Til Stortinget
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Sylvia Brustad, Aud Gaundal, Leif Lund, Bjørnar Olsen og Signe Øye, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Lodve Solholm, fra Kristelig Folkeparti, Olaf Gjedrem og Ivar Østberg, fra Høyre, Sverre J. Hoddevik og Erna Solberg, fra Senterpartiet, Jon Tørset, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2000 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen under rammeområdene 6 og 7. Komiteen viser til sitt ansvarsområde kommunal forvaltning og behandlingen av den årlige kommuneøkonomiproposisjonen, og har på denne bakgrunn funnet det formålstjenlig også å ta med generelle merknader om kommuneøkonomi i et eget kapittel.
Komiteen viser til at kommunene representerer folkeviljen til innbyggerne og at det derfor er et mål at økonomien i kommunesektoren må sikre lokal handlefrihet og mulighet til å realisere lokale prioriteringer for å sikre et levende lokaldemokrati. Kommunene og fylkeskommunene er de viktigste produsentene av velferdstjenester i samfunnet. Rammevilkårene må sette kommunene i stand til å løse de oppgavene de er pålagt. Overføringene i inntektssystemet er sentralt for å oppnå dette. Innføring av løpende inntektsutjamning er et godt grep for å utjevne inntektsveksten mellom kommunene.
Komiteen er enig i at en i større grad bør kunne omfordele skjønnsmidler. Ved tildeling av skjønnsmidler bør en spesielt vektlegge særskilte utgiftsbehov som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen, kommuners finansielle situasjon og nivå på korrigert inntekt.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen i kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 om å gjennomgå retningslinjene for den fylkesvise tildelingen av skjønnsmidler til kommunene og fremme forslag som tar hensyn til nye utviklingstrekk og spesielle utslag som lavt nivå på korrigert inntekt, særskilte utgifter som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen og en vanskelig finansiell situasjon.»
Komiteen er positiv til at det nå igangsettes et eget forsøksprosjekt der 20 kommuner i utgangspunktet skulle kunne disponere flere øremerkede tilskudd som rammetilskudd. Komiteen har mottatt signaler fra flere kommuner som tyder på at det kommunene har fått disposisjonsrett over, etter at departementet har lagt inn sine presiseringer, er så lite at det er grunn til å stille spørsmålstegn ved hele forsøket.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at rammene for forsøket ennå ikke er klarlagt. Dette innebærer at kommunenes budsjetter for 2000 fastsettes uten at friforsøket har innflytelse på dette.
Komiteen viser til at komiteen i fjorårets budsjettinnstilling fremmet forslag om et forsøk med frihet fra statlig sektorregelverk også utover finansieringssiden.
Komiteen mener det bør være mulig å integrere de to forsøksordningene når det nå tar lengre tid enn forutsatt.
Komiteen vil understreke at forsøksprosjektene må være reelle og at Stortingets intensjon må følges opp ved å gi kommunene full frihet til å prioritere innenfor de økonomiske overføringene og at det gis frihet fra annen regelverksstyring.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at en har mottatt mange henvendelser fra kommuner som mener at det kommunale inntektssystemet slår uheldig ut for dem. Flertallet vil ta sikte på en grundig gjennomgang av inntektssystemet for kommunesektoren for å vurdere konsekvensene av Rattsø I og II i forbindelse med behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen for 2001. Siktemålet må være å få til en noe jevnere fordeling av kommunesektorens totale inntekter, med de intensjoner som lå i Rattsø-utvalget.
Regjeringen bes om å gjennomgå de økonomiske effektene på kommunenivå av en full innføring av Rattsøutvalgets forslag. Flere sider ved inntektssystemet må gjennomgås, bl.a hvilke kriterier som kostnadsnøklene skal inneholde og vektingen av dem, Nord-Norge-tilskudd, hovedstadstilskudd, regionaltilskudd og skjønnstilskudd. Regjeringen må også vurdere de økonomiske effektene av overgangsordningene som er tatt i bruk i forbindelse med omleggingene av inntektssystemet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Rattsø-utvalgets forslag hadde visse svakheter ved kriteriesettet som ble reflektert i ønsket om ytterligere utredning av mulige tilleggskriterier ved Stortingets behandling i 1996.
Disse medlemmer har som målsetting å forbedre de objektive kriterier slik at tapskompensasjon kan gjøres overflødig og derigjennom avvikles, og ber om at departementet vurderer dagens kriteriesett i forhold til dette.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme en sak med gjennomgang og evaluering av inntektssystemet for kommunesektoren. Det må bl.a. legges vekt på å belyse hvilke økonomiske virkninger det har hatt for kommunene at deler av Rattsøutvalgets forslag er gjennomført, i forhold til det som var forutsatt i 1997. Denne gjennomgangen bør legges fram i løpet av våren 2000.»
Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (1999-2000) Kommunal- og regionaldepartementet hvor det heter:
«Det ordinære skjønnet til kommunene inkluderer 310 mill. kroner som kompensasjon knyttet til særlig ressurskrevende brukere av kommunale tjenester.»
Komiteen viser videre til korrespondanse mellom Arbeiderpartiets stortingsgruppe og statsråd Enoksen om kriteriene for å gi kompensasjon knyttet til særlig ressurskrevende brukere. Komiteen mener kriteriene ikke er klare nok og bør presiseres og avgrenses i forhold til den linjen departementet har lagt seg på, og vil be om at vi får en helhetlig gjennomgang av denne ordningen, slik at den blir mest mulig treffsikker og forutsigbar. Komiteen viser til at mye tyder på at ordningen ikke er blitt slik det var tenkt, og viser bl.a. til en henvendelse fra Elverum kommune som viser at brukerne i denne kommunen mener at de trenger et tilbud som koster 21,9 mill. kroner. Et foreløpig avslag fra fylkesmannen angir at skjønnstildelingen kan bli anslagsvis 1,9 mill. kroner. Dette viser at denne ordningen er alt for dårlig for å sikre disse brukerne.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av kompensasjonsordningen for særlig ressurskrevende brukere, med sikte på at den skal bli mest mulig treffsikker og forutsigbar.
Stortinget ber også om at Regjeringen utreder en statlig toppfinansieringsordning og kommer tilbake til Stortinget med dette i kommuneøkonomiproposisjonen våren 2000.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til eget forslag, men vil subsidiært støtte flertallsforslaget.
Dette medlem vil påpeke at tilskuddet til særlig ressurskrevende brukere nå er lagt inn i skjønnspotten. Slik systemet er nå vil tilskuddet variere sterkt fra år til år og fra kommune til kommune, avhengig av størrelsen på skjønnsrammen, hvilke andre områder som skal tilgodesees innenfor rammen, hvor mange brukere som kommer inn under ordningen og kommunenes evne til medfinansiering.
Dette medlem vil hevde at tjenester til disse brukerne er fullstendig uegnet for utøvelse av generelt skjønn. Dette er mennesker som er helt avhengig av døgnkontinuerlig hjelp og pleie, og som ofte krever spesialisert personale. Verken brukernes behov og eller behovet for stabilt og kvalifisert personell, kan sikres ved dagenes finansiering.
Dette medlem vil vise til henvendelse fra Elverum kommune som viser at brukerne i denne kommunen trenger et tilbud som koster 21,9 mill. kroner. Et foreløpig anslag fra fylkesmannen angir at skjønnstildelingen kan bli anslagsvis 1,9 mill. kroner. Dette viser at denne ordningen er alt for dårlig til å sikre disse brukerne. Ved en tenkt statlig toppfinansiert ordning med en kommunal egenandel på 600 000 kroner, ville tilskuddet bli 9,1 mill. kroner. Dette viser med tall hvor kostbare disse tjenestene er og hvor minimal statens medfinansiering nå er.
Derfor må det innføres en statlig toppfinansiering og en fastsatt kommunal egenandel. Det forutsettes at det er utarbeidet og godkjente opplegg for tjenestene til den enkelte bruker.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen innføre en statlig toppfinansiering for særlig ressurskrevende brukere av kommunale tjenester.
Ordningen skal forutsette en fastsatt kommunal egenandel og en statlig fullfinansiering av behov utover dette.»
Komiteen mener ordningen med særskilte skjønnsmidler til kommuner som var i forkant med utbygging av sine eldreomsorgsinstitusjoner, bør opprettholdes på det nivået som ble fastsatt ved statsbudsjettet for 1999 og virke for samme tidsperiode som kompensasjonstilskuddet gjelder.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til flertallsmerknader under overskriften "Spesielt om vedtak VIII i forbindelse med Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-1999)" på side 22 i Innst. S. nr. 220 (1998-1999). Flertallet vil understreke at denne merknaden må følges opp når det skal fordeles penger til kommunene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil særlig peke på at kravet om egenandel knyttet til eldresatsingen har tvunget kommunene til å kutte på tilbudet til barn og unge. Dette medlem vil motsette seg slike føringer lagt på øremerkede tilskudd knytta til eldre og psykiatri.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at svært mange av velferdstjenestene i Norge produseres i kommunesektoren. Det er derfor nødvendig at kommunesektoren har levelige økonomiske rammer, slik at den i størst mulig grad kan tilby de tjenestene som befolkningen har behov for.
Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at det er behov for å styrke kommuneøkonomien til neste år ut over Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000). Disse medlemmer mener det kan være vanskelig for kommunesektoren å oppfylle de målsettingene som er vedtatt om bedring i helsesektoren, styrking av eldreomsorgen, videreutvikling av skolesektoren og utbygging av barnehager med det statsbudsjettet Regjeringen opprinnelig la fram. Derfor går disse medlemmer inn for en styrking av kommunesektorens økonomi for 2000, slik vi forhåndsvarslet ved behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen for 2000.
Disse medlemmer viser til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene vil styrke inntektene til kommunesektoren med om lag 1 milliard kroner til neste år. For blant annet å styrke kommunesektorens muligheter til å nyttiggjøre seg øremerkede midler og for å styrke skolesektoren, foreslår disse medlemmer å øke rammeoverføringene med til sammen 650 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at budsjettavtalen i tillegg inneholder følgende økninger i de øremerkede tilskuddene:
- Regionsykehustilskuddet |
35 mill. kroner |
- Barnehager, økt driftstilskudd for å redusere foreldrebetaling |
100 mill. kroner |
- Barnehager, 2000 nye plasser neste år |
5 mill. kroner |
- Skolefritidsordningen |
100 mill. kroner |
- Utlånsordning bøker i videregående skole |
100 mill. kroner |
Disse medlemmer er opptatt av å styrke den kommunale økonomiske handlefriheten. Dette må skje ved både å styrke kommunesektorens totale inntekter og dens frie inntekter. De siste årene har det funnet sted en økning av de øremerkede tilskuddenes andel av sektorens totale inntekter. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet ikke er imot øremerkede tilskudd til kommunene og fylkeskommunene. Slike tilskudd er nødvendige på en del områder, bla. for å nå nasjonale målsettinger. Imidlertid bør det på sikt være en målsetting både å redusere antall øremerkede tilskudd og deres andel av kommunesektorens totale inntekter.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil understreke Regjeringens mål om å legge til rette for god økonomi i kommunesektoren. Dette må skje innenfor en ansvarlig ramme for å unngå en ukontrollert pris, rente og lønnsvekst som vil føre til en betydelig vanskeligere situasjon for kommunene. Disse medlemmer merker seg at veksten i kommuneøkonomien hovedsakelig kommer i form av øremerkede tilskudd. Det er viktig å understreke at det er et mål å redusere de øremerkede tilskuddene og at Regjeringen vil komme tilbake med forslag om å innlemme øremerkede tilskudd i inntektssystemet i kommuneøkonomiproposisjonen for 2001. Dette vil øke kommunesektorens handlingsrom og være en styrke for lokaldemokratiet.
Disse medlemmer vil likevel også understreke at det ikke bare er de øremerkede overføringene som bestemmer graden av lokalt selvstyre, selv om det er viktig. Også lover, forskrifter, rundskriv og rapporteringer virker inn på muligheten til å foreta lokale prioriteringer. Dette er Regjeringen i ferd med å utbedre gjennom prosjektet "Et enklere Norge". Disse medlemmer merker seg videre at det vil bli foretatt en ny vurdering og gjennomgang av kommunenes inntektssystem i forbindelse med evalueringen av Rattsø I og II i kommuneøkonomiproposisjonen for 2001.
Disse medlemmer vil peke på hovedtrekkene i Regjeringens opplegg for kommuneøkonomien. Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektoren sine inntekter i 2000 på om lag 0,5 pst. eller om lag 1 100 mill. kroner. Regjeringen vil videre trappe opp innsatsen knyttet til handlingsplanene innen eldreomsorgen og helsesektoren slik et bredt flertall på Stortinget har lagt opp til. Inntektsveksten til kommunene kommer derfor i hovedsak som øremerkede tilskudd til disse formålene.
Disse medlemmer vil også viser til at Nord-Norge tilskuddet og hovedstadstilskuddet prisjusteres. Utover dette merker disse medlemmer seg at de forutsetninger som ble lagt i Innst. S. nr. 220 (1998-1999) Kommuneøkonomien for 2000, er fulgt opp i Regjeringens forslag til budsjett. Disse medlemmer merker seg at dette blant annet innebærer at kommunenes og fylkeskommunenes skatteinntekter videreføres for 2000 på samme reelle nivå som i 1999.
Disse medlemmer viser ellers til endringer og beskrivelsen av disse i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) både når det gjelder rammetilskudd, endring av øremerkede tilskudd og utregning av skattøret som resultat av budsjettforliket med Arbeiderpartiet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at dagens måte å utøve den kommunale virksomhet på er gammeldags og alt for lite preget av evne til nytenkning og reell omstilling. Både drift og organisering av norske kommuner blir sterkt hemmet av de rådende politiske og ideologiske holdninger hos det politiske flertall i Norge. I tillegg har den tjenesteytende delen av den kommunale sektor lenge vært fanget i et jerngrep av faglige og organisasjonsmessige interesser som effektivt har forhindret og trenert høyst nødvendige omstillingsbehov. Av disse grunner er det i dag et akkumulert og prekært behov for vesentlige omstillinger på de fleste områder innen den kommunale virksomhet. Fremskrittspartiet mener denne omstillingen primært må baseres på mest mulig markedsmessige økonomiske prinsipper og en profesjonalisering av kommunenes evne til å henvende seg til innbyggerne ved å behandle dem som kunder og ikke som klienter og brukere.
Disse medlemmer konstaterer at hoveddelen av den kommunale virksomhet i dag er organisert som monopoletater der selve tjenesteproduksjonen er skjermet fra en markedsmessig konkurranse. Dette kan ikke fortsette fordi ethvert monopol over tid blir ineffektivt og lite kvalitets- og kostnadsmessig hensiktsmessig. Økt effektivitet, kostnadsreduksjon og kvalitetsøkning i kommunesektoren forutsetter at det blir fri konkurranse om å utføre de ulike former for tjenester som kommunen i dag stort sett har monopol på. En markedstilpasset kommunal sektor vil komme innbyggerne til gode gjennom reduserte skatter og avgifter og en bedret kvalitet på tilbudene.
Disse medlemmer er av den oppfatning at det innenfor de tradisjonelle kommunale oppgaver som kommunaltekniske tjenester, helse, eldreomsorg og skole er et økonomisk innsparingspotensial som kan realiseres gjennom utstrakt bruk av konkurranseutsettelse. Vel så viktig er det at man må anta at det i flere kommuner også er et potensial for kvalitetsøkning på disse områdene ved innføring av konkurranseutsettelse. Konkurranseutsettelse betyr at kommunen mister sin enerett til å drive skoler, sykehjem, omsorgstjenester og kommunaltekniske tjenester som vann og avløp med mer. Konkurranseutsettelse medfører således at eksterne anbydere (private foretak) skal få konkurrere på lik linje med kommunens egne ansatte(organisert i egne A/S) på pris- og kvalitetskriterier om å få utføre selve produksjonsdelen av velferdsfunksjonene innen eldreomsorg, kommunaltekniske tjenester eller utdanning. Et moderne markedsrelatert velferdssystem er langt bedre egnet enn dagens foreldede monopolsystem til å møte fremtidens økende krav til så vel pris og kvalitet som krav til omfang og nivå på de kommunale velferdstilbudene.
Disse medlemmer forutsetter at inntektssystemet til kommunene endres dersom man skal innføre full konkurranseutsettelse innenfor den kommunale virksomhet. Dagens rammefinansieringssystem må derfor fjernes og erstattes av en direkte statlig finansiering av grunnleggende velferdsgoder som helse/sosialtjenester, eldreomsorg og utdannelse. Det nye finansieringssystemet for den kommunale virksomhet må baseres på stykkprisprinsippet, noenlunde tilsvarende dagens innsatsfinansiering av sykehusene, som allerede har bevist sin effektivitetsøkende virkning. Finansieringsansvaret for primæroppgavene flyttes altså i sin helhet fra kommunene og over til staten. Dette nye finansieringssystemet går ut på at staten betaler en stykkpris for hver enkelt bruker av enten en omsorgstjeneste eller en skoleplass i kommunen. Et slikt finansieringssystem vil gjøre det lettere for andre enn bare det offentlige å tilby seg å utføre lovpålagte velferdstjenester til innbyggerne. Private foretak må fritt kunne konkurrere både seg i mellom og med kommunene selv om å tilby eldreomsorgstjenester eller utdanningstjenester til kommunens innbyggere. Statens oppgave begrenses således til å betale en fastsatt stykkpris til den leverandør av en spesifikk tjeneste som kunden selv velger, enten kommunen selv eller hos en privat tilbyder. I en slik skjerpet konkurransesituasjon for å tiltrekke seg kunder vil alle parter skjerpe seg og måtte konkurrere først og fremst på kvalitets- og kostnadsfaktorer. Kundene får bedre kvalitet og kommunen kan få lavere utgifter som kommer skattebetaler til gode i form av lavere skatter og avgifter. Det må understrekes at staten skal finansiere fullt ut hva tjenestene koster for kunden uansett om man velger en privat skole eller en kommunal skole til sine barn eller om man velger et kommunalt eller privat omsorgstilbud til seg selv eller sine pårørende. En sum pr. kunde (bruker) vil sikre den enkelte et likeverdig tilbud over hele landet i motsetning til dagens system der tilbudene til innbyggerne vil variere etter lokalpolitiske budsjettsalderinger. Gjennom stykkprissystemet blir de nasjonale velferdsmålene sikret en likeverdig standard slik intensjonene opprinnelig var. Kommunenes ansvar blir endret fra å være leverandører til å bli bestillere av tjenester. En av kommunens viktigste oppgaver bør bli å ha tilsynskontroll med at lovpålagte tjenester blir utført i tråd med de lovmessige, kvalitets- og kostnadskriterier som er definert av kommunen selv. Kommunen kan således konsentrere seg langt sterkere om å kontrollere kvalitetssiden i tjenestetilbudene man yter til innbyggerne fremfor å bruke store deler av sin tid og ressurser til vanskelige økonomiske prioriteringer.
Disse medlemmer legger sterk vekt på individets rett til selv å velge fritt om man vil benytte et kommunalt eller et privat tilbud. Valgfriheten og tilbudsmangfoldet må utvikles og erstatte den gammeldagse monopoltenkningen. Kundebegrepet må fortrenge det stigmatiserende klient/ bruker begrepet som i dag brukes om de som må benytte seg av kommunal hjelp og tjenester. Den enkelte innbygger må bli betraktet som en inntektskilde for kommunen fremfor å bli betraktet som en utgiftspost. En slik kullkasting av begrepsbetydningen vil heve statusen til store grupper av hjelpetrengende mennesker i dette landet og er således et viktig bidrag for å styrke den mindreverdige posisjonen som hjelpetrengende ofte føler de har i dag.
Disse medlemmer mener det lokale selvstyre må styrkes. Men hensynet til det lokale selvstyre må ikke medføre at nasjonale målsettinger om et likeverdig og rettferdig velferdstilbud til den enkelte bruker ikke oppfylles. Det er ikke tilfredsstillende at det prioriteres svært ulikt i kommunene når det gjelder eldreomsorg eller skole slik at gamle eller unge får et svært så ulikt tilbud fra kommune til kommune. Det er et tankekors at noen kommuner bruker over 70 000 kroner mer pr. elev i skolene enn andre kommuner. Det sier seg selv at tilbudet blir dårligere i en kommune som bruker 25 000 kroner pr. elev enn i en kommune som bruker over 100 000 kroner pr. elev. En stykkprisfinansiering vil bidra til å jevne ut disse forskjellene. Geografiske, andre regionale og lokale forhold vil imidlertid fortsatt være kriterier som vil gi en differensiert stykkpris mellom kommunene.
Disse medlemmer er bekymret for at kommunene stadig blir mer gjeldstynget samtidig som flere kommuner står foran store uløste oppgaver innen skole og eldreomsorg. De fleste kommuner må lånefinansiere all kommunal utvikling, og betjening av de stadig økende kapitalkostnadene vil utgjøre en stadig større andel av kommunenes totale kostnader. Staten må i en slik situasjon ikke pålegge kommunen enda flere reformer uten at finansieringen er sikret fullt ut.
Disse medlemmer er urolige over at forfall, mangel på vedlikehold og dårlig inneklima preger mange kommunalt eide bygg som skoler og sykehjem. Kommunene forvalter sin eiendomsmasse for dårlig og bør følgelig selge ut bygningsmasse og heller basere seg på å leie tidsmessige og egnede bygninger til sine formål av profesjonelle eiendomsforvaltere.
Disse medlemmer mener kuttene innen rammeområdet som er foreslått ikke er basert på et dårligere tilbud til innbyggerne, men ved at man reduser aktiviteter som anses som uviktige.
Disse medlemmer anser dagens kommunestruktur som uhensiktsmessig enkelte steder. Det er for mange små kommuner som gir en lite rasjonell drift og medfører større administrative og driftsmessige kostnader enn nødvendig. Kommunesammenslåing må derfor vurderes som en høyst aktuell strategi for å hente ut besparende stordriftsfordeler i kommunesektoren. Staten bør derfor foreslå tiltak for å stimulere kommunene til frivillig sammenslåing da sammenslåing ved tvang er direkte uønsket.
Disse medlemmer er av den oppfatning at norsk distriktspolitikk er for kostbar og umulig å videreføre på dagens nivå i fremtiden. Ingen andre land bruker så mange og store økonomiske virkemidler på distriktspolitiske tiltak som Norge. Den distriktspolitiske satsningen har alt for lenge overskygget den situasjonen som byene er havnet i. Flyttemønstret kan bare marginalt påvirkes av politisk styring og det er naivt å tro at flyttestrømmen til byene kan snus bare man bruker tilstrekkelig med penger på distriktspolitiske tiltak. Når folk flytter til byene skaper dette press på både skolene og boligmarkedet og gir også betydelige sosiale utfordringer for byene. Dagens flyttemønster der folk flytter fra distriktene til mer sentrale strøk og byer vil fortsette i alle perioder med høykonjunktur. Norge trenger derfor en mer aktiv bypolitikk fremfor denne ensidige storsatsingen på en alt for kostbar distriktspolitikk som allikevel ikke virker etter hensikten.
Disse medlemmer viser til at kommunene og fylkeskommunene i 2000 budsjettet totalt sett vil få 207 mrd. kroner i inntekter. Fremskrittspartiet foretar et netto kutt på til sammen 3,666 mrd. kroner i disse inntektene. De foreslåtte kutt tilsvarer således 1,75 pst. Dette beskjedne kutt overkompenseres imidlertid ved å utløse det innsparingspotensialet som er til stede på driftssiden i kommunene ved å innføre konkurranseutsettelse som tidligere omtalt. Med Fremskrittspartiets politikk vil kommunesektoren totalt sett få en bedre økonomi enn dagens anstrengte kommuneøkonomi. Det er trolig et innsparingspotensial på fra 5-20 pst. på driftssiden i den offentlige sektor. Dette innsparingspotensialet kan best utløses ved innføring av konkurranseutsettelse. På grunn av Fremskrittspartiets store lettelser i skatter og avgifter til privatfolk vil dette resultere i lavere lønns- og prisstigning som også vil komme kommunal sektor til gode gjennom reduserte utgifter.
Beregninger utført av SSB viser at kommuner og fylkeskommuner reelt vil få styrket sin økonomi med drøye 2 mrd. kroner ved gjennomføring av Fremskrittspartiets budsjettforslag, fordi Fremskrittspartiets opplegg innebærer store besparelser i form av lavere pris- og konsumvekst.
Disse medlemmer har svært liten tro på at den politikk som regjeringen og Arbeiderpartiet nå står sammen om for kommunesektoren for år 2000 er i nærheten av å kunne løse de mange og store utfordringer og problemer som er i ferd med å tårne seg opp for norske kommuner. Disse partier står etter disse medlemmers syn for politiske løsninger som ikke er tilpasset fremtidens virkelighet og som snarere vil forsterke det problemmangfoldet som kommunene er stilt overfor fremfor å bidra til gode fremtidsrettede løsninger.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2000 foreslår å videreføre det nominelle inntektsnivået for kommunene som Regjeringen legger opp til St.prp. nr. 1 (1999-2000). Det innebærer en reell vekst i kommunesektorens inntekter på 1,1 mrd. kroner eller H pst. I tillegg vil Høyres budsjettalternativ gi kommunene økt økonomisk handlefrihet i forhold til Regjeringens forslag, ved at Høyres budsjettopplegg vil gi en prisstigning som ligger opp mot en H pst. under Regjeringens opplegg, som følge av lavere avgifter. Lavere skatter vil i tillegg kunne gi mer moderate lønnskrav, som også vil gi økt økonomisk handlefrihet for kommunesektoren. En lavere prisstigningstakt legger til rette for et lavere rentenivå. For hvert prosentpoeng rentenivået reduseres, vil kommunesektoren spare om lag 450 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår for 2000 å videreføre de kommunale skatteinntektene på samme nivå som i 1999. Regjeringen foreslår å redusere kommunenes skatteinntekter med 4 mrd. kroner gjennom redusert skattøre. Dette er skuffende og svekker kompensasjonen som kommunesektoren fikk da selskapsskatten ble gjort om fra kommunal til statlig skatt. Da omleggingen av selskapsskatten ble gjennomført skulle det kommunale skattøre økes. Regjeringen svikter sine løfter og svekker kompensasjonen som kommunene ble lovet. Dette svekker ytterligere stimulansen for kommunene til å legge forholdene til rette for lokal næringsutvikling. Reduksjonen av det kommunale skattøre bidrar til å svekke den lokale skatteforankringen. Videre reduseres forutsigbarheten for kommunene.
Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til St.prp. nr. 60 (1997-1998) der det står på side 175:
«Hensynet til det lokale selvstyret tilsier at finansieringen av kommunesektoren bør ha en sterk lokal forankring. Det innebærer bl.a. at lokale skatteinntekter bør utgjøre en stor del av kommunesektorens inntekter. Regjeringen ønsker å redusere kommunesektorens avhengighet av overføringer og foreslår at skattenes andel av kommunesektorens inntekter skal øke fra om lag 47 prosent i 1997 til om lag 50 prosent.»
Disse medlemmer viser til at Høyres forslag om å opprettholde skatteinntektene for kommunen medfører reduserte bevilgninger over rammetilskuddet på til sammen 4 mrd. kroner. Disse medlemmer viser videre til at Høyres budsjettopplegg innebærer endringer i skattegrunnlaget for inntektsskatten. Høyres budsjettopplegg nøytraliserer disse virkningene for kommunene gjennom direkte reduksjoner i andre offentlige utgifter. Da disse elementer ikke blir vedtatt er skattøren ikke justert for å reflektere dette. Dermed blir sammenligningsgrunnlaget av den reelle virkningen på kommuneøkonomien av disse medlemmers opplegg synlig i forhold til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer ønsker at en større del av rammeoverføringene skal tildeles etter objektive kriterier. Veksten i overføringene til kommunene kommer i hovedsak som øremerkede tilskudd. Det er viktig at den veksten som kommer i de frie inntektene kommer over innbyggertilskuddet som alle kommuner og fylkeskommuner får. Derfor foreslår Høyre i sitt budsjettalternativ å videreføre regiontilskuddet, Nord-Norge-tilskuddet, skjønnstilskuddet og hovedstadstilskuddet på 1999-nivå. Beløpet Regjeringen foreslår å øke tilskuddene med på disse postene, vil Høyre overføre til innbyggertilskuddet.
Disse medlemmer vil understreke at kommunenes muligheter til å gi et tilfredsstillende tjenestetilbud ikke bare avhenger av utviklingen i inntektene, men i stor grad også av evnen til å omstille og effektivisere eksisterende kommunal virksomhet. For en sektor som disponerer en så stor del av samfunnets ressurser, er det viktig at den kontinuerlig søker å utnytte ressursene bedre. En produktivitetsøkning på 1 pst. ville for eksempel innebære en gevinst for kommunene i størrelsesorden 2 mrd. kroner. Konkurranseutsetting har vist seg som et effektivt virkemiddel for å oppnå bedret produktivitet. Kommunenes Sentralforbund har i en rapport utført av SNF (Stiftelsen for Næringslivsforskning) fastslått at det er mulig å spare mellom 20-30 pst. i kommunenes budsjetter, med den samme kvalitet og omfang i tjenesteproduksjonen. Det forutsetter at kommunene er villig til konsekvent å konkurranseutsette.
Disse medlemmer mener at innsatsstyrt finansiering vil bidra til økt effektivitet i helsevesenet. Pasienten vil ikke lenger være en utgift, men tvert imot en kilde til inntekt for sykehusene. Disse medlemmer vil øke den innsatsstyrte finansieringsordningen for sykehus fra 50 til 60 pst. Disse medlemmer viser til at Høyre i Budsjett-innst. S I (1999-2000) foreslo å overføre 2,2 mrd. kroner fra rammeoverføringen til fylkeskommunene til innsatsstyrt finansiering.
Disse medlemmer mener det er viktig å redusere regelstyringen overfor kommunene og viser til at de i Dokument nr. 8:9 (1998-1999) fremmet forslag om å nedsette et offentlig utvalg etter modell fra "næringslovutvlaget" for å gjennomgå lover, regler og andre reguleringer som begrenset kommunenes handlefrihet på de enkelte sektorene. Disse medlemmer konstaterer at departementet etter at Høyre fremmet dette forslaget revurderte sitt standpunkt om at det ikke var nødvendig med en ny gjennomgang av sektorregelverket som staten bruker til å styre kommunene med. Disse medlemmer har registrert at foreløpig er prosjektet "Et enklere Norge" uten konkrete resultater.
Disse medlemmer vil vise til den sterke økningen i øremerkede tilskudd til kommunene som har funnet sted de siste årene. Denne veksten har gått på bekostning av de frie inntektene. Omfanget av øremerkede tilskudd reduserer kommunenes handlefrihet og muligheten til å velge de løsninger som passer best lokalt. Høyre vil på denne bakgrunn foreslå at Regjeringen i kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 omgjør de nedenforstående øremerkede tilskudd til frie inntekter:
Kap. 221 post 63 - Tilskudd til skolefritidsordningen
Kap. 221 post 66 - Tilskudd til lønn, leirskoleopplæring
Kap. 221 post 67 - Tilskudd til musikk- og kulturskoler
Kap. 234 post 60 - Tilskudd til formidling av reformlærlinger
Kap. 322 post 61 - Tilskudd til fylkeskommunale kulturoppgaver
Kap. 326 post 60 - Mobil bibliotektjeneste og biblioteklokaler
Kap. 610 post 60 - Tilskudd til forebyggende og kompetansegivende tiltak
Kap. 705 post 60 - Rekruttering med mer av helsepersonell
Kap. 705 post 61 - Turnustjeneste, videreutdanning m.v.
Kap. 705 post 62 - Bedriftsintern utdanning m.v.
Kap. 1330 post 60 - Avgiftskompensasjon rutebiler
Kap. 1427 post 60 - Kommunal naturforvaltning
Kap. 1427 post 60 - Tilskudd til interkommunale friluftsråd
Disse medlemmer vil understreke at Høyres alternative budsjett gir kommunene det samme nominelle inntektsnivået som med Regjeringens forslag. I tillegg får kommunene større handlefrihet og mer for pengene.
Disse medlemmer vil vise til forslag utover rammeoverføringene Høyre har fremmet i sitt alternative budsjett og som styrker områder under kommunenes og fylkeskommunenes ansvarsområde:
-
1. Bevilgningen til etterutdanning av lærere i grunnskolen og den videregående skolen økes med 250 mill. kroner.
-
2. Det bevilges 125 mill. kroner til økt timetall i grunnskolen.
-
3. Tilskuddet til private barnehager økes med 227 mill. kroner.
-
4. Regionsykehustilskuddet økes med 90 mill. kroner.
-
5. Skolefritidsordningen kuttes med 100 mill. kroner.
I sum representerer dette en styrking med om lag 600 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartivil hevde at Regjeringens opplegg for år 2000 er lite framtidsrettet og i strid med det landet trenger. Det nye tusenåret kan ikke møtes med dårligere skoletilbud, dyrere barnehager og en fraværende strategi for å rekruttere og beholde kvalifisert personell i skole og helse- og sosialomsorg. En svekket offentlig sektor vil også medvirke til at forskjellen mellom folk øker, stikk i strid med det Regjeringen har varslet de ville rette opp i.
Dette medlem vil peke på at kommunesektoren har ansvaret for de viktigste områdene som vedkommer hverdagen til folk: Skole, helse, omsorg, kultur, samferdsel og støtte til livsopphold. Disse tjenestene er avgjørende for folks levekår og er nødvendig infrastruktur for næringslivet. Dette er derfor områder Sosialistisk Venstreparti prioriterer høyt.
Dette medlem vil vise til at Regjeringen ikke har oppfylt lovnadene fra Voksenåsenerklæringen, der de lovet å minske gapet mellom de oppgaver kommunesektoren er pålagt, og de økonomiske vilkårene som er gitt. Opplegget for 2000 gjør dette spriket bare større. Situasjonen i norsk økonomi kan ikke godtgjøre en så stram kommuneøkonomi. Norsk økonomi er sterk, men skjevfordelingen mellom folk og mellom offentlig og privat forbruk øker. Dette medlem vil peke på at offentlige utgifter som del av BNP har falt fra ca. 52 pst. i 1992 til ca. 46,5 pst. i 1999.
Sosialistisk Venstrepartis opplegg for kommuneøkonomien skal sikre bl.a.:
-
– En framtidsrettet satsing på barn og unge gjennom skole, barnehage og kultur.
-
– Legge til rette for lønns- og arbeidsgiverpolitikk i kommunesektoren som kan rekruttere og beholde nok kvalifiserte fagfolk (herunder egenandel til å gjennomføre etter- og videreutdanningsreformen i kommunal sektor).
-
– Redusere skatt på sykdom og behov, lavere egenandel i helsevesenet og lavere foreldrebetaling i barnehager og i skolefritidsordninger.
-
– Bedre inntektsfordelingen og minske forskjellene mellom folk ved å tilby bedre kvalitet og økt tilgang på kommunale tjenester. Fellesskapet må få større del av BNP.
-
– Øke kommunalsektorens frie inntekter slik at kommunene kan innrette sine tjenester mer i tråd med lokale behov og tilpasninger.
-
– Sette kommunene i stand til å medvirke til økt boligbygging for unge og vanskeligstilte.
Dette medlem går inn for en rekke tiltak som vil styrke kommunenes økonomi og evne til å gi gode tjenester til befolkningen. En viser til omtale under de enkelte rammeområdene. De viktigste forslaga er:
- 0,25 prosentpoeng lavere arbeidsgiveravgift |
245 mill. kroner |
- Psykisk helse (voksne og barn) |
135 mill. kroner |
- Rusforebyggende tiltak |
45 mill. kroner |
- Inneklimatiltak i skolen |
215 mill. kroner |
- Senking av elevtal i ungdomsskolen |
415 mill. kroner |
- Opptrappingsplan lønn |
1 000 mill. kroner |
- Skolefritidsordninger |
140 mill. kroner |
- Barnehager |
715 mill. kroner |
- Tilskudd 1 000 pr. elev i grunnskolen |
155 mill. kroner |
Det samla opplegget i Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag vil gi kommunesektoren en vesentlig økning i de øremerkede tilskuddene, samtidig som det blir gitt rom for å utnytte de øremerkede tilskuddene uten egenandeler og dermed unngå behovet for kutt i tjenestene. Samtidig gir profilen, med økning i rammetilskudd/utgiftsutjevning, en bedre fordeling mellom kommunene og fylkeskommunene enn det som ligger inne i Regjeringas forslag til statsbudsjett.
Dette medlem vil vise til at det i kommuneøkonomiproposisjonen for 2000 blir vist til at kommunesektoren sin del av arbeidsstyrken må, med samme nivå på tjenestene som i dag, ha en økning på i underkant av 1 prosentpoeng. Dersom en tar hensyn til vedtatte reformer, må denne delen av arbeidsstyrken økes med i underkant av 2 prosentpoeng fram til 2010. Dette tilsvarer ca. 85 000 årsverk. Dette er vesentlig mer enn det makroøkonomiske fremskrivninger for hele økonomien gir rom for. Det vil også føre til knivskarp konkurranse om kvalifisert arbeidskraft i åra som kommer. Kommunesektoren står overfor enorme oppgaver i å rekruttere og beholde nok helsepersonell og lærere.
Dette medlem vil hevde at de trange offentlige budsjettene gjør det umulig for kommunesektoren å ha den nødvendige offensive lønns- og arbeidsgiverpolitikk som må til for å utføre oppgavene og samtidig fremstå som en attraktiv arbeidsgiver. Det blir ført en usammenhengende og lite målrettet politikk fra Regjeringa for å kunne gjennomføre vedtatte reformer.
Dette medlem mener rammene til de frie inntektene i kommunesektoren må økes betydelig, og i tillegg må det i 2000 legges inn en lønnspost på 1 mrd. kroner. Dette skal være første trinn i en opptrappingsplan for å bedre lønns- og arbeidsforholdene i kommunesektoren.
Dette medlem vil vise til at rammetilskudd/utgiftsutjevningen blir økt i Sosialistisk Venstreparti sitt forslag til statsbudsjett med 3 599 mill. kroner, fordelt på
1 191 mill. kroner til fylkeskommunene og 2 408 mill. kroner til kommunene. I tillegg øker de øremerkede statlige overføringene innenfor kommuneoppgjøret med 2,1 mrd. kroner. Sosialistisk Venstreparti reduserer sektorens kostnader med bl.a redusert arbeidsgiveravgift i størrelsesorden 245 mill. kroner.
Dette medlem vil peke på at tilskottet til særlig ressurskrevende brukere nå er lagt inn i skjønnspotten. Slik systemet er nå, vil kompensasjonen variere sterkt fra år til år, avhengig av størrelsen på skjønnsramma, hvilke andre område som skal dekkes innenfor skjønnet, hvor mange brukere som skal ha tilskudd og kommunene sin evne til egenfinansiering. Tjenester til disse brukerne er fullstendig uegnet for skjønn. Tilbudet må være stabilt og ikke variere fra år til år.
Dette medlem vil derfor òg i år fremme forslag om en statlig toppfinansiering som skal følge brukeren for tjenester til særlig ressurskrevende brukere.
Dette medlem mener ordninga med løpende inntektsutjevning er et stort fremskritt, men vil påpeke at enkelte kommuner vil tape på at inntektsutjevninga for budsjettårene 1998 og 1999 ikke ble kompensert fullt ut.
Dette medlem viser til at mange kommuner hevder at intergreringstilskuddet ikke dekker de faktiske utgifter. Brev fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) av 9. november 1999 til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe viser at den anslåtte underfinansieringen på bevilgningene til undervisning over KUFs budsjett er på 270 mill. kroner i 1999. Satsene har ikke vært regulert siden 1995. Denne underfinansieringen har pågått i flere år og påvirker den generelle kommuneøkonomien svært negativt og øker kommunenes vansker med å bosette flyktninger.
Dette medlem vil peke på at Regjeringa lar være å følge opp vedtak om økt satsing på boligbygging for unge og vanskeligstilte og gjør det vanskelig for kommunen å løse sin oppgave med å skaffe et tilstrekkelig antall rimelige utleieboliger.
Dette medlem vil peke på at EFTA dommen om differensiert arbeidsgiveravgift har kjent ordninga ulovlig som statsstøtte. Dette er, sammen med kommuneøkonomien, en bærebjelke i distriktspolitikken. Regjeringa må så snart som mulig gjøre rede for de langsiktige virkningene dommen vil få for den differensierte arbeidsgiveravgifta og norsk distriktspolitikk. Videre må Regjeringa legge fram en strategi for å kunne opprettholde støttenivået utover 2003.
Dette medlem vil også i år fremme forslag om å øke desentraliseringa av beslutningsmyndighet til lokalforvaltninga, og at distriktspolitiske virkemidler i større grad enn i dag skal kunne disponeres fritt av kommuner og fylkeskommuner.
Oversikt over budsjettkapitler og poster1) i rammeområde 6
Kap. |
Post |
Formål |
St.prp. nr. 1 |
Utgifter i hele kroner |
Kommunal- og regionaldepartementet |
500 |
|
Kommunal- og regionaldepartementet (jf. kap. 3500) |
178 861 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
136 949 000 |
|
21 |
Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag |
21 712 000 |
|
22 |
KOSTRA-rapporteringssystem for kommunene og fylkeskommunene. |
14 700 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
5 500 000 |
502 |
|
Valgutgifter |
4 274 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
4 274 000 |
520 |
|
Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520) |
1 027 260 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
216 260 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, statlige mottak |
811 000 000 |
521 |
|
Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521) |
1 777 700 000 |
|
60 |
Integreringstilskudd, kan overføres |
1 662 700 000 |
|
62 |
Kommunale innvandrertiltak |
11 000 000 |
|
70 |
Analyse av ressursbruk |
1 600 000 |
|
71 |
Kunnskapsutvikling |
21 500 000 |
|
72 |
Tilbakevending for flyktninger, kan overføres |
62 000 000 |
|
73 |
Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet. |
18 000 000 |
|
74 |
Statsautorisasjonsordningen for tolker m.m. |
900 000 |
522 |
|
Senter mot etnisk diskriminering |
5 090 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
5 090 000 |
523 |
|
Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene |
3 000 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
3 000 000 |
526 |
|
Nasjonale minoriteter |
2 500 000 |
|
70 |
Tilskudd til nasjonale minoriteter |
2 500 000 |
530 |
|
Arbeidstilsynet (jf. kap. 3530) |
234 600 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
230 900 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
3 700 000 |
531 |
|
Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 3531) |
63 200 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
54 700 000 |
|
21 |
Oppdrag |
6 100 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
2 400 000 |
532 |
|
Produktregisteret (jf. kap. 3532) |
10 300 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
10 300 000 |
533 |
|
Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (jf. kap. 3533) |
62 650 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
60 700 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
700 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
750 000 |
|
70 |
Tilskudd til Norsk Brannvern Forening |
500 000 |
534 |
|
Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen m.m. |
9 200 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
9 200 000 |
535 |
|
Arbeidsforskningsinstituttet (jf. kap. 3535) |
24 900 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
24 900 000 |
536 |
|
Arbeidsmiljøtiltak |
16 400 000 |
|
21 |
Forsknings- og utredningsoppdrag m.m., kan overføres |
7 500 000 |
|
51 |
Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd |
5 100 000 |
|
70 |
Tilskudd til forskning og informasjon |
3 800 000 |
537 |
|
Produkt- og Elektrisitetstilsynet (jf. kap. 3537) |
51 100 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
51 100 000 |
538 |
|
Tilskudd til Norsk Elektroteknisk Komité |
2 600 000 |
|
70 |
Grunnbevilgning |
2 600 000 |
540 |
|
Sametinget (jf. kap. 3540) |
100 734 000 |
|
50 |
Sametinget |
100 734 000 |
541 |
|
Tilskudd til samiske formål |
1 886 000 |
|
70 |
Tilskudd til samiske formål |
1 886 000 |
550 |
|
Lokal næringsutvikling |
153 540 000 |
|
60 |
Tilskudd til utkantkommuner, kan overføres |
26 000 000 |
|
61 |
Kommunale næringsfond |
127 540 000 |
551 |
|
Regional næringsutvikling i fylker og kommuner |
508 000 000 |
|
51 |
Tilrettelegging for næringsutvikling, fond, kan nyttes under kap. 2424 post 51 |
259 000 000 |
|
55 |
Etablererstipend, fond |
108 000 000 |
|
57 |
Tilskudd til INTERREG, inkl. pilotprosjekter, fond |
60 000 000 |
|
58 |
Regionale samordningstiltak, fond |
81 000 000 |
552 |
|
Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling |
321 000 000 |
|
53 |
Programmer for kompetanseutvikling, fond |
94 000 000 |
|
54 |
Program for vannforsyning, fond |
68 000 000 |
|
55 |
SIVA, fond |
36 000 000 |
|
56 |
Omstilling og nyskaping, fond |
92 000 000 |
|
57 |
Næringshager, fond |
31 000 000 |
580 |
|
Bostøtte |
1 623 000 000 |
|
70 |
Bostøtte, overslagsbevilgning |
1 623 000 000 |
581 |
|
Bolig- og bomiljøtiltak |
707 000 000 |
|
60 |
Handlingsprogram for Oslo indre øst |
50 000 000 |
|
71 |
Tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet, kan overføres |
135 000 000 |
|
73 |
Tilskudd til opplysning, informasjon m.m. |
5 500 000 |
|
75 |
Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, kan overføres |
480 500 000 |
|
78 |
Tilskudd til utvikling av bomiljø, boligforvaltning og boligpolitikk, kan overføres |
36 000 000 |
586 |
|
Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser |
1 931 000 000 |
|
60 |
Oppstartingstilskudd, kan overføres |
1 497 800 000 |
|
63 |
Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag |
433 200 000 |
587 |
|
Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 3587) |
25 725 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
25 725 000 |
|
Arbeids- og administrasjonsdepartementet |
1590 |
|
Arbeidsmarkedsetaten (jf. kap. 4590) |
1 829 738 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
1 588 153 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
1 402 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
240 183 000 |
1591 |
|
Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4591) |
1 014 281 000 |
|
21 |
Evaluering, utviklingstiltak m.v., kan overføres |
19 864 000 |
|
60 |
Sysselsetting i offentlig virksomhet, kan overføres, kan nyttes under postene 70 og 71 |
1 292 000 |
|
70 |
Formidlingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 60 og 71 |
120 334 000 |
|
71 |
Opplæringstiltak, drift, kan overføres, kan nyttes under postene 60 og 70 |
856 088 000 |
|
72 |
Opplæringstiltak, investeringer, kan overføres, kan nyttes under post 71 |
4 367 000 |
|
73 |
Jobbskapingsprosjekter, kan overføres. |
12 336 000 |
1592 |
|
Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede |
2 479 136 000 |
|
70 |
Formidlingstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 71 |
212 220 000 |
|
71 |
Integrering i ordinært arbeidsliv, kan overføres, kan nyttes under post 70 og kap. 1591 post 71 |
646 546 000 |
|
72 |
Skjermede tiltak, drift, kan overføres, kan nyttes under postene 70 og 71 |
1 579 291 000 |
|
73 |
Skjermede tiltak, investeringer, kan overføres, kan nyttes under postene 70 og 71 |
41 079 000 |
|
Statsbankene |
2412 |
|
Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615) |
331 000 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
214 000 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
4 000 000 |
|
70 |
Tilskudd til Husbankens risikofond |
40 000 000 |
|
72 |
Rentestøtte |
73 000 000 |
|
|
Sum utgifter rammeområde 6 |
14 499 675 000 |
|
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
3520 |
|
Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 520) |
569 084 000 |
|
2 |
Gebyr nødvisum |
84 000 |
|
4 |
Diverse inntekter |
569 000 000 |
3521 |
|
Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 521) |
62 000 000 |
|
1 |
Tilbakevending for flyktninger |
62 000 000 |
3530 |
|
Arbeidstilsynet (jf. kap. 530) |
16 715 000 |
|
1 |
Arbeidervern |
2 000 000 |
|
2 |
Bibliotektjenester |
15 000 |
|
4 |
Kjemikaliekontroll, gebyrer |
3 700 000 |
|
5 |
Tvangsmulkt |
800 000 |
|
7 |
Byggesaksbehandling, gebyrer |
10 200 000 |
3531 |
|
Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 531) |
8 500 000 |
|
1 |
Inntekter av laboratorievirksomhet |
1 200 000 |
|
2 |
Informasjon, kurs og tjenesteyting |
1 100 000 |
|
3 |
Oppdrag |
6 200 000 |
3533 |
|
Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (jf. kap. 533 |
42 400 000 |
|
2 |
Gebyrer. |
37 900 000 |
|
3 |
Sertifiseringsinntekter |
4 500 000 |
3535 |
|
Arbeidsforskningsinstituttet (jf. kap. 535) |
16 000 000 |
|
1 |
Tilfeldige inntekter. |
300 000 |
|
3 |
Oppdragsforskning. |
15 700 000 |
3537 |
|
Produkt- og Elektrisitetstilsynet (jf. kap. 537) |
45 000 000 |
|
1 |
Gebyr m.v. for tilsyn med elektriske anlegg. |
45 000 000 |
3587 |
|
Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 587) |
9 485 000 |
|
4 |
Gebyrer, godkjenningsordning for foretak for ansvarsrett |
9 485 000 |
4590 |
|
Arbeidsmarkedsetaten (jf. kap. 1590) |
42 323 000 |
|
4 |
Salgsinntekter m.m. |
323 000 |
|
80 |
Innfordret misbruk av dagpenger |
38 000 000 |
|
81 |
Innfordret misbruk av attføringsytelser |
4 000 000 |
4591 |
|
Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 1591) |
1 612 000 |
|
2 |
Opplæringstjenester. |
1 612 000 |
5312 |
|
Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) |
30 671 000 |
|
1 |
Gebyrer |
28 964 000 |
|
4 |
Tilkjente saksomkostninger |
103 000 |
|
9 |
Salg av datatjenester |
1 542 000 |
|
10 |
Husleie, tjenesteboliger |
62 000 |
5326 |
|
SIVA (jf. kap. 2426) |
3 000 000 |
|
71 |
Låneprovisjon |
3 000 000 |
|
Renter og utbytte m.v. |
5613 |
|
Renter fra SIVA |
50 490 000 |
|
80 |
Renter |
50 490 000 |
5615 |
|
Renter fra Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) |
4 829 000 000 |
|
80 |
Renter |
4 829 000 000 |
|
|
Sum inntekter rammeområde 6 |
5 726 280 000 |
|
|
Netto rammeområde 6 |
8 773 395 000 |
1) 90 poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet
Komiteen har ved Stortingets
vedtak 19. oktober 1999 fått tildelt kapitler under rammeområde
6 Kommunal- og regionaldepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet
og Finans- og tolldepartementet, jf. Innst. S. nr. 2 (1999-2000).
Ved Stortingets vedtak 26. november 1999 er netto utgiftsramme for rammeområde
6 fastsatt til kr 8 977 395 000, jf. Budsjett-innst. S. I. (1999-2000).
Komiteen har fire avvikende forslag
til bevilgninger under rammeområde 6, som er i samsvar
med den vedtatte rammen. Disse framgår av tabell 1 under
kap. 2.2.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene hvor
det er enighet om påplussinger på viktige områder
som kommuneøkonomi, utleieboliger og arbeidsmarkedstiltak.
Disse økningene er helt nødvendige, og vil bidra
til en styrking av velferdstjenestene i kommunesektoren, bla. innenfor
sektorer som barn og oppvekst, skole og eldreomsorg. Økt
tilskudd til utleieboliger vil kunne bidra til bygging av flere
nye utleieboliger til neste år. Dette er positivt for boligsøkende
ungdom og vanskeligstilte, men er bare starten på en helt
nødvendig opptrappingsplan for nøkterne og rimelige
utleieboliger.
Disse medlemmer mener det også er
viktig med en aktiv regional- og distriktspolitikk. Disse
medlemmer viser til at den totale bevilgningsrammen til regional-
og distriktspolitikk etter budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet
og sentrumspartiene fortsatt ligger 85 mill. kroner over nivået
for 1999-budsjettet. Disse medlemmer viser videre
til at påplussinger som berører distriktspolitikken
under andre departementer mer enn oppveier justeringene under rammeområde
6 som følge av budsjettavtalen. Disse medlemmer legger
også til grunn at budsjettavtalens økning i kommunenes
inntekter på om lag 1 mrd. kroner har en positiv betydning
for det kommunale tjenestetilbudet, også i distriktskommuner.
Disse medlemmer viser til at
budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartier innebærer en økning
av bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak med 357 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at nivået
for arbeidsmarkedstiltak var alt for lavt i Regjeringens forslag. Disse
medlemmer er derfor fornøyd med at budsjettavtalen
med Sentrumspartiene har gjort det mulig å øke
antall tiltaksplasser med 3 500 i forhold til regjeringens opplegg.
Disse tiltakene vil gi tilbud om aktive tiltak til oppsagte og permitterte
og sikre flere arbeidsplasser i utsatte næringer neste år. Disse
medlemmer mener at dette var helt nødvendig for å kunne holde
på og utvikle kompetansen i disse næringen og
i lokalsamfunnene.
Disse medlemmer viser til at
vi for tiden har svært mange asylsøkere og flyktninger
i asylmottak. Disse medlemmer mener at det er behov
for en gjennomgang av asyl- og flyktningepolitikken for å finne
ut hvor problemene er. Disse medlemmer mener at skal
vi lykkes med integreringspolitikken her i landet er det viktig
at vi samarbeider med innvandrerorganisasjonene. Disse medlemmer mener
at tilskuddene til disse organisasjonene må økes.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet mener at hovedmålet i distriktspolitikken
må være å opprettholde bosettingsmønsteret
og få til ei positiv og sunn samfunnsutvikling i hele landet. Disse
medlemmer ser en stabil bosetting som en viktig forutsetning
for å kunne realisere viktige samfunnsmål knyttet
til ressursutnyttelse, miljø, velferd og trivsel.
Disse medlemmer er fornøyd
med at flyttestrømmen er redusert det siste året,
men mener likevel det er viktig å iverksette tiltak for å redusere
den ytterligere. For å nå dette målet
er det viktig blant annet å legge til rette for desentralisering
av arbeidsplasser og kapital. Dersom den sterke sentraliseringen
ikke reduseres, vil det føre til en utarming av distriktene
og samtidig øke miljø- og velferdsproblemene i
de sentrale områdene. En god distriktspolitikk er derfor
også en god politikk for de sentrale strøk. Disse
medlemmer er derfor tilfreds med at Regjeringen har grepet fatt
i denne utfordringen og støtter Regjeringens satsing på den
brede distriktspolitikken.
Disse medlemmer er også enige
i Regjeringens fokusering på ungdom og kvinner som viktige
tilflyttere eller tilbakeflyttere til distriktene.
Disse medlemmer vil peke på sammenhengen mellom
høgt aktivitetsnivå innen flere sektorer i et begrenset
geografisk område og inflasjon og negativt flyttemønster.
Disse medlemmer mener derfor
det vil være viktig å spre aktivitetene, både
for å sikre ei sunn økonomisk utvikling og gjøre
det attraktivt å bo i distriktsnorge og gi muligheter
til bred framtidig verdiskaping.
Disse medlemmermener
det er viktig at alle har mulighet til å disponere en god
bolig i et godt bomiljø. Boligpolitikken er sentral når
det gjelder fordeling, levekår, velferd, trivsel og ei
bærekraftig utvikling. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen i årets budsjett har foreslått
en økt satsing på tiltak som skal bedre boforholdene
for særlig vanskeligstilte. Disse medlemmer vil
også understreke viktigheten av at Husbanken kan spille
ei aktiv rolle både i grunnfinansieringen av boliger og
gjennom tilskuddsordninger for bygging av spesielle boliger som
det er særskilt behov for.
Disse medlemmerstøtter
Regjeringens hovedmål om en regulert innvandring, beskyttelse
av flyktninger, likestilling, deltakelse og integrering i et flerkulturelt
samfunn. Disse medlemmer vil peke på at
Regjeringen arbeider med å myke opp deler av regelverket
på utlendingsfeltet og en raskere saksbehandling. Viktige
mål er også å sikre kvalitet og effektivitet i
mottaksapparatet og i bosetting av flyktninger i kommunene. Disse
medlemmer mener det er viktig at alle, uavhengig av opprinnelse
og kjønn, skal ha like rettigheter, plikter og muligheter
til å kunne delta aktivt i samfunnet og bruke sine ressurser.
Derfor er disse medlemmer glade for Regjeringens
arbeid for å utvikle et samordnet kvalifiseringstilbud
til nyankomne flyktninger og innvandrere.
Disse medlemmer mener også det
er viktig å motarbeide alle former for rasisme og diskriminering
i samfunnet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets forslag til statsbudsjett for 2000 der det
fremgår at partiet styrker de viktigste kjerneområdene
som eldreomsorg, sykehus, samferdsel, politi, forsvar og utdanning
samtidig som det oppnås betydelige skatte- og avgiftslettelser
for folk flest.
Disse medlemmer ser det som sine
viktigste oppgaver innenfor fylkes- og kommunepolitikken å bidra
til en bedre helse- og eldreomsorg, styrke den enkelte innbyggers
valgfrihet gjennom konkurranseutsettelse, skape bedre og mer likeverdige
kommunale tilbud samt å redusere skatte- og avgiftsnivået.
Disse medlemmer mener også det
er helt nødvendig med en omlegging av finansieringssystemet
fra rammeoverføringer til et stykkprissystem.
Disse medlemmer vil også understreke
den store betydningen av en mer aktiv politikk for å tilrettelegge
for økt boligbygging, særlig i pressområdene rundt
de store byene. Plan- og bygningslovgivningen bør i denne
forbindelse forenkles og den strenge holdningen til arealdisponering
må liberaliseres vesentlig.
Disse medlemmer legger stor vekt
på å opprettholde et godt fungerende nærings-
og arbeidsliv med høy grad av verdiskapning for å skape
et solid fundament for finansieringen av velferdssamfunnet og velferdskommunen.
Disse medlemmer er bekymret over
den mangel på gründer-virksomhet og nyetablering
som er tilfelle i Norge. De kompliserte og stadig skjerpede offentlige krav
til å etablere seg eller drive en bedrift gjør
at stadig færre velger, eller orker, å starte
for seg selv. Dette er et stort faresignal da vi vet at bedrifter
opphører og skiftes ut i et raskt tempo. Fremskrittspartiet
ser på seg selv som det eneste partiet som virkelig kjemper
for et enklere Norge der målet er å gjøre
det lettere å starte opp og drive bedrifter rundt om i
hele landet inklusive distriktene.
Disse medlemmer ønsker
en langt sterkere satsing på samferdsel og da
først og fremst i form av et betydelig bedre veisystem
i Norge. Bosetting og samferdsel henger nøye sammen. Den
beste distrikts- og bypolitikken norske politikere kan føre,
er en langt sterkere satsing på både stamveinettet
og det øvrige riksveinettet.
Disse medlemmer anser økt
satsing på et bedre veisystem for en langt bedre distriktspolitisk
strategi for å tilstrebe et noenlunde uforandret bosettingsmønster
enn en massiv overføring til landbrukssektoren. Et godt
utbygd veisystem bør derfor bli den viktigste pilaren i
distriktspolitikken og ikke landbruket.
Disse medlemmer er opptatt av
den etableringsfiendtlige holdningen mange kommuner legger for dagen
i sitt syn på enkeltmannsforetak ved å anvende den
såkalte antikontraktør-klausulen. På denne
måten stimuleres slett ikke enkeltmennesket til å bryte
ut av arbeidstakertilværelsen og til å starte
for seg selv for derved å bidra til økt nyetablering.
Disse medlemmer ser på fylkeskommunen
som et unødvendig forvaltningsnivå og går
inn for å nedlegge fylkeskommunen, men beholde fylkesmannen.
Disse medlemmer viser til sine øvrige
merknader i denne innstilling hva gjelder begrunnelsene for Fremskrittspartiets
prioriteringer innenfor den budsjettramme Fremskrittspartiet foreslår.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår
en satsing som styrker grunnlaget for bosettingen og et levedyktig
næringsliv i distriktene, samtidig som distriktenes avhengighet
av særskilte offentlige støtteordninger reduseres.
I sin distriktspolitikk prioriterer Høyre økt
veibygging, økt satsing på forskning og utdanning
og bedre rammevilkår for små og mellomstore bedrifter.
Denne satsingen skjer på bekostning av direkte subsidier
til utvalgte bedrifter, næringer og geografiske områder.
Høyre foreslår mindre til direkte distriktsstøtte,
men mer til generelt bedrede rammevilkår for næringslivet
i hele landet. Dette gjelder særlig satsing på en
effektiv infrastruktur og bedre rammevilkår gjennom lavere skatter
og avgifter. Dette er den beste oppskriften på å opprettholde
et robust og mangfoldig Distrikts-Norge. Et lønnsomt næringsliv
er fundamentet for all annen samfunnsaktivitet, det gjelder i høyeste grad
også i distriktene.
Derfor foreslår Høyre å redusere
bevilgningene til lokal og regional næringsutvikling for å finansiere
en kraftig satsing på veiutbygging.
Disse medlemmer konstaterer at
det er et betydelig press på boligmarkedet i de større
byene. En gruppe som kommer i en vanskelig situasjon av den grunn
er studentene. Derfor har Høyre i sitt alternative budsjett
foreslått at det skal bygges 1 000 nye studentboliger i
2000.
Disse medlemmer går
imot Regjeringens forslaget om å redusere kompensasjonsgraden
fra 60 til 30 pst. i overgangsordningen som ble innført
ved samordningen av bostøtteordningene.
Disse medlemmer konstaterer med
tilfredshet at arbeidsledigheten er lav. Derfor fant Høyre
i sitt budsjettalternativ å kunne redusere bevilgningene
til arbeidsmarkedstiltak. På grunn av det høye
sysselsettingsnivået har det oppstått press i
arbeidsmarkedet og enkelte bransjer opplever mangel på arbeidskraft
og lønnspress. Det er av den grunn nødvendig å bedre fleksibiliteten
i arbeidsmarkedet. Det er derfor nødvendig å tillate
utleie av arbeidskraft og privat arbeidsformidling. Videre bør
bestemmelser i arbeidsmiljøloven og sysselsettingsloven
mykes opp slik at mulighetene til midlertidige ansettelser og økt
bruk av overtid kan bli bedret.
Disse medlemmer vil arbeide for
at fylkeskommunen nedlegges som selvstendig politisk og administrativt
nivå i offentlig forvaltning, og at fylkeskommunens nåværende
oppgaver fordeles mellom staten, kommunene og private.
Disse medlemmer viser til at
Høyres prinsipale budsjettforslag under rammeområde
6 og 7 er inntatt i denne innstillingen.
Komiteen sitt medlem fra Sosialistisk Venstrepartivil peke på at Sosialistisk
Venstreparti innenfor sitt alternative budsjett for 2000 har prioritert
bolig og bomiljøtiltak, i tillegg til kommuneøkonomien,
innenfor kommunal og regionaldepartementets budsjett.
Dette medlem vil i tillegg vise
til forslag fremmet under rammeområde 6 i Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett om å øke bevilgningen
på kap. 581 post 75 Tilskudd til etablering, utbedring
og utleieboliger med 800 mill. kroner. Dette vil gi 3 000 flere
utleieboliger og økte bevilgninger til byfornyelse
og boligkvalitet med 10 mill. kroner.
Dette medlem viser også til
forslag under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett
om bygging av ytterligere 1 000 flere studentboliger.
Dette medlem har videre merket
seg at Regjeringen ikke oppfyller egen målsetting om ikke å rapportere
tiltak for flyktninger som U-hjelp. Dette medlem fremmer
derfor forslag om å avslutte denne praksisen, og fase ut
bruken av U-hjelpsmidler i Norge i løpet av 3 år.
Dette medlem vil vise til at
Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett økte antall
tiltaksplasser på linje med forliket. Dette medlem vil
peke på at det er særlig grunn til å øke
innsatsen for yrkeshemmede, fordi antall yrkeshemmede uten arbeid
ikke gikk ned da arbeidsledigheten for andre grupper gikk ned. Også blant
innvandrere er arbeidsledigheten ennå svært høy. I
Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett foreslo vi å øke
bevilgningene på kap. 1592 post 72 med 40 mill. kroner
(1 000 tiltaksplasser for yrkeshemmede), og til styrking av arbeidsmarkedsetaten
foreslo Sosialistisk Venstreparti å øke kap. 1590
post 1 med 10 mill. kroner.
Dette medlem mener distriktspolitiske
hensyn må inn i vurderingen av alle saker. Kommuneøkonomi og
redusert arbeidsgiveravgift er bærebjelkene i norsk distriktspolitikk.
En svekket kommuneøkonomi river grunnlaget vekk for annen
satsing. Gode offentlige tjenester er en forutsetning for å få til
ny næringsetablering. Desentralisering av makt og reell
utflytting av beslutninger er nødvendig for å få dette
til. Samordning på statlig nivå vil aldri gi nok
rom for lokale valg og tilpasninger. Dette medlem viser
for øvrig til forslag under de enkelte kapitler.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative budsjettopplegg foreslår
at ramme 6 settes til netto 10 044 395 000 kroner, som er 1 271
000 kroner mer enn det beløp som følger av Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 med tilleggsproposisjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
eget forslag til disponering av den vedtatte budsjettramme, se tabell
1.
Disse medlemmer tydeliggjør
her at det er mulig å iverksette store og meget effektive
tiltak også innenfor vedtatt ramme.
Disse medlemmer foreslår
en mangedobling av innsatsen for å hjelpe flyktninger hjem
til sine hjemland i erkjennelsen av at dette er en meget bedre ressursanvendelse
enn det vil være å beholde flyktningene i Norge.
I sine hjemland vil ikke flyktningene ha de problemer med språk
og integrering som de har i Norge. Å hjelpe flyktninger
hjem er den mest humane og fremtidsrettede måte å drive
flyktningepolitikk på.
Disse medlemmer finner også rom
for en kraftig økning av tilskuddet til omsorgs- og sykehjemsplasser.
Dette vil sette kommunene i stand til å ferdigstille flere
omsorgsboliger og sykehjemsplasser, og det vil sette dem i stand
til å gjøre det raskere slik at behovet for plassene
dekkes raskere.
Disse medlemmer viser til de
merknadene til kapittel 2.2.34, og foreslår en ytterligere økning
av ressursene til spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at for rammeområde 6 ville vårt prinsipale
budsjettforslag gitt en lavere ramme enn det komiteen har fått
til disposisjon etter stortingsflertallets vedtak.
Disse medlemmer mener det er
unaturlig å fremme et "lekebudsjett" hvor de midler som
flertallet har fordelt til rammeområde 6 omfordeles utover
de prioriteringer som fremgår av Høyres prinsipale
forslag.
Disse medlemmer fremmer derfor
forslag om å disponere rammeområde 6 i tråd
med de prioriteringer som fremgår av vårt prinsipale
forslag.
Dette innebærer at vårt forslag
avviker fra flertallsforliket i Budsjett-innst. S. I (1999-2000)
på følgende punkt:
Kap. 521 post 70 | + 4 mill. kroner |
Kap. 550 post 61 | - 72 mill. kroner |
Kap. 552 post 54 | + 23 mill. kroner |
Kap. 580 post 70 | + 45 mill. kroner |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at for Sosialistisk Venstreparti er bolig et hovedsatsingsområde.
I forhold til behovene er bevilgningene alt for små. Dette
rammer unge vanskeligstilte og innvandrere hardest. Dette medlem kan
ikke støtte flertallets kutt på dette område
og vil derfor subsidiært støtte det opprinnelige budsjettanslag
i forliket som ble inngått i finanskomiteen mellom Arbeiderpartiet
og regjeringspartiene, jf. Budsjett-innst. S. I (1999-2000).
Komiteen viser til
at i samsvar med forretningsordenens § 19 femte
ledd, jf. Innst. S. nr. 243 (1996-1997), skal bare de forslag som
summerer seg til den rammen for rammeområde 6 som er vedtatt
ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1999-2000) tas opp til
votering ved behandling av denne innstillingen.
Komiteen viser videre til at
det av tabell 1 framgår at forslagene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, samt Fremskrittspartiets
forslag, Høyres forslag og Sosialistisk Venstrepartis forslag, summerer
seg til den nettosum som er vedtatt for rammeområde 6 ved
behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1999-2000).
Komiteen viser
til at flertallsforslaget fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet er ført opp under komiteens tilråding
under kap. 5, mens forslagene fra henholdsvis Fremskrittspartiet,
Høyre og Sosialistisk Venstreparti er ført opp
under forslag fra mindretall under kap. 4 i innstillingen.
Nedenfor er det i tabellen gitt en oversikt
over de ulike fraksjonenes forslag til beløp innenfor den
vedtatte ramme under rammeområde 6.
Avvik fra Regjeringens forslag i parentes. 90-postene
inngår ikke i kapitlene.
Fraksjonenes forslag til
disponering av rammeområde 6 (innvandring, regional utvikling,
bolig og arbeid), samt forslag fra Regjeringen. Bare poster med
avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. Tall
i tusen kroner.
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 | Ap, KrF
og Sp | FrP | H | SV |
520 | | Utlendingsdirektoratet
(jf. kap. 3520) | 1 027
260 | 977 260 (-50 000) | 777 260 (-250 000) | 977 260 (-50 000) | 977 260 (-50 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 216 260 | 216 260 | 166 260 (-50
000) | 216 260 | 216 260 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
statlige mottak | 811 000 | 761 000 (-50
000) | 611 000 (-200
000) | 761 000 (-50
000) | 761 000 (-50
000) |
521 | | Bosetting
av flyktninger og tiltak for innvandrere
(jf. kap. 3521) | 1 777
700 | 1 720
700 (-57 000) | 2 316
700 (+539 000) | 1 720
700 (-57 000) | 1 716
700 (-61 000) |
| 60 | Integreringstilskudd | 1 662 700 | 1 591 700 (-71 000) | 1 591 700 (-71 000) | 1 591 700 (-71 000) | 1 591 700 (-71 000) |
| 72 | Tilbakevending for flyktninger | 62 000 | 72 000 (+10
000) | 690 000 (+628
000) | 72 000 (+10
000) | 72 000 (+10
000) |
| 73 | Tilskudd til innvandrerorganisasjoner
og annen frivillig virksomhet | 18 000 | 22 000 (+4
000) | 0 (-18
000) | 22 000 (+4
000) | 18 000 |
530 | | Arbeidstilsynet
(jf. kap. 3530) | 234 600 | 236 600 (+2 000) | 234 600 | 234 600 | 234 600 |
| 1 | Driftsutgifter | 230 900 | 232 900 (+2
000) | 230 900 | 230 900 | 230 900 |
540 | | Sametinget
(jf. kap. 3540) | 100 734 | 101 234 (+500) | 50 734 (-50 000) | 100 734 | 100 734 |
| 50 | Sametinget | 100 734 | 101 234 (+500) | 50 734 (-50
000) | 100 734 | 100 734 |
550 | | Lokal
næringsutvikling | 153 540 | 153 540 | 0 (-153 540) | 81 540 (-72 000) | 153 540 |
| 60 | Tilskudd til utkantkommuner | 26 000 | 26 000 | 0 (-26
000) | 26 000 | 26 000 |
| 61 | Kommunale næringsfond | 127 540 | 127 540 | 0 (-127
540) | 55 540 (-72
000) | 127 540 |
551 | | Regional
næringsutvikling i fylker og kommuner | 508 000 | 473 000 (-35 000) | 39 000 (-469 000) | 473 000 (-35 000) | 473 000 (-35 000) |
| 51 | Tilrettelegging for næringsutvikling,
fond | 259 000 | 239 000 (-20
000) | 39 000 (-220
000) | 239 000 (-20
000) | 239 000 (-20
000) |
| 55 | Etablererstipend, fond | 108 000 | 108 000 | 0 (-108
000) | 108 000 | 108 000 |
| 57 | Tilskudd til
INTERREG, inkl. pilotprosjekter, fond | 60 000 | 60 000 | 0 (-60 000) | 60 000 | 60 000 |
| 58 | Regionale samordningstiltak, fond | 81 000 | 66 000 (-15
000) | 0 (-81
000) | 66 000 (-15
000) | 66 000 (-15
000) |
552 | | Nasjonale
programmer og tiltak for regional utvikling | 321 000 | 298 000 (-23 000) | 130 000 (-191 000) | 321 000 | 298 000 (-23 000) |
| 53 | Programmer for kompetanseutvikling,
fond | 94 000 | 94 000 | 44 000 (-50
000) | 94 000 | 94 000 |
| 54 | Program for vannforsyning, fond | 68 000 | 45 000 (-23
000) | 28 000 (-40
000) | 68 000 | 45 000 (-23
000) |
| 55 | SIVA, fond | 36 000 | 36 000 | 16 000 (-20
000) | 36 000 | 36 000 |
| 56 | Omstilling og nyskaping, fond | 92 000 | 92 000 | 42 000 (-50
000) | 92 000 | 92 000 |
| 57 | Næringshager,
fond | 31 000 | 31 000 | 0 (-31
000) | 31 000 | 31 000 |
580 | | Bostøtte | 1 623
000 | 1 623
000 | 1 623
000 | 1 668
000 (+45 000) | 1 623
000 |
| 70 | Bostøtte | 1 623 000 | 1 623 000 | 1 623 000 | 1 668 000 (+45 000) | 1 623 000 |
581 | | Bolig-
og bomiljøtiltak | 707 000 | 750 500 (+43 500) | 757 000 (+50 000) | 757 000 (+50 000) | 757 000 (+50 000) |
| 75 | Boligtilskudd til etablering, utbedring
og utleieboliger | 480 500 | 524 000 (+43
500) | 530 500 (+50
000) | 530 500 (+50
000) | 530 500 (+50
000) |
586 | | Tilskudd
til omsorgsboliger og sykehjemsplasser | 1 931
000 | 1 931
000 | 2 731
000 (+800 000) | 1 931
000 | 1 931
000 |
| 60 | Oppstartingstilskudd | 1 497 800 | 1 497 800 | 2 147 800 (+650 000) | 1 497 800 | 1 497 800 |
| 63 | Tilskudd til kompensasjon
for utgifter til renter og avdrag | 433 200 | 433 200 | 583 200 (+150
000) | 433 200 | 433 200 |
1590 | | Arbeidsmarkedsetaten
(jf. kap. 4590) | 1 829
738 | 1 799
738 (-30 000) | 1 549
738 (-280 000) | 1 799
738 (-30 000) | 1 799
738 (-30 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 588 153 | 1 588 153 | 1 338 153 (-250 000) | 1 588 153 | 1 588 153 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 240 183 | 210 183 (-30
000) | 210 183 (-30
000) | 210 183 (-30
000) | 210 183 (-30
000) |
1591 | | Arbeidsmarkedstiltak
(jf. kap. 4591) | 1 014
281 | 1 371
281 (+357 000) | 978 281 (-36 000) | 1 371
281 (+357 000) | 1 371
281 (+357 000) |
| 71 | Opplæringstiltak,
drift | 856 088 | 1 213 088 (+357 000) | 820 088 (-36
000) | 1 213 088 (+357 000) | 1 213 088 (+357 000) |
1592 | | Spesielle
arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede | 2 479
136 | 2 479
136 | 2 727
676 (+248 540) | 2 479
136 | 2 479
136 |
| 70 | Formidlingstiltak | 212 220 | 212 220 | 232 220 (+20
000) | 212 220 | 212 220 |
| 71 | Integrering i ordinært arbeidsliv | 646 546 | 646 546 | 696 546 (+50
000) | 646 546 | 646 546 |
| 72 | Skjermede tiltak, drift | 1 579 291 | 1 579 291 | 1 729 291 (+150 000) | 1 579 291 | 1 579 291 |
| 73 | Skjermede tiltak, investeringer | 41 079 | 41 079 | 69 619 (+28
540) | 41 079 | 41 079 |
2412 | | Den Norske
Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615) | 331 000 | 291 000 (-40 000) | 291 000 (-40 000) | 291 000 (-40 000) | 291 000 (-40 000) |
| 70 | Tilskudd til Husbankens
risikofond | 40 000 | 0 (-40
000) | 0 (-40
000) | 0 (-40
000) | 0 (-40
000) |
| | Sum
utgifter | 14
499 675 | 14
667 675 (+168 000) | 14
667 675 (+168 000) | 14
667 675 (+168 000) | 14
667 675 (+168 000) |
3520 | | Utlendingsdirektoratet
(jf. kap. 520) | 569 084 | 533 084 (-36 000) | 533 084 (-36 000) | 533 084 (-36 000) | 533 084 (-36 000) |
| 4 | Diverse inntekter | 569 000 | 533 000 (-36 000) | 533 000 (-36 000) | 533 000 (-36 000) | 533 000 (-36 000) |
| | Sum
inntekter | 5
726 280 | 5
690 280 (-36 000) | 5
690 280 (-36 000) | 5
690 280 (-36 000) | 5
690 280 (-36 000) |
| | Sum netto | 8 773
395 | 8 977
395 (+204 000) | 8 977
395 (+204 000) | 8 977
395 (+204 000) | 8 977
395 (+204 000) |
Hva angår de kapitler som ikke er omtalt
under har komiteen ingen merknader, og slutter seg
til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000).
Programkategori 13.10 Administrasjon
m.m.
Det foreslås bevilget kr 178 862 000.
Komiteen har merket seg at tilskudd
til nasjonale minoriteter er flyttet til nytt kap. 526, videre har komiteen merket
seg at drift av kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene
er overført til nytt kap. 523 fra 2000.
Komiteen viser til at skjønnstilskuddet
på 10 mill. kroner for 2000 til videreutvikling og videreføring
av arbeidet om utvikling og bruk av data som styringsinformasjon
i egen planlegging og styring videreføres som øremerkede
midler.
Komiteen slutter seg til Regjerings
forslag.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet viser
til sitt prinsipale budsjettforslag med taloppsett og merknader,
jf. vedlegg 1, der Framstegspartiet reduserer dette kapitlet med
9 mill. kroner, fordelt på post 1 med 7 mill. kroner, post
21 med 1 mill. kroner og post 71 med 1 mill. kroner.
Desse medlemene meiner at det
er mogleg gjennom effektivisering og rasjonalisering å redusere
det offentlege byråkratiet for å få fleire
ressursar til aktiv tenesteproduksjon og til politiske prioriteringar.
Programkategori 13.20 Innvandring
Komiteen legger vekt
på at en hurtigere asylbehandling i UDI og Justisdepartementet
kan redusere driftsutgiftene til statlige asylmottak. Komiteen viser
til at det er forholdsvis store variasjoner knyttet til driften
av asylmottak, og mener det bør være mulig å effektivisere
driften av disse noe.
Komiteen viser til at det pr.
15. november 1999 oppholdt seg 13 379 mennesker i asylmottak rundt
omkring i landet. En rapport fra SINTEF viser at det på mange
mottak her i landet er kritikkverdige forhold. Passivitet er ikke et
godt utgangspunkt for integrering og mestring av en ny livssituasjon.
Dette problemet må tas på alvor raskt.
Komiteen viser til at det er
i gang flere evalueringsprosjekt og ulike forsøk innen
programkategori 13.20 Innvandring.
Komiteen mener at det er behov
for en bred gjennomgang av asyl- og innvandringspolitikken her i
landet. Komiteen mener at dagens situasjon der flyktninger
må vente i åtte til ti måneder på første
asylavhør og at mindreårige barn blir sittende
i asylmottak i over ett år er utilfredsstillende. Komiteen vil
be om at man raskt foretar en analyse av hva som er flaskehalsene
i behandlingen slik at målrettede tiltak kan settes inn
for å få behandlingstiden ned. Ventetid for avhør må kortes
ned, tilbakesendelse for de som har fått avslag, og utflytting
til kommunene for de som skal bli, må skje raskere. Regjeringen
må også avklare ansvaret i det enkelte departement
og samordne dette.
Komiteen vil be Regjeringen legge
fram sak for Stortinget med en gjennomgang og evaluering av asyl-, innvandrings-
og integreringspolitikken. Regjeringen må dessuten avdekke
tidsbruken og situasjonen for bosetting. Videre må Regjeringen
gjennomgå hvilke behov som eksisterer for ulike investeringstiltak, eksempelvis
i boliger, barnehager og skole, i forbindelse med asylmottak og
bosetting av flyktninger og asylsøkere. Regjeringen må også gjennomgå de
kompensasjonsordningene som eksisterer for kommunene når
asylsøkere og flyktninger bosettes med sikte på å avdekke
om det er forhold som bør forbedres.
Videre ber komiteen Regjeringen
om en gjennomgang av forholdene rundt mindreårige som kommer
hit til landet og søker asyl med det mål å bli
gjenforenet med sin familie. Komiteen mener at vi
skal ha en human asylpolitikk, men mener at vi ikke kan godta at barn
brukes til en omgåelse av regelverket.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk
Venstreparti, mener også at det ikke kan godtas
at et stort antall mindreårige bare forsvinner fra asylmottak
uten at UDI vet hvor de blir av og at det må innføres
en kontrollordning som gir en oversikt over situasjonen.
Flertallet vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen legge
fram for Stortinget en gjennomgang og evaluering av asyl-, innvandrings- og
integreringspolitikken.
Evalueringen må inneholde avdekking
av flaskehalser i:
Gjennomgangen må omfatte kompensasjonsordningene
som eksisterer for:
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til budsjettavtalen hvor det er enighet om å redusere
bevilgningene under enkelte av postene under kap. 520 Utlendingsdirektoratet
og kap. 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere. Flertallet viser
til at det er usikkerhet knyttet til antallet personer som vil søke
asyl til neste år, men at Regjeringen nå antar
at antallet vil bli noe lavere enn da forslaget til statsbudsjett
for 2000 ble utarbeidet i sommer/høst. Det synes
således å være forsvarlig å redusere
enkelte av disse postene. Flertallet vil påpeke at
dersom situasjonen endrer seg, må Regjeringen komme tilbake
til dette i Revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at det vil være en god løsning å samle
mest mulig av asyl- og innvandringsspørsmål inn
under ett departement.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til at tallet på asylsøkere
som har kommet til Norge de siste par årene har økt,
spesielt har situasjonen i Kosovo medført behov for ekstra
innsats fra norske myndigheter. Men også tilstrømningen
fra andre land har vært økende. Dette medfører
utfordringer i forhold til blant annet saksbehandling og bosettingstid. Disse
medlemmer merker seg at bosetting, og spesielt bosetting
av mindreårige, vil være et satsingsområde
for 2000. Videre at det skal satses på effektiv utlendingskontroll og
raskere saksbehandling. Disse medlemmer viser til
at ventetiden på første asylavhør må reduseres, og
er tilfreds med at Regjeringen har bedt Stortinget bevilge mer midler
for å intensivere asylavhørene. Disse medlemmer ber
Regjeringen arbeide for at enslige mindreårige bosettes
raskere i kommunene, slik at tiden i mottak for disse reduseres. Disse medlemmer ber
Regjeringen vurdere hvordan bosetting i kommunene kan skje raskere
enn i dag. Disse medlemmer er tilfreds med at det
utvikles et samordnet kvalifiseringstilbud for nyankomne flyktninger
og innvandrere.
Den store oppbyggingen av mottaksplasser som
har skjedd i 1999 har foregått i høyt tempo. Disse
medlemmer vil derfor understreke at det må være
et mål for 2000 å sørge for at denne
mottaksdriften kvalitetssikres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre konstaterer at UDI har vist en god evne
til å raskt å bygge opp og ned kapasiteten på mottakssiden. Disse
medlemmer viser til at prosedyrene i denne forbindelse er
blitt kritisert av Riksrevisjonen pga. mangel på rutiner
for priskonkurranse/anbudsutsetting ved opprettelse av
mottak. Dissemedlemmer er innforstått
med at i gitte tilfeller kan slike krav forsinke etableringer, men
forutsetter at departementet etablerer rutiner som imøtekommer Riksrevisjonens
påpekninger innenfor den tidsramme som er til rådighet.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet vil
vise til Framstegspartiet sitt handlingsprogram der partiet vil
avgrense talet på fjernkulturelle som får opphald
i Noreg, til 1 000 personer pr. år. Dette talet omfattar
dei som får opphald på humanitært grunnlag, familiegjenforeining
og flyktningar. Dette for å få ei betre integrering,
slik at dei uheldige sidene som har si årsak i ein feil
politikk, for ettertida vil verte fjerna.
Desse medlemene meiner at Noreg
skal føre en restriktiv politikk når det gjelder å innrømme
asyl med flyktningstatus.
Desse medlemene meiner at busetting
av flyktningar og asylsøkjarar i større omfang
skal avgjerast ved folkerøysting.
Desse medlemene er elles av den
meining at det er ein klår føresetnad at flyktningar
og asylsøkjarar som har fått opphaldsløyve
i Noreg, skal reise attende til sine respektive heimland så snart
tilhøva tilseier at ein kan det.
Desse medlemene meiner derfor
at repatrieringspolitikken må vere meir aktiv enn det den
er i dag.
Desse medlemene meiner at integreringspolitikken
er totalt mislukka.
Desse medlemene vil i den samanheng
vise til all kriminalitet som blir utført av flyktningar
og asylsøkjarar.
Desse medlemene meiner at lover
og forvaltningsmessig praksis som favoriserer flyktningar og asylsøkjarar
må fjernast.
Disse medlemene meiner at offentleg
støtte til organisasjonar og foreiningar med etnisk bakgrunn eller
felles heimland som medlemskriterium bør stoppast.
Desse medlemene meiner vidare
at alle skal ha same rettar og plikter i høve til fellesskapet
i Noreg, utan omsyn til etnisk bakgrunn.
Desse medlemene meiner at ved å sikre
dette må ulike grupper av asylsøkjarar respektere
dei grunnleggjande lover, reglar og normer som det norske samfunn
byggjer på.
Desse medlemene meiner at særkostnader
med basis i individuelle krav ikkje skal dekkjast av det offentlege.
Desse medlemene vil vidare vise
til at Framstegspartiet meiner det er særs viktig å hjelpe
flyktninger, men at det best kan skje ved at hjelpa vert kanalisert
til dei geografiske og kulturelle nærområda.
Desse medlemene fryktar at innvandring
av asylsøkjarar i det omfang ein har hatt i dei seinare år, vil
føre til alvorlege motsetnader mellom folkegrupper, samt
auka vald og kriminalitet i Noreg, noko vi ser klåre teikn
på alt i dag.
Desse medlemene meiner at Noreg
i dag fører en feil asyl-, flyktning- og innvandringspolitikk,
som er til skade for innvandrarane sjølve og deira familiar og
det norske samfunn.
Desse medlemene er av den meining
at skal ein få til ein meir human innvandrings- og integreringspolitikk
til det beste for alle, må ein følgje Framstegspartiet
sin politikk. Det vil samstundes føre til store økonomiske
innsparingar.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke
at vår grunnholdning er at Norge skal sikre at personer
som reelt trues av forfølging i henhold til internasjonale
kriterier skal få asyl i Norge. Den internasjonale situasjonen
innebærer at flyktningestrømmer vil variere og
at det derfor er viktig å legge opp til et fleksibelt mottaksapparat.
Situasjonen i 1998 og 1999 viser hvordan behovet raskt kan endre
seg.
Disse medlemmer viser til at
Høyre ved budsjettbehandlingen for 1999 fikk gjennomslag
for en styrking av kapasiteten i UDI til å behandle søknader om
arbeidstillatelser i de tilfeller det forelå et faktisk tilbud
om arbeid. Disse medlemmer konstaterer at saksbehandlingstiden
på dette området er gått drastisk ned,
og at tiltaket således har vært en suksess. Dissemedlemmer forutsetter
at man fortsatt organiserer arbeidet slik at saksbehandlingstiden
på disse områder ikke går opp igjen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sitt alternative budsjettopplegg hvor Regjeringens budsjettopplegg
er lagt til grunn med de senere behovanslagsendringene som er fremlagt. Disse
medlemmer vil vise til at det er behov for å øke
innsatsen knyttet til norskopplæring for innvandrere og
flyktninger og vil peke på at Høyres prinsipale
budsjettforslag medførte en styrking av dette tiltaket
med 50 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
hevde at framtidas samfunn vil være flerkulturelle, og
vår politikk når det gjelder innvandring og integreringspolitikk
må ha dette som positivt utgangspunkt. Vår politikk
må bli mer åpen og inkluderende. Den generelle
politikken må redusere konflikter, skape arenaer for fellesskap
og bidra til at alle personer får samme reelle mulighet
til å prøve sine evner.
Dette medlem mener det er viktig
at regelverket rundt innvandring og integrering må innrettes
slik at det signaliserer en positiv holdning til mennesker som vil
bo en tid i Norge. Nå kan en få inntrykk av at
en er mest innstilt på at alle som ønsker å komme
til Norge kan mistenkes for å ha vondt i sinne.
Dette medlem vil vise til at
Regjeringen varsler at de ønsker å åpne
for en begrenset innvandring. Dette medlem er positivt
til økt innvandring, men er skeptisk til en modell der
Norge plukker ut velutdannede spesialiser eller fagfolk vi har akutt
behov for i det norske arbeidsmarkedet, og lar kun disse være
her i landet så lenge vi har bruk for dem.
Dette medlem vil derfor gå inn
for at Regjeringen utreder en ordning med økt innvandring
basert på en kvote som fastsetter antall innvandrere pr. år,
der personer som ønsker opphold i Norge kan søke.
En mulighet er å tildele kvoter til land slik at en oppmuntrer
innvandring fra land det pr. i dag ikke er mange innvandrere fra.
Utvelgelse foregår for eksempel ved loddtrekning og baseres
ikke på behov i arbeidsmarkedet eller behov hos den som
søker. Regler for en slik ordning må regulere
rettigheter og plikter til den som får opphold. Det kan
være grunn til å se på erfaringer med
Green card i USA som også regulerer innvandring på lignende
måte.
Dette medlem vil komme tilbake
med eget forslag om dette.
Det foreslås bevilget kr 1 027 260
000.
Komiteen har merket
seg at antall behandlede saker i UDI har økt og at denne økningen
først og fremst er søknader om asyl. Dette har
krevd økt innsats når det gjelder etablering,
veiledning og oppfølging av nye mottakerapparat. I tillegg
kommer økonomistyring og koordinering av det voksende mottakerapparatet. Komiteen vil
vise til at Utlendingsdirektoratet (UDI) i 2000 vil få tilført
flere nye arbeidsoppgaver som krever økt innsats. Dette
innebærer blant annet overføring av ansvaret for å intervjue
asylsøkerne ved ankomst til landet fra politiet til UDI.
Det skal også legges til rette for at Norge fra oktober
2000 skal kunne knyttes til Schengen-samarbeidet. Komiteen har merket
seg at dette medfører endringer i kravene til både
behandling av visum- og asylsøknader og at driftsutgiftene
til blant annet nye ansettelser, opplæring, og EDB-investeringer
vil øke.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, har videre merket seg at opprettelsen av
en egen klagenemnd i utenlandssaker/asylsaker medfører
behov for en administrativ styrking av UDI. På bakgrunn
av dette ser flertallet det som viktig å styrke
driftsbudsjettet til Utlendingsdirektoratet.
Komiteen har merket
seg at den gjennomsnittlige oppholdstida i mottakene for flyktninger
og asylsøkere har økt. Dette har bidratt til økte
utgifter for de statlige mottakene. Komiteen har
også merket seg at dette medfører en belastning
for den enkelte asylsøker og at det derfor er en prioritert
oppgave å redusere oppholdstiden for asylsøkere
og flyktninger i statlige mottak.
Komiteen har merket seg at mange
kommuner har ment at den statlige kompensasjon til vertskommuner for
mottak med ikke-kommunal driftsoperatør, har vært
for lav til å dekke de faktiske utgiftene. Denne kompensasjonen
skal dekke de gjennomsnittlige utgiftene til helse, barnevern, tolk
og administrasjon i forbindelse med statlige mottak. Komiteen støtter
derfor at satsene for tilskuddet økes med 21,5 pst. i gjennomsnitt.
Komiteen viser til forslaget
om å få en gjennomgang av asyl- og innvandringsproblematikken
hvor spørsmålet om kompensasjon til kommunene
vil være et tema.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at SINTEF i vår
gjorde en undersøkelse om forholdene på norske
asylmottak som avslørte store mangler ved driften. Å bo
i mottak kan være tilleggsbelastning for mennesker i en
vanskelig situasjon. Lang ventetid er aller verst. Rapporten må tas
på alvor og dette arbeidet må forbedres. Spesielt
vil disse medlemmer rette oppmerksomhet mot enslige
mindreårige asylsøkere og flyktninger. I 1999
kom det 474 enslige mindreårige til Norge. Av disse er
bare 194 bosatt i en kommune innen den tidsfristen Regjeringen har
satt som mål. Alenebarna er sårbare og trenger
raskt å komme inn i en mest mulig normalisert tilværelse
for å kunne bygge opp tilhørighet og sosiale bånd
som en ramme rundt livet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, mener at Regjeringen må ta
initiativ til å komme i dialog med kommunene slik at enslige mindreårige
blir raskere integrert i kommunene. Flertallet støtter
utvidelsen av begrepet "enslige mindreårige" fra 18 til
20 år slik Regjeringen foreslår.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, har merket seg
at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (1999-2000) skriver at i bosettingsarbeidet
vil hensynet til at flyktningene skal kunne bo så nær
familie og slekt som mulig, bli lagt sterk vekt på også i år
2000. Dette flertallet mener at slike krav må kunne
vike i noen tilfeller og i perioder for å få bosatt
innvandrerne snarest mulig.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Flertallet foreslår
i tråd med dette å redusere kap. 520, post 21
med 50 000 000 kroner. Flertallet understreker at
reduksjonen er en følge av endringer i antatte forutsetninger
i ankomsttallene. Det har derfor ikke konsekvenser for mottaksdriften.
Regjeringen må komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett
dersom situasjonen endrer seg.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet vil
hevde at UDI bør igjennom en effektiviserings- og rasjonaliseringsprosess
for på den måten å spare midlar.
Desse medlemene er overtydd om
at potensial for store innsparingar er stort. Kva kostar ikkje den lange
sakshandsamingstida på asylsøknader det norske samfunn.
Desse medlemene viser elles til
finansinnstillinga og Framstegspartiet sitt forslag til alternativt
budsjett der det går fram at Framstegspartiet meiner at
en kan spare 250 mill. kroner på dette kapitlet, fordelt
på postane 1 og 21 med hhv. 50 og 200 mill. kroner. I tråd med
dette har desse medlemene ført opp ein reduksjon
på 250 mill. kroner i sitt forslag til disponering av rammeområde
6.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til fellesmerknad fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og
Sosialistisk Venstreparti i Budsjett-innst. S. nr. 5 (1998-1999),
der det tas til orde for en form for formalisert samarbeid mellom
staten og kommuner som på kort tid kan være parat
til enten til å drive mottak i egen regi eller å bistå private driftsoperatører
med å opprette mottak. Behovet for antall plasser varierer
sterkt og en kan ikke overlate til tilfeldighetene om det lar seg
gjøre å opprette det nødvendige antall
plasser eller ikke. Det må være egnethet til oppdraget
som avgjør hvor et mottak skal ligge, og ikke at det tilfeldigvis
finnes et nedlagt hotell eller en nedlagt skole i en kommune som
avgjør. Mange nye driftsoperatører har liten eller
ingen erfaring, og det kan ta tid å etablere nødvendig
samarbeid med vertskommunene.
Dette medlem vil vise til det
store behovet for kompetanse som skal til for å håndtere
den akutte situasjonen flyktninger er i. Spesielt gjelder dette
barn. Å komme i gang med aktivitet og oppfølging
raskt er meget viktig. Både ved tilbakevending til hjemlandet og
ved varig opphold her i landet, vil kvaliteten på mottaket
kunne være avgjørende for å lykkes videre.
Slik kompetanse er ikke tilstede i alle kommuner og kan heller ikke
mobiliseres på kort varsel.
For å sikre at plutselige økninger
i behovet for antall plasser i asyl- og flyktningemottak kan håndteres
bedre enn i dag, vil dette medlem foreslå at
det opprettes paratkommuner som på kort varsel kan etablere
asylmottak. Hvor stort dette behovet er og nivået på beredskapen
når det gjelder kompetanse og kvalitetskrav bør kunne
klarlegges slik at spørsmålet senest blir avklart
i budsjett for 2001.
Dette medlem vil fremme følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen utrede
en ordning med parat-kommuner som en beredskapsordning for opprettelse
av akuttmottak av flyktninger.»
Dette medlem vil vise til St.prp.
nr. 20 (1999-2000) der Regjeringen i utgangspunktet foreslår
tilleggsbevilgning på 10,5 mill. kroner for å finansiere det økte
mottaket av asylsøkere og for å redusere ventetid
i mottak. Dette medlem vil påpeke at dette viser
at behovet for økt innsats er tilstede og ikke tilstrekkelig
finansiert innenfor dagens rammer og satser. Det er også grunn
til å minne om overslagsbevilgninger som knyttes til antall
personer som forventes å komme til landet og at det er
vanskelig å anslå dette tallet korrekt. Forlikets
nye anslag for redusert antall flyktninger er derfor en usikker
innsparing og det må påregnes at det trengs tilleggsbevilgning
til dette formålet i løpet av året.
Dette medlem vil støtte
forlikets bevilgning til økt tilbakevending og til redusert
bruk av U-hjelpsmidler i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet,
har merket seg at visse innenlandske utgifter i forbindelse med
mottak av asylsøkere og flyktninger kan godkjennes som
offisiell utviklingshjelp i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver. Flertallet støtter
derfor forslaget om at deler av de spesielle driftsutgiftene for
statlige mottak blir rapportert inn som utviklingshjelp.
Komiteen viser til
Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Komiteen foreslår
dermed, i tråd med reduksjonen på kap. 520 post
21, å redusere kap. 3520 post 4 med 36 000 000 kroner.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet meiner
at utgifter til flyktningar i Noreg bør bokførast
som utviklingshjelp, og viser til at slike utgifter kan rapporterast
som utviklingshjelp i høve til statistikkdirektivet til
OECD/DAC. Etter samanlikning med andre land sine utgifter
vil det vere naturleg å følgje statistikkdirektivet.
Desse medlemene viser til sitt
alternative statsbudsjett, taloppsettet i vedlegg 1, der vi foreslår
ein auke i inntektene med 100 mill. kroner på post 4.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til generelle merknader under rammeområde 6, der Sosialistisk
Venstreparti går imot å bruke U-hjelpsmidler til å finansiere
tiltak for flyktninger i Norge. Slik bruk av midler svekker nød-
og konfliktdempende arbeid i ustabile og fattige områder verden
over, og kan på denne måten medvirke til økt flyktningestrøm.
Dette medlem vil vise til at
både Regjeringen og flertallet har endret sin politikk
på dette området, fra å slutte seg til
at opphold for flyktninger i Norge ikke skal finansieres av U-hjelpsmidlene,
til nå enda en gang å foreslå det samme.
Regjeringen følger heller ikke opp sine lovnader om utfasing
av denne bruken av midlene.
Dette medlem viser til at økningen
i denne bruken av U-hjelpsmidler nå er kommet opp i 565
mill. kroner, til tross for at alle parti, med unntak av Fremskrittspartiet,
har gått imot slik praksis.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Praksisen med å bruke U-hjelpmidler
til å finansiere opphold for flyktninger må opphøre,
og fases ut i løpet av perioden 2000-2003.»
Det foreslås bevilget kr 1 777 700
000.
Post 60 Integreringstilskudd
Det overordnede målet med integreringstilskuddet
er å bidra til rask og god bosetting av flyktninger. Kommuner
som bosetter flyktninger mottar et tilskudd pr. år pr.
person i fem år. Beregningsutvalgets kartlegging for 1998
viser at tilskuddet ikke dekker kommunenes gjennomsnittlige utgiftsnivå.
På grunn av dette foreslår Regjeringen å øke
satsen for integreringstilskuddet fra kr 290 000 til kr 300 000. Økningen
skjer ved at tilskuddssatsen for år 1 og 3 økes
med kr 5 000 pr. person. Det totale bevilgningsforslaget på denne
posten er på kr 1 662 700 000.
Komiteen har merket
seg at det er blitt en økning i tiden fra ordinær
oppholds-og/eller arbeidstillatelse er gitt, eller at innreisetillatelse
er innvilget, til bosetting skjer.
Komiteen er også kjent
med at det høsten 1998 ble satt i gang en evaluering av
Integreringstilskuddsordningen for å kartlegge i hvilken
grad denne fyller målsettingen om en effektiv ressursbruk
og en rask og god bosetting av flyktningene. Komiteen mener
at å lykkes på dette området vil være
viktig for å unngå unødige problemer
og motsetninger i flyktninge- og innvandrerpolitikken.
Komiteen ser svært positivt
på at vi har fått en ordning med nivåbasert
norskopplæring for voksne innvandrere, og er opptatt av
at denne opplæringen må være så god
som mulig. Tilskuddsordningen er en viktig faktor med hensyn til
kvantitet og kvalitetssikring av undervisningen. Komiteen viser
til at dette temaet skal tas opp i utredningen som er omtalt foran under
kap. 2.2.2.
Komiteen viser til budsjettinnstillingen
for 2000 fra kirke-, undervisnings- og forskningskomiteen, hvor det
foreslås en økning for 2000.
Komiteen viser til at de statlige
bevilgninger til norskopplæringen for voksne flyktninger
i mange år har vært underfinansiert, og kommunene
er nå i en situasjon hvor de må subsidiere drift
av norskundervisning til flyktninger.
Komiteen er av den oppfatningen
at en av forutsetningene for å klare seg i det norske samfunn
for flyktninger og asylsøkere er gode norskkunnskaper. Dette
er en investering både for flyktningene og for det norske
samfunn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Høyre og Senterpartiet, mener at utgiftene til
norskundervisning med kvalifiserte lærere i større
grad må være et statlig ansvar. Det bør
derfor legges opp til en opptrappingsplan for tilskuddsordninger
til norskundervisning. Flertallet ber om en gjennomgang
av denne problematikken i Revidert nasjonalbudsjett, og at man i
budsjettet for 2001 kommer tilbake med midler og en eventuell opptrappingsplan.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sitt prinsipale forslag til budsjett hvor denne posten var foreslått økt
med 50 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til brev fra Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet
til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe av 9. november 1999
der det går fram at kommunene ikke fullt ut får
dekket sine utgifter til undervisning av flyktninger og innvandrere. For å gi
100 pst. statlig finansiering av kommunale utdanningsutgifter knyttet
til flyktninger og innvandrere, må de statlige utgiftene økes
med om lag 270 mill. kroner. Satsene er ikke prisjustert på flere år
og det fører til at kommunen har måttet finansiere
mange hundre millioner av egne frie inntekter til utgifter som er
et statlig ansvar. Dette bidrar selvsagt sterkt til å gjøre
bosettingsarbeidet vanskeligere enn nødvendig.
Dette medlem mener Regjeringen
må legge inn en statlig fullfinansiering av disse utgiftene
i Revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, er kjent med at en del vertskommuner
for statlige mottak har problemer med å finne egnede lokaler
til undervisning i kommunen. Flertallet er enig i
at hovedansvaret for undervisning fortsatt skal være kommunens. Flertallet mener
dog at i de tilfeller der kommunen ikke har egnede lokaler, er det
rimelig at mottaket er behjelpelig med å stille lokaler
til disposisjon der slike finnes.
Flertallet er positive til at
det nå er igangsatt forsøksprosjekter i til sammen
16 kommuner for å prøve ut alternativer til dagens
kvalifisering og inntektssikring for nyankomne flyktninger og innvandrere. Flertallet har
merket seg at disse forsøkene skal videreføres
til neste år og deretter evalueres.
Flertallet mener at flere kommuner
bør få delta i slike prøveprosjekter
og ber Regjeringen komme tilbake til det så snart som mulig.
Flertallet mener at dersom de
enkelte innvandrerne får bedre hjelp til raskere å kvalifisere
seg, slik at de er i stand til å komme i arbeid og være
vanlige skattebetalere, så vil både den enkelte
og kommunen være tjent med dette.
Komiteen viser til
Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Komiteen foreslår
i tråd med dette å redusere kap. 521 post 60 med
71 000 000 kroner. Komiteen vil påpeke at
dette er et resultat av endret anslag på ankomst av asylsøkere
og høyere tilbakevending av flyktninger. Utgiftsreduksjonen
skyldes endringer i antatte forutsetninger og vil derfor ikke ha
konsekvenser i forhold til satsene på integreringstilskuddet
til kommunene.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet viser
til sitt alternative budsjettforslag der Framstegspartiets budsjettering
av dette kapitlet baserer seg på eit mottak av 1 000 kvoteflyktningar,
samt større overføringar frå staten til
kommunane, slik kommunane vert sette i stand til å gjennomføre
eit vellukka statleg fullfinansiert integreringsarbeid. Desse medlemene viser
til at Framstegspartiet sitt prinsipale forslag er å redusere
denne posten med 350 mill. kroner. Desse medlemene viser
elles til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (1998-1999).
Post 62 Kommunale innvandringstiltak
Tilskuddsordningen er avgrenset til å omfatte
de 12 kommunene i landet med størst innvandrerbefolkning. Formålet
med ordningen er å bidra til aktiv deltakelse, mangfold,
dialog og samhandling gjennom å stimulere ulike tiltak,
lokale aktiviteter og frivillig innsats. Bevilgningen foreslås
videreført med 11 mill. kroner i 2000.
Komiteen støtter
Regjeringens forslag om å videreføre bevilgningen
på 11 mill. kroner til de 12 kommunene i landet som har
størst innvandrerbefolkning.
Komiteen ser det som viktig at
dette tilskuddet spesielt blir nyttet til tiltak overfor kvinner
og barn for å lette deres deltakelse i samfunnet og også at
nyankomne innvandrere blir gitt spesiell oppmerksomhet, slik at
de så raskt som mulig kan bli aktive deltakere i nærmiljøet.
Komiteen støtter Regjeringens
forslag.
Post 71 Kunnskapsutvikling
I 2000 vil de foreslåtte midlene på 21,5
mill. kroner bli bevilget til videreføring av igangsatte
programmer og prosjekter, og til evaluering innenfor virksomhetsområdet.Utover
dette vil prioritet bli gitt til ny innsats på områder
som er svakt dokumentert.
Komiteenser det som viktig at vi sikrer god kunnskap
om hvordan vår flyktninge- og innvandrerpolitikk fungerer.
Skal utviklingen av et flerkulturelt samfunn kunne skje på en
mest mulig positiv og friksjonsfri måte, er vi avhengige
av kunnskapsinnhenting og fortløpende vurdering av tiltak
og innsats. Komiteen er av den formening at vår
innsats overfor flyktninger må ta utgangspunkt i at de
svakeste grupper får størst prioritet, og komiteen har
merket seg at det er igangsatt to prosjekter om enslige mindreårige
flyktningers situasjon.
Komiteen støtter Regjeringens
forslag.
Post 72 Tilbakevending
for flyktninger, kan overføres
Formålet med tilskuddsordningen er å legge
til rette for å motivere flyktninger for tilbakevending
når forholdene ligger til rette for det. Posten omfatter
både individuell støtte ved tilbakevending og
støtte til tilbakevendingsprosjekter, som i forslaget for
2000 fordeler seg med hhv. 51 mill. kroner og 11 mill. kroner. Det
vil bli lagt vekt på at andre grupper enn bosniere skal
få tilgang til informasjon om hjemlandet. Tilbakevending til
Kosovo vil være særlig prioritert.
Komiteen er kjent
med at det er flere faktorer som er avgjørende for om flyktninger
vender tilbake til sitt opprinnelige heimland. Viktigst er de aktuelle
forhold i hjemlandet, men også hvordan barnas fremtidsmuligheter
vurderes er av stor betydning. Komiteen ser bevilgningen
på denne posten som et viktig bidrag i arbeidet med å legge
til rette for vellykket tilbakevending. Komiteen avventer
rapport om prosjektet om tilbakevending og reintegrering i Bosnia-Hercegovina. Den
kunnskapen som her kan fremskaffes, er etter komiteens
mening av stor betydning i arbeidet for å utvikle gode
tilbakevendingsprogrammer også for andre grupper flyktninger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser til Budsjett-innst.
S. I (1999-2000). Flertallet foreslår i
tråd med dette å øke kap. 521 post 72
med 10 000 000 kroner. I tråd med økt anslag i
tallet på tilbakevendte øker utgiftene til individuell
støtte til tilbakevending.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet viser
til at Framstegspartiet ønskjer ein mykje meir aktiv repatrieringspolitikk
enn den som er blitt ført til no.
Desse medlemene vil peike på viktigheita
av ein aktiv repatrieringspolitikk til det beste for flyktningane
og asylsøkjarane sjølv og deira heimland. Desse medlemene viser
til Framstegspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2000 der
vi aukar denne posten med 50 mill. kroner på post 72. Desse
medlemene viser elles til sine merknader i Budsjett-innst.
S. nr. 5 (1998-1999).
Desse medlemene har i sitt framlegg
til disponering av rammeområde 6 ført opp ei auking
av post 72 med 628 mill. kroner.
Post 73 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner
og annen frivillig virksomhet
Tilskuddet over denne posten fordeles over følgende ordninger:
tilskudd til landsdekkende organisasjoner (åtte i 1999),
tilskudd til lokale innvandrerorganisasjoner og tilskudd til frivillig
virksomhet i lokalsamfunn. I tillegg til disse ordningene ble det
i 1998 fordelt kr 80 000 til finske organisasjoner i de tre nordligste
fylkene. Bevilgningen til landsdekkende organisasjoner foreslås økt
med 0,5 mill. kroner til 7,5 mill. kroner, mens tilskuddet til den
to-delte tilskuddsordningen til lokale formål foreslås
videreført på fjorårets nivå,
dvs. med 10,5 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, ser målsettingen
for denne tilskuddsordningen som viktig i arbeidet for å motvirke
diskriminering og rasisme og fremme positiv dialog mellom innvandrerorganisasjonene,
myndighetene og andre frivillige organisasjoner.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
mener at Norge må ta integrering på alvor. Norge
er og blir et flerkulturelt samfunn. Det må også gjenspeile
seg i tilskuddsordningen til innvandrerorganisasjonene.
Dette flertallet mener at arbeidet
innvandrerorganisasjonene gjør er viktig dersom vi skal
lykkes med integreringen og kampen mot rasisme her i landet. Flertallet vil
derfor øke bevilgningen til innvandrerorganisasjonene med
3 mill. kroner.
Dette flertallet har merket seg
at prosjektet Internasjonalt Hus i Stavanger er et helt nytt konsept for å integrere
innvandrerne her i landet som det er interessant å forsøke.
Her vil en koble organisasjoner og institusjoner som har rettet
blikket ut mot verden sammen med innvandrer- og flyktningemiljøet. Dette flertallet mener
at dette vil skape fellesfølelse, hvor alle uansett bakgrunn
har mulighet til å delta i samfunnsbyggingen og hvor innvandrerne
kan stimuleres til deltakelse på nye arenaer.
For å komme i gang med et slikt forsøksprosjekt
vil dette flertallet bevilge 1 mill. kroner for år
2000. Den totale økningen på denne posten blir
dermed på 4 mill. kroner i forhold til Regjeringens bevilgningsforslag.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet vil
vise til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (1998-1999).
Desse medlemene viser vidare
til at frivillige organisasjonar etter Framstegspartiet si meining
i hovudsak bør kunne drives uten offentleg støtte.
Desse medlemene vil dessutan
peike på at innvandrarorganisasjonane med statlege tilskot
over tid systematisk har dreve direkte og bevisst desinformasjon
om Framstegspartiet både innanlands og utanlands. Dette
bør diskvalifisere dei frå overføringar
frå skattebetalarane sine pengar.
Desse medlemene vil og peike
på at dei fleste organisasjonane som får tilskot
ikkje oppfyller kravet om å vere landsdekkjande. Likevel
får desse kvart einaste år tilskot.
Desse medlemene meiner det hadde
vore meir realt av Regjeringa når ein først ikkje
legg vekt på eigne oppsette kriterier for tildeling av
statstilskot, at ein endra dei i tråd med praksisen.
Desse medlemene er av den meining
at desse organisasjonane ikkje har krav på stønad
og viser i den samanheng til finansinnstillinga og Framstegspartiet sitt
alternative budsjett der denne posten er nulla.
Desse medlemene gjer følgjande
framlegg:
«Stortinget ber Regjeringa tildele
midlar på kap. 521 post 73 Støtte til landsdekkjande
organisasjonar, kun til medlemsbaserte organisasjonar.»
Desse medlemene har i sitt forslag
til disponering av rammeområde 6 ført opp ein
reduksjon på 18 mill. kroner under post 73.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
vise til at innvandrerganisasjoner gjør et godt arbeid
for å bidra til integrering og gjensidig respekt og forståelse mellom
nordmenn og innvandrergrupper. Disse medlemmer vil
peke på at det er et økt behov for å styrke
arbeidet mot voldsproblemer blant innvandrerungdom og å hjelpe
til for å skaffe motkrefter i innvandrermiljøene
mot tvangsgifte eller sterkt press for aksept av arrangerte ekteskap. Disse
medlemmer viser til at det er behov for å ha et
langt mer aktivt forhold til disse problemene enn det Regjeringen
så langt har vist.
Disse medlemmer går
inn for å øke denne posten med 4 mill. kroner
for å dekke prosjekter og støtte til organisasjoner
som arbeider med de ovennevnte problemene. Disse medlemmer mener
departementet innenfor den økte rammen må vurdere
om prosjektet Internasjonalt Hus i Stavanger er et slikt unikt prosjekt
at det bør tildeles midler i en oppstartingsfase.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til merknad under kap. 2.1.7 og støtter Regjeringens
bevilgningsforslag.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens bevilgningsforslag.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett, finansinnstillinga og til sine
merknader under kap. 520, 521 og 3520. Desse medlemene vil
auke repatrieringstakta og har derfor lagt inn i sitt alternative
budsjett auka inntekter på 50 mill. kroner som er inntekter frå U-hjelpa.
Det foreslås bevilget kr 5 090 000
til drift av senteret, som har to hovedoppgaver: Vederlagsfri rettshjelp
og dokumentasjon og overvåking av situasjonen mht. art og
omfang av diskriminering.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens bevilgningsforslag.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet er
ueinige i opprettinga av senteret og meiner det bør nedleggjast. Desse
medlemene viser til finansinnstillinga og Framstegspartiet
sitt alternative forslag til statsbudsjett der det vert gjort framlegg å redusere
dette kapitlet med 5,090 mill. kroner på post 1.
Etter desse medlemene si meining
er det det ordinære rettsapparat som må handsame
desse sakene på lik line med liknande saker som gjeld diskriminering
i samfunnet.
Det foreslås bevilget kr 3 000 000
til drift av sekretariatet for Kontaktutvalget og til utgifter i
forbindelse med møter og konferanser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens
bevilgningsforslag.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet meiner
at dette utvalet ikkje har levert bidrag som har vore til nytte
utover det å møtast. Desse medlemene er
av den meining at det er møtet mellom den einskilde innvandrar
og lokale innbyggjarar i lokalsamfunna som kan skape positive bidrag
til beste for ein fredeleg sameksistens mellom menneska som skal
bu og leve saman i lokale samfunn.
Desse medlemene viser i denne
samanheng til finansinnstillinga og Framstegspartiet sitt alternative budsjett
der dette kapitlet er sett i null.
Programkategori 13.21 Nasjonale
minoriteter
Det foreslås bevilget kr 2 500 000.
Komiteen støtter
Regjeringens bevilgningsforslag.
Komiteen sine medlemmer frå Framstegspartiet viser
til sine generelle merknader under programkategori 13.20 og til
sine merknader under kap. 522 og 523. Desse medlemene viser vidare
til finansinnstillinga og Framstegspartiet sitt alternative statsbudsjettforslag
der kap. vert foreslått redusert med 2,5 mill. kroner.
Programkategori 13.30 Arbeidsmiljø og
sikkerhet
Komiteen konstaterer
at næringsstrukturen er i stadig endring. Økningen
av virksomheter er stor innenfor tjeneste- og servicenæringer
og kunnskapsbasert virksomhet. Endringene på arbeidsmarkedet
reiser nye problemstillinger når det gjelder organisering
av arbeidsmarkedet i forhold til fleksibilitet, mobilitet, arbeidsmiljø og
sikkerhet. Komiteen merker seg at et arbeidslivsutvalg
for tiden jobber med å klargjøre behovene for økt
fleksibilitet kombinert med trygge arbeidsforhold i framtidens arbeidsliv
og et annet utvalg er nedsatt for å analysere hvordan forhandlingssystemet
og regelverk omkring lønnsforhandlingene fungerer. Videre
arbeides det med en forenkling av regelverket på HMS-området.
Komiteen viser til at om lag
35 000 nordmenn i år blir skadet på arbeidsplassen
som en følge av arbeidsulykker og dårlig arbeidsmiljø.
Enda flere blir sykemeldt eller i verste fall uføretrygdet,
som følge av miljøproblemer på arbeidsplassen. Komiteen vil
peke på at hovedansvaret for HMS ligger på den
enkelte arbeidsplass, mens Arbeidstilsynet har ansvaret for oppfølging
og kontroll. Det er derfor viktig at vi har et Arbeidstilsyn som
fungerer. Komiteen mener at dersom vi blant annet
skal få ned sykefraværet, og arbeide for at færre
blir uføretrygdet, er det viktig at vi har et godt arbeidsmiljø på arbeidsplassene.
Komiteen legger stor vekt på å trygge
forholdene i arbeidslivet med sikte på å redusere
antall ulykker, belastningsskader og yrkesrelaterte sykdommer. Arbeidet
for å skape et bedre arbeidsmiljø i industrien og
i bygg- og anleggsfagene bør prioriteres sterkere.
Komiteen viser i denne sammenheng
til at det i en undersøkelse utført av Kreftregisteret,
Institutt for epidemiologisk kreftforskning, er påvist
at kreftrisikoen er høyere enn normalt for de som arbeider
i silisiumkarbidindustrien. Årsaken er den støveksponeringen disse
utsettes for. Samtidig er det ønskelig med fokus på kreftfaren
forbundet med støveksponering for de ansatte i bygge- og
anleggsbransjen som ofte utsettes for store støvplager
i forbindelse med isolasjonsarbeider med mineralull.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen om nærmere å undersøke
og redegjøre for kreftfaren for ansatte i bygg- og anleggssektoren
og i silisiumkarbid-industrien i forbindelse med den store grad
av eksponering av støv disse arbeidstakere utsettes for.
Regjeringen bes komme med forslag for å minske kreftrisikoen
for de som arbeider innefor virksomheter i de nevnte bransjer.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til at de store endringene i arbeidslivet og de ulike arbeider
som er igangsatt på dette området, må samles
og sees under ett for å utvikle en helhetlig arbeidslivspolitikk
for det 21. århundre. Dette medlem vil vise
til behovet for en stortingsmelding på dette området.
Det foreslås bevilget kr 234 600 000.
Etaten består av Direktoratet for arbeidstilsynet
og 13 distriktskontor. Arbeidstilsynets overordnede mål
er å medvirke til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for
alle med trygge tilsettingsforhold og meningsfylt arbeid for den
enkelte.
Komiteenmener Arbeidstilsynet skal være
en garantist for at vi har et godt arbeidsmiljø i Norge.
Derfor må Arbeidstilsynet ha rimelige ressurser til å utføre det
arbeidet de er pålagt og at det blir utført inspeksjoner
ute på arbeidsplassene. Komiteen vil påpeke
at det er viktig at Arbeidstilsynets organisasjon innrettes slik at
kontroll og veiledning ute i bedriftene blir prioritert.
Komiteenviser
til at det er en generell tendens til økt omstilling og
omorganisering i norsk arbeidsliv. Det reises stadig større
krav til økt effektivitet både i det private næringslivet
og i stat og kommune. Komiteen er enig i at mobiliteten
og endringene i arbeidslivet reiser mange problemstillinger og utfordringer
for arbeidsmiljøet og sikkerheten. Komiteen har
merket seg at Oljedirektoratet har erfart at det kan oppstå interessekonflikter
mellom de mål som er satt for sikkerheten og
arbeidsmiljøet og forretningsmessige mål når
lønnsomheten i prosjekter reduseres.
Komiteen ser positivt på det
arbeidet som Regjeringen har nedsatt i to utvalg på arbeidsmiljø-
og arbeidsrettsområdet for å utrede eventuelle
behov for endringer i regelverket på området.
Målet må være å ha et regelverk
som er enkelt og forståelig.
Komiteen mener at arbeidet med
forsterket tilsyn må fortsette overfor de mest utsatte
gruppene i arbeidslivet, som til nå ikke har vært
igjennom dette tiltaket.
Komiteen viser til en rapport
fra Arbeidstilsynet som omhandler resultater fra en landsdekkende
kontrollaksjon på 925 institusjoner innen alders- og sykehjemmene
med til sammen 70 000 ansatte, der det fremgår at omkring
halvparten av disse arbeidsplassene ikke har oversikt over forhold
som kan gi helseskader for de ansatte. Komiteen mener
arbeidet på denne sektoren må prioriteres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
mener det er viktig at Arbeidstilsynet har tilstrekkelige midler
for å ivareta sitt arbeid. Inspeksjoner ute i bedriftene
som kan redusere antall ulykker, sykefravær, belastningsskader
og yrkesrelaterte sykdommer bør prioriteres.
Flertallet mener derfor det er
behov for å øke dette kapitlet med 2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Sosialistisk Venstreparti slutter seg
til Regjeringens bevilgningsforslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett i finansinnstillingen
der det fremmes forslag om kutt under dette kapittel på 30
mill. kroner for år 2000.
Disse medlemmer begrunner dette
syn i at bedriftenes egne systemer for internkontroll innen områdene
helse, miljø og sikkerhet stadig bør videreutvikles
og dermed redusere behovet for omfang og detaljnivå for
arbeidstilsynets egen kontrollvirksomhet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til merknad under kap. 2.1.6.
Det foreslås bevilget kr 63 200 000.
Komiteen ser på tiltak
for å bedre arbeidsmiljø og redusere yrkesrelaterte
skader og sykdommer, og hindre ulykker på arbeidsplassen
som overordnet viktig.
En god og målrettet innsats på dette
feltet er av stor betydning når det gjelder å sikre
trygge og gode arbeidsplasser. Komiteen er av den
oppfatning at det er ved å satse på forskning
og forebyggende tiltak på dette området at man
kan redusere sykefravær og yrkesskader og derigjennom store
samfunnsmessige kostnader, samtidig som den enkeltes trivsel og
livskvalitet økes. Komiteen ser det som
viktig at de mest utsatte bransjer får høyeste
prioritet.
Komiteen er kjent med at det
utstyret STAMI har i dag, er gammelt og umoderne og at de har behov
for å få fornyet sitt vitenskapelige utstyr i
takt med den teknologiske utviklingen for å kunne levere
troverdige forskningsresultat og for å holde seg i forskningsfronten
på sitt område. Komiteen støtter
Regjeringens forslag om å styrke budsjettet med 1,8 mill.
kroner i år 2000 som et første skritt til å få fornyet
det vitenskapelige utstyret.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader og slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag.
Det foreslås bevilget kr 10 300 000.
Komiteen har merket
seg at den nye faremerkeforskriften utvider deklarasjonsplikten
for råstoffer til produksjon og gjør at Produktregisteret
får inn bedre data om fordeling på bransjer som
bruker slike stoffer og produkttyper.
Komiteen har merket seg at tilrettelegging
av opplysninger ut fra registerte data slik at myndigheter og andre
kan få tilgang på riktig informasjon, er et hovedmål
for virksomheten. Komiteen støtter at dette arbeidet
tillegges vekt. Komiteen er kjent med og enig i at
slik tilrettelegging ikke skal medføre at forretningshemmeligheter
spres, men vil legge vekt på registerets oppgave i å allmenngjøre
opplysningene slik at all relevant informasjon blir offentlig tilgjengelig. Registeret
tilgang på informasjon må være et viktig redskap
i arbeidet for å minske bruk og risiko ved bruk av stoffer
med skadelige virkninger på miljø og helse.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
bevilgningsforslag.
Det foreslås bevilget kr 62 650 000.
Komiteen uttrykker
bekymring over at de nasjonale målsettinger for reduksjon
i antall bygningsbranner fortsatt ikke er nådd selv om
det er registrert en nedgang de to siste årene. Arbeidet
for å minske tap av liv og få ned skadeomfanget
på bygninger og materiell som følge av brann må bli
mer effektivt slik at Norge minst kommer på linje med gjennomsnittet
for andre europeiske land.
Komiteen vil også påpeke
det storulykkespotensialet ved eventuelle branner som ligger i flere
norske veitunneler med stor trafikk. Arbeidet med å sikre
norske veitunneler mot farlige branner må være
svært betryggende. I denne sammenheng er det viktig å understreke
at det er de lokale brannmyndigheter som har ansvaret for å kontrollere
at brannsikkerheten i tunneler er tilfredsstillende. Dette arbeidet
må utføres på en grundig måte.
Komiteen er også kjent
med at det årlig transporteres 10 millioner tonn farlig
gods på norske veier og jernbaner. Den store mengde gods
av denne kategori gjør at det må utføres
et kontinuerlig sikkerhetsarbeid på dette området
for å unngå alvorlige ulykker under transport
av giftige og brannfarlige varer.
Komiteen viser til at alle brannvesen
skal bistå dersom det inntreffer ulykker til sjøs.
Komiteen viser i den forbindelse
til at kommunene Oslo, Larvik, Bergen, Bodø og Kristiansand
for budsjettårene 1995-96 fikk overført midler
til et særskilt beredskap for alvorlige brann- og ulykkessituasjoner
til sjøs. Hensikten var en styrket brannsikkerhet.
Komiteenhar
merket seg at det for 1998 bare forelå avtale med Oslo,
Larvik og Kristiansand og at det for i år ikke foreligger
slik avtale om særskilt beredskap med noen kommuner og
at det for neste år er det bare Larvik som har sagt seg
villig til å inngå en slik avtale.
Komiteen er bekymret for at denne
situasjonen vil kunne svekke sikkerheten til sjøs langs
kysten.
Komiteen vil på denne
bakgrunn vise til brev fra kommunal- og regionalministeren av 29.
november 1999 der han opplyser at de kommuner det ikke foreligger
avtale med vil kunne få tildelt ekstra midler etter søknad
til DBE for å beholde en fortsatt særskilt beredskap
ved ulykkessituasjoner til sjøs.
Komiteen vil understreke at den
særskilte beredskapen ved branner og andre ulykker til
sjøs i de 5 kommunene skal opprettholdes i tråd
med Stortingets forutsetninger om en styrket brannberedskap til
sjøs.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
bevilgningsforslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at felles kontroll i 1999 av containertransport
på norske veier og havner gjennomført av Direktoratet
for brann- og eksplosjonsvern, Sjøfartsdirektoratet, Kystverket,
Tollvesenet, Statens vegvesen og Utrykningspolitiet, påviste
alvorlige mangler og feil av vesentlig betydning for sikkerheten,
ved så vel containere som kjøretøyer.
Videre viser flertallet til at det likeens ble gjennomført
en kontroll av at ulike kjemiske produkter er deklarert, merket
og registret og brukt i samsvar med regelverket. Også denne
kontrollen viste store mangler. Dette er alvorlige opplysninger
og om en virksomhet med stor risiko og farlighetsgrad.
Flertallet viser til proposisjonen
og ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med denne saken
på egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til side 59 i St.prp. nr. 1 (1999-2000)
fra Kommunal- og regionaldepartementet, hvor det vises til at samarbeidet
mellom tilsynsmyndighetene på HMS-området har
vist en positiv utvikling og at tilbakemeldingene fra næringslivet
viser at samordningsarbeidet oppfattes som positivt. Disse
medlemmer vil vise til at to eksempler står omtalt
i proposisjonen:
Blant annet har Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern,
Sjøfartsdirektoratet, Kystverket, Tollvesenet, Statens
vegvesen og Utrykningspolitiet gjennomført en felles kontroll
av containertransport på norske veier og havner. Denne
samordningen av tilsynsmyndighetene var vellykket og påviste
alvorlige feil og mangler av vesentlig betydning for sikkerheten,
ved såvel containerne som kjøretøyene. Disse
medlemmer ser denne samordningen som svært virkningsfull
og mener derfor at det bør gjennomføres flere slike
felles kontroller.
Videre vises det til at Arbeidstilsynet, Statens
forurensingstilsyn, Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern og
Produktregisteret gjennomførte en felles aksjon i juni
1999, for første gang, for å kontrollere at ulike
kjemiske produkter er deklarert, merket, registrert og brukt i samsvar
med regelverket. Kontrollen avdekket store feil om mangler som igjen
viser at slik felles samordning av tilsynsmyndigheten har positiv effekt
ved at den fører til en mer effektiv kontroll. Disse
medlemmer ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med
denne saken på egnet måte.
Det foreslås bevilget kr 24 900 000.
Komiteen har ingen
merknader og slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets forslag til statsbudsjett i finansinnstillingen
der det skjæres ned med 5 mill. kroner under dette kapittel.
Disse medlemmer mener det er
behov for å redusere de offentlige utgiftene og at en del
av oppgavene under dette kapittel må kunne finansieres
av næringslivet selv ut fra egeninteresser.
Det foreslås bevilget kr 16 400 000.
Tiltakene under dette kapitlet har som formål å etablere
og spre kunnskap på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet.
Komiteen ser som et
nødvendig utgangspunkt i arbeidet for å skape
godt arbeidsmiljø og trygge arbeidsforhold at man har kunnskap
om de faktiske forhold på de ulike arbeidsplassene og kunnskap
om hva som fremmer helse og trivsel og hva som kan være sykdomsfremkallende
og belastende. Komiteen støtter derfor Regjeringens
forslag til bevilgning for å videreføre forskningsprogrammet
"Helse i arbeidslivet", og til igangsetting av et forskningsprogram
innen bl.a. risiko og kost- nytteanalyser i forhold til prioritering
av tilsyn og regelverk.
Komiteen vil også vise
til det arbeidet "Ren utvikling" gjør for å bekjempe
svart arbeid. Komiteen har merket seg at Regjeringen
ser på dette tiltaket som innholdsmessig vellykket. Komiteen mener
det er viktig å bidra til at dette arbeidet kan fortsette.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
bevilgningsforslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett der det foreslås å redusere
dette kapitlet med 2 mill. kroner.
Disse medlemmer legger vekt på å skjære
ned på de offentlige utgiftene. De oppgaver som ivaretas under
dette kapittel vil ikke bli vesentlig redusert som en følge
av de foreslåtte kutt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at etter ny kirkelig lovgivning fra 1996 har kirken arbeidsgiveransvar
for egne ansatte. Stortingets forutsetning var at kirken som arbeidssted
skulle ligge på samme nivå når det gjelder
arbeidsmiljø, rettssikkerhet, trygghet, forvaltning osv.
som annen offentlig virksomhet.
Disse medlemmer mener det er
behov for å kartlegge arbeidsmiljøet på kirkelig
sektor. Kirken har spesielle utfordringer knyttet til små enheter,
ustrukturert arbeid, psykisk vanskelige arbeidsoppgaver, uregelmessig
arbeidstid m.v. som det er grunn til å anta innebærer
slitasjeproblemer for de tilsatte. Det er også nødvendig å få belyst
spørsmål omkring sivil status og homofiles situasjon.
Det vil være av stor interesse å få kartlagt
hvilken rolle disse spørsmål spiller i utviklingen
av de ansattes rettigheter og et forsvarlig arbeidsmiljø i
kirken. Disse medlemmer vil også peke på den
spesielle situasjon kirken er i når det gjelder unntak
fra likestillingslovens § 2 for enkelte stillinger.
Disse medlemmer ser derfor behov
for en bredt anlagt arbeidsmiljøundersøkelse på kirkelig
sektor. Prosjektet omfatter også prester som del av det
lokale arbeidsmiljø. Disse medlemmer legger
vekt på at det er enighet mellom partene på kirkelig
sektor om behovet for en slik gjennomgang. En gjennomføring
av prosjektet må skje i samarbeid med Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon
og arbeidstakerorganisasjonene.
Det foreslås bevilget kr 51 100 000.
Komiteen ser det som
viktig at forbrukerne har trygghet for at det stadig økende
mangfold av elektriske apparater og produkter som i dag tilbys er
kontrollerte og godkjent i henhold til gjeldende lov- og regelverk.
Komiteen har merket seg at i
nær 40 pst. av alle bygningsbranner i Norge er brannårsaken
elektrisitet. På denne bakgrunn er det grunn til å styrke
både kontrollen med og bevisstheten generelt rundt bruk
og installasjon av elektriske produkter slik at disse i mindre grad
fremstår som brannkilde.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
bevilgningsforslag.
Programkategori 13.40 Samiske
formål
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at Sametinget neste år
tilføres flere oppgaver blant annet ved at sekretariatet
for Samisk utdanningsråd overføres til Sametinget. Flertallet ser
det som viktig å styrke Sametinget som en viktig aktør
i utviklingen av det samiske samfunn. Videre er det viktig å styrke
samordningen mellom departementene og sikre gode rutiner for samarbeid mellom
departementene og Sametinget.
Det foreslås bevilget kr 100 734 000.
Sametinget fordeler bevilgningen etter egne
prioriteringer med de føringer som er lagt i Stortingets
budsjettvedtak og tildelingsbrevet fra departementet.
Sametinget har oppnådd økt
innflytelse og selvstendighet i budsjettsammenheng ved at det fra
1999 fikk unntak fra bevilgningsreglementets § 4 om bruttobudsjettering,
jf. forslag til romertallsvedtak. Erfaringene med nettobudsjettering
er så langt gode.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Sametinget er
den viktigste premissleverandøren for myndighetenes samepolitikk. Flertallet mener
at politikken som føres i størst mulig grad bør
være basert på samenes egne prioriteringer.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, har merket seg at Regjeringen ønsker å bidra
til å øke Sametingets myndighet, styrke samisk
språk og informasjonsarbeid og samiske kvinners stilling
innen reindriften. Dette flertallet viser i denne
sammenheng til at Sametinget, ved at det fra 1999 fikk unntak fra
bevilgningsreglementet § 4 Om bruttobudsjettering, har
oppnådd økt innflytelse og selvstendighet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at oppgavene
og sekretariatet til Samisk utdanningsråd vil bli overført Sametinget
fra 1. januar 2000.
Flertallet har merket seg at
Regjeringen foreslår at forvaltningen av Samisk spesialbibliotek
overføres fra Kulturdepartementet til Sametinget fra 2000. Flertallet er
enig i dette.
Flertallet har videre merket
seg at forvaltningen av tilskuddet til samiske barnehager planlegges
overført til Sametinget fra 1. januar 2001.
Flertallet viser til at samisk
og norsk er likeverdige språk. Flertallet mener
at aktiv bruk av samisk språk er et sentralt element i
den videre utviklingen av samisk kultur.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at Sametingsrådet fordeler
tilskudd til Sametingets politiske grupperinger og til samiske organisasjoner.
Formålet med støtten er å styrke det økonomiske
grunnlaget for den politiske aktiviteten i Sametinget. Dette
flertallet har merket seg at reglene for tildeling av støtte
bidrar til at nye grupper eller partier som er representert på Sametinget,
og som ikke har mottatt organisasjonsstøtte faller urimelig
dårlig ut.
Dette flertallet er kjent med
at Sametinget har vedtatt å sette i gang et arbeid hvor
bl.a. støtten til samiske hovedorganisasjoner og støtten
til politiske grupperinger vurderes slått sammen. Dette
flertallet støtter dette arbeidet, og ber departementet
påvirke Sametinget til å etablere ordninger som
styrker det økonomiske grunnlaget til de politiske grupperingene
i Sametinget. Dette flertallet ber samtidig departementet
om å styrke tildelingen til det samepolitiske arbeidet
i Sametinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2001.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
foreslår å øke Sametingets budsjettramme
med 0,5 mill. kroner for å styrke de grupperingene som
driver samepolitisk arbeid i Sametinget. Midlene fordeles av Sametinget.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Sosialistisk Venstreparti støtter Regjeringens bevilgningsforslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til merknad under kap. 2.1.7.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt standpunkt om at Sametinget bør nedlegges. Dette
syn har sin bakgrunn i frykten for at en positiv forskjellsbehandling
basert på etniske og kulturelle kriterier i seg selv skaper
et stort potensial for konflikter.
Disse medlemmer er bekymret for
en utvikling i Finnmark der sentrale myndigheter på en
uheldig måte bidrar til å øke spenningene
mellom den samiske og den øvrige befolkningen i fylket.
Disse medlemmer konstaterer at
Regjeringens offisielle politikk synes å være
gradvis å øke Sametingets innflytelse over utviklingen
over store deler av Finnmark. Økt samisk makt og innflytelse
bidrar til å tilspisse konfliktsituasjonen i den opphetede
debatten om retten til land og vann i Finnmark.
Disse medlemmer mener det beste
er at alle skal ha lik rett til land og vann i Finnmark da dette
er den beste og mest rettferdige løsningen for alle som
bor i dette store fylket. Prinsippet om lik rett til alle er det utgangspunktet
som er det minst konfliktskapende alternativet for Finnmark, når
det gjelder spørsmålet om rettighetene til land
og vann.
Disse medlemmer har i sitt forslag
til disponering av rammeområde 6 ført opp en reduksjon
på 50 mill. kroner på kap. 540.
Det foreslås bevilget kr 1 886 000.
Komiteen har merket
seg at Regjeringen viderefører bevilgningen til kvinnerettede
tiltak i reindriftsnæringen for år 2000. Komiteen er
enig i dette og støtter Regjeringens bevilgningsforslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 540 Sametinget post 50, samt til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett der det kuttes med 1 mill. kroner til dette
formål.
Programkategori 13.50 Regional-
og
distriktspolitikk
Generelt om regional- og distriktspolitikk
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, har merket seg at hovedmålene i regional-
og distriktspolitikken ligger fast. Flertallet er
enig i at den statlige virkemiddelbruken skal fremme utviklingen
av et konkurransedyktig næringsliv regionalt og gjøre
distriktene til reelle lokaliseringsalternativ for næringslivet
og reelle bosettingsalternativ for befolkningen. Flertallet viser
til at det kommunale inntektssystemet skal bidra til å skape
trygghet for at kommunene også i distriktene er sikret
et tjenestetilbud som er likeverdig med landet for øvrig.
Flertallet har merket seg at
St.prp. nr. 50 (1998-1999) Utjamningsmeldinga viser at det har skjedd
en vesentlig utjevning av levekårene i forholdet mellom by
og land. Flertallet viser imidlertid til at ulemper som
lange avstander, dårlig legedekning osv. fortsatt skaper
betydelige problemer mange steder.
Flertallet mener at et levende
Distrikts-Norge har stor egenverdi. Flertallet viser
til at det å opprettholde bosettingen har stor betydning
for livskvaliteten for mange enkeltmennesker, familier og lokalsamfunn.
Flertallet viser til at det i
stor grad er utnyttelsen av naturressurser som har lagt grunnlaget
for det bosettingsmønsteret og velferdssamfunnet vi har
i dag. Flertallet mener det fortsatt ligger store
muligheter for økt verdiskaping i det etablerte næringslivet
i distriktene. Flertallet vil imidlertid peke på at
den viktigste utfordringen i kampen om bosettingsmønsteret etter
hvert blir "kampen om kompetansen". Det gir derfor, etter flertallets mening
grunn til bekymring når forskning viser at distriktenes
næringsliv ligger vesentlig under gjennomsnittet når
det gjelder andelen ansatte med høyere utdannelse. Flertallet er
derfor enig i at virkemiddelbruken i sterkere grad må rettes inn
mot tiltak som kan bidra til at distriktene ikke blir hengende etter
i utviklingen av nye kunnskapstunge virksomheter. Flertallet mener
det er viktig at den offentlige tilretteleggingen, også innenfor
distriktspolitikken, konsentreres om kompetanseutvikling og opplæring
for det næringslivet og de typene bedrifter vi skal leve
av om 10-20 år.
Flertallet er enig med Regjeringen
i at et viktig innsatsområde i den distriktspolitiske satsingen
er den brede distriktspolitikken. Flertallet mener
at en samlet og helhetlig offentlig innsats er viktig for utviklingen
i distriktene. Flertallet har merket seg at Regjeringen
er i ferd med å revidere gjeldende retningslinjer for lokalisering
av statlige arbeidsplasser og tjenesteproduksjon, og at disse ventes å være
ferdig i løpet av 1999.
Flertallet viser til avtale mellom
regjeringspartiene og Arbeiderpartiet om statsbudsjettet for år
2000. Flertallet har merket seg at avtalen omhandler
tiltaksplan for oppsagte og permitterte ved offshoreverftene og
i leverandørindustrien. Flertallet viser
til at situasjonen innen petroleumssektoren og leverandørindustrien
i særdeleshet er en stor utfordring. Dette gjelder ikke
bare for bedriftene og den kommunen som bedriftene er lokalisert
i, men for hele regioner. Flertallet vil påpeke
at i tillegg til de tiltakene avtalen mellom regjeringspartiene
og Arbeiderpartiet innebærer, er det viktig at det lokalt
og regionalt er en offensiv for å videreutvikle næringslivet.
Dette gjelder flere steder og flertallet vil bl.a.
vise til at den reduserte aktiviteten ved Aker Verdal vil berøre
Verdal kommune og nabokommunene sterkt. Flertallet er
kjent med at det i lengre tid har vært dialog mellom kommunen, tiltaks-
og utviklingsapparatet og Nord-Trøndelag fylkeskommune
om satsing og prioritering av tiltak som kan gi grunnlag for ny
næringsutvikling. Flertallet viser til at
ett av tiltakene er dypvannskai på Verdal. Flertallet mener
derfor at Regjeringen bør bidra til at en finansieringsplan
kan foreligge i løpet av 1. halvår 2000.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet er tilfreds med at Regjeringens budsjettforslag
fortsetter arbeidet med den distriktspolitiske snuoperasjonen. Den
langsiktige målsettingen for dette arbeidet er å tilrettelegge
for en reell valgfrihet til å bosette seg i distriktene.
Det forutsetter et konkurransedyktig næringsliv og et godt
kommunalt tjenestetilbud. Disse medlemmer anser det
derfor viktig å satse på kunnskapsbaserte virksomheter,
strategisk fokusering på ungdom, kvinner og tilbakeflyttere/innflyttere.
I tillegg til satsingen på den brede distriktspolitikken
som innebærer en samlet og helhetlig innsats for en positiv
utvikling i distriktene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Norge er blant de land som bruker mest penger for å opprettholde
bosettingen ute i distriktene.
Disse medlemmer mener allikevel
at den tunge sentraliseringstrenden vil fortsette. Fraflyttingen
fra distriktene til byene har ikke har latt seg bremse eller stanse
selv om Regjeringen i Voksenåsen-erklæringen har
erklært at flyttestrømmen skal snus.
Disse medlemmer vil peke på at
mulighetene for å skaffe seg arbeid som er tilpasset den
kompetanse og utdannelse en person har er den mest avgjørende faktoren
for den økende mobiliteten i folket.
Disse medlemmer viser til at
flyttestrømmen også er blitt forsterket ved at
kvinnene har gått ut i arbeidslivet. Allikevel er det verken ønskelig
eller realistisk å ville gå tilbake til det gamle
mønsteret der bare mannen i familien hadde lønnet
arbeid.
Disse medlemmer vil også peke
på at arbeidsledighet og svingninger i konjunkturene er
sterkt medvirkende årsaker til et endret flyttemønster
i moderne tid.
Disse medlemmer mener bygdene
må gjøres mere attraktive som bosettingsalternativ.
I denne sammenheng er både konsesjons- og odelslovgivningen
et mektig hinder for å tiltrekke nye mennesker til distriktene.
Konsesjons- og odelslovgivningen avfolker langsomt bygdene ved effektivt å utestenge
de mennesker som ønsker å erverve seg et småbruk
eller et gårdsbruk ute på landet. Dagens lovgivning
forhindrer også at kapital tilflyter landbruket og sementerer
en driftsstruktur basert på småskala-prinsippet.
En slik småskalastruktur i norsk landbruk blir uten konkurranseevne
i en fremtid preget av stadig større frihandel av matvarer over
landegrensene. Dette vil forsterke distriktenes problemer ytterligere.
Disse medlemmer mener derfor
det er helt feil å satse på landbruket som den
viktigste pilaren i distriktspolitikken. Distriktene trenger økonomisk
vekst basert på nyetableringer og entreprenørskap
motivert ut fra bedriftsøkonomiske vurderinger, ikke støttebaserte
vurderinger. Lokale fortrinn kan imidlertid best utnyttes først
når de infrastrukturelle forutsetninger er tilstede.
Disse medlemmer mener derfor
at den beste formen for regional- og distriktspolitikk er et godt utbygd
stamvei- og riksveinett.
Disse medlemmer mener dagens
regional- og distriktspolitikk er basert på helt urealistiske
målsettinger og at de distriktspolitiske strategier og
virkemidler det politiske flertall hyller i stor grad fortoner seg
som et sløseri med samfunnets ressurser.
Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker en
annen innretning i distriktspolitikken enn det Regjeringen legger
opp til. En distriktspolitikk med hovedvekt på selektiv
næringsstøtte og offentlige programmer vil ikke
bidra til å oppnå de distriktspolitiske målsetningene.
Skal det oppnås en positiv utvikling innen bosetting og
sysselsetting kreves en annen distriktspolitikk.
I sin distriktspolitikk prioriterer Høyre økt
veibygging, økt satsing på forskning og utdanning
og bedre rammevilkår for små og mellomstore bedrifter.
Et lønnsomt næringsliv er fundamentet for all
annen samfunnsaktivitet, det gjelder i høyeste grad også i
distriktene. Denne satsingen skjer på bekostning av direkte subsidier
til utvalgte bedrifter, næringer og geografiske områder.
Dette er den eneste oppskriften på å opprettholde
et robust og mangfoldig Distrikts-Norge.
Store avstander og spredt bosetting gjør
Norge som nasjon avhengig av gode transportløsninger. En
effektiv infrastruktur er avgjørende for at det skal være
mulig for bedrifter i Distrikts-Norge å være konkurransedyktige.
Høyre satser på veiutbygging fordi gode kommunikasjoner
knytter landsdelene sammen og gir effektive transportårer
ut av landet. Dette er god distriktspolitikk og god næringspolitikk.
På det næringspolitiske området har Høyre
prioritert å stimulere til nyetablering gjennom å styrke
såkornfondene under SND.
Sysselsettingen og bosettingen i distriktene
er også avhengig av at befolkningen har et kvalitativt
godt utdanningstilbud. Høyres økte satsing på utdanning
og forskning er et viktig bidrag for å skape en bedre utvikling
i Distrikts-Norge.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til sine merknader i Innst. S. nr. 5 (1998-1999) og til forslag
i forbindelse med de distriktspolitiske redegjørelsene
i 1998 og 1999 om å desentralisere deler av SND og desentralisere
myndighet til fylker og kommuner på områder som
arbeidsmarked, samferdsel og næringsutvikling.
Dette medlem vil vise til at
Sosialistisk Venstrepartis utdanningssatsing vil være det
viktigste bidraget til å utvikle hele Norge. I områder
som trenger utviklingsimpulser vil utdanning og kompetanseheving
være av avgjørende betydning. Teknologisatsing som
gjør det mulig å få desentralisert opplærings-
og utdanningstilbud blir svært viktig. Lik tilgang og pris på digital
motorveg i hele landet vil være en forutsetning for utdanning
og bedriftsetablering i distriktene.
Dette medlem vil spesielt vise
til at det er menneskene som er den viktigste ressursen, også i
distriktene. Derfor er det helt avgjørende at arbeidsmarkedspolitikken
ikke tapper distriktene for folk, men arbeider etter retningslinjer
som tar hensyn til, og virker i samme retning som de distriktspolitiske
virkemidlene. Det blir av avgjørende betydning at det blir satt
fart på arbeidet med å etablere servicekontorer
og at statlige etater blir pålagt å bidra aktivt
til dette.
Dette medlem mener distriktspolitiske
hensyn må inn i vurderingen av alle saker. Kommuneøkonomi og
redusert arbeidsgiveravgift er bærebjelkene i norsk distriktspolitikk.
En svekket kommuneøkonomi river grunnlaget vekk for annen
satsing. Gode offentlige tjenester er en forutsetning for å få til
ny næringsetablering. Desentralisering av makt og reell
utflytting av beslutninger er nødvendig for å få dette
til. Samordning på statlig nivå vil aldri gi nok
rom for lokale valg og tilpasninger.
Dette medlem mener at egne distriktspolitiske virkemidler
rettet både mot personer, næringer og geografiske
områder må settes inn. Sosialistisk Venstreparti
er fornøyd med volumet i Regjeringens satsing, men mener
at det svært detaljerte regelverket og de mange ulike ordningene
gjør arbeidet byråkratisk og regelorientert framfor
målrettet.
Dette medlem vil vise til sitt
forslag angående kap. 2425 post 51 om å overføre
disse SND fondsmidlene i sin helhet til fylkeskommunene. Hensikten
er å samle og styrke virkemidlene som legges bak de lokale prioriteringene.
Dette medlem mener at flest mulig
av de distriktspolitiske virkemidlene må legges som helhetlige bevilgningsrammer
som kommuner og fylkeskommuner kan disponere mye friere enn i dag,
utfra lokalt vedtatte planer og behov.
Dette medlem vil derfor fremme
følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen legge
fram forslag om at hoveddelen av de distriktspolitiske virkemidlene
legges inn i bevilgningsrammer som i sin helhet disponeres av kommuner
og fylkeskommuner etter vedtatte planer og lokale behov.»
Dette medlem vil peke på at
verftsnæringen trenger å utvide sin kompetanse
og sine arbeidsområder. Vi vet at gullalderen for de store,
arbeidskrevende oppdragene innen oljeindustri er over, og at en
omstilling i næringen er nødvendig. Dette
medlem vil understreke at fremtiden for verftsnæringen
ligger i å fremskaffe energi til verden uten bruk av ikke-fornybare energiformer,
en industri som produserer miljøvennlig energiteknologi.
Dette er fremtidens industri, og dette er en virksomhet norsk verftsindustri
har mulighet til å bli en del av, hvis det satses riktig
nå. Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstreparti sitt alternative budsjett, med en bevilgning på 100
mill. kroner i utviklingstilskudd gjennom SND og 150 mill. kroner
i investeringsstøtte for utvikling av alternative energiformer.
Endring i virkeområdet for differensiert
arbeidsgiveravgift
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at Norge den
20. mai 1999 av EFTA-domstolen ble pålagt å oppheve
differensieringen i arbeidsgiveravgiften overfor enkelte næringer. Flertallet viser
til at Regjeringen, for å begrense skadevirkningene ved
de næringsavgrensningene EFTA-dommen medfører,
så langt det er praktisk mulig vil kompensere de næringer
og områder som rammes. Flertallet vil understreke
at de kompensasjonstiltak som Regjeringen har foreslått
skal bidra til å bedre infrastrukturen, styrke næringslivets
konkurranseevne og fremme regional utvikling. Det er etter flertallets mening
viktig å vurdere bevilgningene til infrastrukturtiltak
og reduserte transportkostnader ut over den enkelte bedrifts eller
kommunes grenser. Flertallet har i den forbindelse
merket seg Regjeringens forslag om å iverksette et eget
program på 30 mill. kroner årlig over Kommunal-
og regionaldepartementets budsjett for å bedre lønnsomheten
i verftsnæringen. Flertallet vil understreke
betydningen av at det innenfor programmet også legges til
rette for kompetanseutvikling og oppbygging av regionale kunnskapsmiljø i
områder hvor verftene befinner seg. Flertallet vil
dessuten peke på at tilskudd til nødvendige investeringer
bør prioriteres. Dette vil medføre at flere blir
sysselsatt i en vanskelig periode. Dessuten vil bedriftene bli mer
konkurransedyktige. Flertallet støtter derfor
Regjeringens program for kompenserende tiltak.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
har merket seg at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift
kan føres videre etter dommen i EFTA-domstolen. En forutsetning
er at ordningen blir tilpasset EUs regler for transportstøtte. Regjeringen
har i det reviderte forslaget bl.a. lagt til grunn tallmateriale
fra Transportøkonomisk institutt, og ytterligere omfattende
materiale som fører til at 39 distriktskommuner får
nedsatt arbeidsgiveravgift, mens 14 kommuner kommer inn under høyeste
avgiftssats. Etter at dette ble kjent har de 14 kommunene lagt frem
et omfattende materiale som viser at ekstrakostnadene for transport
i mange av kommunene er høyere enn fordelen med nedsatt
avgift som disse har hatt til nå.
Dette flertallet konstaterer
at ESA etterser at EFTA-dommen blir fulgt, og slutter seg til de
prinsippene som ligger til grunn for Regjeringens forslag. Det er
viktig at disse prinsippene blir fulgt på et mest mulig objektivt
grunnlag når kommuner blir plassert i ulike avgiftssoner.
En vurdering av reelle transportkostnader fundert på kjennskap
til lokale forhold må legges til grunn, i tråd
med EUs regelverk. Dette flertallet mener at den
nye ordningen må være robust for å unngå påstander
om konkurransevridning.
Dette flertallet er kjent med
at både næringslivet og den offentlige sektor
i de 14 kommunene etter justeringen blir påført
uforutsette utgifter på om lag 245 mill. kroner. Særlig
er det grunn til å legge vekt på at en ikke har
hatt anledning til å tilpasse seg et høyere avgiftsnivå i
god tid på forhånd. Dette flertallet er også kjent
med at flere av disse kommunene er minsteinntektskommuner med synkende
folketall. Selv om de aktuelle områdene i det nye opplegget
kan være sentrumsnære, er kommunikasjonene mange
steder svært lite tilfredsstillende. Ferjeutgifter og bompenger
påfører næringslivet høye transportkostnader.
Ut fra behovet for å avklare den notifiserte endringen
snarest, vil dette flertallet stille seg bak Regjeringens
forslag, men ber Regjeringen følge omstillingen i de berørte kommunene
nøye og komme tilbake med forslag til kompenserende tiltak
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.
Dette flertallet viser til at
slike kompensasjonstiltak ble gitt i de bransjene som måtte
opp i høyeste avgiftssone etter EFTA-dommen i vår,
og mener tilsvarende kompenserende tiltak kan settes inn frem til
nytt virkeområde fastlegges fra og med 1. januar 2004.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett komme
med forslag om ulike kompensasjonstiltak som kan bedre infrastruktur,
styrke kompetansen i det lokale næringsliv og fremme regional
utvikling som ledd i en omstilling til høyere avgift. Flertallet ser det
som viktig at denne ekstrainnsatsen kommer i tillegg til dagens
bevilgninger. På dette grunnlag vil flertallet slutte
seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiets holdning til differensiert arbeidsgiveravgift
har vært at dette er det eneste distriktspolitiske virkemiddelet
partiet faktisk aksepterer, men at Fremskrittspartiet også mener
at inntekter fra arbeidsgiveravgiften skal erstattes av en helse-
og pensjonspremie til Folketrygden.
Disse medlemmer finner Regjeringens
opplegg uholdbart på flere måter.
For det første rammer de nye soneinndelingene
svært skjevt ved at nabokommuner innen samme fylke ender opp
med forskjellig sats for arbeidsgiveravgift, noe som kan få konsekvenser
for konkurransen om arbeidskraften og føre til økte
utgifter for dem som over natten får økt avgift.
For det andre blir det svært mange
koblinger mellom arbeidsgiveravgiften og andre innsatsområder
for subsidiering av distriktene, noe som kompliserer bildet ytterligere.
Etter disse medlemmers skjønn
vil den optimale løsning være et flatere system.
Regjeringen har ikke redegjort for alternative løsninger
på ESA-dommen, noe som gjør det umulig gjennom
en statsbudsjettbehandling å komme opp med en alternativ
løsning. Videre blander regjeringen ESA-dommen sammen med
sine egne ønsker om distriktspolitisk satsning.
ESA-dommen tilsier at Norge er forpliktet til å foreslå gjennomføring
av endringer snarest mulig og etter departementets vurdering er
dette tidspunktet 1. januar 2000.
Disse medlemmers vurdering er
at Stortinget utsetter behandlingen av dette i påvente
av en ytterligere redegjørelse fra Regjeringen om alternative
gjennomføringer og at man inntil videre går inn
for å forlenge dagens ordning.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres merknader om differensiert arbeidsgiveravgift i
Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000) hvor det skrives:
«Komiteens medlemmer fra Høyre er uenige
i Regjeringens forslag til endringer i soneinndelingen for differensiert
arbeidsgiveravgift. Disse medlemmer konstaterer at det er utøvd
et betydelig skjønn fra Regjeringens side i forslaget til
endret soneinndeling. Disse medlemmer etterlyser objektive kriterier
for hvilke kommuner som får hhv. høyere eller
lavere avgift.
Disse medlemmer mener Regjeringen med
sin håndtering av ny soneinndeling for differensiert arbeidsgiveravgift
har satt Stortinget i en tvangssituasjon. Eventuelle justeringer
i det foreslåtte opplegget fra Stortingets side vil kreve
notifisering til ESA før endelig vedtak kan fattes. Disse
medlemmer konstaterer at det nye systemet i så fall ikke
kan tre i kraft fra 1. januar 2000. Ifølge Finansdepartementets
brev til Høyres stortingsgruppe 9. november "kan det ikke
ventes at ESA vil ha noen toleranse overfor et arbeidsgivervedtak
for 2000 som ikke bringer den norske ordningen i overensstemmelse
med ESA vedtak (…) Sanksjonene fra ESAs side kan bestå i
at det, enten på eget initiativ eller etter klage fra konkurrenter
til dem som mottar ulovlig støtte, pålegger Norge å etterkreve
all støtte som da eventuelt gis. Det vil si å etterkreve
avgift etter høyeste sats fra alle arbeidsgivere. Videre
kan ESA bringe saken inn for EFTA-domstolen med anklage om traktatbrudd
fra norsk side. Landet vårt bør ikke bringes i
en slik situasjon".
Disse medlemmer viser til at dette
legger sterke begrensninger på Stortingets behandling av
saken og mener Regjeringen på et tidligere tidspunkt burde
gitt Stortinget anledning til å vurdere det foreslåtte
opplegget. Med en slik fremgangsmåte kunne nødvendige vedtak
for å harmonisere soneinndelingen av den differensierte
arbeidsgiveravgiften med EØS-avtalens regelverk for regionstøtte
blitt fattet på bakgrunn av en reell vurdering i Stortinget.
Disse medlemmer mener dette i utgangspunktet tilsier at saken sendes
tilbake til Regjeringen. Etter en vurdering der det er lagt vekt
på mulige sanksjoner fra ESAs side som følge av
en forskyvning av tidspunktet for iverksettelse av den justerte
soneinndelingen, vil disse medlemmer likevel unnlate å fremme
tilbakesendelsesforslag.
Disse medlemmer viser til
at bompenger og ferjeutgifter utgjør betydelige transportkostnader
for næringslivet, også i mange sentrumsnære
kommuner. Det er derfor viktig at disse kostnadene inkluderes i beregningen
av næringslivets samlede transportkostnader som ligger
til grunn for forslaget til ny soneinndeling. Disse medlemmer forutsetter
at Regjeringen i det reviderte forslaget til ny soneinndeling har
tatt hensyn til ferjeutgifter og bompenger. Dersom det ikke skulle være
tilfelle ber disse medlemmer Regjeringen foreta en ny vurdering
av hvilke kommuner som må få høyere sats
og deretter notifisere eventuelle endringer til ESA. Disse medlemmer
er samtidig opptatt av at det reviderte forslaget til ny soneinndeling
ikke fører til urettmessig konkurransevridende støtte
mellom næringslivet i forskjellige kommuner, og derfor
er tilstrekkelig robust mot klager og søksmål
fra kommuner eller næringsdrivende som mener de utfra objektive
kriterier burde vært tilkjent lavere avgiftssats.»
Disse medlemmer vil understreke
behovet for at det differensierte arbeidsgiveravgiftssystemet baserer
seg på objektive kriterier. Dette vil være et
hinder mot nye rettssaker som fører til at kartet må endres
og at prosessen leder til plutselige og helt uforutsigbare endringer
for enkelt kommuner og næringsliv. Når departementet
ikke vil offentliggjøre hvilke faktiske kriterier de har
lagt til grunn, ei heller hvordan ulike kommuner rangeres på ulike
indikatorer, gir dette svært dårlig grunnlag for å vurdere
robustheten i det nåværende opplegget. Presselekkasjer
tyder på at Regjeringen ikke har basert seg på objektive
indikatorer. Regjeringen kan derfor ha lagt grunnlaget for ytterligere
dommer i EFTA-domstolen som vil kreve endringer i ordningen med
differensiert arbeidsgiveravgift. Disse medlemmer forutsetter
at etter år 2003 vil Regjeringen behandle saken på en
helt annen måte med respekt for folkestyret og de politiske
demokratiske prosessene i Norge.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke alvoret i at hele ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift
som statsstøtte ble kjent ulovlig i EFTA-domstolen 20.
mai 1999. Ordningen kan midlertidig videreføres etter EFTAs
retningslinjer for transportstøtte fram til 2003. Regjeringen
sier i proposisjonen at Norge er forpliktet til å gjennomføre de
endringene i arbeidsgiveravgiften som ESAs vedtak nå krever.
EUs regelverk for støttenivå, innretning og geografisk
virkeområde, har med dette fått direkte virkning
på og styring over norsk politikk på dette viktige
området. Dette er fundamentale og prinsipielle endringer
som tar ordningen ut av nasjonale hender og overfører beslutningene
i EU.
Dette medlem vil påpeke
at tilhengerne av EØS-avtalen og EU-medlemskap førte
folk bak lyset når de til tross for advarsler fra Nei-siden,
forsikret at den differensierte arbeidsgiveravgiften kunne bestå uendret. Dette
har nå vist seg å være feil.
Dette medlem ber Regjeringen
om snarest å klargjøre den mer langsiktige virkningen
dette vil få for den differensierte arbeidsgiveravgiften
og norsk distriktspolitikk og legge fram forslag til strategi for å kunne
opprettholde ordningen og støttenivået utover 2003.
Dette medlem viser til at endringene
på kort sikt fører til at enkelte stedbundne og
noen andre næringer faller helt ut som støtteberettiget.
Regjeringen har et opplegg som foreløpig vil dempe noe
av virkningen av disse endringene ved at en tar i bruk støttesatsene
for bagatellmessig støtte som kan bety maksimalt 270 000 kroner
pr. år.
Dette medlem vil støtte
slik bruk av virkemidlene.
Dette medlem viser til at Regjeringen
også har revidert opplegget for hvilke kommuner som hører
inn under de ulike avgiftssoner. Det er utarbeidet ulike indikatorer,
gjort sammenligning med EUs regler for transportstøtte
og gjort en politisk vurdering som i hovedsak går ut på å gi
lette til indre østland, fjellregioner og svake kystkommuner,
mens andre kommuner som Regjeringen antar har en mer positiv økonomisk og
demografisk utvikling har fått økning i avgiftssatsene.
39 kommuner får lavere avgift, 14 kommuner får høyere.
Kommuner som kommer dårligere ut etter endringen, forespeiles
større del av årets skjønnsramme som
en form for kompensasjon.
Dette medlem er enig i hovedretningen
på endringene, men finner ikke grunnlag for å si
at alle kommuner som har fått økning, er vekstkommuner.
Dette medlem vil påpeke
at kompensasjon gjennom skjønnsrammen ikke treffer bedriftene
og derfor ikke er målrettet slik arbeidsgiveravgiften er.
Skjønnsrammen også er svært liten i forhold
til alle formål som skal hensyntas og dette vil gjøre
kompensasjonen gjennom skjønnet for liten og upåregnelig.
Dette medlem vil påpeke
at Sosialistisk Venstrepartis rammer for kommunesektoren kunne gjort denne
situasjonen lettere og bygget opp nødvendig infrastruktur
med utdanning, helse, samferdsel, bolig og tekniske tjenester
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen snarest å klargjøre
de langsiktige virkningene EFTA-dommen vil få for den differensierte
arbeidsgiveravgiften og norsk distriktspolitikk.»
«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag
til strategi for å kunne opprettholde den geografiske differensieringen
av arbeidsgiveravgiften og dagens støttenivå etter år
2003.»
Det foreslås bevilget kr 153 540 000.
26 mill. kroner foreslås bevilget til
post 60 Tilskudd til utkantkommuner. En del av midlene vil bli fordelt mellom
fylkeskommunene, mens en del av rammen avsettes til departementets
arbeide med utkantsatsingen. 3 mill. kroner overføres til
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet slik at både
menn og kvinner blir omfattet av ordningen med nedskriving av studielån
i Indre Namdal.
127,54 mill. kroner foreslås bevilget
til post 61 Kommunale næringsfond. Tilskudd til kommunale
næringsfond omfattes av forsøksordningen med å tildele øremerkede
tilskudd som rammetilskudd i 20 kommuner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, har merket seg at Regjeringen viderefører
ordningen med muligheter til tilskudd til tiltak for å redusere
en sterk nedgang i folketallet i utkantkommuner. Flertallet har
videre merket seg at nedgangen i bevilgningen til kommunale næringsfond
skyldes forsøket med å tildele øremerkede
tilskudd som rammetilskudd i 20 kommuner. Tilskuddet til kommunale næringsfond
er et av de tilskuddene som omfattes av forsøksordningen. Flertallet har
for øvrig ingen merknader og slutter seg til Regjeringens
bevilgningsforslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (1999-2000)
samt til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag i finansinnstillingen
der man foreslår å fjerne bevilgningene under
dette kapittel.
Disse medlemmer mener bedrifter
i distriktene må få beholde mer av den verdiskapningen
de står for selv og at Fremskrittspartiets skatte- og avgiftspolitikk overfor
næringslivet vil sette bedriftene bedre i stand til selv å sette
av penger på egne fond til utvikling, investeringer og
vedlikehold.
Disse medlemmer forutsetter også at
det er kommunenes egen oppgave å finansiere kommunale næringsfond,
og at dette i så fall må prioriteres av de respektive
kommunestyrer. Disse medlemmer har i sitt forslag
til disponering av rammeområde 6 ført opp en reduksjon
under kap. 550 på 153,54 mill. kroner, fordelt med 26 mill.
kroner under post 60 og 127,54 mill. kroner under post 61.
Komiteens medlemmer fra Høyre ser
kommunale næringsfond som et lite egnet virkemiddel for å bidra
til en mer positiv næringsutvikling i distrikts-Norge.
Høyre ser utbygging av infrastruktur, økt forskningsinnsats
og et redusert skatte- og avgiftsnivå som langt mer avgjørende
for næringsutviklingen i distriktene.
Disse medlemmer vil derfor foreslå å redusere bevilgningen
til dette formålet med 72 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 508 000 000.
Under post 51 Tilrettelegging for næringsutvikling, fond
foreslås bevilget kr 259 000 000. Målet med bruken
av disse midlene er å forbedre næringslivets rammebetingelser
ved å legge til rette for næringsutvikling ved
investeringer i infrastruktur og utviklingsprosjekter. Det foreslås
at rammmen for etablererstipend (post 55) settes til 108 mill. kroner.
Av dette kan inntil 10 mill. kroner sattes av til nettverkskredittprosjekter
og 13 mill. kroner kan nyttes til etablererstipend for ungdom i
alderen 18-29 år. På post 57 Tilskudd til INTERREG,
inkl. pilotprosjekter, fond, er det foreslått bevilget
60 mill. kroner. Formålet er å gi norske regioner anledning
til å delta i EUs grenseregionale samarbeidsprogram INTERREG for å bedre
vilkårene for næringsutvikling, verdiskaping og
sysselsetting i grenseregionene. Det foreslås en bevilgning
over post 58 Regionale samordningstiltak, fond, på 81 mill.
kroner. Målet med bevilgningen er å få til
en bred samordnet offentlig innsats på tvers av sektorgrenser
og forvaltningsområder for å bidra til å opprettholde
bosettingsmønsteret og utvikle robuste bo-, service- og
arbeidsmarkedsregioner.
Post 51
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at midlene vil bli
benyttet overfor den særskilte satsingen overfor utkantkommuner.
Flertallet har merket seg at støtte til kvinne- og ungdomsprosjekter
vil bli prioritert gjennom mulighet for bruk av høyere
støttesatser, dvs. støtte inntil 75 pst. av prosjektets
kapitalbehov mot normalt 50 pst.
Flertallet har merket seg at
departementet har revidert retningslinjene for bevilgningen og at
de nye retningslinjene tar større hensyn til at ulike regioner har
ulike forutsetninger for nærings- og lokalsamfunnsutvikling.
Dette vil etter flertallets mening gi grunnlag for
en mer fleksibel bruk av bevilgningen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser
til Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Dette flertallet foreslår
i tråd med dette å redusere kap. 551 post 51 med
20 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 550 og til Fremskrittspartiets budsjettalternativ
der post 51 reduseres med 220 mill. kroner. Disse medlemmer har ført
opp tilsvarende reduksjon i sitt forslag til disponering av rammeområde
6.
Disse medlemmer viser også til
sine generelle merknader vedrørende regional- og distriktspolitikken og
vil i tillegg peke på at det er de generelle rammevilkårene
som er de viktigste for å stimulere til etablering av bedrifter
og ikke først og fremst de offentlige støtteordningene.
Post 55
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, søtter Regjeringens
bevilgningsforslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
i sitt forslag til disponering av rammeområde 6 ført
opp en reduksjon under post 55 med 108 mill. kroner.
Post 57
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, støtter Regjeringens
bevilgningsforslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
i sitt forslag til rammeområde 6 ført opp en reduksjon
under post 57 med 60 mill. kroner.
Post 58
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser til Budsjett-innst.
S. I (1999-2000). Flertallet foreslår i
tråd med dette å redusere kap. 551 post 58 med
15 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 550 og til Fremskrittspartiets budsjettalternativ
der dette kapittel kuttes med 81 mill. kroner. Disse medlemmer har ført
opp en tilsvarende reduksjon i sitt forslag til disponering av rammeområde
6.
Det foreslås bevilget kr 331 000 000.
Målet med innsatsen under dette kapitlet
er å bidra til økt kompetanseheving, omstilling
og nyskaping i næringslivet i distriktene gjennom særskilte
nasjonale program. De konkrete tiltakene skal være forankret
i den enkelte region, basert på strategier som bedrifter, kunnskapsmiljøer
og nasjonale og regionale myndigheter har samarbeidet om. Program
for vannforsyning skal bidra til å forbedre vannkvaliteten
i kommunene.
Post 53
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, støtter Regjeringens
bevilgningsforslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets forslag til statsbudsjett der det fremgår
at det kuttes 191 mill. kroner under dette kapittel.
Disse medlemmer tar prinsipielt
avstand fra støttebaserte særordninger med en
selektiv innretning og som kanaliseres gjennom et byråkratisk
system som ikke innehar noen næringsfaglig kompetanse.
Offentlige finansielle støtteordninger som er spesielt
innrettet mot det å skulle utvikle næringslivet
i distriktene resulterer ofte i mislykkete investeringer og er således
et sløseri med fellesskapets ressurser.
Disse medlemmer mener næringsetableringer fortrinnsvis
bør finansieres gjennom det ordinære private finansmarkedet
og ikke via skattebetalernes konto. Disse medlemmer har
i sitt forslag til rammeområde 6 ført opp en reduksjon
under post 53 på 50 mill. kroner.
Post 54
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Flertallet foreslår
i tråd med dette å redusere kap. 552 post 54 med
23 mill. kroner.
Flertallet viser til at det i
1995 ble startet opp et program for vannforsyning som skulle vare
i 5 år. På grunn av at behovet for utbedringer
har tatt noe lengre tid og at det fortsatt ikke er dekket ved utgangen
av 1997, går Regjeringen inn for at programmet skal forlenges
i ytterligere 5 år.
Flertallet mener derfor at det
er forsvarlig å redusere bevilgningen i år 2000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
i sitt forslag til disponering av rammeområde 6 ført
opp en reduksjon på 40 mill. kroner under post 54.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
understreke viktigheten av at næringsmiddelindustrien har
tilgang på vann av høy kvalitet. Høy
vannkvalitet er viktig for alle husstander, institusjoner og bedrifter.
For næringsmiddelindustrien er vannkvaliteten avgjørende
for produktkvalitet og oppfyllelse av nasjonale og internasjonale
bestemmelser. Mange næringsmiddelbedrifter, hvorav en stor
del befinner seg i distrikts-Norge, har dårlig vannkvalitet
og må få bedret denne for å unngå nedleggelse.
Mange av de samme bedriftene sliter tungt økonomisk og
har ikke økonomisk bæreevne til å bære
de kostnadene som kvalitetsbedringer av vannet medfører.
Derfor har programmet for vannforsyning vært et nødvendig
bidrag for å hjelpe mange næringsmiddelbedrifter
til å få bedre vann.
Når regjeringspartiene og Arbeiderpartiet
i budsjettforliket reduserer bevilgningen til bedring av vannkvaliteten
rammer det særlig næringslivet i distriktene. Dette
er kutt Høyre ikke kan støtte, og disse
medlemmer vil støtte Regjeringens forslag til bevilgning på dette
området.
Post 55
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, har merket seg at Regjeringen foreslår å opprette
et inkubatorprogram som en del av satsingen på utvikling
av forskningsbasert næringsliv og som kan gjennomføres
i ulike innovasjonsmiljøer. Erfaringene med tilsvarende
program i andre land har vært positive. Flertallet viser
til at det nå utvikles kunnskapsparker knyttet opp til
høyskole- og universitetsmiljøer. Kunnskapsparken
går dermed inn som en naturlig del av infrastrukturen i
det regionale innovasjonssystemet i de enkelte fylker. Flertallet vil
understreke at retningslinjene for midlene utformes slik at de spesielt
tilgodeser forsknings- og kunnskapsparker, næringsmiljøer
med spesielt interessant kompetanse og spesielt kompetanseintensiv
virksomhet, som eksempelvis sykehus.
Flertallet vil understreke at
retningslinjene for midlene utformes slik at de spesielt kommer
disse kunnskapsparkene til gode. Flertallet har merket seg
at det skal legges særlig vekt på utvikling av
inkubatorer innenfor det distriktspolitiske virkeområdet,
og det skal utvikles opplegg som sikrer klare distriktspolitiske
effekter av nyetableringer i inkubatorene. Flertallet vil
understreke at det er viktig at retningslinjene for bruken av og
områdene hvor disse midlene skal kunne brukes blir så fleksibelt
utformet at de virkelig gir resultater.
Flertallet viser til proposisjonen
og slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
i sitt forslag til disponering av rammeområde 6 ført
opp en reduksjon på 20 mill. kroner under post 55.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett la opp til en
forsterket innsats for å bistå bedrifter og gründere
i den kritiske idé-, oppstart- og kommersialiseringsfasen
bl.a. gjennom å styrke såkornfondene med 260 mill.
kroner utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer konstaterer
at forliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet innebærer
at denne satsingen ikke får flertall. Disse medlemmer slutter
seg derfor til Regjeringens forslag om å opprette et inkubatorprogram.
Disse medlemmer vil understreke
at retningslinjene for programmet må utformes slik at ressursene spesielt
blir rettet inn mot kunnskapsparkene som er knyttet opp til høyskole-
og universitetsmiljøer. Disse medlemmer konstaterer
at mange av de aktuelle miljøene, også i distriktene,
ligger utenfor det distriktspolitiske virkeområdet, og
vil understreke at også disse må kunne inngå i
inkubatorprogrammet.
Post 56
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens
bevilgningsforslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
i sitt forslag til disponering av rammeområde 6 ført
opp en reduksjon på 50 mill. kroner på post 56.
Post 57
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens
bevilgningsforslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
i sitt forslag til disponering av rammeområde 6 ført
opp en reduksjon på 31 mill. kroner på post 57.
Programkategori 14.10 Bolig
og bomiljø
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at det overordnede målet
for boligpolitikken er at alle skal kunne disponere en god bolig
i et godt bomiljø. Det innebærer god boligdekning
og god boligfordeling. Det skal være god kvalitet på bygninger
og anlegg, botrygghet og god og effektiv saksbehandling i kommunene.
Flertallet understreker betydningen
av at det tas økt hensyn til miljøvennlig ressursbruk,
og at Husbanken må vektlegge satsingen på byggeskikk,
slik at også intensjonene med Statens byggeskikkutvalg,
som utgår fra 31. desember 1999, kan følges opp.
Flertallet viser til at det er
nødvendig med en større satsing for en sosial
boligbygging. Med begrepet sosial boligbygging menes en boligbygging
slik at det skal være mulig for de fleste å etablere
seg innenfor økonomisk fornuftige rammer, og det skal legges
til rette for at de som er sosialt vanskeligstilte skal kunne få disponere
bolig på linje med befolkningen for øvrig.
Flertallet viser i den forbindelse
til at det i St.meld. nr. 50 (1999-2000) Utjevningsmeldinga, der det
sies at over⅔av sosialhjelpsklientene har dårlige boforhold,
og at det fra Byggforsk er fremkommet tall om at det i Norge i dag
er om lag 6 200 bostedsløse.
Flertallet mener det nå må tas
politisk grep for større styring av boligmarkedet. Flertallet viser
til Innst. S. nr. 100 (1998-1999) der en samlet komité mener
det bør legges klare føringer på hvordan
vi kan gå inn med konkrete tiltak for å avhjelpe
den akutte situasjonen for de unge og vanskeligstilte, og samtidig mente
komiteen at det var nødvendig å se på helheten
i boligmarkedet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener
budsjettforliket er et godt grunnlag for nødvendig satsing
på sosial boligbygging. Økt satsing på studentboliger
vil frigjøre rimelige boliger som i dag brukes av studenter,
til andre grupper.
Dette flertallet viser også til økt
satsing på utleieboliger, og mener dette vil være
en god start på en opptrappingsplan.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til svarbrev til komiteen
fra kommunal- og regionalministeren datert 29. oktober 1999 om skredsikring
i Hammerfest. Disse medlemmer mener at Regjeringen må følge
opp rasproblematikken der dette hindrer en nødvendig byutvikling. Disse
medlemmer ber om at rasproblematikken ses på i
en større sammenheng der blant annet krav til sikring og
hvem som skal bære det økonomiske ansvaret tas
opp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det primært er en privat oppgave å skaffe
en bolig, men erkjenner at boligpolitikken alltid vil måtte
inneholde elementer av sosial karakter. Målrettede ordninger
som bostøtte og etableringslån er begge ordninger
som er rester av en sosial boligpolitikk visse grupper fortsatt
har et behov for.
Disse medlemmer mener vanskeligstilte
må vies en spesiell oppmerksomhet i boligmarkedet, dog med
visse begrensninger.
Disse medlemmer er overbevist
om at den nye Plan- og bygningsloven bør forenkles da den
av flere anses som et hinder for en effektiv fungerende bygg- og
anleggssektor.
Disse medlemmer vil foreslå at
Regjeringen foretar en evaluering av om hvorvidt intensjonene med den
nye Plan- og bygningsloven, om å redusere antall skader,
feil og mangler på grunn av slurv i byggebransjen, synes å være
innfridd.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen foreta
en evaluering av om hovedintensjonene i den nye Plan- og bygningsloven
synes å være innfridd. Evalueringen skal utføres
i løpet av neste år og skal etterprøve
om antall skader, feil og mangler som en følge av feilprosjektering
eller mangelfullt utført håndverksmessig arbeid
er blitt redusert.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet sier
seg enig i den generelle politiske hovedmålsettingen om
at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø.
Disse medlemmer mener det må tilrettelegges for
en viss økning i takten på boligbyggingen gjennom å stimulere
til en bedre og mer liberal arealdisponering. Folk må i
utgangspunktet få bygge boliger der de selv ønsker.
Vernehensynet til landbruksarealer og kystsonen er ofte sterkt overdrevet
og innsnevrer unødvendig muligheten til en mer fleksibel
tomtepolitikk.
Disse medlemmer mener det må føres
en mer bevisst og aktiv boligpolitikk først og fremst med
det siktemål å fremskaffe tilstrekkelig med tomtearealer
til boligbygging. Dette er spesielt viktig i byer og andre sentrale
områder med press i boligmarkedet. Kommunene bør
ha et overordnet ansvar for at tilgangen på byggeklare
tomter minst dekker behovet. Begrenset tilgang på tomtearealer
bidrar til å presse opp tomteprisene og øke byggekostnadene
unødvendig.
Disse medlemmer mener det er
viktig å få bygget langt flere studentboliger,
da dette i vesentlig grad kan bidra til å dempe presset
i boligmarkedet i flere av de største byene.
Disse medlemmer vil understreke
at det for Fremskrittspartiet er svært viktig å prioritere
bygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser i tråd med intensjonene
i eldrereformen.
Disse medlemmer er fornøyd
med at Norge har et boligmarked som er preget av privat eierskap.
Dette er det beste utgangspunkt for en god forvaltning av eiendomsmassen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at man de senere årene har hatt en sterk vekst i boligprisene,
spesielt i byområder og særdeles i Oslo-området.
Etter at boligprisene falt fra toppåret 1988 til 1993 har
prisen steget og i pressområdene gått forbi prisnivået
fra 1988. Nybyggingstakten har ikke fulgt prisøkningen,
problemene knyttet til byråkratiseringen ved innføringen
av ny plan- og bygningslov, renteuroen i 1998 og at lave bruktpriser
i forhold til nybygging er lønnsomme faktorer som har bidradd
til dette. I en slik situasjon vil disse medlemmer peke
på at det er de som står utenfor boligmarkedet
ved ikke å ha etablert seg gjennom kjøp av bolig
som er de som står svakest. Det ville derfor være
naturlig at de generelle offentlige instrumenter i boligpolitikken
konsentrerte seg om å hjelpe til med boligetablering. Dissemedlemmer mener
derfor Husbanken bør endres til å bli en førstehjemsbank
etter de retningslinjer disse medlemmer trakk opp
i Innst. S. nr. 100 (1998-1999) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at Høyre i sitt primære budsjettopplegg har
prioritert å bygge studentboliger med en økt bevilgning
på 125 mill. kroner, mens bevilgningen primært
til bygging av utleieboliger er redusert.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til merknader i Innst. S. nr. 100 (1998-1999).
Stadig flere unge og folk med vanlige inntekter
tvinges inn i en situasjon der de verken har råd til å leie eller
eie, eller tvinges til å stifte gjeld langt utover det forsvarlige
for å skaffe seg bolig. Myndighetene må gripe
inn med aktive virkemidler som kan bedre situasjonen raskt, og hindre
at stadig flere kommer i gjeldskrise eller blir uten bolig.
Etter at Regjeringen la fram St.meld. nr. 49
(1997-1998) Om boliger for unge og vanskeligstilte og Stortinget
behandlet denne, er situasjonen blitt stadig vanskeligere.
Dette medlem vil vise til at
andre nordiske land alle har en langt sterkere satsing på boligpolitikk
enn Norge, og bruker til dels flere ganger så mye på både
tilskudd og bostøtte. Leiemarkedet i Norge er minimalt
i forhold til andre europeiske land. Bare 24 pst. av boligmassen
er leieboliger og av disse er ca. 4 pst. sosiale utleieboliger;
dvs. boliger som i en eller annen form er subsidiert og tildelt
etter kriterier. Gjennomsnittet i EU var 18 pst. i 1996 ( Kilde:
Paul Balchin: "Housing Policy in Europe"). Norge mangler den biten
av boligmassen i Norge som er viktigst for unge og de med dårlig
råd. Med nok studentboliger og mange flere billige utleieboliger
slapp folk med dårlig råd å havne i bunnløs
gjeld. Prisene ellers ville gå ned og folk ville ha et
valg.
Dette medlem viser til svarbrevet
fra Kommunal- og regionaldepartementet til finanskomiteen, der departementet
fastslår at det er helt nødvendig med et høyt
nivå på boligbyggingen for at presstendenser ikke skal
presse prisene opp og med det presse svake grupper ut av boligmarkedet.
Det faktum at dette ikke har skjedd i Norge de siste åra,
må få som konsekvens en forsert boligbygging.
Departementets og flertallets frykt for at en
etablering av 3 000 rimelige utleieboliger pr. år de nærmeste åra
skal føre til en for stor utleiesektor i Norge, må ha sin
grunn i manglende kunnskap om forskjellen på norsk leiemarked
og andre lands leiemarked. Norge må bygge svært
mange slike boliger i svært mange år, før vi
når et nivå der vi kan sammenligne oss med andre land.
Utleiesektoren i dag er for liten. Den må økes
og den allmennyttige delen av den må bygges ut med offentlig
medvirkning dersom boligene skal gjøres tilgjengelige for
de som trenger det mest.
Dette medlem vil vise til at
den norske politikken der alle skulle eie sin egen bolig har vært
viktig og det gikk bra så lenge vi hadde regulerte priser,
styrt rente og billige lån. Bare noen kommunale utleieboliger
ble bygget, men alt for få, og mange av dem er nå solgt.
Nå er den sosiale boligpolitikken nesten fjernet og markedet
styrer. Samtidig øker forskjellene mellom folk. Nå er
folk igjen prisgitt private utleiere, og banken eier boligen og
hver krone du kan skrape sammen i all overskuelig framtid.
Dette medlem viser til at det
er reguleringsbestemmelsene av egnede tomter som må legge
til rette for en blanding av mange typer boliger på ett
areal slik at segregering unngås. Utleieboliger i seg sjøl
fører ikke til segregering.
Dette medlem registerer at det
også kan være behov for økt bostøtte
til enkelte grupper. Økning i bostøtte uten satsing
på å etablere et tilstrekkelig antall allmennyttige
boliger, vil kun føre til ytterligere prisøkninger
i leiemarkedet og ingen varig løsning verken for samfunnet
eller den enkelte.
Budsjettforliket mellom regjeringspartiene og
Arbeiderpartiet har tatt et lite skritt i riktig retning med økt bygging
av studentboliger og en liten økning i tilskuddsposten,
men satsingen står ikke i forhold til de alvorlige problemene
mange mennesker nå har med å skaffe seg bolig
eller til det faktum at boligbygging tar tid.
Denne situasjonen må endres. Både
stat og kommuner må stille til rådighet billige
tomter og ta ansvar for å kjøpe eller bygge rimelige
boliger. Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor forslag i sitt
budsjettalternativ om økte tilskudd utover forlikets ramme
med 750 mill. kroner. Dette gir rom for bygging eller kjøp
av 3 000 utleieboliger til halv pris. I tillegg blir det fremmet
forslag om grunnlovsfesting av retten til bolig.
Regjeringens forslag til budsjett har ikke innfridd forventningene
til et helt nødvendig boligpolitisk løft som ble
lovet våren 1999. Å bygge boliger tar tid. Derfor
er det viktig at dette arbeidet kan komme i gang så raskt
som overhodet mulig.
Dette medlem vil vise til at
funksjonshemmede har særlige problemer på boligmarkedet,
fordi tilgjengelig boligmasser er liten. Små tilskuddsordninger
er en brems for å kunne gjøre flere boliger tilgjengelige
for alle.
Dette medlem vil vise til at
departementet anslår at Oslo med samme fordelingsnøkkel
som i dag ville få ca. 60 mill. kroner til byfornyelse
og bokvalitet på post 71. Oslo har forutsatt en medfinansiering
fra Husbanken på vel 93 mill. kroner. Dette medlem mener
at Oslo nå bør få en forholdsmessig større
del av denne bevilgningen enn i åra før og ønsker
i tillegg at posten bør styrkes med 10 mill. kroner.
Dette medlem viser til sitt forslag
i Dokument nr. 8:74 (1998-1999) om å øke tilskudd
til bygging og kjøp av allmennyttige utleieboliger opp
til minimum 3 000 enheter med en tilskuddssats på opp til
50 pst. over en periode på 5 år. Forslaget ble
nedstemt ved Stortingets behandling 30. november 1999.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
1. Stortinget ber
Regjeringen legge fram forslag om en statlig medgarantiordning for
etableringslån.
2. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag
om hvordan statens tomtearealer og eiendomsmasse kan brukes aktivt
for å fremme økt satsing både på permanente
og midlertidige boliger.»
Det foreslås bevilget kr 331 000 000.
Regjeringen ønsker å styrke
Husbankens rolle som det sentrale gjennomføringsorgan for
statlig boligpolitikk. Husbanken har dessuten behov for økte
ressurser pga. at banken er tilført nye oppgaver, samt
at det over flere år har vært en dreining mot
prioritering av de mer arbeidskrevende låne- og tilskuddsordningene.
Lånerammen foreslås øket med 2 mrd. kroner
til 11 mrd. kroner. Fra 2000 vil Husbanken få et særlig
ansvar for saksfeltet byggeskikk etter at perioden for Statens byggeskikkutvalg
utgår 31. desember 1999. Fastrentetilbudet i Husbanken
vil fra 2000 bli endret hver måned. Fastrenten vil dermed
raskere tilpasse seg utviklingen i det generelle rentenivået.
Komiteen viser til
at Husbankens låneramme økes med 2 mrd. kroner
til 11 mrd. kroner. Komiteen viser videre til flertallsvedtak
og merknad gjort i Innst. S. nr. 100 (1998-1999) i forbindelse med
behandlingen av St.meld. nr. 49 (1998-1999) Om boligetablering for unge
og vanskeligstilte, og St.meld. nr. 14 (1998-1999) Om Husbankens
virksomhet, Innst. S. nr. 98 (1998-1999), og mener Stortinget der
har vedtatt retningslinjer for boligpolitikken som nå må følges
opp.
Komiteen viser også til
at det der ble vedtatt at det skal nedsettes et offentlig utvalg
for å se på fremtidig boligbygging.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk
Venstreparti, mener det har tatt for lang tid å få dette
utvalget nedsatt, men viser til at statsråden har sagt
at utvalget og mandat skal være på plass fra 1.
januar 2000.
Komiteen viser til
at Husbanken nå har opprettet to nye avdelingskontorer,
avdeling Øst som har ansvar for fylkene Oslo, Akershus, Østfold,
Hedmark og Oppland, samt avdeling Sør som har ansvaret
for Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder. Særlig
viktig er det at Husbanken i sterkere grad kan prege boligbyggingen
i Oslo. Komiteen viser for øvrig til sine merknader
i Innst. S. nr. 100 (1998-1999) hvor komiteen mener Husbanken bør
spille en større rolle i storbyene både i forhold
til virkemidler for utbedring av boliger, bomiljøtiltak
og byfornyelse, og å bygge nøkterne boliger i
pressområdene. Komiteen ber derfor om at
Regjeringen legger fram en plan om hvordan dette kan gjøres
i forbindelse med revidert budsjett.
Komiteen understreker viktigheten
av at flere boliger, og da særlig nybygg, gjøres
tilgjengelig også for funksjonshemmede, og at det fortsatt
arbeides for at flere boliger skal ha livsløpsstandard.
Likeså mener komiteen det
er viktig å sette fokus på bruk av teknologi for å oppnå funksjonell
livsløpsstandard, og viser til prosjektet "Bedre bokvalitet"
som bl.a. Husbanken er engasjert i. Prosjektet har som målsetting å fremme
utvikling av fremtidsrettede elektroniske boliginstallasjoner, og komiteen understreker at
det er viktig å sette søkelyset på den
delen av boligens funksjon. Det vil i neste omgang gi større
fleksibilitet for enkel tilpasning for brukernes individuelle behov.
Komiteen vil videre understreke
viktigheten av at prisutviklingen for omsorgsboliger og sykehjem
følges nøye, fordi det er kommet signaler om at
omsorgsboligenes kostnader synes å bli svært høy
enkelte steder. Komiteen har merket seg at det til
våren skal legges frem en egen melding som foretar en gjennomgang
av Handlingsplan for eldreomsorgen etter to år, og forventer
at også prisutviklingen for disse boligene da blir viet
oppmerksomhet.
Komiteen viser til
omtale av Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Komiteen foreslår
i tråd med denne å redusere kap. 2412, post 70
med 40 000 000 kroner. Komiteen påpeker
at tapsutviklingen i Husbanken har vært positiv og at eksisterende
risikofond kan være tilstrekkelig også for 2000
dersom det føres en streng praksis knyttet til innkreving.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet viser
til finansinnstillingen og Framstegspartiet sitt alternative statsbudsjettforslag
der ein gjer framlegg om å redusere kap. 2412 post 1 med
50 mill. kroner, post 70 med 10 mill. kroner og post 72 med 20 mill.
kroner. Desse medlemene meiner at Husbanken kan og
bør igjennom en rasjonalisering og effektivitetsprosess
som etter desse medlemene si meining vil gi store
innsparingar.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til at Statsbankenes lånerammer har hatt en avtakende
betydning for finansiering av viktige samfunnsoppgaver. Spesielt
har Husbankens viktige funksjon som finansieringskilde til sosial
og miljøvennlig boligbygging vært kraftig svekket.
Prisnivået på leie- og eieboliger er økt
kraftig. Mange unge, nyutdannede og andre med små og vanlige
inntekter kommer ikke inn på boligmarkedet eller får
store gjeldsproblemer. Lånerammen i Husbanken har vært utsatt
for kraftige kutt i 2. halvdel av 90-tallet. Fra 1991 til 1994 var
lånerammen over 12 mrd. kroner. Når en tar hensyn
til de økte byggekostnadene de siste åra, er økningen
opp til 11 mrd. kroner i 2000 ennå langt unna nivået
fra tidlig i 90-åra. En økning i lånerammen
vil ikke koste staten penger i form av subsidier og det er derfor
uforståelig at ikke lånerammene er blitt økt.
Dette medlem vil påpeke
at lånerammen i Husbanken har vært sprengt de
siste åra. På grunn av meget knappe rammer har
mange omsorgsboligprosjekter blitt henvist til Kommunalbanken. Dette
fører til høgere renteutgifter, forsinkelser og
komplikasjoner rundt kommunal garanti.
For å unngå at mangel på lånemidler
skal forsinke eller hindre nødvendig og planlagt boligbygging mener dette
medlem at inntil 60 pst. av rammen kan benyttes i første
halvår 2000 og at lånerammen må vurderes økt
i Revidert nasjonalbudsjett.
Det foreslås bevilget kr 1 623 000
000.
Departementet vil justere satsene i bostøtteregelverket
med sikte på å opprettholde bostøttenivået
for husstandene som mottok økningen i minstepensjon i 1998. Ut
fra ønsket om størst mulig likebehandling foreslås den
såkalte overgangsordningen redusert i 2000. Dette innebærer
at kompensasjonsgraden reduseres fra 60 pst. til 30 pst., og at
det settes en nedre grense for utbetaling fra overgangsordningen
på kr 3 000 pr. år. Se forslag til romertallsvedtak.
Komiteen har merket
seg de to prosjektene som er satt i gang i tilknytning til oppfølging
og evaluering av bostøtteordningen. Det ene for å kartlegge
hvordan bostøtten bidrar til at økonomisk vanskeligstilte
kan etablere seg eller bli boende i ervervet bolig. Det andre skal
vurdere sammenhengen mellom bostøtte og sosialhjelp. Komiteen imøteser
resultatene fra disse evalueringene som grunnlag for forbedringer
av ordningen.
Komiteen ser det som positivt
at regelverket er harmonisert mellom barnefamilier og pensjonister
ved at boutgiftstaket for barnefamilier er justert opp til samme
nivå som for pensjonister.
Komiteen ser det som viktig at
satsene i bostøtteregelverket justeres som følge
av økningen i minstepensjonen på 12 000 kroner
pr. år. Økningen i minstepensjon i 1998 vil få effekt
i 2000. Justeringen skal opprettholde bostøttenivået
for husstandene som mottok økningen i minstepensjon i 1998.
Komiteen er bekymret over at
så mange eldre synes å bli avhengige av bostøtte
når de flytter inn i omsorgsboliger på grunn av
at husleiene synes å bli høye. Komiteen forventer
at også bostøttens utvikling for denne gruppen
blir belyst i Stortingsmeldingen til våren hvor "Handlingsplanen
for eldreomsorg" skal belyses.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, støtter Regjeringens
bevilgningsforslag.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet har
under sitt forslag til disponering av ramme 6 ført opp
ei auking på 45 mill. kroner under kap. 580 post 70.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
har merket seg de endringer som foreslås i overgangsordningen
som følge av prinsippet om størst mulig likebehandling.
Kompensasjonsgraden reduseres fra 60 til 30 pst. og det settes en
nedre grense for utbetaling fra overgangsordningen på 3
000 kroner pr. år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil vise til at Høyre og Fremskrittspartiet
gikk imot samordningen av de to bostøtteordningene da dette
ble behandlet av Stortinget i 1996. Dissemedlemmer vil
vise til at overgangsordningen ble etablert på bakgrunn
av at flertallsvedtaket viste seg å ha meget store økonomiske
konsekvenser for noen av de pensjonister som har lavest inntekter å leve
av. Ordningen innebærer en nedtrapping som gir et lengre
tidsrom for den enkelte til å tilpasse seg et lavere støttebeløp.
Dette er grupper som i svært liten grad kan endre sine
inntekter, men som eventuelt som konsekvens av reduksjonene må endre
sin utgifter gjennom å finne rimeligere boligalternativ. Disse medlemmer er
enige i at for dem som får under 3 000 kroner pr. år
kan ekstrastønaden bortfalle. For dem med større
utbetalinger i overgangsordningen gir en halvering av stønaden
svært store endringer som må tilpasses på kort
tid. Dissemedlemmer er for øvrig
meget forbauset over Arbeiderpartiets kuvending i dette spørsmålet
siden behandlingen av budsjettet for 1999, hvor de i sine merknader
skriver:
«Det er derfor etter disse medlemmers (Arbeiderpartiets)
vurdering riktig at en lovet overgangsordning blir videreført.»
Disse medlemmer vil peke på at
selv om Arbeiderpartiet i fjor kritiserte en 10 pst. poengreduksjon, gjennomfører
de selv i år en 30 pst. poengreduksjon.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringspartiene, Fremskrittspartiet, og Høyre
for inneværende år var enige om at overgangsordningen
for bostøtte skulle trappes ned til 60 pst. For budsjettåret
2000 foreslås det en reduksjon til 30 pst. og at det settes
en nedre grense for utbetaling på kr 3 000.
Disse medlemmer viser for øvrig
til budsjettforliket med regjeringspartiene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil vise til at regjeringspartiene og
Arbeiderpartiet i sitt budsjettforlik går inn for å øke el-avgiften
med 43 pst. Økningen kompenseres ikke gjennom andre skatte-
og avgiftsreduksjoner for de grupper som ikke er lønnsmottakere. Disse
medlemmer viser til at Høyre gikk imot økningen
av el-avgiften ved behandlingen av Budsjett-innst. nr. 1 (1999-2000),
men konstaterer at et flertall har vedtatt en slik drastisk økning. Disse
medlemmer mener en naturlig konsekvens av en slik økning
var at man skjermet de grupper som har svakest økonomi
mot den økonomiske innstramming økningen faktisk
medfører. Disse medlemmer viser til at statsråd
Enoksen i brev til Høyres stortingsgruppe av 24. november
opplyser at for gjennomsnittshusstanden innebærer økningen
kr 500 pr. år. Til tross for dette er ikke sjablonen for dekning
av utgifter til lys og varme i bostøtteordningen foreslått
endret av Regjeringen. Dette betyr en de facto innstramming i økonomien
til de blant de eldre som har minst å rutte med og samtidig
strir med store boutgifter. Disse medlemmer mener
en slik profil understreker at Regjeringens ønske om å utjevne
forskjeller ikke dreier seg om å bedre den økonomiske
situasjonen for de som har det vanskeligst, men er en unnskyldning for å øke
skattleggingen for middels og høyere inntekter.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det i Høyres prinsipale budsjettforslag er lagt
inn en økning på 15 mill. kroner for å dekke
de økte bostøtteomkostningene knyttet til dette.
Disse medlemmer vil foreslå at
sjablonen for lys og varme økes slik at det tas høyde
for økningen i el-avgiften. Disse medlemmer vil
foreslå at kap. 580 økes med 45 mill. kroner i
forhold til Regjeringens fremlegg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen erstatte
sjablonen for lys og varme i bostøtteordningen, med de
faktiske utgifter til bostøttemottakeren. Regelendringen
gjøres gjeldende fra 2001.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til budsjettforliket og at det der ble vedtatt å øke
avgiften med 2,5 øre/kWh i forhold til 1999-nivået
som er på 5,94 øre/kWh. Flertallet viser
til følgende flertallsmerknad i Budsjett-innst. S. nr.
1 (1999-2000):
«Fleirtalet ber Regjeringa legge fram vurderingar
av og forslag til eit toprissystem for strøm. I samband
med auken i el-avgifta bør alternativ som kan betre fordelingsverknadene
og fremme energiøkonomisering og bruk av nye fornybare
energikjelder utgreiast. Ei slik utgreiing bør òg
omfatte alternative tiltak i omsetningsleddet.»
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, vil henstille til Regjeringen å følge
utviklingen nøye når det gjelder eventuelle negative
fordelingsmessige virkninger av økt el-avgift. I forbindelse
med budsjettet for 2001 ber dette flertallet om at
det blir gitt en vurdering av konsekvensene når det gjelder minstepensjonistene
og dagens bostøtteordning.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til at bostøtten på langt nær strekker
til med dagens boligpriser både på eie- og leiemarkedet.
Situasjonen kan bli akutt vanskeligere i de store byene. Boligmarkedet
har hardnet til de siste åra, den sosiale boligpolitikken
er nesten fjernet. I praksis kan det være vanskelig å finne
en bolig som kommer inn under boutgiftstaket. For funksjonshemmede
som ikke kan nytte seg av alle typer boliger, er dette særlig
vanskelig.
Dette medlem viser til at Regjeringen
ennå ikke er ferdig med en totalgjennomgang av bostøtteordningen
og tatt stilling til om omfang og nivå treffer de personer
som har størst behov i det tøffe boligmarkedet
nå i slutten av 90-åra. Overgangsordningen for
bortfall av botilskuddsordningen i SHD foreslås også endret
uten at en har sett helheten og konsekvensene for de som mister
til dels store støttebeløp.
Dettemedlemser at en videreføring av overgangsordningen
kan virke urettferdig for personer som har kommet inn under bostøtteordningen
etter omleggingen. Imidlertid er det også helt uklart om
endringen medfører at enda flere får problemer
på boligmarkedet
I St.meld. nr. 50 (1998-1999) Utjamningsmeldinga tar
Regjeringen til orde for å bedre bostøtten til
enkelte grupper ved å heve boutgiftstaket. Spesielt nevnes unge
uføre som bor i de største byene. Dette bør
følges opp så fort som mulig.
Det foreslås bevilget kr 707 000 000.
Regjeringen viderefører bevilgningen
på 50 mill. kroner til post 60 Handlingsprogram for Oslo
Indre Øst. Fra og med 2000 vil bydelene fordele 49 pst.
av samlet bevilgning.
135 mill. kroner er foreslått over
post 71 Tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet, kan overføres.
I tillegg foreslås en tilsagnsfullmakt på 54,2
mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Over post 75 Boligtilskudd
til etablering, utbedring og utleieboliger, kan overføres,
foreslås en tilsagnsramme på 480,5 mill. kroner.
I tillegg foreslås en tilsagnsfullmakt på 104,8 mill.
kr. i 2000, jf. forslag til romertallsvedtak. Regjeringen vil følge
utviklingen nøye når det gjelder bygging og etablering
av utleieboliger og eventuelt vurdere bevilgning og tilsagnsramme
i forbindelse med revidert budsjett 2000.
Post 60 Handlingsprogram
for Oslo Indre Øst
Komiteen er enig i at staten
skal følge opp sin avtale med Oslo kommune og bevilge 50
millioner til handlingsplanen for Oslo Indre Øst. Komiteen viser til
at dette området fortsatt skårer lavest på levekårsindekser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk
Venstreparti, vil understreke at når det nå sees
tendenser til at deler av dette området får økt
press og innflytting av mer ressurssterke beboere, så må fokuset
i handlingsprogrammet være på de grupper som har
levekårsproblemer og barn og unges oppvekstvilkår.
Formålet er at de som bor der skal få det bedre,
ikke at befolkningen skal byttes ut.
Flertallet viser til at Stortinget
behandlet St.meld. nr. 49 (1998-1999) om boligetablering for unge
og vanskeligstilte, jf. Innst. S. nr. 100 (1998-1999) tidligere
i år.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet vil påpeke at formålet
med bevilgningen er å bedre levekårene i de aktuelle
områdene. Dette vil gjøre områdene mer attraktive
og en viss befolkningsendring må kunne forventes. For eksempel
er det rimelig å anta at flere barnefamilier vil bli boende.
Post 71 Tilskudd til byfornyelse
og boligkvalitet
Komiteen støtter Regjeringens
bevilgningsforslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag i finansinnstillingen
om å øke kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak
post 71 med 10 mill. kroner.
Dette medlem viser til sine merknader
under kap. 2.1.7.
Post 75 Boligtilskudd til
etablering, utbedring og utleieboliger
Komiteen viser til at budsjetteringsmetoden
på dette kapittelet ble endret i fjor. I denne forbindelse uttalte
et flertall i komiteen medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti, Høyre og Senterpartiet bl.a. følgende:
«Selv om flertallet ser betenkelige sider ved en
slik budsjetteringspraksis slutter vi oss til forslaget, men forutsetter
at det i fremtidige budsjettfremlegg klart fremgår hvor
stor del av den foreslåtte bevilgningsum som må brukes
til å dekke inn tidligere tilsagn".
Komiteen mener årets
budsjettproposisjon ikke har fulgt opp denne merknaden og at det
derfor har vært vanskelig utfra proposisjonen å vurdere
hvilken aktivitet Regjeringen foreslår på de ulike
poster. Komiteen konstaterer at departementet har
betydelig forbedringspotensial og forutsetter at budsjettkapittelet
til neste år gjøres lettere tilgjengelig med hensyn til
faktisk foreslått aktivitetsnivå og hva som er
bevilgning for å dekke opp tidligere gitte tilsagn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Sosialistisk Venstreparti konstaterer
at årets budsjettopplegg ikke innebærer noen opptrapping
av aktiviteten på dette området slik som det ble
signalisert av Regjeringen og ytterligere forsterket av regjeringspartiene
under stortingsbehandlingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og Regjeringen
hvor post 75 ble styrket med 50 mill. kroner til flere utleieboliger.
Flertallet vil som følge
av omprioritering innenfor rammeområde 6, foreslå kr
6 500 000 av kap 581 post 75 omgjort til tilsagnsfullmakt. Det innebærer
at bevilgningen i 2000 blir på 524,0 mill. kroner og at
tilsagnsfullmakten i 2000 blir 111,3 mill. kroner, jf. forslag til
vedtak VI pkt. 2. Flertallet vil påpeke
at dette ikke vil ha konsekvenser for boligbyggingen i 2000 da det
tar relativt lang tid fra et utleieprosjekt får tilsagn
i Husbanken til pengene faktisk utbetales.
Flertallet understreker imidlertid
det Regjeringen skriver i budsjettet, nemlig at de vil følge
utviklingen nøye når det gjelder bygging og etablering
av utleieboliger og eventuelt vurdere bevilgning og tilsagnsrammer
i forbindelse med revidert budsjett 2000.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke at tilskuddsmidlene kan brukes både til
kjøp av og bygging av boliger. Omgjøring fra bevilgning
til tilsagnsfullmakt vil derfor være et reelt kutt som
betyr færre boenheter til de som trenger det mest. Som
bevilgning kan dette realiseres fra og med januar 2000.
Som tilsagnsfullmakt vil dette først kunne realiseres i
konkret botilbud i år 2001. Dette medlem kan
derfor ikke støtte dette kuttet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til Budsjett-innst.
S. I (1999-2000) og foreslår i tråd med dette å øke
bevilgningen under kap. 581 post 75 med 50 mill. kroner.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet er
av den meining at offentleg engasjement i bustadbygging og tiltak
innafor bumiljø først og fremst må vere
hjelp til dei menneska som ikkje ved eiga hjelp klarer å finansiere
kjøp eller leige av husvære i det ordinære
bustadmarknaden via dei tilgjengelege låne- og tilskotsordningane
ein har.
Desse medlemene viser elles til
sine merknader under kap. 580 i denne innstillinga og i Budsjett-innst. S. nr. 5 (1998-1999) for det som
gjeld stønad til dei med permanente vanskar og til dei
med mellombelse vanskar.
Desse medlemene viser til finansinnstillinga
og Framstegspartiet sitt alternative statsbudsjettforslag der vi
på denne bakgrunn foreslo å redusere kapitlet med
133 mill. kroner, fordelt på postane 71, 73, 75 og 78 med
hhv. 35, 2, 80 og 16 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
vise til sine prioriteringer i forbindelse med Innst. S. nr. 100 (1998-1999)
om boligetablering for unge og vanskeligstilte, hvor disse
medlemmer ønsker å avhjelpe presset i
utleiemarkedet for unge gjennom å bygge studentboliger.
I Høyres alternative budsjettopplegg for år 2000
er det satt av 125 mill. kroner til økt studentboligbygging. Disse
medlemmer hadde ført opp en reduksjon på 100
mill. kroner under kap. 581 post 75 i sitt prinsipale forslag til
disponering av rammeområde 6.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag i finansinnstillingen
om å øke kap. 581 post 75 med 800 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti,
mener at det er en fordel at tilskuddene til utleieboliger blir
en egen post.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at begrunnelsen for
dette er at i en sosial boligbygging må myndighetene ha
med seg store deler av boligbransjen som kan investere i rimelige
boligtilbud, og da er det en stor fordel med forutsigbarhet og god
oversikt over hva som reelt skal brukes til utleieboliger/lavinnskuddsboliger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, ber om at forsøkene med lavinnskuddsboliger videreføres
og at en evaluering av denne type boliger legges fram for Stortinget
i statsbudsjettet for 2001. Departementet må imidlertid
kunne avveie prioriteringen av midlene slik at både utleieboliger
og lavinnskuddsboliger kan vurderes ved bruken av midlene.
Flertallet viser også i
denne sammenheng til flertallets syn om at det bør være
en opptrappingsplan for bygging av flere utleieboliger. Flertallet ber
derfor om at en slik plan konkretiseres i budsjettet for 2001. Flertallet ber
også om at det i forbindelse med denne planen blir utredet
minimumsgrenser for tilskudd. Dette med bakgrunn i at det i dag
gis ulike tilskuddsstørrelser fra prosjekt til prosjekt
når det gjelder utleieboliger. Flertallet mener
det er ønskelig med forutsigbarhet for de som skal bygge
utleieboliger, og mener det bør vurderes en minimumsgrense
på f.eks. 30 pst. på utleieboliger og 20 pst.
for lavinnskuddsboliger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at Statsbygg har
lagt ut deler av området på det gamle Rikshospitalet,
kalt Pilestredet Park, for salg til høystbydende. Prisene
forventes å bli høye. For å sikre noen relativt
rimelige utleieboliger blant alle de dyre boligene som for øvrig
kommer til å bli bygget på området, mener disse
medlemmer at Statsbygg må selge en av tomtene svært
rimelig til en allmennyttig organisasjon, der det skal oppføres
utleieboliger finansiert gjennom Husbanken, og som klausuleres for
ungdom og vanskeligstilte. Disse medlemmer viser
til at dette vil være den eneste måten det er
mulig å sikre at også slike grupper kan få anledning
til å bo i dette attraktive strøket av Oslo.
Det foreslås bevilget kr 1 931 000
000.
Målet for Regjeringen er at investeringene
i handlingsplanen for eldreomsorgen skal gjennomføres som forutsatt
i St.meld. nr. 50 (1996-1997), dvs. innen 2001. Dette medfører
at det i 2000 kan bli gitt tilsagn til 5 800 boenheter. I tillegg
kan det gis tilsagn til 470 omsorgsboliger i forbindelse med opptrappingsplanen for
psykisk helse 1999-2006.
Komiteen har merka
seg at måltalet for 2000 er på 5 800 bueiningar,
og at Regjeringa meiner at tempoplanen for gjennomføringa
av eldreplanen held.
Komiteen vil likevel peike på at
høve til å nytte ytterlegare 2 år på gjennomføringa
står ved lag.
Komiteen er uroa over at det
synes som om bygging av sjukeheimsplassar ikkje har same prioritet
i kommunane som bygging av omsorgsbustader.
Komiteen vil be Regjeringa å følgje
utviklinga nøye og kome attende til Stortinget ved eit
egna høve dersom det skulle vise seg at planen for sjukeheimsplass-utbygginga
ikkje når målet som Stortinget sette i sitt vedtak
om eldreplanen.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Høgre,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, stør
elles Regjeringa sitt budsjettframlegg.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet viser
til eige forslag til deling av ramma med grunngjeving under pkt.
2.1.4, jf. tabell 1, der ein auka kapitlet med 800 mill. kroner.
Desse medlemene viser og til
finansinnstillinga og Framstegspartiet sitt alternative statsbudsjettforslag der
dette kapitlet vert auka med 250 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at den korte tidsbegrensningen for gjennomføringen av handlingsplan
for eldreomsorgen er en viktig grunn til økt prispress.
Sosialistisk Venstrepartis syn er at bevilgninger til dette formålet må kunne
påregnes også etter tidsfristen som er satt og at
kommunene må få mulighet til å bygge
ut i forhold til behov noen år fram i tida.
Dette medlem vil vise til at
en omdisponering av deler av tilskuddsmidlene på kap. 586
til utbedring av eksisterende boligmasse slik at den blir egnet
som omsorgsbolig, kan være et forslag som tjener samme gruppe
som en bygger nye omsorgsboliger til.
Dette medlem vil peke på at
dette vil kunne være effektivt for å øke
andelen boliger med livsløpsstandard i den ordinære
boligmassen. I et tilsvarbrev fra Kommunal- og regionaldepartementet v/statsråden
til Sosialistisk Venstreparti, vises det til at Regjeringen, i 2-årsgjennomgangen
av handlingsplanen for eldreomsorgen, vil gi en vurdering av eksisterende
og eventuelle nye virkemidler for utbedring og tilpassing
av boliger til livsløpsstandard.
Dette medlem vil understreke
at regelverket må være åpent for å kunne
bruke en del av bevilgningen på denne posten til nevnte
formål.
Programkategori 14.20 Bygningssaker
Det foreslås bevilget kr 25 725 000.
Komiteen støtter Regjeringens
bevilgningsforslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk
Venstreparti, vil vise til at forskriftene til den nye plan-
og bygningsloven innebærer en langt større søknadsdokumentasjon
og lignende i forbindelse med søknader. Det stilles ikke
krav til bruk av spesielle søknadsskjemaer, samtidig rapporteres
det om at mange søknader blir sendt tilbake pga. marginale feil
i søknaden. Norges byggstandardiseringsråd har utarbeidet
blanketter som i dag kan kjøpes. Flertallet viser
til at det ville være en betydelig forenkling hvis disse
skjemaene kunne være tilgjengelig på Internett.
Dette ville vært kostnadsbesparende både for det offentlige
og for den enkelte bruker.
Komiteen mener departementet
må arbeide videre med spørsmålet med
sikte på å få lagt disse skjemaene ut
på Internett. Komiteen mener ikke at departementet
ved å sikre en slik distribusjonsform og la skjemaene bli
gratis medfører krav til at slike skjema skal brukes eller
endrer det faktum at loven ikke stiller krav til bruk av en slik
standardisert blankett.
Programkategori 19.00 Arbeidsmarkedsetaten
og programkategori 19.10 Arbeidsmarkedstiltak
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at antall uføretrygdede øker
sterkt og i dag er over 260 000 personer uføretrygdet.
De siste 10 årene har vi hatt en økning på 8
000 personer pr. år. Økningen det siste året
utgjør 3 mrd. kroner på statsbudsjettet.
Disse medlemmer mener at det
ikke er grunn til å si at vi har lykkes med å få flere
over fra trygd til arbeid eller redusert antall nye uføretrygdede. Disse medlemmer mener
at for mange vil trygd være den eneste og den riktige løsningen,
men for andre vil det være en bedre løsning og
gi et bedre liv, dersom de kunnes attføres til arbeid,
eller kombinere arbeid og trygd.
Disse medlemmer mener at flere
kunne vært i jobb dersom vi kunne legge til rette for mer
fleksible arbeidsplasser, større satsing på omskolering,
tiltak, videreutdanning og arbeidstrening.
Disse medlemmer peker på at
behovet for arbeidskraft vil øke i årene som kommer.
Spesielt innenfor pleie og omsorg og helse vil det være
behov for mange flere arbeidstakere.
Disse medlemmer viser til at
det nå er tendenser til økende arbeidsledighet,
spesielt innenfor verfts- og offshoreindustrien. Fortsatt er det
mange langtidsledige, og store grupper av innvandrere og flyktninger har
problemer med å komme seg inn på arbeidsmarkedet.
Det er derfor et økende behov for en aktiv arbeidsmarkedspolitikk
i tiden som kommer overfor disse gruppene.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen opprinnelig foreslo å bevilge midler til
ca. 7 500 ordinære arbeidsmarkedstiltak for 2000. Disse medlemmer minner
om at tiltakene er trappet ned fra å dekke om lag en tredel
av gruppen ledige i 1993 til mindre enn en sjudel i 1. halvår
1999.
Disse medlemmer mener det er
positivt at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene
legger opp til en økning av antall ordinære arbeidsmarkedstiltak
til 11 000 plasser i 2000. Disse medlemmer viser
til budsjettavtalen og den avtale "Tiltaksplan for oppsagte og permitterte
ved offshoreverftene og i leverandørindustrien". En slik
tiltaksplan vil være viktig for å møte
en negativ utvikling og ordresvikt i denne industrien. Tiltaksplanen
vil kunne bidra til at verdifull kompetanse ikke går tapt og
at permitterte og arbeidsledige får et omskoleringstilbud.
Disse medlemmer vil presisere
at de tiltakene som settes i verk innenfor offshore- og leverandørindustrien
må være målrettet og ikke generelle,
dersom de skal fungere hensiktsmessig. Disse medlemmer vil
påpeke viktigheten av å beholde kompetansen i
de enkelte lokalsamfunn som rammes av ordrenedgang, permitteringer
og arbeidsledighet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at arbeidsmarkedet i 2000 fortsatt
vil være relativt stramt, med mangel på arbeidskraft
i mange samfunnssektorer. Spesielt innenfor offentlig sektor vil
mangelen på spesialisert arbeidskraft være stor.
Dette gjelder både omsorg, helse og utdanningssektoren. Disse
medlemmer viser til at det enten er iverksatt eller under
utarbeidelse spesielle rekrutteringsprogram på disse sektorene.
Langsiktige tiltak langt utover arbeidsmarkedspolitikken er nødvendig
for å sikre rekrutteringen til disse yrkene. Samtidig er
det nødvendig med tiltak som bidrar til å løse
de kortsiktige problemene. Disse medlemmer vil peke
på at Fremskrittspartiets og Høyres gjentatte
kamp for endringer i sysselsettingsloven for å kunne skape
mer fleksibilitet i deler av arbeidsmarkedet nå synes å få gjennomslag
ved at arbeidsutleie og privat arbeidsformidling nå generelt blir
lovlig.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at i tillegg til dette vil det i det norske arbeidsmarkedet være
nødvendig med økt tilflytting av arbeidskraft
fra andre land innenfor mangelsektorene i årene som kommer. Disse
medlemmer konstaterer at den norske praktiseringen av unntakene
mot arbeidsinnvandring til Norge må liberaliseres ytterligere,
og at dagens Regjering i motsetning til den tidligere Arbeiderpartiregjeringen
nå følger opp anmodningene fra Høyre
om en slik oppmykning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil vise til at uføretallene
fortsatt øker, og at arbeidsledigheten blant yrkeshemmede
ikke viser synlig bedring til tross for arbeidslinjen og det stramme
arbeidsmarkedet. Dette tyder på at det på denne
sektoren er behov for å finne frem til alternative organisasjonsmodeller
og andre operatører i deler av arbeidet. Disse medlemmer mener
derfor man bør vurdere å iverksette forsøk
med å sette ut deler av dette arbeidet til andre når
privat arbeidsformidling tillates.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet vil
vise til finansinnstillinga og til Framstegspartiet sitt alternative
forslag til statsbudsjett for år 2000.
Desse medlemene vil hevde at
dersom Framstegspartiet sin økonomiske politikk med store
skatte- og avgiftsreduksjonar, samt endringar i lover og reglar som
hindrar næringslivet i å utvikle seg, hadde blitt gjennomført,
ville resultatet mellom anna blitt fleire arbeidsplassar og færre
ledige. Desse medlemene vil vidare peike på at
mange tusen verksemder og fleire hundre tusen arbeidsplassar som
skal vere med å ta over byrdene når oljeinntektene
vil gå ned om få år, enno ikkje er skapt.
Dette gjer det naudsynt å legge om næringslivs-
og arbeidsmarknadspolitikken slik at kreativitet og nyskaping får
betre kår enn i dag. Dersom ikkje dette skjer vil Noreg
gå mot økonomisk tronge kår med svekkja
velferdstilbod og stor arbeidsløyse. Desse medlemene meiner
derfor at politikken må dreiast over mot å gje
verksemder og personar høve til å skape noko i
staden for som no å legge mest mogleg hinder i vegen. Desse
medlemene ser det som eit viktig og rett steg at ein no
opphevar monopolet til arbeidsmarknadsetaten andsynes det som gjeld arbeidsformidling
og arbeidsutleige. Desse medlemene vil òg
hevde at med Framstegspartiet sin politikk, innføring av
privat formidling og ein storstilt effektivitets- og rasjonaliseringinnsats
er det eit særs stort innsparingspotensiale innan arbeidsmarknadsetaten.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til at utviklingen på arbeidsmarkedet
de siste årene har vært positiv. Som følge
av denne utviklingen er arbeidsmarkedstiltakene gradvis trappet
ned siden 1993. Disse medlemmer vil påpeke
at omfanget av tiltak overfor yrkeshemmede de senere årene
har vært økt noe. Ledigheten er likevel fortsatt
stor blant disse, det er derfor viktig at arbeidet med å integrere
flest mulig av disse på det ordinære arbeidsmarkedet
fortsetter. Samtidig som man bevarer og bygger ut de tilrettelagte arbeidsplassene.
Som følge av at det forventes en viss økning
i arbeidsledigheten neste år støtter disse
medlemmer at arbeidsmarkedstiltakene økes.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at menneskene er den viktigste nasjonalformuen. Framtidas velferd
og levekår vil være helt avhengig av at vi klarer å ta
i bruk alle menneskelige ressurser og gi alle mulighet til å realisere sine
evner og talenter. Nasjonens formue forringes uten en planmessig
satsing på skole, opplæring og forskning.
Arbeidsmarkedspolitikken må være en del av denne
satsinga og bygge på prinsippet om arbeid til alle. Fokus
og innsats på å gi nødvendig opplæring
må bli mye sterkere. I Utjamningsmeldingen sier Regjeringen
at de som havner i en fattigdomsfelle, oftest er mennesker med dårlig
helse, liten utdanning og svak tilknytning til arbeidsmarkedet.
I tillegg sier Regjeringen i budsjettframlegget til 2000 at analyser
viser at deltakelse på arbeidsmarkedstiltak øker
sannsynligheten for å komme i arbeid, både på kort
og lang sikt. Regjeringens politikk med redusert innsats for å kvalifisere
flere for arbeidslivet blir derfor uforståelig og uakseptabel.
Budsjettforliket gjør situasjonen noe lettere, men fremdeles
er antall tiltaksplasser for lite og regelverket for lite innstilt
på opplæring og kvalifisering.
Dette medlem vil hevde at det
er behov for en totalgjennomgang av arbeidsmarkedspolitikken sett
i lys av de behov landet har for å få flere i
arbeid og redusere utstøtingen fra arbeidslivet. Store
endringer i arbeidsmarkedet både nasjonalt og internasjonal, økt bruk
av utleie og privat arbeidsformidling og sterkere global påvirkning
gjør at det kreves et sterkere politisk grep om virkemidlene
i arbeidsmarkedspolitikken enn i dag. Dette gjelder generelt og
overfor grupper som har spesielt høy ledighet. En ikke
usannsynlig virkning av dette er en framtid med en velutdannet,
og høytlønnet elite involvert i den globale økonomien
på den ene siden og en stor rest bestående av
lavt utdannede, lavtlønnede og trygdede på den
andre siden.
Dette medlem mener satsingen
på å kvalifisere arbeidsledige må økes
og at dette kun kan skje dersom det er politisk vilje til det. En
streng innvandringspolitikk har aldri vært en garanti for
nok satsing på arbeidsmarkedstiltak og opplæring.
En mer åpen innvandringspolitikk er ønskelig og
kan ikke brukes som unnskyldning for å ikke legge nok ressurser
i tiltak og opplæring av ledige.
Dette medlem viser til sine merknader
under avsnitt 2.2.2 Innvandring.
Dette medlem vil på denne
bakgrunn komme tilbake med forslag om en stortingsmelding om arbeidsmarkedspolitikken
inn i ett nytt årtusen.
Det foreslås bevilget kr 1 829 738
000.
Arbeidsmarkedsetaten hadde pr. 1. mars 1999
en bemanning tilsvarende 3 673 årsverk. Budsjettforslaget
innebærer en reduksjon på 46 årsverk
i forhold til budsjettet for 1999.
I forslag til romertallsfullmakt ber Arbeids-
og administrasjonsdepartementet om fullmakt til å foreta
nødvendige omdisponeringer dersom noen av de to gjenværende
statlige AMO-sentrene (Alta og Lierskogen) etter forhandlinger overføres
til andre.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at Arbeidsmarkedsetatens rolle som utøver
av arbeidsmarkedspolitikken spiller en viktig rolle både
i velferds- og næringspolitikken, men også i distrikts-
og regionalpolitikken. Arbeidsmarkedsetatens ressurser
må sees i sammenheng med dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at etaten
må bemannes i forhold til de oppgaver som skal løses. Å nedbemanne
etaten ytterligere når ledigheten varsles økt,
er uheldig og må sees i sammenheng med at Regjeringen også velger
en passiv dagpengeøkning framfor økt vekt på tiltak
og opplæring.
Disse medlemmer vil peke på at
det snarere kan bli vanskeligere enn lettere for langtidsledige,
innvandrere, yrkeshemmede eller personer med lite etterspurt kompetanse å komme
seg inn i arbeid når etterspørselen etter arbeidskraft
i stor grad rettes mot jobber som krever høg og spesiell
kompetanse. Det er fremdeles alt for mange som er uten jobb eller
er undersysselsatte.
Spesielt er det viktig at A-etaten har kompetanse
og ressurser til å bistå personer og grupper som
har problemer med å komme inn i arbeidsmarkedet. Personer med
lav utdanning eller funksjonshemming, yrkeshemmede og innvandrere
er spesielt utsatt. Kompetansen på disse områdene
må styrkes. Det kan være aktuelt å øremerke
stillinger i A-etaten til å arbeide med disse gruppene
og Regjeringen bør vurdere å opprette egne stillinger
som kan øke kompetansen i hele organisasjonen på disse
områdene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til forslag om en stortingsmelding om arbeidsmarkeds- og sysselsettingspolitikk for
det 21. århundre, og finner det naturlig at dette tas opp
i meldingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, vil også understreke
at A-etaten må drive et aktivt arbeid og ha en positiv
holdning til å inngå i servicekontorsamarbeid.
Utbygging av virituelle kontorer er interessant i denne sammenheng.
Det er viktig at etatens tjenester blir mer synlig og lett tilgjengelig
over hele landet.
Flertallet støtter Regjeringens
forslag til bevilgninger på kap. 1590 Arbeidsmarkedsetaten
post 01 Driftsutgifter og post 21 Spesielle driftsutgifter (i Arbeidsmarkedsetaten).
Flertallet viser til Budsjett-innst.
S. I (1999-2000) og vil i tråd med dette redusere kap.
1590 Arbeidsmarkedsetaten post 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold med 30 mill. kroner.
Flertallet viser til St.prp.
nr. 1 (1999-2000) hvor kap. 1590 post 45 er foreslått til
240 mill. kroner og at hoveddelen av bevilgningsforslaget under
denne posten er til Arbeidsmarkedsetatens investering i nytt økonomi-
og saksbehandlingssystem (SIAMO). Flertallet viser
til at en reduksjon på 30 mill. kroner vil innebære
at deler av kostnadene ved SIAMO skyves til en senere budsjettermin.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil understreke viktigheten av at Arbeidsmarkedsetaten
prioriterer ressursene og kompetansen inn mot grupper som har problemer
med å komme inn på arbeidsmarkedet.
I en situasjon hvor arbeidsmarkedsetatens ressurser er
romsligere pga. lavere arbeidsledighet må ressursene prioriteres
til tiltak som konsentreres om yrkeshemmede og grupper med stort
innslag av langtidsledige. Dette må prioriteres fremfor
nye tiltak rettet mot arbeidslivet generelt.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt alternative budsjett med en økning i bevilgningen
til Arbeidsmarkedsetaten med 10 mill. kroner. En styrking som muliggjør
en økning med 1 000 tiltaksplasser for yrkeshemmede.
Det foreslås bevilget kr 1 014 281
000.
Budsjettforslaget gir rom for et gjennomsnittlig
tiltaksnivå på om lag 7 500 plasser. Stønadssatsene
under enkelte tiltak vil bli justert fra 1. januar 2000.
Forslag til tiltaksnivå og bevilgning
under dette kapitlet medfører et behov for tilsagnsfullmakt
på i alt kr 355 087 000 for å sikre gjennomføringen
av tiltaksaktiviteten i 2000, samt i begynnelsen av 2001.
Komiteen viser til
sine generelle merknader om arbeidsmarkedstiltak foran.
Komiteen vil vise til at personer
med lese- og skriveproblemer trenger tiltak og opplæring
som er tilpasset til og egnet til å avhjelpe problemene.
Dette har vært et forsømt område både
i ordinær opplæring og i arbeidsmarkedsopplæringen
og har medført at mange verken har fått nødvendig
opplæring eller arbeid. Personer med slike problemer vil
finnes både blant ordinære arbeidssøkere
og blant yrkeshemmede.
Komiteen vil vise til det finnes
opplæringstilbud til denne gruppen, men at de ikke alltid
blir gjort tilgjengelige for de som kan ha nytte av dem. I svar
fra arbeids- og administrasjonsminister Laila Dåvøy
av 21. juni 1999 angående bruk av Ped-Log i Bergen, vises
det til at ut fra gjeldende lov og regelverk ser ut til at arbeidsmarkedsetaten
ikke kan bruke Ped-Logs tilbud som attføringstiltak med
unntak av når det skjer som AMO-kurs. Departementet har
derfor bedt Arbeidsdirektoratet om en vurdering av om reglene er egnet
til å kunne bruke aktuelle utdannings-/opplæringstilbydere
for personer under yrkesrettet attføring med lese- og skrivevansker. Komiteen vil
understreke viktigheten av at arbeidsmarkedsmyndighetene sørger
for at denne gruppen får tilgang på tilpasset
og hensiktsmessig opplæring og at regelverket ikke må hindre
at hensiktsmessige tilbud gis som en del av et attføringsopplegg.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser til Budsjett-innst.
S. I (1999-2000). Flertallet foreslår i
tråd med dette å øke kap. 1591 post 71
med 357 000 000 kroner. Dette innebærer 3 500 tiltaksplasser
utover Regjeringens forslag som skal rettes mot tiltak overfor oppsagte/permitterte
ved offshoreverft og i leverandørindustrien.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, går inn for å øke
bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak med 357 mill. kroner for
neste år. Dette flertallet viser til budsjettavtalen
hvor det heter at "arbeidsmarkedstiltakene økes til 11
000 plasser i budsjettet for år 2000", og videre at "av
dette bør det være rom for inntil 3 000 i egne
tiltakspakker overfor offshoreverftene og leverandørindustrien". Dette
flertallet ønsker at flere mennesker skal kunne
få muligheten til å gå fra passiv kontantmottak
til aktive tiltak og jobbkvalifisering.
Dette flertallet viser til den
kraftige reduksjonen i investeringene i petroleumssektoren som vil
medføre en betydelig lavere aktivitet for offshoreverftene og
i leverandørindustrien, samt underleverandørindustrien
til neste år. Selv om aktivitetsnivået forventes å stige
i år 2001 vil en sannsynligvis ikke komme tilbake til toppnivået
fra 1998. Dette flertallet ber derfor Regjeringen
sette inn opplæringstiltak med sikte på omstilling
i bedriftene som rammes, blant annet for å ivareta nøkkelkompetanse
som er innrettet mot framtidige behov.
Dette flertallet ber Regjeringen
legge opp til at ledige og permitterte får tilbud om formidling
til ledig arbeid, og om nødvendig kvalifiseringstiltak
i forhold til det øvrige arbeidsliv. Den praktiske planleggingen og
gjennomføringen av opplæringen må skje
i regi av arbeidsmarkedsetaten og utdanningsmyndigheten i samarbeid
med de mest berørte bedrifter, kommuner og partene i arbeidslivet.
Dette flertallet mener et tiltaksplan
må inneholde følgende:
1. Formidling av ledige
jobber skal være et sentralt virkemiddel også overfor
arbeidsledige i verkstedindustrien.
2. Arbeidsmarkedsetaten og utdanningsmyndighetene
må i nært samarbeid med partene i arbeidslivet
og de mest berørte bedrifter og kommuner utarbeide konkrete
tiltakspakker som kan bidra til å holde på og
videreutvikle nøkkelkompetanse i utsatte næringer,
og som er tilpasset det langsiktige sysselsettingsbehovet. Tiltaksplanen
må omfatte både oppsagte og permitterte arbeidstakere
fra næringene, også permitterte må kunne
tilbys arbeidsmarkedstiltak. Det må gis spillerom lokalt for
A-etaten sammen med bedriftene og de tillitsvalgte.
3. Regjeringen bes vurdere dispensasjon
fra lov om lønnsplikt i konkrete enkelttilfeller innenfor
tiltaksplanene der permitterte deltar i kompetansegivende kurs arrangert
av Arbeidsmarkedsetaten/ Utdanningsmyndighetene og der
dette kan være avgjørende for å beholde
viktig nøkkelkompetanse når bedriften har snarlig
utsikt til nye oppdrag. Permitterte som skal kunne få tiltaksmidler
må være unntakene mer enn regelen.
4. Arbeidsmarkedstiltakene økes
til 11 000 plasser i budsjettet for år 2000. Av dette bør
det være rom for inntil 3 000 i egne tiltakspakker overfor
offshoreverftene og leverandørindustrien. Dette bør organiseres
innenfor rammen av Arbeidsmarkedsopplæring og Bedriftsintern
opplæring. Regjeringen bes i den forbindelse vurdere om
det er nødvendig å foreta mindre endringer i regelverket
for å kunne gi oppsagte og permitterte fra næringene tilbud
som gir formell kompetanse og har paralleller i ordinær
utdanning også på høyere nivå.
5. Der det er aktuelt å ta nytt
fagbrev for å kvalifisere for ledige jobber i andre bransjer,
må partene i arbeidslivet sammen med utdanningsmyndighetene
raskt komme fram til passende kryssløp/avkortingsregler
der dette ikke er på plass i dag.
6. I nært samarbeid mellom Arbeidsmarkedsetaten og
utdanningsmyndighetene må det innenfor tiltaksplanen i
visse tilfeller kunne gis tilbud om utdanning på høyere
nivå. Tilbudet kan organiseres som et eget tilpasset opplegg
gjennom høyskolene og universitetene og utvikles
som et pilotprosjekt for etterutdanningsreformen, med utgangspunkt
i den enkeltes realkompetanse.
7. Desentralisert utdanning økes
med 20 mill. kroner. Desentralisert utdanning krever andre undervisningsformer
med bl.a. økt satsing på digitale læremidler
og fjernundervisning via TV og Internett. En økning på 20
mill. kroner i tilskuddet skal gis de høyskolene som oppretter
desentraliserte studieplasser for å dekke inn merutgifter
dette representerer. Disse midlene må også kunne
nyttes til desentraliserte tilbud overfor oppsagte og permitterte
arbeidere som omfattes av tiltaksplanen.
8. Fellesutgiftene for universiteter økes
med 100 mill. kroner. Den økte innsatsen skal mellom annet brukes
til å sikre omstilling ved institusjonene. Bl.a. gjelder
dette utvikling av nye IKT-baserte undervisningstilbud og tilrettelegging
av etter- og videreutdanning. Dette vil også styrke universitetenes
mulighet til å tilby tilpassede opplegg overfor oppsagte
og permitterte arbeidere som omfattes av tiltaksplanen.
9. Tiltaksnivået for andre halvår
vil bli nærmere vurdert i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2000,
i lys av utviklingen på arbeidsmarkedet. Regjeringen bes
følge utviklingen i utsatte næringer nøye,
og vurdere behovet for tiltak løpende.
Dette flertallet mener de ekstra
tiltaksmidlene skal brukes til oppsagte og permitterte i bedrifter
som må si opp eller permittere ansatte uansett hvor i landet de
ligger.
Dette flertallet mener at det
er viktig å fortsatt ivareta lærlingesituasjonen
framover selv om bedriftene er inne i en vanskelig situasjon.
Dette flertallet ber Regjeringen
medvirke til at de bedriftene som kommer inn under de ekstratiltakene som
settes i gang også må bidra med vesentlige økonomiske
ressurser.
Dette flertallet viser til at
krisen i offshore- og verftsindustrien fører til mange
permitteringer, blant annet av sveisere. Denne yrkesgruppa vil miste
sertifikatet sitt hvis de ikke holder det ved like. Disse bør
få muligheten til å opprettholde sine godkjenninger
(sertifikater) under permisjonstiden. Dette vil gjøre det
lettere for dem å finne tilsvarende arbeid når
aktiviteten igjen tar seg opp.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet viser
til sine generelle merknader og til sine merknader i Budsjett-innst.
S. nr. 5 (1998-1999).
Desse medlemene viser elles til
Framstegspartiet sitt alternative statsbudsjettforslag i finansinnstillinga,
der ein gjer framlegg om å redusere kapitlet med 70 mill.
kroner fordelt på postane 21, 70 og 71 med hhv. 4, 30 og
36 mill. kroner, med den grunngjeving at når sysselsettinga
er høg og det er stramt på arbeidsmarknaden bør
løyvingane til arbeidsmarknadstiltak gå ned.
Desse medlemene har i sitt forslag
til disponering av rammeområde 6 ført opp ein
tilsvarande reduksjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
vise til det stramme arbeidsmarkedet og det lave antallet langtidsledige.
I sitt prinsipale forslag til budsjett fant disse medlemmer på denne
bakgrunn grunnlag for å kunne redusere bevilgningen til
kap. 1591 med 153 mill. kroner. I forhold til Regjeringens forslag representerer
det en reduksjon i antallet tiltaksplasser fra 7 500 til 6 000.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at tiltakene skal være mest mulig målrettet
og tilføre de arbeidsledige kompetanse som arbeidsmarkedet etterspør.
Disse medlemmer konstaterer at
vi i dag har et arbeidskraftbehov som er vanskelig å dekke.
Flere bedrifter og bransjer har til dels store problemer med å skaffe
så vel faglært som ufaglært arbeidskraft.
Tiltaksnivået må ikke være så høyt
og innrettet på en slik måte at det virker mot
sin hensikt og sementerer arbeidsledighet. I et arbeidsmarked der
det er mangel på arbeidskraft vil et for høyt
nivå på arbeidsmarkedstiltakene kombinert med
en omfattende dagpengeordning bidra til en arbeidsledighet som er
høyere enn nødvendig. Regjeringens forslag til
tiltaksnivå kan derfor reduseres.
Disse medlemmer vil fremholde
at tiltaksplasser for ungdom i alderen 16-19 år, langtidsledige
og fremmedspråklige bør prioriteres.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til sitt alternative budsjettforslag med en økning
på ordinære tiltaksplasser tilsvarende forliket
mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene.
Det foreslås bevilget kr 2 479 136
000.
Budsjettforslaget gir rom for et gjennomsnittlig
tiltaksnivå på om lag 20 100 plasser. Stønadssatsene under
enkelte tiltak vil bli justert fra 1. januar 2000.
Pga. regnskapsmessig etterslep er det behov
for en tilsagnsfullmakt på i alt 692 mill. kroner til tiltaksplasser
som gjennomføres i 2000, men som kommer til utbetaling
i 2001. Og det er behov for en tilsagnsfullmakt på 298
mill. kroner for å kunne starte tilsagnsgiving for budsjettåret
2001 i 4. kvartal 2000.
Komiteen har merket
seg at evalueringsmidlene for de spesielle arbeidsmarkedstiltakene
for yrkeshemmede er slått sammen med evalueringsmidlene
for arbeidsmarkedstiltakene. Komiteen ser det som positivt å få en
større samordning og helhetlig vurdering av arbeidsmarkedspolitikken,
men vil likevel understreke viktigheten av å evaluere,
forbedre og forenkle tiltakene overfor yrkeshemmede.
Komiteen har merket seg at departementet
arbeider med forslag om et forsøk med lønnssubsidium
av lengre varighet. Tiltaket retter seg mot personer som har variabel
arbeidsevne og som har gjennomført attføringsløp
uten å komme i arbeid. Det vises til tidligere vedtak om
gode og fleksible arbeidstilbud for mennesker med psykiske lidelser, komiteen imøteser
dermed resultatene fra et slikt forsøk.
Komiteen har festet seg ved at
det er behov for utbygging av tiltaksplasser rettet mot yrkeshemmede med
stort bistandsbehov, men at det er usikkert i forhold til omfanget
som er nødvendig. Komiteen ser det som viktig
at behovet for utbygging avklares raskt slik at de som har stort
bistandsbehov ikke blir skadelidende. Komiteen har
videre merket seg at det er avsatt midler til å øke
antall plasser innenfor både arbeidssamvirketiltak, Arbeid
med bistand og Arbeidsforberedende trening. Komiteen ser
disse tiltakene som svært viktige som ledd å gi
yrkeshemmede med stort bistandsbehov en meningsfylt tilværelse.
Komiteen mener at i forbindelse
med psykiatrireformen vil det kreves mange flere ASVO- og AMB-plasser,
og Regjeringen må komme tilbake til dette på en
egnet måte.
Komiteen viser til at ASVO- og
AMB-bedrifter har kompetanse og erfaring med tiltak for å rehabilitere mennesker
som har vært syke eller som har en redusert mulighet på arbeidsmarkedet. Komiteen mener
derfor at disse bedriftene bør være med som aktører
i utvikling av tiltak for mennesker med psykiske lidelser gjennom
særskilt tilpasning og arbeid i disse etablerte bedriftene.
Her må også kommunene spille en viktig rolle.
Komiteen viser til at det er
avsatt noen midler som en del av opptrappingsplanen i budsjettet
til Arbeids- og administrasjonsdepartementet til neste år.
Tilskuddet gis til arbeidsgiver som økonomisk kompensasjon for
tidvis redusert arbeidsevne.
Komiteen viser til at antallet
uføre og unge uføre er stigende samt at antallet
arbeidssøkende yrkeshemmede har økt fra 98 til
99. Ifølge opplysninger fra departementet øker
også antallet personer med sykepenger og under medisinsk
rehabilitering, noe som vil kunne gi ytterligere økt tilgang
av personer til yrkesrettet attføring de nærmeste årene. Komiteen forutsetter
derfor at departementet kommer tilbake til Stortinget med en plan
for økt satsing på kvalifisering og attføring
med varierte tiltak og mer fleksible løsninger for å imøtekomme
den enkelte yrkeshemmedes behov. Komiteen viser til
at et eget utvalg - Sandmanutvalget - har fått som oppgave å gjennomgå disse utviklingstrekkene
og foreslå aktuelle tiltak. Komiteen ber
departementet komme tilbake til Stortinget med saken på egnet
måte. Komiteen er kjent med at AMB-tiltaket
nok en gang skal evalueres. Komiteen har for sin
del merket seg at AMB-tiltaket har gitt gode attføringsresultater
og forventer at departementet etter sluttført evaluering
gir tiltaket handlingsrom og ro til å utvikle seg i henhold
til resultatene av evalueringen.
Komiteen er kjent med at støttesatsene
til AMB-tiltaket over mange år ikke har vært i
takt med den reelle kostnadsutviklingen. Komiteen er
bekymret for at dette vil føre til at de svakeste vil skyves
ut fordi kravet til egen inntjening stadig er økende. Komiteen er
kjent med at tiltaket Arbeid med Bistand har betalingssatser som
ikke gir kostnadsdekning. Komiteen anbefaler derfor
at satsene økes slik at det gir en reell kostnadsdekning.
Komiteen forutsetter at omdisponeringer,
tilsagnsfullmakter og endringer i tiltaksstrukturen ikke
gjennomføres slik at det rammer yrkeshemmede eller medfører
reduksjoner i bedriftenes tiltaksplasser. Omstillinger skal gjennomføres
på en planmessig måte i samarbeid med berørte
organisasjoner og på grunnlag av premisser som er kjent
for bedriftene på forhånd.
Komiteen er kjent med at kvotebestemmelsen
på 50 pst. mellom fase 2 og 3 i arbeidsmarkedsbedriftene har
ført til uheldige attføringspolitiske og menneskelige
konsekvenser bl.a. oppsigelser i fase 3. Komiteen stiller
spørsmål om behovet for denne bestemmelsen og
ber departementet vurdere opphevelsen av bestemmelsen, subsidiært
at kvoten vurderes som et gjennomsnitt for hele landet.
Komiteen er enig med departementet
om behovet for nært samarbeid fra A-etatens side med andre
statlige, kommunale og fylkeskommunale etater og partene i arbeidslivet. Komiteen ser
også viktigheten av et nært samarbeid med organisasjonene
som representerer tiltaksarrangørene, med særlig
vekt på Arbeidsmarkedsbedriftenes Landsforening (AMB) og Arbeidssamvirkenes
Landsforening (ASVL). Forenkling av tiltaksstrukturen må også utvikles
i samarbeid med andre offentlige etater, partene i arbeidslivet, organisasjonene
for tiltaksarrangører (ASVL og AMB), samt funksjonshemmedes
organisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstrepartis, mener at arbeidsmarkedsbedriftenes
tilbud bør være godt egnet til kvalifisering av
langtidsledige, innvandrere, ungdom som faller utenfor i Reform
94 og andre grupper som har vist seg å få problemer
i det åpne arbeidsmarkedet. Disse medlemmer ber
departementet i forbindelse med oppfølgingen av evalueringen
av bedriftene i større grad å åpne for
at slike grupper kan gis et tilbud innenfor AMB-systemet.
Disse medlemmer vil peke på at
funksjonshemmede er en gruppe med stor arbeidsledighet. Oppgangen
på arbeidsmarkedet har ikke ført til lavere ledighet for
funksjonshemmede. I statsbudsjettet for 2000 viser Regjeringen at
ledighetstallene for funksjonshemmede øker, og at antall
uføretrygdede øker.
Disse medlemmer vil videre peke
på at det i handlingsplanen for funksjonshemmede St.meld.
nr. 8 (1998-1999), er referert fra Innst. S. nr. 114 (1997-1998)
fra sosialkomiteen og fra Innst. O. nr. 27 (1997-1998) fra kommunalkomiteen,
der det blir bedt om en utredning der det bl.a. tas inn et forbud
mot diskriminering av funksjonshemming i arbeidsmiljøloven § 55A,
og om § 13 i loven også bør endres. Departementets
vurdering har ikke ført til forslag om lovendringer, på tross
av økende problemer for funksjonshemmede på arbeidsmarkedet.
Disse medlemmer viser til at
selv om antall funksjonshemmede i attføringstiltak er økende,
savner disse medlemmer en oversikt over i hvor stor
grad tilbudet møter behovene og en oversikt over hvor mange
som kommer i og forblir i arbeid etter gjennomført attføring.
Regjeringen har også i Handlingsplan
for funksjonshemmede lovet å øke sin fokusering
på å rekruttere funksjonshemmede i offentlig virksomhet,
uten at dette ser ut til å ha gitt resultater.
Disse medlemmer mener at Regjeringen
må legge fram en samlet oversikt over innsatsen i handlingsplanen
og spesielt dokumentere hvordan rekrutteringsarbeidet i offentlig
virksomhet skal forseres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at arbeidsmarkedstiltakene først
og fremst skal være rettet mot yrkeshemmede. Grupper som
har problemer i arbeidsmarkedet, men som ikke er yrkeshemmede, skal
ikke tas inn til fortrengsel for faktisk yrkeshemmede.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti støtter Regjeringens
bevilgningsforslag.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet
viser til sitt alternative statsbudsjett der Framstegspartiet legg
inn ein auke på 160 mill. kroner fordelt på postane
70, 71, 72 og 73 med hhv. 20, 30, 100 og 10 mill. kroner, for å integrere
fleire yrkeshemma i ordinært arbeid og opprette fleire
skjerma arbeidsplassar – med prioritet på ASVO-verksemder. Desse
medlemene viser til at dei svakaste yrkeshemma har eit særleg
behov for varig støtta og skjerma sysselsetting for å kunne
leve eit verdig og meiningsfullt liv. Enkelte yrkeshemma har behov
for opplæring innanfor skjerma verksemd som kvalifisering
for ordinært arbeid.
Desse medlemene viser vidare
til Framstegspartiet sitt forslag til deling av ramma og grunngjeving
under pkt. 2.1.4, jf. tabell 1, der ein aukar dette kapitlet med
248,5 mill. kroner til tiltak for yrkeshemma.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til at Sosialistisk Venstreparti, i sitt alternative statsbudsjett,
la inn en økning på 1 000 tiltaksplasser for yrkeshemmede.
Oversikt over budsjettkapitler og poster1) i rammeområde 7
Kap. |
Post |
Formål |
St.prp. nr. 1 |
|
|
Utgifter i hele kroner |
|
|
|
|
|
2540 |
|
Stønad under arbeidsløyse til fiskere og fangstmenn |
48 000 000 |
|
70 |
Tilskudd, overslagsbevilgning |
48 000 000 |
2541 |
|
Dagpenger. |
6 600 000 000 |
|
70 |
Dagpenger, overslagsbevilgning |
6 600 000 000 |
2542 |
|
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. (jf. kap. 5704) |
280 000 000 |
|
70 |
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v., overslagsbevilgning |
280 000 000 |
2543 |
|
Ytelser til yrkesrettet attføring |
4 667 000 000 |
|
70 |
Attføringspenger, overslagsbevilgning |
3 632 000 000 |
|
71 |
Attføringsstønad, overslagsbevilgning |
1 035 000 000 |
|
|
Sum utgifter rammeområde 7 |
11 595 000 000 |
|
|
|
|
|
|
Inntekter i hele kroner |
|
|
|
|
|
5704 |
|
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. (jf. kap. 2542) |
50 000 000 |
|
2 |
Dividende |
50 000 000 |
|
|
Sum inntekter rammeområde 7 |
50 000 000 |
|
|
Netto rammeområde 7 |
11 545 000 000 |
1) 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet
Komiteen har ved Stortingets
vedtak av 19. oktober 1999 fått tildelt kapitler under
rammeområde 7 Folketrygden, jf. Innst. S. nr. 1 (1999-2000).
Ved Stortingets vedtak av 26. november 1999 er netto utgiftsramme
for rammeområde 7 fastsatt til kr 11 545 000 000, jf. Budsjett-innst.
S. I (1999-2000).
Komiteen fremmer felles
forslag til bevilgning under rammeområde 7. Komiteens bevilgningsforslag
samsvarer med Regjeringens forslag.
Hva angår de kapitler som ikke er omtalt
her, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000).
Det foreslås bevilget kr 6 600 000
000.
I første halvår 1999 var antall
dagpengemottakere 57 600. Det er knyttet betydelig usikkerhet til
dagpengebehovet i 2000, men det er i budsjettanslaget lagt til grunn
en forventning om en viss økning i antall dagpengemottakere.
Komiteen vil vise
til at Regjeringa i proposisjonen seier at det er stor usikkerheit
andsynes talet på dagpengemottakarar i 2000.
Komiteen viser og til at Regjeringa
trur talet på arbeidslause vert høgare i 2000
enn 1999, derfor gjer framlegg om ein auke i overslagsløyvinga
på 1,4 mrd. kroner.
Komiteen har ikkje ytterlegare
merknader og stør Regjeringa sitt forslag til løyving.
Komiteens medlem fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti vil vise til at dagens regelverk
medfører at arbeidsledige kan miste retten til dagpenger
hvis en søker utdanning av en viss varighet eller at utdanningen
legges til dagtid.
Disse medlemmer ber om at Regjeringen
foretar en gjennomgang av forskriftene og kommer tilbake til Stortinget
med eventuelle forslag til endringer på en egnet måte.
Disse medlemmer viser til at
bevilgningen under dette kapitlet er en overslagsbevilgning, og
at det derfor kan bli behov for justeringer i løpet av
budsjettåret.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet vil
vise til finansinnstillinga og Framstegspartiet sitt alternative
budsjettforslag der vi reduserer kapitlet med 500 mill. kroner.
Dette har sin grunn i at med Framstegspartiet sin politikk vert
det mindre arbeidsløyse og behovet for dagpengar derfor
mindre. Desse medlemene viser i denne samanheng til sine
merknader under rammeområde 6 programkategori 19.10.
Det foreslås bevilget kr 4 667 000
000.
Post 70 Attføringspenger er stønad
til livsopphold som ytes til personer som fyller vilkårene
for å få attføring etter folketrygdlovens
kap. 11. Post 71 Attføringsstønad er ytelser til
dekning av bestemte utgifter som knytter seg til godkjent attføringstiltak.
I 1. halvår 1999 mottok 30 700 attføringspenger.
I 2000 forventes en viss økning i antall mottakere av attføringspenger.
Målet med yrkesrettet attføring
er å gjøre helsemessig utsatte arbeidssøkere
og arbeidstakere i stand til å få arbeid på ordinære
vilkår. Attføringen baseres på opplæring,
arbeidstrening og rådgiving. Personer som mottar støtte
over dette budsjettkapitlet kan også delta på ordinære
arbeidsmarkedstiltak (kap. 1591) og spesielle arbeidsmarkedstiltak
for yrkeshemmede (kap. 1592).
Komiteen viser til
at Ot.prp. nr. 48 (1998-1999) som ligger til behandling i Stortinget
og som var forutsatt avgitt i år er utsatt til våren
og skal sees i sammenheng med behandlingen av Utjamningsmeldingen. Dette
ble gjort fordi Regjeringen i budsjettet for 2000 legger til grunn
at endringene først ville tre i kraft fra 1. januar 2001.
Komiteen har merket seg at antall
personer som mottok attføringspenger over arbeidsmarkedsetatens budsjett
har økt fra 30 000 personer i 1998 til 30 700 i 1. halvår
1999. Komiteen er bekymret for denne økningen.
Komiteen viser til at bevilgningen
over dette kapitlet er en overslagsbevilgning, og at det derfor
kan bli behov for justeringer i løpet av budsjettåret.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
bevilgningsforslag.
Forslag under rammeområde 6
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
I
På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
Utgifter |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
500 |
|
Kommunal- og regionaldepartementet (jf. kap. 3500) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
136 949 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag |
|
|
21 712 000 |
|
|
|
22 |
KOSTRA-rapporteringssystem for kommunene og fylkeskommunene |
|
|
14 700 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
5 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
502 |
|
Valgutgifter |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
4 274 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
520 |
|
Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
166 260 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, statlige mottak. |
|
|
611 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
521 |
|
Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521) |
|
|
|
|
|
60 |
Integreringstilskudd, kan overføres |
|
|
1 591 700 000 |
|
|
|
62 |
Kommunale innvandrertiltak |
|
|
11 000 000 |
|
|
|
70 |
Analyse av ressursbruk |
|
|
1 600 000 |
|
|
|
71 |
Kunnskapsutvikling |
|
|
21 500 000 |
|
|
|
72 |
Tilbakevending for flyktninger, kan overføres |
|
|
690 000 000 |
|
|
|
74 |
Statsautorisasjonsordningen for tolker m.m. |
|
|
900 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
522 |
|
Senter mot etnisk diskriminering |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
5 090 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
523 |
|
Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
3 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
526 |
|
Nasjonale minoriteter |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til nasjonale minoriteter |
|
|
2 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
530 |
|
Arbeidstilsynet (jf. kap. 3530) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
230 900 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
3 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
531 |
|
Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 3531) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
54 700 000 |
|
|
|
21 |
Oppdrag |
|
|
6 100 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
2 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
532 |
|
Produktregisteret (jf. kap. 3532) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
10 300 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
533 |
|
Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (jf. kap. 3533) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
60 700 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
700 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
750 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til Norsk Brannvern Forening |
|
|
500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
534 |
|
Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen m.m. |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
9 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
535 |
|
Arbeidsforskningsinstituttet (jf. kap. 3535) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
24 900 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
536 |
|
Arbeidsmiljøtiltak |
|
|
|
|
|
21 |
Forsknings- og utredningsoppdrag m.m., kan overføres |
|
|
7 500 000 |
|
|
|
51 |
Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd |
|
|
5 100 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til forskning og informasjon |
|
|
3 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
537 |
|
Produkt- og Elektrisitetstilsynet (jf. kap. 3537) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
51 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
538 |
|
Tilskudd til Norsk Elektroteknisk Komité |
|
|
|
|
|
70 |
Grunnbevilgning |
|
|
2 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
540 |
|
Sametinget (jf. kap. 3540) |
|
|
|
|
|
50 |
Sametinget |
|
|
50 734 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
541 |
|
Tilskudd til samiske formål |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til samiske formål |
|
|
1 886 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
551 |
|
Regional næringsutvikling i fylker og kommuner |
|
|
|
|
|
51 |
Tilrettelegging for næringsutvikling, fond, kan nyttes under kap. 2425 post 51 |
|
|
39 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
552 |
|
Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling |
|
|
|
|
|
53 |
Programmer for kompetanseutvikling, fond |
|
|
44 000 000 |
|
|
|
54 |
Program for vannforsyning, fond |
|
|
28 000 000 |
|
|
|
55 |
SIVA, fond |
|
|
16 000 000 |
|
|
|
56 |
Omstilling og nyskaping, fond |
|
|
42 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
580 |
|
Bostøtte |
|
|
|
|
|
70 |
Bostøtte, overslagsbevilgning |
|
|
1 623 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
581 |
|
Bolig- og bomiljøtiltak |
|
|
|
|
|
60 |
Handlingsprogram for Oslo indre øst |
|
|
50 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet, kan overføres |
|
|
135 000 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til opplysning, informasjon m.m. |
|
|
5 500 000 |
|
|
|
75 |
Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, kan overføres |
|
|
530 500 000 |
|
|
|
78 |
Tilskudd til utvikling av bomiljø, boligforvaltning og boligpolitikk, kan overføres |
|
|
36 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
586 |
|
Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser |
|
|
|
|
|
60 |
Oppstartingstilskudd, kan overføres |
|
|
2 147 800 000 |
|
|
|
63 |
Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag |
|
|
583 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
587 |
|
Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 3587) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
25 725 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1590 |
|
Arbeidsmarkedsetaten (jf. kap. 4590) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
1 338 153 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
1 402 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
210 183 000 |
|
|
1591 |
|
Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4591) |
|
|
|
|
|
21 |
Evaluering, utviklingstiltak m.v., kan overføres |
|
|
19 864 000 |
|
|
|
60 |
Sysselsetting i offentlig virksomhet, kan overføres, kan nyttes under postene 70 og 71 |
|
|
1 292 000 |
|
|
|
70 |
Formidlingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 60 og 71 |
|
|
120 334 000 |
|
|
|
71 |
Opplæringstiltak, drift, kan overføres, kan nyttes under postene 60 og 70 |
|
|
820 088 000 |
|
|
|
72 |
Opplæringstiltak, investeringer, kan overføres, kan nyttes under post 71 |
|
|
4 367 000 |
|
|
|
73 |
Jobbskapingsprosjekter, kan overføres |
|
|
12 336 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1592 |
|
Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede |
|
|
|
|
|
70 |
Formidlingstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 71 |
|
|
232 220 000 |
|
|
|
71 |
Integrering i ordinært arbeidsliv, kan overføres, kan nyttes under post 70 og kap. 1591 post 71 |
|
|
696 546 000 |
|
|
|
72 |
Skjermede tiltak, drift, kan overføres, kan nyttes under postene 70 og 71 |
|
|
1 729 291 000 |
|
|
|
73 |
Skjermede tiltak, investeringer, kan overføres, kan nyttes under postene 70 og 71 |
|
|
69 619 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2412 |
|
Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
214 000 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
4 000 000 |
|
|
|
72 |
Rentestøtte |
|
|
73 000 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
|
14 667 675 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter |
|
|
|
|
3520 |
|
Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 520) |
|
|
|
|
|
2 |
Gebyr nødvisum |
|
|
84 000 |
|
|
|
4 |
Diverse inntekter |
|
|
533 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3521 |
|
Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 521) |
|
|
|
|
|
1 |
Tilbakevending for flyktninger |
|
|
62 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3530 |
|
Arbeidstilsynet (jf. kap. 530) |
|
|
|
|
|
1 |
Arbeidervern |
|
|
2 000 000 |
|
|
|
2 |
Bibliotektjenester |
|
|
15 000 |
|
|
|
4 |
Kjemikaliekontroll, gebyrer |
|
|
3 700 000 |
|
|
|
5 |
Tvangsmulkt |
|
|
800 000 |
|
|
|
7 |
Byggesaksbehandling, gebyrer |
|
|
10 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3531 |
|
Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 531) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter av laboratorievirksomhet |
|
|
1 200 000 |
|
|
|
2 |
Informasjon, kurs og tjenesteyting |
|
|
1 100 000 |
|
|
|
3 |
Oppdrag |
|
|
6 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3533 |
|
Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (jf. kap. 533) |
|
|
|
|
|
2 |
Gebyrer |
|
|
37 900 000 |
|
|
|
3 |
Sertifiseringsinntekter |
|
|
4 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3535 |
|
Arbeidsforskningsinstituttet (jf. kap. 535) |
|
|
|
|
|
1 |
Tilfeldige inntekter |
|
|
300 000 |
|
|
|
3 |
Oppdragsforskning |
|
|
15 700 000 |
|
|
3537 |
|
Produkt- og Elektrisitetstilsynet (jf. kap. 537) |
|
|
|
|
|
1 |
Gebyr m.v. for tilsyn med elektriske anlegg |
|
|
45 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3587 |
|
Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 587) |
|
|
|
|
|
4 |
Gebyrer, godkjenningsordning for foretak for ansvarsrett |
|
|
9 485 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4590 |
|
Arbeidsmarkedsetaten (jf. kap. 1590) |
|
|
|
|
|
4 |
Salgsinntekter m.m. |
|
|
323 000 |
|
|
|
80 |
Innfordret misbruk av dagpenger |
|
|
38 000 000 |
|
|
|
81 |
Innfordret misbruk av attføringsytelser |
|
|
4 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4591 |
|
Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 1591) |
|
|
|
|
|
2 |
Opplæringstjenester |
|
|
1 612 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5312 |
|
Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) |
|
|
|
|
|
1 |
Gebyrer |
|
|
28 964 000 |
|
|
|
4 |
Tilkjente saksomkostninger |
|
|
103 000 |
|
|
|
9 |
Salg av datatjenester |
|
|
1 542 000 |
|
|
|
10 |
Husleie, tjenesteboliger |
|
|
62 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5326 |
|
SIVA (jf. kap. 2426) |
|
|
|
|
|
71 |
Låneprovisjon |
|
|
3 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5613 |
|
Renter fra SIVA |
|
|
|
|
|
80 |
Renter |
|
|
50 490 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5615 |
|
Renter fra Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) |
|
|
|
|
|
80 |
Renter |
|
|
4 829 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
|
5 690 280 000 |
II
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2000 kan overskride bevilgningen under:
-
1. kap. 530 Arbeidstilsynet post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3530 Arbeidstilsynet post 1 Arbeidervern, post 6 Refusjoner og post 7 Byggesaksbehandling, gebyrer.
-
2. kap. 531 Statens arbeidsmiljøinstitutt post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3531 Statens arbeidsmiljøinstitutt post 1 Inntekter av laboratorievirksomhet og post 2 Informasjon, kurs og tjenesteyting.
-
3. kap. 531 Statens arbeidsmiljøinstitutt post 21 Oppdrag mot tilsvarende merinntekt under kap. 3531 Statens arbeidsmiljøinstitutt post 3 Oppdrag.
-
4. kap. 533 Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3533 post 6 Refusjoner.
-
5. kap. 535 Arbeidsforskningsinstituttet post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3535 Arbeidsforskningsinstituttet post 1 Tilfeldige inntekter og post 3 Oppdragsforskning.
III
Omdisponeringsfullmakt forsøk regionale utviklingsprogram
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i forbindelse med forsøket med videreutvikling av regionale utviklingsprogram i Hedmark og Oppland fylkeskommune får adgang til å omdisponere mellom følgende bevilgninger:
-
1. kap. 550 Lokal næringsutvikling post 61 Kommunale næringsfond.
-
2. kap. 551 Regional næringsutvikling i fylker og kommuner post 51 Tilrettelegging for næringsutvikling, fond, kan nyttes under kap. 2425 post 51.
-
3. kap. 551 Regional næringsutvikling i fylker og kommuner post 55 Etablererstipend, fond.
-
4. kap. 551 Regional næringsutvikling i fylker og kommuner post 58 Regionale samordningstiltak, fond.
-
5. kap. 2425 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og fylkeskommunene post 51 Distriktsutviklingstilskudd, fond, kan nyttes under kap. 551 post 51.
IV
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2000 kan:
-
1. Gi tilsagn om tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet for inntil 54,2 mill. kroner i tillegg til det som blir bevilget på kap. 581 post 71 Tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet.
-
2. Gi tilsagn om Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger for inntil 104,8 mill. kroner i tillegg til det som blir bevilget på kap. 581 post 75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger.
-
3. Gi tilsagn om oppstartingstilskudd til bygging og utbedring av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for inntil 1 212,9 mill. kroner i tillegg til det som blir bevilget på kap. 586, post 60 Oppstartingstilskudd.
V
Bostøtte
Stortinget samtykker i at Regjeringen endrer overgangsordningen, som ble vedtatt av Stortinget 19. juni 1997 som følge av samordningen mellom botilskuddsordningen fra Sosial- og helsedepartementet og bostøtten fra Kommunal- og arbeidsdepartementet, slik at kompensasjonsgraden blir 60 pst. og minsteutbetalingen blir på 3 000 kroner pr. år i 2000.
VI
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2000 kan:
-
1. Gi tilsagn for inntil 355,087 mill. kroner ut over gitt bevilgning under kap. 1591 post 60, 70 og 71.
-
2. Gi tilsagn for inntil 990 mill. kroner ut over gitt bevilgning under kap. 1592 post 70, 71 og 72.
Fullmakten skal nyttes for å sikre gjennomføringen av tiltaksaktiviteten i 2000, samt tiltaksaktivitet i begynnelsen av 2001 jf. omtale under kap. 1591 og kap. 1592.
VII
Omdisponering ved overtakelse av AMO-senter
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet omdisponerer nødvendige midler fra kap. 1590 Arbeidsmarkedsetaten post 01 Driftsutgifter til kap. 1591 Arbeidsmarkedstiltak post 71 Opplæringstiltak dersom noen av de to gjenværende AMO-sentrene overføres til andre.
VIII
Fullmakt til å ettergi rente- og avdragsfrie lån
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet kan ettergi rente- og avdragsfrie lån gitt til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede der dette blir vurdert som nødvendig for å sikre den videre driften.
Forslag fra Høyre:
Forslag 2
I
På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål |
|
Kroner |
|
Kroner |
Utgifter |
500 |
|
Kommunal- og regionaldepartementet (jf. kap. 3500) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
136 949 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag |
|
|
21 712 000 |
|
|
|
22 |
KOSTRA-rapporteringssystem for kommunene og fylkeskommunene |
|
|
14 700 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
5 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
502 |
|
Valgutgifter |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
4 274 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
520 |
|
Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter. |
|
|
216 260 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, statlige mottak |
|
|
761 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
521 |
|
Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521) |
|
|
|
|
|
60 |
Integreringstilskudd, kan overføres |
|
|
1 591 700 000 |
|
|
|
62 |
Kommunale innvandrertiltak |
|
|
11 000 000 |
|
|
|
70 |
Analyse av ressursbruk |
|
|
1 600 000 |
|
|
|
71 |
Kunnskapsutvikling |
|
|
21 500 000 |
|
|
|
72 |
Tilbakevending for flyktninger, kan overføres |
|
|
72 000 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet |
|
|
22 000 000 |
|
|
|
74 |
Statsautorisasjonsordningen for tolker m.m. |
|
|
900 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
522 |
|
Senter mot etnisk diskriminering |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
5 090 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
523 |
|
Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
3 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
526 |
|
Nasjonale minoriteter |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til nasjonale minoriteter |
|
|
2 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
530 |
|
Arbeidstilsynet (jf. kap. 3530) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
230 900 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
3 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
531 |
|
Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 3531) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
54 700 000 |
|
|
|
21 |
Oppdrag |
|
|
6 100 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
2 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
532 |
|
Produktregisteret (jf. kap. 3532) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
10 300 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
533 |
|
Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (jf. kap. 3533) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
60 700 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
700 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
750 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til Norsk Brannvern Forening |
|
|
500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
534 |
|
Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen m.m. |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
9 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
535 |
|
Arbeidsforskningsinstituttet (jf. kap. 3535) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
24 900 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
536 |
|
Arbeidsmiljøtiltak |
|
|
|
|
|
21 |
Forsknings- og utredningsoppdrag m.m., kan overføres |
|
|
7 500 000 |
|
|
|
51 |
Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd |
|
|
5 100 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til forskning og informasjon |
|
|
3 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
537 |
|
Produkt- og Elektrisitetstilsynet (jf. kap. 3537) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
51 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
538 |
|
Tilskudd til Norsk Elektroteknisk Komité |
|
|
|
|
|
70 |
Grunnbevilgning |
|
|
2 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
540 |
|
Sametinget (jf. kap. 3540) |
|
|
|
|
|
50 |
Sametinget |
|
|
100 734 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
541 |
|
Tilskudd til samiske formål |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til samiske formål |
|
|
1 886 000 |
|
|
550 |
|
Lokal næringsutvikling |
|
|
|
|
|
60 |
Tilskudd til utkantkommuner, kan overføres |
|
|
26 000 000 |
|
|
|
61 |
Kommunale næringsfond |
|
|
55 540 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
551 |
|
Regional næringsutvikling i fylker og kommuner |
|
|
|
|
|
51 |
Tilrettelegging for næringsutvikling, fond, kan nyttes under kap. 2425 post 51 |
|
|
239 000 000 |
|
|
|
55 |
Etablererstipend, fond |
|
|
108 000 000 |
|
|
|
57 |
Tilskudd til INTERREG, inkl. pilotprosjekter, fond |
|
|
60 000 000 |
|
|
|
58 |
Regionale samordningstiltak, fond |
|
|
66 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
552 |
|
Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling |
|
|
|
|
|
53 |
Programmer for kompetanseutvikling, fond |
|
|
94 000 000 |
|
|
|
54 |
Program for vannforsyning, fond. |
|
|
68 000 000 |
|
|
|
55 |
SIVA, fond |
|
|
36 000 000 |
|
|
|
56 |
Omstilling og nyskaping, fond |
|
|
92 000 000 |
|
|
|
57 |
Næringshager, fond |
|
|
31 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
580 |
|
Bostøtte |
|
|
|
|
|
70 |
Bostøtte, overslagsbevilgning |
|
|
1 668 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
581 |
|
Bolig- og bomiljøtiltak |
|
|
|
|
|
60 |
Handlingsprogram for Oslo indre øst |
|
|
50 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet, kan overføres |
|
|
135 000 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til opplysning, informasjon m.m. |
|
|
5 500 000 |
|
|
|
75 |
Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, kan overføres |
|
|
530 500 000 |
|
|
|
78 |
Tilskudd til utvikling av bomiljø, boligforvaltning og boligpolitikk, kan overføres |
|
|
36 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
586 |
|
Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser |
|
|
|
|
|
60 |
Oppstartingstilskudd, kan overføres |
|
|
1 497 800 000 |
|
|
|
63 |
Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag |
|
|
433 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
587 |
|
Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 3587) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
25 725 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1590 |
|
Arbeidsmarkedsetaten (jf. kap. 4590) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
1 588 153 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
1 402 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
210 183 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1591 |
|
Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4591) |
|
|
|
|
|
21 |
Evaluering, utviklingstiltak m.v., kan overføres |
|
|
19 864 000 |
|
|
|
60 |
Sysselsetting i offentlig virksomhet, kan overføres, kan nyttes under postene 70 og 71 |
|
|
1 292 000 |
|
|
|
70 |
Formidlingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 60 og 71 |
|
|
120 334 000 |
|
|
|
71 |
Opplæringstiltak, drift, kan overføres, kan nyttes under postene 60 og 70. |
|
|
1 213 088 000 |
|
|
|
72 |
Opplæringstiltak, investeringer, kan overføres, kan nyttes under post 71 |
|
|
4 367 000 |
|
|
|
73 |
Jobbskapingsprosjekter, kan overføres |
|
|
12 336 000 |
|
|
1592 |
|
Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede |
|
|
|
|
|
70 |
Formidlingstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 71 |
|
|
212 220 000 |
|
|
|
71 |
Integrering i ordinært arbeidsliv, kan overføres, kan nyttes under post 70 og kap. 1591 post 71 |
|
|
646 546 000 |
|
|
|
72 |
Skjermede tiltak, drift, kan overføres, kan nyttes under postene 70 og 71 |
|
|
1 579 291 000 |
|
|
|
73 |
Skjermede tiltak, investeringer, kan overføres, kan nyttes under postene 70 og 71 |
|
|
41 079 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2412 |
|
Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
214 000 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
4 000 000 |
|
|
|
72 |
Rentestøtte |
|
|
73 000 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
|
14 667 675 000 |
|
|
Inntekter |
|
|
|
|
3520 |
|
Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 520) |
|
|
|
|
|
2 |
Gebyr nødvisum |
|
|
84 000 |
|
|
|
4 |
Diverse inntekter |
|
|
533 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3521 |
|
Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 521) |
|
|
|
|
|
1 |
Tilbakevending for flyktninger |
|
|
62 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3530 |
|
Arbeidstilsynet (jf. kap. 530) |
|
|
|
|
|
1 |
Arbeidervern |
|
|
2 000 000 |
|
|
|
2 |
Bibliotektjenester |
|
|
15 000 |
|
|
|
4 |
Kjemikaliekontroll, gebyrer |
|
|
3 700 000 |
|
|
|
5 |
Tvangsmulkt |
|
|
800 000 |
|
|
|
7 |
Byggesaksbehandling, gebyrer |
|
|
10 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3531 |
|
Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 531) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter av laboratorievirksomhet |
|
|
1 200 000 |
|
|
|
2 |
Informasjon, kurs og tjenesteyting |
|
|
1 100 000 |
|
|
|
3 |
Oppdrag |
|
|
6 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3533 |
|
Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (jf. kap. 533) |
|
|
|
|
|
2 |
Gebyrer |
|
|
37 900 000 |
|
|
|
3 |
Sertifiseringsinntekter |
|
|
4 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3535 |
|
Arbeidsforskningsinstituttet (jf. kap. 535) |
|
|
|
|
|
1 |
Tilfeldige inntekter |
|
|
300 000 |
|
|
|
3 |
Oppdragsforskning |
|
|
15 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3537 |
|
Produkt- og Elektrisitetstilsynet (jf. kap. 537) |
|
|
|
|
|
1 |
Gebyr m.v. for tilsyn med elektriske anlegg |
|
|
45 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3587 |
|
Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 587) |
|
|
|
|
|
4 |
Gebyrer, godkjenningsordning for foretak for ansvarsrett |
|
|
9 485 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4590 |
|
Arbeidsmarkedsetaten (jf. kap. 1590) |
|
|
|
|
|
4 |
Salgsinntekter m.m. |
|
|
323 000 |
|
|
|
80 |
Innfordret misbruk av dagpenger |
|
|
38 000 000 |
|
|
|
81 |
Innfordret misbruk av attføringsytelser |
|
|
4 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4591 |
|
Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 1591) |
|
|
|
|
|
2 |
Opplæringstjenester |
|
|
1 612 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5312 |
|
Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) |
|
|
|
|
|
1 |
Gebyrer |
|
|
28 964 000 |
|
|
|
4 |
Tilkjente saksomkostninger |
|
|
103 000 |
|
|
|
9 |
Salg av datatjenester |
|
|
1 542 000 |
|
|
|
10 |
Husleie, tjenesteboliger |
|
|
62 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5326 |
|
SIVA (jf. kap. 2426) |
|
|
|
|
|
71 |
Låneprovisjon |
|
|
3 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5613 |
|
Renter fra SIVA |
|
|
|
|
|
80 |
Renter |
|
|
50 490 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5615 |
|
Renter fra Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) |
|
|
|
|
|
80 |
Renter |
|
|
4 829 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
|
5 690 280 000 |
II
Fullmakt om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2000 kan inngå avtaler om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger med varighet utover 2000. Dersom behovet for mottaksplasser for asylsøkere og flyktninger blir større enn antatt i budsjettet for 2000, samtykker Stortinget i at Kommunal- og regionaldepartementet kan øke antall plasser i statlige mottak, selv om det medfører et bevilgningsmessig merbehov under kap. 520 post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak.
III
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2000 kan overskride bevilgningen under:
-
1. kap. 530 Arbeidstilsynet post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3530 Arbeidstilsynet post 1 Arbeidervern, post 6 Refusjoner og post 7 Byggesaksbehandling, gebyrer.
-
2. kap. 531 Statens arbeidsmiljøinstitutt post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3531 Statens arbeidsmiljøinstitutt post 1 Inntekter av laboratorievirksomhet og post 2 Informasjon, kurs og tjenesteyting.
-
3. kap. 531 Statens arbeidsmiljøinstitutt post 21 Oppdrag mot tilsvarende merinntekt under kap. 3531 Statens arbeidsmiljøinstitutt post 3 Oppdrag.
-
4. kap. 533 Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3533 post 6 Refusjoner.
-
5. kap. 535 Arbeidsforskningsinstituttet post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3535 Arbeidsforskningsinstituttet post 1 Tilfeldige inntekter og post 3 Oppdragsforskning.
IV
Unntak fra bevilgningsreglementet
Stortinget samtykker i at Sametinget gis unntak fra § 4 i Bevilgningsreglementet.
V
Omdisponeringsfullmakt forsøk regionale utviklingsprogram
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i forbindelse med forsøket med videreutvikling av regionale utviklingsprogram i Hedmark og Oppland fylkeskommune får adgang til å omdisponere mellom følgende bevilgninger:
-
1. kap. 550 Lokal næringsutvikling post 61 Kommunale næringsfond.
-
2. kap. 551 Regional næringsutvikling i fylker og kommuner post 51 Tilrettelegging for næringsutvikling, fond, kan nyttes under kap. 2425 post 51.
-
3. kap. 551 Regional næringsutvikling i fylker og kommuner post 55 Etablererstipend, fond.
-
4. kap. 551 Regional næringsutvikling i fylker og kommuner post 58 Regionale samordningstiltak, fond.
-
5. kap. 2425 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og fylkeskommunene post 51 Distriktsutviklingstilskudd, fond, kan nyttes under kap. 551 post 51.
VI
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2000 kan:
-
1. Gi tilsagn om tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet for inntil 54,2 mill. kroner i tillegg til det som blir bevilget på kap. 581 post 71 Tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet.
-
2. Gi tilsagn om Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger for inntil 104,8 mill. kroner i tillegg til det som blir bevilget på kap. 581 post 75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger.
-
3. Gi tilsagn om oppstartingstilskudd til bygging og utbedring av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for inntil 1 212,9 mill. kroner i tillegg til det som blir bevilget på kap. 586, post 60 Oppstartingstilskudd.
VII
Bostøtte
Stortinget samtykker i at Regjeringen endrer overgangsordningen, som ble vedtatt av Stortinget 19. juni 1997 som følge av samordningen mellom botilskuddsordningen fra Sosial- og helsedepartementet og bostøtten fra Kommunal- og arbeidsdepartementet, slik at kompensasjonsgraden blir 60 pst. og minsteutbetalingen blir på 3 000 kroner pr. år i 2000.
VIII
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2000 kan:
-
1. Gi tilsagn for inntil 432,087 mill. kroner ut over gitt bevilgning under kap. 1591 post 60, 70 og 71.
-
2. Gi tilsagn for inntil 990 mill. kroner ut over gitt bevilgning under kap. 1592 post 70, 71 og 72.
Fullmakten skal nyttes for å sikre gjennomføringen av tiltaksaktiviteten i 2000, samt tiltaksaktivitet i begynnelsen av 2001 jf. omtale under kap. 1591 og kap. 1592.
IX
Omdisponering ved overtakelse av AMO-senter
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet omdisponerer nødvendige midler fra kap. 1590 Arbeidsmarkedsetaten post 01 Driftsutgifter til kap. 1591 Arbeidsmarkedstiltak post 71 Opplæringstiltak dersom noen av de to gjenværende AMO-sentrene overføres til andre.
X
Fullmakt til å ettergi rente- og avdragsfrie lån
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet kan ettergi rente- og avdragsfrie lån gitt til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede der dette blir vurdert som nødvendig for å sikre den videre driften.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 3
I
På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
Utgifter |
|
|
|
|
500 |
|
Kommunal- og regionaldepartementet (jf. kap. 3500) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
136 949 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag |
|
|
21 712 000 |
|
|
|
22 |
KOSTRA-rapporteringssystem for kommunene og fylkeskommunene |
|
|
14 700 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
5 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
502 |
|
Valgutgifter |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
4 274 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
520 |
|
Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
216 260 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, statlige mottak |
|
|
761 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
521 |
|
Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521) |
|
|
|
|
|
60 |
Integreringstilskudd, kan overføres |
|
|
1 591 700 000 |
|
|
|
62 |
Kommunale innvandrertiltak |
|
|
11 000 000 |
|
|
|
70 |
Analyse av ressursbruk |
|
|
1 600 000 |
|
|
|
71 |
Kunnskapsutvikling |
|
|
21 500 000 |
|
|
|
72 |
Tilbakevending for flyktninger, kan overføres |
|
|
72 000 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet |
|
|
18 000 000 |
|
|
|
74 |
Statsautorisasjonsordningen for tolker m.m. |
|
|
900 000 |
|
|
522 |
|
Senter mot etnisk diskriminering |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
5 090 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
523 |
|
Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
3 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
526 |
|
Nasjonale minoriteter |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til nasjonale minoriteter |
|
|
2 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
530 |
|
Arbeidstilsynet (jf. kap. 3530) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
230 900 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
3 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
531 |
|
Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 3531) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
54 700 000 |
|
|
|
21 |
Oppdrag |
|
|
6 100 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
2 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
532 |
|
Produktregisteret (jf. kap. 3532) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
10 300 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
533 |
|
Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (jf. kap. 3533) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
60 700 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
700 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
750 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til Norsk Brannvern Forening |
|
|
500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
534 |
|
Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen m.m. |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
9 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
535 |
|
Arbeidsforskningsinstituttet (jf. kap. 3535) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
24 900 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
536 |
|
Arbeidsmiljøtiltak |
|
|
|
|
|
21 |
Forsknings- og utredningsoppdrag m.m., kan overføres |
|
|
7 500 000 |
|
|
|
51 |
Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd |
|
|
5 100 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til forskning og informasjon |
|
|
3 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
537 |
|
Produkt- og Elektrisitetstilsynet (jf. kap. 3537) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
51 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
538 |
|
Tilskudd til Norsk Elektroteknisk Komité |
|
|
|
|
|
70 |
Grunnbevilgning |
|
|
2 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
540 |
|
Sametinget (jf. kap. 3540) |
|
|
|
|
|
50 |
Sametinget |
|
|
100 734 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
541 |
|
Tilskudd til samiske formål |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til samiske formål |
|
|
1 886 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
550 |
|
Lokal næringsutvikling |
|
|
|
|
|
60 |
Tilskudd til utkantkommuner, kan overføres |
|
|
26 000 000 |
|
|
|
61 |
Kommunale næringsfond |
|
|
127 540 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
551 |
|
Regional næringsutvikling i fylker og kommuner |
|
|
|
|
|
51 |
Tilrettelegging for næringsutvikling, fond, kan nyttes under kap. 2425 post 51 |
|
|
239 000 000 |
|
|
|
55 |
Etablererstipend, fond |
|
|
108 000 000 |
|
|
|
57 |
Tilskudd til INTERREG, inkl. pilotprosjekter, fond |
|
|
60 000 000 |
|
|
|
58 |
Regionale samordningstiltak, fond |
|
|
66 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
552 |
|
Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling |
|
|
|
|
|
53 |
Programmer for kompetanseutvikling, fond |
|
|
94 000 000 |
|
|
|
54 |
Program for vannforsyning, fond |
|
|
45 000 000 |
|
|
|
55 |
SIVA, fond |
|
|
36 000 000 |
|
|
|
56 |
Omstilling og nyskaping, fond |
|
|
92 000 000 |
|
|
|
57 |
Næringshager, fond |
|
|
31 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
580 |
|
Bostøtte |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
70 |
Bostøtte, overslagsbevilgning |
|
|
1 623 000 000 |
|
|
581 |
|
Bolig- og bomiljøtiltak |
|
|
|
|
|
60 |
Handlingsprogram for Oslo indre øst |
|
|
50 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet, kan overføres |
|
|
135 000 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til opplysning, informasjon m.m. |
|
|
5 500 000 |
|
|
|
75 |
Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, kan overføres |
|
|
530 500 000 |
|
|
|
78 |
Tilskudd til utvikling av bomiljø, boligforvaltning og boligpolitikk, kan overføres |
|
|
36 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
586 |
|
Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser |
|
|
|
|
|
60 |
Oppstartingstilskudd, kan overføres |
|
|
1 497 800 000 |
|
|
|
63 |
Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag |
|
|
433 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
587 |
|
Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 3587) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
25 725 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1590 |
|
Arbeidsmarkedsetaten (jf. kap. 4590) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
1 588 153 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
1 402 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
210 183 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1591 |
|
Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4591) |
|
|
|
|
|
21 |
Evaluering, utviklingstiltak m.v., kan overføres |
|
|
19 864 000 |
|
|
|
60 |
Sysselsetting i offentlig virksomhet, kan overføres, kan nyttes under postene 70 og 71 |
|
|
1 292 000 |
|
|
|
70 |
Formidlingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 60 og 71 |
|
|
120 334 000 |
|
|
|
71 |
Opplæringstiltak, drift, kan overføres, kan nyttes under postene 60 og 70 |
|
|
1 213 088 000 |
|
|
|
72 |
Opplæringstiltak, investeringer, kan overføres, kan nyttes under post 71 |
|
|
4 367 000 |
|
|
|
73 |
Jobbskapingsprosjekter, kan overføres |
|
|
12 336 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1592 |
|
Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede |
|
|
|
|
|
70 |
Formidlingstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 71 |
|
|
212 220 000 |
|
|
|
71 |
Integrering i ordinært arbeidsliv, kan overføres, kan nyttes under post 70 og kap. 1591 post 71 |
|
|
646 546 000 |
|
|
|
72 |
Skjermede tiltak, drift, kan overføres, kan nyttes under postene 70 og 71 |
|
|
1 579 291 000 |
|
|
|
73 |
Skjermede tiltak, investeringer, kan overføres, kan nyttes under postene 70 og 71 |
|
|
41 079 000 |
|
|
2412 |
|
Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
214 000 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
4 000 000 |
|
|
|
72 |
Rentestøtte |
|
|
73 000 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
|
14 667 675 000 |
|
|
Inntekter |
|
|
|
|
3520 |
|
Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 520) |
|
|
|
|
|
2 |
Gebyr nødvisum |
|
|
84 000 |
|
|
|
4 |
Diverse inntekter |
|
|
533 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3521 |
|
Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 521) |
|
|
|
|
|
1 |
Tilbakevending for flyktninger |
|
|
62 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3530 |
|
Arbeidstilsynet (jf. kap. 530) |
|
|
|
|
|
1 |
Arbeidervern |
|
|
2 000 000 |
|
|
|
2 |
Bibliotektjenester |
|
|
15 000 |
|
|
|
4 |
Kjemikaliekontroll, gebyrer |
|
|
3 700 000 |
|
|
|
5 |
Tvangsmulkt |
|
|
800 000 |
|
|
|
7 |
Byggesaksbehandling, gebyrer |
|
|
10 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3531 |
|
Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 531) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter av laboratorievirksomhet |
|
|
1 200 000 |
|
|
|
2 |
Informasjon, kurs og tjenesteyting |
|
|
1 100 000 |
|
|
|
3 |
Oppdrag |
|
|
6 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3533 |
|
Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (jf. kap. 533) |
|
|
|
|
|
2 |
Gebyrer |
|
|
37 900 000 |
|
|
|
3 |
Sertifiseringsinntekter |
|
|
4 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3535 |
|
Arbeidsforskningsinstituttet (jf. kap. 535) |
|
|
|
|
|
1 |
Tilfeldige inntekter |
|
|
300 000 |
|
|
|
3 |
Oppdragsforskning |
|
|
15 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3537 |
|
Produkt- og Elektrisitetstilsynet (jf. kap. 537) |
|
|
|
|
|
1 |
Gebyr m.v. for tilsyn med elektriske anlegg |
|
|
45 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3587 |
|
Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 587) |
|
|
|
|
|
4 |
Gebyrer, godkjenningsordning for foretak for ansvarsrett |
|
|
9 485 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4590 |
|
Arbeidsmarkedsetaten (jf. kap. 1590) |
|
|
|
|
|
4 |
Salgsinntekter m.m. |
|
|
323 000 |
|
|
|
80 |
Innfordret misbruk av dagpenger |
|
|
38 000 000 |
|
|
|
81 |
Innfordret misbruk av attføringsytelser |
|
|
4 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4591 |
|
Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 1591) |
|
|
|
|
|
2 |
Opplæringstjenester |
|
|
1 612 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5312 |
|
Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) |
|
|
|
|
|
1 |
Gebyrer |
|
|
28 964 000 |
|
|
|
4 |
Tilkjente saksomkostninger |
|
|
103 000 |
|
|
|
9 |
Salg av datatjenester |
|
|
1 542 000 |
|
|
|
10 |
Husleie, tjenesteboliger |
|
|
62 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5326 |
|
SIVA (jf. kap. 2426) |
|
|
|
|
|
71 |
Låneprovisjon |
|
|
3 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5613 |
|
Renter fra SIVA |
|
|
|
|
|
80 |
Renter |
|
|
50 490 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5615 |
|
Renter fra Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) |
|
|
|
|
|
80 |
Renter |
|
|
4 829 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
|
5 690 280 000 |
II
Fullmakt om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2000 kan inngå avtaler om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger med varighet utover 2000. Dersom behovet for mottaksplasser for asylsøkere og flyktninger blir større enn antatt i budsjettet for 2000, samtykker Stortinget i at Kommunal- og regionaldepartementet kan øke antall plasser i statlige mottak, selv om det medfører et bevilgningsmessig merbehov under kap. 520 post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak.
III
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2000 kan overskride bevilgningen under:
-
1. kap. 530 Arbeidstilsynet post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3530 Arbeidstilsynet post 1 Arbeidervern, post 6 Refusjoner og post 7 Byggesaksbehandling, gebyrer.
-
2. kap. 531 Statens arbeidsmiljøinstitutt post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3531 Statens arbeidsmiljøinstitutt post 1 Inntekter av laboratorievirksomhet og post 2 Informasjon, kurs og tjenesteyting.
-
3. kap. 531 Statens arbeidsmiljøinstitutt post 21 Oppdrag mot tilsvarende merinntekt under kap. 3531 Statens arbeidsmiljøinstitutt post 3 Oppdrag.
-
4. kap. 533 Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3533 post 6 Refusjoner.
-
5. kap. 535 Arbeidsforskningsinstituttet post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3535 Arbeidsforskningsinstituttet post 1 Tilfeldige inntekter og post 3 Oppdragsforskning.
IV
Unntak fra bevilgningsreglementet
Stortinget samtykker i at Sametinget gis unntak fra § 4 i Bevilgningsreglementet.
V
Omdisponeringsfullmakt forsøk regionale utviklingsprogram
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i forbindelse med forsøket med videreutvikling av regionale utviklingsprogram i Hedmark og Oppland fylkeskommune får adgang til å omdisponere mellom følgende bevilgninger:
-
1. kap. 550 Lokal næringsutvikling post 61 Kommunale næringsfond.
-
2. kap. 551 Regional næringsutvikling i fylker og kommuner post 51 Tilrettelegging for næringsutvikling, fond, kan nyttes under kap. 2425 post 51.
-
3. kap. 551 Regional næringsutvikling i fylker og kommuner post 55 Etablererstipend, fond.
-
4. kap. 551 Regional næringsutvikling i fylker og kommuner post 58 Regionale samordningstiltak, fond.
-
5. kap. 2425 Statens nærings- og distriktsutviklingfond og fylkeskommunene post 51 Distriktsutviklingstilskudd, fond, kan nyttes under kap. 551 post 51.
VI
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2000 kan:
-
1. Gi tilsagn om tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet for inntil 54,2 mill. kroner i tillegg til det som blir bevilget på kap. 581 post 71 Tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet.
-
2. Gi tilsagn om Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger for inntil 104,8 mill. kroner i tillegg til det som blir bevilget på kap. 581 post 75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger.
-
3. Gi tilsagn om oppstartingstilskudd til bygging og utbedring av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for inntil 1 212,9 mill. kroner i tillegg til det som blir bevilget på kap. 586, post 60 Oppstartingstilskudd.
VII
Bostøtte
Stortinget samtykker i at Regjeringen endrer overgangsordningen, som ble vedtatt av Stortinget 19. juni 1997 som følge av samordningen mellom botilskuddsordningen fra Sosial- og helsedepartementet og bostøtten fra Kommunal- og arbeidsdepartementet, slik at kompensasjonsgraden blir 30 pst. og minsteutbetalingen blir på 3 000 kroner pr. år i 2000.
VIII
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2000 kan:
-
1. Gi tilsagn for inntil 432,087 mill. kroner ut over gitt bevilgning under kap. 1591 post 60, 70 og 71.
-
2. Gi tilsagn for inntil 990 mill. kroner ut over gitt bevilgning under kap. 1592 post 70, 71 og 72.
Fullmakten skal nyttes for å sikre gjennomføringen av tiltaksaktiviteten i 2000, samt tiltaksaktivitet i begynnelsen av 2001 jf. omtale under kap. 1591 og kap. 1592.
IX
Omdisponering ved overtakelse av AMO-senter
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet omdisponerer nødvendige midler fra kap. 1590 Arbeidsmarkedsetaten post 01 Driftsutgifter til kap. 1591 Arbeidsmarkedstiltak post 71 Opplæringstiltak dersom noen av de to gjenværende AMO-sentrene overføres til andre.
X
Fullmakt til å ettergi rente- og avdragsfrie lån
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet kan ettergi rente- og avdragsfrie lån gitt til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede der dette blir vurdert som nødvendig for å sikre den videre driften.
Rammeuavhengige forslag
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen foreta en evaluering av om hovedintensjonene i den nye plan- og bygningsloven synes å være innfridd. Evalueringen skal utføres i løpet av neste år og skal etterprøve om antall skader, feil og mangler som en følge av feilprosjektering eller mangelfullt utført håndverksmessig arbeid er blitt redusert.
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen erstatte sjablonen for lys og varme i bostøtteordningen, med de faktiske utgifter til bostøttemottakeren. Regelendringen gjøres gjeldende fra 2001.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringa tildele midlar på kap. 521 post 73 Støtte til landsdekkjande organisasjonar, kun til medlemsbaserte organisasjonar.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen innføre en statlig toppfinansiering for særlig ressurskrevende brukere av kommunale tjenester.
Ordningen skal forutsette en fastsatt kommunal egenandel og en statlig fullfinansiering av behov utover dette.
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning med parat-kommuner som en beredskapsordning for opprettelse av akuttmottak av flyktninger.
Forslag 9
Praksisen med å bruke u-hjelpmidler til å finansiere opphold for flyktninger må opphøre, og fases ut i løpet av perioden 2000-2003.
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om at hoveddelen av de distriktspolitiske virkemidlene legges inn i bevilgningsrammer som i sin helhet disponeres av kommuner og fylkeskommuner etter vedtatte planer og lokale behov.
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til strategi for å kunne opprettholde den geografiske differensieringen av arbeidsgiveravgiften og dagens støttenivå etter 2003.
Forslag 12
Stortinget ber Regjeringen snarest å klargjøre de langsiktige virkningene EFTA-dommen vil få for den differensierte arbeidsgiveravgiften og norsk distriktspolitikk.
Forslag 13
-
1. Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om en statlig medgarantiordning for etableringslån.
-
2. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om hvordan statens tomtearealer og eiendomsmasse kan brukes aktivt for å fremme økt satsing både på permanente og midlertidige boliger.
Komiteen viser til proposisjonen og til det som er sagt foran, og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
A. Rammeområde 6
I
På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
Utgifter |
|
|
|
|
500 |
|
Kommunal- og regionaldepartementet (jf. kap. 3500) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
136 949 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag |
|
|
21 712 000 |
|
|
|
22 |
KOSTRA-rapporteringssystem for kommunene og fylkeskommunene |
|
|
14 700 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
5 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
502 |
|
Valgutgifter |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
4 274 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
520 |
|
Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
216 260 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, statlige mottak |
|
|
761 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
521 |
|
Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521) |
|
|
|
|
|
60 |
Integreringstilskudd, kan overføres |
|
|
1 591 700 000 |
|
|
|
62 |
Kommunale innvandrertiltak |
|
|
11 000 000 |
|
|
|
70 |
Analyse av ressursbruk |
|
|
1 600 000 |
|
|
|
71 |
Kunnskapsutvikling |
|
|
21 500 000 |
|
|
|
72 |
Tilbakevending for flyktninger, kan overføres |
|
|
72 000 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet |
|
|
22 000 000 |
|
|
|
74 |
Statsautorisasjonsordningen for tolker m.m. |
|
|
900 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
522 |
|
Senter mot etnisk diskriminering |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
5 090 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
523 |
|
Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
3 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
526 |
|
Nasjonale minoriteter |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til nasjonale minoriteter |
|
|
2 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
530 |
|
Arbeidstilsynet (jf. kap. 3530) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
232 900 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
3 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
531 |
|
Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 3531) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
54 700 000 |
|
|
|
21 |
Oppdrag |
|
|
6 100 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
2 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
532 |
|
Produktregisteret (jf. kap. 3532) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
10 300 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
533 |
|
Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (jf. kap. 3533) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
60 700 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
700 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
750 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til Norsk Brannvern Forening |
|
|
500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
534 |
|
Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen m.m. |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
9 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
535 |
|
Arbeidsforskningsinstituttet (jf. kap. 3535) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
24 900 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
536 |
|
Arbeidsmiljøtiltak |
|
|
|
|
|
21 |
Forsknings- og utredningsoppdrag m.m., kan overføres |
|
|
7 500 000 |
|
|
|
51 |
Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd |
|
|
5 100 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til forskning og informasjon |
|
|
3 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
537 |
|
Produkt- og Elektrisitetstilsynet (jf. kap. 3537) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
51 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
538 |
|
Tilskudd til Norsk Elektroteknisk Komité |
|
|
|
|
|
70 |
Grunnbevilgning |
|
|
2 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
540 |
|
Sametinget (jf. kap. 3540) |
|
|
|
|
|
50 |
Sametinget |
|
|
101 234 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
541 |
|
Tilskudd til samiske formål |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til samiske formål |
|
|
1 886 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
550 |
|
Lokal næringsutvikling |
|
|
|
|
|
60 |
Tilskudd til utkantkommuner, kan overføres |
|
|
26 000 000 |
|
|
|
61 |
Kommunale næringsfond |
|
|
127 540 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
551 |
|
Regional næringsutvikling i fylker og kommuner |
|
|
|
|
|
51 |
Tilrettelegging for næringsutvikling, fond, kan nyttes under kap. 2425 post 51 |
|
|
239 000 000 |
|
|
|
55 |
Etablererstipend, fond |
|
|
108 000 000 |
|
|
|
57 |
Tilskudd til INTERREG, inkl. pilotprosjekter, fond |
|
|
60 000 000 |
|
|
|
58 |
Regionale samordningstiltak, fond |
|
|
66 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
552 |
|
Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling |
|
|
|
|
|
53 |
Programmer for kompetanseutvikling, fond |
|
|
94 000 000 |
|
|
|
54 |
Program for vannforsyning, fond |
|
|
45 000 000 |
|
|
|
55 |
SIVA, fond |
|
|
36 000 000 |
|
|
|
56 |
Omstilling og nyskaping, fond |
|
|
92 000 000 |
|
|
|
57 |
Næringshager, fond |
|
|
31 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
580 |
|
Bostøtte |
|
|
|
|
|
70 |
Bostøtte, overslagsbevilgning |
|
|
1 623 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
581 |
|
Bolig- og bomiljøtiltak |
|
|
|
|
|
60 |
Handlingsprogram for Oslo indre øst |
|
|
50 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet, kan overføres |
|
|
135 000 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til opplysning, informasjon m.m. |
|
|
5 500 000 |
|
|
|
75 |
Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, kan overføres |
|
|
524 000 000 |
|
|
|
78 |
Tilskudd til utvikling av bomiljø, boligforvaltning og boligpolitikk, kan overføres |
|
|
36 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
586 |
|
Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser |
|
|
|
|
|
60 |
Oppstartingstilskudd, kan overføres |
|
|
1 497 800 000 |
|
|
|
63 |
Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag |
|
|
433 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
587 |
|
Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 3587) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
25 725 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1590 |
|
Arbeidsmarkedsetaten (jf. kap. 4590) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
1 588 153 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
1 402 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
210 183 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1591 |
|
Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4591) |
|
|
|
|
|
21 |
Evaluering, utviklingstiltak m.v., kan overføres |
|
|
19 864 000 |
|
|
|
60 |
Sysselsetting i offentlig virksomhet, kan overføres, kan nyttes under postene 70 og 71 |
|
|
1 292 000 |
|
|
|
70 |
Formidlingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 60 og 71 |
|
|
120 334 000 |
|
|
|
71 |
Opplæringstiltak, drift, kan overføres, kan nyttes under postene 60 og 70 |
|
|
1 213 088 000 |
|
|
|
72 |
Opplæringstiltak, investeringer, kan overføres, kan nyttes under post 71 |
|
|
4 367 000 |
|
|
|
73 |
Jobbskapingsprosjekter, kan overføres |
|
|
12 336 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1592 |
|
Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede |
|
|
|
|
|
70 |
Formidlingstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 71 |
|
|
212 220 000 |
|
|
|
71 |
Integrering i ordinært arbeidsliv, kan overføres, kan nyttes under post 70 og kap. 1591 post 71 |
|
|
646 546 000 |
|
|
|
72 |
Skjermede tiltak, drift, kan overføres, kan nyttes under postene 70 og 71 |
|
|
1 579 291 000 |
|
|
|
73 |
Skjermede tiltak, investeringer, kan overføres, kan nyttes under postene 70 og 71 |
|
|
41 079 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2412 |
|
Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
214 000 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
4 000 000 |
|
|
|
72 |
Rentestøtte |
|
|
73 000 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
|
14 667 675 000 |
|
|
Inntekter |
|
|
|
|
3520 |
|
Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 520) |
|
|
|
|
|
2 |
Gebyr nødvisum |
|
|
84 000 |
|
|
|
4 |
Diverse inntekter |
|
|
533 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3521 |
|
Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 521) |
|
|
|
|
|
1 |
Tilbakevending for flyktninger |
|
|
62 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3530 |
|
Arbeidstilsynet (jf. kap. 530) |
|
|
|
|
|
1 |
Arbeidervern |
|
|
2 000 000 |
|
|
|
2 |
Bibliotektjenester |
|
|
15 000 |
|
|
|
4 |
Kjemikaliekontroll, gebyrer |
|
|
3 700 000 |
|
|
|
5 |
Tvangsmulkt |
|
|
800 000 |
|
|
|
7 |
Byggesaksbehandling, gebyrer |
|
|
10 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3531 |
|
Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 531) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter av laboratorievirksomhet |
|
|
1 200 000 |
|
|
|
2 |
Informasjon, kurs og tjenesteyting |
|
|
1 100 000 |
|
|
|
3 |
Oppdrag |
|
|
6 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3533 |
|
Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (jf. kap. 533) |
|
|
|
|
|
2 |
Gebyrer |
|
|
37 900 000 |
|
|
|
3 |
Sertifiseringsinntekter |
|
|
4 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3535 |
|
Arbeidsforskningsinstituttet (jf. kap. 535) |
|
|
|
|
|
1 |
Tilfeldige inntekter |
|
|
300 000 |
|
|
|
3 |
Oppdragsforskning |
|
|
15 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3537 |
|
Produkt- og Elektrisitetstilsynet (jf. kap. 537) |
|
|
|
|
|
1 |
Gebyr m.v. for tilsyn med elektriske anlegg |
|
|
45 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3587 |
|
Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 587) |
|
|
|
|
|
4 |
Gebyrer, godkjenningsordning for foretak for ansvarsrett |
|
|
9 485 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4590 |
|
Arbeidsmarkedsetaten (jf. kap. 1590) |
|
|
|
|
|
4 |
Salgsinntekter m.m. |
|
|
323 000 |
|
|
|
80 |
Innfordret misbruk av dagpenger |
|
|
38 000 000 |
|
|
|
81 |
Innfordret misbruk av attføringsytelser |
|
|
4 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4591 |
|
Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 1591) |
|
|
|
|
|
2 |
Opplæringstjenester |
|
|
1 612 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5312 |
|
Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) |
|
|
|
|
|
1 |
Gebyrer |
|
|
28 964 000 |
|
|
|
4 |
Tilkjente saksomkostninger |
|
|
103 000 |
|
|
|
9 |
Salg av datatjenester |
|
|
1 542 000 |
|
|
|
10 |
Husleie, tjenesteboliger |
|
|
62 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5326 |
|
SIVA (jf. kap. 2426) |
|
|
|
|
|
71 |
Låneprovisjon |
|
|
3 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5613 |
|
Renter fra SIVA |
|
|
|
|
|
80 |
Renter |
|
|
50 490 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5615 |
|
Renter fra Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) |
|
|
|
|
|
80 |
Renter |
|
|
4 829 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
|
5 690 280 000 |
II
Fullmakt om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2000 kan inngå avtaler om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger med varighet utover 2000. Dersom behovet for mottaksplasser for asylsøkere og flyktninger blir større enn antatt i budsjettet for 2000, samtykker Stortinget i at Kommunal- og regionaldepartementet kan øke antall plasser i statlige mottak, selv om det medfører et bevilgningsmessig merbehov under kap. 520 post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak.
III
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2000 kan overskride bevilgningen under:
-
1. kap. 530 Arbeidstilsynet post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3530 Arbeidstilsynet post 1 Arbeidervern, post 6 Refusjoner og post 7 Byggesaksbehandling, gebyrer.
-
2. kap. 531 Statens arbeidsmiljøinstitutt post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3531 Statens arbeidsmiljøinstitutt post 1 Inntekter av laboratorievirksomhet og post 2 Informasjon, kurs og tjenesteyting.
-
3. kap. 531 Statens arbeidsmiljøinstitutt post 21 Oppdrag mot tilsvarende merinntekt under kap. 3531 Statens arbeidsmiljøinstitutt post 3 Oppdrag.
-
4. kap. 533 Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3533 post 6 Refusjoner.
-
5. kap. 535 Arbeidsforskningsinstituttet post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3535 Arbeidsforskningsinstituttet post 1 Tilfeldige inntekter og post 3 Oppdragsforskning.
IV
Unntak fra bevilgningsreglementet
Stortinget samtykker i at Sametinget gis unntak fra § 4 i Bevilgningsreglementet.
V
Omdisponeringsfullmakt forsøk regionale utviklingsprogram
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i forbindelse med forsøket med videreutvikling av regionale utviklingsprogram i Hedmark og Oppland fylkeskommune får adgang til å omdisponere mellom følgende bevilgninger:
-
1. kap. 550 Lokal næringsutvikling post 61 Kommunale næringsfond.
-
2. kap. 551 Regional næringsutvikling i fylker og kommuner post 51 Tilrettelegging for næringsutvikling, fond, kan nyttes under kap. 2425 post 51.
-
3. kap. 551 Regional næringsutvikling i fylker og kommuner post 55 Etablererstipend, fond.
-
4. kap. 551 Regional næringsutvikling i fylker og kommuner post 58 Regionale samordningstiltak, fond.
-
5. kap. 2425 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og fylkeskommunene post 51 Distriktsutviklingstilskudd, fond, kan nyttes under kap. 551 post 51.
VI
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2000 kan:
-
1. Gi tilsagn om tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet for inntil 54,2 mill. kroner i tillegg til det som blir bevilget på kap. 581 post 71 Tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet.
-
2. Gi tilsagn om Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger for inntil 111,3 mill. kroner i tillegg til det som blir bevilget på kap. 581 post 75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger.
-
3. Gi tilsagn om oppstartingstilskudd til bygging og utbedring av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for inntil 1 212,9 mill. kroner i tillegg til det som blir bevilget på kap. 586, post 60 Oppstartingstilskudd.
VII
Bostøtte
Stortinget samtykker i at Regjeringen endrer overgangsordningen, som ble vedtatt av Stortinget 19. juni 1997 som følge av samordningen mellom botilskuddsordningen fra Sosial- og helsedepartementet og bostøtten fra Kommunal- og arbeidsdepartementet, slik at kompensasjonsgraden blir 30 pst. og minsteutbetalingen blir på 3 000 kroner pr. år i 2000.
VIII
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2000 kan:
-
1. Gi tilsagn for inntil 432,087 mill. kroner ut over gitt bevilgning under kap. 1591 post 60, 70 og 71.
-
2. Gi tilsagn for inntil 990 mill. kroner ut over gitt bevilgning under kap. 1592 post 70, 71 og 72.
Fullmakten skal nyttes for å sikre gjennomføringen av tiltaksaktiviteten i 2000, samt tiltaksaktivitet i begynnelsen av år 2001 jf. omtale under kap. 1591 og kap. 1592.
IX
Omdisponering ved overtakelse av AMO-senter
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet omdisponerer nødvendige midler fra kap. 1590 Arbeidsmarkedsetaten post 1 Driftsutgifter til kap. 1591 Arbeidsmarkedstiltak post 71 Opplæringstiltak dersom noen av de to gjenværende AMO-sentrene overføres til andre.
X
Fullmakt til å ettergi rente- og avdragsfrie lån
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet kan ettergi rente- og avdragsfrie lån gitt til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede der dette blir vurdert som nødvendig for å sikre den videre driften.
Rammeuavhengige vedtak
XI
Stortinget ber Regjeringen i kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 om å gjennomgå retningslinjene for den fylkesvise tildelingen av skjønnsmidler til kommunene og fremme forslag som tar hensyn til nye utviklingstrekk og spesielle utslag som lavt nivå på korrigert inntekt, særskilte utgifter som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelsen og en vanskelig finansiell situasjon.
XII
Stortinget ber Regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av kompensasjonsordningen for særlig ressurskrevende brukere, med sikte på at den skal bli mest mulig treffsikker og forutsigbar.
Stortinget ber også om at Regjeringen utreder en statlig toppfinansieringsordning og kommer tilbake til Stortinget med dette i kommuneøkonomiproposisjonen våren 2000.
XIII
Stortinget ber Regjeringen legge fram for Stortinget en gjennomgang og evaluering av inntektssystemet for kommunesektoren. Det må bl.a. legges vekt på å belyse hvilke økonomiske virkninger det har hatt for kommunene at deler av Rattsøutvalgets forslag er gjennomført, i forhold til det som var forutsatt i 1997. Denne gjennomgangen bør legges fram i løpet av våren 2000.
XIV
Stortinget ber Regjeringen legge fram for Stortinget en gjennomgang og evaluering av asyl-, innvandrings- og integreringspolitikken.
Evalueringen må inneholde avdekking av flaskehalser i:
Gjennomgangen må omfatte kompensasjonsordningene som eksisterer for:
XV
Stortinget ber Regjeringen om nærmere å undersøke og redegjøre for kreftfaren for ansatte i bygg- og anleggssektoren og i silisiumkarbid-industrien i forbindelse med den store grad av eksponering av støv disse arbeidstakere utsettes for. Regjeringen bes komme med forslag for å minske kreftrisikoen for de som arbeider innenfor virksomheter i de nevnte bransjer.
B. Rammeområde 7
På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål |
|
Kroner |
|
Kroner |
Utgifter |
2540 |
|
Stønad under arbeidsløyse til fiskere og fangstmenn |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd, overslagsbevilgning |
|
|
48 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2541 |
|
Dagpenger |
|
|
|
|
|
70 |
Dagpenger, overslagsbevilgning |
|
|
6 600 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2542 |
|
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. (jf. kap. 5704) |
|
|
|
|
|
70 |
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v., overslagsbevilgning |
|
|
280 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2543 |
|
Ytelser til yrkesrettet attføring |
|
|
|
|
|
70 |
Attføringspenger, overslagsbevilgning |
|
|
3 632 000 000 |
|
|
|
71 |
Attføringsstønad, overslagsbevilgning |
|
|
1 035 000 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
|
11 595 000 000 |
Inntekter |
5704 |
|
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. (jf. kap. 2542) |
|
|
|
|
|
2 |
Dividende |
|
|
50 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
|
50 000 000 |
Fremskrittspartiets, Høyres og Sosialistisk Venstrepartis prinsipale forslag til disponering av rammeområde 6 (innvandring, regional utvikling, bolig og arbeid), samt forslag fra Regjeringen. Bare kapitler med avvik fra Regjeringens forslag er med. Tall i tusen kroner
Kap. |
Formål |
St.prp. nr. 1 |
FrP |
H |
SV |
500 |
Kommunal- og regionaldepartementet (jf. kap. 3500) |
178 861 |
169 861 |
173 861 |
178 861 |
520 |
Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520) |
1 027 260 |
777 260 |
977 260 |
977 260 |
521 |
Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521) |
1 777 700 |
1 447 700 |
1 716 700 |
1 716 700 |
522 |
Senter mot etnisk diskriminering |
5 090 |
0 |
5 090 |
5 090 |
523 |
Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene |
3 000 |
0 |
3 000 |
3 000 |
526 |
Nasjonale minoriteter |
2 500 |
0 |
2 500 |
2 500 |
530 |
Arbeidstilsynet (jf. kap. 3530) |
234 600 |
204 600 |
199 600 |
234 600 |
531 |
Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 3531) |
63 200 |
63 200 |
58 200 |
63 200 |
535 |
Arbeidsforskningsinstituttet (jf. kap. 3535) |
24 900 |
18 900 |
19 900 |
24 900 |
536 |
Arbeidsmiljøtiltak |
16 400 |
14 400 |
15 400 |
16 400 |
537 |
Produkt- og Elektrisitetstilsynet (jf. kap. 3537) |
51 100 |
51 100 |
46 100 |
51 100 |
540 |
Sametinget (jf. kap. 3540) |
100 734 |
50 734 |
90 734 |
100 734 |
541 |
Tilskudd til samiske formål |
1 886 |
886 |
1 886 |
1 886 |
550 |
Lokal næringsutvikling |
153 540 |
0 |
0 |
153 540 |
551 |
Regional næringsutvikling i fylker og kommuner |
508 000 |
39 000 |
178 000 |
508 000 |
552 |
Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling |
321 000 |
130 000 |
270 000 |
321 000 |
580 |
Bostøtte |
1 623 000 |
1 553 000 |
1 638 000 |
1 623 000 |
581 |
Bolig- og bomiljøtiltak |
707 000 |
574 000 |
607 000 |
1 517 000 |
586 |
Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser |
1 931 000 |
2 181 000 |
1 931 000 |
1 931 000 |
1590 |
Arbeidsmarkedsetaten (jf. kap. 4590) |
1 829 738 |
1 329 738 |
1 729 738 |
1 844 738 |
1591 |
Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4591) |
1 014 281 |
944 281 |
861 281 |
1 395 281 |
1592 |
Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede |
2 479 136 |
2 639 136 |
2 479 136 |
2 619 136 |
2412 |
Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615) |
331 000 |
251 000 |
281 000 |
331 000 |
|
Sum utgifter |
14 499 675 |
12 554 545 |
13 400 135 |
15 734 675 |
3520 |
Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 520) |
569 084 |
669 084 |
533 084 |
533 084 |
3521 |
Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 521) |
62 000 |
112 000 |
62 000 |
62 000 |
3531 |
Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 531) |
8 500 |
11 500 |
8 500 |
8 500 |
3535 |
Arbeidsforskningsinstituttet (jf. kap. 535) |
16 000 |
20 000 |
16 000 |
16 000 |
|
Sum inntekter |
5 726 280 |
5 883 280 |
5 690 280 |
5 690 280 |
|
Sum netto |
8 773 395 |
6 671 265 |
7 709 855 |
10 044 395 |
|
Avvik fra vedtatt rammesum |
-204 000 |
-2 306 130 |
-1 267 540 |
1 067 000 |
Oslo, i kommunalkomiteen, den 30. november 1999
|
Sylvia Brustad
leder |
|
|
|
|
Karin Andersen
ordf. for kap. 532, 1590, 2426, 4590, 5326 og 5613 |
Torbjørn Andersen
ordf. for kap. 533, 537, 3533 og 3537 |
Aud Gaundal
ordf. for kap. 535, 2412, 3535, 5312 og 5615 |
|
|
|
|
|
|
Olaf Gjedrem
ordf. for kap. 580 |
Sverre J. Hoddevik
ordf. for kap. 502, 534, 1591 og 4591 |
Leif Lund
ordf. for kap. 500 |
|
|
|
|
|
|
Bjørnar Olsen
ordf. for kap. 540, 541, 550, 551 og 552 |
Lodve Solholm
ordf. for kap. 586, 2541, 2542 og 5704 |
Jon Tørset
ordf. for kap. 521, 522, 523, 526, 531, 536, 538, 587, 2540, 3521, 3531 og 3587 |
|
|
|
|
|
|
Ivar Østberg
ordf. for kap. 520, 1592 og 3520 |
Signe Øye
ordf. for kap. 530, 2543 og 3530 |
Erna Solberg
sekretær og ordf. for kap. 581 |