Komiteen viser til
St.meld. nr. 1 (1998-99), St.prp. nr. 1 (1998-99), St.prp. nr. 1.
Tillegg nr. 12 og 13 (1998-99), Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99)
og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre
slike
vedtak:
A. RAMMEOMRÅDE 19
(Rammetilskudd til kommunesektoren)
I.
På statsbudsjettet for 1999 bevilges
under:
Utgifter
Kap. | Post | Formål | | | Kroner | | Kroner |
571 | | Rammetilskudd
til kommuner | | | | |
| 60 | Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning
| | | 22 421 368
000 | | |
| 61 | Inntektsutjevnende tilskudd
| | | 6 179 259
000 | | |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | | | 973 812 000 | | |
| 63 | Regionaltilskudd | | | 283 350 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64 | | | 2 581 500 000 | | |
| 65 | Hovedstadstilskudd | | | 159 000 000 | | |
| | | | | | | |
572 | | Rammetilskudd
til fylkeskommuner | | | | |
| 60 | Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning
| | | 9 133 829
000 | | |
| 61 | Inntektsutjevnende tilskudd
| | | 5 587 000
000 | | |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | | | 657 600 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64 | | | 1 039 500 000 | | |
| 65 | Hovedstadstilskudd | | | 129 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 49 145 218 000 |
II.
Forskudd på rammetilskudd
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet
kan:
1. utgiftsføre
uten bevilgning inntil 100 mill. kroner på kap 571, post
90, i statsbudsjettet for 1999 som forskudd på rammetilskudd
for år 2000 til kommuner.
2. utgiftsføre uten bevilgning
inntil 25 mill. kroner på kap 572, post 90, i statsbudsjettet
for 1999 som forskudd på rammetilskudd for år
2000 til fylkeskommuner.
B. RAMMEOMRÅDE 20
(Tilfeldige utgifter og inntekter)
På statsbudsjettet for 1999 bevilges
under:
Utgifter
Kap. | Post | Formål | | | Kroner | | Kroner |
2309 | | Tilfeldige
utgifter | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 5 771 274
000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 5 771 274 000 |
Inntekter
5309 | | Tilfeldige
inntekter | | | | |
| 29 | Ymse | | | 50 020 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 50 020 000 |
C. RAMMEOMR.ÅDE 23
(Skatter og avgifter)
I.
På statsbudsjettet for 1999 bevilges
under:
Inntekter
Kap. | Post | Formål | | | Kroner | | Kroner |
5501 | | Skatter på formue
og inntekt | | | | |
| 70 | Toppskatt m.v. | | | 16 121 000
000 | | |
| 72 | Fellesskatt | | | 69 802 000
000 | | |
| | | | | | | |
5506 | | Avgift av
arv og gaver | | | | |
| 70 | Avgift | | | 1 150 000
000 | | |
| | | | | | | |
5507 | | Skatt og avgift
på utvinning av petroleum | | | | |
| 71 | Ordinær skatt
på formue og inntekt | | | 7 807 000
000 | | |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter
| | | 9 318 000
000 | | |
| 73 | Produksjonsavgift | | | 3 300 000
000 | | |
| 74 | Arealavgift m.v. | | | 300 000 000 | | |
| | | | | | | |
5508 | | Avgift på utslipp
av CO2 i petroleumsvirksomhet
på kontinentalsokkelen | | | | |
| 70 | Avgift | | | 3 645 000
000 | | |
| | | | | | | |
5511 | | Tollinntekter | | | | |
| 70 | Toll | | | 2 200 000
000 | | |
| 71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter
| | | 5 800 000 | | |
| | | | | | | |
5521 | | Merverdiavgift
og avgift på investeringer m.v. | | | | |
| 70 | Avgift | | | 115 200 000
000 | | |
| | | | | | | |
5526 | | Avgift på alkohol | | | | |
| 71 | Produktavgift på brennevin,
vin m.m. | | | 4 739 000
000 | | |
| 72 | Produktavgift på øl
| | | 3 705 000
000 | | |
| 73 | Emballasjeavgift på brennevin,
vin m.m. | | | 76 000 000 | | |
| 74 | Emballasjeavgift på øl
| | | 16 000 000 | | |
| 75 | Grunnavgift på engangsemballasje
for drikkevarer | | | 200 000 000 | | |
| | | | | | | |
5531 | | Avgift på tobakkvarer | | | | |
| 70 | Avgift | | | 7 285 000
000 | | |
| | | | | | | |
5536 | | Avgift på motorvogner
m.m. | | | | |
| 71 | Engangsavgift på motorvogner
m.m. | | | 8 699 000
000 | | |
| 72 | Årsavgift | | | 4 570 000
000 | | |
| 73 | Vektårsavgift
| | | 231 000 000 | | |
| 75 | Omregistreringsavgift | | | 1 500 000
000 | | |
| 76 | Avgift på bensin
| | | 9 950 000
000 | | |
| 77 | Avgift på mineralolje
til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) | | | 4 425 000 000 | | |
| | | | | | | |
5537 | | Avgifter på båter
m.v. | | | | |
| 71 | Avgift på båtmotorer
| | | 118 000 000 | | |
| | | | | | | |
5541 | | Avgift på elektrisk
kraft | | | | |
| 70 | Forbruksavgift | | | 3 715 000
000 | | |
| | | | | | | |
5542 | | Avgift på mineralolje
m.v. | | | | |
| 71 | Avgift på smøreolje
| | | 73 000 000 | | |
| | | | | | | |
5543 | | Miljøavgift
på mineralske produkter m.v. | | | | |
| 70 | CO2-avgift
| | | 4 200 000
000 | | |
| 71 | Svovelavgift | | | 130 000 000 | | |
| | | | | | | |
5545 | | Miljøavgifter
i landbruket | | | | |
| 70 | Miljøavgift, kunstgjødsel
| | | 165 175 000 | | |
| 71 | Miljøavgift, plantevernmidler
| | | 45 000 000 | | |
| | | | | | | |
5546 | | Avgift på sluttbehandling
av avfall | | | | |
| 70 | Avgift på sluttbehandling
av avfall | | | 600 000 000 | | |
| | | | | | | |
5555 | | Sjokolade-
og sukkervareavgift | | | | |
| 70 | Avgift | | | 871 000 000 | | |
| | | | | | | |
5556 | | Avgift på kullsyreholdige
alkoholfrie drikkevarer m.m. | | | | |
| 70 | Produktavgift | | | 935 000 000 | | |
| 71 | Emballasjeavgift | | | 12 000 000 | | |
| | | | | | | |
5557 | | Avgift på sukker | | | | |
| 70 | Avgift | | | 220 000 000 | | |
| | | | | | | |
5558 | | Avgift på kullsyrefrie
alkoholfrie drikkevarer m.m. | | | | |
| 70 | Produktavgift | | | 33 000 000 | | |
| 71 | Emballasjeavgift | | | 42 000 000 | | |
| | | | | | | |
5565 | | Dokumentavgift | | | | |
| 70 | Avgift | | | 2 500 000
000 | | |
| | | | | | | |
5580 | | Avgift på flyging
av passasjerer | | | | |
| 72 | Avgift | | | 940 000 000 | | |
| | | | | | | |
5581 | | Avgift på utstyr
for opptak og/eller gjengivelse
av lyd eller bilder m.v. | | | | |
| 70 | Avgift på kassetter
| | | 45 000 000 | | |
| 72 | Avgift på radio-
og fjernsynsmateriell m.v. | | | 311 000 000 | | |
| | | | | | | |
5583 | | Særskilte
avgifter m.v. i telesektoren | | | | |
| 70 | Inntekter fra frekvenser
| | | 45 000 000 | | |
| | | | | | | |
5700 | | Folketrygdens
inntekter | | | | |
| 71 | Trygdeavgift | | | 47 500 000
000 | | |
| 72 | Arbeidsgiveravgift | | | 65 030 000
000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 401 774 975
000 |
| | | | | | | |
II.
SKATTE-, AVGIFTS- OG TOLLVEDTAK
Om endringer i Stortingets
skattevedtak av 27. november 1997 for inntektsåret 1998
§ 2-2 skal lyde:
§ 2-2 Upersonlig
skattepliktig
Selskap og sammenslutning
som nevnt i selskapsskatteloven §1-2 fjerde og femte punktum
svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst. Formue under kr 10000
er skattefri.
§ 3-2 skal lyde:
§ 3-2 Fellesskatt
Enhver som plikter å betale
inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt
til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag
som inntektsskatten til kommunene.
Satsen for fellesskatt
skal være:
– For
personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene
Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen,
Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 7,5 pst.
– For personlig
skattepliktig og dødsbo ellers:
11 pst.
– For andre
skattepliktige: 28 pst.
Kapittel 6 skal lyde:
Kapittel 6 - Tonnasjeskatt
§ 6-1 Tonnasjeskatt
Aksjeselskap som får
inntekten beregnet etter skatteloven §51 A skal svare tonnasjeskatt,
jf. skatteloven §51 A-7, etter følgende satser:
Kr 0 for de første 1000 nettotonn,
deretter
kr 36 pr. dag pr. 1000 nettotonn opp til 10000
nettotonn, deretter
kr 24 pr. dag pr. 1000 nettotonn opp til 25000
nettotonn, deretter
kr 12 pr. dag pr. 1000 nettotonn.
Om endring i Stortingets vedtak
av 27. november 1997 om fastsettelse av den kommunale og
fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret
1998
Med hjemmel i lov av 18. august 1911 nr. 8 om
skatt av formue og inntekt (skatteloven) §73 fastsettes:
I inntektsåret 1998 skal
De høyeste satser skal gjelde med mindre
fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom
minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.
Om Stortingets skattevedtak
for inntektsåret 1999
Kapittel 1 - Generelt
§1-1 Vedtakets
anvendelsesområde
Dette vedtaket gjelder forskuddsutskriving og
endelig utskriving av skatt på inntekt og formue.
Utskriving av statsskatt skjer for de skattepliktige
og etter de satser som følger av dette vedtak.
§1-2 Forholdet
til skattelovgivningen
Så langt dette vedtak ikke bestemmer
noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt
til grunn ved anvendelsen av vedtaket.
§1-3 Klasseansettelse
Reglene om klasseansettelse i skatteloven §75
gjelder tilsvarende for skatt etter dette vedtaket. Personer og
boer som ikke har krav på klassefradrag, skal settes i
skatteklasse 0. Personer som må bo i utlandet på grunn
av tjeneste i den norske stat, følger samme regler som
personer bosatt i Norge.
§1-4 Forskuddsutskriving
Skattepliktig som nevnt i skattebetalingsloven §1
jf. §2, skal betale forskudd på formues- og inntektsskatt til
staten for inntektsåret 1999. Ved beregningen og innbetalingen
gjelder reglene i dette vedtaket og i skattebetalingsloven.
Det samme gjelder når skatteplikten
utelukkende følger av petroleumsskatteloven, og den skattepliktige ikke
skal svare terminskatt etter samme lov §7.
Plikten til å betale forskudd på inntektsskatt
omfatter også person som ikke har bopel i riket, men som
mottar lønn av den norske stat.
Kapittel 2 - Formuesskatt til staten
§2-1 Personlig
skattepliktig og dødsbo
Personlig skattepliktig og dødsbo svarer
formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges samlede
antatte formue som overstiger kr 120000 i klasse 0 og 1 og kr 150000
i klasse 2. Skattepliktig i klasse 1 som får særfradrag
etter skatteloven §§76 og 77 henføres
til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder
ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven §16
fjerde ledd.
Formuesskatten beregnes etter disse satsene:
| Klasse 0 og 1 | Klasse 2 |
0,2 pst. av de første
| 420 000 | 430 000 |
0,4 pst. av de overskytende beløp | | |
§2-2 Upersonlig
skattepliktig
Selskap og sammenslutning som nevnt i selskapsskatteloven §1-2
fjerde og femte punktum svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst.
Formue under kr10000 er skattefri.
Kapittel 3 - Inntektsskatt
til staten
§3-1 Toppskatt
Personlig skattepliktig skal av personinntekt
fastsatt i medhold av skatteloven §55, svare toppskatt
til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger
kr269100 i klasse 0 og 1 og kr318600 i klasse 2.
Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller
i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen,
Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel
bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første
ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger
kr 269100 i klasse 0 og 1 og kr 318600 i klasse 2.
Dersom den skattepliktige er bosatt i riket
bare en del av året, nedsettes beløpene i første
og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller
påbegynte måneder av året han har vært
bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktige som ikke er bosatt
i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven §15
bokstav c og d, eller petroleumsskatteloven.
§3-2 Fellesskatt
Enhver som plikter å betale inntektsskatt
til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten
skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til
kommunene.
Satsen for fellesskatt skal være:
– For personlig
skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy,
Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord i Troms fylke: 6,4 pst.
– For personlig skattepliktig
og dødsbo ellers:
9,9 pst.
For andre skattepliktige: 28 pst.
§3-3 Skatt på grunnrenteinntekt
i kraftforetak
Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt
i medhold av skatteloven §19 A-4 svares grunnrenteskatt med
27 pst.
§3-4 Skatt til
staten for person bosatt og selskap
hjemmehørende i utlandet
Skattepliktig etter lov av 17. juni 1988 nr.
55 om skatt av inntekt for sjømenn bosatt i utlandet, skal
i tillegg til bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til
staten med 28 pst. av inntekten. De regler som ellers gjelder ved
beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse.
Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn
av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til
staten etter satsen for personlig skattepliktig og dødsbo
ellers i §3-2 annet ledd, samt toppskatt som nevnt i §3-1
første ledd. Bestemmelsen i skatteloven §22 A
gjelder tilsvarende skattepliktig som nevnt i dette ledd.
Person som ikke har bopel i riket og som er
aksjonær i aksjeselskap skattepliktig etter skatteloven §15
første ledd b eller c, og som innen riket eller på områder nevnt
i petroleumsskatteloven §1, deltar aktivt i driften av
selskapet, skal svare toppskatt som nevnt i §3-1 første
ledd av personinntekt fastsatt av selskapets inntekt i medhold av
skatteloven §55 første ledd nr. 5.
Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som
er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst. eller
i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat.
Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter
hjemmehørende i utlandet.
§3-5 Skatt til
staten på honorar til utenlandske artister m.v.
Skattepliktig etter lov av 13. desember 1996
nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister, skal
svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten.
§3-6 Skattesats
for utbetalinger fra individuell
pensjonsavtale til bo
Skattesatsen for utbetaling fra individuell
pensjonsavtale til bo som omhandlet i skatteloven §42 åttende ledd
tredje punktum skal være 45 pst.
§3-7 Skattefri
inntekt
Inntekt under kr 1000 er skattefri. I utlandet
bosatt aksjonær (parthaver) i aksjeselskap og dermed likestilt selskap
ilignes skatt når inntekten - fastsatt under ett for samtlige
aksjonærer - utgjør minst kr 100.
Kapittel 4 - Skatt etter petroleumsskatteloven
§4-1 Ordinære
skatter
Skattepliktig som har formue knyttet til eller
inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport,
jf. §2 annet ledd i petroleumsskatteloven, skal av slik
formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av
bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene
nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende
følger av nevnte lov.
Av formue som tilhører andre skattepliktige
enn selskaper, svares skatt med 0,7 pst. De regler som ellers gjelder
for beregning av formuesskatt til kommunen, gis tilsvarende anvendelse.
Av inntekt svares skatt med 28 pst. Skatten
blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i petroleumsskatteloven.
De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til
kommunen av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendelse.
§4-2 Særskatt
Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling
og rørledningstransport som nevnt i petroleumsskatteloven §5,
skal det svares særskatt med 50 pst.
§4-3 Terminskatt
Terminskatt for inntektsåret 1999 skrives
ut og betales i samsvar med petroleumsskatteloven §7. Ved utskrivingen
av terminskatt benyttes satsene ovenfor.
§4-4 Utbytte utdelt
til utenlandsk eierselskap
Det svares ikke skatt til staten av aksjeutbytte
som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap som
er skattepliktig etter petroleumsskatteloven §5, til selskap
hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 pst.
av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende
selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter
petroleumsskatteloven §5, svares skatt til staten etter
de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt.
Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og
annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket
skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.
Kapittel 5 - Skattebegrensning
§5-1 Skattebegrensning
Hvis den skattepliktiges samlede skatter ved
endelig ligning overstiger 80 pst. av alminnelig inntekt, skal formuesskatt
til staten og dernest formuesskatt til kommunen nedsettes slik at
nevnte grense ikke overskrides. Skatt av nettoformue over kr1000000
kan likevel ikke nedsettes under 0,6 pst. av den overskytende formue.
Skatt som nevnt under §4-1 kan ikke
nedsettes etter første ledd. Dette gjelder likevel ikke
skatt etter §4-1 annet ledd for skattepliktige som ikke
omfattes av petroleumsskatteloven.
§5-2 Avgrensning
av skatter og inntekter
Under samlede skatter etter §5-1 regnes:
– Inntekts-
og formuesskatt til staten med unntak av toppskatt,
– inntekts- og formuesskatt til
kommunen og inntektsskatt til fylkeskommunen.
Følgende skatter og inntekter tas ikke
i betraktning ved anvendelsen av dette kapittel:
– Tillegg
etter ligningsloven kap. 10,
– skattetillegg etter skatteloven §44
ellevte ledd,
– særskatt etter §4-2,
– skattefradrag etter lov av 10.
desember 1976 nr. 90 om forsørgerfradrag i skatt for barn
og ungdom, og
– inntekt som beskattes etter
særskilt sats i henhold til lov av 9. juni 1961 nr. 16 om skatt
av slik inntekt.
§5-3 Ektefeller
Ved ligning etter skatteloven §16 gjelder
bestemmelsene i §5-1 for inntekt som lignes under ett,
og skatten av denne inntekt og felleslignet formue. Nedsettelsen
av skatt skal beregnes før fordeling etter skatteloven §16
niende ledd og fordeles mellom ektefellene etter størrelsen
av den enkeltes netto formue ved statsskatteligningen.
§5-4 Anvendelsesområde
Bestemmelsene under §5-1 til §5-3
gjelder bare for skattepliktige i klasse 1 og 2, som går
inn under §2-1 og §4-1. Bestemmelsene gjelder
også dødsbo.
§5-5 Fordeling
mellom skattekreditorene
Ved fordeling av skatt mellom skattekreditorene
skal nedsettelse etter §5-1 i sin helhet belastes staten.
Kapittel 6 - Tonnasjeskatt
§6-1 Tonnasjeskatt
Aksjeselskap som får inntekten beregnet
etter skatteloven §51 A skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven §51
A-7, etter følgende satser:
Kr 0 for de første 1000 nettotonn,
deretter
kr 36 pr. dag pr. 1000 nettotonn opp til 10000
nettotonn, deretter
kr 24 pr. dag pr. 1000 nettotonn opp til 25000
nettotonn, deretter
kr 12 pr. dag pr. 1000 nettotonn.
Kapittel 7 - Skattested
§7-1 Skattested
for forskuddsutskrivingen
Forskuddsutskrivingen foretas i den kommune
hvor den forskuddspliktige er bosatt, jf. skatteloven §24. Her
medtas også forskudd på skatt av formue og inntekt
som nevnt i skatteloven §18. For boer gjelder bestemmelsene
i skatteloven §21.
For person som ikke er bosatt i riket, skal
den kommunen som er angitt i skatteloven §23 første
og sjette ledd, §24 siste ledd eller petroleumsskatteloven §6 nr.
2, utskrive skatten.
Første og annet ledd gjelder i den
utstrekning annet ikke er bestemt i medhold av skattebetalingsloven §§8
nr. 4 og 18 nr. 4.
Utskriving av forskudd som omhandlet i §1-4
tredje ledd foretas i Oslo.
§7-2 Skattested
for ligningen
Statsskatteligningen foregår i den
kommune hvor den skattepliktige etter bestemmelsene i skatteloven §§20,
21, 23 og 24 blir å iligne kommuneskatt. Ved ligningen
medregnes formue og inntekt som skattlegges etter bestemmelsene
i skatteloven §§18 og 19. Ved utligning av skatt
for skattepliktig etter petroleumsskatteloven, gjelder §6
i denne loven.
I utlandet hjemmehørende mottaker av
godtgjørelse, tantieme, gratiale og lignende fra selskap
eller innretning som er hjemmehørende her i riket (skatteloven §23
femte ledd), skattlegges i den kommune der selskapet har sitt kontor
(hovedkontor) eller styret har sitt sete. Det samme gjelder andelsmeieri
(skatteloven §20 sjuende og åttende ledd) og selskap
eller samlag for omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød
eller øl.
Et rederiselskaps inntekt av rederivirksomhet
blir ved utligningen av denne inntektsskatt til staten å ansette under
ett i den kommune hvor selskapet har sitt kontor eller hvor bestyrelsen
foregår, jf. skatteloven �20 tredje ledd. Ved ansettelsen i denne
kommunen blir å medregne inntekt som skal skattlegges der etter
reglene i skatteloven �18. For selskap som driver fangstvirksomhet
på havet eller bergningsvirksomhet, beregnes inntektsskatt til staten
av den del av selskapets inntekt som er skattepliktig til vedkommende
kommune, forutsatt at denne del når den fastsatte grense.
Skattlegging av inntekt som nevnt i §3-4
annet ledd, foretas i Oslo.
Kapittel 8 - Særlige
bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser
m.v.
�8-1 Kapitalavkastningsraten
for fastsetting av personinntektsdel av nærings- og selskapsinntekt (deling)
Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven §60
annet ledd skal være maksimalt 11,0 pst.
§8-2 Normalrentesatsen
for rimelig lån i arbeidsforhold
Normalrentesatsen som nevnt i skatteloven §42
c annet ledd skal være 5,0 pst.
§8-3 Minstefradrag
Fradrag beregnet etter skatteloven §44
første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd, skal ikke settes
lavere enn kr3900 og ikke høyere enn kr34900. Fradraget kan
ikke overstige den inntekten som det beregnes av.
§8-4 Foreldrefradrag
Fradrag beregnet etter skatteloven §44
sjette ledd skal ikke settes høyere enn kr25000 for ett
barn og kr 30000 for to eller flere barn.
§8-5 Klassefradrag
Fradrag etter skatteloven §75 er kr26300
i klasse 1 og kr52600 i klasse 2.
§8-6 Skattereduksjon
for skattyter med liten skatteevne
Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven §78
nr. 1 første punktum skal være kr71800 for enslige
og kr 117500 for ektepar og samboere som går inn under skatteloven §16
tolvte ledd.
Kapittel 9 - Forskriftskompetanse
m.v.
§9-1 Avrundingsregler
og utfyllende regler
Departementet kan gi nærmere forskrift
om gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette
vedtak, herunder regler om avrunding av inntekts- og formuesposter,
samt fradragsposter.
§9-2 Adgang til å fravike
reglene i vedtaket
Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår
som nevnt i skattebetalingsloven §56 nr. 5.
Om fastsettelse av den kommunale
og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret
1999
Med hjemmel i lov av 18. august 1911 nr. 8 om
skatt av formue og inntekt (skatteloven) §73 fastsettes:
I inntektsåret 1999 skal
De høyeste satser skal gjelde med mindre
fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom
minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.
Om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen
for budsjetterminen 1999
Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov
av 21.desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales
CO2-avgift til statskassen etter følgende
satser:
Om avgift til statskassen
på arv og gaver for budsjetterminen 1999
§1
Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter
lov av 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver
skal det fra 1. januar 1999 svares avgift til statskassen etter reglene
i dette vedtaket.
§2
Fradrag etter loven §15 annet ledd
for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til
gravsted settes til kr 25000, hvis ikke høyere utgifter
er legitimert.
Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt
til fradrag.
Fradrag etter loven §17 for avgiftspliktig
som ikke har fylt 21 år settes til kr25000 pr. år.
§3
Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste
tall som kan deles med 1000.
§4
Av arv og gaver til arvelaterens/giverens
barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret
hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:
Av de første kr
200 000 | intet |
Av de neste kr 300 000
| 8 pst. |
Av overskytende beløp
| 20 pst. |
§ 5
Av arv og gaver som ikke går inn under §4,
svares:
Av de første kr
200 000 | intet |
Av de neste kr 300 000
| 10 pst. |
Av overskytende beløp
| 30 pst. |
Om fastsetting av avgifter
m.v. til folketrygden for 1999
Med hjemmel i folketrygdloven §§23-2,
23-3 og 23-9 fastsettes:
For året 1999 svares folketrygdavgifter
etter følgende satser:
§1 Arbeidsgiveravgift
a) Når
arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter
skatteloven §24 til en kommune i sone V: 0,0 pst. Denne
sonen omfatter:
– i
Finnmark fylke, alle kommuner,
– i Troms fylke, kommunene Karlsøy,
Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord.
Samme satsen skal benyttes for arbeidsgiveravgift av
inntekt som blir skattlagt etter lov av 29.november 1996 nr. 68
om skatt til Svalbard.
b) Når arbeidstakeren i inntektsåret
1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune
i sone IV: 5,1 pst. Denne sonen omfatter:
– i
Troms fylke, de kommuner som ikke er blant de nevnte i a første
ledd,
– i Nordland fylke, alle kommuner,
– i Nord-Trøndelag fylke,
kommunene Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid,
Namsskogan, Namsos, Nærøy, Overhalla, Røyrvik
og Vikna.
c) Når arbeidstakeren i inntektsåret
1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune
i sone III: 6,4 pst. Denne sonen omfatter:
– i
Sør-Trøndelag fylke, kommunene Frøya, Hitra,
Osen, Roan og Åfjord,
– i Møre og Romsdal fylke,
kommunen Smøla.
d) Når arbeidstakeren i inntektsåret
1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune
i sone II: 10,6 pst. Denne sonen omfatter:
– i
Nord-Trøndelag fylke, kommunene Frosta, Leksvik, Meråker,
Mosvik, Snåsa og Verran,
– i Sør-Trøndelag
fylke, kommunene Agdenes, Bjugn, Hemne, Holtålen, Meldal,
Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Snillfjord,
Tydal og Ørland,
– i Møre og Romsdal fylke,
kommunene Aukra, Aure, Eide, Gjemnes, Halsa, Haram, Herøy, Midsund,
Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Sandøy, Stordal,
Stranda, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Tustna, Vanylven, Volda og Ørsta,
– i Sogn og Fjordane fylke, alle
kommuner,
– i Hordaland fylke, kommunene
Austevoll, Austrheim, Bømlo, Eidfjord, Etne, Fedje, Fusa,
Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden,
Meland, Modalen, Odda, Osterøy, Radøy, Samnanger,
Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Ølen,
– i Rogaland fylke, kommunene
Bokn, Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Sauda,
Suldal, Vindafjord og Utsira,
– i Vest-Agder fylke, kommunene
Audnedal, Hægebostad, Sirdal og Åseral,
– i Aust-Agder fylke, kommunene
Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Gjerstad, Iveland, Valle, Vegårshei
og Åmli,
– i Telemark fylke, kommunene
Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden,
Seljord, Tinn, Tokke og Vinje,
– i Buskerud fylke, kommunene
Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Nore og Uvdal, Rollag og Ål,
– i Oppland fylke, kommunene Dovre,
Etnedal, Gausdal, Lesja, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land,
Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal,
Sør-Fron, Vestre Slidre, Vågå, Vang og Øystre
Slidre,
– i Hedmark fylke, kommunene Alvdal,
Eidskog, Engerdal, Folldal, Grue, Nord-Odal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal,
Tolga, Trysil, Tynset, Våler, Åmot og Åsnes.
e) Ellers skal satsen være 14,1
pst. Dette øvrige området kalles sone I. Denne
satsen skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig
resolusjon med hjemmel nedenfor i §4, og arbeidsgiveravgift
for statsforvaltningen etter reglene i folketrygdloven §24-5
tredje ledd.
f) Når arbeidstaker nevnt under bokstav
a-e fra samme arbeidsgiver mottar ytelser i 1999 på mer enn 16 ganger
grunnbeløpet i folketrygden, skal det i tillegg til satsene nevnt
ovenfor regnes en særlig avgift etter en sats på 12,5 pst. på det
overskytende.
§2 Trygdeavgift
a) Av pensjon,
føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i
arbeidsforhold, utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter
skatteloven §44 annet ledd nr. 1 og personinntekt for skattyter
under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven §23-3
annet ledd nr. 1: 3,0 pst.
b) Av lønnsinntekt og annen personinntekt
som nevnt i folketrygdloven §23-3 annet ledd nr. 2: 7,8
pst.
c) Av næringsinntekt og annen
personinntekt som nevnt i folketrygdloven §23-3 annet ledd
nr. 3: 10,7 pst.
Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt)
i jord- og skogbruk over 7,8 pst. av inntekten skal dekkes med tilskudd
knyttet til jordbruksoppgjøret.
Næringsinntekt er i denne sammenhengen
inntekt som nevnt i forskrift gitt av Finansdepartementet 5. oktober
1970 nr. 2 om levering av årsoppgave og om avgiftsfrie
uttak i jordbruk med binæringer og skogbruk.
§3 Tilskudd fra
kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven §23-9
annet ledd
§4 Forskriftsfullmakt
Kongen gir regler om grunnlag og satser for
avgiften og tilskudd etter folketrygdloven §23-4 for visse grupper
av medlemmer i trygden.
Om produktavgift til folketrygden
for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 1999
Med hjemmel i folketrygdloven §23-5
annet ledd fastsettes:
I.
I 1999 skal følgende avgifter til folketrygden
dekkes ved en produktavgift på omsetning fra fartøy
av fisk, hval og sel, og produkter av disse:
1. Trygdeavgift over
7,8 pst. av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst
i inntektsåret.
2. Arbeidsgiveravgift på hyre
til mannskapet på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy.
3. Premie til kollektiv yrkesskadetrygd
for fiskere, hval- og selfangere.
4. Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden
har med stønad til arbeidsløse fiskere, hval-
og selfangere.
5. Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden
har i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for
sykepenger til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere.
II.
Produktavgiften skal være 3,2 pst.
for 1999.
Avgift på omsetning av råfisk,
råfiskprodukter, hval og hvalprodukter innkreves av godkjente
salgslag, jf. lov av 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk §3.
Ved fiske på fjerne farvann der omsetningen foregår
utenom salgslag og ved omsetning av sel og produkter av sel, skal
den avgiftspliktige innbetale produktavgiften til Fiskeridirektoratet.
Om tollavgifter for budsjetterminen
1999
I.
Tolltariffen slik den gjelder 31. desember 1998,
herunder tolltariffens innledende bestemmelser, skal fortsatt gjelde
fra 1. januar 1999, med følgende endringer:
A.
Tolltariffens innledende bestemmelser �13 nr.
4 skal lyde:
Motorkjøretøy
som er registrert i utlandet, dersom det nyttes til ervervsmessig
person- eller varetransport enten fra sted i utlandet til sted i
tollområdet, eller fra sted i tollområdet til
sted i utlandet.
Motorkjøretøy
som er registrert i et annet EØS-land kan likevel nyttes
til ervervsmessig varetransport innenfor tollområdet, så fremt
det foreligger en tillatelse til dette utstedt av rette myndighet
i registreringslandet.
Motorkjøretøy
som nevnt i første og annet ledd kan ikke eies eller føres
av person bosatt i tollområdet. Tollvesenet kan i særlige
tilfelle dispensere fra dette.
Tollfriheten omfatter på vilkår
fastsatt av departementet også utenlandske tilhengere.
B.
For landbruksvarer endres oppdelingene og tollsatsene
for friske poteter slik som angitt i vedlegg 3 til St.prp. nr. 1
(1998-99) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
C.
For industrivarer som 31. desember 1998 er oppført i
tolltariffen med høyere tollsats enn 0, reduseres tollsatsene
i samsvar med det som følger av Norges forpliktelser etter
WTO-avtalen og den særskilte Ministererklæringen
om liberalisering av handel med informa-sjonsteknologiprodukter.
D.
Tollsatsene settes til 0 på de varenumre
i tolltariffen som er angitt i vedleggene 4, 5 og 6 til St.prp.
nr. 1 (1998-99) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
II.
Finansdepartementet gis fullmakt til i budsjetterminen
1999 å innarbeide nye inndelinger i tolltariffen.
III.
Finansdepartementet gis fullmakt til i budsjetterminen
1999 å iverksette de tollreduksjoner som følger
av frihandelsavtalen mellom EFTA-landene og Marokko, samt eventuelle
frihandelsavtaler mellom EFTA-landene og henholdsvis Tunisia, Kypros
og de palestinske selvstyremyndigheter.
IV.
Finansdepartementet gis fullmakt til i budsjetterminen
1999 å iverksette de tollreduksjoner som måtte følge
av WTO-forhandlingene om utvidelse av produktdekningen under Ministererklæringen
om liberalisering av handel med informasjonsteknologiprodukter.
V.
Finansdepartementet gis fullmakt til i budsjetterminen
1999 å iverksette de tollreduksjoner som måtte følge
av WTO-forhandlingene om utvidelse av produktdekningen under overenskomsten
vedrørende tollfri markedsadgang for farmasøytiske
produkter.
Om særavgifter til
statskassen for budsjetterminen 1999
AVGIFTER PÅ ALKOHOL
I A. Avgift på brennevin
og vin m.m.
§1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov
av 19.juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel
eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin,
fruktvin og mjød med følgende beløp:
1. Drikk med alkoholstyrke
over 22 volumprosent alkohol: 690 øre pr. volumprosent
og liter.
2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol
(sterkvin): 682 øre pr. volumprosent og liter.
3. Drikk med alkoholstyrke over 7 og under
15 volumprosent alkohol (svakvin): 358 øre pr. volumprosent
og liter.
4. Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til
og med 7 volumprosent alkohol, avgiftsbelegges etter satsene som
gjelder for øl med tilsvarende alkoholstyrke.
For svakvin med alkoholstyrke over 7 og under
15 volumprosent alkohol, fastsettes den avgiftspliktige alkoholstyrken
etter departementets nærmere bestemmelser.
Satsene i avsnittene foran gjelder også varer
som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke
gitt i medhold av alkohollovgivningen.
Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning
for varer som reisende innfører til personlig bruk utover
avgiftsfri kvote.
§2
For avgiftspliktige varer etter §1
første ledd nr. 1-3 betales i tillegg en miljøavgift
på kr 3,37 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør
hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.
Avgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget
for merverdiavgiften.
Departementet kan på nærmere
vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom
emballasjen inngår i et retursystem.
For avgiftspliktige varer etter §1
første ledd nr. 4 betales miljøavgift etter reglene
for øl.
§3
På vilkår departementet kan
fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer
som:
a) Selges
til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære
tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Fra tilvirkers eller importørs
lager
1. utføres
til utlandet,
2. leveres som proviant m.v. til bruk eller
salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller
leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske
naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de
samme bestemmelser som gjelder for toll,
3. legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1.
c) Brukes ved framstilling av essenser
i tilfelle som nevnt i punkt b.
d) Leveres til teknisk, vitenskapelig eller
medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller
på annen måte finnes garantert mot å bli
brukt til drikk.
e) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk.
§4
Departementet kan fastsette nærmere
bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§6
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrift om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
I B. Avgift på alkohol
i essenser m.v. som innføres
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov
av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen på alkohol i
essenser som innføres. Departementet kan bestemme at det
skal betales avgift på alkoholen også i andre varer
til fortæring m.v. som innføres.
Avgiften beregnes etter satser og regler som
gjelder for sprit og isopropanol i §1 i vedtaket for avgift
på brennevin og vin m.m.
§ 2
På vilkår departementet kan
fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på alkoholen
i varer som:
a) Selges
til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære
tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Fra tilvirkers eller importørs
lager
1. utføres
til utlandet,
2. leveres til bruk om bord i skip eller
fly i utenriks fart,
3. legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1.
c) Blir nyttet som råstoff eller
hjelpemiddel ved fremstilling av særavgiftsbelagte ferdigvarer.
§ 3
Departementet kan fastsette nærmere
bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrift om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
II. Avgift på øl
§ 1
Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov
av 28.juni 1912 nr. 4 betales avgift til statskassen på øl med
følgende beløp for hver liter:
a) Av øl
som inneholder til og med 0,7 volumprosent alkohol: kr 1,55.
b) Av øl som inneholder over 0,7
til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,46.
c) Av øl som inneholder over 2,75
til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 9,26.
d) Av øl som inneholder over 3,75
til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 16,05.
e) Av øl som inneholder over 4,75
til og med 5,75 volumprosent alkohol: kr 22,82.
f) Av øl som inneholder over 5,75
til og med 6,75 volumprosent alkohol: kr 29,62.
g) Av øl som inneholder over 6,75
til og med 7,0 volumprosent alkohol: kr 30,98.
Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning
for varer som reisende innfører til personlig bruk utover
avgiftsfri kvote.
§ 2
For øl betales i tillegg en miljøavgift
på kr 3,37 pr. emballasjeenhet.
Departementet avgjør hva som skal anses
som avgiftspliktig emballasje.
Departementet kan på nærmere
vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom
emballasjen inngår i et retursystem.
§ 3
På vilkår departementet kan
fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer
som:
a) Selges
til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære
tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Fra/til tilvirkers eller importørs
lager
1. utføres
til utlandet,
2. leveres som proviant m.v. til bruk eller
salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller
leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske
naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de
samme bestemmelser som gjelder for toll,
3. legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1,
4. kommer i retur,
5. overføres til et bryggeri.
c) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk.
§ 4
Departementet kan fastsette nærmere
bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrift om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
GRUNNAVGIFT PÅ ENGANGSEMBALLASJE
FOR DRIKKEVARER
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov
av 19. mai 1933 nr. 11 betales grunnavgift til statskassen på engangsemballasje
på drikkevarer med kr 0,79 pr. emballasjeenhet. Som engangsemballasje
anses embal-lasje som ikke kan gjenbrukes.
Grunnavgiften på engangsemballasje
for produkter som omfattes av Stortingets vedtak om avgift på brennevin
og vin m.m. §1 første ledd nr. 1-3, inngår
ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.
Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning
for varer som reisende innfører til personlig bruk utover
avgiftsfri kvote.
§ 2
Unntatt fra avgiftsplikten er engangsemballasje
for:
§ 3
På vilkår departementet kan
fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer
som:
a) Selges
til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære
tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Fra tilvirkers eller importørs
lager
1. utføres
til utlandet,
2. leveres som proviant m.v. til bruk eller
salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller
leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske
naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de
samme bestemmelser som gjelder for toll,
3. legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1.
c) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk.
§ 4
Departementet kan fastsette nærmere
bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensning
og utfylling av bestemmelsene i §§1 og 2.
§ 8
Departementet kan gi forskrift om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
AVGIFT PÅ TOBAKKVARER
§ 1
Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov
av 19.mai 1993 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende
satser av:
a) Sigarer: kr 0,79 pr. gram av pakningens
nettovekt.
Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner
grunnlaget for beregning av avgiften.
b) Sigaretter:
kr 1,58 pr. stk.
Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde
til og med 90mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde
på over 90mm, men maks. 180mm, osv.
Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.
c) Røyketobakk,
karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr
0,95 pr. gram av pakningens nettovekt.
d) Skråtobakk:
kr 0,45 pr. gram av pakningens nettovekt.
e) Snus: kr
0,45 pr. gram av pakningens nettovekt.
f) Sigarettpapir
og sigaretthylser: kr 0,02 pr. stk. av innholdet i pakningen.
Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning
for varer som reisende innfører til personlig bruk utover
avgiftsfri kvote.»
§ 2
Varer som er ment - eller som departementet
finner er tjenlig - som erstatning for forannevnte varer, kan undergis
avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet.
Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften
svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften
etter §1 for tilsvarende tobakkvare.
§ 3
På vilkår departementet kan
fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer
som:
a) Selges
til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære
tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Fra/til tilvirkers eller importørs
lager
1. utføres
til utlandet,
2. leveres som proviant m.v. til bruk eller
salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks
fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting
av undersjøiske naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder
for toll,
3. legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1,
4. kommer i retur.
c) Kvalitetsprøves og forbrukes
i fabrikker eller på lager.
d) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk.
§ 4
Departementet kan fastsette nærmere
bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensning
og utfylling av bestemmelsene i §§1-3.
§ 8
Departementet kan gi forskrift om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
AVGIFTER PÅ MOTORVOGNER
M.M.
I A. Engangsavgift på motorvogner
m.m.
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov
av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk tilvirking av motorvogner i henhold til følgende
avgiftsgrupper og satser:
Avgiftsgruppe a:
kr 23,92 pr. kg av de første 1150 kg
av vektavgiftsgrunnlaget,
kr 47,85 pr. kg av de neste 250 kg av vektavgiftsgrunnlaget,
kr 95,70 pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 7,28 pr. cm3 av
de første 1 200 cm3 av slagvolumet,
kr 19,07 pr. cm3 av
de neste 600 cm3 av slagvolumet,
kr 44,84 pr. cm3 av
de neste 400 cm3 av slagvolumet,
kr 56,03 pr. cm3 av
resten (slagvolumavgift),
dessuten:
kr 95,27 pr. kW av de første 65 kW
av motoreffekten,
kr 347,50 pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,
kr 695,22 pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,
kr 1176,66 pr. kW av resten (motoreffektavgift).
Avgiftsgruppe b:
1. Varebiler klasse
2,
2. kombinerte biler med totalvekt 3500
kg inntil 5000 kg,
3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser
og
4. understell med motor for slike motorvogner:
20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe c:
Avgiftsgruppe d:
Avgiftsgruppe e:
1. Trekkvogner (ikke
semitrailer),
2. beltebiler og
3. understell med motor for slike motorvogner:
36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.
Avgiftsgruppe f:
Motorsykler:
kr 6 550 pr./stk. (stykkavgift),
dessuten:
kr 0,00 pr. cm3 av
de første 125 cm3 av slagvolumet,
kr 22,50 pr. cm3 av
de neste 775 cm3 av slagvolumet,
kr 49,33 pr. cm3 av
resten (slagvolumavgift),
dessuten:
kr 0,00 pr. kW av de første 11 kW av
motoreffekten,
kr 291,50 pr. kW av resten (motoreffektavgift).
Avgiftsgruppe g:
Beltemotorsykler (snøscootere):
30 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.
Avgiftsgruppe h:
Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første
gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til
bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje)
eller for transport av funksjonshemmede:
40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe i:
Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år
eller eldre: kr 2 155,00.
§ 2
Av motorvogner i avgiftsgruppe a - d og g -
i skal det i tillegg til avgiften under §1 svares en vrakpantavgift på kr
1 200 pr. kjøretøy. Avgiften inngår i
beregningsgrunnlaget for merverdiavgift.
§ 3
Ved beregning av avgift basert på slagvolum
og motoreffekt benyttes de tekniske data som skal fastsettes i forbindelse
med kjøretøyets typegodkjenning og/eller
skal fremkomme i kjøretøyets norske vognkort.
Vektavgiftsgrunnlaget er den egenvekt som er
fastsatt i forbindelse med kjøretøyets typegodkjenning, med
eventuelt tillegg av ekstrautstyr. Departementet kan fastsette nærmere
bestemmelser om ekstrautstyr og om beregning av avgift på dette.
Verdiavgiftsgrunnlaget er ved innenlandsk tilvirkning
prisen fra produsent og ved innførsel tollverdien.
Fra de nevnte regler gjøres det unntak
for følgende grupper:
a) Motorvogner
som utleveres fra innenlandsk produsent eller innføres
som umontert enhet eller uten det utstyr eller de deler som tilsvarende
komplette motorvogner har ved utleveringen/innførselen.
b) Motorvogner som har vært registrert
i utlandet før fortolling.
c) Motorvogner som utleveres/innføres
i skadet stand eller med skjulte feil og mangler.
Forskrift om fastsettelse av avgiften for disse
grupper og regler om fradrag for bruk o.l. gis av Finansdepartementet.
§ 4
Ved vurderingen av hvilken avgiftsgruppe motorvogner
skal henføres under, legges definisjonene av kjøretøygruppene
i Vegdirektoratets forskrift av 25. januar 1990 om krav til kjøretøy
til grunn så langt de passer og ikke annet er bestemt.
Hvor slik definisjon mangler kan Finansdepartementet fastsette nærmere bestemmelser.
Oppstår det avgiftsmessig sett tvil
om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under,
avgjøres dette av departementet med bindende virkning.
§ 5
På vilkår departementet kan
fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på:
1. Motorvogner som registreres
på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende
bunn.
2. Motorvogner som registreres på NATO-hovedkvarteret
i Norge og organisasjonens utenlandske personell som nyter personlig
tollfrihet.
3. Lett pansrete motorvogner til offentlig
bruk.
4. Motorvogner til bruk utelukkende som
banekjøretøy og i rally, samt motorsykler til
bruk utelukkende i trial- og endurukonkurransekjøring.
5. Kombinerte rutevogner.
6. Ambulanser, herunder leilighetsambulanser.
7. Begravelseskjøretøyer.
8. Beltemotorsykler som ved første gangs
registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon som
skal nytte kjøretøyet i ambulansetjeneste.
9. Motorvogner som bare bruker elektrisitet
til framdrift.
10. Busser som ved første gangs
registrering her i landet blir registrert på:
a) innehaver
av løyve etter §§3 eller 7 i lov av 4. juni
1976 nr. 63, unntatt turvogner,
b) institusjon eller organisasjon som tilbyr
transport av funksjonshemmede m.v.
11. Motorvogner som innføres som
flytte- eller arvegods.
12. Motorvogner til undervisningsformål.
13. Beltevogner til Forsvaret.
§ 6
Departementet fastsetter forskrift om tilbakebetaling av
tilskuddsbeløp og om tilleggsberegning av særavgift og
merverdiavgift hvor det:
a) innen 3 år
regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av bil
som drosje eller for transport av funksjonshemmede, jf. §1
avgiftsgruppe h,
b) innen 1 år regnet fra registreringen
skjer opphør av bruken av buss i tilfelle som er gitt avgiftsfritak etter §5
nr. 10.
§ 7
Når motorvogn uten å ha vært
i bruk her i landet utføres til utlandet, enten direkte
eller via tollopplag, kan betalt særavgift og merverdiavgift
refunderes, når det ikke er gått over 3 år
mellom fortollingen og gjenutførselen.
§ 8
Departementet kan gi forskrift om avgifter ved
endring av en motorvogns avgiftsmessige status til en avgiftsgruppe
med høyere avgiftssats, og om hva som skal anses som slik
endring.
Departementet kan gi forskrift om avgifter dersom det
foretas endringer av en motorvogns grunnlag for beregning av avgiften,
og om hva som skal anses som en slik endring.
§ 9
Departementet kan fastsette nærmere
bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 10
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 11
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig
virkning.
§ 12
Departementet kan gi forskrift om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
I B. Avgift ved registrering
av motorvogner som er bygd opp her i landet
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov
av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved registrering
av motorvogn, herunder motorsykler, som er innført i deler
fra utlandet og som er avgiftspliktig etter vedtak om engangsavgift.
Avgift skal også betales ved registrering av oppbygging
vedrørende motorvogn som tidligere er registrert her i
landet, når nytt registreringsdokument må opprettes
som følge av oppbyggingen.
Avgiften skal så vidt mulig svare til
summen av toll og avgifter som oppkreves ved innførselen
av en tilsvarende motorvogn i oppbygd stand.
§ 2
Departementet avgjør i tvilstilfeller
hva som er oppbygging av motorvogn og hva som er tilsvarende motorvogn
i oppbygd stand.
For motorvogner av serier, fabrikat, typer eller modeller
som ikke tidligere har vært innført eller som ikke
er gjenstand for ordinær innførsel, fastsettes avgiften
av departementet.
Toll og avgifter som ved tollkvitteringer legitimeres å være
betalt ved innførsel av deler til den oppbygde motorvogn,
går til fradrag i avgiften. Fradragsrett gjelder dog ikke
merverdiavgift som gir rett til fradrag etter merverdiavgiftsloven.
§ 3
På vilkår departementet kan
fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på oppbygginger
på grunn av skader på motorvogn. Registreres motorvognen
etter oppbyggingen på en annen enn den som stod som registrert
eier av vognen på skadetidspunktet, skal det svares avgift
etter post IV (omregistreringsavgift).
§ 4
Departementet kan fastsette nærmere
bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrift om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
II. Årsavgift
§ 1
For 1999 betales i henhold til lov av 19. juni
1959 nr. 2 avgift til statskassen med:
1. kr 1 965 av:
a) Personbiler
b) Varebiler
c) Campingbiler med tillatt totalvekt mindre
enn 12 000 kg
d) Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser)
e) Kombinerte biler med tillatt totalvekt
mindre enn 3 500 kg
f) Årsprøvekjennemerke
for kjøretøy
2. kr 1 005 av campingtilhengere med egenvekt
over 350 kg
3. kr 1550 av motorsykler; trehjuls, lette,
mellomtunge og tunge
4. kr 1140 av:
– lastebiler
– trekkbiler
– kombinerte biler
med tillatt totalvekt 3500 kg og mindre
enn 12000 kg.
§ 2
Unntatt fra avgiftsplikt er:
a) Kjøretøy
som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende
bunn.
b) Motorvogn som er registrert på innehaver
av løyve etter §7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63
som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport
av funksjonshemmede.
c) Motorvogn som er registrert på innehaver
av løyve etter §3 i lov av 4. juni 1976 nr. 63
som rutevogn.
d) Motorvogn som er godkjent og registrert
som ambulanse (herunder leilighetsambulanse) eller registrert som
begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå o.l.
e) Kjøretøy som er registrert
på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn.
f) Kjøretøy som er 30 år
eller eldre.
g) Kjøretøy som dokumenteres
levert senest innen avgiftens forfall til godkjent oppsamlingsplass
for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging.
h) Kjøretøy som er registrert
på NATO-hovedkvarteret i Norge og organisasjonens utenlandske
personell som nyter personlig tollfrihet.
i) Kjøretøy som drives
kun med elektrisk strøm (el-biler).
§ 3
For kjøretøy som er eller
blir registrert i første halvår, skal det svares
full avgift. Det samme gjelder for årsprøvekjennemerker
som er eller blir tildelt første halvår.
På vilkår departementet kan
fastsette, skal det svares halv avgift på kjøretøy
som:
1. dokumenteres levert
til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri
for vraking/hugging i første halvår,
men etter avgiftens forfall,
2. registreres eller tildeles årsprøvekjennemerker
i annet halvår.
§ 4
Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes
med kr 250. Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser
om innkreving av tilleggsavgiften.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrift om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
III. Vektårsavgift
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov
av 19. juni 1959 nr. 2 til statskassen betales vektgradert årsavgift
på innenlandsregistrerte kjøretøy, etter
følgende satser:
Vekt kg | Med enkeltaksler kr pr. år | Andre kr
pr. år |
9 001-11 999 | 0 | 0 |
12 000-13 000 | 1 155 | 1 155 |
13 001-14
000 | 1 155 | 1 155 |
14 001-15 000 | 1 155 | 1 155 |
15 001-16 000 | 2 374 | 1 155 |
16 001-17 000 | 2 374 | 1 155 |
17 001-18 000 | 2 936 | 1 155 |
18 001-19 000 | 3 519 | 1 755 |
19 001-20 000 | 4 103 | 2 348 |
20 001-21 000 | 4 690 | 2 936 |
21 001-22 000 | 5 277 | 3 519 |
22 001-25 000 | 5 867 | 4 103 |
25 001 og over | 6 445 | 4 690 |
Dersom kjøretøy angitt i tabellen
over skal trekke tilhengere med totalvekt over 13000 kg, skal det
i tillegg betales avgift avhengig av tyngste tilhenger som ønskes
benyttet, etter følgende satser:
Vekt kg | kr pr. år |
13 001-14 000 | 1 755 |
14 001-15 000 | 2 348 |
15 001-16 000 | 2 936 |
16 001-17 000 | 3 519 |
17 001-18 000 | 4 103 |
18 001-19 000 | 4 690 |
19 001-20 000 | 5 277 |
20 001-21 000 | 5 867 |
21 001-22 000 | 6 445 |
22 001-25 000 | 7 038 |
25 001 og over | 7 621 |
Departementet kan gi forskrift om betaling av
avgift basert på en dagsats på 2 pst. av full
vektårsavgift for de enkelte tilhengergrupper, ved korttidsbruk
av tilhenger.
§ 2
Departementet kan gi forskrift om betaling av
avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter
antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift),
herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy
som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter
av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy,
samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller
nedsettelse av døgnavgiften.
§ 3
Vektårsavgiftsgrunnlaget er kjøretøyets
tillatte totalvekt, for semitrailere den del av totalvekten som
faller på semitrailerens aksler. Totalvekten settes ikke
høyere enn det kjøretøyet maksimalt tillates
brukt med på det norske vegnettet. Avgiftsgrunnlaget kan
settes lavere enn kjøretøyets tillatte totalvekt
etter forskrift fastsatt av departementet.
Hvis kjøretøyets totalvekt
ikke direkte går fram av vognkortet, settes totalvekten
til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt
(registrert) lasteevne.
§ 4
Følgende kjøretøy
er på vilkår fastsatt av departementet fritatt
for vektårsavgift:
a) traktorer,
b) kjøretøy registrert
på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,
c) motorredskaper,
d) kjøretøy som er registrert
på innehaver av løyve etter §§3
eller 7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 som personrutevogn, kombinert
rutevogn eller turvogn samt demonstrasjonsbusser i samme bevillingskjøring.
Som turvogn menes i denne sammenheng busser med over 8 sitteplasser
i tillegg til førersetet og tillatt totalvekt over 5 000
kg,
e) kjøretøy som er 30 år
eller eldre. Fritaket gjelder ikke tilhengere,
f) kjøretøy som i forbindelse
med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport).
§ 5
Departementet kan gi forskrift om utskriving
av avgiften i flere terminer, og om forholdsmessig beregning av
avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering.
§ 6
Departementet kan fastsette nærmere
forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 7
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 8
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 9
Departementet kan gi forskrift om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
IV. Omregistreringsavgift
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov
av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved omregistrering
av etternevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og
tilhengere med følgende beløp:
| Registreringsår |
| 1999 | | | 1995 | 1987 |
| og | | | til | og |
| 1998 | 1997 | 1996 | 1988 | eldre |
| kr | kr | kr | kr | kr |
a. | Mopeder.
Motorsykler. Beltemotorsykler. |
| 1. | Mopeder | 450 | 450 | 450 | 450 | 450 |
| 2. | Motorsykler og beltemotorsykler
med motor til og med 250 cm3 slagvolum
| 1
285 | 1
285 | 1
285 | 1
285 | 1
120 |
| 3. | Motorsykler og beltemotorsykler
med motor over 250 cm3 slagvolum | 2
135 | 2
135 | 2
135 | 2
135 | 1
120 |
| |
b. | Personbiler.
Busser. |
| Egenvekt (typegodkjent): |
| 1. | t.o.m. 800 kg | 6 280 | 4 760 | 3 590 | 2 405 | 1 120 |
| 2. | over 800 kg t.o.m. 1 200
kg | 8 580 | 6 670 | 4 935 | 3 420 | 1 120 |
| 3. | over 1 200 kg t.o.m. 1
600 kg | 12 335 | 9 585 | 7 005 | 4 760 | 1 120 |
| 4. | over 1 600 kg | 15 975 | 12 335 | 9 025 | 6 155 | 1 120 |
| |
c. | Lastebiler.
Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler.
Beltebiler. |
| Egenvekt (typegodkjent): |
| 1. | t.o.m. 1 000 kg | 5 105 | 3 925 | 3 080 | 1 960 | 1 120 |
| 2. | over 1000 kg t.o.m. 2 000
kg | 7 790 | 6 330 | 4 710 | 3 255 | 1 120 |
| 3. | over 2 000 kg t.o.m. 3
000 kg | 12 830 | 10 260 | 7 620 | 5 210 | 1 120 |
| 4. | over 3 000 kg t.o.m. 4
000 kg | 17 655 | 14 120 | 10 590 | 7 115 | 7 115 |
| 5. | over 4 000 kg t.o.m. 5
000 kg | 22 700 | 18 110 | 13 615 | 9 080 | 9 080 |
| 6. | over 5 000 kg | 27 405 | 21 970 | 16 420 | 11 045 | 11 045 |
| |
d. | Biltilhengere,
herunder semitrailere og campingtilhengere,
med egenvekt over 350 kg. |
| Egenvekt (typegodkjent): |
| 1. | over 350 kg t.o.m. 1 000
kg | 5 105 | 3 925 | 3 080 | 1 960 | 1 960 |
| 2. | over 1 000 kg t.o.m. 2
000 kg | 5 885 | 4 710 | 3 590 | 2 300 | 2 300 |
| 3. | over 2 000 kg t.o.m. 3
000 kg | 8 910 | 7 175 | 5 375 | 3 590 | 3 590 |
| 4. | over 3 000 kg t.o.m. 4
000 kg | 11 885 | 9 410 | 7 245 | 4 710 | 4 710 |
| 5. | over 4 000 kg t.o.m. 5
000 kg | 16 705 | 13 450 | 10 090 | 6 670 | 6 670 |
| 6. | over 5 000 kg | 21 580 | 17 320 | 12 950 | 8 630 | 8 630 |
§ 2
På vilkår departementet kan
fastsette, fritas eller refunderes avgift ved omregistrering av
kjøretøy:
1. ved ren navneendring
(bevilling for/registrering av navnebytte må foreligge),
2. på ektefelle,
3. mellom foreldre og barn som arv (fullt
skifte),
4. som er 30 år eller eldre,
5. som utloddes og som tidligere har vært
registrert på utlodderen,
6. som skal registreres på kjennemerker
med gule tegn på blå reflekterende bunn,
7. på NATO-hovedkvarteret i Norge
og organisasjonens utenlandske personell som nyter personlig tollfrihet,
8. som har vært registrert på samme
eier i 2 måneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid),
9. som tas tilbake av selger som følge
av hevet kjøp etter kjøpslovens bestemmelser,
10. ved fusjon mellom aksjeselskaper.
§ 3
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 4
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke
var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det
spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 5
Departementet kan gi forskrift om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
AVGIFT PÅ BÅTMOTORER
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov
av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen ved import og
innenlandsk tilvirking av båtmotorer (framdriftsmotorer).
Som båtmotor anses også motorblokker til slike.
Avgiftsplikten gjelder båtmotorer på minst
9 hk.
Elektriske motorer er unntatt fra avgiftsplikt.
§ 2
Avgiftssatsen er kr 118,50 pr. hk.
§ 3
På vilkår departementet kan
fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på båtmotorer
som:
a) Selges
til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære
tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Fra tilvirkers, importørs eller
forhandlers lager
1. utføres
til utlandet,
2. legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1,
3. leveres til bruk i fartøy registrert
i fiskebåtregisteret (dog ikke utenbordsmotorer og hekkaggregater),
4. leveres til bruk i fartøy m.v.
registrert i skipsregisteret, med unntak av fritidsbåter.
c) Innføres tollfritt i medhold
av tolltariffens innledende bestemmelser §11, pkt. 10,
12, 13 eller 14 e.
d) Benyttes i Forsvarets marinefartøy.
§ 4
Departementet kan fastsette nærmere
bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing
og utfylling av bestemmelsene i §§1 og 3.
§ 8
Departementet kan gi forskrift om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
FORBRUKSAVGIFT PÅ ELEKTRISK
KRAFT
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov
av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på elektrisk
kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet.
Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til
eget bruk. Avgiftssatsen er 5,94 øre pr. kWh.
Avgift oppkreves ikke for industri, bergverk,
arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen.
Departementet kan i forskrift gi regler om avgiftsmessig
avgrensing av industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver
industriproduksjon og veksthusnæringen samt om praktiseringen
av fritaket.
Avgift oppkreves ikke for Finnmark og følgende kommuner
i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord,
Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.
§ 2
På vilkår departementet kan
fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på kraft
som:
a) Leveres
i direkte sammenheng med produksjonen av elektrisk kraft.
b) Er produsert ved energigjenvinningsanlegg.
c) Er produsert i mottrykksanlegg.
d) Er produsert i aggregat med generator
som har mindre merkeytelse enn 100 kVA.
e) Er produsert i nødstrømsaggregat
i tilfeller hvor den normale elektrisitetsforsyning har sviktet.
f) Er produsert og forbrukt i transportmidler.
Departementet kan gi forskrift om avgrensingen
av unntaksbestemmelsene.
§ 3
Departementet kan fastsette nærmere
bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrift om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
AVGIFT PÅ SJOKOLADE-
OG SUKKERVARER M.M.
I.
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov
av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 13,45
pr. kg på sjokolade- og sukkervarer m.m. av varens avgiftspliktige
vekt. Det skal også betales avgift av slike varer uten
tilsetning av sukker eller søtningsmiddel. Departementet
kan gi forskrift om hva som skal anses som avgiftspliktige sjokolade-
og sukkervarer.
Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning
for varer som reisende innfører til personlig bruk utover
avgiftsfri kvote.
§ 2
På vilkår departementet kan
fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer
som:
a) Selges
til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære
tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Fra/til tilvirkers eller importørs
lager
1. utføres
til utlandet,
2. leveres som proviant m.v. til bruk eller
salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller
leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske
naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de
samme bestemmelsene som gjelder for toll,
3. legges inn på tollager, når
varen er bestemt til utførsel eller bruk som nevnt i tolltariffens
innledende bestemmelser §24 nr. 1.
c) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk.
d) Brukes som råstoff m.v. ved
fremstilling av varer.
§ 3
Departementet kan fastsette nærmere
bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrift om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
II.
Fra 1. april 1999 skal avgiftssatsen i §1
være kr 13,89 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.
AVGIFT PÅ ALKOHOLFRIE
DRIKKEVARER M.M.
A. Avgift på kullsyreholdige,
alkoholfrie
drikkevarer m.m.
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov
av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:
a) kullsyreholdige,
alkoholfrie drikkevarer med kr 1,55 pr. liter,
b) sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling
av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener
o.l med kr 9,30 pr. liter,
c) kullsyre som blir solgt eller innført
til tilvirkning av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer som
ikke skal selges. Avgiften utgjør kr 62,00 pr. kg kullsyre.
Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette
regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent
alkohol, unntatt øl.
§ 2
For avgiftspliktige varer etter §1a
betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,37 pr.
emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses
som avgiftspliktig emballasje.
Departementet kan på nærmere
vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom
emballasjen inngår i et retursystem.
§ 3
På vilkår departementet kan
fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer
som:
a) Selges
til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære
tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Fra tilvirkers eller importørs
lager
1. utføres
til utlandet,
2. leveres som proviant m.v. til bruk eller
salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks
fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting
av undersjøiske naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder
for toll,
3. legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1.
c) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk.
§ 4
Departementet kan fastsette nærmere
bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrift om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
B. Avgift på kullsyrefrie,
alkoholfrie
drikkevarer m.m.
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov
av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på kullsyrefrie,
alkoholfrie drikkevarer med kr 1,55 pr. liter salgsvare. Med alkoholfrie
drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk
med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, unntatt øl.
§ 2
For kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer betales
i tillegg en miljøavgift på kr0,34 pr. emballasjeenhet. Departementet
avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.
Departementet kan på nærmere
vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom
emballasjen inngår i et retursystem.
§ 3
Unntatt fra avgiftsplikten etter §§1
og 2 er:
§ 4
Unntatt fra avgiftsplikt etter §1 er
råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikkevarer
fremstilt av grønnsaker, vann uten tilsetting av smaksstoffer,
saft av frukt og bær samt konsentrat av disse.
§ 5
På vilkår departementet kan
fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer
som:
a) Selges
til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære
tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Fra tilvirkers eller importørs
lager
1. utføres
til utlandet,
2. leveres som proviant m.v. til bruk eller
salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller
leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske
naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de
samme bestemmelser som gjelder for toll,
3. legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1.
c) Nyttes til ervervsmessig fremstilling
av annet enn drikkevarer.
d) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk.
§ 6
Departementet kan fastsette nærmere
bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 7
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 8
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 9
Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing
og utfylling av bestemmelsene i §§1, 3 og 4.
§ 10
Departementet kan gi forskrift om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
AVGIFT PÅ SUKKER
M.V.
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov
av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på sukker m.v.
med kr 5,38 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.
§ 2
Avgiftsplikten omfatter:
§ 3
Varer som inneholder sukker m.v. nevnt under §2, og
som er ment eller som departementet finner tjenlige som erstatning
for avgiftspliktig vare, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere
bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir
pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt
mulig motsvarer avgiften etter §1.
§ 4
På vilkår departementet kan
fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på sukker
som:
a) Selges
til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære
tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Fra tilvirkers eller importørs
lager
1. utføres
til utlandet,
2. leveres som proviant m.v. til bruk eller
salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller
leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske
naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de
samme bestemmelser som gjelder for toll,
3. legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1.
c) Nyttes til ervervsmessig fremstilling
av varer.
d) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk.
§ 5
Departementet fastsetter i forskrift bestemmelser
om hvilken ervervsmessig fremstilling av varer som faller inn under §4
punkt c.
§ 6
Departementet kan fastsette nærmere
bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 7
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 8
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 9
Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing
og utfylling av bestemmelsene i §§1, 2, 3 og 4.
§ 10
Departementet kan gi forskrift om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
DOKUMENTAVGIFT
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov
av 12. desember 1975 nr. 59 betales avgift til statskassen ved tinglysing
av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder
bygning på fremmed grunn, med 2,5 pst. av avgiftsgrunnlaget,
dog minst kr250.
Ved tinglysing av første gangs overføring
av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse
med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales
avgift med kr 1000 pr. hjem-melsoverføring.
§ 2
Fritatt for avgift, på vilkår
som departementet kan fastsette, er:
a) Gaveandel
i dokument som inneholder gave, donasjon o.l. til det offentlige
eller til offentlig godkjente stiftelser og legater, eller til foreninger
med allmennyttige formål og med styresete her i landet.
b) Dokument som overfører rettigheter
til fast eiendom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner.
c) Egen sameieandel ved overtagelse av
fast eiendom ved oppløsning av sameie.
d) Overføring av hjemmel til fast
eiendom mellom ektefeller.
e) Arveandel etter loven ved overtagelse
av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet bo. Forskudd
på arv regnes ikke som arveandel og heller ikke testamentarv
i den utstrekning den overstiger lovens arveandel.
f) Overføring av hjemmel til fast
eiendom til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse med
salg etter reglene om tvangssalg.
§ 3
Ved førstegangsoverføring
av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som
ikke er tatt i bruk, og overføring av bygg under arbeid
betales avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst
hjemmelsoverføring til denne.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan gi forskrift om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
AVGIFT PÅ KASSETTER
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov
av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på uinnspilte
lydkassettbånd og uinnspilte videokassettbånd
etter disse satsene:
a) for lydkassett:
kr 4,00 pr. kassett,
b) for videokassett: kr 20,17 pr. kassett.
Avgiften omfatter også delvis innspilte
kassettbånd etter departementets nærmere bestemmelser.
Med kassettbånd menes også magnetbånd
på spole tilpasset innbygging i kassett.
§ 2
Hvis det oppstår tvil om omfanget av
og grunnlaget for avgiftsplikten, blir spørsmålet
avgjort av departementet.
§ 3
På vilkår departementet kan
fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer
som:
a) utelukkende
kan brukes i dikteringsmaskiner,
b) utelukkende kan brukes i datamaskiner,
c) brukes til produksjon av lydbøker
for blinde og svaksynte,
d) brukes til produksjon av videoinnspillinger
for døve og hørselssvekkede,
e) fra importør, registrert tilvirker
eller virksomhet som driver ervervsmessig innspilling av kassettbånd
1. utføres
til utlandet,
2. leveres til bruk om bord i skip eller
fly i utenriks fart,
3. legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1,
f) brukes til ervervsmessig innspilling,
g) bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk.
§ 4
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 5
Departementet kan gi forskrift om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
AVGIFT PÅ RADIO-
OG FJERNSYNSMATERIELL M.V.
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov
av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på radio-
og fjernsynsmateriell m.v., etter en avgiftssats på 10,35 pst.
Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing
og utfylling av bestemmelsen.
§ 2
Avgiften beregnes på grunnlag av engrosprisen
på vedkommende materiell ved salg til detaljforhandler
- merverdiavgiften og særavgiften ikke medregnet.
Departementet kan gi nærmere forskrift
om beregning av avgiftsgrunnlaget, herunder fastsette at for avgiftspliktig
materiell som tilvirkes/omsettes for bruk i tilknytning
til annet avgiftspliktig materiell, kan avgiften for begge materiellgrupper
knyttes til den ene materiellgruppe med en forholdsmessig høyere
avgift. På tilsvarende måte kan avgiftssatsen
fastsettes pr. enhet etter fastsatt skala (stykkpris).
§ 3
På vilkår departementet kan
fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer
som:
a) Selges
til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære
tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Fra/til tilvirkers, importørs
eller forhandlers lager:
1. utføres
til utlandet,
2. legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1,
3. leveres til bruk om bord i fartøyer
eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk
i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske
naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense,
etter de samme bestemmelser som gjelder for toll.
c) Bare brukes til annet formål
enn lyd- og billedkringkasting.
d) Innføres tollfritt i medhold
av tolltariffens innledende bestemmelser §11 pkt.13.
e) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk.
f) Anses som multimediautstyr tilknyttet
datamaskiner.
§ 4
Departementet kan fastsette nærmere
bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpet.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke
var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det
spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrift om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
ANDRE AVGIFTSVEDTAK
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 1999 kan:
1. fastsette en avgift
knyttet til disponering av frekvenser til drift av DCS 1800 (kap.
5583 post 70 Inntekt fra frekvenser),
2. forestå salg av 5-sifrede telefonnummer
(kap. 5583 post 71 Inntekter fra særskilte nummer),
3. fastsette nærmere bestemmelser
om beregning og oppkreving av avgiften.
Om endringer i Stortingets
vedtak av 17.juni 1998 om merverdiavgift og avgift på
investeringer m.v. for 1999
I Stortingets vedtak av 17. juni 1998 om merverdiavgift
og avgift på investeringer m.v. for 1999 gjøres
følgende endringer:
A.
Vedtakets kapittel I §2 skal lyde:
Unntaket i merverdiavgiftsloven §5
første ledd nr. 2 gjelder ikke for omsetning av statens
postselskaps bilbudtjenester. Departementet kan gi nærmere
bestemmelser om avgrensning av avgiftsplikten.
B.
Vedtakets kapittel II ny §12 skal lyde:
Det skal ikke betales avgift ved anskaffelser
som hovedsakelig er til bruk i jordbruk, husdyrhold, hagebruk, gartneri
og skogbruk.
C.
Nåværende §§ 4
- 11 i vedtakets kapittel II blir nye
§§5 - 12.
D.
Vedtakets kapittel II ny §13 skal lyde:
Det skal ikke betales avgift av nærmere
angitte investeringer i distribusjonsnett for naturgass.
E.
Nåværende §12 i vedtakets
kapittel II blir ny §14 og skal lyde:
Departementet kan
1. gi nærmere
forskrifter om avgrensning, utfylling og gjennomføring
av bestemmelsene i §§1 - 13 og kan herunder bestemme
at visse driftsmidler skal avgiftsberegnes etter den sats som er
nevnt i §1, selv om driftsmidlet er til bruk som nevnt
i §2,
2. når særlige forhold foreligger bestemme
at visse driftsmidler skal være fritatt for avgiftsberegning, selv
om driftsmidlet ikke er til bruk som nevnt i �2.
Om endringer i Stortingets
særavgiftsvedtak av 17. juni 1998 for 1999
I.
I Stortingets vedtak av 17. juni 1998 om avgift
på bensin for budsjetterminen 1999 gjøres følgende
endringer:
A.
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov
av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på bensin. Avgift
betales med følgende beløp pr. liter:
a) For blyholdig
bensin med blyinnhold over 0,05 g/l: kr 5,03,
b) for blyholdig bensin med blyinnhold
0,05 g/l eller under: kr 4,50,
c) for blyfri bensin: kr 4,25.
B.
§ 2 bokstav e skal lyde:
Som har tilknytning til
utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk
territorialgrense.
II.
I Stortingets vedtak av 17. juni 1998 om avgift
på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) for
budsjetterminen 1999 gjøres følgende endring:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov
av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 3,54 pr. liter mineralolje til framdrift
av motorvogn.
III.
I Stortingets vedtak av 17. juni 1998 om CO2-avgift for budsjetterminen 1999 gjøres
følgende endringer:
A.
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov
av 19. mai 1933 nr. 11 betales CO2-avgift
til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende
satser:
Departementet kan fastsette nærmere
bestemmelser om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten
og om avgrensning og utfylling av reglene i denne bestemmelse.
B.
§ 2 nr. 1 bokstav b skal lyde:
Anlegg eller innretninger
som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land
og slike anlegg eller innretninger, og for
spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
C.
§ 2 nr. 2 bokstav b skal lyde:
Anlegg eller innretninger
som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike
anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i
slik virksomhet.
D.
§ 3 nr. 1 ny bokstav e skal lyde:
Er avgiftspliktig etter
Stortingets vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.
E.
§ 4 nytt annet ledd skal lyde:
På vilkår
departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd
for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.
IV.
I Stortingets vedtak av 17. juni 1998 om svovelavgift for
budsjetterminen 1999 gjøres følgende endring:
§ 2 bokstav b skal lyde:
Anlegg eller innretninger
som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land
og slike anlegg eller innretninger, og for
spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
V.
I Stortingets vedtak av 17. juni 1998 om avgift
på smøreolje m.v. for budsjetterminen 1999 gjøres
følgende endringer:
A.
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov
av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på smøreolje
m.v. med kr 1,11 pr. liter.
B.
§ 2 bokstav d skal lyde:
Anlegg eller innretninger
som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land
og slike anlegg eller innretninger, og for
spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
VI.
I Stortingets vedtak av 17. juni 1998 om flyseteavgift for
budsjetterminen 1999 gjøres følgende endringer:
A.
Vedtakets tittel skal lyde:
Avgift på flyging
B.
§ 3 ny bokstav c skal lyde:
Flyging fra lufthavn i
Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy,
Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord.
C.
§ 3 ny bokstav d skal lyde:
Flyging med luftfartøy
som er godkjent til befordring av 10 passasjerer eller mindre.
D.
Fra 1.april 1999 skal §2 lyde:
a) For flyging
fra norsk lufthavn til utlandet betales avgift med kr109 pr. sete.
b) For flyging i Norge mellom steder nevnt
i §1 betales avgift med kr54,50 pr.
sete.
D. RAMMEOMRÅDE 24
(Utbytte m.v.)
I.
På statsbudsjettet for 1999 bevilges
under:
Inntekter
Kap. | Post | Formål | | | Kroner | | Kroner |
5316 | | Norges Kommunalbank | | | | |
| 70 | Garantiprovisjon | | | 25 000 000 | | |
| | | | | | | |
5616 | | Renter og
utbytte fra Norges Kommunalbank | | | | |
| 80 | Renter | | | 1 040 000 | | |
| 81 | Utbytte | | | 18 000 000 | | |
| | | | | | | |
5618 | | Innskuddskapital
i Posten Norge BA | | | | |
| 80 | Utbytte | | | 86 000 000 | | |
| | | | | | | |
5620 | | Renter og
utbytte fra Statens nærings- og
distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420) | | | | |
| 80 | Renter, grunnfinansieringsordningen
| | | 358 000 000 | | |
| 81 | Renter, risikolåneordningen
| | | 140 000 000 | | |
| 82 | Renter, lavrisikolåneordningen
| | | 23 000 000 | | |
| 83 | Utbytte, grunnfinansieringsordningen
og lavrisikolåneordningen | | | 30 000 000 | | |
| 84 | Utbytte, egenkapitalordningen
| | | 50 000 000 | | |
| 85 | Rentemargin risikolåneordningen
| | | 40 000 000 | | |
| | | | | | | |
5622 | | Grunnfondskapital
i Postbanken BA | | | | |
| 80 | Utbytte | | | 60 000 000 | | |
| | | | | | | |
5623 | | Aksjer i SAS
Norge ASA | | | | |
| 80 | Utbytte | | | 50 000 000 | | |
| | | | | | | |
5630 | | Aksjer i Norsk
Eiendomsinformasjon as | | | | |
| 80 | Utbytte | | | 6 800 000 | | |
| | | | | | | |
5631 | | Aksjer i A/S
Vinmonopolet | | | | |
| 80 | Statens overskuddsandel
| | | 40 000 000 | | |
| 81 | Utbytte | | | 2 000 | | |
| | | | | | | |
5632 | | Aksjer i A/S
Norsk Medisinaldepot | | | | |
| 80 | Utbytte | | | 25 000 000 | | |
| | | | | | | |
5640 | | Aksjer i Telenor
AS | | | | |
| 80 | Utbytte | | | 700 000 000 | | |
| | | | | | | |
5651 | | Aksjer i selskaper
under Landbruksdepartementet | | | | |
| 80 | Utbytte | | | 63 200 000 | | |
| | | | | | | |
5652 | | Innskuddskapital
i Statskog SF | | | | |
| 80 | Utbytte | | | 8 500 000 | | |
| | | | | | | |
5656 | | Aksjer i selskaper
under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning | | | | |
| 80 | Utbytte | | | 1 257 000
000 | | |
| | | | | | | |
5680 | | Utbytte fra
statsforetak under Olje- og energidepartementet | | | | |
| 80 | Utbytte, Statnett SF | | | 350 000 000 | | |
| 81 | Utbytte, Statkraft
SF | | | 90 000 000 | | |
| | | | | | | |
5685 | | Aksjer i Den
norske stats oljeselskap a.s | | | | |
| 80 | Utbytte | | | 1 000 000
000 | | |
| | | | | | | |
5691 | | Avkastning
på bevilget kapital i Statens Bankinvesteringsfond | | | | |
| 80 | Avkastning på bevilget
kapital | | | 754 000 000 | | |
| | | | | | | |
5692 | | Utbytte av
statens kapital i Den nordiske investeringsbank | | | | |
| 80 | Utbytte | | | 52 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 5 227 542 000 |
II.
Garantiprovisjon Norges
Kommunalbank
Stortinget samtykker i at Norges Kommunalbank
for 1999 betaler en provisjon på statsgarantien på 0,1
pst. av bankens innlån.
III.
Andre fullmakter
Stortinget samtykker i at statens andel i 1999
av driftsoverskuddet i A/S Vinmonopolet fastsettes til
35 pst. av resultatet i 1998, før ekstraordinære
poster og etter vinmonopolavgiften.
E. RAMMEUAVHENGIGE FORSLAG
I.
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
investeringsavgiftsfritak for nærmere angitte investeringer
m.v. i solenergianlegg i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.
II.
Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett
1999 å komme med en vurdering av en systemomlegging av
emballasjeavgiften på all drikkeemballasje basert på emballasjens
art. Det forutsettes at forslag til en endelig systemomlegging fremmes
i budsjettet for år 2000.
III.
Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) - om skatte-,
avgifts- og tollvedtak for 1999, nytt vedtak om fastsettelse av
den kommunale og fylkeskommunale inntekstskattøren for
inntektsåret 1998, rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner
for 1999, tilfeldige utgifter/inntekter i statsbudsjettet
for 1999 og statsbudsjettets kapitler som gjelder utbytte m.v. for
1999 - vedlegges protokollen.