4. Samferdselsdepartementet - Utdrag fra de enkelte budsjettkapitler, samt komiteens merknader til disse

For så vidt gjelder de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til budsjettforslaget.

4.1 Kap. 1300 Samferdselsdepartementet

4.1.1 Sammendrag

(i 1.000 kroner)

  B.innst.S.nr.III St.prp. nr. 1 St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3
Kap. 1997 (1997-1998) (1997-1998) Prosentendring 97/98
1300 105.200 106.400 106.400 1,1


       Departementet vil utarbeide framlegg for Stortinget om NSB Gardermobanen AS sin situasjon ved inngangen til driftsperioden. Forslag på grunnlag av konsekvensutredning av tunnelalternativer gjennom Gamlebyen vil bli lagt fram høsten 1998.

       Under post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål foreslås bevilget 12,6 mill. kroner som tilskudd til Trygg Trafikk, som er lik bevilgning B.innst.S.nr.III (1996-1997). Statens tilskudd til Trygg Trafikk er ikke øremerket bestemte formål.

4.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at departementet arbeider med forberedelsen av en samlet og samordnet plan, i samsvar med de signaler som framkom ved behandlingen av St.meld. nr. 36 (1996-1997), St.meld. nr. 37 (1996-1997), St.meld. nr. 38 (1996-1997) og St.meld. nr. 39 (1996-1997). Komiteen har merket seg at det tas sikte på å legge fram planen våren 2000.

       Komiteen understreker betydningen av det arbeid Trygg Trafikk utfører. Dette er spesielt viktig etter at Reform 97 og skolestart for 6-åringer er gjennomført.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at en effektivisering i departementets organisasjon og virksomhet vil kunne gi besparelser.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det ligger muligheter for rasjonalisering.

       Disse medlemmer viser således til Fremskrittspartiets prinsipale bevilgningsforslag på kap. 1300 med 102,4 mill. kroner som grunnlag for forslaget i B.innst.S.nr.I (1997-1998).

       Disse medlemmer finner på bakgrunn av tildelt ramme på rammeområde 19 å foreslå å bevilge 92,4 mill. kroner på kap. 1300.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til at Kyststamvegen er lansert som naturgassvegen i Noreg.

       Fleirtalet ser det som positivt at fylkeskommunar og kommunar på Vestlandet har inngått eit meir forpliktande samarbeid gjennom Norsk GassForum.

       Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Høgre, Senterpartiet og Venstre viser til merknad i samband med handsaming av Innst.S.nr.273(1996-1997) Om Norsk veg og vegtrafikkplan der ein ba Regjeringa kome med ei eiga melding om bruk av alternativt drivstoff i transportsektoren.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, ber Regjeringen på en egnet måte å legge fram en vurdering av bruk av alternativt drivstoff i transportsektoren, herunder gass og eldrift.

       Flertallet viser videre til Innst.S.nr.273(1996-1997) hvor det heter at:

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at ekspressbussene opererer på enkelte strekninger helt eller delvis parallelt med jernbanen. På disse strekningene mener flertallet at konkurranseflatene mot tog må vurderes før konsesjon gis. Flertallet har ikke endret det prinsipielle syn at toget gis fortrinnsrett der konkurranseflatene er størst. Flertallet peker imidlertid på at et nærmere samarbeid mellom buss og tog gjennom videreutvikling av tog-busskonseptet er et godt alternativ til ekspressbussruter, helt eller delvis parallelt med jernbanen, både med hensyn til samfunnsøkonomi, miljø og et bedre totaltilbud til brukerne. Dette betinger gode terminaler og et tett samarbeid mellom tog og buss. Flertallet ber departementet bidra til at det utvikles et forpliktende samarbeid basert på tog-busskonseptet der det er aktuelt. »

       Flertallet har ikke endret sitt prinsipielle syn.

       Flertallet vil videre vise til at det på de fleste strekningene ikke er direkte konkurranse mellom tog og ekspressbuss. Målsettingen er at tog og buss sammen skal kapre markedsandeler fra privatbilismen. Flertallet er kjent med at departementet i 1997 har gitt flere ekspressbusskonsesjoner enn tidligere og at tilbakemeldingene tyder på at ekspressbussene nå totalt sett frakter flere passasjerer enn noensinne. Flertallet ser positivt på en slik utvikling, og vil samtidig be departementet sørge for at ekspressbussenes rolle i den totale transportpolitikken blir tillagt vekt når dagens sektorplaner skal rulleres og samordnes.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil peke på at brukerne av kollektivsystemet ofte blir den glemte part ved utformingen av kollektivsystemene. Et hovedpunkt i St.prp. nr. 1 (1995-1996) var at nytten for de kollektivreisende skulle tillegges større vekt enn tidligere i forhold til for eksempel tapte markedsandeler for jernbanen.

       Disse medlemmer vil i denne sammenheng peke på at undersøkelser viser at skinnefaktoren er så stor at busstilbudet må ha vesentlig lavere pris for at brukerne skal foretrekke buss framfor tog på samme strekning. Buss er derfor i første rekke et supplement til tog, og en avvikling av togets monopollignende rolle vil kunne få stor positiv effekt for det totale kollektivtilbudet.

       Disse medlemmer vil derfor peke på at en ytterlige delregulering av ekspressbussrutene vil kunne føre til et bedre kollektivtilbud for trafikantene, med bla. annet høyere frekvens og redusert frustrasjon hos ventende passasjerer fordi busser med ledig kapasitet ikke har tillatelse til å stoppe på de holdeplasser de selv og kundene ønsker.

       Disse medlemmer foreslår:

       « Stortinget ber Regjeringen åpne for fri adgang til å etablere ekspressbusser for å gi brukerne tilfredsstillende kollektivtrafikktilbud. »

4.2 Kap. 1301 Forskning og utvikling

4.2.1 Sammendrag

(i 1.000 kroner)

  B.innst.S.nr.III St.prp. nr. 1 St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3
Kap. 1997 (1997-1998) (1997-1998) Prosentendring 97/98
1301 103.300 95.000 95.000 - 8,0


       Innen forskning og utvikling vil departementet bidra med midler bl.a. til telekommunikasjonsforskning og utredninger angående miljø, trafikksikkerhet og lokal transportplanlegging.

       Post 21 foreslås bevilget med 12,5 mill. kroner. Tema i tilknytning til miljø og trafikksikkerhet vil stå sentralt. Det fokuseres også på analyser og metodeutvikling relatert til transportplanlegging.

       Post 51 foreslås bevilget med 18,9 mill. kroner. Formålet er å skaffe fram grunnleggende kunnskap om transportmarkene og transportpolitiske virkemidler.

       Post 52 foreslås bevilget med 29,4 mill. kroner. Formålet med bevilgningen er å styrke kunnskapsgrunnlaget for å sikre videre utvikling av avansert teleinfrastruktur og avanserte teletjenester, samt å øke innsikten i samfunnsmessige virkninger av ny teknologi.

       Post 70 foreslås bevilget med 34,2 mill. kroner. Videre foreslås det gitt fullmakt til å gi tilsagn på 15 mill. kroner utover 1998-bevilgningen. Bevilgningen vil fordeles mellom forsøk med alternative drivstoff m.v. og konkrete utviklingsprosjekter for rasjonell transport, bl.a. stimulere forsøk knyttet til integrering av funksjonshemmede i ulike deler av den allmenne transportpolitikken.

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) blir det vist til at bevilgningene på postene 51 og 52 disponeres hovedsakelig til programforskning under Norges forskningsråd. Utbetalinger til de programmer og prosjekter som er gitt tilsagn om støtte, foretas etter dokumentert forbruk. For å kunne foreta utbetaling når aktiviteter med støttetiltak blir forsinket, og ikke er avsluttet ved årsskiftet, foreslås at bevilgningene gis stikkordet « kan overføres ».

4.2.2 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslaget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) om at bevilgningene under postene 51 og 52 gis stikkordet « kan overføres ».

       Komiteen mener at forskningsmidlene som bevilges over Samferdselsdepartementets budsjett utover midler til telekommunikasjonsforskning og generell transportforskning, i framtida bør målrettes til forskning innenfor trafikksikkerhet og miljø, herunder forskning på alternativt drivstoff.

       Komiteen viser til at en egen handlingsplan for tilrettelegging for funksjonshemmede i trafikken foreligger. Komiteen vil understreke viktigheten av arbeidet for å bedre transportvilkårene for funksjons-hemmede og viktigheten av at de konkrete tiltakene blir utformet i nært samarbeid med de aktuelle brukergruppene. Det er viktig at forholdene legges til rette for at de ordinære transportmidlene i størst mulig grad imøtekommer behovene for forflytningshemmede. Komiteen ber departementet gi høy prioritet til arbeidet med eventuelle justering av regelverket for dette formålet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til utviklingen av telekommunikasjoner i Norge, der teleforskning er en viktig forutsetning for å sikre næringslivets konkurranseevne og sikre kompetanse innen data og tele. Før omstruktureringen av forvaltningsbedriften Televerket til Telenor AS var Televerkets forskning tilgjengelig for alle aktører i telemarkedet. I og med at Telenor er dannet som eget aksjeselskap, foregår selskapets forskning internt som ledd i selskapets forretningsvirksomhet.

       Flertallet ber Regjeringen vurdere forskningsinnsatsen overfor telemiljøet, hvoriblant det som ikke lenger dekkes av Telenor. Flertallet ber Regjeringen i en egnet form forelegge Stortinget spørsmålet om utvikling av teleforskningen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at forskning også utføres av private bedrifter, og kan således reduseres.

       Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets prinsipale bevilgningsforslag på kap. 1301 med 75 mill. kroner som grunnlag for forslaget i B.innst.S.nr.I (1997-1998) og fremmer forslag i samsvar med dette.

4.3 Kap. 1310 Flytransport

4.3.1 Sammendrag

(i 1.000 kroner)

  B.innst.S.nr.III St.prp. nr. 1 St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3
Kap. 1997 (1997-1998) (1997-1998) Prosentendring 97/98
1310 385.000 246.800 246.800 - 35,8


       Kapitlet omfatter statlige bevilgninger til innenlandske flyruter. Fra 1996-97 skjer flyrutekjøpene etter anbud, og Samferdselsdepartementet har inngått fire anbudskontrakter om drift av ruter til i alt 29 regionale lufthavner.

       Alle statlige flyrutekjøp vil bli finansiert med direkte godtgjørelse fra statskassen. Den tidligere fastsatte, men ikke brukte, ordningen med at flyselskapene gjennom særskilt avgift på ruter som drives uten godtgjørelse, skulle betale statens kjøp av visse ruter, bortfaller dermed.

4.3.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til den anbudskontrakt som er inngått for « kortbanerutene » med Widerøes Flyveselskap. Flertallet er kjent med at det er oppstått kapasitetsproblemer i samband med oljevirksomhet på Helgeland og på Vestlandet.

       Flertallet vil henstille til departementet om å komme tilbake dette snarest mulig.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til den anbudskontrakt som er inngått for « kortbanerutene » med Widerøes Flyveselskap. Disse medlemmer er kjent med at det er oppstått en del kapasitetsproblemer på Helgeland i tilknytning til oljevirksomheten.

       Disse medlemmer viser til at den inngåtte anbudsavtale med Widerøe har enkelte åpenbare svakheter. En av disse svakhetene er kapasitetsproblemer på Helgeland og Vestlandet. Disse medlemmene mener svakhetene i gjeldende avtale med Widerøe i det vesentligste skyldes Arbeiderpartieregjeringens manglende vilje til å utnytte de fordeler som ligger i en fri og rettferdig konkurranseutsetting. Kostnadsgevinsten ved en fri anbudsrunde er åpenbar og dokumentert. Disse medlemmer mener kapasitetsproblemer som følge av manglende fleksibilitet i avtalen ville vært unngått dersom Arbeiderpartiregjeringen i større grad hadde interessert seg for reell konkurranse med klare krav til fleksibilitet. Disse medlemmer forutsetter at disse hensyn ivaretas på en bedre måte i framtiden, og at de aktuelle problemer rettes snarest mulig.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets prinsipale bevilgningsforslag på kap. 1310 med 176,8 mill. kroner som grunnlag for forslaget i B.innst.S.nr.I (1997-1998), og fremmer forslag i samsvar med dette.

       Disse medlemmer mener det må være friest mulig konkurranse og prissetting på alle flyruter. Omfanget av ulønnsomme flyruter som skal subsidieres bør begrenses til et minimum for å ivareta helt nødvendige hensyn. Disse medlemmer mener at myndighetene har lagt seg på et for omfattende nivå når det gjelder subsidiering av innenlandske flyruter. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen foreta en gjennomgang av de anbudskontrakter som er inngått med sikte på å redusere kontraktenes omfang.

4.4 Kap. 1311 Tilskudd til regionale flyplasser

4.4.1 Sammendrag

(i 1.000 kroner)

  B.innst.S.nr.III St.prp. nr. 1 St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3
Kap. 1997 (1997-1998) (1997-1998) Prosentendring 97/98
1311 178.900 171.500 171.500 - 4,1


       Post 60 foreslås bevilget med 72,4 mill. kroner. Bevilgningen forutsettes nyttet til tilskudd til noen ikke-statlige flyplasser, til rente- og avdragsrefusjoner i tilknytning til driftstilskuddsordningen for kortbaneplasser og til delvis dekning av omkostningene ved statlig overtakelse av eierskapet til regionale lufthavner. Samtlige 26 regionale lufthavner planlegges overtatt av staten innen 1. januar 1998.

       Post 70 foreslås bevilget med 99,1 mill. kroner. Bevilgningen forutsettes å gå til Luftfartsverket som kompensasjon for drift og investeringer ved de regionale lufthavnene som staten overtar.

4.4.2 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

4.5 Kap. 1312 Oslo Lufthavn AS

4.5.1 Sammendrag

(i 1.000 kroner)

  B.innst.S.nr.III St.prp. nr. 1 St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3
Kap. 1997 (1997-1998) (1997-1998) Prosentendring 97/98
1312 3.400.000 2.000.000 2.000.000 - 41,2


       Kapitlet omfatter lånebevilgningen til Oslo Lufthavn AS. Selskapets låneramme for 1997 utgjør nå 3.120 mill. kroner, inkl. lån til kommersielle tilleggsprosjekter på 320 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 37 (1996-1997) og St.prp. nr. 82 (1997-1998).

       Investeringsrammen for flyplassen ble i St.prp. nr. 90 (1991-1992) angitt til 11.400 mill. 1992-kroner, hvorav 1.700 mill. kroner til grunnerverv fra private og erstatning til Forsvaret som er vedtatt overført til Luftfartsverket. Oslo Lufthavns investeringsanslag for ferdigstillelse av hovedflyplassen er med dette 9.700 mill. 1992-kroner, tilsvarende forutsetningene ved Stortingets vedtak.

       Utsettelsen av Pir B, jf. St.prp. nr. 1 (1995-1996), betyr at en investering på om lag 630 mill. 1992-kroner skyves ut i tid. Investeringsanslaget fram til åpningen av flyplassen 8. oktober 1998 er dermed redusert til 9.070 mill. 1992-kroner. I tillegg kommer renter på lån fra staten. Utbyggingsprosjektets budsjettramme ekskl. pir B, er beregnet til 9.900 mill. 1998-kroner. Risikoanalyser viser at en mest sannsynlig sluttverdi for utbyggingsprosjektet vil ligge på ca 9.700 mill. 1998-kroner.

       Selskapets samlede lånebehov er beregnet til 9.100 mill. kroner.

4.5.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til at forslag til bevilgninger på 90-postene på kapitlet blir behandlet av finanskomiteen.

       Komiteen viser til at departementet tar sikte på å orientere Stortinget om problemene knyttet til Romeriksporten og de mulige konsekvenser dette kan få for åpningstidspunktet for hovedflyplassen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti legger til grunn Stortingets vedtak fra 8. oktober 1992 om at:

       « 2. Ny jernbane (Gardermobanen) bygges ut på strekningen Oslo S-Lillestrøm-Jessheim-Gardermoen-Eidsvoll. Strekningen Oslo-Gardermoen skal stå ferdig til flyplassen settes i drift (...). »

4.6 Kap. 2450 og 5450 Luftfartsverket

4.6.1 Sammendrag

(i 1.000 kroner)

        Prosentendring 97/98
  B.innst.S.nr.III St.prp. nr. 1 St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 /
Kap. 1997 (1997-1998) (1997-1998) B.innst.S.nr.III)
2450 1.299.800 1.324.300 1.224.300 -5,8


       Kapitlet omfatter bevilgninger til drift og investeringer i Luftfartsverket. Driften omfatter alle driftsinntekter og driftsutgifter, overføringer fra statskassen til Luftfartsverket, samt avskriving på anleggsmidler og renter av statens kapital.

       I St.prp. nr. 1(1997-1998) er Luftfartsverkets budsjett for 1998 ført opp med driftsinntekter på i alt 2.913,9 mill. kroner. Dette er en økning på 83,3 mill. kroner eller 2,9 % i forhold til B.innst.S.nr.III (1996-1997).

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslås utgiftsbevilgningene til Luftfartsverket redusert med til sammen 100 mill. kroner. Det foreslås en reduksjon på 50 mill. kroner i investeringer, kap. 2450 post 30. Da Luftfartsverket selvfinansierer sine investeringer, innebærer forslaget at også kap. 5450 post 35 Til investeringsformål, må reduseres tilsvarende.

       Videre foreslås utbyttet under kap. 2450, post 24 Driftsresultat, for 1998 økt med 50 mill. kroner. Samlet gir forslagene en styrking av budsjettbalansen med 50 mill. kroner.

       I St.prp. nr. 1(1997-1998) er det lagt til grunn at samtlige 26 regionale lufthavner er integrert i Luftfartsverket 1. januar 1998, dette er synliggjort i budsjettoppstillingen for kap. 2450 Luftfartsverket.

       Forslaget er basert på en volumvekst på 3,0 % for stamruteflyplassene og 2,0 % for de regionale flyplassene. Det legges til grunn en gjennomsnittlig økning i satsene for luftfartsavgiftene og gebyrene med 2,5 %.

       Det er lagt til grunn at Fornebu og dagens Gardermoen legges ned pr. 7. oktober 1998. Dette vil påvirke økonomien til Luftfartsverket sterkt, men effekten vil komme for fullt først i 1999. Svekkelsen vil vare ved inntil Oslo Lufthavn AS vil være i stand til å gi avkastning på innskutt kapital.

       Luftfartsverket forventer at en for perioden 1993-97 vil oppnå en akkumulert produktivitetsvekst på ca 11 % eller 2,6 % pr. år, som er i overkant av målsetningen om en gjennomsnittlig årlig vekst på 2,0 %. I forhold til anslag 1997 regnes det for 1998 med 1,1 % produktivitetsvekst. Kravet inkluderer de regionale lufthavnene, men med justering for ny teknisk/operativ standard.

Til investeringsformål (i 1.000 kroner)

        Prosentendring 97/98
  B.innst.S.nr.III St.prp. nr. 1 St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 /
Kap. 1997 (1997-1998) (1997-1998) B.innst.S.nr.III)
5450 888.800 897.800 847.800 -4,5


       I St.prp. nr. 1(1997-1998) er for 1998 totalt satt av 848,3 mill. kroner til investeringer i stamrutenettet og på de regionale lufthavnene. Av dette er 60 mill. kroner knyttet til hovedflyplassutbyggingen på Gardermoen, mens 73,2 mill. kroner er satt av til utviklingskostnader knyttet til Fornebus etterbruk. Investeringer i det øvrige stamrutenettet utgjør 500,3 mill. kroner og investeringer på de regionale lufthavnene utgjør 214,8 mill. kroner.

       Forslaget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) innebærer at Luftfartsverkets investeringer i 1998 reduseres med 50 mill. kroner til 798,3 mill. kroner.

       Investeringsbudsjettet i St.prp. nr. 1(1997-1998) preges av videreføring av utbyggingene på Tromsø lufthavn, Langnes og Harstad/Narvik lufthavn, Evenes, samt anlegging av ny taksebane på Trondheim lufthavn, Værnes. Investeringene på de regionale lufthavner preges av ulike standardforbedringer for å sikre bedre regularitet og sikkerhet. Arbeidene med bygging av ny flyplass i Båtsfjord fortsetter i 1998.

4.6.2 Komiteens merknader

       Komiteen vil peke på at Luftfartsverket for hele 1997 regner med en vekst i antall passasjerer på om lag 5 % og antall flybevegelser på 2,5 %.

       Komiteen har tidligere understreket nødvendigheten av at Luftfartsverket prioriterer innkjøp av sikkerhetsutstyr for å trygge luftfarten - for både passasjerer og ansatte.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, er kjent med at Luftfartsverket arbeider med planer for tiltak som kan bedre kapasiteten både i innsjekkingsområdet og i bagasjehallen ved Stavanger Lufthavn, Sola.

       Flertallet viser til Innst.S.nr.228(1996-1997) Om norsk luftfartsplan 1998-2007 der Stortinget vedtok følgende etter forslag fra en samlet komité:

       « Stortinget ber Regjeringen åpne for forskuttering fra lokalt hold der Luftfartsverket har prioriterte investeringsprosjekt i planperioden 1998-2007. »

       Flertallet forutsetter at Regjeringen følger opp Stortingets vedtak.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, er kjent med at det er kapasitetsproblemer bl.a. ved lufthavnene på Sola, Kirkenes og Værnes. I tillegg vil nedleggelsen av Fornebu og dagens Gardermoen sterkt påvirke Luftfartsverkets økonomi i negativ retning de første årene. Den statlige overtakelsen av 26 regionale lufthavner påfører Luftfartsverket ytterligere økonomiske belastninger og vanskeliggjør utviklingen i luftfarten ved at Luftfartsverkets inntektsgrunnlag fra stamflyplassene svekkes.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslag om redusering av investeringsnivå fra regjeringen Bondevik og forutsetter at i Innst.S.nr.228(1996-1997) Om norsk luftfartsplan 1998-2007 legges til grunn for prioritering, jf. at en samlet komité sier:

       « Komiteen vil understreke at Luftfartsverket i sin investeringsstrategi må prioritere oppgradering av den teknisk/operative standard, framfor investeringer i terminaler o.l. »

       Videre sier komiteen:

       « Komiteen mener at investeringen ved lufthavnene særlig må rettes inn mot tiltak som er med på å gjøre flytrafikken enda tryggere og ser at ny teknologi vil være et virkemiddel for å nå dette målet. Luftfartsverket må satse på investerings- og vedlikeholdstiltak ved de eksisterende lufthavnene, samt teknisk-operative utbedringstiltak ved de regionale flyplassene som staten nå overtar fra kommunene. »

       Disse medlemmer forutsetter at dette fortsatt legges til grunn.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg regjeringen Bondeviks forslag om å redusere utgiftsbevilgningene til Luftfartsverket med 100 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil peke på den uheldige virkningen en reduksjon av investeringer og økning av utbytte har for luftfarten og Luftfartsverket.

       Disse medlemmer ser behov for utbedringer ved stamruteflyplassene, bl.a. Stavanger Lufthavn, Sola og diverse utbedringer ved flere lufthavner i sammenheng med de investeringsrammene Stortinget gir Luftfartsverket.

       Disse medlemmer går imot reduksjon på kap. 2450 og 5450 og slutter seg til forslaget til bevilgninger i St.prp. nr. 1(1997-1998) på kap. 2450 (ekskl. post 95 som blir behandlet i finanskomiteen) og kap. 5450, med hhv. kr  824.300.000 og kr  897.800.000.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre foreslår å bevilge kap. 2450 (ekskl. post 95 som blir behandlet i finanskomiteen) og kap. 5450, med hhv. kr  724.300.000 og kr  847.800.000.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til St.meld. nr. 15 (1994-1995), jf. Innst.S.nr.128(1994-1995) Om statens engasjement i regional luftfart. Disse medlemmer pekte i innstillingen på fordelene ved variert eierskap av de regionale lufthavnene, noe som ville ha stimulert til bedre driftsformer. Forslag om dette ble dessverre nedstemt av stortingsflertallet.

       Disse medlemmer mener det heleide statlige eierskap av lufthavnene er en flaskehals som hindrer en fornuftig utvikling for luftfarten og dermed utviklingen av næringslivet i by og land. Disse medlemmer ønsker at kompetanse fra andre fagmiljøer bør forsterke den som finnes innen dagens eierstruktur og ber derfor Regjeringen omdanne lufthavnene til aksjeselskaper og åpne for nye eiere. Disse medlemmer ber videre Regjeringen organisere driftsenhetene i Luftfartsverket som aksjeselskap, noe som vil være et egnet virkemiddel for å fremme effektivisering.

       Disse medlemmer viser til Innst.S.nr.228(1996-1997) Om norsk luftfartsplan 1998-2007, og vil foreslå:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere Luftfartsverkets pris- og avgiftspolitikk med sikte på snarlig reduksjon og mer miljørettet innretning av avgiftene. »

       « Stortinget ber Regjeringen omdanne Luftfartsverket til aksjeselskap. »

       « Stortinget ber Regjeringen åpne for lokalt og privat eierskap ved statlige stamrutehavner og statlige regionale lufthavner og etablere forsøksprosjektet med dette. »

       « Stortinget ber Regjeringen likestille for tog , busser og taxiers adgang til å drive transportvirksomhet til Gardermoen for derigjennom å oppnå størst mulig andel kollektivtransport til og fra Oslo Lufthavn AS, Gardermoen. »

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at det ikke innføres terminalavgift eller annen form for konkurransevridende avgift overfor busselskaper som tilbyr transport til Gardermoen. »

       « Stortinget ber Regjeringen bidra til at privatbilister som benytter Gardermoen ikke pålegges transportvridende avgifter. »

       « Stortinget ber Regjeringen skille ut Luftfartsinspeksjonen fra Luftfartsverket og etablere et uavhengig luftfartstilsyn som eget forvaltningsorgan underlagt Planleggings- og samordningsdepartementet. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets prinsipale bevilgningsforslag på kap. 2450 og kap. 5450 med hhv. 824,3 mill. kroner og 897,8 mill. kroner som grunnlag for forslaget i B.innst.S.nr.I (1997-1998) og fremmer forslag i samsvar med dette.

       Disse medlemmer forutsetter at landingsavgiften ved Røros lufthavn opprettholdes på dagens nivå, også etter at staten overtar driften, slik at regionens tilbud opprettholdes.

       Disse medlemmer ser også behovet for å bedre taksebanen ved Trondheim lufthavn, Værnes.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres prinsipale bevilgningsforslag på kap. 2450 og kap. 5450 med hhv. 624,3 mill. kroner og 797,8 mill. kroner som grunnlag for forslaget i B.innst.S.nr.I (1997-1998), og fremmer forslag i samsvar med dette.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å bevilge kap. 2450 (ekskl. post 95 som blir behandlet i finanskomiteen) og kap. 5450, med hhv. kr  724.300.000 og kr  847.800.000.

4.7 Kap. 1320 og 4320 Statens vegvesen

4.7.1 Sammendrag

Utgifter (i 1.000 kroner)

        Prosentendring 97/98
  B.innst.S.nr.III St.prp. nr. 1 St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 /
Kap. 1997 (1997-1998) (1997-1998) B.innst.S.nr.III)
1320 9.324.300 9.304.000 9.394.000 0,75


       Det er senere gjort følgende endringer i forhold til B.innst.S.nr.III (1996-1997): Kap. 1320 er redusert med 96,4 mill. kroner.

       Kap. 1320 omfatter statens utgifter til forvaltning av riks- og fylkesvegnettet, vegtrafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksvegnettet, tilskudd til store fylkesveganlegg, samt trafikksikkerhetstiltak på kommunale og fylkeskommunale veger.

       Fra og med 1998 tar Statens vegvesen i bruk nytt budsjettsystem. Dette betyr at budsjettopplegget, dvs. budsjettkapitler og -poster endres.

       Fra og med budsjettet for 1998 føres administrasjonsutgiftene direkte på de oppgaver de knytter seg til, og er derfor inkludert i forslaget på hver enkelt post.

       Prioriteringene i forslaget i St.prp. nr. 1(1997-1998) er i stor grad i samsvar med St.meld. nr. 37 (1996-1997) Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998-2007 og Innst.S.nr.273(1996-1997). Forslaget (inkl. kap. 1321 Spesielt vedlikehold) utgjør 24,2 % av rammen lagt til grunn i meldingen. Tiltak vedrørende miljø, kollektivtrafikk og trafikksikkerhet vil fortsatt bli prioritert.

       Sett i forhold til forventede virkninger for perioden 1998-2001 vil virkningene av budsjettforslaget for 1998 være relativt lave. Dette skyldes først og fremst at mange nye prosjekter har blitt igangsatt i de siste par årene, men relativt få av disse blir ferdigstilt i løpet av 1998.

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslås en økning i bevilgning i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998) med 90 mill. kroner.

Inntekter (i 1.000 kroner)

  B.innst.S.nr.III St.prp. nr. 1 St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3
Kap. 1997 (1997-1998) (1997-1998) Prosentendring 97/98
4320 131.600 148.600 148.600 12,9


       Det er senere gjort følgende endringer i forhold til S  III 1997: Kap. 4320 er økt med 16,4 mill. kroner.

       Kap. 4320 viser statens ventede inntekter for virksomhet utført av Statens vegvesen, dvs. gebyr for avlegging av førerprøver, utstedelse av førerkort, kontroll av kjøretøy i henhold til EØS-avtalen m.v.

Post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger

       I St.prp. nr. 1(1997-1998) er det innenfor forslaget på kapitlet satt av 5.020,0 mill. kroner til trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksvegnettet. Dette er reduksjon på 14,4 mill. kroner eller 0,3 % i forhold til B.innst.S.nr.III (1996-1997). Beløpet inneholder også tilskudd til riksvegferjedriften.

       Bevilgningsnivået ligger på 23,9 % av rammen for planperioden 1998-2001.

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslås å øke bevilgningene med 80 mill. kroner til drift og vedlikehold i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998). Bevilgningsnivået ligger da på 24,3 % av rammen for planperioden 1998-2001.

       Ifølge St.prp. nr. 1(1997-1998) har en generelt forsøkt å redusere innsatsen der dette har minst konsekvenser for trafikksikkerheten på kort sikt. Det vil likevel bli en noe lavere standard på noen områder innen drift og vedlikehold.

       Departementet vil prioritere å holde en god standard med hensyn til friksjon i de områder der piggdekkandelen ønskes redusert.

       Statens vegvesen har i de senere år fått nye oppgaver, spesielt gjelder dette innenfor Vegtrafikktilsynet. Fra og med 1998 inkluderes personbiler i de periodiske kontrollene, og nye førerkortblanketter innføres fra 1. januar 1998. Dette sammen med det høye bilsalget gjør at behovet for midler til administrasjon er økende

       Ferjetilbudet i 1997 foreslås videreført i 1998. Tilskuddsbehovet til riksvegferjedriften er basert på at kjøretøy- og passasjertakstene økes med gjennomsnittlig 3 %. Departementet viser til at ferjesektoren er prioritert i forhold til andre formål under forslaget til post 23 i 1998. Fire nye ferjer, bygget med statsgaranti, ventes levert i 1998. For å få et bedre grunnlag til å vurdere effektiviteten i ferjesektoren, prøves for tida ut forsøk med anbud i riksvegferjedriften.

Post 24 Statens vegvesens produksjon

       Innenfor forslaget på kapitlet er Statens vegvesens produksjon foreslått bevilget med -110,0 mill. kroner (overskudd). Dette tilsvarer beløp i B.innst.S.nr.III (1996-1997).

       Departementet tar sikte på å komme tilbake til verdifastsettelsen av produksjonsutstyret og størrelsen på avkastningskravet i budsjettproposisjonen for 1999.

Post 30 Riksveginvesteringer

       I St.prp. nr. 1(1997-1998) er det innenfor forslaget på kapitlet satt av 4.231,1 mill. kroner til riksveginvesteringer. Dette er en reduksjon på 5,9 mill. kroner eller 0,1 % i forhold til B.innst.S.nr.III 1998. Bevilgningsnivået ligger på 25,0 % av rammen for planperioden 1998-2001.

       For 1998 foreslås det 125,3 mill. kroner til « Storbymidler ». Formålet med tilskuddet er å styrke kollektivtrafikken i de fire største byområdene med omkringliggende kommuner.

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslås det innenfor bevilgningen til riksveginvesteringer å omdisponere 45 mill. kroner til rassikring på fylkesveger og til storbymidler.

       Annen finansiering er antatt å være 1.832 mill. kroner i 1998, derav vil 1.680 mill. kroner bli stilt til disposisjon fra bompengeselskapene. I 1998 er det forutsatt refundert 147,4 mill. kroner. Statens gjeld ved utgangen av 1998 ventes å utgjøre 460 mill. kroner. Sammen med de avtaler som er inngått om framtidige forskudd (ennå ikke innbetalt), vil statens ordinære refusjonsforpliktelser pr. 1. januar utgjøre om lag 1.180 mill. kroner.

       1998, som er det første året i vegplanperioden, er det store bindinger på veginvesteringssiden. Siden 70 % av bindingene er på stamvegnettet, foreslås en relativt høy andel av rammen i 1998 til stamveger. Videreføring av igangsatte prosjekter er prioritert, men det vil likevel ikke være mulig å ha så rasjonell anleggsdrift som ønskelig.

       Oppfølging av forskriften etter forurensningsloven om lokal luftkvalitet og støy vil bli gitt høy prioritet. Forskriften trådte i kraft fra 1. juli 1997. I 1998 vil kartlegging og tiltaksplanlegging stå sentralt.

       For å kunne gjennomføre investeringsprogrammet i St.meld. nr. 37 (1996-1997), finner Samferdselsdepartementet det svært viktig at det settes av tilstrekkelig ressurser til planlegging.

Post 60 Tilskudd til fylkesvegformål

       I St.prp. nr. 1(1997-1998) er det innenfor forslaget på kapitlet foreslått 162,9 mill. kroner til tilskudd til fylkesvegformål. Dette tilsvarer beløp i B.innst.S.nr.III (1996-1997). Bevilgningsnivået ligger på 23,0 % av rammen for planperioden 1998-2001.

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslås en økning med 10 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998). Økningen foreslås nyttet til trafikksikkerhetstiltak. Bevilgningsnivået vil dermed ligge på 27,5 % av rammen for planperioden 1998-2001.

       Formålet med tilskuddsprogrammene for fylkesveger er at de skal bidra til å bedre framkommeligheten og trafikksikkerheten på fylkesvegene.

       Innenfor tilskuddet til fylkene er trafikksikkerhetstiltak prioritert. Dette er gjort spesielt med tanke på grunnskoleelevenes skoleveg. Også investeringer i gang- og sykkelveger langs riksveger vil bli målrettet spesielt med sikte på hensyn til barn.

       Det er lagt til grunn en egenandel fra fylkeskommunene på 40 % i forslaget for 1998.

4.7.2 Komiteens merknader til post 23

       Komiteen har merket seg at det er et økt behov for midler til drift og spesielt til vedlikehold av riksvegnettet for å opprettholde vegkapitalen. Det eksisterende vegnettet må vedlikeholdes og oppjusteres jevnlig, i motsatt fall vil kostnadene for samfunnet bli store senere.

       Komiteen viser også til den økte trafikkveksten og behov for satsing mot økt trafikksikkerhet, bl.a. på grunn av 6-års reformen.

       Komiteen vil peke på at drifts- og vedlikeholdstiltakene må holde en slik standard at vegnettet hele tiden er av en beskaffenhet som tilfredsstiller dagens transportbehov, med god framkommelighet og vekt på driftssikkerhet. Et godt vedlikeholdt vegnett er av stor samfunnsøkonomisk betydning.

       Komiteen viser til det forsknings- og utviklingsarbeid som pågår i regi av Statens vegvesen. Dette er et arbeid som har stor betydning for en rasjonell framdrift av veganlegg, de miljømessige konsekvenser og i forhold til trafikksikkerhetsarbeidet.

       Komiteen forutsetter at dette arbeidet fortsatt gis høy prioritet.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil foreslå at post 23 bevilges med 5.045 mill. kroner.

       Disse medlemmer foreslår således en økning på 25 mill. kroner til spesielt vedlikehold av riksveger i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998). Midlene rettes mot vintervedlikehold og vedlikehold av riksvegbruer som ikke tilfredsstiller kravet til 10 tonn aksellast.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til forslaget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) om å øke satsingen på vedlikehold, og slutter seg til forslaget om å bevilge 5.100 mill. kroner til post 23.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke fordelene ved å benytte anbudsprinsippet også ved drift og vedlikehold av veger. Disse medlemmer vil vise til at eksempelvis Oslo kommune har spart flere titalls millioner kroner ved fornuftig bruk av konkurranseutsetting. Disse medlemmer forutsetter at departementet stimulerer til mer effektiv ressursutnyttelse gjennom sterkere bruk av anbud enn i dag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets prinsipale bevilgningsforslag på post 23 med 5.220 mill. kroner som grunnlag for forslaget i B.innst.S.nr.I (1997-1998), og fremmer forslag i samsvar med dette.

       Disse medlemmer vil peke på at økning av vedlikeholdet er i tråd med Fremskrittspartiets satsing på at en større del av de midler som staten tar inn på bil og biltrafikk, går tilbake til et bedre vegnett.

       Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets samferdselsstruktur også legger opp til en økt satsing innenfor drift og vedlikehold. Det eksisterende vegnett må vedlikeholdes og oppjusteres jevnlig, i motsatt fall vil kostnadene for samfunnet bli store senere. Drift og vedlikehold må holde en slik standard at vegnettet hele tiden er av en beskaffenhet som tilfredsstiller dagens transporter, med god framkommelighet og vekt på driftssikkerhet. Et godt vedlikeholdt vegnett er av stor samfunnsøkonomisk betydning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres prinsipale bevilgningsforslag på post 23 med 5.100 mill. kroner som grunnlag for forslaget i B.innst.S.nr.I (1997-1998).

       Disse medlemmer finner på bakgrunn av tildelt ramme på rammeområde 19 å foreslå 4.900 mill. kroner til post 23.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere bevilgningen på post 23 med 130  mill. kroner i forhold til innstillinga, dvs. til 4.970 mill. kroner, for å finansiere påkrevde investeringer på andre sektorer. Dette medlem viser i den sammenheng til at bevilgningsforslaget fra regjeringen Jagland ligger 80  mill. kroner lavere enn det som nå blir komiteens innstilling.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at en tidligere har lagt til grunn at etablering av øvingsbane i Lenvik vil medføre at kravet om obligatorisk glattkjøringskurs blir gjort gjeldende også for førere av tunge kjøretøy i Nordland nord for Saltfjellet, Troms og Finnmark. Videre har en lagt til grunn at en ikke ville foreslå ytterligere utvidelse før det ble foretatt ytterligere vurdering av kursopplegget.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kjent med at nytt kursopplegg nå er utviklet og gjennomprøvet. Ettersom det allerede finnes slike øvingsbaner i Kristiansand og Våler i Solør, er en kjent med at det ved åpningen av øvingsbanen i Lenvik vil være kapasitet til å innføre obligatorisk glattkjøringskurs for førere av tunge kjøretøy fra hele landet.

       Disse medlemmer ber derfor Samferdselsdepartementet følge opp dette, og hvis det er mulig, innføre obligatorisk glattkjøringskurs for førere av tunge kjøretøy over hele landet.

       Disse medlemmer viser til at kriteriene for grensegangen mellom riksvegsamband og fylkesvegsamband skal gjennomgås. Dette arbeidet bør ikke forhindre å finne rasjonelle løsninger som kan gi innbyggere og næringsliv et tilstrekkelig tilbud innenfor dagens system. Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.14(1996-1997) hvor en samlet komité i forbindelse med ferjesambandene i Lurøy henstiller til departementet om å « vurdere om det ikke vil bli en mer rasjonal bruk av materiellet og et bedre tilbud dersom fylkesvegferjesambandet oppgraderes. »

4.7.3 Komiteens merknader til post 24

       Komiteen slutter seg til forslaget til bevilgning i St.prp. nr. 1(1997-1998) på post 24 med kr -110.000.000.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at i B.innst.S.nr.14(1996-1997) mente et flertall i komiteen at det burde legges til grunn 2 % avkastning av produksjonsvirksomheten til vegetaten. I St.meld. nr. 37 (1996-1997) la departementet til grunn en avkastning på 40  mill. kroner pr. år (2 %) i hele planperioden og at departementet ville komme nærmere tilbake til opplegget for produksjonsvirksomheten i budsjettet for 1998.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at dette ikke har skjedd og at det legges til grunn en avkastning på 7 % for 1998. Det tas sikte på å komme tilbake til verdifastsettelsen av produksjonsutstyret og størrelsen på avkastningskravet i budsjettet for 1999.

       Disse medlemmer mener at dette må kunne avklares raskere og forutsetter derfor at Regjeringen kommer tilbake til dette i Revidert nasjonalbudsjett våren 1998.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, er kjent med at det er satt i gang et arbeid i departementet for å se på opplegget for produksjonsvirksomheten, og at det blir tatt sikte på å komme tilbake til verdifastsettingen av produksjonsutstyret og størrelsen på avkastningskravet i budsjettet for 1999.

       Flertallet viser til at investeringer i maskinparken utgjør en ikke ubetydelig del av rammene for drift og vedlikehold i Statens vegvesen.

       Flertallet vil peke på at det mange steder er ledig kapasitet i denne delen av anleggsbransjen. Flertallet mener derfor at investeringer i nytt materiell kan reduseres gjennom økt bruk av anbud, lokale entreprenører og innleie av utstyr. Flertallet mener dette på sikt åpner for at midler kan frigjøres til andre formål, som styrket vedlikehold og økte investeringer. Dette må gjennomføres uten at det kommer i konflikt med allerede inngåtte kontrakter.

4.7.4 Komiteens merknader til post 30

       Komiteen viser til at Stortinget har åpnet for en viss fleksibilitet i vegstandard for stamveger. Standarden må kunne tilpasses lokale forhold, spesielt i områder med store naturmiljø-, friluftslivs-, kulturmiljø- og landskapsverdier og der vegene har stor turistmessig betydning. Det er lagt til grunn at det bør kunne standardmessig avvikes fra vegbredde, linjeføring, dimensjonerende fart og krav til avkjørselfrihet, der trafikkunderlaget gir mulighet til det. Miljøprioriterte gjennomkjøringer må fortsatt kunne velges framfor helt nye traseer. For å sikre forutsigbarheten på stamvegen, ble det særskilt pekt på behovet for solid vedlikeholdsinnsats og tiltak for å holde ventetiden på ferjene på et rimelig nivå.

       Komiteen vil peke på at dette også bør legges til grunn når Vegdirektoratet nå foretar en gjennomgang av stamvegnettet med sikte på å utforme nærmere retningslinjer for praktisering av standardkravene.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at en svært stor andel av investeringsrammen for første fireårsperiode er bundet opp til å fullføre igangsatte prosjekt, og med store bindinger på stamvegnettet.

       Flertallet viser til at stamvegene har en særstilling i vegnettet som hovedtransportruter mellom landsdeler, til og fra utlandet, og har viktige funksjoner spesielt for næringslivets transportbehov.

       Flertallet slutter seg til at det legges vekt på å prioritere videreføring av igangsatte prosjekt, og at en relativt høy andel av rammen i 1998 derfor går til stamveger.

       Flertallet foreslår at prosjektet E134 Sentrumsring Drammen, parsell Bragernes, reduseres med 45 mill. kroner for 1998.

       Flertallet viser til at den faglige gjennomgangen av prosjektet sentrumsring, parsell Bragernes er avsluttet, og at det ikke er foreslått vesentlige endringer i prosjektets utforming, verken når det gjelder de trafikkmessige vurderingene eller de miljømessige sidene ved prosjektet. Flertallet vil understreke betydningen av at prosjektet sikres en forsvarlig framdrift etter at anbudsprosessen er stanset, og ber departementet legge opp til en rask avklaring.

       Flertallet forutsetter at midlene tilbakeføres prosjektet når kostnadsspørsmålet er avklart.

       Flertallet vil for øvrig vise til at Veipakke Drammen er av avgjørende miljømessig betydning for byen og regionen og understreker at avtalen om Veipakke Drammen ligger fast. Det vises videre til at den lokalpolitiske behandling av handlingsprogrammet for 1998-2007 vil være sentral når det gjelder prioritering av gjenstående arbeider med Drammenspakken.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at hovedvegutbyggingen i Drammensområdet (Drammenspakken), herunder sentrumsring Drammen, parsell Bragernes, skal gjennomføres i tråd med tidligere avtale. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at partiet gikk mot den Drammenspakka som ble vedtatt da den ikke representerer en god miljøløsning, men ut fra prosjektets status i dag er det nødvendig at det fullføres og sikres framdrift, for ikke ytterligere å forverre miljøforholdene i Drammen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, foreslår oppretting av en ny post 31 Tilskudd til rassikring, og at posten gis stikkordene « kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 60 », og bevilges med 30 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 4.186,1 mill. kroner på post 30. Disse medlemmer viser ellers til sine merknader under omtalen for stamvegrutene.

       Disse medlemmer finner grunn til å minne om at Stortinget har besluttet å legge opp til en rammebevilgning for hvert enkelt fylke til investeringer på riksvegnettet, og at fylkene selv foretar en prioritering av prosjekt innenfor den tildelte ramme.

       Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre foreslår å løyve 4.201,1 mill. kroner til post 30.

       Desse medlemene viser til at det i det politiske grunnlaget for Sentrumsregjeringa klart er understreka at det er store behov innan vegutbygging, og at ei Sentrumsregjering vil i arbeidet for vidare utbygging av vegnettet i Noreg, særleg prioritere å betre standarden på det sekundære riksvegnettet og fylkesvegnettet. Desse medlemene viser også til fleirtalsinnstillinga i Norsk veg- og vegtrafikkplan ( Innst.S.nr.273(1996-1997). Desse medlemene tar sikte på at investeringsnivået for vegformål skal opp på det nivået som går fram av fleirtalsinnstillinga. Desse medlemene viser vidare til fleirtalsinnstillinga der det vert understreka område det bør satsast sterkare på i neste vegplanperiode.

       Desse medlemene vil i budsjettet for 1998 prioritere vedlikehald, jf. pkt. 4.7.2, trafikktryggleik knytta til skolevegane, jf. pkt. 4.7.5, kollektivtrafikk i storbyane, jf. 4.7.2, og rassikring. Desse medlemene viser til regjeringen Bondevik sitt budsjettforslag, og støttar forslaget om å omdisponere 15 mill. kroner under post 30 til storbymidlar for å forsere kollektivutbygginga i byane.

       Desse medlemene viser til at det i mange regionar er store behov for tiltak mot rassikring. Mellom anna gjeld dette Indre Hardanger. Desse medlemene vil be departementet utarbeide ein nasjonal plan for rassikring. Desse medlemene viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998), der regjeringen Bondevik foreslår å auke innsatsen for rassikring. Desse medlemene foreslår at dei 30 mill. kroner vert løyvd over post 31 Tilskott til rassikring. Midlane må kunne nyttast til viktige rassikringstiltak på både fylkesvegar og riksvegar.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre foreslår:

       « Stortinget ber Regjeringen utarbeide en nasjonal plan for rassikring. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets prinsipale bevilgningsforslag på post 30 med 5.531,1 mill. kroner som grunnlag for forslaget i B.innst.S.nr.I (1997-1998).

       Disse medlemmer finner på bakgrunn av tildelt ramme på rammeområde 19 å foreslå 5.209,961 mill. kroner til post 30.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres prinsipale bevilgningsforslag på post 30 med 5.338,1 mill. kroner som grunnlag for forslaget i B.innst.S.nr.I (1997-1998).

       Disse medlemmer finner på bakgrunn av bl.a. tildelt ramme på rammeområde 19 å foreslå 4.906,1 mill. kroner til post 30.

       Disse medlemmer foreslår videre å bevilge totalt 125,0 mill. kroner på ny post 31 Tilskudd til rassikring.

       Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett har lagt opp til en sterk satsing på veginvesteringer og rassikringstiltak. Samlet sett ønsker Høyre en ekstrasatsing til slike investeringsformål i 1998 på drøyt 1 mrd. kroner pr. år utover det nivå som er lagt til grunn av så vel regjeringen Jagland som av regjeringen Bondevik. For fireårsperioden ønsker Høyre en ekstrasatsing på drøyt 4 mrd. kroner utover det nivå som de to regjeringene har lagt til grunn.

       Høyres alternativ følger opp stortingsvedtaket fra behandlingen av Norsk veg- og vegtrafikkplan i juni 1997 til punkt og prikke. Disse medlemmer er forundret og svært skuffet over at de partier som sto sammen med Høyre i juni, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, ikke lenger står ved sine løfter.

       Disse medlemmer konstaterer at det i alle deler av landet finnes vegprosjekter som er overmodne for gjennomføring. Mange av disse prosjektene vil gi særdeles god samfunnsøkonomisk avkastning. I tillegg er det på det rene at mange veginvesteringer vil legge grunnlaget for færre dødsulykker. For disse medlemmer er det uforståelig at Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre ikke innser disse helt åpenbare grunner for en sterkere satsing på veginvesteringer.

       Disse medlemmer konstaterer at den budsjettramme som er presentert av regjeringene Bondevik og Jagland heller ikke åpner for en påkrevet ekstrasatsing på rassikringstiltak. I alle deler av landet finnes usikrede vegstrekninger som med rette skaper betydelig bekymring hos alle som er brukere av de aktuelle vegstrekningene. Disse medlemmer viser til at Høyre også på dette området ønsker en ekstrasatsing. Høyre gikk i juni inn for å avsette i alt 500 mill. kroner til rassikringstiltak i fireårsperioden. Høyre følger opp denne forpliktelsen i sitt alternative budsjett.

       Disse medlemmer viser til Senterpartiets, Kristelig Folkepartis og Høyres enighet om investeringsrammene i Norsk veg- og vegtrafikkplan for 1998-2001.

       Disse medlemmer forventer at Regjeringen holder fast på rammene for denne planperioden.

       Nedenfor gjengis forliket om økning i investeringene til riksveger mellom Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet inngått i juni 1997. Dette forslaget er fulgt opp i sin helhet i Høyres alternative statsbudsjett (25 % av bevilgningen for fireårsperioden). Sentrumsregjeringen har derimot ikke bidratt med en eneste krone til dette formålet. Bevilgningene til rassikring og fylkesveger er ikke tatt med i nedenstående oversikt, men heller ikke på dette området holder sentrumsregjeringen sine løfter.

(i mill. kroner)

  1998-2001     1998-2007
    Forslag     Forslag
  Regjeringens økning   Regjeringens økning  
Fylke forslag Sp, H, KrF SUM forslag Sp, H, KrF SUM
Østfold 240 150 390 920 300 1.220
Akershus 760 200 960 2.330 300 2.630
Oslo 850 200 1.050 2.250 300 2.550
Hedmark 230 100 330 560 250 810
Oppland 220 200 420 640 400 1.040
Buskerud 640 150 790 1.000 500 1.500
Vestfold 220 100 320 660 150 810
Telemark 370 100 470 990 200 1.190
Aust-Agder 130 150 280 410 250 660
Vest-Agder 190 100 290 440 250 690
Rogaland 530 100 630 1.420 200 1.620
Hordaland 1.100 100 1.200 2.710 450 3.160
Sogn og
Fjordanee 480 200 680 980 450 1.430
Møre og
Romsdal 660 250 910 1.440 700 2.140
Sør-Trøndelag 760 50 810 1.130 200 1.330
Nord-
Trøndelag 350 100 450 640 450 1.090
Nordland 410 450 860 950 1.250 2.200
Troms 340 100 440 720 400 1.120
Finnmark 180 200 380 690 500 1.190
Sum 8.670 3.000 11.670 20.880 790 28.380


       Disse medlemmer vil understreke at regjeringen Bondevik ikke følger opp de løfter de inngikk med Høyre i juni 1997 vedrørende bevilgninger til rassikringstiltak.

       Disse medlemmer vil peke på at dette medfører økt utrygghet på svært mange farlige vegstrekninger, f.eks. i Indre Hardanger.

       Disse medlemmer viser til Høyres prinsipale forslag på 125 mill. kroner til rassikring.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at selv om det settes i gang få nye vegprosjekter, videreføres en rekke større prosjekter med betydelige miljøkonsekvenser, som Sosialistisk Venstreparti tidligere har stemt imot. Dette gjelder bl.a. ny E18 i Nordre Vestfold, Trekantsambandet Stord-Sveio-Bømlo og Oslofjordforbindelsen mellom Drøbak og Hurum. De totale investeringene på stam- og riksvegnettet i forslaget til budsjett er på knapt 6,1 mrd. kroner. Av dette utgjør vel 1,2 mrd. kroner bindinger på prosjekter Sosialistisk Venstreparti har gått imot tidligere, og mer enn 600 mill. kroner er bundet til prosjekter Sosialistisk Venstreparti har foreslått kraftige reduksjoner i.

       Dette medlem viser til behandlinga av NVVP hvor Sosialistisk Venstreparti har lagt inn betydelige kutt i stamrutene 1, 7, 8, 11, 12 og 18. Dette medlem viser også til at Sosialistisk Venstreparti ønsker en omfordeling mellom stamveginvesteringer og vegbygging i sentrale strøk til en distriktsprofil hvor i særdeleshet fylkene Sogn- og Fjordane, Nordland og Finnmark kom dårlig ut i regjeringa Jaglands framlegg til vegplan, og i oppfølginga til budsjett for 1998 fra såvel regjeringa Jagland som regjeringa Bondevik.

       Dette medlem foreslår å redusere investeringene i stamveger med 441  mill. kroner for å finansiere mer påkrevde investeringer på andre sektorer. Av dette brukes 95  mill. kroner til rassikring, og 125 mill. kroner til ny post 31 Tilskudd til rassikring, slik at dette medlem sitt forslag på post 30 blir 3.760,1  mill. kroner.

       Dette medlem viser til at det ved Stortingets behandling av Norsk veg- og vegtrafikkplan for 1998-2007 var flertall for en økt bevilgning til rassikring. I Innst.S.nr.273(1996-1997) sier komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti:

       « I tillegg vil flertallet øremerke 500  mill. kroner til rassikring for perioden 1998-2001 og 1.250  mill. kroner for hele perioden 1998-2007. »

       Dette medlem viser videre til at denne forutsetningen ble støttet både av Sosialistisk Venstreparti og av Fremskrittspartiet, som endog fremmet konkret forslag i tråd med dette ved Stortingets behandling av innstillinga.

       Dette medlem konstaterer at til tross for at de partiene som var med i dette flertallet i Stortinget, med unntak av Sosialistisk Venstreparti enten sitter i regjeringen eller har vært « forliksparter » i dette budsjettet, følges ikke dette opp. Sosialistisk Venstreparti følger opp denne forpliktelsen i så vel sin primære ramme som innafor vedtatte ramme.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa om våren 1998 å legge fram for Stortinget en plan for rassikring, innenfor en ramme på 500 mill. kroner over planrammen i Norsk veg- og vegtrafikkplan for perioden 1998-2001, i tråd med merknader fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst.S.nr.273(1996-1997). »

4.7.5 Komiteens merknader til post 60

       Komiteen har merket seg at allerede oppstartede prosjekter fører til at store prosjekter prioriteres i forhold til forsterkningsprogrammet. Komiteen peker på betydningen av forsterkningsprogrammet for å øke andelen av fylkesvegene som tåler 10 tonn aksellast, og viktigheten av dette for næringslivet. Komiteen mener forsterkningsprogrammet må prioriteres utover i perioden.

       Komiteen viser til at Stortinget ved flere anledninger har påpekt at det vil være uheldig om dagens svake drifts- og vedlikeholdsinnsats på fylkesvegnettet vedvarer. I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 37 (1996-1997) forutsatte en enstemmig komité at arbeidet med å få utarbeidet standardkrav for drift og vedlikehold skulle gis høy prioritet og at en gjennomarbeidet strategi for standardheving av fylkesvegnettet må skje i nært samarbeid med fylkeskommunene.

       Komiteen forutsetter at departementet følger opp dette arbeidet og kommer tilbake til dette i budsjettet for 1999.

       Komiteen har merket seg at trafikksikkerhet er prioritert og at St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) ytterligere styrker satsingen på trafikksikkerhetstiltak. Innføringen av Reform 97 og skolestart for 6-åringer gjør det viktig å forsere trafikksikkerhetstiltak og prioritere dette tidlig i perioden.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998), og foreslår å bevilge 172,9 mill. kroner til post 60.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil således foreslå at tilskudd til fylkesvegformål økes med 10 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998), som skal benyttes til trafikksikkerhetstiltak (Aksjon skoleveg). Disse medlemmer ser det som viktig at trafikksikkerhetstiltak for de yngste trafikantene forsterkes i forbindelse med 6-årsreformen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets prinsipale bevilgningsforslag på post 60 med 182,9 mill. kroner som grunnlag for forslaget i B.innst.S.nr.I (1997-1998), og fremmer forslag i samsvar med dette.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behandlingen av Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998-2007 der komitéflertallet uttalte:

       « Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil gå inn for å øke rammen til store fylkesvegprosjekter og forsterkning med 500 mill. kroner i perioden 1998-2001 og 1.250 mill. kroner for hele perioden 1998-2007. Den økte rammen bør i hovedsak nyttes til viktige transportruter på fylkesvegnettet. »

       Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt budsjettforslag har innarbeidet de midler som ble lovet i NVVP, noe regjeringen Bondevik ikke har gjort.

       Disse medlemmer viser til Høyres prinsipale bevilgningsforslag på post 60 med 287,9 mill. kroner som grunnlag for forslaget i B.innst.S.nr.I (1997-1998), og fremmer forslag i samsvar med dette.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst.S.nr.273(1996-1997) der et flertall i komiteen, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, gikk inn for å øke rammen for tilskudd til fylkesvegformål med 500  mill. kroner for perioden 1998-2001.

       Dette medlem konstaterer med en vis forundring at dette forslaget ikke følges opp av regjeringa Bondevik eller den framforhandlede avtale mellom sentrumspartiene og Fremskrittspartiet og Høyre.

       Dette medlem foreslår å bevilge 297,9 mill. kroner til post 60.

4.7.6 Komiteens merknader til enkelte stamvegruter

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, vil peke på at hovedsatsingen er å få gode samferdselsårer til og fra vårt hovedmarked som er Europa. Satsingen er rettet spesielt mot stamvegnettet og viktige riksvegstrekninger.

Rute 1 E6 Riksgrensen/Svinesund - Oslo

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, vil peke på at stamvegstrekningene E6 Riksgrensen/Svinesund-Oslo-Trondheim bør forseres i samsvar med flertallsmerknad i Innst.S.nr.273(1996-1997).

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at et flertall i innstillingen legger opp til forsering av investeringer på enkelte stamvegruter uten at disse partiene går sammen om å foreslå økte bevilgninger til disse anleggene.

       Disse medlemmer konstaterer at uten økte bevilgninger vil ikke innsatsen kunne økes.

Rute 2 E6 Oslo - Trondheim

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 1997 bad Stortinget om at prosjektet ny E6 i Melhus justeres slik at landskapet langs elva spares og elva ikke blir berørt. Videre ble det forutsatt at framdriften i prosjektet ikke forsinkes vesentlig. Disse medlemmer forutsetter at departementet følger opp at framdriften i prosjektet opprettholdes uten forsinkelser i forhold til handlingsprogrammet for 1998-2001.

Rute 6 E18 Riksgrensen/Ørje - Oslo

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil foreslå:

       « E18 i Østfold bygges ut etter motorvegstandard »

Rute 7 E18 Oslo - Kristiansand

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener E18 i Vestfold bør bygges som firefelts-veg. Flertallet ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett komme tilbake til Stortinget med en vurdering av framdrift og finansiering med sikte på endelig vedtak i budsjettet for 1999.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at fylkestinget i Vestfold går inn for at E18 gjennom Vestfold bygges ut til firefelts motorveg innen 2005, og går inn for at utbyggingen delfinansieres med bompenger, foreløpig på strekningene Gutu - Helland og fra Helland til Gulli. Disse medlemmer viser til at regjeringen Jagland var positiv til å vurdere en bompengeordning for å finansiere en forsert utbygging.

       Disse medlemmer er enig i dette.

Rute 10 E39 Ålesund - Trondheim

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, ser på strekningen E39 mellom Orkanger og Øysand som en svært viktig hovedforbindelse mellom kystdistriktene og E6/Trondheim. Næringslivet i regionen er svært avhengig av denne vegen, og etter at Tjeldbergodden har startet produksjon har denne strekningen fått økende trafikk.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at det er viktig at denne vegen legges utenom tettstedene for å unngå de mange flaskehalser på strekningen, og av hensyn til trafikksikkerhet og miljø.

Rute 11 E134 Drammen-Haugesund

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, mener de avsatte midler til E134/Rv  11 (Torespæren-Hegstad), inklusiv de midlene som i St.prp. nr. 1(1997-1998) til midlertidig nedføring til Hegstad, bør nyttes til videreføring av ny trasé i samsvar med planene.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det ikke er avsatt ytterligere investeringsmidler til strekningen fram til Kongsberg i perioden 1998-2001.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre hvor det er tatt høyde for en slik videreføring i planperioden.

Rute 12 E16 Kjørbo/Sandvika-Bergen (Vågsbotn)

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til behovet for å få utbygget Bogeparsellen på stamvegrute 12. Denne strekningen representer et alvorlig problem knyttet til trafikksikkerhet. Flertallet vil be Regjeringen vurdere en omprioritering av midlene på rute 12 med sikte på å få bygget denne parsellen.

4.8 Kap. 1321 Spesielt vedlikehold

4.8.1 Samandrag

(i 1.000 kroner)

  B.innst.S.nr.III St.prp. nr. 1 St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3
Kap. 1997 (1997-1998) (1997-1998) Prosentendring 97/98
1321 151.000 146.000 146.000 - 3,3


       Kapitlet omfattar utgifter knytta til vedlikehald av riks- og fylkesvegar der telerestriksjonane vart oppheva frå 1. januar 1995 utan at nødvendige forsterkningar var gjort.

4.8.2 Komiteen sine merknader

       Komiteen sluttar seg til forslaget til løyving.

4.9 Kap. 1330 Hurtigruten

4.9.1 Samandrag

(i 1.000 kroner)

  B.innst.S.nr.III St.prp. nr. 1 St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3
Kap. 1997 (1997-1998) (1997-1998) Prosentendring 97/98
1330 217.900 199.700 199.700 - 8,4


       Framlegget er i samsvar med Hurtigruteavtalen av 1991.

       Departementet er kjent med at selskapa ei tid har arbeidd med eit opplegg for eit framtidig driftskonsept. Som nemnt i St.prp. nr. 1(1996-1997) må endringar i driftskonseptet før utløpet av avtalen i 2001 skje i samsvar med St.prp. nr. 21 (1991-1992) og Innst.S.nr.37 (1991-1992).

4.9.2 Komiteen sine merknader

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget til løyving.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets prinsipale bevilgningsforslag på kap. 1330 med 119,7 mill. kroner som grunnlag for forslaget i B.innst.S.nr.I (1997-1998), da det forutsettes at det gjennomføres rasjonaliseringstiltak i 1998. Disse medlemmer fremmer forslag i samsvar med dette.

4.10 Kap. 1350 og 4350 Jernbaneverket

4.10.1 Sammendrag

Utgifter (i 1.000 kroner)

        Prosentendring 97/98
  B.innst.S.nr.III St.prp. nr. 1 St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 /
Kap. 1997 (1997-1998) (1997-1998) B.innst.S.nr.III)
1350 2.940.000 3.258.800 3.353.800 14,1


       Kap. 1350 omfatter statlige bevilgninger til drift, vedlikehold og investeringer i jernbanens infrastruktur. Jernbaneverket har forvaltningsansvar for jernbanens kjøreveg med tilhørende innretninger.

       I St.prp. nr. 1(1997-1998) utgjør samlet til drift, vedlikehold og investeringer 23,3 % av planrammen for den første 4-årsperioden i Norsk jernbaneplan 1998-2007. Det er lagt vekt på at Gardermobane-relaterte infrastrukturprosjekter skal være klare for bruk til åpningen av Gardermobanen. Det er videre lagt vekt på å legge forholdene til rette for at NSB BA skal kunne gjennomføre omstillingsprogrammet « Effekt 600 » som bl.a. innebærer omlegging til jernbanetrafikk med faste togstammer i pendel gjennom Oslo og omstrukturering av verksteddriften,

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslås kapitlet samlet økt med 95 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998).

Post 23 Drift og vedlikehold

       I St.prp. nr. 1(1997-1998) foreslås til drift og vedlikehold i Jernbaneverket avsatt totalt 2.041,0 mill. kroner. Korrigert for økte kostnader som følge av ny merverdiavgiftstilpasning (56 mill. kroner), overføring av togledelsesfunksjonen fra NSB BA (80 mill. kroner) og endret avregning mot Statens Pensjonskasse og Folketrygden (0,8 mill. kroner), samt utskillelsen av Statens jernbanetilsyn (-6,7 mill. kroner), utgjør forslaget en nominell økning på 151,9 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III (1996-1997).

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslås 2.096 mill. kroner til post 23. Medregnet en omdisponering på 35 mill. kroner, disponeres 90 mill. kroner til tiltak på post 23 utover forslaget i St.prp. nr. 1(1997-1998).

Post 30 Investeringer i linjen

       I St.prp. nr. 1(1997-1998) foreslås avsatt 1.217,8 mill. kroner til investeringer i jernbanenettet. Korrigert for en kostnadsøkning på 64 mill. kroner som følge av ny merverdiavgiftstilpasning er dette en nominell reduksjon på om lag 27 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III (1996-1997).

       Bevilgningen vil i all hovedsak bli benyttet til videreføring av store investeringsprosjekter som allerede er startet. Det er likevel avsatt 57 mill. kroner til særskilte krengetogtiltak som kommer i tillegg til den økte vedlikeholdsinnsatsen og enkelte andre investeringstiltak som er en forutsetning for bruk av krengetog. I 1998 vil det pågå anleggsarbeider på flere av de mest sentrale jernbanestrekningene.

       Disponering av investeringsrammen går fram av tabell i proposisjonen.

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslås en økning på 40 mill. kroner til posten i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998).

Inntekter (i 1.000 kroner)

        Prosentendring 97/98
  B.innst.S.nr.III St.prp. nr. 1 St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 /
Kap. 1997 (1997-1998) (1997-1998) B.innst.S.nr.III)
4350 78.700 55.300 55.300 -29,7


       Over kap. 4350 inntektsføres kjørevegsavgift til staten som belastes godstrafikk med jernbane, ekskl. kombitransport. Departementet legger opp til at satsene for kjørevegsavgiften reelt forblir uendret i forhold til 1997, men at avgiftssatsen prisomregnes på grunn av at avgiftssatsen er en verdisats. Videre er avgiften på kombitransporter fjernet, jf. vedtak i Stortinget våren 1997. Kapitlet omfatter også salg av eiendommer m.v., arbeid for fremmede, salg til NSB Gardermobanen AS, samt videresalg av elektrisitet til togdrift.

4.10.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at foreslåtte bevilgninger til drift, vedlikehold og investeringer til Jernbaneverket er på omlag 1/4 av rammen i Norsk jernbaneplan for fireårsperioden 1998-2001.

       Flertallet vil spesielt nevne at vedlikeholdet av jernbanenettet i det sentrale Østlandsområdet og på Bergens-, Dovre- og Sørlandsbanen vil bli prioritert i 1998. Flertallet slutter seg til en slik prioritering.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil vise til betydningen av at planlegging av andre utbyggingsprosjekter som er omtalt i jernbaneplanen ikke stopper opp sjøl om en stor del av investeringene de nærmeste årene vil gå til krengetogtilpasninger, og vil spesielt peke på at det er viktig at arbeidet for å planlegge Eidangertunnelen videreføres slik at prosjektet kan tas opp til vurdering etter at første del av planperioden (1998-2001) i NJP 1998-2007 er over.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kjent med at NSB BA overfor departementet har foreslått ulike modeller med forskuttering av investeringer i kjørevegen for tilrettelegging for krengetog. Disse medlemmer ber departementet snarest å vurdere forslagene for å medvirke til å legge til rette for innføring av krengetog. Disse medlemmer vil også vise til at prinsippet om forskuttering er omtalt i Norsk jernbaneplan 1998-2007 i forbindelse med bygging av godsterminaler.

       Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa våren 1998 om å legge fram for Stortinget en plan for hvordan Stortingets vedtak av 13. juni 1997 om å øke investeringsrammen for tilrettelegging av krengetog på Sørlandsbanen, Bergens- og Dovrebanen til 1,6 mrd. kroner i perioden 1998-2001, skal gjennomføres. »

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre vil vise til at tilrettelegging for krengetog er sentralt for NSB BAs omstilling til et moderne transportselskap. På grunn av behov for nødvendig vedlikehold i jernbanenettet og investering i tilknytning til det sentrale Østlandsområdet har det ikke vært rom for store krengetoginvesteringer i 1998. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett å klargjøre framdrift for krengetoginvesteringer.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 2.006 mill. kroner på kap. 1350 post 23 Drift og vedlikehold.

       Disse medlemmer foreslår videre å bevilge 1.420,3 mill. kroner på post 30 Investeringer i linjen, dvs. en økning på 202,5 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998).

       Disse medlemmer viser til sine generelle merknader i kap. 2.3 og vil bruke omdisponeringen på rammeområde 19, til sammen 167,5 mill. kroner, til å styrke Jernbaneverkets investeringsbudsjett. Disse medlemmer har i tillegg merket seg at Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslår å omdisponere 35 mill. kroner av foreslått bevilgning fordi det av sikkerhetsmessige årsaker er utført arbeider på strekningen Sjølyst - Hell på Nordlandsbanen i 1997 som i St.prp. nr. 1(1997-1998) var ført opp i 1998. Disse medlemmer støtter en slik omdisponering og har merket seg at Regjeringen har fremmet forslag om tilleggsbevilgning for 1997 på 35 mill. kroner. Disse medlemmer vil øke Jernbaneverkets investeringsbudsjett i 1998 med 202,5 mill. kroner (167,5 + 35 mill. kroner), og foreslår at økningen benyttes slik:

Økning i investeringer på Vestfoldbanen 66,0 mill. kroner
Økning i krengetogtilpasninger 136,5 mill. kroner


       Denne økningen vil sikre rasjonell framdrift med sammenhengende anleggsarbeider på Vestfoldbanen i 1998. Videre vil økningen medføre at arbeidene med krengetogtilpasninger kan forseres med sikte på å følge opp målsettingen om å innføre krengetog på Sørlandsbanen og Dovrebanen i 1999 og på Bergensbanen i 2002.

       Disse medlemmer vil understreke at denne økningen i hovedsak skal gå til utbedring/utbygging av kryssingsspor og sanering av planoverganger på alle de tre krengetogstrekningene. I St.prp. nr. 1(1997-1998) er det foreslått brukt 57 mill. kroner til mindre krengetogtiltak i 1998 i tillegg til 18,3 mill. kroner til Kjelland omformer på Sørlandsbanen som i NJP 1998-2007 inngår som en del av krengetogtiltakene.

       Disse medlemmer vil således foreslå at det totalt brukes 211,8 mill. kroner til krengetogtiltak i 1998.

       Videre vil disse medlemmer understreke at det legges vekt på å bruke midlene på de strekninger og prosjekter hvor det foreligger godkjente planer slik at tiltakene kan iverksettes raskt. I tillegg er det viktig at midlene som skal brukes på Dovrebanen bidrar til å styrke Gardermobanens betydning i det norske jernbanenettet.

       Disse medlemmer vil også understreke at investeringene som vil bli foretatt for å legge til rette for bruk av krengetog på de tre nevnte strekningene er av særdeles stor betydning også for godstrafikken. Disse medlemmer viser i så måte til Norsk jernbaneplan 1998-2007 hvor en av målsettingene er at jernbanen skal ta en større andel av godstrafikken.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er opptatt av å styrke jernbanen, både gjennom bedre vedlikehold og gjennom økte investeringer. Disse medlemmer viser til flertallsinnstillingen til St.meld. nr. 39 (1996-1997). Disse medlemmer tar sikte på at investeringsnivået og nivået for vedlikehold skal bringes opp på det nivået som går fram av flertallsinnstillingen.

       Disse medlemmer understreker viktigheten av godt vedlikehold. Dette er avgjørende for å sikre best mulig forutsetninger for regularitet og punktlighet i togtilbudet. Regjeringen Bondevik foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) at midlene til vedlikehold økes med 90  mill. kroner, inkludert en omdisponering på 35 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår å bevilge 2.096,0 mil. kroner til post 23.

       Disse medlemmer viser videre til forslaget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) om å øke bevilgningene kap. 1350 Jernbaneverket post 30 Investeringer i linjen, med 40  mill. kroner til 1.257,8 mill. kroner, bl.a. med tanke på å opprettholde rasjonell framdrift ved utbyggingen av Nationaltheatret stasjon.

       I tråd med forslagene i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) vil disse medlemmer foreslå at kap. 1350 Jernbaneverket, totalt bevilges med kr  3.353.800.000.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger i denne omgang vekt på dagens situasjon av jernbanens kjøreveg, slik at denne kan få sin rettmessige plass i samferdselssektoren, og der andre aktører også kan få benytte kjørevegen.

       Disse medlemmer er opptatt av å styrke jernbanen gjennom bedre vedlikehold og satsing på nærtrafikken rundt Oslo (inkl. Gjøvikbanen) og Intercity aksen Skien-Halden-Lillehammer.

       Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets prinsipale bevilgningsforslag på kap. 1350 med 2.958,8 mill. kroner som grunnlag for forslaget i B.innst.S.nr.I (1997-1998), fordelt med 1.741 mill. kroner til post. 23 og 1.217,8 mill. kroner til post 30, og fremmer forslag i samsvar med dette.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres prinsipale bevilgningsforslag for kap. 1350 med 3.258,8 mill. kroner som grunnlag for forslaget i B.innst.S.nr.I (1997-1998), og fremmer forslag i samsvar med dette.

       Disse medlemmer er positive til at Regjeringen vurderer alternativ finansiering av jernbanestrekninger. Disse medlemmer mener brukerfinansiering, tilskudd fra lokalt næringsliv m.v. i gitte tilfelle kan tilsi en forsering av prosjekter.

       Disse medlemmer viser til at investeringene i jernbanenettet foretas for lite målrettet. Dette fører til at det tar svært lang tid før de enkelte prosjekt blir ferdig og kan tas i bruk. Et eksempel på dette er Sande kommune i Vestfold hvor anleggstiden er forlenget med flere år i forhold til planer kommunene og befolkningen har fått forelagt. Dette påfører befolkning og næringsliv betydelige vanskeligheter. Disse medlemmer ønsker å konsentrere investeringsinnsatsen på en måte som gjør at de viktigste prosjektene kan ferdigstilles tidligere.

       Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av organisering av NSB, jf. Innst.S.nr.31(1996-1997), der disse medlemmer gikk imot Regjeringens forslag til dagens organisering av NSB. Disse medlemmer mener at det offentlige ansvar består i å tilstrebe at jernbanen har den organisasjonsform og eierstruktur som til enhver tid framstår som mest velegnet utfra hensynet til brukerne og til anvendelsen av offentlige midler. Disse medlemmer kan ikke se noen fornuftig grunn til at tog som går mot Gardermoen kan organiseres som aksjeselskap, mens tog som går mot Asker ikke kan organiseres etter samme modell.

       Disse medlemmer viser til Høyres forslag i Innst.S.nr.253(1996-1997) Om Norsk jernbaneplan 1998-2007 og vil foreslå:

       « Stortinget ber Regjeringen omdanne Jernbaneverket til rent forvaltningsorgan uten eget styre. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis prinsipale bevilgningsforslag for kap. 1350 med 4.338,8 mill. kroner som grunnlag for forslaget i B.innst.S.nr.I (1997-1998).

       Dette medlem finner på bakgrunn av tildelt ramme under rammeområde 19 å foreslå 3.696,8 mill. kroner til kap. 1350.

       Dette medlem viser til Innst.S.nr.253(1996-1997) Om Norsk jernbaneplan der Sosialistisk Venstreparti gikk inn for å øke planrammen med utgangspunkt i et satsingsprogram for å modernisere norsk jernbane « som den mest miljøvennlige og trafikksikre transportform, med et stort utviklingspotensial både i spart reisetid og reisestandard. »

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i finansinnstillinga følger Jernbaneverkets forslag til rammer i Norsk jernbaneplan med en økning av investeringer i linja fra 1,2 til 2 mrd. kroner, drift og vedlikehold økes med 300 mill. kroner. Dette medlem viser til følgende flertallsmerknad i innstillinga om Norsk jernbaneplan:

       « Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at det er særlig behov for å prioritere vedlikehold av kjørevegen pga høg alder og stor slitasje på eksisterende anlegg. Dette er også nødvendig for å legge forholdene til rette for stor driftsstabilitet. »

       En samlet komité peker videre på at Jernbaneverket har beregnet et etterslep i vedlikehold på i overkant av 3,3 mrd. kroner og at 2/3 av feil som påvirker driftsstabiliteten skyldes forhold i kjørevegen. Flertallet (det samme som ovenfor) konkluderer med:

       « Flertallet har med tilfredshet registrert at departementet har fulgt opp Jernbaneverkets forslag til rammer for drift og vedlikehold. »

       Dette medlem konstaterer med stor utilfredshet at hverken regjeringa Jagland eller regjeringa Bondevik har fulgt opp de løfterike flertallsmerknader. Det er et meget dårlig signal for driftsstabiliteten framover.

       Dette medlem viser videre til at de nåværende regjeringspartier Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ved behandlinga av Norsk jernbaneplan foreslo en øking på 3,2 mrd. kroner i investeringer i kjørevegen i kommende fireårsperiode, og i budsjettet for 1998 ikke har funnet rom for noe av denne økning, mens de i opposisjon høsten 1996 fant det mulig å foreslå en økning på 400 mill. kroner i årets bevilgning.

       Dette medlem viser til den gjennomgående positive holdning som en samlet komite har til krengetog og hvor det heter:

       « Komiteen vil derfor be om at krengetogtiltakene blir prioritert i planperioden slik at en snarest mulig får utbytte av investeringene i krengetogmateriell. »

       Dette medlem viser videre til at et flertall i Stortinget ikke var tilfreds med framlegget om 1  mrd. kroner til investeringer i krengetogtilpassing i fireårsperioden og fattet følgende vedtak:

       « Investeringsrammen for tilrettelegging av krengetog på Sørlandsbanen, Bergensbanen og Dovrebanen økes med 600 mill. kroner utover Regjeringens forslag i St.meld. nr. 39 (1996-1997) »

       Dette medlem viser til at statsminister Bondevik to ganger i høst har presisert at vedtak i Stortinget er bindende for Regjeringa og at Stortinget har vedtatt at det skal brukes 1,6 mrd. kroner i fireårsperioden og at det nå bare ligger an til 73 mill. kroner første år.

       De første krengetogene vil komme på sporet i 1999 og det er bakgrunnen for at en samlet komité ønsket å prioritere slik at en snarest mulig får utbytte av investeringene.

       Dette medlem ser forslaget til bevilgning for 1998 som et klart brudd på vedtaket og de forutsetninger som lå til grunn for det. Konsekvensene kan bli alvorlige for NSB BA som med bakgrunn i Stortingets vedtak har inngått kontrakt for kjøp av krengetog.

4.11. Kap. 1351 Overføringer til NSB BA

4.11.1 Sammendrag

(i 1.000 kroner)

  B.innst.S.nr.III St.prp. nr. 1 St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3
Kap. 1997 (1997-1998) (1997-1998) Prosentendring 97/98
1351 983.600 930.000 930.000 - 5,4


       Forslaget for 1998 er i samsvar med inngått avtale mellom Samferdselsdepartementet og NSB om kjøp av persontransporttjenester fra NSB BA. Forslaget er basert på en gjennomsnittlig takstøkning pr. 1. januar 1998 på 2,5 %.

       Reduksjonen fra 1997 skyldes i hovedsak at togledelsen overføres fra NSB til Jernbaneverket fra 1. januar 1998.

       Tilskuddsberettiget persontrafikk gjelder: Intercitytrafikk, region- og lokaltog og nærtrafikk.

4.11.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet viser til at Samferdselsdepartementet og NSB BA har forhandlet fram rammeavtale for perioden 1998-2001 og at denne avtalen er i samsvar med planrammen i Norsk jernbaneplan.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, forutsetter at dagens togdrift kan videreføres innenfor denne rammen og at det er tatt høyde for dekning av kapitalkostnader knyttet til investeringer i nytt lokaltogmateriell for nærtrafikken i tillegg til diesel lett-togmateriell og nytt IC-materiell.

       Flertallet slutter seg til forslaget til bevilgning på kap. 1351 på kr  930.000.000.

       Flertallet forutsetter at den gjennomsnittlige takstøkningen for 1998 ikke blir høyere enn 2,5 % og at denne økningen fordeles noenlunde likt på de ulike toggruppene, slik at ingen geografiske områder får en vesentlig høyere takstøkning enn andre områder.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke at utviklingen både i luftfarten og innen lastebiltransporten bekrefter at sunn konkurranse øker effektiviteten, reduserer kostnadene og bedrer servicen. Disse medlemmer mener at større konkurranseeksponering for tradisjonelle jernbanetjenester vil fremme en hardt tiltrengt effektivisering og modernisering, og samtidig bli til fordel for brukerne. Disse medlemmer ønsker at det norske jernbanenettet åpnes for konkurranse fra andre kvalifiserte transportselskaper på like vilkår i tråd med EØS-avtalen.

       Disse medlemmer viser til Høyres forslag i Innst.S.nr.253(1996-1997) Om Norsk jernbaneplan 1998-2007 og vil foreslå:

       « Stortinget ber Regjeringen omdanne NSB BA til aksjeselskap. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at jernbanetjenestene kan konkurranseutsettes.

       Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets prinsipale bevilgningsforslag på kap. 1351 med 780 mill. kroner som grunnlag for forslaget i B.innst.S.nr.I (1997-1998), og fremmer forslag i samsvar med dette.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener NSB BA bør konsentrere sin innsats på områder hvor selskapet har forutsetninger for å levere en konkurransedyktig ytelse. Dette tilsier satsning på nærtrafikknettet rundt de tre største byene, intercitytriangelet Skien-Halden-Lillehammer og de tre fjernstrekningene Sørlands-, Bergens-, og Dovrebanen gjennom satsning på krengetog og en mer rasjonell godstransport.

       Disse medlemmer finner på bakgrunn av tildelt ramme under rammeområde 19 å foreslå 930 mill. kroner til kap. 1351.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis prinsipale bevilgningsforslag på kap. 1351 med 980 mill. kroner som grunnlag for forslaget i B.innst.S.nr.I (1997-1998), dvs. øke bevilgninga med 50 mill. kroner, som kan bidra til å øke tilbudet eller redusere prisveksten.

       Dette medlem registrerer at de nåværende regjeringspartier under budsjettbehandlinga for 1997 foreslo å øke posten med 150 mill. kroner bl.a. for å unngå takstøking og at dette i regjeringsposisjon er en forlatt politikk.

4.12 Kap. 1352 NSB Gardermobanen AS

4.12.1 Sammendrag

(i 1.000 kroner)

  B.innst.S.nr.III St.prp. nr. 1 St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3
Kap. 1997 (1997-1998) (1997-1998) Prosentendring 97/98
1352 2.045.000 1.122.000 1.122.000 - 45,1


       Over kapitlet føres lån og refusjon til utbygging av Gardermobanen. I tillegg blir investeringer i rullende materiell, planleggingsutgifter, organisasjonsoppbygging og kjøp av teknisk utstyr m.v. for driften av Gardermobanen, finansiert med lån over dette kapitlet. Kapitlet har postene: Post 70 Refusjon av merverdiavgift, Post 90 Lån og Post 91 Ansvarlig lån.

       Stortinget har vedtatt å øke lånerammen for utbyggingen av Gardermobanen (kjørevegen) til 6.000 mill. kroner i 1998-priser, jf. behandlingen av St.prp. nr. 82 (1997-1998).

4.12.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til at finanskomiteen har fått til behandling samtlige 90-poster, og dermed også kap. 1352 postene 90 og 91.

       Komiteen slutter seg til det framlagte budsjettforslaget på kap. 1352 post 70 Refusjon av merverdiavgift på 30 mill. kroner.

       Komiteen forutsetter at Stortinget vil bli orientert om eventuelle avvik fra vedtatte kostnadsrammer og tidsskjema som følge av situasjonen i Romeriksporten.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Harlem Brundtland foreslo i St.prp. nr. 1(1996-1997) en låneramme for 1997 på 1.530 mill. kroner. Medregnet lånebehovet meldt i St.prp. nr. 82 (1996-1997), er lånerammene for 1997 kommet opp i 2.400 mill. kroner.

       Disse medlemmer finner grunn til å kritisere styring, oppfølging av framdrift og økonomi, oversikt og kontroll av prosjektet.

       Disse medlemmer peker på at kostnadsfordelingen mellom NSB Gardermobanen AS og Jernbaneverket ennå ikke er avgjort, noe som innebærer ytterligere et usikkerhetsmoment.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil samtidig som lånerammen utvides peke på at de billettpriser som har vært presentert som sannsynlige, nå er så høge at de vil ha en betydelig avvisningseffekt både overfor flypassasjerer og pendlere.

       Dette medlem vil derfor komme tilbake til en delvis gjeldssanering når Gardermobanen er fullført og vi kjenner den endelige gjeldssituasjon.

4.13 Kap. 1353 Etablering av NSB BA

4.13.1 Sammendrag

(i 1.000 kroner)

  B.innst.S.nr.III St.prp. nr. 1 St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3
Kap. 1997 (1997-1998) (1997-1998) Prosentendring 97/98
1353 290.000 290.000 290.000 -


       Forslaget gjelder tilskudd til dekning av restruktureringskostnadene i selskapet. Med denne bevilgningen anses forutsetningene for etableringen av selskapet som oppfylt.

4.13.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, slutter seg til forslaget til bevilgning.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets prinsipale forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998) om å stemme imot bevilgningen på kap. 1353, med henvisning til at det ligger muligheter for rasjonalisering.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres prinsipale forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998) om å stemme imot bevilgningen på kap. 1353, med henvisning til Innst.S.nr.31(1996-1997) der Høyre gikk imot nåværende organisering av jernbanen.

       Disse medlemmer la av denne grunn ikke opp til å støtte forslag om 290 mill. kroner til omstillingstiltak i NSB BA, ei heller oppfølging av de andre forslag som var en del av forliket mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti. Disse medlemmer viser til at dette forliket sementerer en varig og ulønnsom drift, sterkt i strid med forbrukernes interesser.

4.14 Kap. 1354 Statens jernbanetilsyn

4.14.1 Sammendrag

(i 1.000 kroner)

  B.innst.S.nr.III St.prp. nr. 1 St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3
Kap. 1997 (1997-1998) (1997-1998) Prosentendring 97/98
1354   6.700 6.700 -


       Statens jernbanetilsyn ble opprettet 1. oktober 1996. Etter planen skal Statens jernbanetilsyn være fullt ut etablert i løpet av 1998, og for å synliggjøre tilsynets uavhengighet foreslås midler til driften bevilget på eget kapittel (nytt) i statsbudsjettet.

4.14.2 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslaget til bevilgning.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at Statens jernbanetilsyn har som formål å ivareta offentlighetens interesser i tilknytning til sikkerhetsspørsmål m.v. for de reisende og banenes personale ved anlegg og drift av private og offentlige jernbaner.

       Flertallet understreker den objektivitet Statens jernbanetilsyn må ha i forhold til de reisende og til jernbaneselskapene. Flertallet presiserer Jernbanetilsynets uavhengighet av Jernbaneverket.

       Flertallet slutter seg til at Statens jernbanetilsyn fra og med 1998-budsjettet skilles ut på et eget kapittel for bedre å synliggjøre tilsynets uavhengighet.

       Flertallet fastholder Statens jernbanetilsyns tilknytning til Samferdselsdepartementet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at tilliten til et kontrolltilsynsorgan hviler på organets objektivitet og integritet. Dersom ett departementet framstår både som eier av en av markedsaktørene, samtidig som det samme departement er den overordnede instans også for kontrollorganet, er dette egnet til å svekke tilliten til kontrollorganet.

       Disse medlemmer mener det er et mål å unngå en sammenblanding av roller ved at samme organ både er eier og kontrollorgan.

       Disse medlemmer ber Regjeringen vurdere Jernbanetilsynets integritet i forhold til Samferdselsdepartementets roller i Jernbaneverket og NSB BA.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om at Statens jernbanetilsyn flyttes til Planleggings- og samordningsdepartementet. »

4.15 Kap. 5611 Renter av lån til NSB BA

4.15.1 Sammendrag

(i 1.000 kroner)

  B.innst.S.nr.III St.prp. nr. 1 St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3
Kap. 1997 (1997-1998) (1997-1998) Prosentendring 97/98
5611 220.000 98.400 98.400 -55,3


       NSB BA er etablert med et statslån som skal innfris i løpet av en periode på 5 år. Renten på statens lån er beregnet til 98,4 mill. kroner i 1998.

4.15.2 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

4.16 Kap. 1360 Samferdselsberedskap

4.16.1 Samandrag

(i 1.000 kroner)

        Prosentendring 97/98
      St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
  B.innst.S.nr.III St.prp. nr. 14 ogTillegg nr. 3   (St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 /
Kap. 1997 (1997-1998) (1997-1998) B.innst.S.nr.III)
1360 16.050 14.700 51,061 318,1


       I St.prp. nr. 1(1997-1998) vert foreslått 14,7 mill. kroner til kapitlet.

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998) Om endringer av proposisjonen om statsbudsjettet for 1998 som følge av opphevelse av eksisterende eneretter i telesektoren, vert foreslått følgjande løyvingar under kapitlet:

- Post 01 Driftsutgifter vert foreslått løyvd med 4,161 mill. kroner, dvs. 0,861 mill. kroner utover forslaget i St.prp. nr. 1(1997-1998).
- Post 71 (ny) Tilskudd til samfunnspålagte oppgaver vedrørende totalforsvaret vert foreslått løyvd med 35 mill. kroner.

       Forslagene skyldes at Telenor AS fra 1. januar 1998 får kompensert merkostnadene forbundet med å videreføre de samfunnspålagte oppgaver.

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) vert post 30 auka med 0,5 mill. kroner utover forslaget i St.prp. nr. 1(1997-1998).

4.16.2 Komiteen sine merknader

       Komiteens medlemmer frå Kristeleg Folkeparti, Høgre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, sluttar seg til forslaget til løyving på kap. 1360 på kr  51.061.000.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår en bevilging på kap. 1360 på kr  50.561.000.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets prinsipale bevilgningsforslag på kap. 1360 med 14,7 mill. kroner som grunnlag for forslaget i B.innst.S.nr.I (1997-1998), og fremmer forslag om dette.

4.17 Programkategori 13.70 Overføringer gjennom inntektssystemet til kommuner og fylkeskommuner

4.17.1 Sammendrag

       Alle rammetilskuddene ble fra 1994 slått sammen til to tilskudd på Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett.

       Forskriften om anbud i lokal rutetransport m.v. trådte i kraft i 1994. Samferdselsdepartementet har igangsatt et evalueringsprosjekt med hensyn til bruk av anbud. Prosjektrapport forventes å foreligge rundt årsskiftet 1997-1998.

       For 1998 legges det opp til å trekke fylkeskommunene med 54 mill. kroner pga den reduksjonen av utgiftsbehovet som adgangen til bruk av anbud gir direkte eller ved annen form for effektivisering.

4.17.2 Komiteens merknader

       Komiteen er for øvrig kjent med at Samferdselsdepartementet har igangsatt et evalueringsprosjekt med hensyn til bruk av anbud, og vil avvente prosjektrapporten som forventes å foreligge rundt årsskiftet 1997/98.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, ber departementet vurdere virkningene av den effektivisering som er gjennomført, herunder om det er rimelig å videreføre ordningen med trekk i ramma til fylkeskommunene. Spørsmålet om videreføring av trekket må også avveies mot at fylkeskommunen skal ha en stimulans for å redusere utgiftene og for at besparelsen skal kunne bidra til bedre kollektivtilbud.

4.18 Kap. 1370 Kjøp av posttjenester

4.18.1 Sammendrag

(i 1.000 kroner)

        Prosentendring 97/98
  B.innst.S.nr.III St.prp. nr. 1 St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 /
Kap. 1997 (1997-1998) (1997-1998) B.innst.S.nr.III)
1370 419.900 550.000 580.000 38,1


       Kapitlet omfatter forslag til bevilgning for betaling for bedriftsøkonomisk ulønnsomme posttjenester som er pålagt av staten.

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslås kapitlet (post 70 Betaling for ulønnsomme posttjenester) økt med 30 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998).

       En ny modell for beregning av statlig kjøp av posttjenester er presentert i proposisjonen.

       Samferdselsdepartementet har fastsatt en gjennomsnittlig portoøkning på 4,2 % for A-post innenlands for 1998.

       Målinger har vist at Posten fortsatt har problemer med å holde de fastsatte mål for framsending av A-post. Nye målinger som blir gjennomført av et eksternt konsulentselskap, gir grunnlag for en gjennomgang av målemetodene. Samferdselsdepartementet vil i samarbeid med Posten, Post- og teletilsynet og konsulentselskapet følge opp dette nøye med sikte på at målsatt servicekvalitet skal oppnås. Servicemålene vil bli fastsatt som en del av konsesjonsvilkårene for Posten.

       Styret i Posten Norge BA har vedtatt at det fra 1. januar 1998 skal etableres en ny organisasjons- og styringsmodell, der forretningsområdene har fullt resultatansvar, men der produksjonstjenestene i en overgangsperiode kjøpes gjennom en felles produksjonsenhet, Posten Produksjon. Samferdselsdepartementet har ingen merknader til omorganiseringen. Departementet forutsetter at Posten søker å legge til rette for at funksjoner i størst mulig grad kan legges til regionale sentra framfor å konsentreres i de store byene.

4.18.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, har merket seg at resultatet for 1996 for Postverket avspeiler drift i 11 måneder, i det Postverket ble omgjort til særlovselskap pr. 1. desember 1996. Flertallet har merket seg at resultatavviket skyldes i hovedsak mindreinntekter som følge av økning i kundefordringer.

       Flertallet har merket seg at Postens interne målinger hittil i 1997 har vist en bedring i kvaliteten på framsending på A-post i forhold til 1996 på 1,5 %. Det er imidlertid fortsatt mye som gjenstår for å holde de fastsatte mål for framsendingskvaliteten

       Flertallet forutsetter at departementet følger opp de kortsiktige og de langsiktige tiltak for å bedre kvaliteten, slik at den vil gi bedre serviceoppnåelse i 1998.

       Komitens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget fattet følgende vedtak i juni 1996:

       « Forsøkene med offentlige servicekontorer utvides til å prøves på flere områder, med sikte på å etablere permanente samarbeidsformer. »

       Dette vedtak bør følges opp da endrete serviceformer kan gi en bedre service til reduserte kostnader.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til forslaget i St.prp. nr. 1(1997-1998) om en bevilgning på 550 mill. kroner under kap. 1370.

       Disse medlemmer vil understreke at også i framtida vil det være Stortinget som fastlegger den overordna strukturen i postnettet og servicenivå, og som bestemmer omfanget av kjøp av ulønnsomme tjenester.

       Disse medlemmer understreker det behov folk flest og bedrifter har for å opprettholde en effektiv formidling av landsdekkende postsendinger til rimelige, likeverdige priser og av god kvalitet. Dette er i tråd med en villet politisk utvikling, for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret.

       Disse medlemmer viser til sentrale retningslinjer, utarbeidet av Kommunenes Sentralforbund og postens ledelse, i forbindelse med omlegging av posttjenestene. I disse retningslinjene slås det fast at kommunene skal være en del av prosessen.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til forslaget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) om å øke bevilgningene til kjøp av ulønnsomme posttjenester med 30 mill. kroner, slik at kap. 1370 bevilges med 580 mill. kroner.

       Disse medlemmer er uenig i den sterke fokuseringen på bedriftsøkonomisk lønnsomhet i forhold til viktige servicefunksjoner som bl.a. posttjenester. Dette er viktige servicefunksjoner som skal finnes og betjene folk i hele landet, selv om ikke alle tjenestene alle steder gir bedriftsøkonomisk lønnsomhet. Disse medlemmer mener at det må legges til rette for at alle innbyggere i Norge kan få utført grunnleggende posttjenester i egen kommune, og kommunene må få større innflytelse i forbindelse med endringer i tjenestetilbudet. En svekket postservice kan ikke aksepteres. Disse medlemmer viser til at Sentrumsregjeringen vil foreta en gjennomgang av endringene i posttjenestene.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på mulighetene for overføring av tjenester til nærbutikker og landpostbud.

       Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets prinsipale bevilgningsforslag på kap. 1370 med 450 mill. kroner som grunnlag for forslaget i B.innst.S.nr.I (1997-1998), og fremmer forslag i samsvar med dette.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til St.prp. nr. 1(1997-1998) der det går fram at Posten Norge BA ikke er i nærheten av å makte måltallene knyttet til levering av A-post.

       Disse medlemmer finner det lite logisk at budsjettpostene til kjøp av tjenester øker, til tross for at måltallene ikke oppnås. Disse medlemmer viser i denne sammenheng også til at departementet i proposisjonen mener at Posten kan ha fordelt en for stor andel av kostnadene på enerettsområdet.

       Disse medlemmer slutter seg til at det bør gjennomføres alternative beregninger med sikte på å oppnå en så riktig fordeling av kostnadene som mulig.

       Disse medlemmer vil understreke at postmonopolet gjør det viktig å ha presise målemetoder og effektivitetskrav til Posten Norge BA for å sikre kvalitet og en fornuftig bruk av samfunnets økonomiske midler.

       Disse medlemmer viser til Høyres prinsipale bevilgningsforslag på kap. 1370 med 300 mill. kroner som grunnlag for forslaget i B.innst.S.nr.I (1997-1998), og fremmer forslag i samsvar med dette.

       Disse medlemmer finner på bakgrunn av tildelt ramme på rammeområde 19 subsidiært å kunne slutte seg til forslaget til Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter framlegget om å øke bevilgningen for kjøp av ulønnsomme tjenester med 30 mill. kroner, og slutter seg således til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Dette medlem ser imidlertid klare trekk av at målsettingen om å opprettholde et servicenivå ikke følges opp. Det er så langt heller ingen oppfølging av Stortingets vedtak om å utvide forsøkene med offentlige servicekontorer, og det påhviler den nye Regjering et stort ansvar for raskt å komme på offensiven i dette arbeidet.

       Dette medlem viser videre til at ved omdanningen av Postverket til særlovselskap sa flertallet i Innst.S.nr.31(1996-1997) at selskapsformen skulle ivareta behovet for overordnet politisk styring, og sa videre:

       « Flertallet ser det som svært viktig med en oversiktlig og kontrollerbar organisasjonsstruktur. Det forutsettes at oppsplitting eller utskilling av basistjenester i selskapene og vesentlige støttefunksjoner ikke skal kunne gjennomføres uten en forutgående behandling i Stortinget. »

       Dette medlem vil peke på at i dette ligger ikke bare utskilling til egne selskaper, men også utskilling i selskapene. Posten Norge BA har nå vedtatt å dele opp virksomheten i egne resultatområder samt å endre terminalstrukturen, noe som kan ha stor betydning for servicenivået. Dette medlem forutsetter at denne omorganisering vil bli fremmet som sak for Stortinget før den blir iverksatt.

       Dette medlem vil fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om at omorganiseringa av terminalstruktur og oppsplitting i resultatområder i Posten Norge BA fremmes som sak for Stortinget. »

4.19 Kap. 1371 Etablering av Posten Norge BA

4.19.1 Sammendrag

(i 1.000 kroner)

  B.innst.S.nr.III St.prp. nr. 1 St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3
Kap. 1997 (1997-1998) (1997-1998) Prosentendring 97/98
1371 500.000 340.000 340.000 - 32,0


       Forslaget gjelder sluttbevilgning som tilskudd til restruktureringskostnader.

4.19.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre viser til forståelse i forbindelse med B.innst.S.nr.I (1997-1998) og foreslår å bevilge kap. 1371 med 140 mill. kroner.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til forutsetningen for fastsettelse av åpningsbalansen til Posten Norge BA. Flertallet ser reduksjonen på 200 mill. kroner som en periodisering av det tilskuddet som Posten må ha for å gjennomføre nødvendig omstilling og forutsetter at beløpet blir bevilget i 1999.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Posten har funnet sted til dels store omstillinger, og at det fortsatt er behov for omstillinger for å ha et tjenestetilbud som er konkurransedyktig til pris og kvalitet.

       Disse medlemmer har ved flere anledninger understreket nødvendigheten av at de ansatte trekkes med og at det skapes trygghet i omstillingsprosessen.

       Disse medlemmer har merket seg at det borgerlige budsjettforliket medfører en redusert bevilgning til omstrukturering i Posten med 200 mill. kroner.

       Disse medlemmer har videre merket seg at Kristelig Folkeparti, Senterpartiet , Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgtes representant i B.innst.S.nr.I (1997-1998) sier at:

       « Desse medlemmer ser reduksjonen som ei perodisering av det tilskotet som Postverket må ha for å gjennomføre naudsynt omstilling, og vil kome attende med eit framlegg om tilsvarande løyving i 1999-budsjettet ».

       Det vises også til samferdselsministerens svar til samferdselskomiteen den 25. november 1997.

       Disse medlemmer slutter seg ut fra dette til at kap. 1371 bevilges med 140 mill. kroner for 1998.

       Disse medlemmer forutsetter at de 200 mill. kroner blir bevilget til omstrukturering i Posten på 1999-budsjettet.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om i statsbudsjettet for 1999 å foreslå sluttbevilgning til tiltak for omstrukturering i Posten Norge BA i tråd med forutsetningene fra et flertall i Stortingets samferdselskomite i B.innst.S.nr.13(1997-1998). »

       Disse medlemmer viser til at det i Innst.S.nr.31(1996-1997), vedrørende omdannelse av Postverket til Posten BA, var det en forutsetning at det nye selskapet skulle gis en tilfredsstillende egenkapital med et mål på 40 %

       Disse medlemmer vil understreke at dette målet står fast, og inntil dette er oppnådd vil det være nødvendig at det føres en langsiktig utbyttepolitikk som står i forhold til dette, slik at Posten BA kan være i stand til å bygge opp en egenkapital i tråd med målet på 40 %.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets prinsipale forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998) var å stemme imot bevilgningen på kap. 1371, med henvisning til at det ligger muligheter for rasjonalisering.

       Disse medlemmer viser til forståelsen i forbindelse med B.innst.S.nr.I (1997-1998) og slutter seg dermed til bevilgningsforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre på kap. 1371 med 140 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyres prinsipale forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998) var å stemme imot bevilgningen på kap. 1371.

       Disse medlemmer viser til forståelsen i forbindelse med B.innst.S.nr.I (1997-1998) og slutter seg i tråd med dette subsidiært til bevilgningsforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre på kap. 1371 med 140 mill. kroner.

4.20 Kap. 5612 Renter av lån til Posten Norge BA

4.20.1 Sammendrag

(i 1.000 kroner)

  B.innst.S.nr.III St.prp. nr. 1 St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3
Kap. 1997 (1997-1998) (1997-1998) Prosentendring 97/98
5612 145.000 101.800 101.800 - 29,8


       Posten Norge BA er etablert med et ordinært statslån og et statlig ansvarlig lån. Det ordinære lånet er fastsatt til 2.164 mill. kroner. Der er forutsatt at lånet vil bli tilbakebetalt pr. 30. november 1998. Renter i 1998 er beregnet til 78,4 mill. kroner.

       Statens ansvarlige lån til Posten Norge BA er på 400  mill. kroner. Rentene er for 1998 beregnet til 23,4 mill. kroner.

4.20.2 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

4.21 Kap. 1380 og 4380 Post- og teletilsynet

4.21.1 Sammendrag

Utgifter (i 1.000 kroner)

        Prosentendring 97/98
  B.innst.S.nr.III St.prp. nr. 1 St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 /
Kap. 1997 (1997-1998) (1997-1998) B.innst.S.nr.III)
1380 149.200 152.200 155.700 4,4


       Post- og teletilsynet (inntil 1. juni 1997 Statens teleforvaltning) har ansvar for å føre tilsyn med aktører på post- og teleområdet, herunder kontroll med at lover, forskrifter og konsesjonsvilkår overholdes. Post- og teletilsynet skal sørge for at det foretas en hensiktsmessig disponering og effektiv bruk av radiofrekvenser og nummerserier.

       Post- og teletilsynets virksomhet foreslås videreført på tilnærmet samme nivå i 1998 som i 1997.

       Viktige arbeidsområder i 1998 er:

- Utvikling av hensiktsmessige ordninger for samtrafikk og tilsyn med det nye konkurransemarkedet som etableres 1. januar 1998.
- Videreutvikling av verktøy for frekvensplanlegging.
- Gjennomføring av opplegg for merking av alt radioutstyr.
- Videreføring av laboratoriets (ComLab) måle- og sertifiseringstjenester og markedsføring av disse i inn- og utland.
- Effektivisering av kontrollen med bruk av radiofrekvenser.
- Etablering og videreutvikling av et system for registrering av postoperatører.
- Rådgivning overfor departementet angående utvikling av politikk og regelverk på post- og teleområdet.

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998) Om endringer av proposisjonen om statsbudsjettet for 1998 som følge av opphevelse av eksisterende eneretter i telesektoren, foreslås under kapitlet (Ny) post 71 Tilskudd til teletjenester vedr. Svalbard 3,5 mill. kroner, og uten krav om oppdekning. Forslaget skyldes at Telenor AS fra 1. januar 1998 får kompensert merkostnadene forbundet med å videreføre de samfunnspålagte oppgaver.

Inntekter (i 1.000 kroner)

  B.innst.S.nr.III St.prp. nr. 1 St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3
Kap. 1997 (1997-1998) (1997-1998) Prosentendring 97/98
4380 139.200 142.200 142.200 2,1


       Etatens utgifter, bortsett fra den øremerkede refusjonen på 10 mill. kroner til Radiostøykontrollen og 3,5 mill. kroner til tilskudd til teletjenester vedr. Svalbard, er forutsatt dekket ved tilsvarende gebyr- og avgiftsinntekter. Inntektene skal også dekke utgifter til Teleforvaltningsrådet.

4.21.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til St.prp. nr. 70 (1995-1996) Om avvikling av resterende enerettigheter i telesektoren.

       Komiteen viser videre til at den tiårige leieavtale vedrørende Telenors bruk av Jernbaneverkets telenett ble opphevet etter signaler fra EFTAs overvåkingsorgan ESA.

       Komiteen legger vekt på at Post- og teletilsynets oppgaver innebærer sikring av at EØS-avtalen er en del av de lover, forskrifter og konsesjonsvilkår som skal overholdes.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til bevilgningsforslagene.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets prinsipale bevilgningsforslag på kap. 1380 med 152,2 mill. kroner som grunnlag for forslaget i B.innst.S.nr.I (1997-1998), og fremmer forslag i samsvar med dette.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil vise til følgende flertallsmerknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti i Innst.S.nr.284(1995-1996) vedrørende tilknytningsform for Statens teleforvaltning:

       « I saker som har politisk eller prinsipiell karakter, er flertallet enig i at Samferdselsdepartementet skal være klageinstans og at det ikke foretas noen andre endringer i Samferdselsdepartementets oppgaver når det gjelder tilsyn, eierskap og i forholdet til Statens teleforvaltning.
       Flertallet mener at en slik løsning vil være viktig for å sikre styringen av telemarkedet. »

       Flertallet finner ikke grunn til å foreslå endret tilknytningsform for Post- og teletilsynet (Statens teleforvaltning fram til 1. juni 1997).

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at tilliten til et kontrolltilsynsorgan hviler på organets objektivitet og integritet. Dersom ett departementet framstår både som eier av en av markedsaktørene, samtidig som det samme departement er den overordnede instans også for kontrollorganet, er dette egnet til å svekke tilliten til kontrollorganet.

       Disse medlemmer mener det er et mål å unngå en sammenblanding av roller ved at samme organ både er eier og kontrollorgan.

       Disse medlemmer ber Regjeringen vurdere Post- og teletilsynets integritet i forhold til Samferdselsdepartementets eierroller i Posten Norge BA og i Telenor AS.

       Disse medlemmer foreslår:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at Post- og teletilsynet flyttes til Planleggings- og samordningsdepartementet. »

Forrige kapittel
Neste kapittel