme vegprosjekter. Dette representerer ikke bare bortkastede ressurser, men også bortkastet tid, et stort antall trafikkulykker, det virker negativt på utviklingen og derfor til bortfall av investeringer.

       Disse medlemmer vil spesielt peke på E6, strekningen Svinesund-Oslo-Trondheim og E18 i Vestfold. Disse medlemmer legger også vekt på gode omkjøringsveger i og rundt de største byene.

Tabellen viser FrP's primære budsjett for rammeområde 19 vist som forslag om økninger eller reduksjoner i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 . Bare de postene der det er foreslått endringer er med. Alle tall i hele tusen

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forståelse med regjeringspartiene Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre i forbindelse med behandlingen av B.innst.S.nr.I (1997-1998), og slutter seg subsidiært til regjeringspartienes fordeling av tildelt ramme under rammeområde 19.

2.6 Generelle merknader fra Høyre

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998) om en nettoramme på 15.907.779.000 kroner.

       Disse medlemmer vil peke på at verken forslaget fra regjeringen Jagland eller regjeringen Bondevik innebærer noen forsterket satsing på kommunikasjoner i Norge. Ingen av disse regjeringene tar konsekvensen av at et forbedret samferdselsnett er av den største betydning for næringslivet, særlig i distriktene.

       Disse medlemmer vil understreke at Høyre gjennom en årrekke har foreslått bevilget vesentlig høyere beløp til samferdselsinvesteringer enn Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Høyres satsing har vært særlig innrettet mot veger fordi dette vil gi den beste samfunnsøkonomiske avkastningen. For 1998 foreslår Høyre i sitt alternative statsbudsjett å øke veginvesteringene med ca en milliard kroner ut over det regjeringene Jagland og Bondevik legger opp til. Høyres forslag er fullt ut i tråd med det investeringsopplegg Kristelig folkeparti og Senterpartiet forpliktet seg til å støtte så sent som i juni 1997. Det er med stor skuffelse Høyre konstaterer at Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fullstendig har forlatt sine løfter på dette viktige området.

       Disse medlemmer vil understreke at Høyres samferdselspolitiske målsetting er at alle deler av landet skal ha en høyverdig og topp moderne infrastruktur. Dersom dette målet skal være mulig å realisere, er det en forutsetning at man utnytter alle fordeler en rettferdig og fri konkurranse byr på. Innen geografiske områder der det ikke er kommersielt grunnlag for moderne tjenester, er det en klar offentlig oppgave å bidra til at tjenestene likevel etableres. Manglende omstillingsevne og manglende vilje til å utnytte de fordeler en fri konkurranse byr på, vil i neste omgang svekke det offentliges mulighetene til å understøtte utsatte områder.

       Disse medlemmer oppsummerer hovedpunktene i Høyres prinsipale budsjettforslag, slik det er presentert i B.innst.S.nr.I (1997-1998) i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998).

       Etter at Høyres forslag falt ved behandlingen av finansinnstillingen vil disse medlemmer i tråd med den avtale om subsidiær stemmegivning som er inngått med Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, ved den endelige votering stemme for det reviderte forslag som er fremmet av regjeringspartiene.

2.7 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i B.innst.S.nr.I (1997-1998) fremmet forslag om en betydelig høgre rammesum på rammeområde 19 enn den som er vedtatt i Stortinget, oppsummert slik:

       Dette medlem vil peke på at verken forslaget fra regjeringen Jagland eller fra regjeringen Bondevik innebærer noen endring av samferdselspolitikken i mer miljøvennlig retning. Heller ikke innebærer budsjettet den nødvendige styrking av arbeidet med sikring av barns skoleveg.

       Dette medlem vil peke på at Sosialistisk Venstreparti i B.innst.S.nr.I (1997-1998) la opp til å øke midlene til trafikksikkerhetstiltak på fylkesveger og kommunale veger (tidligere Aksjon Skoleveg). Sosialistisk Venstrepartis opplegg innebar økte bevilgningene til fylkesveger med 125  mill. kroner, som i all hovedsak skulle gå til tiltak for bedret trafikksikkerhet på de kommunale og fylkeskommunale skolevegene. I tillegg la Sosialistisk Venstreparti opp til å øke bevilgningene til rassikring med 125  mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998) (95  mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998)), midler som også i stor grad foreslås kanalisert til skoleveger. Dette medlem mener at dette er tiltak som er så viktige at disse forslagene gjentas innenfor den rammen som komiteen er tildelt.

       Innenfor stam- og riksvegbudsjettet foreslo Sosialistisk Venstreparti omprioriteringer fra store stamvegprosjekter til kollektivtiltak og til riksveger i distriktene. Tilskuddet til kollektivtiltak i storbyene ble bl.a foreslått økt fra 125 til 285 mill. kroner i 1998.

       Dette medlem viser til felles merknader i Innst.S.nr.273(1996-1997) og Innst.S.nr.253(1996-1997) med Senterpartiet og Kristelig Folkeparti om bybaneutvikling i Oslo, Bergen, Stavanger/Sandnes, Trondheim og Grenland. En øking som Regjeringa Bondevik foreslår med 15 mill. kroner på denne post innebærer ikke en offensiv for å komme i gang med dette arbeidet.

       Dette medlem vil peke på at både St.prp. nr. 1(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) innebærer langt lavere ambisjoner enn i Norsk jernbaneplan 1998-2007 (NJP) som ble behandlet i Stortinget våren 1997. Forslaget til vedlikehold av linja ligger om lag 300 mill. kroner lavere enn det beløpet det var enighet om i NJP. Bevilgningene til tilpasning til bruk av krengetog ligger på beskjedne 75,3 mill. kroner, mot en ramme i Stortingets behandling av NJP på 1,6 mrd. kroner. Totalt innebar Sosialistisk Venstrepartis opplegg i B.innst.S.nr.I (1997-1998) en økning i investeringene i linja fra vel 1,2 til 2,0 mrd. kroner - i tråd med Jernbaneverkets forslag til rammer i NJP. Dette medlem har, innenfor de rammer som er gitt, valgt å fremme forslag om økninger i investeringene for tilpasning til krengetog slik at planrammen fra NJP oppfylles med 25 %.

       Dette medlem oppsummerer hovedpunktene i Sosialistisk Venstrepartis prinsipale budsjettforslag, slik det er presentert i B.innst.S.nr.I (1997-1998) og i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998):

       Dette medlem har valgt å fremme eget forslag til omdisponeringer innenfor rammen som er gitt. Dette medlem vil understreke at det ikke betyr at dette medlem i utgangspunktet støtter de nedskjæringer det er lagt opp til fra stortingsflertallets side, men gjør det for å vise at det selv innenfor de gitte rammer er mulig å foreta visse omprioriteringer til fordel for rassikring, fylkesveger/skoleveger og krengetogstilpasning.

       Dette medlem foreslår endringer på følgende poster og kapitler i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) og budsjettforliket.