Sammendrag

Oppstillingen nedenfor viser bevilgningsforslagene under rammeområde 21 fra St.prp. nr. 1 (1998-99).

Tabell 1.1

Oversikt over budsjettkapitler og poster1) i rammeområde 21

1) 90-poster behandles av Finanskomiteen utenfor rammesystemet.

1.1 Eksportfinans ASA (Kap. 971)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Nærings- og handelsdepartementet

Stortinget besluttet i 1978 å opprette en ordning med fast rente på tilsagnstidspunktet og valutakurssikring ved finansiering av kapitalvareeksport, den såkalte 108-ordningen, jf. St.prp. nr. 108 (1977-78) og Innst. S. nr. 228 (1977-78). Utgangspunktet for rentefastsettelsen er den såkalte Consensus-avtalen innenfor OECD, som regulerer konkurransen mellom OECD-landene når det gjelder rente- og avdragsvilkår for offentlig støttede lån ved kapitalvareeksport.

Med hensyn til nye tilsagn om finansiering av kontrakter under 108-ordningen i 1999 foreslår Nærings- og handelsdepartementet at Eksportfinans gis tilsagn om statlig dekning av underskudd på avregningskontoen for 108-ordningen som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 1999, jf. Forslag til vedtak II, 2 i proposisjonen.

Regnskapet for 108-ordningen viste et underskudd på 47 mill. kroner for 1997.

Det foreslås en bevilgning på 53 mill. kroner i tilskudd til Eksportfinans ASA på statsbudsjettet for 1999. Bevilgningsforslaget dekker underskuddet for 1997 på 47 mill. kroner med tillegg av rentegodtgjørelse.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Kjell Ivar Fossnes, Ranveig Frøiland, Trond Giske, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, Randi Karlstrøm, lederen Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen og fra Tverrpolitisk Folkevalgte, Steinar Bastesen, slutter seg til forslaget til bevilgning under kap. 971 post 70 og til forslag til vedtak A. II vedrørende tilsagnsfullmakter under kap. 9 Komiteens tilråding.

1.2 Garanti-Instituttet for eksportkreditt (Kap. 2460 og kap. 5460)

1.2.1 Utgifter

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Nærings- og handelsdepartementet

Garantirammer

Garantirammen for den alminnelige ordning foreslås videreført uendret innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 30 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak III, 1, 3 i proposisjonen. GIEK avgjør selv fordelingen av rammen mellom Forretningsdelen og Samfunnsdelen. For tiden fordeler rammen seg med ca. 3 mrd. kroner på Forretningsdelen og ca. 27 mrd. kroner på Samfunnsdelen. Garantiordningen for SUS/Baltikum foreslås videreført innenfor en uendret totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 3 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak III, 1, 4 i proposisjonen.

Kap. 2460 post 50 Tilskudd til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen

SUS/Baltikum-ordningen ble opprettet som et midlertidig virkemiddel i en periode da den politiske usikkerheten i området var svært høy. Den politiske risikoen er fortsatt så høy at ordningen er nødvendig for at eksportørene skal få et tilfredsstillende tilbud. Det foreslås en bevilgning på 50 mill. kroner til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen, dvs. en halvering i forhold til 1998.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslagene i proposisjonen til garantifullmakter, jf. forslag til vedtak A. III under kap. 9 Komiteens tilråding.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte, slutter seg til forslaget i proposisjonen til bevilgning under kap. 2460 post 50.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre slutter seg til forslaget i proposisjonen. Samtidig vil disse medlemmer bemerke enkelte forhold ved GIEK. Når det gjelder trekkfullmakter, er det foreslått ikke å videreføre disse for 1999. Disse medlemmer vil legge vekt på at Regjeringen, ut ifra et ønske om forenkling, finner annen egnet ordning som ikke vanskeliggjør et eventuelt likviditetsbehov for GIEK. Disse medlemmer regner med at inndragning av trekkfullmaktene ikke påfører GIEK merarbeid.

Videre vil disse medlemmer bemerke at den endringen som er foretatt under SUS/Baltikum-ordningen synes hensiktsmessig ut ifra at ordningen skal bli mer operativ og legge grunnlag for økt eksport ved at GIEK gis mulighet til å foreta en helhetsvurdering av de sikkerheter kjøpere, debitorer og garantister, er villige til å stille.

Disse medlemmer vil imidlertid understreke betydningen av at denne ordningen praktiseres på linje med sammenlignbare ordninger, slik at man samtidig oppnår forenkling i praktisering av SUS/Baltikum-ordningen.

Videre vil disse medlemmer bemerke at når det gjelder anbudsgarantiordningen, som administreres av GIEK, så vil disse medlemmer be Regjeringen vurdere på nytt om ordningen kan videreføres slik at den er i tråd med prioriteringene for næringslivet, og da særlig de små bedriftene, jf. budsjettforliket med subsidiær støtte fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot den foreslåtte bevilgningen til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen på 50 mill. kroner, og viser til at eksportørene selv må bære risikoen ved å handle med bedrifter i land hvor den politiske usikkerheten er høy.

Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte har i sitt primære forslag under kap. 2460 post 50 ført opp 75 mill. kroner, som er 25 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag.

1.2.2 Inntekter

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Nærings- og handelsdepartementet

Kap. 5460 post 50 Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen

Denne inntektsposten benyttes til tilbakeføring av den del av bevilgningen til risikoavsetningsfond under SUS/Baltikum-ordningen som ikke er bundet opp i garantitilsagn ved utgangen av året og tilbakeføring av midler fra tidligere årganger som er knyttet til garantitilsagn som er blitt annullert.

Det foreslås avsatt 5 mill. kroner for tilbakeføring fra bevilgning til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen. Dette er anslag, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring ved revidering av statsbudsjettet i vårsesjonen 1999.

Kap. 5460 post 71 Tilbakeføring fra gammel portefølje

Garanti-Instituttet for Eksportkreditt ble omorganisert til forvaltningsbedrift 1. januar 1994. Betydelige deler av GIEKs portefølje er knyttet til virksomheten før 1994. Av GIEKs gamle portefølje er gammel alminnelig ordning og særordningen for utviklingsland de største.

En gjennomgang av økonomien i GIEKs gamle alminnelige ordning viser at ordningen har en bedre økonomi enn hva som er nødvendig for å møte potensielle utbetalingskrav. Den del av saldoen på GIEKs trekkfullmakt i (tilbakeføring til) statskassen for gammel portefølje som er knyttet til gammel alminnelig ordning, var pr. 31. desember 1997 på 874 mill. kroner. Dette skyldes at gjeldslettebevilgninger til GIEK er ført mot trekkfullmakten uten utbetaling av midler til GIEK og i tillegg renter og innbetalinger fra GIEK. Det foreslås at 275 mill. kroner av saldoen på trekkfullmaktskontoen inntektsføres i statsbudsjettet for 1999.

Regjeringens gjeldsplan mot år 2000 uttrykker en helhetlig strategi på gjeldsområdet og inneholder både multilaterale og bilaterale tiltak. Ett av tiltakene i planen er å ettergi fordringer overfor gjeldstyngede lavinntektsland. Disse fordringene er i hovedsak knyttet til eksportgarantier gitt på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet. Mange av fordringene er relatert til skipseksportkampanjen.

Økonomien i de to ordningene er tilstrekkelig til å tåle belastningen med en gjeldslette inntil et beløp som tilsvarer summen av tidligere gitte bevilgninger til erstatningsutbetalinger under de to ordningene. Regjeringen foreslår derfor at ettergivelse av fordringer i henhold til gjeldsplanen under gammel alminnelig ordning kan skje med inntil 1 266 mill. kroner. For særordningen for utviklingsland foreslås det at det kan ettergis fordringer inntil 1 907 mill. kroner.

Ettergivelsen av fordringer i henhold til gjeldsplanen vil fordeles over mange år slik at det faktiske omfanget av gjeldslette først vil bli klart etter lang tid. For nærmere informasjon henvises det til gjeldsplan mot år 2000 under kap. 2460 i proposisjonen og omtale i Utenriksdepartementets budsjettproposisjon for 1999 under kap. 166 Gjeldslettetiltak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen under kap. 5460 postene 50 og 71.

1.3 Oversikt over de ulike fraksjoners budsjett-opplegg eller forslag innenfor vedtatt ramme

Nedenfor er det gitt oversikt over de ulike fraksjoners opplegg og forslag til bevilgninger under ramme-område 21. Det vises til brev fra Stortingets presidentskap 3. november 1998 hvor det fremgår at det ved vedtak i Stortinget 30. november 1998 er fastsatt at netto-rammen under rammeområde 21 skal være kr -177 000 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte, viser til flertallets forslag til vedtak i samsvar med denne nettorammen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte slutter seg subsidiært til flertallets forslag.

Tabell 1.2

Forslag i St.prp. nr. 1 innenfor rammeområde 21 (eksportgarantier) og forslag til disponering av rammesummen fra AP, fra Krf, SP og V, fra H og SV. Budsjettopplegg utenfor rammen fra FrP og TF. Forslagene er i tusen kroner.