8.1 Arbeidarpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Statsbudsjettet for 1998 i fjor høst ble vedtatt av sentrumspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre. Arbeiderpartiet kunne ikke ta ansvar for et budsjett som ga skattelettelser til de rikeste og store utgiftsøkninger i en allerede presset økonomi.

       Disse medlemmer viser til at vårens budsjettbehandling er en revisjon av dette budsjettet. Arbeiderpartiet har hele tiden ment at de fem borgerlige partiene på Stortinget må ta ansvaret for årets budsjett. Likevel har Arbeiderpartiet nå vært innstilt på å finne løsninger med sentrumspartiene, rett og slett fordi vi ser at det kan gå svært galt med norsk økonomi dersom det ikke blir et mer ansvarlig økonomisk opplegg. Arbeiderpartiet vil alltid være beredt til å ta medansvar for å sikre velferden. Men, hvis Arbeiderpartiet skal ta ansvar, må Arbeiderpartiet få gjennomslag for noen av våre saker.

       Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet de siste dagene har gjennomført forhandlinger med sentrumspartiene med sikte på et samarbeid om Revidert budsjett. Sentrumspartiene brøt forhandlingene tirsdag kveld.

       Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet hadde to viktige forutsetninger for en løsning:

-	budsjettet måtte være strammere enn Regjeringens forslag for å sikre arbeid og velferd

-	fordelingsprofilen måtte bedres

       Disse medlemmer mener begge disse kravene burde være fullt ut «spiselig» for sentrumspartene - ikke minst fordi de selv har vektlagt at de minst må ha et like stramt opplegg som forslaget i Revidert nasjonalbudsjett, og at i alle fall enkelte av sentrumspartiene har hatt en svært høy profil når det gjelder å kritisere Jagland-regjeringens fordelingspolitikk.

       Disse medlemmer viser til at bruddet i forhandlingene skyldes at sentrumspartiene har bundet seg opp i avtaler med Høyre og Fremskrittspartiet om ikke å øke skatten for de rikeste i landet. En skjerming av de aller rikeste blokkerer med andre ord muligheten til å få et forsvarlig budsjettopplegg sammen med Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet kan ikke være med å finansiere andre partiers utgifter, samtidig som de rikeste skal gå fri fra å betale regningen.

       Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet strakk seg meget lagt i forhandlingene. Bl.a. la vi til side uenigheten om kontantstøtten i denne runden. Arbeiderpartiet kommer ikke til å stemme for kontantstøtten, men for å få en forsvarlig revisjon av budsjettet, var vi i denne omgangen innstilt på å la uenighet om kontantstøtten ikke være til hinder for en enighet på andre punkter ved behandlingen av Revidert budsjett 1998.

       Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt forslag til Revidert budsjett har holdt fast på å prioritere eldre og helse først. Arbeiderpartiet følger opp gjennomføringen av eldrereformen og øker bevilgningene til kreft, psykiatri og sykehusutstyr. Arbeiderpartiet vil opprettholde ungdomsgarantien og har også funnet plass til økte bevilgninger til forskning og studieplasser - områder der Regjeringen har kuttet. Samtidig har Arbeiderpartiet et opplegg som er 2,4 mrd. kroner strammere enn Regjeringens opplegg. Dette oppnås både gjennom utgiftskutt og gjennom økt skatt for de aller rikeste.

       Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet fortsatt holdt døra åpen for nye drøftinger med regjeringspartiene dersom forhandlingene med Høyre og Fremskrittspartiet ikke førte fram, men da måtte også Arbeiderpartiet fått noe igjen som innebar en kursomlegging i fordelingspolitikken. Disse medlemmer registrerer at regjeringspartiene valgte å støtte seg på høyresiden i politikken også denne gangen.

       Disse medlemmer viser til at flertallsforslagene i denne innstillingen gir en svekkelsen av balansen med flere hundre millioner kroner sammenlignet med Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer viser til statsministerens og finansministerens uttalelser om at det endelige budsjettopplegget må være minst like stramt som det opplegg Regjeringen la fram i sitt forslag til Revidert budsjett.

       Disse medlemmer konstaterer at dette ikke blir tilfelle hvis forslagene i denne innstillingen vedtas. Innstrammingen, målt ved det olje-, rente- og aktivitetskorrigerte underskuddet reduseres i så fall fra 1/2 % av BNP for Fastlands-Norge til 1/4 %.

       Disse medlemmer konstaterer at de som hadde ansvaret for budsjettet i høst ikke har klart å revidere budsjettet slik at Regjeringens forslag til budsjettbalanse opprettholdes. Dette skjer til tross for at heller ikke Regjeringens forslag er tilstrekkelig til å stabilisere norsk økonomi. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets helhetlige budsjettopplegg som har en klart bedre fordelingsprofil og en klart sterkere innstramming enn Regjeringens forslag. Arbeiderpartiets opplegg innebærer en påløpt innstramming i 1998 på 2,4 mrd. kroner og en klar skatteskjerpelse for de rikeste. Disse medlemmer viser til at det ikke har vært mulig å få støtte for dette, til tross for at Arbeiderpartiet strakk seg meget langt i forhandlinger med sentrumspartiene for å få et forsvarlig opplegg. Dessverre brøt sentrumspartiene disse forhandlingen, fordi avtaler med Høyre og Fremskrittspartiet om å skjerme de rikeste fra skatteøkninger blokkerte for en løsning med Arbeiderpartiet.

       Disse medlemmer viser imidlertid til at det har vært mulig å få støtte for deler av våre forslag til utgiftskutt. Dette har bidratt til å begrense budsjettsvekkelsen betydelig. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at den økonomiske situasjonen tilsier et strammere opplegg enn det som det nå er flertall for, og at ansvaret for at dette ikke er mulig må legges på det borgerlige flertallet i Stortinget.

       Disse medlemmer viser at sentrumspartiene ikke støtter Regjeringens forslag om utvidet arbeidsgiverperiode i sykepengene og tvungen avsetningsordning for næringslivet. Dersom sentrumspartiene hadde støttet Regjeringens forslag om utvidet sykepengeperiode, hadde det vært flertall for denne innstrammingen som har en budsjettvirkning i 1998 på 225 mill. kroner, og en virkning på årsbasis på 980 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til at sentrumspartiene har lagt fram et pakkeforslag i 4 punkter. Pakkeforslaget representerer ingen bidrag til innstramming av budsjettet. Tvert i mot innebærer pakken omfattende skattelettelser f.o.m. 1999, uten at noen av de øvrige forslagene bidrar til inndekning. Udekkede regninger skyves fram i tid.

       Punkt 1 i pakken om å innføre en konjunkturavgift som er noe justert i forhold til Regjeringens forslag gir ingen budsjettvirkning før i år 2000.

       Punkt 2 om å øke CO₂-avgiften på sokkelen innebærer at statens inntekter fra oljesektoren øker. Dette har ingen virkning på budsjettindikatorene. Bruk av disse midlene til å saldere budsjettet innebærer økt bruk av oljeinntekter, og vil således redusere stramheten i budsjettet. Det vises for øvrig til at økningen i avgiften har en begrenset nettovirkning. Den har ingen budsjettvirkning for 1998. Den påløpte budsjettvirkningen for 1998 er om lag 95 mill. kroner.

       Punkt 3 om å gi Regjeringen fullmakt til å selge statsaksjer i 1998 har ingen virkning på budsjettbalansen. Dette representerer kun flytting av formue mellom offentlig og privat sektor. Opplegget innebærer privatisering av statlig virksomhet. Regjeringen vil ikke angi hvilke statlige aksjer som er aktuell å selge i 1998. Disse medlemmer mener at det er uholdbart at Stortinget ikke er innforstått med hvilke statsbedrifter som nå kan bli privatisert.

       Punkt 4 om å innføre skattemessig likhet mellom ytelses- og innskuddsbaserte ordninger representerer betydelige skattelettelser. Dette skal Regjeringen komme tilbake til, slik at her går sentrumspartiene inn på en ordning som ikke er ferdig utredet, jf. at Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett har varslet at utredningen av en rekke spørsmål knyttet til skattefavoriserte innskuddsbaserte ordninger ventes å være klar 15. august. Disse medlemmer mener dette er uforsvarlig sett i lys av behovet for styring økonomien gjennom finanspolitikken.

       Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative forslag til Revidert budsjett for 1998 som ble lagt fram 5. juni 1998:

Arbeiderpartiets alternativ til Revidert budsjett:

Bedre fordeling og strammere finanspolitikk sikrer sysselsettingen

       Det viktigste for Arbeiderpartiet er å sikre sysselsetting og velferd. For å unngå at næringsliv, arbeidsplasser og familier på ny bli truet av prisstigning og renteoppgang, er det nå nødvendig å kjøle ned økonomien. Arbeiderpartiet mener situasjonen i norsk økonomi krever et strammere budsjettopplegg enn Regjeringens forslag. Fordelingsprofilen må bedres.

       Arbeiderpartiet foreslår økt beskatning for rederiene, de største formuene og de høyeste inntektene med til sammen over 3 mrd. kroner. Utgiftsveksten er lavere i Arbeiderpartiets alternativ enn i Regjeringens forslag. Dette vil dempe presstendensene i norsk økonomi på en mer effektiv måte enn Regjeringens opplegg. Økte avgifter øker prisveksten og vanskeliggjør lønnsoppgjørene.

       Tar vi hensyn til den påløpte innstramningen for 1998 av Regjeringens og Arbeiderpartiets forskjellige skatteforslag, gir Arbeiderpartiets alternative budsjettopplegg en samlet innstramning som er over 2,4 mrd. kroner større enn i Regjeringens opplegg. Arbeiderpartiet har redusert utgiftene over statsbudsjettet med over 1,6 mrd. kroner netto i forhold til Regjeringens forslag.

Arbeiderpartiets 6 punkter for et samarbeid med andre partier om Revidert budsjett

       Arbeiderpartiet viser til at budsjettet for i år ble vedtatt av sentrumspartiene med støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre. Når Stortinget nå skal foreta en revisjon av budsjettet, er det derfor fortsatt de borgerlige partiene som har et hovedansvar for budsjettet. Arbeiderpartiet konstaterer videre at disse fem partiene for kort tid siden inngikk en avtale om kontantstøtten og enkelte skattespørsmål for resten av stortingsperioden.

       Budsjettopplegget må bidra til å styrke tilliten til norsk økonomi og sikre konkurranseevnen for norske bedrifter. Det må forhindre økt prisstigning og økte boliglånsrenter. Regjeringen må ta ansvar for en forsvarlig budsjettmessig håndtering av lønns- og trygdeoppgjøret samt jordbruksoppgjøret.

       Når Arbeiderpartiet går i mot innføringen av kontantstøtte skyldes dette bl.a. de budsjettmessige virkningene på lang sikt. For 1999 vil kontantstøtten ytterligere øke utgiftene over statsbudsjettet med 2,1 mrd. kroner. I tillegg skyver Regjeringen andre store utgifter foran seg. Summen av dette blir en uansvarlig finanspolitikk som Arbeiderpartiet ikke kan stille seg bak.

       Et eventuelt samarbeid mellom Arbeiderpartiet og andre partier om Revidert budsjett må gi gjennomslag for viktige deler av Arbeiderpartiets budsjettopplegg.

       Arbeiderpartiet ønsker en endring av den politiske kursen med spesiell vekt på fordelingspolitikken. For Arbeiderpartiet vil følgende 6 punkter være avgjørende for et samarbeid med andre partier om revideringen av årets statsbudsjett:

1.	Budsjettopplegget må bidra til å sikre arbeid til alle og velferd på kort og lang sikt, derfor kreves det et strammere budsjettopplegg enn Regjeringens forslag.

2.

Fordelingsprofilen i budsjettopplegget for 1998 må bedres. Økte avgifter øker prisveksten og vanskeliggjør lønnsoppgjørene. Arbeiderpartiet foreslår skatteforslag som bedrer fordelingsprofilen betydelig. Dette innebærer bl.a. fjerning av alle aksjerabatter, fjerning av alle tak i delingsmodellen og avskaffelse av den særskilte rederibeskatningen. Samlet utgjør dette økte skatter på over 3 mrd. kroner på årsbasis på de høyeste næringsinntektene, de største formuene og rederiene.

3.	Kommuneopplegget må gi en bedre fordeling mellom skattesvake og skattesterke kommuner.

4.	Tiltaksgarantien for langtidsledig ungdom i aldersgruppen 20-24 år må opprettholdes.

5.	Eldre og helse må prioriteres, eldrereformen må følges opp.

6.	Arbeiderpartiet går imot innføringen av kontantstøtte.

Økende pris- og kostnadsvekst vil svekke grunnlaget for sysselsettingen

       I Arbeiderpartiets langtidsprogram ble det advart sterkt, gjennom det såkalte « sprekkalternativet », mot en utgiftspolitikk som ikke var bærekraftig på lang sikt. I likhet med sprekkalternativet vil Regjeringens manglende styring av økonomien skape store problemer for velferd og sysselsetting i framtida.

       Finanspolitikken, som er selve bærebjelken for å stabilisere økonomien, blir ikke lenger brukt for å dempe den kraftige oppgangskonjunkturen. Økningen i boliglånsrentene er et tydelig eksempel på at finanspolitikken ikke virker. Finanspolitikken må også ta ansvar for at andre områder ikke lenger gir de bidrag til den økonomiske politikken som Solidaritetsalternativet forutsetter.

       Inntektspolitikken og arbeidsmarkedspolitikken skal bidra til lav pris- og kostnadsvekst, slik at den kostnadsmessige konkurranseevnen opprettholdes og sysselsettingen understøttes. Regjeringen må selv ta ansvar for den økende pris- og kostnadsveksten og bedriftenes tap av konkurranseevne. Disse problemene synes å tilta.

       Mangel på finanspolitisk innstramning kan også sette kronekursen i fare. Solidaritetsalternativet forutsetter at pengepolitikken rettes inn mot en stabil kronekurs målt mot europeiske valutaer. Dette gir forutsigbarhet for våre konkurranseutsatte bedrifter. Særlig er dette viktig for de små og mellomstore bedriftene som konkurrerer på det europeiske markedet. Alternativet til en stabil kronekurs er høyere renter, sterkere krone, redusert konkurranseevne og svekket eksport. Med en finanspolitikk og inntektspolitikk som ikke er tilpasset situasjonen i norsk økonomi, vil de økende presstendensene på sikt kunne tvinge fram en omlegging av pengepolitikken. Dette må vi unngå.

       Situasjonen i norsk økonomi før revideringen av 1998-budsjettet er preget av økende presstendenser:

-	Vi er inne i det sjette året på rad med sterk økonomisk vekst. BNP for Fastlands-Norge ventes reelt å øke med 3,5 % i 1998. Høy investeringsaktivitet og sterk vekst i privat konsum gir betydelige bidrag til den økonomiske veksten. Fra 1993 til 1998 blir veksten i BNP for Fastlands-Norge nær 20 %.

-

Sysselsettingsveksten for i år anslås til vel 50.000 personer, det er nær en dobling i forhold til anslaget i nasjonalbudsjettet. Fra 1993 til 1998 vil sysselsettingen øke med mer enn 235.000 personer. Den demografiske tilveksten i samme periode har vært om lag 75.000 personer. Dette er en sterkere sysselsettingsvekst over en 5-årsperiode enn det vi hadde midt på 80-tallet.

-

Den kraftige sysselsettingsveksten viser også at vi har et fleksibelt arbeidsmarked og at den aktive utdannings- og arbeidsmarkedspolitikken som ble ført fra begynnelsen av 90-tallet har vært riktig. Det er også et nytt trekk de siste årene at det nordiske felles arbeidsmarked reelt sett gir gunstige bidrag til å avhjelpe presset i det norske arbeidsmarkedet.

-	Det er knapphet på arbeidskraft i en rekke yrker og næringer. AKU-ledigheten i 1. kvartal 1998 var 3,3 % og den registrere ledigheten i mai var 53.000 helt ledige, en nedgang på 20.900 siden mai i fjor.

-

Pris- og kostnadsveksten øker. Det ligger an til en markert sterkere lønnsvekst hos oss enn hos våre handelspartnere. Konkurranseevnen målt med relative lønnskostnader svekket seg svakt i fjor. Med en årslønnsvekst på 6 % eller mer i år, ventes en markert svekkelse av den kostnadsmessige konkurranseevnen. Fortsetter denne utviklingen kan vi tape tusener av arbeidsplasser i den konkurranseutsatte industrien som er bygd opp på 90-tallet. Regjeringens egne beregninger over den økende lønnsveksten er derfor sterkt foruroligende. Med sterkere lønnsvekst enn det Regjeringen la til grunn i sitt forhøyede anslag i Revidert nasjonalbudsjett, er det ytterligere grunn til uro.

-

Prisveksten i Norge har vært lav i flere år og om lag på linje med prisveksten i EU. For 1998 har Regjeringen justert opp veksten i konsumprisene fra 2 ¼ % i nasjonalbudsjettet til 2,6 % i Revidert nasjonalbudsjett. Sterkere lønnsvekst i 1998 enn det Regjeringen la til grunn i revidert nasjonalbudsjett vil økt prisveksten ytterligere, og den sterke lønnsveksten vil bidra til sterkere prisvekst framover. Vi står dermed i fare for å komme i en situasjon med en særnorsk prisvekst om ikke finanspolitikken strammes til og inntektspolitikken tilpasses vår konkurransesituasjon.

-

Husholdningenes disponible realinntekter ventes i Revidert nasjonalbudsjett å øke med hele 4 % i år etter en vekst på 3,5 % i fjor. Den høye lønnsveksten og flere sysselsatte forklarer økningen. Med økte boliglånsrenter og økt prisvekst vil mange familier derimot kunne komme i en situasjon der selv en svak økning i inflasjon og lånekostnader raskt spiser opp store deler av kjøpekraftsforbedringen. Dette bildet vil ikke bli nevneverdig endret av at lønnsveksten nå blir høyere enn Regjeringens anslag i Revidert budsjett.

       Oppsummert har presstendensene blitt klart sterkere siden behandlingen av statsbudsjettet i fjor høst. Arbeiderpartiet mener derfor at situasjonen i norsk økonomi krever et strammere budsjettopplegg enn Regjeringens forslag. Dette er viktig for å opprettholde sysselsettingen og velferden på sikt og for å sikre fortsatt nedgang i arbeidsledigheten. Finanspolitikkens bidrag til styringen av norsk økonomi vil være avgjørende for en videreføring av Solidaritetsalternativet.

Kortsiktig politikk med « påfølgende langvarig økonomisk tilbakeslag og økning i arbeidsledigheten »

       Arbeiderpartiet mener at vi nå står i fare for å gjenta de feilene vi gjorde på 80-tallet som ga oss høy inflasjon, høye renter og svekket konkurranseevne med nedbygging av arbeidsplasser i industri og annen konkurranseutsatt virksomhet.

       På den annen side er Arbeiderpartiet enig i Regjeringens analyse i Revidert nasjonalbudsjett om at situasjonen i norsk økonomi på mange måter er annerledes nå enn på midten av 80-tallet. Husholdningene har en betydelig finansiell sparing hvert år og nettofordringer som i gjennomsnitt tilsvarer en halv årsinntekt. Tilsvarende er bedriftenes og kommunesektorens finansielle stilling langt bedre enn midt på 80-tallet. Vi kan, som Regjeringen sier, derfor ikke regne med at et generelt behov for finansiell konsolidering vil bidra til å bremse etterspørselen fra husholdninger og bedrifter i nær framtid. Vesentlig høyere renter enn i EU kan vi heller ikke vente.

       Dersom bremsene i norsk økonomi ikke settes på, vil det i en slik situasjon, hvor alle viktige sektorer i økonomien har « mye å gå på », kunne ta lang tid før såkalte selvregulerende mekanismer i privat sektor bidrar til å dempe presstendensene. « I så fall kan det oppstå betydelige ubalanser, med påfølgende langvarig økonomisk tilbakeslag og økning i arbeidsledigheten », sier Regjeringen.

       Arbeiderpartiet støtter en slik analyse. I motsetning til Regjeringen vil vi derimot gjøre noe med det. Arbeiderpartiet mener det er behov for strammere økonomiske tøyler enn de Regjeringen legger opp til i Revidert nasjonalbudsjett. Vi vil føre en ansvarlig og langsiktig økonomisk politikk så vi unngår de samme feilene som midt på 80-tallet.

Regjeringspartiene står bak budsjettet sammen med Høyre og Fremskrittspartiet

       Statsbudsjettet for 1998 ble vedtatt av sentrumspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre. Sentrumspartiene ønsket utgiftsøkninger og fikk det. Fremskrittspartiet og Høyre ønsket skattelettelser for de rikeste og fikk det. Ingen av de fem borgerlige partiene bak budsjettforliket tok ansvar for helheten og virkningene på norsk økonomi. Resultatet ble at ytterligere 5 mrd. kroner ble sprøytet inn i en allerede presset økonomi. Statsbudsjettets underliggende utgiftsvekst ble doblet og den innstrammende effekt målt ved det olje-, rente og aktivitetskorrigerte overskudd ble nær fjernet. Fordelingspolitisk ble personer med høye inntekter og store formuer tilgodesett.

       Hensynet til å få igjennom kontantstøtten gikk foran hensynet til et helhetlig økonomisk opplegg. Kontantstøtten innebærer at det neste år deles ut ytterligere 2,1 mrd. kroner i hovedsak til økt forbruk.

       Utbetalinger av flere milliarder i kontantstøtte vil gi tilsvarende mindre til mer målrettet tjenestetilbud. Et av hovedpunktene i Sysselsettingskommisjonens rapport var å redusere veksten i overføringene over statsbudsjettet. Brundtland-regjeringen fulgte opp dette arbeidet systematisk i første halvdel av 90-tallet. Målet om å kutte overføringer tilsvarende 5 mrd. kroner ble nådd i løpet av en fireårsperiode. I historiens lys opphevet en hjertesak og et enkelt vedtak virkningene av flere års møysommelig arbeid.

       Arbeiderpartiet står fast på at budsjettet som ble vedtatt før jul var uansvarlig, det hadde en dårlig fordelingsprofil, og det var ikke tilpasset de alvorlige utfordringer vi har i norsk økonomi.

       De partier som vedtok budsjettet før jul må derfor ta et hovedansvar for revideringen av budsjettet. Arbeiderpartiet legger fram et eget alternativ til Revidert budsjett. Hvis regjeringspartiene ønsker samarbeid med Arbeiderpartiet må kursen legges radikalt om.

Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett er utilstrekkelig

       Det er første gang en regjering legger fram et budsjett uten at nye tiltak på utgiftssiden dekkes inn. I tillegg har Regjeringen ikke avklart hvordan økte utgifter i stats- og trygdeoppgjøret skal dekkes inn. Regjeringen viser allerede her at den ikke vil forstå alvoret i den økonomiske situasjonen. Dermed øker presset i norsk økonomi.

       Regjeringen Bondeviks forslag til Revidert budsjett innebærer ingen innstramning. Utgiftene vokser i forhold til vedtatt budsjett. Prisveksten øker. Regjeringens egne beregninger legger til grunn økende pris- og lønnsvekst i kommende år.

       I forhold til framskrivningene i Jagland-regjeringens langtidsprogram styres det etter det såkalte sprekkalternativet. Utgiftsveksten vil ikke være opprettholdbar på lang sikt. Manglende styring over finanspolitikken vil skape store problemer for velferd og sysselsetting framover.

       Arbeiderpartiets kommentarer til Bondevik-regjeringens forslag til Revidert budsjett kan oppsummeres i følgende punkter:

Økt utgiftsvekst dekkes ikke inn

       Økte utgifter på over 300 mill. kroner er ikke dekket inn. Dette kommer på toppen av et budsjett hvor sentrumspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre doblet utgiftsveksten i statsbudsjettet i forhold til Jagland-regjeringens opplegg.

Finansieringen av eldrereformen skyves i tid og pengene brukes på andre utgifter

       Utgifter avsatt til eldrereformen brukes til å finansiere andre utgifter. Regjeringen har valgt å legge om budsjetteringen av eldrereformen. Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser skal heretter budsjetteres i ferdigstillelsesåret. På denne måten blir hele finansieringen av eldrereformen skjøvet framover i tid. For 1998 regner Regjeringen med at 1,15 mrd. kroner blir utbetalt i senere år. Arbeiderpartiet krever av Regjeringen at denne budsjettekniske omleggingen ikke fører til forsinkelser i utbyggingen av omsorgsboliger og sykehjemsplasser i kommunene. Utbyggingsaktiviteten må fortsette i samme tempo som eldrereformen opprinnelig la opp til. Arbeiderpartiet kritiserer derimot sterkt at Regjeringen lar utgiftsreduksjoner på årets budsjett, og som i følge Regjeringen ikke skal få innvirkning på aktiviteten i år, brukes til å dekke nye utgiftsøkninger på budsjettet.

Store udekkede regninger venter

       I tillegg til eldrereformen skyver Regjeringen også andre store regninger foran seg. Årslønnsveksten anslås nå til omlag 6 % i 1998. De økte utgiftene over statsbudsjettet som følge av stats- og trygdeoppgjøret vil da bli om lag 3,2 mrd. kroner. Disse ekstrautgiftene er ikke dekket inn i budsjettet. Regjeringen legger til grunn at den økte skatteinngangen skal finansiere utgiftsøkningen. Revidert nasjonalbudsjett tar heller ikke hensyn til virkningene av landbruksoppgjøret. For i år fører landbruksavtalen til en bevilgning over statsbudsjettet på 338 mill. kroner. For avtaleperioden er virkningen 675 mill. kroner. I tillegg vil Regjeringen foreslå å fjerne investeringsavgiften for landbruket, noe som alene vil reduserer statens inntekter i 1999 med 400 mill. kroner. Regjeringen har også varslet andre tiltak som vil øke utgiftene i år og i årene som kommer, herunder verftsstøtten og erstatning til jødene som utgjør 1,3 mrd. kroner i 1998. Samlet beløper disse utgiftene seg til omlag 4,5-5 mrd. kroner bare i 1998. Regjeringen må ta ansvar for en forsvarlig budsjettmessig håndtering av disse utgiftene.

5 mrd. kroner i økte utgifter som ikke er tatt med i Regjeringens regnestykker

       Legger vi til grunn at Regjeringen vil finansiere inntektsoppgjørene gjennom den økte skatteinngangen, og at utgiftsreduksjonene i forbindelse med eldrereformen er en ren budsjetteknisk endring, øker de aktivitetsskapende utgiftene over statsbudsjettet med over 5 mrd. kroner i 1998.

Underliggende utgiftsvekst langt større enn Regjeringen sier

       Regjeringen har kunnet nedjustere den reelle underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter fra 1997 til 1998 med 1/2 prosentpoeng fra 2 1/4 % i Tilleggsproposisjonen til 1 3/4 % i Revidert nasjonalbudsjett. Nedjusteringen skyldes bl.a. sterkere prisstigning og er således ikke uten videre uttrykk for noen strammere budsjettpolitikk. Regjeringen har derimot ikke tatt hensyn til de økte utgiftene som følger av inntektsoppgjørene og de budsjettekniske omleggingene av eldrereformen. Gjør vi det, vil den reelle underliggende utgiftsveksten øke med 1 1/4 prosentpoeng til 3 %.

Innstrammende effekt borte

       Med de samme forutsetninger om den reelle underliggende utgiftsvekst som over, vil det olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettoverskuddet bli null. Det vil si at finanspolitikk ikke lenger gir noe bidrag til å dempe presset i økonomien. Det er alvorlig i en situasjon hvor økonomien er inne i den kraftigste vekstperioden vi har hatt i hele etterkrigstida. Arbeiderpartiet kan ikke være medansvarlig for en slik finanspolitikk.

Økte boliglånsrenter er Regjeringens ansvar

       Regjeringens utgiftspolitikk og ansvarsfraskrivelse for presstendensene i norsk økonomi gir gale signaler til partene i arbeidslivet og andre viktige markedsaktører. Siden Jagland-regjeringens budsjettforslag er prisveksten for i år oppjustert fra 2 1/4 % til 2,6 %. Anslaget for den samlede årslønnsveksten antas nå å bli 6 %, mens anslaget i Regjeringen Bondeviks tilleggsproposisjon var 3,5 %. Regjeringen forventer høyere lønnsvekst i årene som kommer. Norges Bank har nettopp satt opp sine signalrenter med et halvt prosentpoeng og de stor bankene har økt boliglånsrentene med opp til 1 prosentpoeng. Ytterligere renteøkning kan komme. Økt pris- og kostvekst vil ramme den konkurranseutsatte industrien og husholdningenes kjøpekraft. Dette er en sosialt urettferdig måte å drive innstramningspolitikk på. Arbeiderpartiet avviser sterkt Regjeringens antydning om at partene i lønnsoppgjøret selv har ansvaret for de økningene i boliglånsrentene som vi nå har sett. Ansvaret er Regjeringens.

Dårlig fordelingsprofil, rike går fri, folk flest betaler

       Forslaget til Revidert nasjonalbudsjett har en dårlig fordelingsprofil. Det er vanlige lønnsmottakere som betaler de økte utgiftene, mens rederne og personer med store formuer og inntekter går fri. Økningen i « kakseskatten » og fjerning av taket i delingsmodellen for liberale yrker utgjør småpenger i forhold til det vanlige lønnsmottakere vil merke av avgiftsøkninger grunnet forslaget om å øke el-avgiften med 2,9 øre pr. kilowattime og en tilsvarende økning i mineraloljeavgiften. Regjeringen Bondeviks forslag om å økt skatt for de rike på 135 mill. kroner på årsbasis står i grell kontrast til Arbeiderpartiets forslag om å øke skatten for de rikeste med vel 3 mrd. kroner. Regjeringens forslag gir ingen budsjettvirkning for 1998.

Skattesvake kommuner får reell nedgang i inntektene

       Utviklingen i kommuneøkonomien bidrar til større forskjeller mellom skattesvake og skattesterke kommuner. Regjeringen legger ikke opp til at de skattesvake kommune skal få kompensasjon for den forventede økningen i lønnsutgiftene. Mange av landets primærkommuner, kanskje et flertall vil dermed oppleve reell nedgang i sine inntekter i forhold til budsjettvedtaket før jul. Grunnen til at økt lønnsvekst slår så sterkt inn i kommuneøkonomien skyldes den raske effekten på prisen på kommunal tjenesteyting. På bakgrunn av nye lønnsvekstanslag kan prisstigningen på kommunal tjenesteyting oppjusteres fra 2,9 % til nesten 5 %. Primærkommuner uten merkbar økning i skatteinntektene får dermed bare ulempene av økte kostnader og ikke fordelene av økt skatteinngang.

Ungdomsgarantien oppheves

       Regjeringen foreslår et betydelig kutt i arbeidsmarkedstiltakene i andre halvår. Dette er i tråd med tradisjonell borgerlig politikk. Det vil da ikke være mulig å opprettholde ungdomsgarantien for langtidsledig ungdom i aldersgruppen 20-24 år. Opphevelsen av ungdomsgarantien annonseres rett fram i Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett. Arbeiderpartiet kan ikke godta at de svakeste i arbeidsmarkedet skal betale for Regjeringen Bondeviks utgiftsøkninger. Arbeiderpartiet vil opprettholde ungdomsgarantien.

Regjeringen bryter prinsippene for Grønn skatte-omlegging

       Få uker etter at regjeringen Bondevik presenterer overfor Stortinget sitt opplegg for Grønne skatter bryter den prinsippet om at denne skatteomleggingen skal være provenynøytral. Regjeringen foreslår en ny « arbeidsgiveravgift », en tvungen avsetningsordning, som nuller ut virkningen av forslaget til redusert arbeidsgiveravgift i proposisjonen om Grønne skatter. Regjeringen bryter her tidligere løfter. Arbeiderpartiet kan ikke gå med på en økning i energiavgiftene så sant dette ikke settes inn i en større sammenheng, enten i forbindelse med en videre overgang til grønne skatter eller en større skatteomlegging som har en god fordelingsprofil. Arbeiderpartiet kan heller ikke gå med på en avsetningsordning for næringslivet som i hovedsak vil undergrave siktemålet med en grønn skatteomlegging.

Arbeiderpartiets forslag

       Arbeiderpartiets opplegg er strammere enn Regjeringens forslag og har en bedre fordelingsprofil. På den måten vil det bli lettere å sikre arbeid til alle på kort og lang sikt. Vi må unngå at næringsliv, arbeidsplasser og familier på ny bli truet av prisstigning og renteoppgang.

       Tar vi hensyn til den påløpte innstramningen for 1998 av Regjeringens og Arbeiderpartiets forskjellige skatteforslag, gir Arbeiderpartiets alternative budsjettopplegg en samlet innstramning som er over 2,4 mrd. kroner større enn i Regjeringens opplegg. Arbeiderpartiet har redusert utgiftene over statsbudsjettet med over 1,6 mrd. kroner netto i forhold til Regjeringens forslag.

Fordelingsprofilen må bedres

       Forslagene om økt el-avgift og mineraloljeavgift rammer folk flest hardest. Arbeiderpartiet kan ikke gå inn for en økning i energiavgiftene så sant dette ikke settes inn i en større sammenheng, enten i forbindelse med en videre provenynøytral overgang til grønne skatter eller en større skatteomlegging som har en god fordelingsprofil.

       Arbeiderpartiet foreslår økt beskatning for rederiene, de største formuene og de høyeste inntektene med til sammen over 3 mrd. kroner. Forslagene gir påløpte inntekter i 1998 på nærmere 2,5 mrd. kroner, men gir først budsjettvirkning i 1999. Arbeiderpartiet foreslår å oppheve avgiftsletten for luksusbiler og tunge biler som ble resultat av budsjettforliket i desember i fjor.

Hovedtrekk i Arbeiderpartiets alternativ til Revidert budsjett

       Arbeiderpartiets alternativ til Revidert budsjett viser en markert strammere finanspolitikk enn Regjeringens forslag. Med netto utgiftsreduksjoner på 1,6 mrd. kroner viser vi vilje til å gjennomføre tiltak som demper presset i økonomien. Regjeringens forslag om økte avgifter har på kort sikt den motsatte effekt, pris- og kostnadsveksten vil øke.

       I tillegg går Arbeiderpartiet inn for skatteøkninger for de rikeste som gir påløpte inntekter i 1998 på nærmere 2,5 mrd. kroner. Dette vil også bidra til å dempe presset i økonomien selv om budsjettvirkningen av skatteforslagene på over 3 mrd. kroner først kommer neste år.

       Arbeiderpartiet godtar de fleste av Regjeringens inndekningsforslag. Vi godtar derimot ikke forslagene om økt el-avgift og mineraloljeavgift eller forslaget om å kutte så mye som 350 mill. kroner på sysselsettingstiltak. Et kutt på 250 mill. kroner på sysselsettingstiltak kan gjennomføres uten at ungdomsgarantien svekkes. Arbeiderpartiet fremmer egne utgiftskutt tilsvarende nesten 1,9 mrd. kroner for å oppnå den nødvendige stramhet i budsjettet.

       Av Regjeringens forslag til utgiftsøkninger støtter Arbeiderpartiet anslagsendringer i folketrygden, økte utgifter for å dekke et høyere antall asylsøkere, videreføring av engasjement i Libanon og Bosnia, leie av sendemannsbolig i London og tidligere vedtak i forbindelse med overtakelse av jernbanestrekningen Gardemobanen-Eidsvoll og refusjon av merverdiavgift Gardermobanen.

       Arbeiderpartiet støtter videre økte utgifter til tilrettelegging for krengetog, men vil dekke inn utgiftene andre steder på samferdselsdepartementets budsjett.

       Ut fra en prioritering av helse og eldre først, støtter Arbeiderpartiet forslagene om startbevilgninger på nasjonal kreftplan og økt innsats i psykiatrien, samt at bevilgningen til investeringer i sykehusutstyr økes med 300 mill. kroner.

       For å sikre fremtidsrettet virksomhet avviser Arbeiderpartiet Regjeringens forslag om å kutte bevilgningene til forskning med 57 mill. kroner. I tillegg foreslår Arbeiderpartiet å øke antall studieplasser i høyere utdanning med 2000 plasser fra høsten.

       Arbeiderpartiet støtter Regjeringens forslag om økte midler til ny energiteknologi og bioenergi, men ikke tilskudd til sysselsetting av sjøfolk og utgifter i forbindelse med innføring av kontantstøtte.

       Når det gjelder den samlede støtten til rederinæringen og det maritime miljø, er det viktig å minne om at støtteordningen til sysselsetting av sjøfolk ble innført før regjeringspartiene med støtte av Fremskrittspartiet og Høyre innførte det nye nullskatteregimet for rederiene. Arbeidsmarkedet var den gang langt vanskeligere enn i dag. Samlet sett er støtten til den maritime næring så omfattende at Arbeiderpartiet opprettholder sitt tidligere forslag om å avvikle støtten til sysselsetting av sjøfolk.

       Det er riktig å skyve en del investeringer i næringslivet noe ut i tid. Arbeiderpartiet er sterkt tvilende til om Regjeringens forslag om å innføre en midlertidig konjunkturavgift på 5 % på investeringer i bygg og anlegg er det rette virkemiddelet. Presset i bygg- og anleggsbransjen er ikke like stort over hele landet, og det varierer også sterkt i ulike deler av bransjen. En slik generell avgift vil også i mange tilfeller føre til økt kostnadsvekst fremfor redusert aktivitet. Konjunkturavgiften vil ikke ha noen budsjettvirkning før år 2000. Arbeiderpartiet vil derfor først ta stilling til disse spørsmålene i forbindelse med budsjettet for 1999.

       Regjeringens forslag om en tvungen avsetningsordning for næringslivet på 2 % av all lønn og arbeidsgodtgjørelse har samme effekt som en økning av arbeidsgiveravgiften. Forslaget vil kunne slå svært ulikt ut i forhold til forskjellige bedrifter og i forhold til hvor arbeidsintensive de enkelte næringer er. Virkningene kan også slå ulikt ut i forskjellige deler av landet. Forslaget nuller ut virkningen av forslaget til redusert arbeidsgiveravgift i proposisjonen om Grønne skatter. Arbeiderpartiet går på denne bakgrunn imot forslaget om en tvungen avsetningsordning.

Skatteøkninger for høye formuer, de høyeste næringsinntektene og rederiene

       Arbeiderpartiet foreslår skatteøkninger for de med høye formuer, de høyeste inntektene og rederiene på til sammen over 3 mrd. kroner. Forslagene gir påløpte inntekter i 1998 på nærmere 2,5 mrd. kroner, men gir først budsjettvirkning i 1999. Forslagene er viktige for å oppnå bedre fordeling i samfunnet. Bedret fordelingsprofil vil være et viktig og positivt signal til bl.a. partene i arbeidslivet.

       På tampen av 1996 og før sommeren i 1997 vedtok sentrumspartiene sammen med Høyre og Fremskrittspartiet omfattende skattelettelser til næringsdrivende med høye inntekter og til rederiene. Endringene bryter med prinsippene i skattereformen. Lettelsene gir økte inntektsforskjeller, økt privat forbruk og en uheldig vridning i investeringene.

       Arbeiderpartiet har tidligere foreslått å øke skattene for aksjeeiere med store formuer, næringsdrivende med de høyeste inntektene og for rederiene. Forslagene i tabellen under avviker fra Jagland-regjeringens budsjett for 1998 ved at alle tak i delingsmodellen fjernes.

Provenymessige virkninger av å øke skattene for rederiene, aksjeeiere med store formuer og næringsdrivende med høye inntekter, helårsvirkninger 1998

Fjerne rabatten på ikke-børsnoterte aksjer	980 mill. kr
Fjerne rabatten på aksjer notert på SMB-lista	100 mill. kr
Oppheve AMS-ordningen	350 mill. kr
Oppheve 80-prosentregelen	90 mill. kr
Fjerning av tak i delingsmodellen på 75 G for frie yrker	60 mill. kr
Fjerning av tak i delingsmodellen på 16 G og 127 G for
andre næring	500 mill. kr
Redusere kapitalavkastningsraten i delingsmodellen	100 mill. kr
Innskjerpe lønnsfradraget i delingsmodellen	100 mill. kr
Innskjerpe identifikasjonsregelen i delingsmodellen	? mill. kr
Øke rederibeskatningen	800 mill. kr
Sum	3.080 mill. kr

       Av disse forslagene har Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett foreslått å fjerne taket i delingsmodellen på 75 G for såkalte frie yrker. Regjeringen regner ikke med at sitt forslag vil gi budsjettvirkning før i 1999.

       Arbeiderpartiet forslår i sitt alternativ til Revidert budsjett at samtlige skatteforslag over, med unntak av AMS-ordningen, gjøres gjeldende for inntektsåret 1998. Forslagene vil gi budsjettvirkning først i 1999. Når det gjelder AMS-ordningen vil Arbeiderpartiet foreslå denne opphevet fra ligningsåret 1999.

Aksjerabattene og 80-prosentregelen

       Arbeiderpartiet foreslår å oppheve de spesielle aksjerabattene som setter formuesverdien av ikke-noterte aksjer og aksjer notert på SMB-lista lavere enn deres faktiske verdi. Dette vil ha gode fordelingsvirkninger og likestille forskjellige typer sparing. Banksparing vil relativt sett komme bedre ut.

       Provenyvirkningen av å fjerne den gjenværende rabatt på 35 % i formuesbeskatningen for ikke-børsnoterte aksjer anslås på årsbasis til 980 mill. kroner, mens provenyvirkningen for aksjer notert på SMB-lista anslås til omlag 150 mill. kroner.

       Dagens 80-prosentregel innebærer fortsatt en betydelig skattelette til de som har store formuer.

       Provenyvirkningen av å fjerne 80-prosentregelen anslås til 90 mill. kroner.

Delingsmodellen

       Arbeiderpartiet mener at delingsmodellen i dag gir en alt for lempelig beskatning av næringsdrivende og aktive eiere med de høyeste inntektene. I forhold til lønnstakere som skattlegges fullt ut, er urettferdigheten stor.

       Arbeiderpartiet foreslår at kapitalavkastningsraten senkes med 1 prosentpoeng. Provenyvirkningen anslås på helårsbasis til 100 mill. kroner.

       Arbeidsinntektsdelen som overstiger 75 G, dvs. 3.187.500 kroner for såkalte frie yrker skattlegges kun med 28 %. Regjeringen går nå inn for å oppheve dette taket. Arbeiderpartiet støtter denne innstramningen som vil gi et økt proveny på 60 mill. kroner på helårsbasis.

       For andre næringer er dagens regler slik at arbeidsinntekt mellom 16 G og 75 G, dvs mellom 680.000 og 3.187.500 kroner kun skattlegges med 28 %. Arbeidsinntekt mellom 75 G og 127 G skattlegges fullt ut. Mens arbeidsinntekt over 127 G, dvs. 5.397 500 kroner kun skattlegges med 28 %. Enkeltskatteytere har med dagens skattesystem hatt skattefritak i millionklassen i forhold til en delingsmodell uten skattehull. Arbeiderpartiet går inn for å fjerne takene på 16 G og 127 G for andre næringer. Dette vil gi et økt proveny på 500 mill. på helårsbasis.

       Arbeiderpartiet vil videre foreslå innskjerping i lønnsfradraget og identifikasjonsregelen i delingsmodellen. Arbeiderpartiet foreslår at avviklingen av 300-timerskravet ikke bare skal gjelde for såkalte liberale yrker som Regjeringen foreslår, men gjelde generelt. Arbeiderpartiet støtter for øvrig Regjeringens forslag.

Rederibeskatningen

       På slutten av 1996 vedtok sentrumspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet nye skatteregler for norsk skipsfart som i praksis gir rederiene skattefrihet med virkning for inntektsåret 1996. De nye reglene innebærer at det ikke betales skatt på løpende overskudd så lenge overskuddene blir i selskapet. Tas overskuddene ut skal det betales skatt.

       I et system hvor eierne først beskattes når de tar ut utbytte fra selskapet, kan rederne selv bestemme når de vil betale skatt. De kan utsette beskatningen så lenge de ønsker. Det er derfor åpenbart at en skattelettelse for rederier vil innebære en skattelette for rederne. I nasjonalbudsjettet for 1998 vises det til de uheldige fordelingseffektene av den særskilte rederibeskatningen: « Eksempelvis vil en reder få en samlet skattelette på 15 mill. kroner dersom rederiselskapet vedkommende eier har et årlig overskudd på 10 mill. kroner og rederen ikke tar ut dette overskuddet som utbytte før etter 10 år, sammenliknet med om rederiselskapet hadde blitt skattlagt på samme måte som andre bedrifter. Hvis rederen venter i 20 år med å ta ut utbytte, vil skattelettelsen være på over 100 mill. kroner ».

       Isteden for overskuddskatt skal rederier under den nye ordningen betale en symbolsk tonnasjeavgift.

       Arbeiderpartiet foreslår at de særskilte skattereglene for rederiene oppheves fra inntektsåret 1998. Det må raskt utarbeides en proposisjon for å få det nye regelverket med overgangsregler på plass.

Arbeiderpartiets alternative forslag til Revidert budsjett

Sett i forhold til regjeringens forslag Budsjettvirkning 1998 Tall i 1.000 kroner

			Økte utgifter
Kap.	231	61	Fengselsundervisning	5.000
Kap.	281	1	Høyere utdanning og forskning,
			2.000 ekstra studieplasser	90.000
Kap.	856	70	Tilskudd til andre barnehageformål	900
Kap.	857	79	Tilskudd til internasjonalt ungdomsarbeid m.v	1.400
Kap.	920	50	Norges forskningsråd, tilskudd	50.000
Kap.	1137	50	FoU, forskningsprogrammer	7.000
Kap.	1427	73	Erstatninger og forebyggende tiltak mot
			rovviltskader	5.000
Kap.	1590	1	Arbeidsmarkedsetaten, driftsutgifter	1.000
Kap.	2310	70	Ekstraordinære sysselsettingstiltak	100.000
A:			Sum økte utgifter	260.300
			Reduserte utgifter
Kap.	41	1	Stortinget, driftsutgifter	2.500
Kap.	43	1	Stortingets ombudsmann for forvaltningen,
			driftsutgifter	500
Kap.	51	1	Riksrevisjonen, driftsutgifter	2.000
Kap.	163	70	Innskudd i Verdensbankgruppen	60.000
Kap.	163	76	Innskudd i Nordisk utviklingsfond	15.000
Kap.	210	70	Tilskudd til registrerte trossamfunn	2.300
Kap.	240	70	Private skoler, tilskudd	69.000
Kap.	253	70	Tilskudd til andre folkehøyskoler	10.000
Kap.	282	70	Privat høgskoleutdanning, tilskudd	15.000
Kap.	294	71	Kirkelig administrasjon	2.000
Kap.	294	72	Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene	10.000
Kap.	295	1	Presteskapet, drift	5.000
Kap.	440	1	Politi- og lensmannsetaten, driftsutgifter	20.000
Kap.	500	1	Kommunal- og regionaldep,driftsutgifter	5.000
Kap.	520	21	Statlige asylmottak, spesielle driftsutgifter	40.000
Kap.	531	1	Statens arbeidsmiljøinstitutt	1.500
Kap.	532	1	Produktregisteret	1.000
Kap.	533	1	Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern	1.500
Kap.	534	1	Arbeidsretten	1.000
Kap.	535	1	Arbeidsforskningsinstituttet	1.000
Kap.	536	70	Arbeidsmiljøtiltak	1.000
Kap.	537	1	Produkt- og elektrisitetstilsynet	1.500
Kap.	552	53	Nasjonale programmer og tiltak for regional
			utvikling	8.000
Kap.	552	55	SIVA, fond	2.000
Kap.	581	70	Byfornyelse og boligkvalitet	10.000
Kap.	751	70	Apotekvesenet	13.000
Kap.	800	1	BFD, driftsutgifter	3.300
Kap.	830	70	Samlivstiltak	3.500
Kap.	841	60	Tilskudd til familievernkontor	2.000
Kap.	844	21	Kontantstøtte, evaluering, informasjon m.v	7.000
Kap.	844	70	Kontantstøtte, tilskudd	760.000
Kap.	852	70	Tilskudd til foreldre som adopterer i utlandet	2.500
Kap.	900	1	Næringsdepartementet, driftutgifter	5.000
Kap	941	1	Sjøfartsdirektoratet, driftsutgifter	5.000
Kap.	947	70	Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk	160.000
Kap.	1102	21	Fylkesmannens landbruksavdeling, spesielle
			driftsutgifter	4.436
Kap.	1145	1	Jordskifteverket, driftsutgifter	4.000
Kap.	1301	21	Utredninger vedrørende miljø,
			trafikksikkerhet m.v	2.000
Kap.	1301	51	Transportforskning	5.000
Kap.	1301	52	Telekommunikasjonsforskning	6.000
Kap.	1301	70	Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig
			transport	7.000
Kap.	1320	23	Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av
			riksveger	30.000
Kap.	1320	30	Riksveginvesteringer, knytta til storbymidlene	22.000
Kap.	1320	30	Riksveginvesteringer, knytta til Oslo	75.000
Kap.	1406	70	Tilskudd til kalking	15.000
Kap.	1427	33	Statlig erverv, barskogvern	6.500
Kap.	1441	39	SFT, oppryddingstiltak for bilvrak	5.000
Kap.	1441	63	Tilskudd til kommunale avløpstiltak	10.000
Kap.	1441	72	Tilskudd til utvikling av miljøeffektiv
			produksjon og forbruk	2.000
Kap.	1442	70	Tilskudd kompetanseformidling om miljøvennlig
			produksjon og forbruk	7.000
Kap.	1463	74	Regional og lokal planlegging	10.000
Kap.	1618	1	Skatteetaten, driftsutgifter	15.000
Kap.	1618	45	Skatteetaten, større utstyrsanskaffelser	5.000
Kap.	1760	45	Forsvar, større nyanskaffelser og vedlikehold	100.000
Kap.	1810	21	Opprydding av havbunnen i Nordsjøen	4.800
Kap.	1810	71	Tilskudd til Norsk Oljemuseum	2.500
Kap.	1820	32	Tilskudd til Haldenkanalen	2.500
Kap.	1820	72	Tilskudd til investeringer i ledningsnett	3.000
Kap.	2410	70	Statens lånekasse, utdanningsstipend
			(ingen økning i andelen)	80.000
Kap.	2420	50	SND, utviklingstilskudd, fond	45.000
Kap.	2420	51	Tapsfond, SND	17.000
Kap.	2425	51	SND, distriktsutviklingstilskudd	8.000
Kap.	2445	31	Statsbygg, videreføring av byggeprosjekter	81.500
Kap.	2750	77	Syketransport (overføring til f.kom. 25 mill.
			og økt egenandel 12 mill.)	37.000
B:			Sum reduserte utgifter	1.860.336
			Reduserte avgifter
Kap.	5536	77	Autodieselavgift	-90.000
Kap.	5541	70	Forbruksavgift på elektrisk kraft	430.000
Kap.	5542	70	Avgift på mineralolje	360.000
C:			Sum reduserte avgifter	700.000
			Økte skatter
Kap.	5536	71	Engangsavgifter på motorvogner	175.000
			Økte påløpte skatter i 1998 med
			budsjettvirkning først i 1999	2500.000
D:			Økte påløpte skatter i 1998 med
			budsjettvirkning først i 1999	2.500.000
E:			Økte skatter med budsjettvirkning 1998	175.000
B-A:			Netto sum reduserte utgifter i forhold til regjeringens opplegg	1600.036
B-A+
E-C:			Bedring i balansen i forhold til regjeringens
			opplegg	1.075.036
B+D-
A-C:			Påløpt bedring i balansen i forhold til
			regjeringens opplegg*	2.410.036

* Justert for Regjeringens forslag som innebærer påløpte skatter i 1998 på 1165 mill. kroner som ikke omfattes av APs opplegg

8.2 Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre syner til at norsk økonomi er solid, med sterk vekst i sysselsetting og eit høgt aktivitetsnivå. Dette er gode føresetnader for velferd og regional utjamning. Den vedvarande aktivitetsveksten og den stramme arbeidsmarknaden fører no til presstendensar som syner seg ved arbeidskraftressursen innan einskilde sektorar er for knapp. I 1997 var yrkesfrekvensen oppe i rekordhøge 72,5 %. Tal frå Arbeidskraftundersøkinga for 1. kvartal i 1998 tyder på at veksten i yrkesfrekvensane vil halde fram. Men potensialet for ytterlegare auke i yrkesdeltaking er mindre no enn tidlegare i oppgangskonjunkturen.

       Vekstimpulsen i økonomien er sett saman av fleire element: det går godt for eksportindustrien, det private forbruket er høgt, likeins kredittveksten. Veksten i oljeinvesteringane er åleine anslått å bidra med ein auke i etterspørselsimpulsen retta mot fastlandsøkonomien på omlag 3/4 prosentpoeng i 1998. Offentleg sektor har og medverka til vekst i etterspurnaden, ikkje minst innan bygg- og anleggssektoren, pga 6-årsreformen, eldrereformen og store utbyggingsoppgåver innan samferdslesektoren.

       Desse medlemene sluttar seg til det som er Regjeringa sitt svar på denne situasjonen:

-	ein stram finanspolitikk for å dempe etterspurnaden,

-	investeringsdempande tiltak,

-	tiltak for å auke sparinga, og

-	tiltak for å auke soliditeten i bankvesenet.

       Desse medlemene merkar seg at det er brei politisk oppslutnad om behovet for finanspolitisk innstramming. Samstundes er det usemje om korleis innstramminga skal innrettast. Desse medlemene har i arbeidet med budsjettet i Stortinget lagt vekt på å få gjennomslag for det nivået på innstramminga som Regjeringa har gjort framlegg om, og samstundes halde på velferdsprofilen i innretninga. Desse medlemene legg vekt på at det i ein situasjon med behov for å stramme inn i offentlege budsjett skal vere rom for prioriterte tiltak som auka løyvingar til psykiatri, kreftomsorg og sjukehusutstyr. Desse medlemene ser det og som viktig at NSB BA får ei ekstraløyving til krengetogsatsinga. Dette er viktige politiske prioriteringar for Regjeringa.

       Desse medlemene er nøgde med at Regjeringa har fått gjennomslag for å forskyve ein del av investeringane i petroleumssektoren. Desse medlemene ser framlegget om å innføre ei mellombels konjukturavgift som omfattar nybygg som eit målretta tiltak for å dempe aktiviteten innan denne sektoren. Ved å unnta nybygg for gjennomføring av reformer innan barnehage, utdanning, helse- og eldresektoren, og ved å unnta kommunar som fell under tiltakssone for Nord-Troms og Finmark, vert det teke viktige fordelingspolitiske omsyn ved implementeringa av avgifta.

       Desse medlemene vil i forståing med Regjeringa gjere framlegg om tiltak som kan medverke til auka sparing. Det gjeld framlegg om å innføre skattemessig likskap mellom ytelse- og innskotsbasert tenestepensjon. Og det gjeld framlegg om sal av statlege aksjar.

       Desse medlemene ser det som viktig for stabiliteten i norsk økonomi at Regjeringa har gjennomført tiltak for å styre soliditeten i bankane. Etter ein kraftig og langvarig prisoppgang i eigedomsmarknaden vil dette kunne motverke problem i finansnæringa dersom eigedomsprisane skulle falle.

       Desse medlemene ser summen av tiltak frå Regjeringa som tilpassa den økonomiske situasjonen. Desse medlemene legg til grunn at Regjeringa vil fylgje opp tiltaka for å stabilisere økonomien i statsbudsjettet for 1999.

       Desse medlemene har merka seg at det er sett fram forslag om å endre reiarlagsbeskatninga og akjserabattane m.a. av omsyn til fordelingsprofilen i skatte- og avgiftsopplegget. Desse medlemene meiner det er lite relevant å sjå desse skattepolitiske tiltaka i ein slik samanheng, fordi dette er næringspolitiske tiltak. Reiarlagsskatten har medverka til sterk vekst i maritim sektor i Noreg, og skaper positive ringverknader for næringsliv og sysselsetting i store delar av landet. Den såkalla « aksjerabatten » er eit godt verkemiddel for å sikre tilførsle av eigenkapital i verksemder som er viktige for nyskapinga i Noreg. Desse medlemene legg vekt på å sikre gode rammevilkår for småbedriftene av omsyn til mangfaldet i næringsstrukturen, og for at det norske velferdssamfunnet skal ha fleire bein å stå på. Desse medlemene vil i den samanheng også vise til St.prp. nr. 54 (1997-1998) om å innføre grøne skattar. Desse medlemene syner til at ein del av grunngjevinga for å legge auka vekt på grøne skattar er omsynet til å fremje ei næringsutvikling som er robust i høve til at miljøkrava som næringslivet vil møte i endå sterkare grad i framtida. I eit langsiktig perspektiv ser desse medlemene det som avgjerande for velferdsnivået i Noreg at finanspolitiske tiltak som er nødvendige av omsyn til den økonomiske situasjonen er balansert mot omsynet til at rammevilkår for nyskapande næringsverksemd ikkje blir svekka.

       Desse medlemene vil peike på at det er ei langsiktig utfordring i den økonomiske politikken å føre ein stram finanspolitikk i oppgangstider. Det gjev eit bidrag til å stabilisere økonomien, samstundes som det er naudsynt for å sikre sparing i Petroleumsfondet med tanke på framtidige pensjonsutbetalingar. Desse medlemene ser det som naturleg at både privat og offentleg sektor må medverke til ein stram finanspolitikk.

8.3 Framstegspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer med en viss grad av undring at regjeringen i lengre tid har uttrykt frykt for en overopphetet økonomi, men at de samtidig foreslår tiltak i revidert budsjett som på ingen måte kan sies å ha en slik virkning. Regjeringen har åpenbart ikke forstått hvilke krefter som arbeider i markedet, når det legger relativt rigide beregningsmåter til grunn for å definere en såkalt innstramming i økonomien. Videre mister regjeringen en god del troverdighet når den skjermer offentlig sektor fra alle de såkalte innstrammingstiltak den ønsker iverksatt.

       Disse medlemmer tar til etterretning at Regjeringen mener det er svært nødvendig å kjøle ned økonomien med øyeblikkelig virkning, men disse medlemmer vil påpeke at endringer på noen få promille i forhold til nasjonalbudsjettet neppe vil få den tilsiktede effekt. Det som derimot er nødvendig er en kursendring som virker på sikt med hovedmål å effektivisere, rasjonalisere, deregulere og konkurranseutsette offentlig sektor. Det er en kjensgjerning at privat sektor er langt flinkere til å drive kostnadseffektivt. En klarere definisjon av hva som er offentlige primæroppgaver og hvordan disse kan løses på en ressursvennlig måte, er nødvendig. Den politiske løsningsorientering må dreie vekk fra at alle problemer kan løses gjennom økt skattebyrde og over til effektiv utnyttelse av hver eneste skattekrone.

       Disse medlemmer kan ikke begripe hvorfor Regjeringen fortsetter å stimulere til økt aktivitet gjennom SND-ordninger i en tid hvor de selv påpeker knapphet på arbeidskraft og stadig økende investeringstakt. I den grad SND-ordninger skal være et offentlig tiltak, er det nettopp i lavkonjunkturperioder at denne form for stimuli bør aktiviseres. Det betyr videre at man i høykonjunkturer må bygge ned slike ordninger. Videre synes det rart for disse medlemmer at det er et selvstendig mål i seg selv for det politiske flertall å opprettholde et svært ineffektivt landbruk. Det har ved flere anledninger vært påvist at landbruket sysselsetter langt flere enn nødvendig og at det ligger store kostnadsbesparelser og muligheter for frigjort arbeidskraft i en omfattende effektivisering av norsk landbruk. For disse medlemmer må utgangspunktet for norske myndigheter være forbrukerrelatert og ikke ensidig relatert til en svært proteksjonistisk landbrukspolitikk. Disse medlemmer vil også understreke behovet for at offentlig sektor nå tilrettelegger for en langt mer omfattende bruk av konkurranseutsetting. Manglende momskompensasjon for en rekke tjenester innen offentlig sektor er hovedårsaken til at de ikke blir konkurranseutsatt. Det er en sentral forutsetning særlig for kommunene at denne ordningen blir utvidet, men staten bør også endre regelverket på dette punkt. Det offentlige betalte tjenestemarked utgjør i størrelsesorden 100 mrd. kroner. En konsekvent gjennomføring over tid vil kunne føre til besparelser i offentlige budsjetter på mellom 15 og 30 mrd. kroner samt frigjøre store arbeidskraftsressurser til nye oppgaver eller økt volum. Sett i lys av det meget sterke presset i arbeidsmarkedet er det også behov for å liberalisere regelverket knyttet til tilbudssiden i arbeidsmarkedet. Det er heller ingen grunn til, etter disse medlemmers syn, at arbeidsmarkedsetaten i tillegg til å håndtere arbeidsledige også skal være et kontor som tilsynelatende skal avhjelpe behov knyttet til arbeidsgiversiden. Ved å liberalisere regelverket oppnår man en mer effektiv utnyttelse av arbeidsstokken gjennom overtidsmuligheter, korttidsansettelser og vikarformidling og en bedre utnyttelse av det frie arbeidsmarked i Europa.

8.4 Høgre

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyres forslag til endringer i statsbudsjettet for 1998 bygger på Høyres program for stortingsperioden 1997-2001 « Fra statlig makt til personlig ansvar ».

       Disse medlemmer er bekymret for de langsiktige konsekvensene av den politikk som nå føres. Dersom det ikke føres en vesentlig strammere finanspolitikk i inneværende og kommende år, er det stor risiko for at økende lønns- og prisvekst vil føre til svekket konkurranseevne og nedbygging av konkurranseutsatt næringsliv. Dette kan føre til fornyet vekst i den offentlige sektor. En slik utvikling vil være svært vanskelig å reversere. Det er lett å rive ned, men uhyre vanskelig å bygge opp. Dermed er hovedutfordringen nå å unngå en utvikling der personlig ansvar og privat virksomhet blir erstattet av statlig makt og offentlig virksomhet.

       Derfor er Høyres alternative forslag til endringer i statsbudsjettet for 1998 i all hovedsak konsentrert om behovet for en nødvendig innstramming i finanspolitikken. Samlet sett innebærer disse medlemmers forslag en innstramming i 1998-budsjettet i forhold til Regjeringens forslag på om lag 2,6  mrd. kroner eller om lag ¼ % målt ved den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren. Helårsvirkningen vil være om lag det dobbelte. Denne innstrammingen foreslås i sin helhet gjennomført gjennom kutt på budsjettets utgiftsside. Samlet sett foreslår disse medlemmer kutt i 1998-budsjettets utgifter på om lag 3,5  mrd. kroner.

       En innstramming gjennom økte skatter og avgifter vil være et dårlig virkemiddel. Dette vil i seg selv bidra til å øke kostnadsnivået og dermed svekke konkurranseevnen. Samtidig risikerer man at skatte- og avgiftsøkninger vil føre til enda sterkere lønnskrav som kompensasjon. Da vil man komme inn i en ondartet spiral, med tiltakende lønns- og kostnadsvekst og fallende konkurranseevne. Når målet med en innstramming i finanspolitikken er å opprettholde et konkurransedyktig næringsliv, er det for disse medlemmer selvsagt at det blir paradoksalt å øke skatter og avgifter. Derfor går disse medlemmer mot forslagene om økte skatter og avgifter fra Regjeringen.

       Disse medlemmer viser til at det innenfor en betydelig innstramming på budsjettets utgiftsside, likevel er funnet rom for enkelte satsninger. Blant annet fremmes det forslag om å øke bevilgningene til forskning og utdanning ved universitetene med 100  mill. kroner. I tillegg går Høyre mot forslaget fra Regjeringen om betydelige kutt innenfor forskningsbevilgningene. Satsing på utdanning og forskning er langsiktige investeringer for samfunnet. Landet ikke har råd til å kutte ned innsatsen på disse områdene.

       Disse medlemmer viser til at Høyres forslag til innstramminger er nærmere omtalt under de enkelte avsnitt i Innst.S.nr.252(1997-1998), sammen med forslag til enkelte omdisponeringer i budsjettforslaget fra Regjeringen. Hovedtrekkene i forslagene til innstramming er:

-	innføre egenandel i sykelønnsordningen (1,5  mrd. kroner),

-	reduserte rammeoverføringer til kommuner og fylkeskommuner (0,8  mrd. kroner),

-	redusert distriktsutviklingstilskudd (0,3  mrd. kroner),

-	reduserte bevilgninger til arbeidsmarkedstiltak og arbeidsmarkedsetaten (0,3  mrd. kroner),

-	redusere økningen i bevilgning til statlige flyktningemottak, under henvisning til forslag om visumplikt (0,19  mrd. kroner),

-	reduserte overføringer til landbruket, gjennom økt bunnfradrag (0,17  mrd. kroner),

-	avslutte engasjementet i Libanon (UNIFIL) (0,15  mrd. kroner),

-	fjerne pressestøtten (0,06  mrd. kroner).

       I tillegg foreslås mindre reduksjoner for bevilgningene til SND og Statsbygg.

       Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene har lagt fram forslag til en « pakke. »

       Disse medlemmer viser til at to av forslagene i « pakken »; forslagene om innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger innenfor skatteloven og salg av statlige aksjer, er i tråd med Høyres politikk. Begge tiltakene kan ha en viss dempende effekt i økonomien, ved å bidra til økt sparing i privat sektor. En skattemessig likestilling av innskuddsbaserte og ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger vil videre føre til at langt flere ansatte i blant annet små og mellomstore bedrifter kan få et pensjonstilbud utover folketrygden. I dag står om lag 700.000 arbeidstakere uten noen form for slike tilbud. Forslaget om å selge ut statlige aksjer vil være et første skritt i retning av mindre statlig eierskap. Det vises i denne sammenheng også til disse medlemmers merknad om tjenestepensjon og salg av statlige aksjer andre steder i denne innstilling og i Innst.S.nr.252(1997-1998).

       Disse medlemmer har i avsnittet 5.1.2.3 uttrykt stor skepsis til forslaget om en konjunkturavgift på investeringer i bygg og anlegg. Disse medlemmer opprettholder denne skepsis, men konstaterer at forslaget fra sentrumspartiene om å unnta erverv av eksisterende bygg, nybygg i privat regi av barnehager, omsorgsboliger og sykehjem, samt nybygg i tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark, innebærer at enkelte av motforestillingene mot konjunkturavgiften kan tillegges mindre vekt.

       Disse medlemmer konstaterer at en postvis avstemming vil gi som resultat at Regjeringens forslag om bl.a. økt el-avgift, økt mineraloljeavgift, utvidet arbeidsgiverperiode og tvungen avsetningsordning, ikke vil bli vedtatt.

       Dermed har disse medlemmer fått gjennomslag for en rekke av de krav Høyre har stilt.

       Disse medlemmer konstaterer videre at en postvis avstemming vil innebære en svekkelse av budsjettet for 1998 på omlag 300-400 mill. kroner. Disse medlemmer vil peke på at Høyres hovedinnvending mot budsjettforslaget fra Regjeringen, var den manglende stramhet i finanspolitikken. Disse medlemmer har i denne innstilling fremmet forslag til et alternativt finanspolitisk opplegg som vil gi en innstramming på 98-budsjettet på 2 1/4 mrd. kroner, utover Regjeringens forslag. Virkningen på årsbasis vil være mer enn det dobbelte.

       Disse medlemmer mener 98-budsjettet burde vært langt strammere enn Regjeringens forslag, og finner det bekymringsfullt at Stortingets behandling vil gi et budsjett som er mindre stramt.

       Disse medlemmer konstaterer at pakkeforslaget fra sentrumspartiene vil gi en viss innstramming i finanspolitikken sett i forhold til det som ellers vil bli resultatet av Stortingets behandling. Disse medlemmer konstaterer videre at den foreslåtte konjunkturavgift vil gi en innstrammende effekt i årene som kommer, sett i forhold til resultatet av Stortingets behandling for øvrig.

       Disse medlemmer mener prinsipalt at innstrammingen i 98-budsjettet burde vært sterkere og hatt en annen innretning.

       Etter en samlet vurdering, med vekt på at pakken samlet sett vil gi en strammere finanspolitikk enn det som ellers vil bli resultatet, finner disse medlemmer likevel å kunne gi subsidiær støtte til pakkeforslaget fra sentrumspartiene.

       Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under de enkelte forslag.

8.5 Sosialistisk Venstreparti

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil framholde:

8.5.1 Istedenfor renteøkning

       Sosialistisk Venstreparti legger opp til en forsiktig nedkjøling av økonomien ved å trekke inn kjøpekraft fra de som har mest. Regjeringas opplegg betyr at hovedjobben med å stramme inn overlates til markedet. Det betyr rente- og prisøkning. Sosialistisk Venstrepartis budsjettopplegg vil bedre hindre ytterligere renteøkninger som vil ramme usosialt, særlig unge i etableringsfasen og småbarnsforeldre. De innstramminger som Stortinget har klart å bli enige om betyr innstramminger for folk flest, mens de rikeste skjermes. Det budsjettopplegg som sentrumsregjeringen får igjennom i Stortinget er et budsjett som vil gi en ytterligere dreining til høyre.

       Selv om Sosialistisk Venstreparti legger opp til et strammere budsjettopplegg enn Regjeringa er det likevel rom for å satse mer på rettferdig fordeling, miljøtiltak og oppvekst og utdanning for barn og unge.

8.5.2 Barn og unge først

       Sosialistisk Venstreparti fremmer i dette alternative budsjettet en rekke forslag under mange budsjettområder som bedrer barn og unges hverdag.

       Sosialistisk Venstreparti foreslår bl.a.:

-	En styrking av inneklima i skolebygg. Det bevilges 30 mill. kroner direkte, og kommuneøkonomien styrkes slik at kommunene settes bedre i stand til å oppfylle kravene til et forsvarlig inneklima.

-	30 mill. kroner til et forsøksprosjekt med PCer til alle lærere i grunnskolen. Sogn og Fjordane foreslås som forsøksfylke.

-	Tilleggsbevilgning på 5 mill. kroner til idrettsbygg ved Universitetet i Tromsø.

-	En styrking av økonomien ved Universiteter og høyskoler på 145 mill. kroner.

-	200 nye studieplasser for sykepleierutdanning.

-	Satsing på forskning. Sosialistisk Venstreparti går imot de foreslåtte kutt på bl.a Norges Forskningsråd sine prosjekter.

-	Renta i Statens Lånekasse skal igjen bli politisk styrt og under markedsrenta.

       Videre foreslår Sosialistisk Venstreparti å bruke 300 mill. kroner på alternativ til kontantstøtten, og på tiltak for å bedre barn og unges oppvekstvilkår:

-

10 mill. kroner til generelle forsøk med 6-timersdag og til forsøk med 6-timersdag for småbarnsforeldre i noen kommuner. Mens kontantstøtteordningen vil stimulere den som har lavest lønn til å være hjemme, vil 6-timers normalarbeidsdag med lønnskompensasjon, gjøre det lettere for foreldre å dele det lønna og ulønna arbeidet og lette tidspresset for hele familien.

-

100 mill. kroner til selvstendige rettigheter for fedre til fødselspermisjon med lønn. Sosialistisk Venstreparti viser til at det er bred politisk enighet om at fedre må få rettigheter til fødselspermisjon uavhengig av mors stillingsbrøk eller om mor er under utdanning. Sosialistisk Venstreparti mener at regelverket nå må endres, og at det settes av midler slik at alle fedre kan få samme mulighet til tidlig relasjonsbygging med sine barn.

-

140 mill. kroner mer til driftstilskudd til barnehager. Dette vil gjøre mulig å opprette flere barnehageplasser og senke oppholdsbetalingen. Sosialistisk Venstreparti vil peke på at valgfrihet for småbarnsfamilier forutsetter full barnehagedekning og lav oppholdsbetaling slik at alle foreldre har råd til å ha barna sine i barnehage.

-

20 mill. kroner til tiltak i barnevernet. Sosialistisk Venstreparti vil peke på at barnevernet har stekt behov for en styrking - kompetanse og ressurser - for å kunne drive et helhetlig arbeid. Det er spesielt behov ressurser til å styrke det forebyggende arbeidet, og til å ivareta de nye oppgavene med ettervern for ungdom over 18 år.

-

10 mill. kroner til forebyggende barne- og ungdomsarbeid. Sosialistisk Venstreparti vil peke på det viktige forebyggende barne.- og ungdomsarbeidet som drives av barne- og ungdomsorganisasjonene og gjennom Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljø og Ungdomstiltak i større bysamfunn. Sosialistisk Venstreparti mener at det er stort behov midler til fritidsaktiviteter og kultur for barn og unge, men også for styrking av tiltak mot vold, mobbing og rasisme.

8.5.3 Kommunene - der den viktigste jobben gjøres

       Lønnsoppgjøret i offentlig sektor har ført til et nødvendig løft i lønna for store yrkesgrupper. Lønnsoppgjøret har imidlertid også som konsekvens økte utgifter i kommunesektoren, både som følge av økte lønnsutbetalinger, økte kostnader for tjenester kommunene og fylkeskommunene kjøper, og økte avsetninger til pensjonspremie. I tillegg kommer effekten av den renteoppgangen som har vært. Disse økte utgiftene blir bare delvis kompensert ved økte skatteinntekter. I tillegg kommer at mens de økte kostnadene er noenlunde jamt fordelt, kommer skatteveksten primært de skattesterke (fylkes)kommunene til gode.

       Sosialistisk Venstreparti er bekymret for at lønnsoppgjøret kan føre til redusert tilbud i en rekke kommuner. Det er kommunene som har den viktigste velferdsjobben. Sosialistisk Venstreparti går imot redusert tilbud av barnehageplasser, skoletilbud og helse- og sosialtjenester.

       Derfor foreslår vi å øke rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner med til sammen 1,5 mrd. kroner. Det vil også gi rom for reelle forbedringer i kommunene for resten av året. Ved å øke rammetilskuddet sikres det at midlene fordeles jamt på (fylkes)kommunene uavhengig av skatteinngangen.

8.5.4 En aktiv miljøpolitikk

       Budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik innebærer at Norge fortsetter miljøpausen. Norges oppgave som pådriverland for å snu om i bærekraftig retning tas ikke på alvor. Sosialistisk Venstreparti går imot de foreslåtte kutt på miljøtiltak.

       Stortinget har sluttet seg til Handlingsplanen for kalkingsvirksomheten i Norge fra Direktoratet for Naturforvaltning. Denne handlingsplanen forutsetter en opptrapping av tilskudd til kalkingsvirksomheten. Det er derfor uforståelig at regjeringen foreslår å skjære ytterligere ned på bevilgninger til dette formål, når en har kunnskap om hvor langt fra den vedtatte planen den opprinnelig bevilgningen var. Den foreslåtte reduksjonen vil føre til stans i igangsatte prosjekter, og dermed vil mye av det arbeidet som er nedlagt være forgjeves.

       I stortingsmelding « Om miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling, dugnad for framtida », er flertallet svært opptatt av at det må satses på alternativ fornybar energi. Komiteen ønsker at Norge skal dekke sitt kraftbehov gjennom fornybare energikilder og komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, sier følgende om hva som må til:

« Dette må skje gjennom økt satsing på småkraftverk, kraftig økning i enøkinnsatsen, økt bruk av varmepumpeteknologi og satsing på nye fornybare energikilder som bioenergi, vindkraft og solenergi. »

       Sosialistisk Venstreparti mener at opprettelsen av Statens Miljøfond er et viktig bidrag i dette arbeidet, men det forutsetter at det stilles tilstrekkelig midler til disposisjon for slike tiltak.

8.5.5 Internasjonal solidaritet og sikkerhetspolitikk

       Sosialistisk Venstreparti konstaterer at våre tidligere allierte i arbeidet med å øke norsk bistand til 1 % av BNI, i regjeringsposisjon legger opp til kutt i bistanden. Sosialistisk Venstreparti legger i revidert budsjett å øke bistanden med 100 mill. kroner i forhold til Regjeringens opplegg.

       Regjeringen velger å fortsette praksisen med å ta penger fra bistandsbudsjettet for å bruke disse på flyktninger i Norge. Dette er i strid med hva Regjeringspartiene har uttalt tidligere. Sosialistisk Venstreparti mener at alle utgifter til opphold for asylsøkere og flyktninger i Norge bør føres opp under Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett, sammen med utgiftene til tilbakevending. Sosialistisk Venstreparti ønsker å opprettholde bistandsnivået uten å måtte overføre midler til tiltak for flyktninger i Norge, men kan akseptere en viss omprioritering mellom de ulike tiltak.

       Regjeringen skriver i årets forsvarsbudsjett at « Norge, i likhet med våre allierte, ikke står overfor noen militær trussel ». Sosialistisk Venstreparti deler denne vurdering. Norges og Europas sikkerhet blir i økende grad påvirket av global miljøødeleggelse, sosial og etnisk uro i sentral- og Øst-Europa og økt skille mellom fattige og rike land. Sikkerhetspolitikk krever nytenkning, og de reelle truslene Norge står overfor kan ikke bare møtes med militære midler.

       Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere forsvarsbudsjettet med 1 milliard. Først og fremst gjennom kutt i store nyanskaffelser.

       Norge har skrevet under på den internasjonale protokollen mot antipersonellminer, og Sosialistisk Venstreparti vil at Norges bidrag i mineryddingsarbeidet økes. Sosialistisk Venstreparti mener derfor at bevilgningene innen for forsvarsområdet bør omprioriteres slik at en øker investeringene til spesialkjøretøy og annet utstyr som brukes i minerydding.

       Sosialistisk Venstreparti er fornøyd med at Regjeringen vil videreføre den norske UNIFIL-styrken i Libanon ut året til nærmere vurderinger av styrkens framtid avklares.

8.5.6 En aktiv kulturpolitikk

       Sosialistisk Venstreparti mener at det satses for lite på kunst og kultur i Norge. Kunst og kultur gjør samfunnet rikere på opplevelser, og gir oss muligheter til å utvikle skapende evner og identitet. For Sosialistisk Venstreparti er det viktig at barn og unge får muligheter til å være aktive deltakere i og til å oppleve kunst og kulturytringer. Det er viktig å gi rom for nyskaping, nytenking og å sikre mangfoldet. I dag er kulturlivet utsatt for et kommersielt press, et lønnsomhetskrav, som truer mangfoldet, nytenkingen og tilgjengelighet for alle. Markedet kan ikke sikre kvalitet og et utfordrende kunstliv. Sosialistisk Venstreparti mener derfor at Staten har, sammen med Kommune-Norge, et ansvar for å bedre økonomien i kulturlivet og dermed sikre at kunsten kan ivareta sin samfunnsrolle. Det vises i denne sammenhengen til forslag under de ulike kapitler i Kulturdepartementets budsjett i innstillingen om endringer i statsbudsjettet for 1998.

       Hovedpunktene i forslaget er:

-	Allmenne kulturtiltak økes med 4 mill. kroner, herunder 3 mill. til frie sceniske grupper.

-	Musikkformål økes med 2,8 mill. kroner.

-	Museumsformål økes med 3 mill. kroner til Vestnorsk Industristadmuseum og Jugendsenteret.

8.5.7 Forskjells-Norge - tiltak mot skjev fordeling

       Publiserte selvangivelsesregnskapstall fra Statistisk sentralbyrå viser at inntektene er skjevt fordelt i Norge. Ut i fra selvangivelsesstatistikken kan vi se at de 5 % rikeste i Norge legger beslag på nesten 1/5 av inntektene i samfunnet. I gjennomsnitt hadde disse 5 prosentene en inntekt på kr 616.606 hver. Til sammenlikning hadde de 25 prosentene med lavest inntekter 5,3 % av inntektene. Tabellen under viser fordelingen på kvartaler (25 prosents inntektsintervaller, der 1. inntekter), og fra hvilken inntektskilde inntekten kommer.

Bruttoinntekt fordelt på kvartaler i prosent (1995)

	1. kvart	2. kvart	3. kvart	4. kvart	5 % rikeste

Bruttoinntekt	5,3	16,2	27,5	51	18,3
Lønn	2,9	10,3	30,9	55,9	15,9
Pensjoner/trygd	17,3	46,1	24,2	12,4	3,2
Næringsinntekt	1,9	9,1	18,4	70,6	38
Kapitalinntekter	4,3	11,2	13,8	70,7	51,6

(Kilde: SSB, US nr 12/97)

       Tabellen inneholder mye informasjon om hvordan inntektene er fordelt, hvem som nyter godt av gunstige skatteregler etc. For eksempel viser tallene at de 5 prosentene med de høyeste inntektene mottar 51,6 % av alle kapitalinntekter. Disse inntektene er som kjent beskattet betydelig lavere enn lønnsinntekter.

       Noen av de viktigste konklusjonene fra selvangivelsesstatistikken er:

-	Rangering av personer etter bruttoinntekt viser at de 25 prosentene med lavest bruttoinntekt har 5,3 % av denne inntekten. De 25 prosentene med høyest bruttoinntekt har 51 % av all bruttoinntekt.

-	De 5 prosentene med de aller høyeste inntektene har 18,3 % av all inntekt. Til sammenlikning har de 50 prosentene av befolkningen med lavest inntekter 21,5 % av inntekten.

-	Fjerdedelen med høyest bruttoinntekt har mer enn 70 % av alle kapitalinntekter. De mottar 97,1 % av alt aksjeutbytte og nesten halvparten av alle renteinntektene.

       I tillegg kommer at Regjeringas anslår at det private forbruket vil vokse med 4 % i år. Det er 0,5 % mer enn økonomien totalt og 2 % mer enn offentlig forbruk. Det er på denne bakgrunn at Sosialistisk Venstreparti foreslår å skjerme folk med lave og vanlige inntekter fra innstramminger i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.

       Fordelingsprofilen i Regjeringens skatte- og avgiftsforslag er for dårlig. Vanlige lønnsmottakere rammes av endringene, mens personer med høye inntekter i hovedsak unngår økte bidrag til felleskassen. Regjeringens forslag om økt arbeidsgiveravgift for høye lønnsinntekter og fjerning av taket i delingsmodellen for liberale yrker er skritt i riktig retning, men står ikke i et rimelig forhold til det vanlige lønnsmottakere må betale bl.a. gjennom forslaget til økt el-avgift. Det er nødvendig å øke skatten for de med høyest inntekt og formue, og Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke skatten for redere og personer med store formuer og inntekter for inntektsåret 1998. Forslagene gir en økning i påløpte skatteinntekter for de rikeste på om lag 3  mrd. kroner, mens Regjeringens forslag til sammenligning gir en økning i skatten på 135 mill. kroner

       Rederibeskatningssystemet innebærer at selskapet ikke betaler skatt av overskuddet, men rederen skal betale 28 % skatt når det tas ut utbytte. Dette innebærer at rederne selv kan bestemme når de vil betale skatt, og dermed i stor grad bestemme størrelsen på skatten. Eksempelvis får en reder en samlet skattelette på 15 mill. kroner dersom rederiselskapet vedkommende eier har et årlig overskudd på 10 mill. kroner og rederen ikke tar ut utbytte før etter 10 år, sammenlignet med om rederiselskapet hadde blitt skattlagt på samme måte som andre bedrifter. Hvis rederen venter i 20 år med å ta ut utbytte, vil skattelettelsen være på over 100 mill. kroner.

       I Økonomiske analyser 5/97 fra Statistisk Sentralbyrå heter det: « det er først og fremst utviklingen i aksjeutbytte som har ført til at inntektsutviklingen har blitt mer ujevn ». Sosialistisk Venstreparti mener derfor at dersom en virkelig ønsker bedre fordeling kan en ikke skjerme aksjemarkedet. Det vises også til at utbytteutbetalingen for 1997 har økt med omlag 20 % fra året før. Selv om en del av denne veksten skyldes store utbetalinger i statseide selskaper, betyr det også en ytterligere tilføring av privat rikdom i Norge.

       Sosialistisk Venstreparti foreslår på denne bakgrunn å fjerne nullskatten på aksjeutbytte, slik at mottakere av aksjeutbytte må betale 28 % i skatt. Vi foreslår også en spekulasjonsavgift på annenhåndsomsetning av aksjer på 1 %, slik Norge hadde i 1988 og som ble fjernet med den begrunnelse at det skulle hjelpe til med å komme ut av lavkonjunkturen den gang. Ved siden av å skaffe inntekter til rettferdig fordeling er siktemålet med en slik avgift å dempe den spekulative aktiviteten på børsen. Sosialistisk Venstreparti vil gi forslagene om avgift på aksjeomsetning og avskaffelse av nullskatt på aksjeutbytte budsjettvirkning for 1998.

8.5.8 Den økonomiske politikken må motvirke markedets svingninger

       Norsk økonomi er solid med store overskudd både i statsfinansene og i de fleste bedrifter. Det er rom for å satse mer på rettferdig fordeling, miljøtiltak og oppvekst og utdanning for barn og unge. Det er imidlertid så mye aktivitet og penger i omløp at det skaper pressproblemer i økonomien. Da må økonomien kjøles noe ned. Men innstramminger må rettes mot de som har mest fra før. Sosialistisk Venstreparti kan ikke akseptere innstramminger hvor de rikeste skal skjermes.

       Sosialistisk Venstrepartis prinsipielle syn er at finanspolitikken skal motvirke de svingninger i økonomien som markedet utsetter oss for. Når det er lavkonjunktur må den økonomiske politikken virke ekspansiv for å motvirke at folk mister arbeid og inntekter. Når det er høykonjunktur må den økonomiske politikken være kontraktiv for å hindre at pris- og rentepress styrker grunnlaget for en ny lavkonjunktur. En stabil økonomisk utvikling er best. Vi kan bruke et eksempel fra byggebransjen. For få år siden gikk mange bygningsarbeidere ledige. Nå opplever mange overtidspress og hardkjør på jobben. De fleste ville foretrukket å ha en heltidsjobb hele tida framfor å oppleve slike svingninger.

       I tråd med dette klassisk sosialistiske og sosialdemokratiske synet har Sosialistisk Venstreparti i flere år foreslått mer ekspansive budsjetter enn vekslende regjeringer. Da var hovedoppgaven å få fart på økonomien for å få flere i arbeid. Når det nå er behov for å kjøle ned økonomien foreslår Sosialistisk Venstreparti et mer stramt budsjett enn Regjeringa.

       Regjeringa har lagt fram et budsjettopplegg som betyr at det i all hovedsak overlates til markedet å stramme inn økonomien. Da får vi rente- og prisoppgang. En slik innstramming er primitiv og usosial. Sosialistisk Venstreparti ønsker et finanspolitisk strammere opplegg og med en helt annen profil enn Regjeringa. De innstramminger som Regjeringa legger opp til vil først og fremst ramme folk flest, særlig gjennom redusert aktivitetsnivå i kommunene. Sosialistisk Venstreparti kan bare akseptere innstramminger som samtidig opprettholder høy sysselsetting og gir bedre fordeling.

       Veksten i privat forbruk ligger an til å bli meget høyt i år, anslaget er på 4 %, mens veksten i fastlands-BNP anslås til 3,5 %. Også i år anslås veksten i offentlig forbruk å bli lavere enn veksten i BNP, nemlig 2 %. Veksten i privat forbruk er altså større enn veksten i økonomien, mens veksten i offentlig forbruk er lavere. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti at innstrammingene rettes mot de som har mest i privat sektor. I tillegg kan store offentlige investeringsprosjekter innen Forsvaret og oljesektoren reduseres. I all hovedsak legger Sosialistisk Venstreparti opp til å skjerme offentlig sektor fra innstramminger. I Sosialistisk Venstrepartis budsjettopplegg er det rom for å legge opp til økte inntekter for kommunene, og likevel ende opp med en bedre budsjettbalanse enn Regjeringa.

       Sosialistisk Venstreparti legger opp til endringer i budsjettet som vil gi en finanspolitisk innstramming på ytterligere snaut 0,2 prosentpoeng målt ved den olje-, rente-, og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren. Bedret budsjettbalanse gir i dag økt avsetning til Statens Petroleumsfond. Sosialistisk Venstreparti foreslo ved budsjettbehandlingen å heller gi rom for redusert oljeutvinning og avsetninger i alternative fonds for energiomstilling, nasjonalt eierskap, kunnskap og kompetanse og miljøvennlige transportformer.

Pengepolitikken

       Sosialistisk Venstreparti ønsker en stabil kronekurs, og støtter derfor et fast kursmål utøvd med den fleksibilitet Norges Bank har vist de siste årene.

       Regjeringa later til å tro at det som gir mest kontinuitet i pengepolitikken er å ikke endre valutaforskriften, men når verden endrer seg kan det gi større kontinuitet å endre noen forskrifter. ØMUs opprettelse og euroens inntreden på valutamarkedet er et gigantisk økonomisk og politisk eksperiment som uansett vil få stor betydning for norsk pengepolitikk. Dersom Norges Bank velger å ikke lenger inkludere britiske pund og danske og svenske kroner i kronas kursmål er det er en dramatisk endring og ikke en kontinuitet i pengepolitikken. Opprettelsen av ØMU krever at vi gjør en tilpasning i pengepolitikken, men Regjeringas kombinasjon av å ikke-endre-forskrift og dramatisk endre-politikk er et lite troverdig svar.

       Sosialistisk Venstreparti mener at krona bør stabiliseres mot en handelsveid kurv av de viktigste av våre handelspartneres valutaer. De 11 ØMU-landene står for bare 40 % av vår utenrikshandel. I kurven må øvrige europeiske valutaer, amerikanske dollar og japanske yen være med i tillegg til euro. Dette alternativet ville gitt både større makroøkonomisk stabilitet og større troverdighet for at Norges Bank vil klare å holde kursen.

       I Norges Banks brev til Finansdepartementet 24. april 1998 der det heter: « at Norge siden midten av 80-tallet systematisk har hatt en annen konjunkturutvikling enn landene i Kontinental-Europa, mens samvariasjonen med våre andre handelspartnere i Europa og Nord-Amerika har vært noe bedre. Disse (....) en pengepolitikk der kronen knyttes tett opp mot pengepolitikken i Kontinental-Europa isolert sett kan bidra til å forsterke svingningene i økonomien og i den kostnadsmessige konkurranseevnen. ». Videre heter det om å knytte kronen opp mot en handelsveid kurv: « Muligheten til å få til en mindre prosyklisk pengepolitikk vil isolert sett også kunne øke tilliten til at det er mulig å nå de endelige målene for den økonomiske politikken, og en slik kurv kan derfor også bidra til å lette gjennomføringen av pengepolitikken. ». Sosialistisk Venstreparti mener at Regjeringa burde gitt disse momentene større tyngde i sin vurdering.

       Sosialistisk Venstreparti vil understreke Norges spesielle posisjon som en stor energiprodusent, i kontrast til Tyskland som energiimportør. Dette forhold gjør at en lavere oljepris isolert sett vil bidra til lavkonjunktur i Norge og høykonjunktur i Tyskland. Da vil Norge ha behov for å føre en helt annen økonomisk politikk enn Tyskland. Med fast og troverdig valutakurs mot euro, vil renten i Norge være den samme i Norge som i Tyskland. Med inflasjonsmål for pengepolitikken i ØMU-EU, vil ESB (Den europeiske sentralbanken) øke rentene. Det vil gi økte renter både i Norge og i Tyskland. Det vil forsterke konjunktursvingningene i Norge, i dette tilfellet forsterke lavkonjunkturen (og redusere dem i Tyskland). Det betyr at finanspolitikken alene får pålagt oppgaven med å stabilisere. Denne oppgaven kan bli for tøff, når pengepolitikken drar i en annen retning. Sosialistisk Venstreparti savner en drøfting fra Regjeringas side av forholdet mellom penge- og finanspolitikken og hvordan den økonomiske politikken kan innrettes slik at vi beholder størst mulig handlefrihet til å sikre en stabil økonomisk utvikling.

       Sosialistisk Venstreparti mener at en pengepolitikk der euroen ensidig blir valutakursmål er en EU-tilpasning, i den forstand at vår økonomisk utvikling i enda sterkere grad blir avhengig av de konjunkturer som er i ØMU-EU. Det er beklagelig at det er « nei-regjeringen » som gjennomfører denne EU-tilpasningen. At Regjeringa må gjennomføre dette på grunn av systemtvang slik statsråd Lahnstein hevdet, er rett og slett ikke riktig.

Arbeidsmarkedet

       Sosialistisk Venstreparti deler Regjeringas oppfatning av at det norske arbeidsmarkedet er fleksibelt. Det kan likevel gjøres mer for å hindre at oppgangskonjunkturer skaper mangel på arbeidskraft i enkelte bransjer. For det første bør ikke Regjeringen legge opp til å stimulere voksne arbeidstagere til å være hjemme. For det andre må innsatsen for å omskolere og etterutdanne styrkes betydelig. Den positive utviklingen på arbeidsmarkedet må ikke ta oppmerksomheten bort fra de langtidsledige som fortsatt sliter med å få jobb. For det tredje må Regjeringen sammen med partene i arbeidslivet gjøre mer for å bryte ned misforståelser og fordommer som gjør at arbeidslivet ikke fullt ut nyttiggjør seg den kompetansen som minoritetsgruppene i Norge har.

       Sosialistisk Venstreparti går imot Regjeringens forslag om å avvikle ungdomsgarantien for ungdom i alderen 20-24 år. Erfaringene både fra Norge og andre land viser entydig at denne gruppen har større problemer med å komme i jobb enn gjennomsnittet. At ledigheten har blitt sterkest redusert i denne gruppen siden 1993 er ikke et argument for å avskaffe ordningen, men et argument for at den fungerer. I alt vil Sosialistisk Venstreparti styrke nivået på arbeidsmarkedstiltakene med 100 mill. kroner i forhold til Regjeringas forslag.

8.5.9 Sentrumspartienes budsjettpakke

       I sluttfasen av budsjettforhandlingene la regjeringspartiene fram en pakke av innstrammingstiltak de ba om tilslutning til. Sosialistisk Venstreparti kan ikke støtte denne pakka fordi den innebærer en ytterligere høyredreining av budsjettopplegget.

       Sentrumspartiene foreslår å skattesubsidiere innskuddsbaserte pensjonsordninger, og foregriper dermed innstillingen fra en arbeidsgruppe nedsatt av deres egen finansminister som skal komme 15. august. Ytterligere skattesubsidiering av de som har økonomisk evne til egne pensjonsordninger undergraver Folketrygdens omfordelende posisjon. Regjeringspartienes håp er at en slik ordning skal føre til økt sparing, og slik bidra til redusert press i økonomien. Det er høyst tvilsomt om ordningen vil ha en slik effekt. Sannsynligvis vil tiltaket bare føre til en flytting av sparepenger fra mindre gunstige spareordninger.

       Sentrumspartiene foreslår å selge statsaksjer for en halv milliard i 1998. Sosialistisk Venstreparti er generelt skeptisk til privatisering av statlig eiendom, men det er særlig grunn til å være mot slik det legges opp til i dette tilfellet. Ved å kaste fram dette i slutten av budsjettforhandlingene, uten forutgående diskusjon og uten å informere ansatte og ledelse i bedriftene i tråd med det som er spillereglene i arbeidslivet, viser sentrumspartiene at de står for uryddig statlig eierskap.

       Forslaget vil kun gi en engangsinntekt. Vi har ikke noen likviditetskrise i Staten, snarere tvert imot. Om så var kunne midler vært hentet inn fra Statens Petroleumsfond. Inntektene fra dette salget vil bedre budsjettbalansen et år og gi økte inntekter for Statens Petroleumsfond. Det lett komiske ved forslaget er at ved å selge statlige aksjer vil sentrumspartiene gjøre at Petroleumsfondet kommer til å kjøpe flere aksjer for staten. I tillegg er det heller ikke kjent i komiteen hvilke selskaper det planlegges aksjesalg i.

       Sentrumspartiene foreslår som en del av pakka å øke CO-avgifta på sokkelen med 18 øre. Et døgn før dette ble foreslått behandlet Finanskomiteen en proposisjon om grønne skatter hvor sentrumspartiene ikke foreslo å gjøre noe med CO-avgiftas størrelse. Det er også paradoksalt å foreslå økningen bare på sokkelen, hvor avgiften er høyest fra før, og hvor en stor del av avgiften betales av Staten gjennom lavere skatt på grunn av redusert overskudd i sektoren.

       For øvrig vises det til Sosialistisk Venstrepartis merknader om grønn skatt i Innst.S.nr.247(1997-1998).

       Sentrumspartiene foreslår et opplegg for en konjunkturavgift for nybygg som har flere betenkelige sider. Sosialistisk Venstreparti mener at fritaket fra slik avgift må omfatte større deler av Distrikts-Norge enn Nord-Troms og Finnmark. Sosialistisk Venstreparti kan heller ikke akseptere at kommunene ytterligere skal rammes ved at de nå må betale slik avgift på byggeaktiviteter som for eksempel skoler. Sosialistisk Venstreparti konstaterer også at ved å unnta eksisterende bygg og anlegg fra avgiften bidrar sentrumspartiene til en prisøkning på disse og dermed en formuesøkning for eierne.

8.5.10 Sosialistisk Venstrepartis hovedtall og balanse

Sosialistisk Venstrepartis alternative revidert budsjett Sett i forhold til Regjeringas forslag Alle tall i millioner

Økte utgifter

			Beløp
Kap/post	Tekst	Beløp	90-post

150-197	Diverse bistandstiltak	100,0
231/61	Fengselsundervisning	5,0
221/Ny	Tilskudd til inneklimatiltak i grunnskolen	30,0
229/Ny	Forsøksprosjekt: PCer til lærere i grunnskolen	30,0
263/74	Idrettsbygg, UiTø	5,0
281/01	Generelt på universiteter/høyskoler	145,0
920/50	Norges Forskningsråd	50,0
1137/50	Forskningsprogrammer	7,0
320/	Allmenne kulturtiltak	4,0
323/	Musikkformål	2,8
324/	Teater	0,5
326/01	Døves tidsskrift	0,5
328/	Museumsformål	3,0
2419/90	Husbanken, økte lånerammer		1.000,0
846/70	LHL	0,1
846/72	Forsøk 6-timersdag	10,0
854/01	Tiltak barne-/ungdomsvernet	20,0
856/60	Barnehager, redusert foreldrebetaling	140,0
857/div	Barne- og ungdomstiltak	10,4
2420/50	SND	30,0
1406/70	Kalking	5,0
2422/50	Miljøfond, grunnkapital	50,0
2422/90	Miljøfond, lån		250,0
2310/70	Ekstraordinære sysselsettingstiltak	100,0
2530/70	Selvstendige rettigheter for fedre	100,0
2670/70	Redusert arbeidsgiveransvar, sykepenger	222,5
571/60	Rammetilskudd, kommuner	1.000,0
572/60	Rammetilskudd, fylkeskommuner	500,0
1050/71	Fiskeriformål, sosiale tiltak	2,0
1427/73	Rovviltskader	5,0
719/70	Forebyggende tiltak: Landsfor. mot HIV/AIDS	0,3
1465/21	Statens Kartverk	4,5
1590/01	Arbeidsmarkedsetaten, drift	1,0
614/63	Tilskudd, rusmiddeltiltak	10,0
A	SUM, Økte utgifter	2.593,6

Reduserte utgifter

Kap/post	Tekst	Beløp

800/01	Kontantstøtteadm.	1,0
844/21&70	Kontantstøtte	767,0
3661/55	Sykepenger	7,5
1719/43	Fellesinstitusjoner	10,0
1720/01	Felles ledelse	7,0
1725/01	Felles institusjoner	25,0
1731/01	Hæren	45,0
1732/01	Sjøforsvaret	45,0
1733/01	Luftforsvaret	110,0
1760/45	Nyanskaffelser	690,0
1760/47	Nyanskaffelser	110,0
2440/24.3	SDØE, Lete- og feltutviklingsutgifter	300,0
210/70	Trossamfunn, privateide skole- og kirkeb.	2,3
947/70	Tilskudd, sysselsetting av sjøfolk	160,0
1145/01	Jordskifteverket	4,0
552/55	SIVA-fond	2,0
1102/21	Fylkesmannens landbruksavd.	4,4
240/70	Tilskudd, private skoler	69,0
B.	SUM, Reduserte utgifter	2.359,2

Økte skatter og avgifter

Kap/post	Tekst	Beløp

5536/71	Engangsavgifter på motorvogner	175,0
Ny	28% skatt på mottakers aksjeutbytte	1.500,0
NY	Avgift, annenhåndsomsetning av aksjer	853,0
C	SUM, Økt skatter med budsjettvirkning 1998	2.528,0
	Økte påløpte skatter i 1998 med budsjettvirkning
	først i 1999
	Økt rederibeskatning
	Fjerne skatterabatten på aksjer
	Oppheve 80-prosentregelen
	Ytterligere endringer i delingsmodellen
D	SUM	2.500,0

Reduserte avgifter

Kap/post	Tekst	Beløp

5541/70	Forbruksavgift på elektrisk kraft	430,0
E	SUM	430,0
A-B	Netto sum økte utgifter	234,4
C-E	Netto økte skatter med budsjettv. 1998	2.098,0
C-E-(A-B)	Bedring i balansen i forhold til Regjering	1.863,6