Departementet har på grunn av anskaffelsens viktighet
og størrelse funnet det naturlig å informere om
framdriften i prosjektet.
I juli 1998 ble antall aktuelle hovedleverandører redusert
til tre, to utenlandske og en norsk. I løpet av 1999 skal
det innhentes tilbud fra de tre kandidatene på utarbeiding
av byggespesifikasjoner og selve byggingen av fartøyene.
Etter planen skal prosjektet legges fram for Stortinget i løpet
av 1999. Planrammen for definisjonsfasen er utvidet med 50 mill.
kroner til 450 mill. kroner. Departementet legger stor vekt på at
kostnadsøkningen i denne fasen ikke skal føre
til noen økning av den samlede planlagte rammen for prosjektet.
Effekten av Voksenopplæringen i Forsvaret
ble gjennomført av Forskningsstiftelsen FAFO. Evalueringen viste
at orienteringen om Voksenopplæringens kursvirksomhet når
fram. Nesten syv av ti soldater benytter seg av kurstilbudet, og
soldatene oppfatter dette som viktig for trivsel og meningsfull
militærtjeneste.
FAFO anbefaler flere effektiviseringstiltak.
Både rapporten og anbefalingene er et sentralt tema på Voksenopplæringens
fagkonferanse i 1998. I 1999 vil Forsvarsdepartementet følge
opp dette arbeidet.
Stortinget er tidligere orientert om det pågående arbeidet
med å utvikle nye resultatindikatorer for repetisjonstjenesten.
I dag brukes bare antall tjenestegjørende dager, men dette
indikerer kun tjenestens omfang og ikke kvaliteten og de samlede resultat
av virksomheten.
Utvikling av et nytt system for evaluering av
repetisjonstjenesten er komplisert og omfattende. En foreløpig
modell ble prøvet ut vinteren 1998, men ytterligere bearbeiding
og utprøving er nødvendig. På bakgrunn av
innføringen av ny hærstruktur og mangler i dagens utdanningssystem
er Hæren i ferd med å utvikle et helhetlig utdanningssystem.
Vinteren 1999 vil man evaluere kvalitetsmessige sider
av avdelinger og funksjoner i Brigade 12. Samtidig starter arbeidet
med å utvikle mål og krav for øvrige
deler av Hæren. Målsettingen er at alle avdelinger
som repetisjonstrenes skal bli evaluert etter et system
som kombinerer oppfyllelsen av målbare skjønnsmessige
krav.
Ved behandling av Innst. S. nr. 220 (1994-95),
jf. St.prp. nr. 51 (1994-95) sluttet Stortinget seg til forslaget
om å opprette Indre kystvakt (IKV). Den nye kystvaktloven
som trer i kraft i 1999 vil bidra til å legge forholdene
bedre til rette for at kystvakten skal kunne ivareta pålagte
oppgaver. Etableringen av IKV skal gi kystvakten økt kapasitet
til å kunne ivareta myndighetsutøvelse, overvåkning,
kontroll og aksjoner i mindre farvann. Evalueringen av IKV er basert
på erfaring gjort av Forsvaret, Justisdepartementet, Miljødepartementet,
Utenriksdepartementet, Arbeids og administrasjonsdepartementet,
Finansdepartementet og Fiskeridepartementet.
Forutsetningen ved opprettelsen av IKV var at
den skulle utføre sine oppgaver på vegne av faglig
ansvarlige myndigheter ved helårlig tilstedeværelse
og kontinuerlig patruljering langs kysten. Evalueringen viser at
IKV i stor grad har løst sine pålagte oppdrag
uten at dette har redusert dens mobilitet og tilstedeværelse.
Flere etater var i utgangspunktet noe avventende
med å gi oppdrag til IKV, noe som kan tolkes som frykt
for reduksjon i etatens egen utøvende virksomhet. Denne situasjonen
synes imidlertid tilbakelagt, og samarbeidet med etatene fungerer
i dag bra. IKV oppfattes som et viktig supplement til etatens egen
virksomhet. Spesielt innenfor tollvesenets virksomhet har samarbeidet
kommet langt.
Antallet årsverk og andel av militært
personell ligger på et høyere nivå enn
det som var forutsatt. Dette skyldes bl.a. at tre av fartøyene
er tidligere militære fartøyer uten sivil stambesetning
som forutsatt og at noen av fartøyene seiler med doble
besetninger for å oppnå kontinuerlig patruljering.
Det er ikke registrert at etableringen av IKV har medført
utfasing av andre fartøyer innen kystforvaltningen. Det
er imidlertid åpenbart at etableringen har bidratt til å dempe
behovet for bygging av nye fartøyer.
En stor utfordring er knyttet til prising av
IKV-tjenester. Forutsetningen for etableringen av IKV var at det
skulle etableres et brukerbasert kostnadsfordelingssystem.
Forsvaret fikk imidlertid et tillegg til rammen som er blitt videreført.
I 1999 vil Forsvarsdepartementet arbeide videre med opprettelsen
av et kostnadsfordelingssystem, og ordningen vil bli vurdert
grundig når departementet har et bedre erfaringsgrunnlag å bygge
på.
En grundigere evaluering av IKV må foretas
når kystvaktloven og dens forskrifter har trådt
i kraft og fått virke en tid.
Gjeldende avtale mellom Luftforsvaret og Luftfartsdirektoratet
om fordeling av tjenester og utgifter på statens flyplasser
skriver seg fra 1955-57. Utviklingen har ført til at avtalene
ikke lenger er dekkende for nåværende forhold.
Arbeidet med en ny rammeavtale mellom Forsvarsdepartementet og Samferdselsdepartementet
har blitt tatt opp igjen. Partene har nå oppnådd enighet
om hovedprinsippene i en ny rammeavtale som kan ventes inngått
tidlig i 1999.
I samsvar med Stortingets forutsetninger er
det lagt vekt på at kostnadene forbundet med de tjenester
som omfattes av avtalen skal synliggjøres, og at prising
av tjenester skal begrenses til en fordeling av faktiske kostnader
til drift av fellesområder og -tjenester. Hva dette vil
bety for omfanget av den enkelte parts kostnader kan ikke anslås
med særlig nøyaktighet før de lokale
avtaler er framforhandlet.
Forsvaret er samlet sett en av landets største brukere
av informasjonsteknologi og -systemer. Dette medfører et
stort antall sambands- og informasjonssystemer og andre systemer
med innebygd elektronikk som kan få problemer med overgangen til år
2000 i Forsvaret.
Grunnlaget for Forsvarets arbeid er nedfelt
i Regjeringens handlingsplan for år 2000-problemet. I tillegg gjør
kompleksiteten i Forsvarets systemer at det er påkrevet
med en rekke forsvarsspesifikke tiltak for å håndtere
problemstillinger knyttet til bl.a. kommando- og kontrollsystemer,
integrerte våpensystemer og internasjonal virksomhet (NATO/FN).
Fokus for arbeidet i forsvarssektoren er i første
rekke rettet mot egne systemer, men også mot systemene
til andre samfunnskritiske sektorer og Forsvarets leverandører
og samarbeidspartnere. Det er på denne bakgrunn etablert
totalprosjekter i alle våpengrener og for felles kommandoledd
i Forsvaret. Forsvarsdepartementet vil følge opp prosjektene,
dels med bakgrunn i Regjeringens totale oppfølging av problematikken
og dels for å sikre at Forsvaret kan opprettholde den nødvendige
beredskapen ved overgangen til år 2000.
Økonomireglementets siktemål
er mer effektiv styring, bedre utnyttelse av statlige midler og
en bedre mål- og resultatoppnåelse. Styringskonseptet
for Forsvaret har samme grunnlag og siktemål. Dette stiller
krav til styringen og økonomiforvaltningen i Forsvaret. Økonomiprosjektet
og Lønnsprosjektet er to høyt prioriterte prosjekter
for å tilfredsstille kravene i nytt økonomireglement
for staten og realisere styringskonseptet.
Økonomiprosjektet og Lønnsprosjektets
systemer skal innføres i Forsvarets militære organisasjon
og Forsvarets tele- og datatjeneste. Systemene skal være innført
og tatt i bruk innen utgangen av 2002 på en slik måte
at de tilfredsstiller Økonomireglementets krav. Prosjektenes
kostnadsrammer vil bli lagt fram for godkjennelse av Forsvarsdepartementet
i henhold til Forsvarets prosjektstyringsmodell.
Komiteen har merket
seg beskrivelsen av den organisatoriske og økonomiske utviklingen
for den indre kystvakt (IKV).
Komiteen har merket seg departementets
problematisering rundt prising av IKV-tjenester. Komiteen viser
også til at en forutsetning for etablering av IKV var at
det skulle etableres et brukerbasert kostnadsfordelingssystem.
Komiteen legger til grunn at
departementet i løpet av 1999 vil starte opp arbeidet med
et forslag til kostnadsfordelingssystem i tråd med forutsetningene
ved etablering av IKV.
Komiteen viser til at arbeidet
med en rammeavtale om fordeling av kostnader vedrørende
tjenester på flyplasser har pågått i
mange år. Komiteen har merket seg at en
rammeavtale for en klar og effektiv ansvars- og kostnadsfordeling
mellom Forsvarets overkommando og Luftfartsverket ventes inngått
tidlig i 1999. Komiteen legger til grunn at økonomiske
konsekvenser av en slik rammeavtale senest refereres for Stortinget
i budsjettforslaget for 2000.