Til Stortinget.
Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 1999 for de kapitlene og postene som er fordelt til komiteen under rammeområde 4 ved Stortingets vedtak av 20. oktober 1998 (jf. Innst. S. nr. 1 (1998-99)).
Nedenfor følger en oversikt over bevilgningsforslagene i rammeområde 4 slik de fremkommer i St.prp. nr. 1 (1998-99) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 2 (1998-99). (90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.)
Kap. |
Post |
Formål |
St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 2 |
|
|
Utgifter i hele kroner |
|
Utenriksdepartementet |
100 |
|
Utenriksdepartementet |
312 593 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
300 608 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
5 940 000 |
|
70 |
Erstatning av skader på utenlandske ambassader |
700 000 |
|
71 |
Diverse tilskudd |
5 345 000 |
101 |
|
Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101) |
550 033 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
524 698 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold |
25 215 000 |
|
70 |
Hjelp til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn |
120 000 |
102 |
|
Særavtale i utenrikstjenesten |
131 996 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
131 996 000 |
103 |
|
Regjeringens fellesbevilgning for representasjon |
5 125 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
5 125 000 |
115 |
|
Presse-, kultur- og informasjonsformål |
51 660 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
19 875 000 |
|
70 |
Tilskudd til presse, kultur- og informasjonsformål |
31 785 000 |
116 |
|
Deltaking i internasjonale organisasjoner |
583 432 000 |
|
70 |
Tilskudd til internasjonale organisasjoner |
583 432 000 |
140 |
|
Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen |
99 595 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
99 595 000 |
141 |
|
Direktoratet for utviklingshjelp (NORAD) |
149 200 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
149 200 000 |
142 |
|
NORADs administrasjon av utenriksstasjonene |
177 414 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
164 914 000 |
|
38 |
Bygg og anlegg |
6 000 000 |
|
42 |
Krise- og evakueringstiltak |
2 500 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold |
4 000 000 |
143 |
|
Utenriksdepartementets administrasjon av utenriksstasjonene |
69 975 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
69 975 000 |
150 |
|
Bistand til prioriterte land og regioner |
2 127 000 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
20 000 000 |
|
70 |
Bistand til Afrika |
1 630 000 000 |
|
71 |
Bistand til Asia |
340 000 000 |
|
72 |
Bistand til Mellom-Amerika |
137 000 000 |
154 |
|
Opplysningsarbeid, organisasjonsliv og mellomfolkelig samarbeid |
1 021 300 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
13 000 000 |
|
70 |
Tilskudd til opplysningsarbeid |
48 000 000 |
|
71 |
Tilskudd via frivillige organisasjoner |
740 000 000 |
|
72 |
Tilskudd til forskning og kompetansebygging i utviklingsland |
185 300 000 |
|
73 |
Tilskudd til kulturtiltak i utviklingsland |
35 000 000 |
155 |
|
Miljø og naturressursforvaltning |
310 000 000 |
|
70 |
Tilskudd til miljø og naturressursforvaltning |
310 000 000 |
156 |
|
Tiltak for å bedre kvinners situasjon og likestilling |
35 000 000 |
|
70 |
Tilskudd |
35 000 000 |
157 |
|
Næringsutvikling og økonomisk utvikling (jf. kap. 3157) |
409 500 000 |
|
70 |
Tilskudd til næringsutvikling og økonomisk utvikling |
372 000 000 |
|
71 |
Tilskudd til tapsavsetting - NORFUND |
37 500 000 |
158 |
|
Utredning, forskning, evaluering og kvalitetssikring |
129 800 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
87 300 000 |
|
70 |
Tilskudd til forskning om utviklingsspørsmål |
42 500 000 |
159 |
|
Tilskudd til ymse hjelpetiltak |
40 066 000 |
|
70 |
Tilskudd |
40 066 000 |
161 |
|
Generelle bidrag - FN-organisasjoner |
1 684 000 000 |
|
70 |
Tilskudd til FN-organisasjoner |
1 684 000 000 |
163 |
|
Generelle bidrag - finansinstitusjoner |
802 000 000 |
|
70 |
Innskudd i finansinstitusjoner |
802 000 000 |
164 |
|
Generelle bidrag - andre organisasjoner |
70 500 000 |
|
70 |
Tilskudd til andre organisasjoner |
70 500 000 |
165 |
|
Bilateral bistand administrert av internasjonale organisasjoner (multi-bi) |
335 100 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
3 100 000 |
|
70 |
Tilskudd til multi-bi samarbeid |
332 000 000 |
166 |
|
Gjeldslettetiltak |
250 000 000 |
|
70 |
Tilskudd til gjeldslettetiltak |
250 000 000 |
191 |
|
Menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningetiltak |
1 474 300 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
1 300 000 |
|
70 |
Tilskudd til menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningetiltak |
1 473 000 000 |
192 |
|
Fred, forsoning og demokrati |
463 550 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
1 850 000 |
|
70 |
Tilskudd til generelle tiltak for fred, forsoning og demokrati |
70 000 000 |
|
71 |
Tilskudd til det tidligere Jugoslavia og ODA-godkjente OSSE-land |
390 000 000 |
|
72 |
Utvikling og nedrustning |
1 700 000 |
195 |
|
Tiltak for flyktninger i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) |
375 200 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
375 200 000 |
197 |
|
Bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak |
259 300 000 |
|
70 |
Tilskudd til atomsikkerhetstiltak og samarbeidsprogrammet med Sentral- og Øst-Europa |
95 500 000 |
|
71 |
Fred og demokratitiltak (ikke-ODA-land) |
10 000 000 |
|
76 |
Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak |
43 700 000 |
|
77 |
Tilskudd til gjeldslette |
110 100 000 |
Justisdepartementet |
480 |
|
Svalbardbudsjettet |
60 518 000 |
|
50 |
Tilskudd |
60 518 000 |
|
|
|
|
Nærings- og handelsdepartementet |
972 |
|
Internasjonale investeringstiltak |
16 000 000 |
|
70 |
Nordisk investeringsprogram i Baltikum |
16 000 000 |
|
|
|
|
Miljøverndepartementet |
1471 |
|
Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 4471) |
105 719 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
102 721 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold |
2 500 000 |
|
50 |
Stipend |
498 000 |
|
|
Sum utgifter rammeområde 4 |
12 099 876 000 |
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
3101 |
|
Utenriksstasjonene (jf. kap. 101) |
17 282 000 |
|
1 |
Gebyrer |
9 300 000 |
|
4 |
Leieinntekter |
1 571 000 |
|
5 |
Refusjon spesialutsendinger |
6 400 000 |
|
41 |
Salgsinntekter m.v. |
11 000 |
3157 |
|
Tilbakeføringer samarbeid med næringslivet (jf. kap. 157) |
6 700 000 |
|
70 |
Tilbakeføringer av støtte |
50 000 |
|
71 |
Tilbakeføringer tilskudd blandede kreditter |
10 000 |
|
80 |
Renteinnbetalinger |
6 640 000 |
4471 |
|
Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 1471) |
22 586 000 |
|
1 |
Salgsinntekter |
2 317 000 |
|
3 |
Inntekter fra diverse tjenesteyting |
10 027 000 |
|
4 |
Refusjon fra Svalbardbudsjettet |
3 050 000 |
|
5 |
Inntekter fra utleie av M/S Lance |
7 192 000 |
|
|
Sum inntekter rammeområde 4 |
46 568 000 |
|
|
Netto rammeområde 4 |
12 053 308 000 |
Oversikt over forliket inngått mellom regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre, for så vidt forliket avviker fra Regjeringens forslag.
Kap. |
Post |
Formål |
St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 2 |
KrF, SP og V etter forliket med FrP og H |
Utgifter i hele tusen kroner |
157 |
|
Næringsutvikling og økonomisk utvikling (jf. kap. 3157) |
409 500 |
389 500
(-20 000) |
|
70 |
Tilskudd til næringsutvikling og økonomisk utvikling |
372 000 |
352 000
(-20 000) |
159 |
|
Tilskudd til ymse hjelpetiltak |
40 066 |
17 066
(-23 000) |
|
70 |
Tilskudd |
40 066 |
17 066
(-23 000) |
161 |
|
Generelle bidrag - FN-organisasjoner |
1 684 000 |
1 664 000
(-20 000) |
|
70 |
Tilskudd til FN-organisasjoner |
1 684 000 |
1 664 000
(-20 000) |
163 |
|
Generelle bidrag - finansinstitusjoner |
802 000 |
790 000
(-12 000) |
|
70 |
Innskudd i finansinstitusjoner |
802 000 |
790 000
(-12 000) |
195 |
|
Tiltak for flyktninger i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) |
375 200 |
433 200
(+58 000) |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
375 200 |
433 200
(+58 000) |
197 |
|
Bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak |
259 300 |
109 200
(-150 100) |
|
70 |
Tilskudd til atomsikkerhetstiltak og samarbeids-programmet med Sentral- og Øst-Europa |
95 500 |
55 500
(-40 000) |
|
77 |
Tilskudd til gjeldslette |
110 100 |
0
(-110 100) |
972 |
|
Internasjonale investeringstiltak |
16 000 |
15 000
(-1 000) |
|
70 |
Nordisk investeringsprogram i Baltikum |
16 000 |
15 000
(-1 000) |
|
|
Sum utgifter rammeområde 4 |
12 099 876 |
11 931 776
(-168 100) |
Regjeringen foreslår i proposisjonen
at det for 1999 bevilges 1 603 200 000 kroner til programområde
02, Utenriksforvaltning, mot 1 718 800 000 kroner for 1998. Reduksjonen
skyldes hovedsakelig at bevilgningene til EFTAs låne- og
tilskuddsordning utgår fra budsjettet for 1999 som følge
av at Norges innbetalinger til ordningen opphører. Det
understrekes i proposisjonen at Regjeringen i 1999 vil legge spesiell
vekt på arbeidet for styrket sikkerhet og samarbeid i Europa. Det
vises til at Norge vil inneha OSSE-formannskapet og formannskapet
i Østersjøområdet i 1999. Videre vises
det til at europasamarbeidet gjennom EØS/EFTA og
tredjeland, menneskerettigheter, ressursforvaltning, styrking av
det multilaterale handelssystemet samt presse-, kultur- og informasjonsspørsmål,
vil være viktige satsingsområder i 1999.
Under programområde 03 Internasjonal
bistand (ODA-bistand) foreslås det for 1999 bevilget 10
211 000 000 kroner, mot 10 073 000 000 kroner for 1998. Bevilgningsforslaget
tilsvarer 0,88 pst. av BNI-anslaget for 1999, som er det samme som
for 1998. Under programområde 03, programkategori 03.50 Øvrig
bistand, er det i tillegg bevilget 259 300 000 kroner i Bistand
til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak,
mot 415 664 000 i 1998.
I proposisjonen pekes det på at av
ODA-godkjent bistand ble det i 1997 utbetalt ca. 9,3 mrd. kroner, tilsvarende
0,86 pst. av BNI. 375 mill. kroner ble overført til 1998,
noe som er en nedgang fra året før. Den bilaterale
andel av bistanden fortsatte å øke på bekostning
av den multilaterale i 1998, noe som også videreføres
i budsjettforslaget for 1999.
Sosial utvikling var det resultatområdet
som vokste sterkest i 1997, hovedsakelig pga. økt bistand
til helse og utdanningstiltak. For øvrig var det en viss
vekst for resultatområdene kvinner og likestilling, fred,
menneskerettigheter og demokrati, samt humanitær innsats.
Resultatområdet økonomisk utvikling er fortsatt
det største området innen bilateral bistand og
ligger på samme nivå i 1999 som i 1998.
I budsjettproposisjonen for 1998 understrekes
det at Regjeringen vil arbeide for en mer helhetlig og slagkraftig
norsk sørpolitikk. Det fremholdes at utviklingslandenes
internasjonale rammevilkår må bedres. Fattigdomsbekjempelse
må settes i sentrum.
Det opplyses at Regjeringens opptrappingsplan
for en gradvis økning av utviklingshjelpen med sikte på å nå 1
pst. av BNI først vil bli påbegynt i budsjettet
for år 2000. Regjeringens plan for ettergivelse av utviklingslandenes
gjeld til Norge introduseres i budsjettproposisjonen. Viktige elementer
i Gjeldsplan mot år 2000 er vekt på fattigdomsorientering,
bedre koordinering av tiltak, byrdefordeling mellom kreditorland
og multilaterale institusjoner, samt grunnprinsippet om at gjeldslettetiltak
skal ha effekt i utviklingslandet.
I proposisjonen gjøres det ellers rede
for Regjeringens strategi for å støtte næringsutvikling
i Sør. Omfanget av bundne finansieringsordninger vil bli redusert
og høyere prioritet gitt til endringer av rammebetingelser
for næringslivet i Sør.
Arbeidet med å gi en mer oversiktlig
og resultatorientert presentasjon av utviklingshjelpen er videreført
i budsjettproposisjonen. En rekke kapitler og poster er slått
sammen. Omleggingen har ført til at antall utgiftsposter
er redusert fra 113 i 1998 til 55 i 1999.
Regjeringen varsler også at den er
i ferd med å gjennomføre utredningsarbeid med
sikte på å definere rammene for et nytt Fredskorps.
Det nye Fredskorpset vil vektlegge læring og informasjonsformidling
mer enn faglig bistand. Det varsles en redegjøring i Stortinget
for omleggingen av Fredskorpset.
Under Justisdepartementet er det bare kategori 06.80,
kap. 480, Svalbardbudsjettet, som faller inn under rammeområde
4.
Bevilgningen over statsbudsjettet under denne
kategorien og dette kapitlet skal dekke det forventede underskuddet
i Svalbardbudsjettet. Forslaget til Svalbardbudsjett for 1999 viser
kr 86 188 000 i utgifter og kr 25 670 000 i inntekter. Differansen
(og dermed bevilgningsforslaget) blir kr 60 518 000, mot kr 61 822 000
for 1998.
Artikkel 8 i traktaten om Spitsbergen av 9.
februar 1920 (Svalbardtraktaten) legger begrensninger på adgangen
til å oppkreve skatter og avgifter på Svalbard,
og på anvendelsen av disse midlene. Dette er bakgrunnen
for at det er opprettet et eget Svalbardbudsjett og for at det lages
en egen innstilling om Svalbardbudsjettet, jf. Innst. S. nr. 14
(1998-99).
Det vises til den kapittelvise gjennomgangen
nedenfor vedrørende forslag til bevilgning på kap.
972 Internasjonale investeringstiltak, jf. pkt. 4.2.1.
Fra Miljøverndepartementet inngår
utgiftskap. 1471 Norsk Polarinstitutt, og inntektskap. 4471 Norsk
polarinstitutt, i rammeområde 4. Når det gjelder
enkeltheter, vises det til den kapittelvise gjennomgangen nedenfor, jf.
pkt. 4.3.1.
Komiteen viser til Stortingets vedtak av 30. november 1998 hvor netto utgiftsramme for rammeområde 4 ble fastsatt til 11 885 208 000 kroner (jf. Budsjett-innst. S. I (1998-99) og Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99)). Det framsatte bevilgningsforslag i innstillingen bygger på dette vedtaket om rammens størrelse, jf. Stortingets forretningsorden § 19.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt forslag til budsjett for 1999 foreslo å øke bevilgningen til Utenriksdepartementet og Departementet for utviklingshjelp med 32 mill. kroner ut over forslaget fra Regjeringen. Jf. Budsjett-innst. S. I (1998-99).
Arbeiderpartiet foreslo at dette beløpet, 32 mill. kroner, skulle øremerkes til samarbeidet med Russland og med særlig vekt på den humanitære situasjonen i landet. I forslaget ble beløpet ført opp under kap. 197 ny post.
Disse medlemmer konstaterer at flertallet i Stortinget, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, i ny finansinnstilling Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99) foreslår å redusere bevilgningen til samarbeid med nærområdene i Sentral- og Øst-Europa til 55 mill. kroner, samt en tilsagnsfullmakt på 200 mill. kroner. For 1998 ble det til sammenligning bevilget 271 mill. kroner til dette formålet. I 1997 ble det brukt kr 428 176 000 til dette formålet.
Disse medlemmer viser til brev fra Utenriksdepartementet med svar på spørsmål (jf. vedlegg). I brevet blir det slått fast at den foreslåtte bevilgningen for 1999 vil føre til et redusert prosjektsamarbeid for 1999.
Disse medlemmer viser til at vi de siste årene har hatt følgende utvikling i bistandsbudsjettet (ODA-godkjent) målt i faste priser:
1996: |
8 464 000 |
|
1997: |
8 866 000 |
|
1998: |
9 480 000 |
|
1999: |
9 287 000 |
(Vedtatt av flertallet i Stortinget.) |
Disse medlemmer viser til at andelen av BNI er den samme i alle disse vedtakene, 0,88 pst.
Uten at ytterligere 58 mill. kroner til dekning av utgifter til flyktninger i Norge var blitt overført fra Kommunaldepartementet og bokført bistandsbudsjett, ville flertallets forslag til bistandsbudsjett denne gangen kommet under 0,88 pst. Disse medlemmer mener at dette viser at prosenter av BNI alene ikke gir noe fullgodt mål på bistansnivået i budsjettet.
Disse medlemmer viser til at den rammen som Arbeiderpartiet foreslo i finansinnstillingen ville gjort det mulig å opprettholde følgende bevilgninger (sett i forhold til forslag fra flertallet):
Kap. 157 |
Næringsutvikling og økonomisk utvikling |
+ 20 000 000 |
Kap. 159 |
Ymse hjelpetiltak |
+ 23 000 000 |
Kap. 161 |
Genrelle bidrag til FN-organisasjoner |
+ 20 000 000 |
Kap. 163 |
Innskudd finansinstitusjoner |
+ 12 000 000 |
Kap. 197 |
Bistand til Sentral- og Øst-Europa (ikke-ODA) |
|
|
post 70 Atomsikkerhet og samarbeidsprogram |
+ 40 000 000 |
|
ny post Humanitær bistand Russland |
+ 32 000 000 |
|
post 77 Gjeldslette |
+ 110 100 000 |
Kap. 972 |
Nordisk investeringsprgram Baltikum |
+ 1 000 000 |
I dette forslaget foreslo Arbeiderpartiet å dekke 86 pst. av de ODA-godkjente flyktningeutgiftene i Norge over bistandsbudsjettet, ikke 100 pst. slik flertallet har foreslått. Disse medlemmer minner om at det i 1997 ble utgiftsført 84 875 000 kroner på bistandsbudsjettet til tiltak for flyktninger i Norge, budsjettet for 1998 var på 185 200 000 kroner. Forslaget fra flertallet innebærer at bevilgningen for 1999 blir på 433 200 000 kroner.
Etter at Finansinstillingen ble vedtatt har Utenriksdepartementet i svar på spørsmål fra komiteen (jf. vedlegg) opplyst at det ut fra nye opplysninger vil være mulig å omdisponere kr 110 100 000 fra kap. 197 (gjeldslette utenom ODA), samt kr 1 000 000 fra Nordisk Investeringsprogram for Baltikum og kr 12 000 000 Innskudd i finansinstitusjoner.
Disse medlemmer mener at dette beløpet burde blitt omdisponert til følgende formål: Den generelle bevilgningen til samarbeid med Sentral- og Øst-Europa kunne økes med ytterligere kr 65 000 000. Samarbeid innenfor EU/EØS-området kunne økes med ytterligere 10 mill. kroner. Samarbeid med ODA/OSSE-området (tidligere Sovjet-Unionen og Balkan) kap. 192 kunne økes med ytterligere kr 35 100 000. Bilateral bistand administrert av internasjonale organisasjoner (multi-bi) kap. 165 kunne økes med ytterligere kr 13 000 000.
Gitt det vedtak som flertallet i Stortinget har fattet for rammeområde 4, finner disse medlemmer likevel å kunne slutte seg til flertallets forslag til fordeling innenfor den reduserte rammen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til den store oppgave som Norge står overfor ved fra årsskiftet å overta formannskapet i OSSE for 1999. Dette vervet gir Norge politisk initiativrett og derigjennom vesentlige muligheter til å påvirke OSSEs dagsorden og prioriteringer. Samtidig venter store utfordringer i det å finne samlende løsninger som kan bidra til sikkerhet og stabilitet. Formannskapet innebærer ikke bare politiske utfordringer, men stiller også store krav til organiseringen av utenrikstjenesten. Disse medlemmer viser til proposisjonen og Utenriksministerens redegjørelse 19. november 1998 og støtter den prioritering av ressurser som Regjeringen her legger opp til.
I tråd med sentrumsregjeringens politiske grunnlagsdokument inngått på Voksenåsen, vil disse medlemmer støtte Regjeringens prioritering av freds- og demokratitiltak. I proposisjonen kommer denne satsingen til uttrykk b.a. i forslaget om å bevilge 10 mill. kroner til opprettelse av en egen post for dette formålet når det gjelder ikke ODA-godkjente land. Disse midlene er tenkt nyttet til demokratiutviklingstiltak i Norges nærområder og på Kypros.
Disse medlemmer vil vise til betydningen av frivillige organisasjoner som en viktig ressurs i arbeidet med bistands- og demokratibygging. Et aktivt folk-til-folk-samarbeid er av stor verdi i arbeidet med å bygge opp frivillige strukturer som igjen kan danne basis for etablering av demokratiske styresett. En rekke norske frivillige organisasjoner har opparbeidet seg verdifull erfaring og kunnskap både når det gjelder praktisk bistands- og demokratiarbeid, og i det å skape positive holdninger og engasjement for slikt arbeid i den norske opinionen. Det vises til at antall organisasjoner som er inkludert i rammeavtalen er økt de siste årene. Disse medlemmer støtter på denne bakgrunn forslaget om å øke midlene til rammeavtaleorganisasjonenes bistands- og informasjonsarbeid.
I forslaget til budsjett legger Regjeringen opp til en helhetlig og slagkraftig politikk overfor u-landene gjennom en mer effektiv bistandsvirksomhet, samt tiltak for å bedre u-landenes internasjonale rammevilkår når det gjelder handel, miljø og gjeld. Disse medlemmer vil i denne sammenheng trekke fram og støtte Regjeringens gjeldsplan som presenteres i proposisjonen. Gjeldsplanen vil være et viktig instrument for å bedre gjeldssituasjonen til de fattigste og mest gjeldstyngede landene og vil gjøre det mulig å skreddersy tiltak i tråd med det enkelte lands behov. Ved å gjennomføre ettergivelse av gjeld uten å belaste bistandsbudsjettet, frigjøres midler som kan nyttes til andre utviklingsfremmende formål i det enkelte utvik-lingsland. For å få realisert målsetningene nedfelt i denne planen, er det nødvendig at Norge fortsatt spiller en aktiv pådriverrolle internasjonalt.
Disse medlemmer vil bemerke at Regjeringen gjennom innretning og valg av sektorer, målgrupper og kanaler for bistanden, følger opp målsetningen om en sterkere fattigdomsorientering i arbeidet overfor Norges samarbeidsland. I tråd med vedtatte målsetninger støtter disse medlemmer Regjeringens planer om en fortsatt opptrapping av bistanden til Afrika, og likeledes at støtten til sosial utvikling trappes opp med vekt på grunnutdanning og primærhelse.
Disse medlemmer viser til at en rapport fra Verdensbanken om effekten av bistand benyttes som argument for redusert norsk bistand. Disse medlemmer vil understreke at norsk bistand fattigdomsrettes mest mulig og har notert seg at Regjeringen allerede har iverksatt en rekke tiltak for å styrke bistandens bidrag til fattigdomsbekjempelse. Verdensbanken har allerede gjennomført en analyse av norsk bistand i forhold til dens fattigdomseffekt. Analysen konkluderer med at den i meget stor grad er effektivt innrettet mot fattigdomsbekjempelse og vurderes i så måte som mer effektiv enn bistand fra den gjennomsnittlige giver. Etter disse medlemmers vurdering gir Verdensbankens rapport en god begrunnelse for at OECD-landene bør trappe opp bistanden, ikke foreta kutt.
Menneskerettigheter er et sentralt element både når det gjelder demokratibygging og -utvikling. Respekt for menneskerettigheter er i tillegg en viktig komponent for å forebygge konflikter. Disse medlemmer viser til proposisjonen der Regjeringen legger opp til å forsterke innsatsen på dette området gjennom å yte mer støtte til spesifikke menneskerettighetstiltak, som f.eks. kompetanseoppbygging. Aktivt arbeid overfor internasjonale organisasjoner og i bilateralt samarbeid på tvers av politiske og kulturelle skillelinjer vil stå sentralt i Regjeringens arbeid for å fremme menneskerettighetene. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til omtalen av den nyopprettede Menneskerettighetsenheten i Utenriksdepartementet som vil stå sentralt i dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Gundersen og Danielsen, viser til sine primære forslag og merknader i finansinnstillingen.
Disse medlemmer slutter seg subsidiært til det justerte forslaget fra sentrumspartiene.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener Norge har et ansvar for aktivt å støtte opp om demokratibyggingen og videreutviklingen av en bærekraftig og markedsorientert økonomi i landene i Sentral- og Øst-Europa og i det tidligere Sovjetunionen. Disse landene står foran store økonomiske, sosiale, miljømessige og politiske utfordringer. Flere av landene er inne i en tilpasningsprosess til EUs indre marked med sikte på medlemskap. Det er i Norges interesse at utvidelsesprosessen i EU lykkes. Disse medlemmer viser til at bevilgningene til Sentral- og Øst-Europa og Russland er blitt kraftig redusert de siste par årene. Bevilgningene ble redusert med 157 mill. kroner fra 1997 til 1998.
Disse medlemmer merker seg at mange av prosjektene innenfor atomsamarbeidet med Russland har lang implementeringstid fra tilsagn om støtte gis til utbetaling kan finne sted. Disse medlemmer legger til grunn at arbeidet med ulike atomsikkerhetsprosjekter har høyeste prioritet og at Regjeringen kommer tilbake med tilleggsbevilgningsbehov så snart forholdene ligger til rette.
Disse medlemmer viser til at Høyre lenge har påpekt behovet for humanitær satsing i Nordvest-Russland og viser til behandlingen av St.prp. nr. 1 (1997-98) hvor Høyre foreslo 80 mill. kroner til humanitær hjelp og oppbygging av frivillige organisasjoner i Murmansk. Om lag 30 pst. av Murmansks befolkning lever på fattigdomsgrensen. Under krevende klimatiske forhold går innbyggerne i Nordvest-Russland en vanskelig tid i møte.
Disse medlemmer ønsker å gjenopprette et høyere norsk bevilgningsnivå til Sentral- og Øst-Europa og foreslo i Høyres alternative budsjett en økning i bevilgningene på 200 mill. kroner. 80 mill. kroner ble øremerket til en bistandspakke til Nordvest-Russland, rettet mot bl.a. sykehus, tiltak overfor barn, ikke minst i barneinstitusjonene og overfor psykisk utviklingshemmede. En slik bistandspakke bør også inneholde støtte til oppbygging av frivillige organisasjoner i hele Nordvest-Russland. Det er et sterkt behov for slike organisasjoner som kan bidra til å ta seg av fattige i Russland. 120 mill. kroner ble foreslått fordelt på ulike prosjekter rettet mot å bistå demokratiseringsprosessen i nærområdene og til utvidelsesprosessen i EU. Disse medlemmer må konstatere at det ikke er flertall for disse forslagene.
Disse medlemmer er overrasket over at Regjeringen ønsker å legge ned Europaprogrammet. Nettopp fordi vi står utenfor EU er det viktig å opprettholde og videreføre et kompetansemiljø som særlig konsentrerer seg mot utviklingen i EU og EU-landene. EU som står foran store endringer som vil få betydelige konsekvenser også for Norge. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at komiteen foreslår å bevilge 5 mill. kroner til Europaprogrammet.
Disse medlemmer viser til at Norge står utenfor de mest sentrale beslutningsfora i Europa, noe som gjør det vanskeligere å sette Norges interesser på dagsordenen. Ivaretakelse av norske interesser overfor EU er av særlig viktighet. Disse medlemmer mener derfor at Norge må legge større ressurser i å drive informasjonsvirksomhet overfor de ulike EU-land og EUs ulike organer om EØS-avtalens betydning for Norge, nordområdeproblematikken og om Norges rolle som energiproduserende land. Disse medlemmer mener derfor at det innenfor kap. 115 må avsettes midler til dette formål.
Disse medlemmer viser til Bistandskommisjonens rapport av 1995 som viste at norsk bistand i mange tilfeller har gitt få resultater, og at den snarere enn å bidra til utvikling har ført til bistandsavhengighet for flere land. Disse medlemmer viser videre til at 344 mill. kroner av ODA-godkjent utviklingshjelp ble stående ubrukt i 1997 og ble overført til 1998. Disse medlemmer mener det er grunnlag for langt større effektivitet i utnyttelsen av bistandsmidlene.
Disse medlemmer ønsker en mer resultatorientert bistandspolitikk der vekten legges på kvalitet og grad av måloppnåelse snarere enn størrelse på bevilgningene. Videre mener disse medlemmer at muligheten til å følge opp og kontrollere bruken av bistandsmidlene betinger en større grad av konsentrasjon av Norges bistandsengasjement.
Disse medlemmer viser til den omfattende rapporten Verdensbanken presenterte i høst hvor institusjonen foretar en grundig analyse av betingelser for effektiv bistand. Verdensbankens rapport bekrefter resultatene fra bistandsmeldingen om at deler av norsk bistand er lite effektiv og gir liten utviklingseffekt. Blant annet pekes det i rapporten på at bistanden til land som Tanzania, Zambia og Nicaragua i liten grad har bidratt til å bringe landene ut av varig fattigdom. Verdensbankens rapport påpeker at en riktigere og mer effektiv bruk av bistandsmidlene ville løfte langt flere mennesker ut av fattigdom enn dagens bistand gjør. Ut fra grundige undersøkelser av de erfaringer som er vunnet med bistand over de par siste 10-år, konkluderer rapporten med at krav til sunt økonomisk og politisk styresett er helt avgjørende for hvorvidt bistanden har effekt. Viktige forutsetninger som en åpen økonomi, lav inflasjon, budsjettbalanse, rettsstatsprinsipper og fravær av korrupsjon er betingelser for at bistanden skal være mest mulig effektiv. I land hvor disse betingelsene ikke er tilstede, anbefaler rapporten at innsatsen settes inn på prosjekter som bidrar til kompetanse og idé-overføring.
Disse medlemmer mener Verdensbankens rapport bør danne grunnlag for en gjennomgang av norsk bistand slik at den kan allokeres på en måte som gir bedre effekt.
På denne bakgrunn foreslo Høyre i sitt alternative budsjett reduksjoner i bevilgningene til bistand på til sammen 1,3 mrd. kroner (se oversikt nedenfor), jf. Budsjett-innst. S. I (1998-99).
Høyres alternative forslag (i mill. kroner):
Kap. |
|
Reduksjon |
Økning |
100 |
Europaprogrammet |
|
10 |
115 |
Presse, kultur infoformål |
|
5 |
141 |
NORAD |
- 25 |
|
143 |
Utenriksdepartementets administrasjon av bistanden |
- 15 |
|
150 |
Bistand Afrika (Tanzania, Zambia) |
- 300 |
|
150 |
Bistand Asia (Sri-Lanka, regional) ........... |
- 120 |
|
150 |
Bistand Mellom-Amerika (Nicaragua, regional) |
- 119 |
|
154 |
Opplysningsarbeid, m.m. |
- 125 |
|
155 |
Miljø- og ressursforvaltning |
- 25 |
|
159 |
Ymse tilskudd, hjelpetiltak |
- 50 |
|
161 |
FN-bidrag |
- 450 |
|
164 |
Andre organisasjoner |
- 45 |
|
165 |
Bilateral bistand, administrasjon av internasjonale organisasjoner |
- 90 |
|
197 |
Bistand til ikke ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak |
|
200 |
|
Sum |
- 1 364 |
215 |
Disse medlemmer tar til etterretning at det ikke er flertall for Høyres forslag under rammeområde 4 og viser for øvrig til sine merknader under de enkelte budsjettkapitler nedenfor.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstrepartis forslag til bevilgninger over Utenriksdepartementets budsjett, er rettet inn mot målsettingen å nå FNs målsetting om 1 pst. av BNI til utviklingshjelp. Sosialistisk Venstreparti øker bevilgningene til bistand med omlag 450 mill. kroner i forhold til det budsjett sentrumsregjeringen la fram. Dette medlem utfordrer de andre partiene til å støtte en slik økning, for ved en slik årlig bevilgning til bistand vil Norge komme opp i 1 pst. av BNI etter fire år.
Dette medlem vil også påpeke viktigheten av at bistand ikke bare betyr penger som overføres fra et land i nord til et land i sør. Dette medlem mener at bistand skal komme sivilsamfunnene til gode. En mer politisert bistand er ønskelig ved at den kan hindre konflikter eller skape fred.
Dette medlem vil peke på at Sosialistisk Venstreparti øker særlig den ubundne bistanden til FN, Afrika og gjeldslette. I tillegg reduserer Sosialistisk Venstreparti bevilgningene til næringslivet ved å halvere støtten til såkalt parallellfinansiering og kutte all støtte til blandede kreditter. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har satt seg imot at en stadig større del av u-hjelpsbudsjettet går til de såkalte næringslivsordningene. Sentrumsregjeringen har gjennom sitt forlik med Høyre og Fremskrittspartiet kuttet noe av støtten.
Dette medlem mener det er viktig at Norge ikke senker sitt ambisjonsnivå når det gjelder støtte til FN og FNs særorganisasjoner. Dette medlem øker derfor den direkte støtten til FN og til FNs særorganisasjoner i forhold til Regjeringens opplegg.
Dette medlem viser til at Afrika fortsatt er et kontinent som trenger internasjonal oppmerksomhet og støtte. Det er viktig at Afrika ikke «glemmes» når Norge de siste par år har vendt sitt internasjonale fokus mot Midtøsten og Asia. Dette medlem vil påpeke at konflikter som krigen i Kongo er et eksempel på at vår egen oppmerksomhet ikke gir rom for store kriser på det afrikanske kontinent. Dette medlem går inn for å øke den direkte støtten til landene Mosambik, Uganda og Malawi.
Dette medlem er imot å bruke penger over bistandsbudsjettet til å dekke utgifter for flyktningers opphold i Norge og deres tilbakevendelse til hjemlandet. Dette er utgifter som dette medlem mener skal dekkes over Kommunaldepartementets budsjett i sin helhet. Dette medlem er skuffet over at regjeringspartiene ikke har gjennomført en slik reform, som de selv har vært enige i tidligere, hvor pengene til disse tiltakene flyttes over på budsjettet til Kommunaldepartementet. Dette medlem foreslår derfor å flytte de pengene som gis til bruk for flyktninger i Norge, fra bistandsbudsjettet og over til Kommunaldepartementets budsjett uten at dette går utover målet om at over 1 pst. av BNI skal gå til u-hjelp. Dette medlem registrerer også at sentrumsregjeringen i sitt forlik med Høyre og Fremskrittspartiet har økt denne potten ytterligere for å skjule de reelle kutt som er gjort i bistandsbudsjettet.
Sosialistisk Venstrepartis budsjettalternativ (i tusen kroner)
Kap. |
|
Reduksjon |
Økning |
Kap. 100 |
Utenriksdepartementet |
|
10 000 |
Kap. 141 |
Direktoratet for utviklingshjelp |
|
6 000 |
Kap. 150 |
Afrika, Asia og Mellom-Amerika |
|
150 000 |
Kap. 154 |
Opplysningsarbeid, organisasjonsliv og mellomfolkelig samarbeid |
|
10 000 |
Kap. 155 |
Miljø- og naturforvaltning |
|
25 000 |
Kap. 156 |
Kvinners situasjon |
|
10 000 |
Kap. 157 |
Næringsutvikling |
227 000 |
|
Kap. 158 |
Utredning og evaluering |
|
15 000 |
Kap. 161 |
Bidrag FN-organisasjoner |
|
60 000 |
Kap. 164 |
Bidrag - andre organisasjoner |
|
10 000 |
Kap. 166 |
Gjeldslettetiltak |
|
70 000 |
Kap. 191 |
Flyktninger og menneskerettighetstiltak |
|
80 000 |
Kap. 192 |
Tiltak for fred og demokrati |
|
10 000 |
Kap. 195 |
Flyktninger i Norge |
410 200 |
|
Kap. 197 |
Bistand Øst-Europa |
|
130 200 |
|
Sum |
- 637 200 |
556 200 |
Når det gjelder de budsjettkapitler hvor kun rapporteringsdelen og hovedinnholdet i budsjettproposisjonen er oppsummert, betyr det at komiteen ikke har merknader og slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag. Det samme gjelder også for de budsjettkapitler og poster som verken er nevnt nedenfor eller i komiteens alminnelige merknader.
Under dette kapitlet er det foreslått
bevilget 312 593 000 kroner, mot 301 906 000 kroner for 1998. Kapitlet dekker
lønns- og driftsutgifter for Utenriksdepartementets administrasjon
under 02-området.
Økningen i bevilgningsforslaget har
i hovedsak sammenheng med det norske formannskapet i OSSE i 1999.
Komiteen foreslår
at det bevilges 5 mill. kroner til Europaprogrammet under kap. 100
post 71 mot tilsvarende reduksjon på kap. 101 Utenriksstasjonene
post 45.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til budsjettforslagets omtale av utenriksadministrasjon og utenriksrepresentasjon. Siden
fremmedspråk både er en del av og en forutsetning
for utenrikstjenestens særlige kompetansebehov i forhold
til den øvrige statsadministrasjon, vil en vise til at
utvikling og kvalitetssikring av språkkompetanse er særlig
viktig.
Som stor forbruker av bistand fra utenriksstasjonene i
tilknytning til offisielle besøk, komitéreiser,
valgobservasjon o.l., har dette medlem merket seg
at de som behersker tjenestelandets språk, under ellers
like vilkår har bredere og dypere innsikt i forholdene
i tjenestelandet. Dette medlem innser at størrelsen på norsk
utenrikstjeneste legger begrensninger på graden av spesialisering.
En innser derfor også at hovedinnsatsen må rettes
mot å videreutvikle og kvalitetssikre kunnskaper i engelsk
og språk som spansk, tysk, fransk og russisk hvor en antar
at utenrikstjenesten under ett tilegner seg tilstrekkelig basiskompetanse
gjennom ordinær rekruttering.
Dette medlem mener imidlertid
at det også er behov for et vesentlig kompetanseløft
når det gjelder ikke-europeiske språk som for
eksempel arabisk og kinesisk, men også «mindre» språk
som snakkes i ikke-europeiske land, f.eks. spansk, hindi, portugisisk, japansk
og swahili. Det samme kan i noen grad også gjelde mindre,
men for oss viktige nabolandsspråk som de baltiske, finsk
og polsk. Så vidt en vet er det i dag få eller
ingen i norsk utenrikstjeneste som fullt ut behersker slike språk.
Dette er utilfredsstillende i forhold til de store oppgaver norsk
utenrikstjeneste står overfor i nærområdene
og særlig i forhold til den dynamiske utvikling i land
og regioner utenfor Europa, særlig i Asia.
Dette medlem vil derfor be utenriksministeren vurdere
hvordan en mest hensiktsmessig kan oppnå et slikt språklig
kompetanseløft. En innser at bare opplæring på heltid
over et år eller mer vil kunne gi de ønskede resultater
når en starer uten basiskunnskaper. En slik mulighet kunne
kanskje tilbys i tilknytning til første eller andre utstasjonering.
Selv om bare et mindre antall tjenestepersoner fikk slik opplæring
hvert år, ville en på sikt oppnå en vesentlig
kompetanseheving i norsk utenrikstjeneste.
Dette medlem er bekymret for
at Utenriksdepartementet ligger etter når det gjelder innføring
av moderne datateknologi. Det er påfallende at innføringen
av informasjonsteknologi er kommet kortere i Utenriksdepartementet
enn i næringslivet, blant de private organisasjonene og
store deler av statsforvaltningen for øvrig. Dette
medlem vil be Regjeringen sørge for at Utenriksdepartementet
på dette området følger med i tiden og
at Regjeringen om nødvendig kommer tilbake til Stortinget
om dette.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
550 394 000 kroner, mot 504 544 000 kroner for 1998. Kapitlet dekker
lønn, drift og investeringer ved utenriksstasjonene. Økningen
i bevilgningsforslaget har sammenheng med det norske OSSE-formannskapet
i 1999 samt opprettelse av en spesialrådstilling for sikkerhets- og
forsvarspolitiske spørsmål ved ambassaden i Washington.
I forbindelse med forberedelse til flytting av ambassaden i Bonn
til Berlin høsten 1999 anmodes det om Stortingets samtykke
til å benytte salgsinntekter i 1999 fra andre eiendommer
i utlandet til å finansiere bygging av ny embetsbolig i
Berlin.
Komiteen viser til
bevilgning til Europaprogrammet under kap. 100 post 71 og foreslår
en bevilgning under kap. 101 post 45 på 20,2 mill. kroner
som er 5 mill. kroner mindre enn forslaget i St.prp. nr. 1 (1998-99). Komiteen støtter
for øvrig Regjeringens forslag til bevilgning.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
131 996 000 kroner, mot 121 907 000 kroner for 1998.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
5 125 000 kroner, mot 12 950 000 kroner for 1998. Bevilgningen dekker
utgifter til planlegging og gjennomføring av besøk
fra utlandet på statsministernivå samt renhold
av statens representasjonsbolig m.v. Reduksjonen i bevilgningsforslaget
har sammenheng med at rehabiliteringen av Regjeringens representasjonsbolig
i Parkveien 45 ble avsluttet i 1998.
Under dette kapittel foreslås bevilget
51 660 000 kroner, mot 51 575 000 i 1998. Bevilgningen dekker utgifter
til kulturpresentasjon i utlandet, norgesprofilering, presseformål,
informasjon til det norske samfunn, norskundervisning på universitetsnivå samt enkelte
stipendformål.
I proposisjonen redegjøres det for
aktiviteter i 1997 hvor presentasjon av norsk kultur i hovedsak
ble konsentrert om Europa, Nord-Amerika og Japan. Det konkluderes
med at informasjons- og profileringsarbeidet de senere år
har gitt positive resultater for Norge.
Bevilgningen for 1999 vil i stor grad bli knyttet
til allerede etablerte virkemidler og i hovedsak bli konsentrert
om de samme tematiske og geografiske områder som tidligere.
Kultursamarbeidet med øst- og sentraleuropeiske land vil
bli trappet opp.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Norge står utenfor de mest sentrale beslutningsfora
i Europa, noe som gjør det vanskeligere å sette
Norges interesser på dagsordenen. Ivaretakelse av norske interesser
overfor EU er av særlig viktighet. Disse medlemmer mener
derfor at Norge må legge større ressurser i å drive
informasjonsvirksomhet overfor de ulike EU-land og EUs ulike organer
som EØS-avtalens betydning for Norge, nordområdeproblematikken
og om Norges rolle som energiproduserende land. Disse medlemmer mener
derfor det bør avsettes midler til dette formål.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
551 432 000 kroner, mot 725 918 000 kroner i 1998. Bevilgningen dekker
Norges pliktige bidrag til FN, herunder FNs fredsbevarende operasjoner,
NATO, Europarådet, OSSE, VEU, EFTA, Nordisk ministerråd,
OECD, WTO m.fl. Reduksjonen i bevilgningsforslaget har sammenheng
med at Norges innbetaling til EFTAs låne- og tilskuddsordning
opphører i 1998.
Av aktiviteter i 1997 fremholdes det i proposisjonen at
man fra norsk side har bidratt aktivt til å sikre FNs engasjement
innen fredsbevaring og forebygging av konflikter. Videre har arbeidet
med å tilpasse NATO den nye sikkerhetspolitiske situasjon
i Europa hatt prioritet i tillegg til andre spørsmål
av sikkerhetspolitisk betydning i Europa, herunder OSSEs virksomhet
hvor Norge overtar formannskapet i 1999.
De nevnte aktivitetene vil også være
sentrale i 1999 i tillegg til at Regjeringen aktivt vil fortsette å ivareta våre
interesser overfor EU.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
99 595 000 kroner, mot 75 675 000 kroner for 1998. Kapitlet dekker utgifter
vedrørende Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen. Økningen
har delvis sammenheng med at lønns- og driftsutgifter tilsvarende
11 stillinger overføres fra 02- til 03-området
for å skape en mer reell fordeling av de administratiave
utgiftene.
I proposisjonen pekes det på at Regjeringen
har gitt prioritet til arbeidet med å forbedre forvaltningsrutinene
for norsk bistand. Strategier og retningslinjer for bistandsinnsatsen
er utformet, integreringen av den administrative og faglige styringen
av utestasjonene videreføres og det er lagt stor vekt på å styrke
kvalitetssikringen av norsk bistandsforvaltning. Dette arbeidet vil
bli fulgt opp med vekt på harmonisering av rutiner i Utenriksdepartementet
og NORAD, særlig mht. arkivfunksjonene, bruk av IT, rekrutteringspolitikk
m.v.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
149 200 000 kroner, mot 130 350 000 kroner for 1998.
Kapitlet dekker administrasjonskostnader ved-rørende
NORADs administrasjon i Oslo.
Økningen i bevilgningen har i hovedsak
sammenheng med personellmessig styrking, styrket økonomiforvaltning
og IT, samt flytting til nye og mer hensiktsmessige lokaler i Ruseløkkveien.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
177 414 000 kroner, mot 155 404 000 kroner for 1998.
Kapitlet dekker NORADs administrasjonskostnader ved
utenriksstasjonene.
Økning i driftsbevilgningen har i hovedsak
sammenheng med personellmessig styrking og IT-modernisering.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
69 975 000 kroner, mot 57 894 000 kroner for 1998.
Kapitlet dekker en forholdsmessig andel av driftsutgifter
ved ambassader og delegasjoner som er bistandsrelatert, og som kan
innrapporteres som offisiell utvik-lingshjelp (ODA).
Under dette kapitlet foreslås bevilget
2 127 000 000 kroner, mot 2 089 500 000 kroner for 1998. Bevilgningen
dekker langsiktig utviklingssamarbeid med prioriterte land i Afrika,
Asia og Mellom-Amerika, samt regionale bevilgninger for prioriterte
land og for andre land i disse regionene.
I proposisjonen pekes det på at den
samlede norske bistand til Afrika i 1997 beløp seg til
2 950 mill. kroner. Dette utgjorde ca. 48 pst. av total norsk bilateral bistand.
Innsatsen innen sosial utvikling samt kvinner og likestilling økte
mest.
Bistanden til Afrika vil øke med 65
000 000 kroner fra 1998 til 1999. Bistand til andre regioner vil
videreføres på samme nivå som i 1998.
Norskstøttede tiltak vil i økende grad inngå i
samordnede sektorprogrammer som er integrert i mottakerlandets budsjetter.
Dette vil føre til økt sektormessig konsentrasjon, økt
budsjettstøtte og bedre muligheter til å bidra
til administrative reformer.
Komiteen viser til
Budsjett-innst. S. nr. 3 (1997-98), der det under kap. 192 heter:
«Komiteen vil vise til at det er store sosiale, økonomiske
og humanitære problemer i ODA-godkjente OSSE-land og i
Mongolia. Komiteen mener at tiltak for å styrke og befeste
demokratiet og humanitær bistand til disse landene, bør
kunne bevilges over dette kapitlet.»
Komiteen vil videre
vise til at kap. 192 post 70, bare dekker ODA-godkjente OSSE-land.
Siden Mongolia ikke er medlem av OSSE, mener komiteen at bistand
til Mongolia bør bevilges over kap. 150 post 71.25. - Regionbevilgning
Asia.
Komiteen har merket
seg at Regjeringen legger opp til at bistand til funksjonshemmede
skal være et satsingsområde framover. Komiteen viser
i den forbindelse til behovet for en enhetlig og koordinert satsing,
der hensynet til funksjonshemmedes rettigheter inkluderes både
i bilateral og multilateral bistand. Komiteen vil
understreke behovet for retningslinjer og en helhetlig plan som
sikrer at bistand til funksjonshemmede skjer i tråd med
menneskerettslige og faglige prinsipper.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at krigen
i Kongo truer med å destabilisere hele Sentral-Afrika,
og involverer i dag over ti land. Dersom den får lov til å fortsette
vil den kunne utløse ufattelige nye tragedier, og gjøre
mye norsk bistand meningsløs. Land som Zimbabwe og Namibia
som ikke har direkte sikkerhetsinteresser i Kongo har et særlig
ansvar.
Disse medlemmer vil derfor foreslå:
«Stortinget ber Regjeringen
om å fryse alle nye norske bistandsprosjekter som er stat
til stat-samarbeid, inntil Zimbabwe og Namibia har trukket styrkene
sine ut av Kongo».
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
vil vise til at Namibia er under utfasing som hovedsamarbeidsland
i norsk bistand. Det vil derfor ikke bli inngått nye avtaler
om stat-til-stat samarbeid med landet. Når det gjelder
Zimbabwe har Norge på høyt nivå gitt uttrykk
for bekymring for Zimbabwes militære engasjement og understreket
at dette engasjementet kan få konsekvenser for det framtidige
utviklingssamarbeidet. Flertallet mener at de fredsbestrebelser
som nå pågår og andre forhold tilsier
at det er for tidlig å fatte noen endelig beslutning om
følger for det norske bistandssamarbeidet med landet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at når sentrumsregjeringen, Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti har programfestet at bistanden skal utgjøre
1 pst. av BNI, er det skuffende at ikke Regjeringen legger fram
et forslag hvor dette målet kan nås. En slik økning
i bistanden kan godt legges fram uten at det skapes press i norsk økonomi.
Dette kan for eksempel skje gjennom økte bidrag til FN-systemet. Dette
medlem er også skuffet over at Regjeringen dekker
over den reelle nedgangen i norsk bistand ved å øke
støtten til flyktninger i Norge.
Dette medlem foreslår
derfor:
«Komiteen ber om at Regjeringen
legger fram kriterier for å oppnå 1 pst. av BNI
til bistand innenfor en fireårsperiode».
Under dette kapitlet foreslås bevilget
1 021 300 000 kroner, mot 974 250 000 kroner i 1998.
Bevilgningen skal dekke tiltak for å bidra
til oppbygging av et sivilt samfunn i utviklingslandene, støtte
til demokratiske institusjoner, styrking av landenes forsk-ningskompetanse
og -kapasitet samt opplysningsarbeid om utviklingsspørsmål.
I budsjettproposisjonen fremgår det
at støtten via private organisasjoner fra denne bevilgningen
i 1997 beløp seg til 679 mill. kroner. Samlet bistand som
kanaliseres gjennom private organisasjoner fra alle bevilgninger tilsvarte
i 1997 2 125 mill. kroner, noe som tilsvarer 23 pst. av det totale
norske bistandsbudsjettet.
Det fremgår for øvrig av proposisjonen
at en strategi for forskningsbistanden ble ferdigstilt i september 1998.
Strategien klargjør prioriteringene for støtteordningene
og legger til rette for bedre samordning av bistanden.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
310 000 000 kroner, mot 348 500 000 kroner i 1998. Reduksjonen i bevilgningen
har sammenheng med at hensynet til miljø og naturressursforvaltning
i stadig større grad integreres i alle deler av utviklingssamarbeidet
og finansieres over ulike deler av budsjettet.
I proposisjonen vises det til at bevilgningen
for øvrig i hovedsak har finansiert tiltak innen matvaresikkerhet, landbruksforskning,
ivaretakelse av genetiske ressurser og ressursforvaltning i tørrlandsområder.
Av tilskudd til utvidet miljøsamarbeid
ble det meste av støtten gitt i forbindelse med teknologileveranser
i form av gaveelement med blandet kreditt. Kina var den største
mottaker av slik bistand i 1997.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
35 000 000 kroner, mot 55 000 000 for 1998. Nedtrappingen av bevilgningen
må ses i sammenheng med at hensynet til kvinne- og likestillingsaspektet
i stadig større grad integreres i alle deler av utviklingssamarbeidet,
og finansieres over ulike deler av budsjettet.
Det fremgår av proposisjonen at to
tredeler av bevilgningene i 1997 gikk til å styrke kvinners
rettslige stilling i samarbeidslandene og til støtte til
nasjonale kvinneorganisasjoner med vekt på oppfølgingstiltak etter
kvinnekonferansen i Beijing. En tredel av bevilgningen ble brukt
i det multilaterale bistandssamarbeidet. En vil fremover vektlegge
støtte til tiltak som fremmer kvinners deltakelse innenfor
det politiske og økonomiske system i tillegg til tiltak
innen områdene helse, utdanning og ressursforvaltning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
behovet for spesielle kvinnerettede tiltak for bl.a. å sikre
kvinnenettverk, støtte kvinneorganisasjoner, skolere kvinnelige
politikere og bedre kvinnenes kår i lokal-samfunnet.
Flertallet har merket seg at
særbevilgningen for kvinner nå foreslås
utfaset og overført til andre bevilgninger, bl.a. landprogrammer,
regionalbevilgning og multi-bi-bevilgningene.
Flertallet vil slutte seg til
at særbevilgningen nå integreres i den øvrige
bistanden, forutsatt at de spesifikke kvinnerettede tiltakene er
sikret fortsatt støtte og at styrings- og rapporteringsinstrumentene
i bistanden er styrket. Flertallet vil mene at det
er viktig at kvinner og likestilling defineres som eget resultatområde
og på den måten får spesiell oppmerksomhet
både i planlegging, oppfølging og rapportering.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
597 000 000 kroner, mot 670 000 000 kroner for 1998.
Regjeringen viser i budsjettproposisjonen til
at den nye strategien for støtte til næringsutvikling
i Sør innebærer økt innsats for å stimulere
næringsvirksomhet i fattige utviklingsland. Dette vil skje
gjennom nye initiativer og tilpassing av eksisterende ordninger, f.eks.
gjennom avbinding av næringslivsstøtten. Støtte til å fremme
investeringer fremheves som nøkkelen til inntekts- og jobbskaping
i Sør. Det vises til at norsk næringsliv fortsatt
vil ha en viktig rolle å spille i gjennomføringen
av strategien.
Reduksjonen i bevilgningsforslaget har sammenheng
med reduserte tilskudd til parallellfinansiering, blandede kreditter
samt redusert avsetning av grunnfondskapital til NORFUND.
Komiteen viser til proposisjonen
og forliket og slutter seg til forslaget til bevilgning i forliket.
(jf. tabell side 4).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
at den private sektor må være en motor i utviklingen
av det enkelte land i Sør. For å sikre midler
til å bygge opp effektive velferdsstater, helse og utdanning,
må næringslivet i Sør utvikles. Flertallet viser
til utviklingsministerens redegjørelse til Stortinget 5.
mai 1998, der hun redegjorde for arbeidet med en strategi for støtte
til næringsutvikling i det enkelte medlemsland. Flertallet deler
departementets vurdering av at målet må være å oppnå resultater
i våre samarbeidsland i form av økt verdiskapning
og arbeidsplasser. Flertallet er også enige
i at et helt sentralt virkemiddel blir bistand til å styrke
det politiske, legale og forretningsmessige rammeverket for næringsvirksomhet,
som til nå i stor grad har manglet i mange fattige land,
og at det er viktig å stimulere til økt sør-sør-handel.
Flertallet forutsetter at næringslivsstrategien
og de enkelte elementer blir drøftet i forbindelse med
den kommende bistandsredegjørelsen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre,
ser også behovet for mindre binding av investeringer og
leveranser i bistandsprosjektene. Dette flertallet mener
imidlertid at norsk næringsliv fremdeles bør trekkes
inn som en naturlig partner og ressurs i bistandspolitikken. Måloppnåelsen
må stå i fokus, avbinding er ikke i seg selv en
målsetting. Dette flertallet vil vise til
at der det foreligger langsiktige kontrakter mellom et mottakerland
og en norsk bedrift, bør det utvises varsomhet i forhold
til avbinding. Mottakerlandenes ønsker og krav må bli respektert
i forbindelse med leveranser. Når kontrakter blir sendt
på anbud, nasjonalt eller internasjonalt, er det derfor
viktig at krav og spesifikasjoner som mottakerlandene har stilt
for å tilfredsstille særegne behov, blir opprettholdt.
Dette flertallet mener også at
norsk næringsliv kan spille en vesentlig rolle i arbeidet
med å utvikle privat sektor i sør.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre ser også behovet for mindre
binding av investeringer og leveranser i bistandsprosjektene i tråd
med Innst. S. nr. 229 (1995-96). Samtidig må det være
klart at effektivitet og måloppnåelse er det sentrale.
Avbinding er ikke et mål i seg selv, men bør etterstrebes
når en slik politikk bidrar til mer effektiv bruk av bistandsmidlene. Disse
medlemmer er av den oppfatning at norsk næringsliv
fremdeles bør være en naturlig partner og ressurs
i bistandspolitikken, og kan gi vesentlige bidrag til arbeidet med å utvikle
privat sektor i Sør. Disse medlemmer mener
på denne bakgrunn at en avbindingspolitikk basert bl.a.
på internasjonale anbudskonkurranser, bør utvise
fleksibilitet i forhold til godt og utviklingsfremmende samarbeid
som allerede eksisterer mellom mottakerland og norske bedrifter, enten
det er basert på investeringer, kompetansebistand eller
vareleveranser.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Innst. S. nr. 229 (1995-96).
Norsk bistand har de siste årene vært utsatt for
en økt kommersialisering, samtidig som fokuseringen på langsiktig
fattigdomsbekjempelse er svekket. Dette medlem mener at
det er behov for visse næringslivsordninger innen bistand.
Blant annet er det viktig å få til ordninger som gjør
det lettere for u-land å eksportere sine varer til Norge. Dette
medlem er imidlertid svært bekymret over utviklingen
av disse ordningene sett i forhold til andre viktige mål
i bistandspolitikken. Dette medlem ønsker
derfor å begrense bruken av parallellfinansiering og helt
stanse finansieringen av blanda kreditter over bistandsbudsjettet.
Eksportstøtte til norske bedrifter bør i hovedsak
gis over andre budsjetter.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
129 800 000 kroner, mot 127 000 000 kroner for 1998.
Bevilgningen under kapitlet omfatter finansiering
av tiltak som har som formål å sikre kvaliteten
på norsk bistand.
I budsjettproposisjonen legges det vekt på at
arbeidet med å bedre evaluering og rapportering av resultater
av bistanden fortsatt må styrkes. Evalueringsprogrammet fokuserte
i 1997 særlig på menneskerettigheter og utvikling,
humanitær bistand og fattigdomsorientering. Evalueringsarbeidet
gjøres i nært samarbeid med norske statsinstitusjoner.
Opptrappingen av evalueringsarbeidet videreføres
i 1999 gjennom en moderat økning i bevilgningen.
Komiteen viser til
at Norge, som en stor givernasjon, har et særlig ansvar
for høy kvalitet og god effektivitet på sine bistandsprogrammer.
Flertallet i utenrikskomiteen skrev i Innst. S. nr. 229 (1995-96)
følgende:
«Flertallet mener evalueringssiden av bistanden
må styrkes og at det må legges vekt på å styrke
en kritisk og uavhengig evaluering. Evalueringsarbeidet må sikres
integritet og bredde.»
For at Stortinget skal ha tilstrekkelig innsikt
i prioriteringen av den uavhengige evalueringen, bør Regjeringen
vurdere om det for framtiden bør opprettes egen post.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
50 066 000 kroner, mot 28 062 000 kroner i 1998.
Bevilgningen tar sikte på å utgjøre
en budsjettreserve som kan disponeres til nødvendige bistandstiltak
i løpet av budsjettåret.
Komiteen viser til
proposisjonen og forliket og slutter seg til forslaget til bevilgning
i forliket (jf. tabell s. 4). Jf. også brev av 20. oktober
1998 til statsråden for utvikling og menneskerettigheter,
vedlegg 1.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
1 684 000 000 kroner, mot 1 683 100 000 kroner for 1998.
Det fremholdes i proposisjonen at de FN-organisasjonene
som mottar tyngden av norske bidrag har det meste av sin virksomhet
innen resultatområdet sosial sektor. Oppfølgningen
av 20/20-initiativet vil fortsatt stå sentralt
i Regjeringens samarbeid med FN. En vil også fortsette
bestrebelsene på å påvirke FN-organisasjonene
til et nærmere samarbeid, særlig på landnivå. FNs
utviklingsprogram (UNDP) anses å ha et mandat som faller
godt sammen med norske bistandsmålsettinger. UNDP vurderes
således som en god kanal for norsk multilateral bistand.
Komiteen viser til
proposisjonen og forliket og slutter seg til forslaget til bevilgning
i forliket (jf. tabell s. 4).
Under dette kapitlet foreslås det en
bevilgning på 802 000 000 kroner, mot 892 465 000 kroner
for 1998.
I proposisjonen redegjøres det for
avsluttede forhandlinger om kapitalpåfylling i en rekke
av de internasjonale finansinstitusjonene. Budsjettet gjenspeiler inngåtte
forpliktelser overfor finansinstitusjonene. Det fremholdes at en
fra norsk side vil arbeide for å styrke bankenes fattigdomsorientering
og at de prioriterer utlån til sosial sektor, særlig
helse og utdanning. En vil også legge vekt på at
institusjonene fortsetter integreringen av kjønnsrolleperspektiv
(likestilling) og miljøhensyn i sin virksomhet.
Komiteen viser til
proposisjonen og forliket og slutter seg til forslaget til bevilgning
i forliket (jf. tabell s. 4).
Under dette kapitlet foreslås bevilget
70 500 000 kroner, mot 62 500 000 kroner for 1998.
Forslaget til bevilgning dekker tilskudd til
enkelte internasjonale private organisasjoner, herunder Den internasjonale
føderasjon for familieplanlegging og Kvinnenes internasjonale
garantifond.
Under dette kapitlet foreslås en bevilgning
på 335 100 000 kroner, mot 346 100 000 kroner i 1998.
Kapitlet omfatter m.a. prosjekt- og programsamarbeid
med åtte FN-organisasjoner samt Verdensbankgruppen.
Det vises i budsjettproposisjonen til at bevilgningen til
multi-bi i 1997 fordelte seg med 45 pst. til Afrika, 17 pst. til
Asia, 6 pst. til Latin-Amerika og 32 pst. globalt.
Multi-bi-samarbeidet gir verdifullt innsyn i
organisasjonenes effektivitet i prosjektvirksomheten og påvirk-ningsmuligheter
av vedtatte prioriteringer. Regjeringen vil opprettholde et høyt
nivå på øremerkede bidrag til sosial
sektor.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil legge vekt på de
prinsippene, virkemidlene og satsingsområdene som Stortinget understreket
i Innst. S. nr. 229 (1995-996), jf. St.meld. nr. 19 (1995-96), for å sikre
en fattigdomsretting av bistanden og bidra til utvikling. Flertallet vil
i den forbindelse vise til at ved å kanalisere norsk bilateral bistand
gjennom FN-systemet og Verdensbankgruppen kan en oppnå gode
resultater på en effektiv måte. Ikke minst gjelder
dette FNs utviklingsprogram (UNDP) i de fattigste landene. Flertallet vil
vise til at opprettelsen av en UN Resident Coordinator og en bedre koordinering
og samarbeid mellom FN-organene og Verdensbanken på landnivå også øker
den multilaterale bistandens samlede effektivitet.
Flertallet vil videre vise til
Innst. S. nr. 229 (1995-96), der komiteens flertall mener
«... det er en selvfølge å fastholde
at også multi-bi bistanden skal være fattigdomsorientert
og gå til lavinntektsland. Flertallet er enig i de hovedprioriteringer Regjeringen
gjør i forhold til grunnutdanning, primærhelsetjeneste
og menneske- og arbeidstakerrettigheter. I tillegg vil flertallet
understreke behovet for å prioritere tiltak som kan sikre økt
matvareproduksjon og matvaresikkerhet. Denne type bistand bør
også legge vekt på kvinneretting og miljøhensyn,
samt ønsket om å bidra til institusjonsbygging.
Flertallet
ser positivt på at Regjeringen vil vektlegge områder
hvor det til tross for bred internasjonal enighet gjøres
for lite internasjonalt, f.eks. tiltak mot barnearbeid, reproduktive
rettigheter og kvinners rolle.»
Flertallet vil videre
vise til det arbeidet som UNDP driver i stadig flere utviklingsland
for å bygge demokratiske institusjoner, styrke den lovgivende
forsamling, fremme menneskerettigheter, bygge nettverk for kvinner
og bidra til å utvikle det sivile samfunn. Flertallet mener
dette er tiltak som egner seg godt for multi-bi-bistand. Det samme
er tilfelle for ODA-godkjent bistand i OSSE-området i Kaukasus
og Sentral-Asia.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
250 000 000 kroner, mot 295 000 000 kroner for 1998.
I proposisjonen redegjøres det for
innholdet i Gjeldsplan mot år 2000. Det vises til at målet
med Gjeldsplanen er å bidra til at flest mulig av de mest
gjeldstyngede land får en håndterbar gjeldssituasjon.
Det understrekes at gjeldslettetiltak må sikres effekt
i utviklingslandet og særlig for den fattigste del av befolkningen.
Budsjettproposisjonen gjennomgår de
virkemidler Regjeringen ønsker å ta i bruk for å nå planens
mål. Den nevner de land som omfattes av gjeldsplanen.
I proposisjonen drøftes kriteriene
for ettergivelse av fordringer samt den budsjettmessige håndtering
av slik ettergivelse.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
1 474 300 000 kroner, mot 1 479 300 000 kroner for 1998.
Kapitlet dekker forslag til bevilgning til humanitær bistand
ved naturkatastrofer, tidligere bevilget under kap. 190.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
bekymret over rapporter som viser at de midler som gis til de palestinske
selvstyremyndigheter ikke forvaltes på en demokratisk og
rettferdig måte. Disse medlemmer ønsker
ikke at norske skattepenger brukes på en slik måte
så lenge det er åpenbare behov for de samme pengene
på bl.a. det norske helsebudsjettet.
Disse medlemmer mener det bør
etableres nødvendig og tilfredsstillende kontroll slik
at en kan forvisse seg om at midler som overføres brukes
slik som forutsatt. Disse medlemmer ønsker
ikke å overføre midler til den palestinske selvstyremyndigheten før
denne kontrollen er innført.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til at en på norsk
side har foretatt ordinære og ekstraordinære gjennomganger
av alle sektorer innenfor det bilaterale bistandssamarbeidet med
de palestinske selvstyremyndighetene, som både inkluderer faglige
forhold og revisjon av regnskapene. Det er ikke avdekket misbruk
av norske midler. Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen
har gjennomført en undersøkelse av norsk bistand
til palestinske områder i 1996. Kravet til revisjon av
tildelte og overførte midler ble vurdert som tilfredsstillende
hensyntatt i alle ulike kanaler og systemer for støtte.
Det er etablert et samarbeid med Riksrevisjonen om oppfølging
av Den palestinske riksrevisjons (GCO-General Control Office) utarbeidelse
av framtidige årsrapporter.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
på bakgrunn av de opplysningene som er fremkommet i media
om bruk av bistandsmidler i palestinske områder fremme
følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen
redegjøre for kontrollen med de norske bistandsmidlene
bevilget til de palestinske områdene, og for eventuelle
tiltak Regjeringen vil sette i verk for å sikre at midlene
forvaltes på en forsvarlig måte og i henhold til
forutsetningene.»
Under dette kapitlet foreslås bevilget
453 550 000 kroner, mot 416 900 000 kroner for 1998.
Kapitlet dekker forslag til bevilgning til generelle tiltak
for fred, forsoning og demokrati, utvikling og nedrustning (tidligere
bevilget under kap. 194) samt gjenoppbygging av det tidligere Jugoslavia.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
375 200 000 kroner, mot 185 000 000 kroner for 1998.
I budsjettproposisjonen vises det til at dette
kapitlet omfatter ordninger som administreres av andre departementer,
men som etter OECD/DACs regelverk godkjennes som offisiell
utviklingshjelp (ODA).
Komiteen viser til
proposisjonen og forliket og slutter seg til forslaget til bevilgning
i forliket (jf. tabell s. 4).
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Regjeringen velger å opprettholde bevilgninger til
flyktninger i Norge som en bevilgning over bistandsbudsjettet til
tross for at det er sterk motstand mot å definere dette
som utviklingshjelp. Dette medlem vil også påpeke økningen som
er lagt til posten i årets budsjettframlegg. Dette medlem mener
at alle utgifter til opphold for asylsøkere og flyktninger
i Norge bør føres opp under Kommunal- og arbeidsdepartementets
budsjett, sammen med utgiftene til tilbakevending.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
259 300 000 kroner, mot 415 664 000 kroner for 1998.
I budsjettproposisjonen redegjøres
det for status for norsk støtte til atomsikkerhetstiltak
og samarbeidsprogrammet med Sentral- og Øst-Europa. Det
vises til at mange prosjekter har lang implementeringstid fra tilsagn
om støtte gis til utbetaling kan finne sted. For å øke
effektiviteten under bevilgningen foreslås det i proposisjonen
at det gis samtykke til at tilsagn om støtte til enkeltprosjekter
kan gis innenfor en ramme på 200 mill. kroner.
Komiteen viser til
proposisjonen og forliket og slutter seg til forslaget til bevilgning
i forliket (jf. tabell s. 4).
Komiteen vil understreke den
gode innsatsen norske ungdomsorganisasjoner gjør i forhold
til demokrati og samarbeid i Sentral og Øst-Europa.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, legger stor vekt
på et aktivt arbeid for å trygge reformprosessen
i Øst-Europa og i det tidligere Sovjetunionen. Europas
sikkerhet avhenger av et godt samarbeid mellom gamle fiender. Samarbeidsavtalen
mellom NATO og Russland er av stor betydning, og flertallet mener
det kan bidra til å gjøre NATO til et av de viktigste
foraene for alleuropeisk samarbeid. Det langsiktige målet
må være å trekke Russland med i et bredest
mulig europeisk sikkerhetssamarbeid. De to overordnede utfordringer for
reformene i Øst-Europa er etter flertallets vurdering
knyttet til demokrati og miljø. Demokratiseringsprosessene
går godt, men det er fortsatt et stykke igjen, og det er
derfor viktig at Norge holder et høyt nivå på sin
støtte.
Flertallet vil påpeke
at miljøsituasjonen i flere østeuropeiske land
er uhyre vanskelig. Mange av de miljøproblemene disse landene
sliter med er problemer som også påvirker Norge. Økt
miljøberedskap og bedring av miljøsituasjonen
er av vital betydning for disse landenes videre utvikling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke de store kuttene sentrumsregjeringen har foreslått
i midlene til Sentral og Øst-Europa.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
16 000 000 kroner for 1999.
Komiteen viser til
proposisjonen og forliket og slutter seg til forslaget til bevilgning
i forliket (jf. tabell s. 4).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Høyre, vil vise til det
store behovet i bl.a. Øst-Europa, de post-sovjetiske statene og
Afrika, for bistand til utvikling av effektive forvaltninger, demokratiske
institusjoner og et fungerende næringsliv. Flertallet vil
videre vise til at GIEKs hovedmål er å fremme
norsk eksport av varer og tjenester, samt norske investeringer i
utlandet.
Flertallet vil videre vise til
at en rekke norske bedrifter har kompetanse på slike områder,
og kan utføre et kvalitativt godt arbeid for å bidra
til den nødvendige utviklingen i de nevnte regionene. Garanti-Instituttet
for Eksportkreditt (GIEK) gir et tilbud til norske bedrifter som
opererer i markeder der det er nødvendig å eksportere
på kreditt, eller hvor en etablering i markedet - gjennom
investering - er risikofylt.
Flertallet vil understreke at
GIEKs rolle må være å vise vilje til å ta
en risiko der bankene ikke kan gå inn. Da må kravene
ikke være for strenge.
Flertallet vil be departementet
sørge for at GIEKs regelverk og praksis betyr at bedriftene
er sikret den smidighet og fleksibilitet som er nødvendig
for å operere i et uoversiktlig og vanskelig marked.
Under kap. 1471 Norsk Polarinstitutt foreslås
for 1998 bevilget 105 719 000 kroner, mot 101 007 000 kroner for
1998. I proposisjonen fra Miljøverndepartementet blir det
redegjort nærmere for Norsk Polarinstitutts funksjon og
rolle.
Under kap. 4471 Norsk Polarinstitutt fremgår
det at en for budsjettperioden forventer inntekter på 22
586 000 kroner, mot 22 023 000 kroner for 1998.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen fryse alle nye norske bistandsprosjekter som er stat til stat-samarbeid, inntil Zimbabwe og Namibia har trukket styrkene sine ut av Kongo.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen stoppe utbetalingene til den palestinske selvstyremyndigheten inntil nødvendig og tilfredsstillende kontroll med disponeringen av de overførte midler er innført, og godkjent av Stortinget.
Forslag fra Høyre:
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen redegjøre for kontrollen med de norske bistandsmidlene bevilget til de palestinske områdene, og for eventuelle tiltak Regjeringen vil sette i verk for å sikre at midlene forvaltes på en forsvarlig måte og i henhold til forutsetningene.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 4
Stortinget ber om at Regjeringen legger fram kriterier for å oppnå 1 pst. av BNI til bistand innenfor en fireårsperiode.
Komiteen viser til proposisjonen og det som er sagt foran, og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Rammeområde 4
I.
På statsbudsjettet for 1999 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål |
|
|
Kroner |
|
Kroner |
Utgifter |
100 |
|
Utenriksdepartementet |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
300 608 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
|
5 940 000 |
|
|
|
70 |
Erstatning av skader på utenlandske ambassader |
|
|
700 000 |
|
|
|
71 |
Diverse tilskudd |
|
|
10 345 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
101 |
|
Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
524 698 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
20 215 000 |
|
|
|
70 |
Hjelp til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn |
|
|
120 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
102 |
|
Særavtale i utenrikstjenesten |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
131 996 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
103 |
|
Regjeringens fellesbevilgning for representasjon |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
5 125 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
115 |
|
Presse-, kultur- og informasjonsformål |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
19 875 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til presse, kultur- og informasjonsformål, kan overføres |
|
|
31 785 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
116 |
|
Deltaking i internasjonale organisasjoner |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til internasjonale organisasjoner |
|
|
583 432 000 |
|
|
140 |
|
Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
99 595 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
141 |
|
Direktoratet for utviklingshjelp (NORAD) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
149 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
142 |
|
NORADs administrasjon av utenriksstasjonene |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
164 914 000 |
|
|
|
38 |
Bygg og anlegg, kan overføres |
|
|
6 000 000 |
|
|
|
42 |
Krise- og evakueringstiltak, kan overføres |
|
|
2 500 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
4 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
143 |
|
Utenriksdepartementets administrasjon av utenriksstasjonene |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
69 975 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
150 |
|
Bistand til prioriterte land og regioner |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
20 000 000 |
|
|
|
70 |
Bistand til Afrika, kan overføres |
|
|
1 630 000 000 |
|
|
|
71 |
Bistand til Asia, kan overføres |
|
|
340 000 000 |
|
|
|
72 |
Bistand til Mellom-Amerika, kan overføres |
|
|
137 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
154 |
|
Opplysningsarbeid, organisasjonsliv og mellomfolkelig samarbeid |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
13 000 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til opplysningsarbeid, kan overføres |
|
|
48 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd via frivillige organisasjoner, kan overføres |
|
|
740 000 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til forskning og kompetansebygging i utviklingsland, kan overføres |
|
|
185 300 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til kulturtiltak i utviklingsland, kan overføres |
|
|
35 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
155 |
|
Miljø og naturressursforvaltning |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til miljø og naturressursforvaltning, kan overføres |
|
|
310 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
156 |
|
Tiltak for å bedre kvinners situasjon og likestilling |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd, kan overføres |
|
|
35 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
157 |
|
Næringsutvikling og økonomisk utvikling (jf. kap. 3157) |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til næringsutvikling og økonomisk utvikling, kan overføres |
|
|
352 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til tapsavsetting - NORFUND, kan overføres |
|
|
37 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
158 |
|
Utredning, forskning, evaluering og kvalitetssikring |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
87 300 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til forskning om utviklings- spørsmål, kan overføres |
|
|
42 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
159 |
|
Tilskudd til ymse hjelpetiltak |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd, kan overføres |
|
|
17 066 000 |
|
|
161 |
|
Generelle bidrag - FN-organisasjoner |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til FN-organisasjoner |
|
|
1 664 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
163 |
|
Generelle bidrag - finansinstitusjoner |
|
|
|
|
|
70 |
Innskudd i finansinstitusjoner, kan overføres |
|
|
790 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
164 |
|
Generelle bidrag - andre organisasjoner |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til andre organisasjoner |
|
|
70 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
165 |
|
Bilateral bistand administrert av internasjonale organisasjoner (multi-bi) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
3 100 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til multi-bi-samarbeid, kan overføres |
|
|
332 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
166 |
|
Gjeldslettetiltak |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til gjeldslettetiltak, kan overføres |
|
|
250 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
191 |
|
Menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningetiltak |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
1 300 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningetiltak, kan overføres |
|
|
1 473 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
192 |
|
Fred, forsoning og demokrati |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
1 850 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til generelle tiltak for fred, fo- rsoning og demokrati, kan overføres |
|
|
70 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til det tidligere Jugoslavia og ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres |
|
|
390 000 000 |
|
|
|
72 |
Utvikling og nedrustning, kan overføres |
|
|
1 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
195 |
|
Tiltak for flyktninger i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
433 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
197 |
|
Bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til atomsikkerhetstiltak og samarbeidsprogrammet med Sentral- og Øst-Europa, kan overføres |
|
|
55 500 000 |
|
|
|
71 |
Fred og demokratitiltak (ikke-ODA-land), kan overføres |
|
|
10 000 000 |
|
|
|
76 |
Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak, kan overføres |
|
|
43 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
480 |
|
Svalbardbudsjettet |
|
|
|
|
|
50 |
Tilskudd |
|
|
60 518 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
972 |
|
Internasjonale investeringstiltak |
|
|
|
|
|
70 |
Nordisk investeringsprogram i Baltikum, kan overføres |
|
|
15 000 000 |
|
|
1471 |
|
Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 4471) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
102 721 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
2 500 000 |
|
|
|
50 |
Stipend |
|
|
498 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
|
11 931 776 000 |
Inntekter |
3101 |
|
Utenriksstasjonene (jf. kap. 101) |
|
|
|
|
|
1 |
Gebyrer |
|
|
9 300 000 |
|
|
|
4 |
Leieinntekter |
|
|
1 571 000 |
|
|
|
5 |
Refusjon spesialutsendinger |
|
|
6 400 000 |
|
|
|
41 |
Salgsinntekter m.v. |
|
|
11 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3157 |
|
Tilbakeføringer samarbeid med næringslivet (jf. kap. 157) |
|
|
|
|
|
70 |
Tilbakeføringer av støtte |
|
|
50 000 |
|
|
|
71 |
Tilbakeføringer tilskudd blandede kreditter |
|
|
10 000 |
|
|
|
80 |
Renteinnbetalinger |
|
|
6 640 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4471 |
|
Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 1471) |
|
|
|
|
|
1 |
Salgsinntekter |
|
|
2 317 000 |
|
|
|
3 |
Inntekter fra diverse tjenesteyting |
|
|
10 027 000 |
|
|
|
4 |
Refusjon fra Svalbardbudsjettet |
|
|
3 050 000 |
|
|
|
5 |
Inntekter fra utleie av M/S Lance |
|
|
7 192 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
|
46 568 000 |
II.
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 1999 kan:
-
1. gi garantier for inntil 20 mill kroner for å minske norske importørers risiko ved direkte import fra utviklingsland, jf omtale under kap 157, underpost 70.20. Garantiordningen begrenses til import fra Norges hovedsamarbeidsland og de minst utvik-lede land. Ordningen begrenses videre til å gjelde produkter som omfattes av det norske tollpreferansesystem (GSP) for import fra utviklingsland, og til etablering av nye handelsforbindelser.
-
2. gi garantier under låneordningen for utvikling av næringslivet i utviklingsland, jf kap 157, post 90, innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar som ikke må overstige 50 mill kroner.
III.
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 1999 påtar seg garantiansvar for norske utstillinger i utlandet:
-
1. Utstilling med 17 malerier og 20 grafiske blad av Edvard Munch i Galleria Palatina, Firenze i tiden primo november 1999 til ultimo mars 2000. Utstillingens anslåtte verdi er 454 mill kroner.
-
2. Utstillingen «Munch und Warnemunde» i Kunsthalle Rostock i tiden 1. juni – 1. august 1999. Utstillingens anslåtte verdi er 700 mill kroner.
Stortinget samtykker videre i at:
-
3. Kongen kan samtykke i at den norske stat påtar seg garantiansvar for utstillinger på samme vilkår og for inntil samme beløp dersom en eller flere av ovennevnte utstillinger blir kansellert.
-
4. Kongen kan samtykke i at den norske stat påtar seg garantiansvar for inntil 1 000 mill kroner for utstillinger som planlegges i løpet av budsjettåret.
IV.
Fullmakt til å regulere utetilleggene
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 1999 i samråd med Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Finansdepartementet kan foreta regulering av utetilleggene for tjenestemenn ved utenriksstasjonene i budsjetterminen som følge av endring av priser, valutakurser, beskatning og regulativlønn, eller andre forhold av betydning for fastsettelse av utetillegg.
V.
Fullmakt til å anmode om bistand fra SAS
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 1999 kan anmode om bistand fra SAS til evakuering av norske borgere i kriserammede land i de tilfeller og på de betingelser som er inntatt i egne retningslinjer, jf St prp nr 1 (1980-81).
VI.
Fullmakt vedrørende eiendomsforvaltning utenlands
Stortinget samtykker i at:
-
1. Utenriksdepartementet i 1999 gis generell fullmakt til å selge og makeskifte fast eiendom i utlandet i tilknytning til Utenriksdepartementets og NORADs eiendommer i utlandet. Inntekter og utgifter i den enkelte transaksjon bruttoføres. Det gis adgang til overskridelse av kjøpsbevilgningen under kap 101, post 49 og bevilgningen under post 45 mot tilsvarende inntekt under kap 3101, post 41 Salgsinntekter m.m. Det gis videre adgang til overskridelse av bevilgningen under kap 142, postene 40 og 45 mot tilsvarende merinntekt under kap 3142, post 40 Salgsinntekter m.m.
-
2. ubenyttet merinntekt i 1999 på kap 3101, post 41 Salgsinntekter medregnes ved beregning av overført beløp under kap 101, postene 45 og 49. Videre kan ubenyttet merinntekt under kap 3142, post 40 Salgsinntekter medregnes ved beregning av overført beløp under kap 142, postene 40 og 45.
-
3. Utenriksdepartementet i 1999 kan benytte salgsinntekter fra statens utenlandseiendommer til bygging av ny embetsbolig i Berlin og overføre ubenyttet salgsinntekt fra ett budsjettår til neste knyttet til dette byggeprosjektet.
-
4. Finansdepartementet i 1999 kan samtykke i kjøp av boliger og kontorer i utlandet mot overskridelse av kjøpsbevilgningen under kap 101, post 49.
VII.
Fullmakt til å overføre personell til utetjeneste
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 1999 kan sende ut personell til utenriksstasjonene for periodisk å styrke administrasjonen av nærmere spesifiserte bistandstiltak. Merutgiftene dekkes mot tilsvarende innsparing fra kap 159, post 70.
VIII.
Agio/Disagio
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet og NORAD gis fullmakt til å utgiftsføre/inntektsføre uten bevilgning kursgevinst og -tap som følge av justering av midlene ved utenriksstasjonene hvert år under kap 101/3101 Utenriksstasjonene og kap 142/3142 NORADs administrasjon av utenriksstasjonene, post 89 Agio/Disagio.
IX.
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 1999 kan foreta bestilling av varer m.m. utover rammen av bevilgningene med følgende beløp:
Kap. |
Post |
|
Forslag 1999
i mill kroner |
150 |
70
71
72 |
Bistand til prioriterte land og regioner
Bistand til Afrika
Bistand til Asia
Bistand til Mellom-Amerika |
180
60
30 |
161 |
70 |
Generelle bidrag – FN-organisasjoner
Tilskudd til FN-organisasjoner |
25 |
191 |
70 |
Menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningetiltak
Tilskudd menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningetiltak |
20 |
192 |
71 |
Fred, forsoning og demokrati
Tilskudd til det tidligere Jugoslavia og ODA-godkjente OSSE-land |
20 |
X.
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i l999 kan gi tilsagn om støtte innenfor en akkumulert tilsagnsramme (hensyn tatt til utbetalte og frafalte tilsagn) på følgende beløp:
Kap. |
Post |
|
Forslag 1999
i mill. kroner |
155 |
70 |
Miljø og naturressursforvaltning
Tilskudd til miljø- og naturressursforvaltning |
450 |
157 |
70 |
Næringsutvikling og økonomisk utvikling
Tilskudd til næringsutvikling og økonomisk utvikling fordelt med: |
|
|
|
underpost 70.10 Tilskudd til næringslivets engasjementer i utviklingsland |
80 |
|
|
underpost 70.15 Tilskudd til institusjons- og kompetanseutvikling |
80 |
|
|
underpost 70.20 Tilskudd og veiledning til utviklingsland ved eksport til Norge |
50 |
|
|
underpost 70.25 Tilskudd til opplæring ved eksport |
32 |
|
|
underpost 70.30 Tilskudd til parallellfinansiering |
1 000 |
|
|
underpost 70.35 Tilskudd til blandede kreditter |
400 |
|
|
Sum post 70 |
1 642 |
|
|
|
|
|
90 |
Låneordningen for utvikling av næringslivet i utviklingsland |
240 |
197 |
70 |
Bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak
Tilskudd til atomsikkerhetstiltak og samarbeidsprogrammet for Sentral- og Øst-Europa |
200 |
XI.
Fullmakt til avskrivning og ettergivelse av tap på låneordningen
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 1999 i samråd med Finansdepartementet kan:
-
1. utgiftsføre uten bevilgning (på kap 157, post 80 Avskrivning - tap på lån/garantier) avskrivning av realiserte tap på lån og garantier på inntil 3 mill kroner under kap 157 Næringsutvikling og økonomisk utvikling, post 90 Låneordningen for utvikling av næringslivet i utviklingsland. Realiserte tap som gjør det nødvendig med avskrivning på over 3 mill kroner forelegges Stortinget til behandling.
-
2. ettergi lån under kap 157 Næringsutvikling og økonomisk utvikling, post 90 Låneordningen for utvikling av næringslivet i utviklingsland, kan overføres. Enkeltsaker vedrørende ettergivelse på inntil 3 mill kroner, kan utgiftsføres uten ny bevilgning (på kap 157, post 81 Avskrivning - ettergivelse lån). Enkeltsaker vedrørende ettergivelse på over 3 mill kroner forelegges Stortinget til behandling.
XII.
Omdisponeringsfullmakt
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 1999 kan treffe beslutning om omdisponering av bevilgningene mellom postene under kap 157 Næringsutvikling og økonomisk utvikling.
XIII.
Fullmakt om bruk av opptjente rentemidler
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 1999 kan treffe beslutning om bruk av opptjente rentemidler på tilskudd som er utbetalt fra Norge til multi-bi og samfinansieringsprosjekter etter avtale med den enkelte multilaterale organisasjon.
XIV.
Fullmakt under kap 159 Tilskudd til ymse hjelpetiltak
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 1999:
-
1. kan treffe beslutning om bruk av midler under kap 159 med inntil 2 mill kroner pr. tiltak. Beslutning om bruk av midler utover dette beløp og inntil 6 mill kroner treffes av Kongen. Fullmakten gjelder dog ikke overføringer til kapitlene under programkategori 03.00 (kap 140, 141, 142 og 143), jf dog vedtak VII og tekst under kap 142 og 143, post 01 Driftsutgifter.
-
2. i samråd med Finansdepartementet kan forskuttere norske nødhjelpsleveranser til FN innenfor en ramme på 25 mill kroner årlig. Utbetaling til FN, samt tilbakebetalt kreditt fra FN, nettoføres på kap 159 Tilskudd til ymse hjelpetiltak, post 70.
XV.
Ettergivelse av statlige fordringer på utviklingsland
Stortinget samtykker i at Kongen i 1999 i samsvar med kriteriene i gjeldsplanen kan ettergi fordringer på utviklingsland for inntil 1 100 mill kroner under Garanti-Instituttet for Eksportkreditts gamle portefølje. Samlet kan det ut fra gjeldsplanen ettergis fordringer innenfor en total ramme på 1 266 mill kroner under gammel alminnelig ordning, og innenfor en total ramme på 1 907 mill kroner under den gamle særordningen for utviklingsland. Fordringene verdsettes til bokført verdi pr. 31. desember 1997 etter tapsavsetninger.
XVI.
Overføring av fonds m.v
-
1. Stortinget samtykker i at de resterende midler i Utvandringsfondet av 1975 overføres til Nordmannsforbundet som et engangstilskudd.
-
2. Stortinget samtykker i at de resterende midler i Det norske hjelpefond i Berlin gis som enganstilskudd til Roklubben og Den norsk-tyske forenings arbeid med å gjenreise den norske matrosstasjonen Kongsnes i Potsdam.
XVII.
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 1999 kan gjennom Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) gi tilsagn om garantier på inntil 900 mill kroner ved investeringer i og eksport til utvik-lingsland etter regler vedtatt av Stortinget i juni 1996, jf Innst S nr 238 (1995-96).
1) Spørsmål
fra utenrikskomiteen til statsråden for utvikling og menneskerettigheter
av 20. oktober 1998 og svar fra statsråden for utvikling
og menneskerettigheter og utenriksministeren av 30. oktober 1998.
Spørsmål
1
Ifølge budsjettproposisjonen
skal 11 stillinger overføres fra 02- til 03-området.
Hvor i 02-området tas disse stillingene fra, hvor reduseres
antallet stillinger? Hvor overføres de? Hva utgjør
budsjettkostnaden ved disse 11 stillingene?
Svar:
Våren 1998 ble det foretatt en gjennomgang
av avdelingene i departementet med sikte på å kartlegge
hvilke stillinger som i hovedsak arbeidet med saker knyttet til den
ODA-godkjente bistanden. Det viste seg i denne gjennomgangen at
en del personer som i dag er avlønnet under 02-området,
i hovedsak arbeider med bistandsspørsmål. Ut fra
dette er det foreslått at utgifter til 11 stillinger som
i dag dekkes under 02-området f.o.m. 1999 dekkes på kap.
140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen.
De 11 stillingene som i budsjettmessig sammenheng foreslås
overført til 03-området er knyttet til bistandsrelaterte
oppgaver i Administrativ avdeling, Rettsavdelingen (folkerettsspørsmål),
Sikkerhetspolitisk avdeling (saker overfor det tidligere Jugoslavia
og ODA-godkjente OSSE-land) og Global avdeling (MR-spørsmål).
Overføringen medfører ingen organisasjonsmessige
endringer eller reduksjoner i det samlede antall stillinger. Bevilgningsforslaget
på kap. 140 er økt med kr 550 000 pr. stilling
til dekning av lønns- og driftsutgifter for de overførte
stillingene.
Spørsmål
2
Både på kap.
0140, 0141 og 0142 øker budsjettet kraftig til administrasjonen
av utviklingshjelpen. Hvordan begrunnes økningen? Hvor
stor andel av økningen på kap. 0141 skyldes flytting
av NORAD til nye lokaler, og hvor mye er økning i driftsutgifter?
Svar:
De endrede kravene til norsk bistand har gjort
det nødvendig med en styrking av de administrative ressurser.
I Innst S nr 229 (19995-96) til St meld nr 19 (1995-96) anføres
i denne sammenheng bl.a.: «Flertallet er oppmerksom på at
bedre kvalitetssikring og større vekt på mottakeransvar
bør tilsi en styrking av norsk bistandsforvaltning. Ikke
minst gjelder dette oppbygging av kompetanse i forhold til prioriterte
land og regioner.»
Forslagene til økning i administrasjonen
av utviklingshjelpen er i tråd med ovennevnte i stor grad knyttet
til evaluering og kvalitetssikring av bistanden. Om lag halvparten
av den samlede økningen på kap. 0140, 0141, 0142
skyldes for øvrig tekniske justeringer, herunder merutgifter
som følge av lønnsoppgjøret i 1998, pris-
og kursjusteringer, samt kostnader i forbindelse med bygging av
dansk/norsk kanselli i Maputo.
Driftsbudsjettet på kap. 0140 Utenriksdepartementets
administrasjon av utviklingshjelpen er foreslått økt med
23,9 mill. kroner. Over halvparten av økningen gjelder
tekniske justeringer som følge av endrede lønns-
og prisforutsetninger, samt budsjetteknisk overføring av
11 stillinger fra 02-området, jf. omtale under spørsmål
1 ovenfor. Utover dette forutsettes økningen i bevilgningsforslaget
benyttet til personellmessig styrking samt økt IT-satsning.
Driftsbudsjettet på kap. 0141 Direktoratet
for utviklingshjelp (NORAD) er foreslått økt med
18,9 mill. kroner. Av økningen er 6 mill. kroner knyttet
til tekniske lønns- og prisjusteringer. NORADs flytting
er beregnet til ca. 8 mill. kroner (økte husleiekostnader, investeringer,
flyttekostnader m.v.).
Det forutsettes at NORAD innenfor bevilgningsforslaget
på kap. 0141 skal kunne gjennomføre en styrking av
sin bistandsadministrasjon, både personellmessig og til
IT-formål.
Driftsbudsjettet på kap. 0142 NORADs
administrasjon av utenriksstasjonene er foreslått økt
med 16,5 mill. kroner. Ca. 12 mill. kroner av økningen
gjelder t tekniske justeringer for endrede lønns-, pris-
og kursforutsetninger. I bevilgningsforslaget legges det opp til personellmessig
styrking i tråd med Innst S nr 229 (1995-96), samt økt
satsning på IT/økonomistyringssystemer.
Spørsmål
3
I økende grad
engasjerer de store private, humanitære organisasjonene
seg i alle kategorier humanitært arbeid og utviklingshjelp,
ofte de samme typene prosjekter som NORAD eller FN-systemet. Hva
er departementets holdning til arbeidsfordelingen mellom organisasjonene?
Hvordan påvirker de statlige midlene deres virksomhet som
ideelle organisasjoner?
Hvor store midler totalt
blir forventet kanalisert gjennom de fem organisasjonene? Hva er
forventet andel av selvinnsamlede midler?
Hvor mye av de statlige
midlene til de fem store blir overført til nytt regnskapsår
og står på bok?
Svar:
Departementet er svært opptatt av at
alle aktører innen bistanden koordinerer sin virksomhet
og ikke overlapper hverandre. Koordineringen mellom organisasjonene
er en del av en meget omfattende prosess, hvor det også legges
vekt på en funksjonell arbeidsdeling mellom giverland,
FN-systemet, andre multilaterale aktører og de frivillige
organisasjonene.
Det er departementets erfaring at de store frivillige organisasjonene
legger vekt på å arbeide komplementært
i forhold til hverandre. Utenriksdepartementet legger som premiss
overfor organisasjonene at de så langt som mulig må koordinere
seg på landnivå, og at arbeidet skal skje innenfor
de rammeverk som besluttes i FN-systemet. Etter departementets vurdering fungerer
dette tilfredsstillende.
Utenriksdepartementet har ikke grunnlag for å hevde at
tildelingene over budsjettet for utviklingshjelp påvirker
organisasjonenes virksomhet. Regjeringen er svært opptatt
av at organisasjonene opprettholder sin uavhengighet, og legger
vekt på at deres egenart skal bli respektert. Dette er
i samsvar med organisasjonenes eget syn. I tildelingene til organisasjonene
tar departementet og NORAD hensyn til organisasjonenes egne prioriteringer,
herunder at organisasjonene skal opprettholde sine egenart.
Nedenfor følger en oversikt over tildelinger
til de fem store organisasjonene (Flyktningerådet, Kirkens Nødhjelp,
Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Redd Barna) over
kap. 0190 Humanitær bistand ved naturkatastrofer, kap.
0191 Menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningtiltak
og kap. 0192 Fred, forsoning og demokrati i perioden 1995 til oktober
1998. Når det gjelder tildeling i 1997 over kap. 154, post
71 Tilskudd via frivillige organisasjoner, vises til omtalen av
de fem største mottakerne i St prp nr 1 (1998-99). Det
er vanskelig på det nåværende tidspunkt å gi
nøyaktige anslag over nivået på tildeling
til den enkelte organisasjon i 1999. Dette henger i første
rekke sammen med at Utenriksdepartementet ikke yter rammetilskudd
til organisasjonene. Det er derfor vanskelig å si eksakt om
hvor stor tildelingen til den enkelte organisasjon vil bli i 1999.
Det er imidlertid ikke noe som tilsier at andelen av den humanitære
bistanden som kanaliseres gjennom de norske organisasjonene i 1999
vil avvike vesentlig fra 1998.
Departementet har ikke oversikt over hvor stor
andel av prosjekttildelingene som kommer fra selvinnsamlede midler.
Derfor er det ikke mulig å gi et fyldestgjørende
svar på dette spørsmålet. Egenandelen av
prosjekter kan imidlertid for noen organisasjoners vedkommende gi
en indikasjon. For humanitære prosjekter vil egenandelen
variere mellom 0 og 10 pst. Når det gjelder langsiktige
utviklingsprosjekter som finansieres over kap. 0154, post 71 Tilskudd
via frivillige organisasjoner, er egenandelen vanligvis 20 pst.
I 1997 ble 92 pst. av bevilgningene tildelt prosjekter med minst
20 pst. egenandel. Det gis vanligvis et administrativt tillegg til
prosjektene som varierer fra 1 pst. til 5 pst.
Utbetalingene til de 5 store organisasjonene
er knyttet til konkrete prosjekter og skal skje så nær
forbrukstidspunktet som mulig i henhold til tiltakets fremdrift. Følgelig
skal ikke midler kunne avsettes på organisasjonenes bankkonti
og overføres til nytt regnskapsår. Eventuelt ubenyttede
midler samt opptjente renter skal tilbakeføres Utenriksdepartementet.
Tilskudd over kap. 0190,
0191 og 0192 (mill. kroner)
| 1995 | 1996 | 1997 | pr. okt.1998 | Totalt |
Flyktningerådet | 185 | 163 | 189 | 191 | 728 |
Kirkens Nødhjelp | 139 | 143 | 139 | 110 | 531 |
Norges Røde Kors | 266 | 194 | 231 | 245 | 936 |
Norsk Folkehjelp | 166 | 223 | 147 | 137 | 673 |
Redd Barna | 13 | 8 | 11 | 14 | 46 |
Spørsmål
4
Hva er fordelen utover
det rent budsjettekniske - ved å flytte midler fra bevilgning
til tilsagnsfullmakt for Øst-Europa-midlene?
Svar:
Erfaringene hittil har vist at det har tatt
lenger tid enn forventet å få etablert det nødvendige
administrative rammeverk i det prosjektrelaterte samarbeidet under Handlingsplanen
for atomsaker. Dette har medført at store deler av bevilgningen
ar blitt overført til påfølgende budsjettår.
Den inngåtte rammeavtalen mellom Norge og Russland i mai
1998 var et viktig skritt i riktig retning, men fortsatt er det
på russisk side enkelte utestående spørsmål
som trenger avklaring før prosjekt-virksomheten kan gjennomføres
på en fullt ut tilfredsstillende måte. Fra 1998
til 1999 forventes derfor også relativt store overføringer.
Det er gitt tilsagn til konkrete prosjekter for hele den disponible
budsjettrammen, men utbetalingene har ikke skjedd i samme omfang.
Også for prosjekter under Samarbeidsprogrammet med
Sentral- og Øst-Europa er det en generell erfaring at prosjekter
i Russland (nær 60 pst. av total bevilgning) tar vesentlig
lenger tid enn planlagt, noe som i stor grad må henføres
til de vanskelige økonomiske og politiske forhold. Særlig
har større prosjekter innenfor miljøvern, næringsliv
og infrastruktur trukket ut i tid, og utbetalingene er dermed blitt
forsinket. Situasjonen innenfor Samarbeidsprogrammet er imidlertid
i ferd med å normalisere seg, og overføringene
til 1999 under programmet forventes å synke kraftig i forhold
til tidligere år.
Av ovennevnte grunner har Regjeringen funnet
det mer hensiktsmessig å redusere bevilgningsforslaget
i 1999, men samtidig foreslå opprettet en tilsagnsfullmakt
på 200 mill. kroner for å dekke opp prosjekter med
lang planleggingshorisont, men hvor tilsagn må gis på et
tidlig stadium. Det er Regjeringens oppfatning at bevilgningsforslaget
for 1999 kombinert med en foreslått tilsagnsfullmakt vil
muliggjøre en adekvat videreføring av aktivitetene
innenfor både Handlingsplanen for atomsaker og Samarbeidsprogrammet
i 1999.
Spørsmål
5
Kap. 0156 - Tiltak for å bedre
kvinners situasjon og likestilling, er sterkt redusert med den begrunnelse
at likestilling og kvinnerettede tiltak skal integreres i den øvrige
bistanden. Hvordan vil departementet sikre at kvinnenettverk, støtte
til kvinnegrupper og skolering av kvinnelige politikere blir videreført?
Svar:
Spesielle kvinnerettede initiativ og tiltak
kan kompensere for skjevheter som rammer kvinner. Dette er ofte
nødvendige, men ikke tilstrekkelige, tiltak for å bidra
til en utvikling som gir kvinner og menn like rettigheter og muligheter
på alle samfunnsområder.
Den foreslåtte utfasingen av særbevilgningen
for kvinner (kvinnebevilgningen) på kap. 0156 innebærer ingen
svekkelse av innsatsen for kvinner i norsk bistand. Tiltak som har
vært finansiert over kvinnebevilgningen, bl.a. støtte
til kvinnenettverk, kvinnegrupper og skolering av kvinnelige politikere,
foreslås støttet over andre bevilgninger/ordninger,
f.eks. landprogrammer (kap. 0150) og mulTi-bi bevilgninger (kap.
0165). Dette gjelder tiltak som har vært støttet både
fra Utenriksdepartementet og NORAD. Utenriksdepartementet vil i
tildelingsbrevet til NORAD for 1999 be NORAD om å legge
til rette for at tiltak som har vært finansiert over kvinnebevilgningen,
blir finansiert over andre bevilgninger. Tildelingsbrevet er forvaltningsrettslig
forpliktende for NORADs prioriteringer, og oversendes NORAD for
hvert budsjettår. Å integrere disse tiltakene
i landrammer og regionbevilgninger, vil øke fokus på arbeidet
for kvinner og likestilling i planlegging og bruk av bevilgningene.
Dette vil gi en styrket og mer helhetlig innsats for å fremme likestilling
gjennom Norges utviklingssamarbeid.
En grunnleggende forutsetning for å avvikle
kvinnebevilgningen, er at styrings- og rapporteringsinstrumentene
i bistanden er styrket. Særlig viktig er det at kvinner
og likestilling er definert som eget resultatområde, og
således får spesiell oppmerksomhet både
i planlegging, oppfølging og rapportering. Det arbeides også med å styrke
den kvalitative rapporteringen. Som et ledd i oppfølgingen
av Strategi for kvinner og likestillingsrettet utviklingssamarbeid
1997 - 2005, utarbeider Utenriksdepartementet årlige rapporter
om hvordan norsk bistand bidrar til å styrke kvinners stilling
og likestilling. Disse forholdene bidrar til økt synliggjøring
av den innsatsen som gjøres for å bedre kvinners
stilling og bidra til likestilling.
Spørsmål
6
Når kommer utredningen
om Fredskorpset til Stortinget?
Svar:
Utredningen om Fredskorpset ventes ferdigbehandlet
i Utenriksdepartementet i mars 1999. Det tas sikte på å orientere
Stortinget om saken våren 1999 i utviklingspolitisk redegjørelse,
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett eller om det skulle
være ønskelig, i en eventuell annen stortingsproposisjon.
Spørsmål
7
Hvordan vurderer Utenriksdepartementet
menneskerettighetssituasjonen på Zanzibar?
Svar:
Forholdene på Zanzibar har etter valgene
høsten 1995 vært dominert av sterke motsetninger
mellom regjeringen og det største opposisjonspartiet Civic United
Front (CUF). Dette førte også til en forverring av
menneskerettighetssituasjonen. Fra norsk side har en i alle møter
og politiske samtaler med tanzanianske myndigheter tatt opp Zanzibar-spørsmålet,
og understreket alvoret i situasjonen senest under president Mkapas
besøk i Norge i slutten av august i år. Den fastlåste
situasjonen synes nå å være i ferd med å mykne
opp. Samveldelandenes spesialutsending har utarbeidet et forslag
til en avtale mellom de to partene. Innholdet i avtalen er ikke
kjent i detalj, men vil innebære at CUF aksepterer resultatet
av valgene i 1995 og inntar sine plasser i Parlamentet. Avtalen skal
også legge opp til en gjennomgang av Zanzibars grunnlov.
Partene må videre forplikte seg til å avstå fra
provokasjoner og voldshandlinger. CUF har allerede godkjent avtalen,
men det er foreløpig uklart hva som er regjeringens holdning.
Norge har gitt økonomisk støtte til Samveldets
demokratifond, som skal påskynde den politiske prosessen
som nå er i gang gjennom å legge til rette for
partenes behandling av avtaleforslaget.
Selv om det har vært en positiv utvikling
gjenstår imidlertid flere alvorlige spørsmål,
bl.a. skjebnen til 18 fengslede opposisjonspolitikere. Norge har
vært representert med observatører under en rekke
av fengslingsmøtene mot de tiltalte, og vil være
representert når selve rettssaken eventuelt kommer opp. Den
norske tilstedeværelsen har vakt oppsikt og bidratt til å sette
søkelyset på denne saken også i tanzanianske
medier.
Norge har advart mot de meget alvorlige konsekvensene
det kan få for Tanzania dersom de tiltalte anklages for
forræderi. En slik anklage innebærer stor risiko
for livstids- eller dødsdom, noe som vil føre
til sterke reaksjoner fra det internasjonale samfunnet. Fra norsk
side har en understreket at dette både fra et politisk
og økonomisk perspektiv kan skape store vanskeligheter for
Tanzania. Den uavklarte situasjonen innebærer at det fortsatt
ikke er aktuelt å gå inn med norske bistandsmidler
til utviklingsprosjekter på Zanzibar.
Spørsmål
8
Hvor stor andel av midlene
til Verdensbanken og Verdensbankgruppen er bundet, og hva er frie
midler?
Svar:
Norges bidrag til Verdensbanken skjer i hovedsak
på tre måter:
Deltakelse i kapitaløkninger
Midlene er foreslått bevilget på kap.
163, post 70.10 over et nærmere bestemt antall år.
Slike kapitaløkninger øker bankens muligheter
til å gi gunstige markedsbaserte lån til mellominntektsland,
samt gir økte inntekter til dekning av administrative kostnader.
Det pågår på nåværende
tidspunkt ingen kapitaløkning i Verdensbanken, og det er
ingen umiddelbare planer om slik løsning.
Hele bevilgningen på denne budsjettposten
går således til IDA, som er Verdensbankens fond
for de fattigste landene.
Deltakelse i påfyllinger
av IDA (Verdensbankens fond for de fattigste landene)
Midlene er foreslått bevilget på kap.
163, post 70.10. Deltakelse i påfyllingene skjer i henhold
til resultat av forutgående forhandlinger, der Norges andel
følger av en fremforhandlet byrdefordeling mellom giverlandene.
Da bidrag til IDA anses som svært fattigdomsorientert bistand,
legger Norge stor vekt på at alle giverland følger
opp sin fremforhandlede andel av påfyllingen. Særlig
i tider der giverlandenes bistandsbudsjetter ikke øker,
anses det å være av stor betydning at byrdefordelingsnøkler
for bidrag til de fattigste landene så langt som mulig
bevares over tid. Hele den foreslåtte bevilgning over kap.
163, post 70.10 antas å ville medgå til første
innbetaling av Norges andel av den tolvte påfylling av
IDA i henhold til Norges tradisjonelle andel av IDA-påfyllinger.
Disse forhandlinger ventes å bli sluttforhandlet i månedsskiftet
november/desember 1998, og vil så bli fremmet
for Stortinget på vanlig måte. Hele bevilgningsforslaget
på kap. 163, post 70.10 på 410 mill. kroner vil
således være å betrakte som bundet opp
i internasjonal avtale.
Samfinansiering med Verdensbanken
Midlene er foreslått bevilget på kap.
165, post 70.10. Denne bevilgningen dekker samfinansiering med alle utviklingsbankene,
men størstedelen går til Verdensbanken. Midlene
anvendes til øremerkede tiltak primært med sikte
på å påvirke bankens operative virke i
samsvar med norsk utviklingspolitikk, og er således et
viktig grunnlag for norsk innflytelse i Verdensbanken. Sentralt
står en generell fattigdomsorientering av bankens virksomhet,
med særlig vekt på de sosiale sektorer. Samfinansieringen
knyttes til Norges løpende dialog med institusjonen og
har derfor gjerne et langsiktig siktemål. Den del av bevilgningen
over kap. 165, post 70.10 på 110 mill. kroner som vil gå til
Verdensbanken, er i prinsippet fri for anvendelse til nye tiltak. Oppnåelse
av de beskrevne politiske målsettinger med disse midlene
forutsetter imidlertid kontinuitet i den norske samfinansieringen.
I tillegg til de ovennevnte bidragsformer, vil
enkelte andre deler av forvaltningen ha et bistandssamarbeid med
Verdensbanken, der banken anvendes som kanal for norske bistands-
og miljøressurser til u-land og øst-europeiske
land.
Spørsmål
9
Har departementet foretatt
noen evaluering av Europaprogrammet og virksomheten i forbindelse
med at bevilgningen til dette foreslås fjernet for 1999?
Svar:
Europaprogrammet ble opprettet i 1991 som en
privat stiftelse. Programmet ble fra starten av finansiert ved en
egen bevilgning over Finansdepartementets budsjett, og var forutsatt å ha
en tidsbegrenset løpetid på 5 år. Denne
ble senere forlenget til ut 1997. Fra 1995 fikk programmet basisbevilgning
via Kirke-, utdannings- og forskningdepartementet på linje
med andre utenrikspolitiske institutter.
I St prp nr 1 (1997-98) ble det foreslått å avvikle
støtten til Europaprogrammet for 1998. I St prp nr 1 Tillegg
nr 3 (1997-98) ble det foreslått å bevilge 2,5 mill.
kroner over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett
til en begrenset videreføring av Europaprogrammet i 1998.
Under budsjettbehandlingen i Stortinget ble det imidlertid vedtatt å bevilge
6,5 mill. kroner til Europaprogrammet for 1998 på Utenriksdepartementets
budsjett.
Da det i St prp nr 1 (1997-98) ble foreslått å avvikle tilskuddet
til Europaprogrammet, var det bl.a. på bakgrunn av den
evaluering av programmet som Norges Forskningsråd fikk
utført i 1997 ved professor Bengt Sundelius ved Universitetet
i Uppsala. En hovedkonklusjon i evalueringen var at Europaprogrammets
forskningbasis var svak, men at programmet hadde sin styrke i nettverksbygging,
foredrags- og seminarvirksomhet og bokutgivelser. Utenriksdepartementet
har ikke foretatt noen ny evaluering nå. Etter en samlet
vurdering har Utenriksdepartementet ikke funnet grunnlag for å foreslå videreføring
av støtten til Europaprogrammet.
Spørsmål
10
Under kap. 0142 post 1
foreslås at utgifter til periodisk styrking av utestasjonene
for planlegging og gjennomføring av bistandstiltak, skal
dekkes over kap. 159, post 70. Hva antar departementet vil være
den budsjettmessige konsekvens for kap. 159, post 70 av denne omdisponeringen?
Svar:
Fullmakt til å dekke uforutsette utgifter
knyttet til bistandsadministrasjonen ved utenriksstasjonene ved omdisponering
fra kap. 0159 Til dekning av ymse hjelpetiltak har eksistert i flere år.
I 1997 ble 2 mill. kroner omdisponert ved nevnte fullmakt til midlertidig
personellmessig styrking av bistandsadministrasjonen ved utenriksstasjonene
i Vietnam, Uganda, Mosambik, Angola, Guatemala og Sør-Afrika.
Fullmakten har hittil ikke vært benyttet i 1998.
Det er på nåværende
tidspunkt ikke mulig å forutsi hvilke uforutsette tiltak
som kan oppstå i 1999.
Spørsmål
11
Kan vi få en redegjørelse
om utviklingen i ODA-godkjent utviklingssamarbeid målt
i faste priser fra 1989 tom. St prp nr 1 1999?
Svar:
Bistandsbudsjettet beregnes i nominelle (løpende) priser,
og som andel av forventet BNI. Bruk av faste priser har ikke vært
benyttet.
Tabellen nedenfor viser utviklingen i budsjettet
for utviklingshjelp i perioden 1989-1999 målt i løpende priser,
BNI-andel og i faste priser som anmodet.
beløp
i mill. kroner |
| Løpende
priser | Faste priser1 | BNI-andel3 |
1989 | 6 638 | 7 772 | 1,09 |
1990 | 7 136 | 8 025 | 1,09 |
1991 | 7 453 | 8 104 | 1,09 |
1992 | 7 770 | 8 256 | 1,09 |
1993 | 7 403 | 7 691 | 1,02 |
1994 | 7 994 | 8 190 | 1,08 |
1995 | 7 916 | 7 916 | 1,01 |
1996 | 8 571 | 8 464 | 1,00/0,884 |
1997 | 9 209 | 8 866 | 0,88 |
1998 | 10 073 | 9 480 | 0,88 |
19992 | 10 211 | 9 302 | 0,88 |
1 KPI-deflator, 1995--100
2 Forslag 1999, jf. St prp nr 1 (1998-99)
3 BNI-anslag, jf. St prp nr 1
4 Dette året ble beregningsmetoden for BNI lagt om, etter
ny metode utgjorde bistandsbudsjettet 0,88 pst. av BNI-anslaget, mot
1 pst. om gammel beregningsmetode ble benyttet.
Oversikten viser at det har vært nominell økning
av bistandsrammen hvert år i perioden 1989 - 1999, med unntak
av årene 1993 og 1995, da bistandsrammen ble redusert både
som andel av BNI og i nominelle kroner.
Spørsmål
12
Har departementet oversikt
over fordelingen mellom multilateral og bilateral bistand i budsjettet
fra 1994 tom. 1999 (evt. ekskl. multi-bi eller multi-bi som multilateral
bistand)?
Svar:
Fordelingen mellom multilateral, multi-bi bistand og
bilateral bistand i perioden 1994-97 fremgår av tabellen
nedenfor. Det er lagt opp til at den rene multilaterale bistanden
skal utgjøre 30,8 pst. i 1998 og 29,1 pst. i 1999. Multi-bi
bistanden holdes om lag på dagens nivå. Stortinget
ble gjennom den utviklingspolitiske redegjørelsen 5. mai
d.å. varslet om at den rene multilaterale bistanden skulle
trappes opp. I St prp nr 1 (1998-99) ble det redegjort for at gjennomføringen
av den varslede opptrappingsplanen for utviklingshjelpen måtte
utsettes i ett år på grunn av den økonomiske
situasjonen. Budsjettet har derfor ikke gitt rom for å øke
den multilaterale andelen som forutsatt.
| 1994 | 1995 | 1996 | 1997 |
Multilateral bistand | 27,1 | 27,0 | 27,9 | 29,8 |
Multi-bi bistand | 13,7 | 15,8 | 15,1 | 14,2 |
Bilateral bistand | 55,4 | 53,3 | 52,8 | 51,8 |
2) Spørsmål
fra utenrikskomiteen til utenriks-ministeren av 23. oktober 1998
og svar av 30. oktober 1998.
Spørsmål
I hvilken grad er den foreslåtte
bevilgningen under kap. 0163, post 70.35: Innskudd i Nordisk utviklingsfond,
allerede disponert i inngåtte kontrakter og igangsatte
prosjekter?
Svar:
Hele beløpet på kap. 0163
Generelle bidrag - finansinstitusjoner, post 70.35 medgår
til kapitalpåfylling i Nordisk utviklingsfond i henhold
til St prp nr 43 (1992-93) jf. Innst S nr 128 (1992-93) og St prp
nr 83 (1995-96) jf. Innst S nr 272 (1995-96).
3)Spørsmål
fra utenrikskomiteen til utenriks-minister Knut Vollebæk
av 30. november 1998 og svar av 1. desember 1998.
Spørsmål
1
Vi ber om å få opplysninger
om hvilke nye kostnadsanslag som ligger til grunn for en reduksjon
av kap. 197, post 77: gjeldslette med 110,1 mill. kroner?
Svar:
Gjeldsletten Norge er forpliktet til å gi
Polen i henhold til den multilaterale avtale i Parisklubben, skjer
i form av rentereduksjon i forhold til markedsrenten som gjaldt
i 1992 da avtalen ble inngått. Til nå har GIEK
vært kompensert gjennom overføring av rentereduksjonsbeløpet
fra kap. 197, post 77 Tilskudd til gjeldslette, kan overføres,
på Utenriksdepartementets budsjett.
Norges fordring på Polen er en del
av GIEKs såkalte «gamle portefølje» som
omfatter garantier og fordringer som har sitt utgangspunkt i tilsagn
gitt av GIEK før 01.04.94. Denne er skilt ut fra GIEKs øvrige drift.
Etter en gjennomgang av GIEKs forventede økonomi for 1999
er det lite sannsynlig at et bortfall av bevilgningen neste år
til dekning av rentereduksjon for Polen, vil medføre et
likviditetsunderskudd i «gammel portefølje».
Til dette kommer at den langsiktige statsobligasjonsrenten idag
er vesentlig lavere enn i 1992, da avtalen ble inngått.
Det synes ikke rimelig at statsbudsjettet for 1999 belastes for
en rentereduksjon som ikke lenger tar utgangspunkt i den reelle
markedsrenten. Det ansees derfor ikke nødvendig med en
bevilgning over kap. 197, post 70 i 1999.
Spørsmål
2
Kan dagens aktiviteter
i forhold til Øst-Europa opprettholdes med en bevilgning
på kroner 55 millioner, jfr. kap. 197, post 70?
Svar:
Det har hittil vist seg å ta lenger
tid enn forventet å få på plass det nødvendige
administrative rammeverket på atomsamarbeidssiden slik
at utbetalinger på prosjekt kan finne sted i ønskelig
omfang. Det forventes derfor at et relativt stort beløp
vil måtte overføres fra 1998 til 1999. Disse midlene
er gjennom konkrete tilsagn bundet opp til konkrete prosjekt.
Under samarbeidsprogrammet vil forventede overføringer
fra 1998 til 1999 synke kraftig i forhold til overføringene
fra 1997 til 1998.
Regjeringen har ved siden av bevilgningen forslått
en tilsagnsfullmakt på 200 mill. kroner for å dekke
mer langsiktige prosjekt. Dette vil fra år 2000 gi en
bedre balanse mellom bevilgningen til Øst-Europa og det reelle
behov for utbetalinger og dermed redusere de til dels kraftige overføringene
fra et år til et annet på denne posten.
Når det gjelder 1999 isolert sett er
det imidlertid klart prosjektaktiviteten vil bli påvirket
negativt av at bevilgningen reduseres til et såpass lavt
nivå som nå foreslås. I tillegg til at
en rekke prosjektsøknader vil måtte avslås,
vil andre prosjekt få redusert sin støtte, alternativt
at større deler av støtten først utbetales
i år 2000.
Spørsmål
3
Er det bidrag til FNs Matvareprogram
eller andre tilskudd som berøres av reduksjonen under kap.
161, post 70?
Svar:
FNs matvareprogram (WFP) berøres ikke
av reduksjonen på 20 mill. kroner på kap. 161,
post 70 Tilskudd til FN-organisasjoner. Reduksjonen fordeler seg
med 10 mill. kroner på FNs utviklingsprogram (UNDP), 5 mill.
kroner på FNs barneprogram (UNICEF) og 5 mill. kroner på FNs
befolkningsfond (UNFPA).
For flere av organisasjonene har bidragene fra
norsk side vært gjenstand for en markert økning
de siste årene. Norge vil fortsatt være blant
de aller fremste bidragsytere til alle tre organisasjoner. Mindre
justeringer som det her legges opp til vil derfor ha marginal betydning.
Spørsmål
4
Hvilke nye prognoser for
forhandlingene om Norges andel av bidraget til Verdensbanken ligger
til grunn for reduksjonen av kap. 163, post 70?
Svar:
Reduksjonen på 12 mill. kroner på kap.
0163, post 70 Innskudd i finansinstitusjoner henføres til
underpost 70.20 Innskudd i Den afrikanske utviklingsbank og fond. Forhandlingen
om den syvende påfyllingen av Afrikafondet pågår.
Siste forhandlingsmøte i København 5. - 6. november
ga grunnlag for å anta et påfyllingsnivå som ville
medføre et norsk bidrag under det opprinnelig budsjetterte.
Forhandlingsresultatet er fremdeles noe usikkert, men departementet
antar at bevilgningsbehovet for 1999 kan reduseres med 12 mill.
kroner til 188 mill. kroner. Forhandlingsresultatet, med mer eksakte
beløp, forventes forelagt i egen proposisjon i 1999.
Spørsmål
5
Kap. 159, post 70 er mer
enn halvert i forhold til regjeringens forslag til budsjett for
1999. Hvilke konsekvenser har en slik reduksjon, og anser departementet det
foreslåtte beløp som tilstrekkelig for kommende
budsjettår?
Svar:
Reduksjonen innebærer at det er mindre
midler til uforutsette utgifter i 1999 enn det som opprinnelig ble lagt
til grunn i St.prp. nr. 1 (1998-99). På grunn av utfordringene
på Balkan har Regjeringen også i St.prp. nr. 1
Tillegg nr. 3 (1998-99) foreslått å omdisponere
10 mill. kr. fra Ymse-posten til dekning av utgifter i forbindelse
med OSSEs engasjement i Kosovo i 1999. Det er idag ikke mulig å forutsi
hvor store uforutsette behov som kan oppstå i løpet
av budsjettåret. utviklingshjelpen er knyttet til tiltak
og prosjekter i land der forholdene ofte kan være risikofylte,
uoversiktlige og uforutsigbare, noe som kan medføre forsinkelser
i prosjektgjennomføringen. I slike tilfeller vil det bli ledige
midler som normalt vil kunne omfordeles til andre formål
dersom det skulle bli behov for tilleggsmidler. Skulle det oppstå situasjoner
som ikke kan ivaretas innenfor gitte bevilgninger, vil Utenriksdepartementet
komme tilbake til Stortinget med nødvendige bevilgningsforslag.
Spørsmål
6
Hvor mange flyktninger
tar man sikte på å finansiere over kap. 195 og
hvor stor andel av totale utgifter registreres med dette som ODA?
Svar:
Utgiftsføringen av oppholdsutgifter
for flyktninger i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA), legger
til grunn at 95 pst. av flyktningene kommer fra ODA-godkjente land
og at 75 pst. av flyktningene er mindre enn ett år i mottak,
noe som er et krav for ODA-godkjenning av oppholdsutgiftene.
Det er i statsbudsjettet for 1999 forutsatt
at det er behov for 5 700 plasser i mottak. Det tas sikte på at
utgifter til ca 4 100 plasser finansieres over kap. 195. I St.prp.
nr. 1 (1998-99) la Regjeringen opp til at 86 pst. av flyktningeutgiftene
skulle finansieres over bistandsbudsjettet, slik tilfellet var i
statsbudsjettet for 1998. Med det nye forslaget vil 100 pst. av
de ODA-godkjente oppholdsutgiftene bli finansiert over bistandsbudsjettet.
Selv om dette er i strid med de ambisjoner og prinsipper Regjeringen
har lagt opp til, fant en ette ren samlet vurdering å måtte
legge en slik finansiering til grunn. Dette innebærer imidlertid
ikke at prinsippet om utfasing av flyktningeutgiftene er oppgitt.
Oslo, i utenrikskomiteen, den 4. desember 1998.
|
|
Haakon Blankenborg,
leder og ordf. for kap. 100, 197 og 3101. |
|
|
Dag Danielsen,
ordf. for kap. 103 og 142. |
|
Kjell A. Engebretsen,
ordf. for kap. 157 og 3157. |
|
Kirsti Kolle Grøndahl,
ordf. for kap. 192, 480, 1471 og 4471. |
Fridtjof Frank Gundersen,
ordf. for kap. 159 og 161. |
|
Harald Hove,
ordf. for kap. 156 og 158. |
|
Thorbjørn Jagland,
ordf. for kap. 116. |
Johan J. Jakobsen,
ordf. for kap. 102 og 165. |
|
Marit Nybakk,
ordf. for kap. 140, 195 og 972. |
|
Jan Petersen,
ordf. for kap. 101 og 115. |
Elsa Skarbøvik,
ordf. for kap. 150 og 166. |
|
Erik Solheim,
ordf. for kap. 163. |
|
Siri Frost Sterri,
ordf. for kap. 141, 143 og 164. |
Tom Thoresen,
ordf. for kap. 155. |
|
|
|
Einar Steensnæs,
sekretær og ordf. for kap. 154 og 191. |