Nedenfor følger en samlet oversikt over budsjettforslagene innenfor rammeområde 17 fra regjeringen Bondevik, jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000), St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 6 (1999-2000) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 12 (1999-2000). (90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.)
Ved vedtak i Stortinget 26. november 1999 er netto utgiftsramme for rammeområde 17 med budsjettkapitler under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Nærings- og energidepartementet, Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet endelig fastsatt til kr 27 151 434 000, jf. Budsjett-innst. S. I (1999-2000).
Netto utgiftsramme er framkommet gjennom en avtale mellom stortingsgruppen i henholdsvis Arbeiderpartiet og regjeringspartiene Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, om statsbudsjettet for 2000, jf. nærmere omtale i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) pkt. 3.1.2 og 3.2.17.
Utkast til vedtak og mindretallsforslag i den foreliggende innstillingen bygger på den netto utgiftsrammen Stortinget har fastsatt, jf. Stortingets forretningsorden § 19. Stortingets vedtak på grunnlag av budsjettinnstillingen vil være endelig.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Anneliese Dørum, Sigvald Oppebøen Hansen, lederen
Grete Knudsen, Synnøve Konglevoll, Rune E. Kristiansen
og Tomas Norvoll, fra Fremskrittspartiet, Ursula Evje og Ulf Erik
Knudsen, fra Kristelig Folkeparti, Arne Lyngstad og Anne Brit Stråtveit,
fra Høyre, Inge Lønning og Petter Løvik,
fra Senterpartiet, Marit Tingelstad, fra Sosialistisk Venstreparti,
Rolf Reikvam, og fra Venstre, Helene Falch Fladmark, vil
innledningsvis vise til de respektive partiers merknader i Budsjett-innst.
S. I (1999-2000) og Stortingets behandling av denne 26. november
1999.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
vil fremheve at i et samfunn der kunnskap og kompetanse blir stadig
viktigere for den enkelte og næringslivets muligheter,
blir satsingen på utdanning helt sentral i å legge
det økonomiske grunnlaget for velferdsstaten. Flertallet bygger
sin utdanningspolitikk på visjonen om at alle skal ha de
samme muligheter til utdanning, ut fra egne forutsetninger og uavhengig
av bosted. Kunnskapssamfunnet stiller helt andre krav til kompetanse
enn tidligere. Flertallet mener derfor det er viktig å styrke grunnskole
og videregående opplæring, samt universitet, høgskoler
og forskning.
Flertallet viser til at kommuneøkonomien
styrkes med om lag 1 mrd. kroner i budsjettforliket. Av dette kommer
650 mill. kroner i form av frie midler (økte rammetilskudd).
Dette vil bedre kommunenes muligheter til å satse på skolen.
Flertallet viser videre til at
kommuneopplegget innebærer en styrking av skolefritidsordningen
med 100 mill. kroner. Dette vil bringe tilskuddet nær opp
til nivået fra 1997.
Flertallet viser til at som en
start på en utlånsordning på skolebøker
i videregående skole blir det bevilget 100 mill. kroner.
Flertallet viser til at desentralisert
høyskoleutdanning styrkes med 20 mill. kroner og universitetene med
100 mill. kroner. Denne økte innsatsen vil hjelpe universitetene
i omstillingsarbeidet.
Flertallet viser til at budsjettavtalen
mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene innebærer
at det kan bygges 1 000 studentboliger neste år. Det er
550 flere enn i Regjeringens opplegg. Det er også lagt
inn midler slik at tilskuddssatsen kan økes i for eksempel Oslo
hvor byggekostnadene er langt høyere. Flertallet viser
til at budsjettavtalen ber Regjeringen endre reglene i tråd
med dette. Flertallet viser også til at tilskuddet
til bygging av utleieboliger økes med 50 mill. kroner i
budsjettforliket, og at dette er et viktig tiltak for å øke
tilgangen på boliger for ungdom og vanskeligstilte.
Flertallet vil understreke enhetsskolen,
en skole for alle, som viktig kunnskaps- og møtearena,
en skole der alle skal gis opplæring ut fra egne premisser.
Flertallet vil peke på den
store utfordring som både myndigheter og skolesamfunn er
stilt overfor, som kan sikre en stadig mer individuelt rettet opplæring
innenfor et fellesskap.
Flertallet understreker viktigheten
av å sikre et godt arbeidsmiljø i skolen, som
både elever og lærere finner seg vel med, og som
kan sikre gunstig læringsmiljø og sikre rekruttering
av lærere til arbeid med barn og unge i den offentlige
skolen.
Flertallet viser til at det er
avgjørende viktig å gi alle barn og unge i skolepliktig
alder et kvalitativt likeverdig skoletilbud. Tilgang på godt
kvalifisert personell er videre en forutsetning for at grunnlaget
for velferdsstaten kan opprettholdes og videreutvikles. Flertallet peker
på at det er en tendens til flukt fra førskolelærer/læreryrket
og viser til den melding om lærerrekruttering som Stortinget
har til behandling.
Flertallet mener det er skolens
plikt å utøve likeverdig praksis gjennom å akseptere
ulikhet. Skolen skal bidra til å fremme respekt og anerkjennelse
som grunnleggende innstilling blant elevene. Flertallet har
merket seg forskningsinstituttet NOVAs rapport nr. 1/1999
"Levekår og livskvalitet blant lesbiske kvinner og homofile
menn", som viser at mange unge lesbiske og homofile sliter med problemer
i en spesielt sårbar periode. Flertallet imøteser
tiltak på alle nivå i skolen som sikrer elevene
en god samlivs- og seksualundervisning som inkluderer homofile og
lesbiske, og motvirker fordommer mot denne gruppen. Dette medfører
etter flertallets mening at arbeidet med dette i sterkere
grad må vektlegges i lærerutdanningen slik at lærere
har holdninger som bidrar i denne retning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene innebærer
en videre satsing på utdanningssektoren med vekt på frie
inntekter til kommunene, skolebøker, studentboliger, samt økte
tilskudd til universitet og høyskoler sammen med økte
midler til skole/fritidsordningene.
Flertallet vil også understreke
viktigheten av at Regjeringen i sitt budsjett følger opp
avtalen med arbeidslivets parter med hensyn til etter- og videreutdanningsreformen,
samt tar det første steg i en opptrapping innen IKT.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at skolen skal gi faglig kunnskap og samtidig være en skole
som lærer barn og unge arbeidsformer for et fremtidig arbeids-
og samfunnsliv.
Slik disse medlemmer ser det,
må elevene lære evne til samarbeid og selvstendighet,
kreativitet og nyskapning.
Samarbeid og omsorg er like viktig som konkurranse.
Den offentlige skolen er etter disse medlemmers mening
en viktig møteplass for barn og unge fra ulike miljøer.
Det er viktig at skolen har høy kvalitet og er inkluderende. Disse
medlemmer ser en stadig økning av private skoler
samt egne tiltak for vanskeligstilte enkeltelever som skritt i en
feil retning.
Disse medlemmer vil derfor i
tiden fremover legge særlig vekt på selve læringssituasjonen,
der økt lærertetthet og bedret arbeidsmiljø for
både elever og lærere vil stå sentralt.
Disse medlemmer mener den enkelte
skole skal ha pedagogisk ledelse. Disse medlemmer viser
til at Nasjonalt læremiddelsenter skal etableres som utviklings-/forsøkssenter. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av kontinuerlig utviklings-
og forsøksvirksomhet ved den enkelte skole.
Slik disse medlemmer ser det,
forbedrer et høyt utdanningsnivå også forutsetningene
for et demokratisk samfunn, der mennesker engasjerer seg og har muligheter
til å påvirke egen situasjon. I tillegg til kunnskap
og ferdigheter formidler utdanning holdninger. Disse medlemmer legger
vekt på at utdanningen bygger på et demokratisk
grunnsyn som innebærer forståelse, aksept, vidsynthet
og likestilling. Høyere utdanning må utvikles
også som virkemiddel for å bekjempe fordommer
og diskriminering.
I det nye kunnskapssamfunnet som får
større betydning både for arbeidsliv og hverdagsliv
kan lavt utdannede grupper falle utenfor. Målet for utdanningspolitikken
handler derfor om mer enn økonomisk vekst. Derfor må det
legges til rette for en høgskole- og universitetspolitikk
som ikke øker klasseskillene.
Her vil voksnes muligheter til å kombinere
utdanning og arbeid, et aktivt likestillingsarbeid, livslang læring
og særskilte utdannings-/omstillingstiltak for å motvirke
ledighet stå sentralt.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstreer opptatt
av å flytte fokus fra sentrale til lokale arenaer. Disse
medlemmer understreker viktigheten av å styrke
det lokale initiativ og ta i bruk erfaring fra lokalt nivå. Disse
medlemmer mener det er viktig at skolene nytter handlingsrommet
i planer og lovgivning. Disse medlemmer er opptatt
av å legge til rette for samarbeid mellom skole, arbeidsliv
og samfunn for øvrig. På denne måten
oppnås en styrket kontakt mellom skole og arbeidsliv som
er etterspurt og som kan bidra til ønsket entreprenørånd.
Utdannings- og forskningssystemet har et særskilt ansvar
for å tydeliggjøre og problematisere etiske aspekter.
Disse medlemmer viser til at
forskning, Kompetansereformen, kvalitetsutvikling, IKT, utviklingsarbeid
og forsøksarbeid er prioriterte områder i årets budsjett.
Disse medlemmer vil fremheve
betydningen av at de samlede forskningsbevilgningene er økt
til nærmere 4,5 mrd. kroner.
Disse medlemmer er opptatt av å sikre
en bred oppfølging av Kompetansereformen og ser med tilfredshet
på økningen i bevilgninger til voksenopplæring
i årets budsjett.
Disse medlemmer understreker
at ungdomstrinnet er et hovedsatsingsområde med en egen
tiltakspakke. Årets satsing på ungdomstrinnet
er en del av et 4-årig opplegg. Det meste av denne satsingen
i årets budsjett går til å styrke den
nye lærerrollen og lærernes kompetanse.
Disse medlemmer mener det er
viktig at kristen tro, tradisjon og verdigrunnlag holdes levende
i vårt samfunn. Møtet med andre religioner og
kulturer fordrer at kirken er bevisst sin egenart, samtidig som
den evner å møte mennesker med annen tro i samtale
om veier til fredelig sameksistens og toleranse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det er tverrpolitisk enighet om begrepet "det likeverdige
opplæringstilbud", selv om det er tydelig at partiene ikke
definerer begrepet likt. Etter disse medlemmers oppfatning
er utdanning på alle nivå viktig for det enkelte
menneske fordi skolering bygger opp under den unike verdi som finnes
i hvert enkelt individ. Samtidig gis det reelle muligheter for hver
og en til egenutvikling innenfor definisjonen "å bli et
gagns menneske".
Disse medlemmer vil derfor utelukkende
prioritere tiltak som har med felles nasjonal kunnskapsformidling å gjøre.
Hvilket betyr at spesielle tiltak som skolefritidsordning, morsmålsundervisning,
læreplan 97 for samiske bosettingsområder og andre
nært beslektede ordninger ikke har høy prioritet
for disse medlemmer.
Etter disse medlemmers oppfatning
er ulikheter normalt både i et lokalt og globalt perspektiv
og i stedet for utjevning bør ulikhetene etter disse
medlemmers oppfatning i stedet oppfattes som positive muligheter
i fremtiden. Alle mennesker har egne evner og forutsetninger, noe
som nettopp gir grobunn for mangfold og utvikling.
Disse medlemmer vil understreke
at det er foreldrenes oppgave å sørge for at barn
og unge har tilstrekkelige ferdigheter innenfor felt som orden,
oppførsel og respekt for andre menneskers liv og eiendom, uavhengig
av alder. Dette betyr etter disse medlemmers syn
at barn og unge også har respekt for seg selv som selvstendige
individer. Disse medlemmer konstaterer at alt for
mange barn og unge ikke har opparbeidet seg disse ferdigheter i
tilstrekkelig monn, verken i hjemmet eller i skolen. Daglige avisoppslag om
overgrep og vold synes å gi et entydig bilde om et samfunn
i moralsk forfall. I tillegg er et meget stort antall barn nervøse
og redde for å gå på skolen. Slik disse
medlemmer ser det, vil enda flere barn og unge påføres
psyko-sosiale lidelser uten at voksne direkte griper inn for å hindre
uønsket atferd og for å forebygge de uønskede
tilstander som synes å spre seg raskt på landsbasis.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen sørge
for at man i grunnskolen øker bruken av straffelekse, gjensitting
og utvisning for kortere eller lengre perioder ved konstante tilfeller
av bråk, vandalisme, vold, m.m. med hjemmel i opplæringsloven.»
Disse medlemmer foreslår
også:
«Stortinget ber Regjeringen iverksette
konkrete tiltak når det gjelder klasseledelse og ivaretakelse
av voksenrollen slik at brukerne på landsbasis får
et felles grunnlag når det gjelder respekt for liv, helse
og andres eiendom, oppførsel og respekt for lærer
og medelever. Hele barneskoletrinnet må omfattes av ovennevnte.»
Disse medlemmer mener for øvrig
at det bør satses betydelig på elevevaluering
av lærere, fagområder, utdanningsopplegg, arbeidsmiljø på skolen,
skoleinspektørordningen m.m. for å heve kvaliteten
i skolen. Disse medlemmer vil her vise til sine merknader og
forslag til St.meld. nr. 28 (1998-1999) "Mot rikare mål".
Videre registrerer disse medlemmer at
konkurransen om arbeidsplasser og studieplasser er stor, både nasjonalt
og internasjonalt. Elever bør settes inn i denne konkurranse-
og kompetansesituasjonen så tidlig som mulig. Karakterer
er altså sentralt i forberedelsen for det som venter den
enkelte når man kommer ut i yrkeslivet.
Disse medlemmer mener at det
er viktig at elevene får en kontinuerlig tilbakemelding
på sin innsats og fagkunnskap i forhold til pensum. Dette
gjøres best gjennom et mest mulig objektivt system for
elevvurdering, og til dette er karaktersystemet det klart beste. Disse
medlemmer mener også at karakterer er det beste
alternativ i forhold til hvilke kvalifikasjoner som skal vektlegges
ved opptak til høyere utdanning, og ved jobbsøkning,
spesielt gjelder dette nyutdannede.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen legge
frem forslag om innføring av fagkarakterer i alle fag på skolen
fra og med 5. klasse.»
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet en rekke ganger har fremmet forslag om et nytt
finaniseringssystem for skolen, dette er gjort blant annet i forbindelse
med behandlingen av Statsbudsjettet for 1998 og 1999. Disse
medlemmer ser et stort behov for å skape en konkurransesituasjon
mellom skolene, slik at man kan få et incitament som kan
bidra til heving av kvaliteten. Disse medlemmer forutsetter
at et slikt system skal ta nødvendig hensyn til elevgrupper
med spesielle behov hvor kostnadene er større enn for en
"vanlig" elev. Man forutsetter at systemet også skal
ta hensyn til forskjellen i kostnader mellom de forskjellige fag.
For å bygge opp under en sunn konkurranse
i skolen og øke den enkelte skoles frihet til å vurdere
og til å heve kvaliteten lokalt, mener disse medlemmer at offentlige
grunn- og videregående skoler skal omdannes til selvstyrte
ansvarlige driftsenheter etter lov om stiftelser, aksjeselskaper
og lignende. Det er disse medlemmers syn at skolepersonalet
ikke skal ha flertall i disse styrene. Flertallet skal bestå av
foreldre/elever og/eller valgte representanter
utenfor den enkelte skole, gjerne representanter fra næringslivet. Styrene
skal ha betydelig makt i forhold til økonomi, ansettelser
med mer enn hva som er tilfelle i dag. Styret må ha et
selvstendig budsjett og regnskapsansvar innenfor rammen av stykkprissystemet.
Videre bør styret kunne ansette personale, bestemme organisering
og vektlegging av undervisning, timeplan, det lokale læreplanarbeidet,
fag- og timebytteplan, lokale reglement og man bør være
med å godkjenne pedagogiske tiltak og forsøk.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om endret finansieringsmodell i grunnskolen, slik at pengene
følger eleven - stykkpris - fremfor rammefinansiering,
og at alle offentlige grunnskoler omdannes til ansvarlige økonomiske
enheter med egne styrer. Private grunnskoler og hjemmeundervisning
med sikring av fagkrets skal finansielt likestilles med offentlige skoler.»
«Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om endret finansieringsmodell for videregående
skoler, slik at pengene følger eleven - stykkpris - i stedet
for rammefinansiering. De offentlige videregående skoler blir
ansvarlige økonomiske driftsenheter med egne styrer. Private
videregående skoler skal likestilles med offentlige når
det gjelder finansielle spørsmål.»
Disse medlemmer mener
lærerne som yrkesgruppe bør ha sin forhandlingsmessige
tilknytning der de faktisk har sitt virke, dvs. i forhold til kommuner
og fylkeskommuner. Mangel av slik forhandlingsrett for undervisningspersonale
legger sterke begrensninger på kommunenes og fylkenes mulighet
til god og effektiv styring og utvikling av skolen. Disse
medlemmer mener avtaleverket for skolen i dag er altfor
rigid. Det er ikke mulig å være en god arbeidsgiver
med ansvar for utvikling av skolen uten å ta hånd
om noe så avgjørende som forhandlingsansvaret
for personalet. Disse medlemmer viser her til Stortingets
behandling av Dokument nr. 8:105 (1997-1998) med forslag fra stortingsrepresentantene
Ursula Evje og Ulf Erik Knudsen om overføring av forhandlingsansvaret
for undervisningspersonalet fra staten til fylkeskommunen/kommunen.
Videre må fagkretsen innen lærerutdanning
etter disse medlemmers oppfatning revurderes slik
at kompetanse innen klasseledelse og forebyggende atferd får
en egen obligatorisk plass. Videre må undervisning med
IKT som læremiddel vektlegges. Det er ikke regningssvarende
fortsatt å basere seg på etter- og videreutdanning
på disse felt.
Høyere utdanning er ikke en rettighet
for alle innbyggere uavhengig evner og muligheter etter disse medlemmers oppfatning.
Det må være en klar prioritering slik at de presumptivt
beste kandidatene kan få tilbud om en akademisk utdannelse.
Videre er det etter disse medlemmers syn viktig å tilrettelegge
for en rekruttering av nye forskere innen alle fagkombinasjoner
som landet kan hevde seg i internasjonalt. En gjennomføring
av en slik målsetting vil medføre stor fleksibilitet
og omstillingsevne innen høyere utdanning. Det er videre
en forutsetning etter disse medlemmers mening at
statlige universiteter og høyskoler bør være
ansvarlige og selvstyrte stiftelser, finansiert via betaling pr.
student og en direkte finansiert grunnforskning på bakgrunn
av den enkelte institusjons kvalifikasjoner og muligheter.
Disse medlemmer vil vise til
tidligere presiseringer om at private høyere utdanningsinstitusjoner skal
være økonomisk likestilt med de offentlige innenfor
dagens system, hvilket innebærer en felles stykkprisfinansiering
også på dette området.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen legge
frem en modell hvor norske universiteter og høyskoler omdannes
til ansvarlige driftsenheter.»
«Stortinget ber Regjeringen legge
frem en finansieringsmodell for høyere utdanning, basert
på stykkprisprinsippet om at læringsmidlene følger
studenten.
Midler til grunnforskning finansieres direkte
til institusjonen uavhengig av studenttall.»
Disse medlemmer viser til at
de i budsjettet for 2000 har lagt opp til en øket satsing
på studentboliger med 500 boliger pr. år i en
fireårsperiode i Oslo og Akershus. Disse medlemmer vil
igjen på generelt grunnlag peke på at kostnader
med å bygge studentboliger i pressområder er mer
kostnadskrevende enn i grisgrendte strøk. :
Disse medlemmer fremmer derfor
på ny følgende forslag
«Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om å endre Husbankens regler for utlån
til bygging av student- og elevboliger, slik at prosjekter i områder
med press på arealene og høye tomtepriser ikke
blir stoppet på grunn av Husbankens låneregler.»
Disse medlemmer merker seg at
en hovedgrunn til at en del av våre utdanningsinstitusjoner
ikke har den nødvendige fleksibilitet som et moderne omskiftelig
samfunn stiller krav om, er et rigid system/regelverk for
ansettelser. Konkret er det for vanskelig å si opp ansatte
innen områder der man ønsker redusere aktiviteten.
Dette gjør det vanskelig å tilpasse arbeidsstokken
(lærerkreftene) til de behov som er i markedet og de krav
som er ønskelig å stille fra politisk hold. Disse
medlemmer mener derfor at man på dette, for samfunnet
svært viktige felt, må gi dispensasjoner fra lover
og regelverk. Behovet for et slikt vedtak er spesielt tydelig i
forbindelse med fremtidig satsing på etter- og videreutdanning,
som vil kreve en betydelig grad av fleksibilitet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om å gi utdanningsinstitusjonene en generell dispensasjon
fra offentlig lovverk og regler om ansettelser, og omarbeide regelverket
for de offentlige utdanningsinstitusjonene, slik at det blir lettere å tilpasse
arbeidsstokken til det behov som enhver tid eksisterer i utdanningsmarkedet.»
Disse medlemmer vil også henvise
til brev fra Det norske universitetsråd av 1. september
1998 der det blant annet heter:
«Når det gjelder etter-
og videreutdanning, ser vi spennende muligheter for våre
universiteter og høgskoler kan bli aktører i et
kompetansemarked. Dette vil imidlertid forutsette at de statlige
institusjonene får vesentlig større frihet enn
de har i dag til å organisere sin virksomhet. Det vil således
være helt nødvendig å avskaffe dagens
regelverk som blant annet medfører at universitetslærere
går til private institusjoner hvis de vil jobbe ekstra
og som hindrer universitetene å benytte randsoneinstituttene
som sine operatører.»
Disse medlemmer støtter
i hovedsak dette syn.
Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer
at kunnskaper og forskning er avgjørende for et lands utvikling.
I det 21. århundre vil den enkeltes muligheter i livet
mindre avhenge av sosial bakgrunn og gruppetilhørighet,
og i større grad av individuelle kunnskaper og ferdigheter.
Derfor er en god utdannelse det viktigste samfunnet kan gi barn
og unge. Høyre satser på en kreativ kunnskapsskole
som både gir elevene nødvendige basiskunnskaper
og stimulerer fantasi og skaperkraft. Høyre legger også vekt
på at kunnskap og viten er nøkkelen til forståelse
og videreutvikling av den felles nasjonale kulturarv.
Disse medlemmer henviser til
at Stortinget i sesjonen 1998-99 behandlet flere store skolepolitiske saker
av prinsipiell karakter, bl.a. meldingen om enhetsskolen, det likeverdige
opplæringstilbudet og en nasjonal strategi for vurdering
og kvalitetsutvikling i grunnskolen og videregående opplæring
(St.meld. nr. 28 (1998-1999) og meldingen om videregående
opplæring (St.meld. nr. 32 for 1998-99). Høyre
har i alle disse sakene fremmet sine prinsipielle synspunkter til viktige
skolepolitiske spørsmål, og har også fremmet en
rekke konkrete forslag med sikte på å styrke kvalitet og
kunnskapsformidling. Disse medlemmer finner ikke
grunn til å gjenta en mer utfyllende fremstilling av Høyres
utdannelsespolitikk i denne innstilling, og nøyer seg med å henvise
til Høyres merknader i de respektive innstillinger: Innst.
S. nr. 214 og Innst. S. nr. 246 (1998-1999).
Disse medlemmer henviser til
at Høyre i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) har redegjort
for hovedprioriteringene i sitt alternative økonomiske
opplegg for 2000 - med lavere skatte- og avgiftsnivå og
reduserte offentlige utgifter i forhold til Regjeringens forslag, kombinert
med en sterk prioritering av enkelte kjerneområder. Disse
medlemmer henviser til at utdannelsessektoren er en av de
høyest prioriterte områder i Høyres alternative
budsjett, med 1 mrd. kroner mer enn Regjeringen til viktige satsinger
innenfor skole og utdannelse.
Den viktigste satsingen fra Høyres
side når det gjelder grunnskolen og videregående
opplæring er en sterk opptrapping av etterutdannelse for
lærere - med hele 250 mill. kroner fordelt på de
to skoleslagene. Et annet hovedproblem er sviktende rekruttering
til læreryrket, samtidig som alderssammensetningen er slik
at det i de nærmeste 10 år blir en sterk avgang
av erfarne lærere. Høyre legger derfor inn en
"pott" på 100 mill. kroner til konkrete tiltak for lærerrekruttering,
slik at det raskt kunne være mulig å følge
opp behandlingen av lærerrekrutteringsmeldingen.
Høyre vil styrke kjernefagene i grunnskolen,
og gjentok derfor forslaget om å øke antallet
undervisningstimer med en uketime på småskoletrinnet
og mellomtrinnet (1.-7. klasse).
Innenfor høyere utdannelse og forskning
tok Høyres alternative budsjettopplegg sikte på å kombinere
to viktige hensyn: behovet for å styrke forskningen og behovet
for å gjøre det mulig for universitetene å opprettholde
kvaliteten i undervisning og forskning i en tid med omstilling og
nedbygging av kapasiteten. Høyre foreslo 250 mill. kroner
fordelt på midler til 100 nye forskerrekrutteringsstillinger, økede
bevilgninger til universiteter og høyskoler generelt og
til kjøp av vitenskapelig utstyr.
Høyre tok også et krafttak
for å bedre studentenes boligsituasjon gjennom en bevilgningsøkning
på 125 mill. kroner - som ville gjøre det mulig å bygge
om lag 1 000 nye studentboliger i 2000. Høyre ville også ta
det første skrittet på veien mot å fjerne
det urimelige administrasjonspåslaget i Lånekassen
gjennom et kutt på 0,25 prosentpoeng (115 mill. kroner).
Høyre foreslo også flere andre viktige forbedringer
i studentfinansieringen. Dette gjaldt økning av inntektsgrensen
for avkortning av støtte fra Lånekassen fra 5
000 til 7 000 kroner, to fullstipendierte hjemreiser for utenlandsstudentene,
utbygging av språkstipendiet og tilleggsstipend for medisinerstudenter
ute.
Etter at Høyres alternative budsjettopplegg
ble nedstemt under finansdebatten, vil disse medlemmer måtte
forholde seg til de vedtatte rammer for rammeområde 17.
Siden de vedtatte rammer er betydelig mindre enn de rammer Høyre
opprinnelig hadde for en sterkere satsing på skole og utdannelse,
blir det ikke mulig for disse medlemmer å ta
opp alle Høyres primærforslag i denne innstilling.
Det henvises til nærmere omtale og forslag under de respektive
kapitler.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
Norges viktigste ressurs er den menneskelige kapitalen - kunnskapen
og kompetansen til hver enkelt. Verdien av den menneskelige kapitalen utgjør
2/3 av nasjonalformuen. Det er kunnskapen - ikke oljen
- nasjonen skal leve av i framtida. Nasjonens formue vil forringes
uten en planmessig satsing på utdanning. En satsing på kunnskapssamfunnet
krever at vi satser på våre kunnskapsinstitusjoner.
Norge er et av de landene i verden med den høyest utdannede befolkningen.
For at vi skal bli enda bedre, og utnytte mulighetene for framtida,
må det satses på innholdet i utdanning, ikke bare
tilgangen. En moderne kunnskapsinstitusjon må kunne tilby
studentene, elevene og de ansatte gode arbeidsvilkår for å oppnå best
mulig resultater. En institusjon som ikke satser på ny
teknologi, trivsel og således oppdaterte lokaler, vil fort
bli utrangert i forhold til kunnskapssamfunnets utfordringer.
Dette medlem registrerer at departementet
foreslår en årlig økning i antall stipendiater
de nærmeste fem årene i forskningsmeldingen. Opptrappingen
er ikke videreført i budsjettet for 2000. Dette
medlem mener opptrappingen må starte allerede i år
2000 og legger inn 150 nye stipendiater (doktorgrad og post doc stillinger).
Dette er samme antall stillinger Regjeringen foreslår i
forskningsmeldingen for første året i den femårige
opptrappingsplanen.
Dette medlem understreker at
det å sette barn og unge først er et perspektiv
som setter framtidas generasjoner i forsetet. Halvparten av de arbeidsplassene
vi trenger om 20 år er ennå ikke skapt. For at
utdanningssystemet skal reflektere framtidas behov må elevene
få ei grunnutdanning som er bygd opp om kunnskap og arbeidsmetoder
som trengs i arbeidslivet. Dette er evne til samarbeid, oppgaveløsning
på egenhånd, at undervisninga tas ut av klasserommet
og at samfunnet rundt tas inn i skolen. Dette medlem mener
at ulikheter er noe som må gjøres til en styrke
og integrering- ikke svakhet og segregering. Det må ikke
utvikles en skole som skiller ut de som er mest forskjellige fra
"normalen". En god miljø-, utdannings- og fordelingspolitikk er
god politikk for barn og unge. Det er viktig å sikre at alle
får lik tilgang på kunnskap og utdanning. Da må skolen
gis mer ressurser, men det må også tenkes nytt om
skolens innhold. Elevene trenger ikke mer, men bedre skole.
Dette medlem viser til at forskjellene
mellom hvor mye som brukes på skolen varierer mye fra kommunen
til kommune. I St.meld. nr. 28 (1998-1999) opereres det med tall
som viser en variasjon mellom 29 500 og 115 000 pr. elev. Sosialistisk
Venstreparti har foreslått at hver klasse skal ha et minste
timetall som skal lovfestes. På denne måten slår
vi ned på de store forskjellene - kommuner som bruker lite
på utdanning vil måtte bruke mer og statens overføringer
til kommunene må økes tilsvarende.
Dette medlem mener at det er
ungdomstrinnet som er den mest forsømte delen av det norske
utdanningssystemet i dag. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti ha
et løft for utdanning som skal starte med ungdomstrinnet.
På ungdomstrinnet er elevene i en alder hvor grunnleggende
holdninger formes, arbeidsmåter utvikles og det tas veivalg
som blir avgjørende for deres framtid i arbeidslivet. Når
hver fjerde ungdomsskoleelev mistrives er det ikke bare et problem
for den enkelte og skolen, men for hele samfunnet. Sosialistisk Venstreparti
vil satse 10 mrd. kroner ekstra over 4 år for å ruste
opp ungdomsskolen til de krav elevene og framtida stiller til oss.
Dette medlem viser til at mange
skoler har satt i gang prosjekter som gjør skoleuka mindre
strømlinjeformet og med mer valgfrihet. Disse unntakene
vil Sosialistisk Venstreparti gjøre til regel. Tiltakene
Sosialistisk Venstreparti vil gjennomføre er lavere elevtall
i klassene, utviklingstilskudd til mangfold i skolen, overføringer
til ekskursjoner og leirskoleopphold, 12 ukers videreutdanning av
lærerne over fire år, opprustning av og IT-program
for ungdomstrinnet. I årets budsjett fremmer Sosialistisk
Venstreparti forslag om økt satsing på ungdomstrinnet
med 1,5 mrd. kroner.
Dette medlem mener at dagens
skole er for sentralistisk. Sosialistisk Venstreparti vil bruke
200 mill. på et utviklingstilskudd som skal gå til
forsøksvirksomhet rundt alternative læringsmåter
og en mer fleksibel skolehverdag. Skolene kan søke om midler
til forskjellige prosjekter som å endre ukeplanen, styrke kontakten
med arbeidsplasser omkring skolen eller prosjekter som skal øke
respekten for andre mennesker osv.
Dette medlem mener det også er
viktig å sette av 1 000 kroner pr. elev (155 mill. kroner)
som klassene kan disponere til for eksempel ekskursjoner eller leirskoleturer.
Tabellen nedenfor viser de ulike bevilgningsforslagene
i denne innstillingen og hvordan disse avviker fra Regjeringens
forslag. Avviket er gjengitt i parentes under forslaget til bevilgningssum.
Tabellen omfatter bare de kapitler og poster der det er foreslått
endringer.
Bevilgningsforslagene fra Fremskrittspartiet,
fra Høyre og fra Sosialistisk Venstreparti er gjengitt
i sin helhet mot slutten av innstillingen under pkt. 7 Forslag fra
mindretall.
Bevilgningsforslaget fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre er ført ut som komiteens innstilling
til vedtak under pkt. 8 Komiteens tilråding.
Tabell: Sammenligning av
bevilgningsforslag, bare poster med avvik fra Regjeringens forslag.
Beløp i 1 000 kroner.
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 med Tillegg nr. 6 og 12 | Ap, KrF,
Sp og V | FrP | H | SV |
200 | | Kirke-,
utdannings- og forskningsdepartementet (jf. kap. 3200) | 156 455 | 155 455 (-1 000) | 305 440 (+148 985) | 154 455 (-2 000) | 156 455 |
| 1 | Driftsutgifter | 146 747 | 145 747 (-1
000) | 141 047 (-5
700) | 144 747 (-2
000) | 146 747 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 7 369 | 7 369 | 6 369 (-1
000) | 7 369 | 7 369 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og
vedlikehold | 2 339 | 2 339 | 1 339 (-1
000) | 2 339 | 2 339 |
| 60 | Prosjektmidler i forbindelse
med samlokalisering og nybygg | 0 | 0 | 15 000 (+15
000) | 0 | 0 |
| 61 | Fond for tilskudd til kommuner
som vil igangsette forsøk med individuelle lærerlønninger | 0 | 0 | 141 685 (+141
685) | 0 | 0 |
203 | | Statens
utdannings-kontorer (jf. kap. 3203) | 135 758 | 135 758 | 125 558 (-10 200) | 108 758 (-27 000) | 135 758 |
| 1 | Driftsutgifter | 134 558 | 134 558 | 124 558 (-10
000) | 107 558 (-27
000) | 134 558 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 200 | 1 200 | 1 000 (-200) | 1 200 | 1 200 |
204 | | Foreldreutvalget
for grunnskolen
(jf. kap. 3204) | 4 830 | 4 830 | 9 830 (+5 000) | 4 830 | 4 830 |
| 1 | Driftsutgifter | 4 830 | 4 830 | 7 830 (+3
000) | 4 830 | 4 830 |
| 60 | Forskningsmidler | 0 | 0 | 2 000 (+2
000) | 0 | 0 |
206 | | Samisk
utdanningsadministrasjon (jf. kap. 3206) | 23 525 | 23 525 | 11 762 (-11 763) | 23 525 | 23 525 |
| 50 | Tilskudd til
Sametinget | 23 525 | 23 525 | 11 762 (-11 763) | 23 525 | 23 525 |
210 | | Tilskudd
til trossamfunn m.m. og privateide skole- og kirkebygg | 94 945 | 94 945 | 94 945 | 94 945 | 83 938 (-11 007) |
| 75 | Tilskudd til privateide skole-
og kirkebygg | 11 007 | 11 007 | 11 007 | 11 007 | 0 (-11
007) |
221 | | Tilskudd
til grunnskolen (jf. kap. 3221) | 1 107
715 | 1 202
715 (+95
000) | 592 822 (-514 893) | 1 002
715 (-105 000) | 1 202
715 (+95
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 6 747 | 6 747 | 5 747 (-1
000) | 6 747 | 6 747 |
| 60 | Tilskudd til virkemiddeltiltak
i Nord-Norge | 23 758 | 18 758 (-5
000) | 11 758 (-12
000) | 18 758 (-5
000) | 18 758 (-5
000) |
| 63 | Tilskudd til skolefritidsordninger | 299 089 | 399 089 (+100
000) | 0 (-299
089) | 199 089 (-100
000) | 399 089 (+100
000) |
| 64 | Tilskudd til undervisning
i finsk | 5 849 | 5 849 | 2 849 (-3
000) | 5 849 | 5 849 |
| 65 | Tilskudd til opplæring
for språklige minoriteter i grunnskolen | 599 635 | 599 635 | 399 635 (-200
000) | 599 635 | 599 635 |
| 66 | Tilskudd til leirskoleopplæring | 20 700 | 20 700 | 10 700 (-10
000) | 20 700 | 20 700 |
| 67 | Tilskudd til kommunale musikk-
og kulturskoler | 83 500 | 83 500 | 41 750 (-41
750) | 83 500 | 83 500 |
| 68 | Det samiske utdanningsområdet | 25 133 | 25 133 | 12 567 (-12
566) | 25 133 | 25 133 |
| 70 | Tilskudd til utvikling
av musikk- og kulturskolene | 6 888 | 6 888 | 0 (-6
888) | 6 888 | 6 888 |
| 71 | Tilskudd til opprettholdelse
av nedleggingstruede grendeskoler | 0 | 0 | 70 000 (+70
000) | 0 | 0 |
| 72 | Blindeforbundet, leirskole ved
Hurdalssenteret | 0 | 0 | 1 400 (+1
400) | 0 | 0 |
222 | | Statens
grunnskoler og grunnskoleinternat
(jf. kap. 3222) | 47 392 | 47 392 | 45 392 (-2 000) | 47 392 | 47 392 |
| 1 | Driftsutgifter | 47 392 | 47 392 | 45 392 (-2
000) | 47 392 | 47 392 |
228 | | Kvalitetsutvikling
i grunnskolen
(jf. kap. 3228) | 274 032 | 259 032 (-15 000) | 301 182 (+27 150) | 314 032 (+40 000) | 474 032 (+200 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 274 032 | 259 032 (-15
000) | 301 182 (+27
150) | 314 032 (+40
000) | 474 032 (+200
000) |
229 | | Andre
formål i grunnskolen | 628 165 | 608 165 (-20 000) | 1 343
564 (+715
399) | 628 165 | 628 165 |
| 1 | Driftsutgifter | 23 181 | 23 181 | 22 181 (-1
000) | 23 181 | 23 181 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 0 | 0 | 200 000 (+200
000) | 0 | 0 |
| 62 | Kompensasjon for merutgifter
i forbindelse med midlertidige lokaler | 100 000 | 80 000 (-20
000) | 100 000 | 100 000 | 100 000 |
| 64 | Økning av timetallet
i grunnskolen | 0 | 0 | 260 000 (+260
000) | 0 | 0 |
| 65 | Delkompensasjon for gjennomføring
av HMS-forskriften | 0 | 0 | 260 000 (+260
000) | 0 | 0 |
| 70 | Tilskudd | 3 601 | 3 601 | 0 (-3 601) | 3 601 | 3 601 |
231 | | Tilskudd
til videregående opplæring | 292 698 | 292 698 | 242 698 (-50 000) | 292 698 | 292 698 |
| 61 | Tilskudd til opplæring innenfor
kriminalomsorgen | 85 121 | 85 121 | 55 121 (-30
000) | 85 121 | 85 121 |
| 65 | Tilskudd til ekstra opp-læring
for språklige minoriteter i videregående opplæring | 38 400 | 38 400 | 18 400 (-20
000) | 38 400 | 38 400 |
232 | | Statlige
skoler med opplæring på videregående nivå (jf.
kap. 3232) | 147 318 | 147 318 | 147 318 | 147 318 | 147 318 |
| 1 | Driftsutgifter | 126 050 | 126 050 | 124 050 (-2
000) | 126 050 | 126 050 |
| 21 | Sikkerhetsopplæring
for fiskere | 14 562 | 14 562 | 16 562 (+2
000) | 14 562 | 14 562 |
234 | | Tilskudd
til lærebedrifter og lærlinger | 386 036 | 366 036 (-20 000) | 401 036 (+15 000) | 386 036 | 386 036 |
| 70 | Tilskudd til bedrifter
som tar inn lærlinger | 365 000 | 345 000 (-20
000) | 380 000 (+15
000) | 365 000 | 365 000 |
238 | | Kvalitetsutvikling
i videregående opplæring | 82 898 | 82 898 | 130 898 (+48 000) | 122 898 (+40 000) | 82 898 |
| 1 | Driftsutgifter | 82 898 | 82 898 | 130 898 (+48
000) | 122 898 (+40
000) | 82 898 |
239 | | Andre
formål i videregående opplæring | 157 205 | 257 205 (+100 000) | 157 205 | 157 205 | 157 205 |
| 60 | Utlånsordning
for skolebøker i videregående skole | 0 | 100 000 (+100
000) | 0 | 0 | 0 |
240 | | Private
skoler m.v. | 1 061
557 | 1 061
557 | 1 172
115 (+110
558) | 1 061
557 | 668 674 (-392 883) |
| 70 | Tilskudd | 1 061 115 | 1 061 115 | 1 172 115 (+111 000) | 1 061 115 | 668 232 (-392
883) |
| 75 | Tilskudd til privatskoleorganisasjoner | 442 | 442 | 0 (-442) | 442 | 442 |
243 | | Kompetansesentra
for spesialundervisning
(jf. kap. 3243) | 757 245 | 756 245 (-1 000) | 772 245 (+15 000) | 757 245 | 757 245 |
| 1 | Driftsutgifter | 713 852 | 712 852 (-1
000) | 728 852 (+15
000) | 713 852 | 713 852 |
244 | | Nasjonalt
læremiddelsenter (jf. kap. 3244) | 85 596 | 81 596 (-4 000) | 85 596 | 80 596 (-5 000) | 85 596 |
| 1 | Driftsutgifter | 37 074 | 35 074 (-2
000) | 37 074 | 32 074 (-5
000) | 37 074 |
| 70 | Tilskudd til lærebøker
m.v. | 35 522 | 33 522 (-2
000) | 35 522 | 35 522 | 35 522 |
249 | | Andre
tiltak i utdanningen | 130 229 | 130 229 | 118 619 (-11 610) | 135 229 (+5 000) | 119 619 (-10 610) |
| 61 | Tilskudd til Nordland kunst-
og filmskole | 2 000 | 2 000 | 1 000 (-1
000) | 2 000 | 2 000 |
| 75 | Særskilt
tilskudd til toppidrettsgymnas | 10 610 | 10 610 | 0 (-10 610) | 15 610 (+5 000) | 0 (-10 610) |
253 | | Folkehøgskoler | 371 303 | 370 303 (-1 000) | 366 260 (-5 043) | 371 303 | 371 303 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 2 216 | 2 216 | 2 173 (-43) | 2 216 | 2 216 |
| 60 | Tilskudd til fylkeskommunale
folkehøgskoler | 38 838 | 38 838 | 18 838 (-20
000) | 38 838 | 38 838 |
| 70 | Tilskudd til andre folkehøgskoler | 330 249 | 329 249 (-1
000) | 345 249 (+15
000) | 330 249 | 330 249 |
254 | | Tilskudd
til voksenopplæring (jf. kap. 3254) | 615 825 | 622 825 (+7 000) | 556 197 (-59 628) | 621 825 (+6 000) | 616 325 (+500) |
| 60 | Tilskudd til norskopplæring
for innvandrere | 312 211 | 319 211 (+7
000) | 312 211 | 319 211 (+7
000) | 312 211 |
| 70 | Tilskudd til studieforbund | 206 784 | 206 784 | 161 784 (-45
000) | 206 784 | 206 784 |
| 72 | Tilskudd til kvinneuniversitetene,
Norsk fredssenter og Studiesenteret Finnsnes | 6 394 | 6 394 | 0 (-6
394) | 5 394 (-1
000) | 6 894 (+500) |
| 73 | Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner | 8 234 | 8 234 | 0 (-8
234) | 8 234 | 8 234 |
258 | | Forskning
og utviklingsarbeid i voksenopplæringen | 89 035 | 89 035 | 72 035 (-17 000) | 84 035 (-5 000) | 89 035 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 89 035 | 89 035 | 72 035 (-17
000) | 84 035 (-5
000) | 89 035 |
260 | | Universitetet
i Oslo
(jf. kap. 3260) | 2 652
513 | 2 652
513 | 2 600
213 (-52 300) | 2 652
513 | 2 652
513 |
| 1 | Driftsutgifter | 2 009 415 | 2 009 415 | 1 982 415 (-27 000) | 2 009 415 | 2 009 415 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 497 573 | 497 573 | 472 273 (-25
300) | 497 573 | 497 573 |
261 | | Universitetet
i Bergen
(jf. kap. 3261) | 1 567
824 | 1 567
824 | 1 551
674 (-16 150) | 1 567
824 | 1 567
824 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 144 644 | 1 144 644 | 1 136 494 (-8 150) | 1 144 644 | 1 144 644 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 341 262 | 341 262 | 323 262 (-18
000) | 341 262 | 341 262 |
| 49 | Kjøp av eiendom | 10 | 10 | 10 010 (+10
000) | 10 | 10 |
262 | | Norges
teknisk-naturvitenskapelige universitet (jf.
kap. 3262) | 2 082
080 | 2 082
080 | 2 052
080 (-30 000) | 2 082
080 | 2 082
080 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 546 765 | 1 546 765 | 1 543 765 (-3 000) | 1 546 765 | 1 546 765 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 293 862 | 293 862 | 266 862 (-27
000) | 293 862 | 293 862 |
263 | | Universitetet
i Tromsø (jf. kap. 3263) | 873 592 | 873 592 | 855 592 (-18 000) | 873 592 | 873 592 |
| 1 | Driftsutgifter | 709 966 | 709 966 | 699 966 (-10
000) | 709 966 | 709 966 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 141 647 | 141 647 | 133 647 (-8
000) | 141 647 | 141 647 |
264 | | Norges
handelshøgskole (jf. kap. 3264) | 179 319 | 179 319 | 175 319 (-4 000) | 179 319 | 179 319 |
| 1 | Driftsutgifter | 155 442 | 155 442 | 152 442 (-3
000) | 155 442 | 155 442 |
| 21 | Spesielle
driftsutgifter | 10 918 | 10 918 | 9 918 (-1 000) | 10 918 | 10 918 |
265 | | Arkitekthøgskolen
i Oslo (jf. kap. 3265) | 44 928 | 44 928 | 42 928 (-2 000) | 44 928 | 44 928 |
| 1 | Driftsutgifter | 38 988 | 38 988 | 37 988 (-1
000) | 38 988 | 38 988 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 4 478 | 4 478 | 3 478 (-1
000) | 4 478 | 4 478 |
268 | | Norges
idrettshøgskole (jf. kap. 3268) | 87 187 | 87 187 | 85 687 (-1 500) | 87 187 | 87 187 |
| 1 | Driftsutgifter | 77 354 | 77 354 | 76 354 (-1
000) | 77 354 | 77 354 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 4 908 | 4 908 | 4 408 (-500) | 4 908 | 4 908 |
269 | | Norges
musikkhøgskole (jf. kap. 3269) | 89 385 | 89 385 | 81 185 (-8 200) | 89 385 | 89 385 |
| 1 | Driftsutgifter | 86 404 | 86 404 | 78 404 (-8
000) | 86 404 | 86 404 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 200 | 1 200 | 1 000 (-200) | 1 200 | 1 200 |
270 | | Studier
i utlandet og sosiale formål for elever og studenter | 283 753 | 343 753 (+60 000) | 291 753 (+8 000) | 343 753 (+60 000) | 343 753 (+60 000) |
| 75 | Tilskudd til bygging av studentboliger | 82 571 | 142 571 (+60
000) | 90 571 (+8
000) | 142 571 (+60
000) | 142 571 (+60
000) |
273 | | Statlige
kunsthøgskoler (jf. kap. 3273) | 143 075 | 143 075 | 121 975 (-21 100) | 148 075 (+5 000) | 151 075 (+8 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 137 614 | 137 614 | 117 614 (-20
000) | 142 614 (+5
000) | 145 614 (+8
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 407 | 407 | 307 (-100) | 407 | 407 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og
vedlikehold | 5 054 | 5 054 | 4 054 (-1
000) | 5 054 | 5 054 |
274 | | Statlige
høgskoler (jf. kap. 3274) | 5 545
044 | 5 565
044 (+20
000) | 5 430
044 (-115 000) | 5 565
044 (+20
000) | 5 565
544 (+20
500) |
| 1 | Driftsutgifter | 5 157 761 | 5 177 761 (+20 000) | 5 053 761 (-104 000) | 5 177 761 (+20 000) | 5 177 761 (+20 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 217 361 | 217 361 | 207 361 (-10
000) | 217 361 | 217 361 |
| 70 | Tilskudd | 6 909 | 6 909 | 5 909 (-1
000) | 6 909 | 7 409 (+500) |
278 | | Norges
landbrukshøgskole (jf. kap. 3278) | 498 685 | 498 685 | 483 685 (-15 000) | 498 685 | 498 685 |
| 1 | Driftsutgifter | 331 988 | 331 988 | 326 988 (-5
000) | 331 988 | 331 988 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 150 869 | 150 869 | 140 869 (-10
000) | 150 869 | 150 869 |
279 | | Norges
veterinærhøgskole (jf. kap. 3279) | 205 402 | 205 402 | 199 402 (-6 000) | 205 402 | 205 402 |
| 1 | Driftsutgifter | 151 285 | 151 285 | 147 285 (-4
000) | 151 285 | 151 285 |
| 21 | Spesielle
driftsutgifter | 53 099 | 53 099 | 51 099 (-2 000) | 53 099 | 53 099 |
281 | | Fellesutgifter
for universiteter og høgskoler
(jf. kap. 3281) | 648 090 | 717 090 (+69 000) | 740 751 (+92 661) | 853 090 (+205 000) | 722 090 (+74 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 368 556 | 438 556 (+70
000) | 361 556 (-7
000) | 541 556 (+173
000) | 440 556 (+72
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 4 199 | 4 199 | 3 699 (-500) | 4 199 | 4 199 |
| 30 | Fellesmidler | 42 900 | 44 900 (+2
000) | 44 900 (+2
000) | 44 900 (+2
000) | 44 900 (+2
000) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og
vedlikehold | 8 189 | 8 189 | 8 189 | 38 189 (+30
000) | 8 189 |
| 60 | Tilskudd RIT 2000 | 122 700 | 119 700 (-3
000) | 122 700 | 122 700 | 122 700 |
| 61 | Forskningsbevilgning til grunnforskning | 0 | 0 | 100 000 (+100
000) | 0 | 0 |
| 72 | Stipendmidler for etterutdanning
av kunstnere | 1 839 | 1 839 | 0 (-1
839) | 1 839 | 1 839 |
283 | | Det norske
meteorologiske institutt
(jf. kap. 3283) | 318 130 | 318 130 | 308 130 (-10 000) | 318 130 | 318 130 |
| 1 | Driftsutgifter | 222 914 | 222 914 | 212 914 (-10
000) | 222 914 | 222 914 |
285 | | Norges
forskningsråd | 782 249 | 782 249 | 782 249 | 782 249 | 820 249 (+38 000) |
| 52 | Forskningsformål | 612 329 | 612 329 | 612 329 | 612 329 | 650 329 (+38
000) |
287 | | Forskningsinstitutter
og andre tiltak | 115 447 | 115 447 | 98 247 (-17 200) | 115 447 | 115 447 |
| 50 | NOVA | 19 335 | 19 335 | 10 335 (-9
000) | 19 335 | 19 335 |
| 52 | Norsk Utenrikspolitisk Institutt | 14 067 | 14 067 | 7 067 (-7
000) | 14 067 | 14 067 |
| 55 | Teknologirådet | 6 126 | 6 126 | 5 926 (-200) | 6 126 | 6 126 |
| 72 | Til disposisjon for departementet | 1 928 | 1 928 | 928 (-1
000) | 1 928 | 1 928 |
294 | | Kirkelig
administrasjon (jf. kap. 3294) | 267 825 | 269 105 (+1 280) | 269 825 (+2 000) | 269 105 (+1 280) | 267 825 |
| 71 | Tilskudd til kirkelige formål | 72 300 | 73 580 (+1
280) | 74 300 (+2
000) | 73 580 (+1
280) | 72 300 |
295 | | Presteskapet
(jf. kap. 3295) | 562 441 | 564 161 (+1 720) | 565 441 (+3 000) | 571 161 (+8 720) | 562 441 |
| 1 | Driftsutgifter | 562 321 | 564 041 (+1
720) | 565 321 (+3
000) | 571 041 (+8
720) | 562 321 |
920 | | Norges
forskningsråd | 860 800 | 847 800 (-13 000) | 860 800 | 860 800 | 835 800 (-25 000) |
| 50 | Tilskudd | 860 800 | 847 800 (-13
000) | 860 800 | 860 800 | 835 800 (-25
000) |
1020 | | Havforskningsinstituttet (jf.
kap. 4020) | 264 500 | 264 500 | 274 500 (+10 000) | 264 500 | 264 500 |
| 1 | Driftsutgifter | 142 500 | 142 500 | 152 500 (+10 000) | 142 500 | 142 500 |
1021 | | Drift
av forskningsfartøyene (jf. kap. 4021) | 159 600 | 147 600 (-12 000) | 164 600 (+5 000) | 159 600 | 159 600 |
| 1 | Driftsutgifter | 78 500 | 78 500 | 83 500 (+5
000) | 78 500 | 78 500 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og
vedlikehold | 50 000 | 38 000 (-12
000) | 50 000 | 50 000 | 50 000 |
1023 | | Fiskeri-
og havbruksforskning (jf. kap. 4023) | 246 400 | 246 400 | 281 400 (+35 000) | 246 400 | 246 400 |
| 50 | Tilskudd Norges forskningsråd | 179 500 | 179 500 | 214 500 (+35
000) | 179 500 | 179 500 |
1137 | | Forskning
og utvikling | 258 516 | 258 516 | 264 516 (+6 000) | 258 516 | 258 516 |
| 50 | Forskningsprogrammer | 116 302 | 116 302 | 122 302 (+6
000) | 116 302 | 116 302 |
2410 | | Statens
lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) | 6 766
295 | 6 766
295 | 6 785
129 (+18
834) | 6 786
295 (+20
000) | 6 976
795 (+210
500) |
| 71 | Andre stipend | 703 100 | 703 100 | 721 934 (+18 834) | 723 100 (+20 000) | 913 600 (+210 500) |
| | Sum
utgifter | 33
365 846 | 33
632 846 (+267
000) | 33
632 846 (+267
000) | 33
632 846 (+267
000) | 33
632 846 (+267
000) |
| | Sum netto | 26 884
434 | 27 151
434 (+267
000) | 27 151
434 (+267
000) | 27 151
434 (+267
000) | 27 151
434 (+267
000) |
Når det gjelder kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.
Programkategori 07.10 Administrasjon omfatter Kirke-,
utdannings- og forskningsdepartementet, statens utdanningskontorer,
Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) og samisk utdanningsadministrasjon. Tilskudd
til trossamfunn m.v. og privateide skole- og kirkebygg utgiftsføres
også her.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 156 455 000 under dette kapitlet, jf. også St.prp.
nr. 1. Tillegg nr. 6 (1999-2000).
Komiteen merker seg
at gjennomføringen av Kompetansereformen skal ha en sentral
plass i departementets arbeid i året som kommer, likeså at
man vil vektlegge ny handlingsplan for IKT i utdanningen. Komiteen støtter
dette.
Komiteen har også merket
seg at departementet våren 2000 etter planen skal motta
innstilling fra et offentlig utvalg som skal vurdere opplæring
som i dag ikke går inn under opplæringsloven,
universitet- og høyskoleloven eller privathøyskoleloven. Komiteen ser
dette arbeidet som viktig, blant annet i forbindelse med Kompetansereformen. Komiteen antar
at tilbud innen denne kategori vil være aktuelle som aktører
i forhold til etter- og videreutdanning. Komiteen vil herunder
også understreke viktigheten av at man så snart
som mulig får en endelig avklaring om lovplassering/egen
lov for teknisk fagskole.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
foreslår å redusere post 01 med 1 mill. kroner
som et generelt effektivitetskutt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det innenfor departementets store og omfattende virksomhet bør
være rom for et betydelig innsparingspotensial ved generell
effektivisering og innsparing, reduksjon av innkjøp og
effektivisering av vedlikehold. Disse medlemmer foreslår
derfor kapitlets post 01 redusert med 5,7 mill. kroner, post 21 redusert
med 1 mill. kroner og post 45 redusert med 1 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår
videre en ny post 60 med 15 mill. kroner øremerket til
prosjektmidler i forbindelse med samlokalisering og nybygg.
Disse medlemmer foreslår
opprettet en ny post 61 som et fond for tilskudd til kommuner som
vil igangsette forsøk med individuelle lærerlønninger.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
at det fortsatt er rom for å foreta effektiviseringer i
departementets virksomhet, og vil redusere post 01 med 2 mill. kroner.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 135 758 000 under dette kapitlet.
Komiteen har merket
seg at utdanningskontorene også i perioden 1998-99 har
vært aktivt engasjert med oppgaver knyttet til gjennomføring
og vurdering av Reform 94 og Reform 97. Tilstandsrapportene fra utdanningskontorene
utgjorde en viktig del av grunnlaget for St.meld. nr. 28 (1998-1999)
Mot rikare mål og St.meld. nr. 32 (1998-1999) Videregående
opplæring. Komiteen har også merket
seg at utdanningskontorene i tiden som kommer i større
grad enn tidligere skal konsentrere seg om utviklingsoppgaver.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, slutter seg til departementets
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å redusere
kontorenes driftsutgifter. Disse medlemmer ser det
som ønskelig å effektivisere virksomheten på dette
feltet og foreslår derfor en innsparing på utgiftssiden.
For øvrig vises til disse medlemmers merknader
og forslag ved behandlingen av St.meld. nr. 28 (1998-1999).
Disse medlemmer foreslår
kap. 203 post 01 redusert med kr 10 000 000 og post 21 redusert
med 200 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
redusere bevilgningen til Statens utdanningskontorer med 27 mill.
kroner. Disse medlemmer mener at utdanningskontorenes
oppgaver bør avgrenses og i hovedsak konsentreres om oppgaver
knyttet til grunnskolen. Ansvaret for resultatoppfølging
og nasjonal kontroll med kvalitetsutvikling i skolen bør
etter Høyres mening ligge hos et uavhengig skoletilsyn,
slik Høyre, sammen med Fremskrittspartiet, foreslo i Innst. S.
nr. 214 (1998-1999).
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 4 830 000 under dette kapitlet. Kapitlet er nyopprettet.
Bevilgningen til Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) var i 1999
ført opp under kap. 229.
Komiteen er tilfreds
med at Foreldreutvalget for Grunnskolen (FUG) er etablert som eget
forvaltningsorgan fra og med 1. januar 1999 - og har fått
sitt eget budsjettkapittel. Dette er i samsvar med St.meld. nr.
14 (1997-1998) om Foreldremedvirkning i grunnskolen og Innst. S.
nr. 117 (1997-1998). Denne omorganisering vil forhåpentligvis
sikre FUG en friere og mer selvstendig posisjon i forhold til departementet.
Dette er viktig for at FUG skal kunne ivareta sin oppgave som et
talerør for foreldrenes interesser.
Komiteen ber om at departementet,
etter å ha sett erfaringene med Foreldreutvalget som et
eget forvaltningsorgan, foretar en evaluering av virksomheten og behov
for økonomiske ressurser. Det antas at denne evalueringen
vil være en naturlig del av arbeidet med budsjettet for år
2002.
Ambisjonene i forbindelse med St.meld. nr. 14 (1997-1998)
og Stortingets behandling av denne var høye, og det kan
være behov for å styrke budsjettene i fremtiden. Komiteen vil
spesielt trekke frem det informasjonsarbeid FUG gjør.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
foreslå en økning av kap. 204 post 01 med 3 mill.
kroner. Disse medlemmer vil i tillegg foreslå opprettet
en ny post 60 på 2 mill. kroner som øremerkes
forskning på tema barn og familiers rettssikkerhet i forhold
til det offentlige system - herunder barnevern, SFO og skole. Prosjektet
skal ha sin organisatoriske tilknytning til FUG.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 23 525 000 under dette kapitlet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å redusere
utgiftene. Disse medlemmer ser det som ønskelig å begrense
virksomheten på dette feltet kraftig.
Disse medlemmer foreslår
post 50 redusert med kr 11 763 000 da det må være
en målsetting for den enkelte bruker å ha samme
grunnleggende kompetanse, uansett hvor i landet grunnutdanningen
gis.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 94 945 000 under dette kapitlet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg
til bevilgningsforslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet,
og har ut fra dette ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre konstaterer at realverdien av tilskuddet
til private skolebygg over år er redusert som følge
av at tilskuddssatsene ikke er justert i takt med prisutviklingen. Disse
medlemmer ber departementet vurdere en økning av
tilskuddssatsene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt forslag i Dokument nr. 8:67 (1998-1999) og peker på at disse
medlemmers bevilgninger er i forhold til dette dokument
som vektlegger det likeverdige opplæringstilbud uavhengig
av foreldrenes økonomi.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at slike institusjoner bør finansieres av de ulike livssyns-
og trossamfunn og foreslår at bevilgningen under post 75
utgår.
Dette medlem foreslår
at post 75 reduseres med kr 11 007 000 kroner.
Programkategori 07.20 Grunnskolen omfatter statlige
tilskudd til grunnskolen utenom overføringene gjennom inntektssystemet.
Tilskuddene gjelder skolefritidsordninger, det samiske utdanningsområdet, undervisning
for fremmedspråklige elever, kvalitets- og kompetanseutvikling
m.v.
De statlige midlene til finansiering av grunnskolen overføres
ellers i hovedsak gjennom rammetilskuddet til kommunene over Kommunal-
og regionaldepartementets budsjett. Departementet foreslår å øke
bevilgningen til grunnskolen med 9,4 pst. De økte driftsutgiftene
går i hovedsak til økt satsing på kvalitetsutvikling i
grunnskolen.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 1 107 715 000 under dette kapitlet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det
fysiske miljøet ved mange av skolene er dårlig,
med overfylte klasserom, dårlig inneklima og nedslitte
lokaler, særlig gjelder det mange av skolene på ungdomstrinnet. Flertallet viser
til Stortingets vedtak om etablering av et nasjonalt fagråd
for inneklima og læringsmiljø, jf. Innst. S. nr.
214 (1998-1999).
Et flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
har merket seg at det nå er opprettet et samarbeidsorgan
for arbeidsmiljø som skal sette fokus på og drøfte
det psykiske og fysiske arbeidsmiljøet i skolen. Dette
flertallet vil understreke at hensikten med et slikt fagråd
var at det skulle etableres en gruppe av fagfolk som kunne være
rådgivere for det lokale arbeidsmiljøarbeidet.
Det er derfor viktig at samarbeidsorganet knytter til seg nødvendig
ekspertise i tråd med Stortingets forutsetninger, slik
at det blir et kompetent råd som kan bistå departementet
i veiledning av kommuner og brukergrupper av skoler og barnehager. Dette
flertallet vil be om at departementet i forbindelse med
neste års budsjett gir en orientering om samarbeidsorganets
arbeid og hvilke virkemidler som er nødvendig for å bedre
det psykiske og fysiske miljøet i skolen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at
Stortingets flertall, Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk
Venstreparti, i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 214
(1998-1999) ba Regjeringen opprette et nasjonalt fagråd
for inneklima og læringsmiljø som kan bistå departementet
i veiledning av kommuner og brukergrupper av skoler og barnehager. Flertallet konstaterer
at det er opprettet et samarbeidsorgan for arbeidsmiljø,
men vil understreke at dette organet ikke er et svar på Stortingets
vedtak. Flertallet ber Regjeringen snarest sørge
for at vedtaket blir gjennomført.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til at budsjettavtalen mellom disse partier fører
til en styrking av grunnskolen ved at kommunenes frie inntekter økes med
500 mill. kroner. Det innebærer at kommunene kan bruke
800 kroner mer pr. elev i grunnskolen. Det er kommunen som har ansvaret
for grunnskolen og den statlige finansieringen til grunnskolen overføres
i hovedsak gjennom rammetilskuddet til kommunene. Flertallet har
med bekymring merket seg at mange kommuner har redusert driftsmidlene
til grunnskolen de siste årene. Flertallet mener
derfor at det viktigste en på kort sikt kan gjøre
for å bedre skolehverdagen for lærere og elever,
er å øke kommunenes frie inntekter.
Et flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, vil fremheve viktigheten av at
alle elever skal få et opphold på leirskole i
løpet av grunnskoletiden, og at det pedagogiske opplegget
skal være gratis. Dette flertallet vil videre
vektlegge at tilskuddsordningen fra staten er av avgjørende
betydning for at dette skal kunne gjennomføres. Dette
flertallet er kjent med at tilskuddssatsen per time har
vært den samme i flere år, samtidig som andre
utgifter har økt. Dette flertallet understreker
at dette også gjelder andre lignende tilskuddsordninger. Dette
flertallet vil her peke på at lovfestingen av kultur-
og musikkskolene var og er et viktig tiltak, men at vi nå trenger
en gjennomgang av finansieringen. Dette flertallet vil videre
peke på det viktige arbeidet som gjøres med opplæring
innenfor kriminalomsorgen, og vil understreke viktigheten av at
finansieringen sikres.
På bakgrunn av at tilskuddssatsene
på disse områdene har vært uendret i
mange år, ser komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, behovet for en bred gjennomgang
av tilskuddsordningene.
Dette flertallet vil på dette
grunnlag fremme følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen sette
ned et representativt utvalg som skal gjennomgå tilskuddsordningen
for leirskoler, musikk- og kulturskoler, samt opplæring innenfor
kriminalomsorgen, for å sikre forutsigbare og trygge rammevilkår
for disse og med sikte på å legge fram forslag
om endringer våren 2000.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet deler
ikke flertallets syn på at lovfestingen av kultur- og musikkskolene
var et viktig tiltak. Disse medlemmer vil påpeke
at innføringen av denne reformen har medført store
utlegg for mange kommuner, som disse heller har hatt et ønske
om å benytte på andre områder som man
har villet prioritere lokalt. Disse medlemmer vil
videre påpeke at det i de fleste kommuner er et velfungerende
frivillig musikk- og kulturliv som det ikke er noen oppgave for
kommunene å overta. Disse medlemmer er videre
av den oppfatning at det er beklagelig at statlige myndigheter forsøker å regulere
kulturlivet i kommunene igjennom lov, og ikke overlater til hver
enkelt kommune å utvikle kulturlivet i kommunen basert
på lokale forhold.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget ved lov av 19. juni 1997 nr. 83 har vedtatt at alle kommuner, alene
eller i samarbeid med andre kommuner, skal ha et musikk-/kulturskoletilbud
til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet
ellers - og at det gis tilskudd til dette formål over post
67 og 70.
Disse medlemmer vil understreke
at man ser svært positivt på at barn og unge gis
tilbud innenfor musikk og kultur. Disse medlemmer er
imidlertid imot lovfestingen og bevilgninger til dette formål
da dette ikke kan anses som en prioritert oppgave innenfor en utdanningssektor
med knappe ressurser, jf. Fremskrittspartiets alternative budsjett.
Disse medlemmer vil også bemerke
at tilskuddsordningen, slik den i dag er utformet, ikke gir et tilbud
til alle barn - og således legger opp til en forskjellsbehandling. Disse
medlemmer vil fremme følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen legge
frem forslag om opphevelse av lov av 19. juni 1997 nr. 83 (om musikk- og
kulturskoler).»
Disse medlemmer ønsker
ikke at det skal igangsettes utviklingsprogrammer for musikk- og
kulturskolene. Disse medlemmer foreslår
derfor at post 70 fjernes.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at leirskoleopplæring må løses innenfor
de generelle overføringene til skolene i kommunene.
Disse medlemmer foreslår
en ny post 72 for tilskudd til Blindeforbundets leirskole ved Hurdalssenteret.
Det foreslås bevilget 1,4 mill. kroner.
Disse medlemmer vil også vise
til at opplæring innenfor kriminalomsorgen ikke er et prioritert
område for Fremskrittspartiet, da disse medlemmer heller ønsker å bruke
en del av midlene som er avsatt til dette formålet til
forebygging innen skoleverket. Disse medlemmer vil
vise til at Fremskrittspartiet er imot morsmålsopplæring
av fremmedspråklige elever, og at slik opplæring
må opphøre snarest. Disse medlemmer vil
i den sammenheng vise til at opplæring i morsmål
tar fokus vekk fra norskopplæringen og at mange fremmedspråklige
elever i skolen har store problemer med å tilegne seg det
norske språk. Videre vil disse medlemmer vise
til at kunnskaper i norsk er helt grunnleggende for at innvandrere,
flyktninger og asylsøkere skal kunne klare seg i det norske
samfunn og i arbeidsmarkedet. Det er derfor helt avgjørende
at det settes av tilstrekkelig med midler til norskopplæring. Disse
medlemmer er av den oppfatning at midlene på post
65 kun skal brukes til norskopplæring. De kutt på denne
posten som disse medlemmer har foretatt skal derfor
kun medføre kutt i morsmålsopplæringen.
Disse medlemmer tror at en økt
intensiv satsning på norskundervisning vil bidra til at
norskopplæringen går raskere og at både
den fremmedspråklige og samfunnet vil spare store ressurser
på dette. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise
til at i mange tilfeller bruker de fremmedspråklige opp
til 3 000 timer før de går opp til norskprøven. Disse medlemmer mener
at dette er et stort antall timer for å komme opp på et
rimelig språklig nivå.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at det ikke er noen prioritert statlig oppgave å sørge
for opplæring i samisk. Disse medlemmer er
av den oppfatning at det er undervisningen i landets felles språk, det
norske språk, som må styrkes. Disse medlemmer foreslår
derfor at bevilgningene over post 68 til det samiske utdanningsområdet
reduseres. Disse medlemmer ønsker videre å avvikle
ordningen med undervisning i finsk (post 64). Disse medlemmer er
av den oppfatning at disse ressursene heller bør benyttes
til å styrke norskundervisningen.
Disse medlemmer vil vise til
at mange grendeskoler i små lokalsamfunn i Norge har store
problemer med å opprettholde den daglige driften. Disse
medlemmer ønsker derfor å innføre
et tilskudd til disse, slik at deres positive bidrag til mange lokalsamfunn kan
opprettholdes. Disse medlemmer ønsker å avsette
70 mill. kroner i støtte til opprettholdelse av nedleggingstruede
grendeskoler over ny post 71.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til forslag om likeverdig skoletilbud som ligger til behandling
i Stortinget, Dokument nr. 8:71 (1998-1999).
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til merknader under kap.
228 der tiltak ("skolepakken") som særlig er rettet inn
mot ungdomstrinnet, er omtalt.
Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til
at disse medlemmer i oktober fremmet forslag om tiltak
for å styrke grunnskolens ungdomstrinn, jf. Dokument nr.
8:7 (1999-2000). Forslaget tar bl.a. sikte på en omorganisering
av ungdomstrinnet, for å gi elevene gradvis større
mulighet til valgfrihet og faglig fordypning. Disse medlemmer mener
at dette vil være med på å gjøre
ungdomsskolen mer meningsfull for langt flere elever enn i dag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at ungdomstrinnet er den mest forsømte delen av utdanningssystemet.
Verken i Regjeringens forslag eller i forslaget fra Arbeiderpartiet
og regjeringspartiene er det foreslått endringer som vil styrke
denne delen av grunnskolen. Dette medlem viser også til
at det er store variasjoner mellom kommunene når det gjelder
ressursinnsats pr. elev. Dette medlem viser til at
Sosialistisk Venstreparti ved flere anledninger har foreslått å innføre
minstestandarder i form av lovfesta ressursinnsats pr. elev. Vi
har også foreslått at øvre grense for
elevtall i klassen må senkes. Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Budsjett-innst. S. I
(1999-2000).
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen utrede
ulike modeller for ressurstildeling der hver klasse i grunnskolen
får et minste timetall basert på en basisressurs
med en eller flere tilleggsressurser avhengig av ulike variabler. Antall
elever i klassen må inngå som en variabel i alle alternativer.
Ulike modeller med kostnadsoverslag
legges frem som egen sak for Stortinget.»
Virkemiddeltiltak i Nord-Norge
(post 60)
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, går inn
for å redusere post 60 med 5 mill. kroner.
Et flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til at reduksjonen er i tråd med avtalen mellom regjeringspartiene
og Arbeiderpartiet, jf. omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000).
Komitens medlemmer fra Høyre
og Sosialistisk Venstreparti henviser til at budsjettforliket
mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene bl.a. har
konkludert med at det er forsvarlig å redusere post 60
med 5 mill. kroner. Disse medlemmer vil derfor ikke
gå imot denne reduksjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
imot at det skal etableres særordninger for visse landsdeler. Disse
medlemmer foreslår derfor at denne posten reduseres
med 50 pst.
Skolefritidsordninger (post
63)
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, viser til at skolefritidsordningen
er lovfestet og skal finansieres gjennom en tredeling av utgiftene
mellom stat, kommune og brukere. Skolefritidsordningen er et omsorgs-
og aktivitetstilbud til barn før og etter skoletid. Flertallet understreker
viktigheten av at kommunene kan oppfylle lovens intensjon om at
alle barn som trenger det, skal få et tilbud.
Flertallet viser til at disse
partiene utgjorde flertallet da det ble vedtatt å lovfeste
skolefritidsordningen. Flertallet har merket seg
at foreldrebetalingen har økt etter at statens tilskudd
ble redusert i forbindelse med budsjettet for 1999. Flertallet mener
det er viktig at foreldrebetalingen holdes på et lavt nivå, slik
at alle barn som trenger det, skal kunne benytte seg av ordningen.
Et flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til budsjettforliket og går inn for at tilskuddet økes
med 100 mill. kroner slik at det blir mulig å redusere
foreldrebetalingen og øke kvaliteten på ordningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti ser det som positivt at det
nå er flertall for å øke statens tilskudd med
100 mill. kroner som et første skritt for å redusere foreldrebetalingen
og øke kvaliteten på skolefritidsordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til at Fremskrittspartiet var imot at skolefritidsordningen
skulle lovfestes, og at den skal motta tilskudd fra det offentlige. Disse
medlemmer ser med stor bekymring på offentlige
ordninger som tar foreldrenes plass i forhold til barna, og tror
at denne utviklingen vil ha store uheldige følger for samfunnet
på sikt. Disse medlemmer er av den oppfatning
at SFO ordningen kun er en ren barnepassordning som legger beslag
på store ressurser som heller skulle ha vært brukt
til undervisning. Disse medlemmer er av den oppfatning
at dersom SFO ordningen skal opprettholdes, så må denne
i sin helhet finansieres av foreldrene. Disse medlemmer vil
videre vise til Fremskrittspartiets merknader om dette i Budsjett-innst.
S. nr. 12 (1998-1999) hvor det ble påpekt fordelene ved
frikommuneforsøket i Sund kommune i Hordaland.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett gikk inn for å redusere
bevilgningen til skolefritidsordninger med 100 mill. kroner. Høyre
vil opprettholde statsstøtten til skolefritidstilbud for
seksåringer og for funksjonshemmede elever, men mener for øvrig
at den statlige støtte bør trappes ned med sikte
på avvikling. Etter at budsjettforliket har ført
til at denne posten blir øket med ytterligere 100 mill.
kroner, vil disse medlemmer gå inn for å redusere
post 63 med 200 mill. kroner i forhold til forliket.
Ungdomsmusikkfestival
Komiteens fleirtal,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det
skal arrangerast ein stor internasjonal ungdomsmusikkfestivial i
Trondheim i år 2000, der om lag 10 000 deltakarar frå heile Europa
skal delta. Fleirtalet ser på dette som
eit godt tiltak når det gjeld å fremme internasjonal
forståing og venskap på tvers av landegrenser
og ber departementet sjå positivt på søknad
om statsstøtte til arrangementet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader foran om musikk- og kulturskoler.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 47 392 000 under dette kapitlet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at det er et potensial for effektivisering på dette
området og vil derfor pålegge en generell effektivisering.
Det vises i den anledning til bruk av ventelønn.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 274 032 000 under dette kapitlet. Ut over dette foreslås
en tilsagnsfullmakt på inntil 100 mill. kroner til kvalitetsutvikling
i skolen.
Komiteen viser til
forsøket med en annen fordeling av timeressursene. Forsøket
skal omfatte ungdomstrinnet i 10 - 15 kommuner. Komiteen mener dette
kan gi verdifull informasjon om hvordan fremtidig ressurstildeling
bør skje.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at det er
helt nødvendig å satse på kvalitetsutvikling
i grunnskolen og er enig i at innsatsen i denne omgang i hovedsak
konsentreres om ungdomstrinnet.
Flertallet har merket seg "Stemmeskifte
- en rapport om ordskiftet om ungdomsskolen" fra Barneombudet. Der
kommer ungdomselevene selv til orde og gir sine vurderinger av hvordan
skolen fungerer i dag og hva som må til for å skape
en bedre skole. Konklusjonen er at mange er misfornøyde
med skolen slik den er i dag. De ønsker bl.a. en mer aktiv
elevmedvirkning. Vold og mobbing i skolen er også et stort
problem mange steder. Flertallet er enig i at arbeidet
med kvalitetsutviklingen skal innrettes slik at det kommer elevene
til gode og får innvirkning på det daglige arbeidet
i grunnskolen.
Et flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, viser til at bevilgningen under
dette kapitlet er økt med drøyt 134 mill. kroner
i forhold til 1999. Økningen skal bl.a. gå til økt
satsing på kompetanseutvikling for lærere på ungdomstrinnet
utover de midler som er videreført til dette formålet.
Det satses også spesielt på forsøks-
og utviklingsarbeid i forhold til utvikling av lærerrollen. Dette
flertallet viser også til tilsagnsfullmakten på inntil
100 mill. kroner til kvalitetsutvikling i grunnskolen utover bevilgningen for
2000.
Dette flertallet ser på denne
satsningen som et ledd i en fireårig plan for kvalitetsutvikling
i grunnskolen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til avtale mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og
omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Dette
flertallet foreslår i tråd med dette å redusere
post 21 med 15 mill. kroner.
Dette flertallet viser til terminforskyvning
av midler til forsøk med videreutvikling av lærerrollen. Dette
flertallet er av den oppfatning at det vil ta tid å planlegge
og iverksette tiltaket og legger dette til grunn for forskyvningen
det første året. De øvrige tiltakene
i skolepakken gjennomføres som planlagt i løpet
av fireårsperioden.
Dette flertallet ønsker å bedre
situasjonen mht. lærertimer/voksentetthet i skolen.
Regjeringen har foreslått 14 mill. kroner til forsøk
med annen fordeling av timeressurser i ungdomsskolen. Dette
flertallet er enige i dette. Tildeling av timer skal i større
grad knyttes til elevtallet på hvert årstrinn
slik at forskjell i lærertetthet mellom små og
store klasser kan utjevnes.
Dette flertallet ser at det kan
finnes ulike måter å fordele timeressurser på,
og mener derfor at en forsøksordning, der ulike modeller
blir utprøvd, er nødvendige tiltak for å finne
fram til gode løsninger. Dette flertallet ser
det også som verdifullt at forsøkene kan stimulere
til ulike måter å organisere undervisningen på.
Dette vil være i tråd med intensjonen i Reform
97. Dette flertallet er videre enige i at forsøkene
legges til ungdomstrinnet da behovet der synes å være
mest prekært.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at uro, kjedsomhet og manglende motivasjonsfaktorer på ungdomstrinnet
med stor sannsynlighet har startet på barnetrinnet. Av
denne grunn er disse medlemmer av den oppfatning
at barnetrinnet og ungdomstrinnet må sees i sammenheng
når det skal utvikles kvalitative tiltak. Disse
medlemmer viser til sine merknader og forslag ved behandlingen
av St.meld. nr. 28 (1998-1999). For å nå sine
målsettinger bevilger disse medlemmer ytterligere
200 mill. kroner til dette formålet under kap. 229 post
21.
Disse medlemmer mener at betydelige
ressurser må avsettes til kvalitetsutvikling av læring
i årene som kommer. Disse medlemmer støtter
Regjeringens prioriteringer innenfor dette området, og
vil her foreslå at det legges mer vekt på IKT-opplæring
av lærere. Disse medlemmer vil derfor foreslå at denne
posten økes med kr 27 150 000 som kan brukes til etter-
og videreutdanning av lærere, først og fremst innenfor
bruk og implementering av IKT som læremiddel.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
at etterutdannelse for lærere - både i grunnskolen
og videregående skole - må være et viktig
satsningsområde. Etterutdannelse for lærere har
derfor gjennom flere år vært et høyt
prioritert område i Høyres alternative budsjettopplegg.
I det alternative budsjettopplegget for 2000 la Høyre inn
en økning på hele 250 mill. kroner i forhold til
Regjeringens forslag - fordelt med 125 mill. kroner på henholdsvis
grunnskolen og videregående opplæring. Etter at
Høyres alternative budsjett ble nedstemt under finansdebatten,
må disse medlemmer forholde seg til de vedtatte
rammer. I samsvar med dette vil disse medlemmer øke
post 21 med 40 mill. kroner utover Regjeringens forslag, slik at
bevilgningen på denne posten etter Høyres opplegg
blir 55 mill. kroner høyere enn forutsatt i budsjettforliket
mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine generelle merknader om kvalitetsutvikling i grunnskolen.
En motivert og engasjert lærer er elevens
viktigste ressurs for læring og trivsel. Etter- og videreutdanning er
viktig som motiveringsfaktor og for at lærerne skal få påfyll
og utvikle egne kunnskaper. Dette medlem viser til
at Sosialistisk Venstrepartis forslag om å sikre lærerne
12 ukers etter- og videreutdanning i løpet av en fireårsperiode.
Dette medlem viser til sine merknader
under kap. 221 og foreslår å øke bevilgningen
til grunnskolen over post 21 med 200 mill. kroner som utviklingstilskudd øremerket
forsøksvirksomhet rundt alternative læringsmåter
og en mer fleksibel skolehverdag.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 628 165 000 under dette kapitlet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til avtale mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og
omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Flertallet foreslår
i tråd med dette å redusere post 62 med 20 mill. kroner.
Flertallet viser til den økte
tilsagnsfullmakten og vil påpeke at dette ikke får
noen konsekvenser for den praktiske gjennomføringen av
kompensasjonsordningen. Bevilgningen dekker den faktiske aktivitet.
Forskyvningen forutsetter en økt tilsagnsfullmakt på 20 mill.
kroner til neste års budsjett.
Flertallet har for øvrig
ingen merknader og slutter seg til proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
med bekymring på den negative utviklingen av antall timer
i en del kommuner, og vil derfor foreslå at det avsettes
260 mill. kroner over ny post 64 til en styrking av rammetimetallet,
og da spesielt i ungdomsskolen. I denne sammenheng vil disse
medlemmer vise til at norske elever mottar vesentlig mindre
undervisning enn elever i land som det er naturlig for oss å sammenligne
oss med. Etter disse medlemmers oppfatning så er
dette en utvikling som ikke kan fortsette, dersom det ikke skal
skade norsk samfunnsliv og norske muligheter på markeder
i utlandet. I tillegg må det generelle kvalitetsnivå heves
med tanke på den stadig økende internasjonalisering
i forhold til utdanning av forskere, lærere, helsepersonell osv.
Disse medlemmer viser til at
mange kommuner har store problemer med å oppfylle de krav
som HMS-forskriften stiller. I denne sammenheng vil disse medlemmer spesielt
vise til mangelende inneklima i mange skolebygninger. Disse
medlemmer er av den oppfatning at et større tilskudd
må avsettes fra statlig side, slik at forskriftens krav
blir ivaretatt. Disse medlemmer vil derfor foreslå at
det avsettes 260 mill. kroner til ny post 65 Delkompensasjon for
gjennomføring av HMS-forskriften.
Komiteens medlemmer fra Høyre har
merket seg at budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene
innebærer et kutt på 20 mill. kroner på post
62, mot en tilsvarende økning av tilsagnsfullmakten. Disse
medlemmer ser ingen grunn til å være med
på å skyve problemene foran seg på denne måten,
og vil opprettholde Regjeringens forslag til bevilgning.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti opprettholder
Regjeringens forslag til bevilgning.
Programkategori 07.30 Videregående
opplæring omfatter statlige øremerkede tilskudd
utenom overføringene til fylkeskommunene gjennom inntektssystemet.
Tilskuddene gjelder landslinjer, ekstra språkopplæring,
teknisk undervisningsutstyr, lærebedrifter, etterutdanning,
forsøk og kvalitetssikring, lærings- og oppvekstmiljø.
Komiteen viser til
at det i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 173 (1996-1997)
ble etablert en forsøksordning med 7 utenlandske skoler
der norske elever kan ta to eller flere semester tilpasset videregående
opplæring. En evalueringsrapport skal foreligge før
utgangen av 1999.
Komiteen ser på utveksling
av elever som viktig i et utdannings- og kulturpolitisk perspektiv.
Det er derfor viktig at å ta vare på og utvikle
skoler der forholdene er lagt til rette for et nærmere
samarbeid. Komiteen ber departementet starte drøftinger
med aktuelle fylkeskommuner for å avklare hvorledes skoler
med spesielle samarbeidsprosjekter, som f.eks. den norsk-russiske
videregående skolen i Moskva, skal føres videre. Komiteen ber
departementet komme tilbake til Stortinget med et opplegg for finansiering
i en egen sak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre henviser til at International Baccalaureat-linjene
er et anerkjent tilbud innenfor videregående opplæring,
med en verdifull kombinasjon av akademisk skolering og personlighetsutvikling
innenfor en internasjonal ramme. Disse medlemmer mener
at det vil være et rimelig mål at det i alle fylker finnes
minst ett IB-tilbud, enten i offentlig eller privat regi. Disse
medlemmer ber departementet finne frem til tiltak som kan
stimulere fylkene til å virkeliggjøre et slikt
mål.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen foreslå tiltak
som kan stimulere fylkene til å opprette IB-linjer.»
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 292 698 000 under dette kapitlet. 30 mill. kroner
foreslås i tilskudd til fylkeskommunene til teknisk undervisningsutstyr
og tilpasning av lokaler i forbindelse med etablering av to nye
grunnkurs.
Komiteen viser til
merknader om opplæringen innenfor kriminalomsorgen under
kap. 221.
Komiteen viser til departementet
sitt svarbrev 2. desember 1999 om utstyrsbehovet ved landslinene
til Arbeidarpartiet si stortingsgruppe v/Sigvald Oppebøen Hansen,
der departementet svarar:
«Frå 1995 til 1996 var det ein auke på løyvinga
til utstyr ved landslinjene å om lag 38 %, og
frå 1996 har løyvinga vore om lag like stor kvart år.
Departementet har total løyva om lag 73 mill. kroner til
utstyr ved landslinjene i perioden 1995 til og med 1998. Etter det eg
kan sjå av departementet sine rekneskap er om lag 65 mill.
kroner brukt til utstyr til anleggsmaskinfaga og yrkessjåførfaget.
I lys av fordelingane dei siste åra er det no i dei komande åra
rimeleg å bruke ein større del av løyvinga
på flyfaga.
Det er fylkeskommunane som eigar
av skolane som ha gjort framlegg om ei slik prioritering i dei komande åra,
og representantane frå skolane har akseptert dette. På den
bakgrunnen føler eg meg trygg på denne prioriteringa
innafor dei rammene vi har.»
Komiteen viser til at investeringsramma
for utstyr har hatt ein reell nedgang dei seinare åra.
Endringar i regelverk for internsjonal luftfart fører med
seg at landsline for flyfaga må investere i nye luftfartøy. Komiteen ber
departementet om å vurdere utstyrsbehovet ved landslinene
i samband med Revidert nasjonalbudsjett 2000.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
bevilgningsforslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å redusere
utgiftene til opplæring innenfor kriminalomsorgen noe. Disse
medlemmer ser det som ønskelig å begrense
virksomheten på dette feltet. Disse medlemmer foreslår
post 61 redusert med 30 mill. kroner.
Disse medlemmer bemerker at behovet
på post 65 Tilskudd til ekstra opplæring for språklige
minoriteter i videregående opplæring, ville vært
vesentlig mindre om stortingsflertallet hadde ført Fremskrittspartiets
innvandringspolitikk. Disse medlemmer konstaterer
imidlertid at dette ikke er blitt gjort. Disse medlemmer konstaterer
også at det fortsatt er fremmedspråklige elever
på videregående nivå som sliter med språket
og har behov for økt hjelp. Disse medlemmer foreslår
derfor at alle midler innenfor posten øremerkes opplæring
i norsk. Disse medlemmer foreslår post 65
redusert med 20 mill. kroner.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 147 318 000 under dette kapitlet. Bevilgningene til
sikkerhetsopplæring for fiskere er redusert bl.a. som følge
av forslag om å innføre delvis egenbetaling.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
forslaget til bevilgning.
Et flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
registrerer at departementet foreslår innført
egenandel ved sikkerhetsopplæringen for fiskere, og at
kronebeløpet som dette utgjør er en del av den
samlede ramma. Dette flertall kjenner til at egenandelskrav
er vanlig i andre næringer, men vil be departemenet følge
nøye med om egenandel for fiskere får negativ
virkning for sikkerhetsopplæringen. I så fall ber dette
flertall om at Stortinget blir orientert om dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
imot å innføre egenandeler på sikkerhetsopplæringen,
men viser til budsjettforliket med regjeringspartiene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen om å komme
tilbake til sikkerhetsopplæring for fiskere i statsbudsjettet
for 2001 dersom innføring av egenandel fører til
en negativ utvikling i virksomheten.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at
Regjeringen foreslår å innføre en egenandel
på sikkerhetsopplæringen. Disse medlemmer viser
til omtalen i statsbudsjettet der det heter at: "lav fremmøteprosent
har vært et problem blant de påmeldte kursdeltakerne". Disse
medlemmer mener det ikke er noen grunn til å tro
at å innføre en egenandel som kommer i tillegg
til egenandel på reise samt tapt arbeidsfortjeneste, vil
medføre økt deltakelse. Disse medlemmer viser
til St.prp. nr. 14 (1999-2000) der bevilgningen for 1999 ble redusert med
2,3 mill. kroner på grunn av at færre fiskere
enn forutsatt møtte til repetisjonskurs. Disse medlemmer mener
at disse kursene er et viktig bidrag til tryggheten langs kysten,
og går imot at en nå innfører egenandel
for dem som gjennomfører disse kursene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Det innføres ikke egenandeler
på sikkerhetsopplæring for fiskere.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Sosialistisk Venstreparti er samtidig innforstått
med at den totale virksomheten må utøves innenfor
vedtatte rammer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
en liten reduksjon av utgiftene til statlige skoler med opplæring
på videregående nivå. Det antas at innsparingene
kan skje ved generell effektivisering. Disse medlemmer foreslår
post 01 redusert med 2 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår
videre en økning av post 21 Sikkerhetsopplæring
for fiskere med 2 mill. kroner.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 386 036 000 under dette kapitlet. Tilskudd til voksne
lærlinger som må reise bort for å ta
deler av opplæringen, foreslås avviklet fra og
med 2000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til avtale mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og
omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Flertallet foreslår
i tråd med dette å redusere post 70 med 20 mill. kroner.
Et flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, viser til at studieforbundene mistet
eksamensrett i videregående opplæring den 31.
desember 1997 da alle gamle fagplaner for § 20-kurs ble
trukket tilbake som følge av Reform 94.
Dette flertallet ber Regjeringen
innføre begrenset eksamensrett i en overgangsperiode for
kursarrangører som driver opplæring på videregående
skoles nivå.
Dette flertallet viser også til
merknader og forslag under 4.5.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Sosialistisk Venstreparti merker seg at
ordningen med tilskudd til voksne lærlinger for reise til
og fra lærestedet foreslås avviklet. I 1998 ble
det gitt tilskudd til 1 100 lærlinger. Totalt ble det utbetalt
9,9 mill. kroner i 1998.
Tilskuddet har vært forbeholdt voksne
som tegner lærekontrakt etter opplæringslovens § 11-12
(tidligere § 20 kandidater). Fjerning av tilskuddet vil
særlig ramme voksne som må reise for å ta
teoriopplæringen og eventuelt prøveavviklingen. Disse
medlemmer antar at dette først og fremst vil ramme
ansatte i bedrifter i mer grisgrendte strøk. Disse
medlemmer frykter at dette kan redusere antall kandidater
som velger å ta fagbrev etter lovens § 11-12. Disse
medlemmer mener dette er et galt signal å gi i
en tid da økt satsning på utdanning for voksne
skal være et prioritert område, jf. St.meld. nr.
42 (1997-1998) Kompetansereformen og Innst. S. nr. 78 (1998-1999).
Disse medlemmer foreslår
at det avsettes 8 mill. kroner innenfor kapitlet i tilskudd til
voksne lærlinger som må reise til og fra lærestedet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Sosialistisk Venstreparti mener at det er uheldig å redusere
bevilgningen til lærebedrifter og lærlinger, og
går imot forslaget fra regjeringspartiene og Arbeiderpartiet
om å redusere post 70 med 20 mill. kroner. Disse
medlemmer opprettholder forslaget fra Regjeringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å gjøre
det mer attraktivt for virksomheter å ta inn lærlinger.
Dette kan gjøres ved å øke satsene for
inntak av lærlinger.
Disse medlemmer foreslår
derfor at post 70 økes med 15 mill. kroner.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 82 898 000 under dette kapitlet, jf. også St.prp.
nr. 1. Tillegg nr. 6 (1999-2000).
Komiteen har merket
seg at departementet følger opp tiltak og forslag i St.meld.
nr. 32 (1998-1999) Videregående opplæring, som
Stortinget behandlet tidligere i år.
Komiteen vil framheve betydningen
av bedre tilrettelegging av undervisningen med sterkere grad av differensiering
og ser positivt på det nasjonale utviklingsprosjektet
som nå settes i gang og forutsetter at dette gjelder alle
studieretninger og fag. Det er særlig viktig å yrkesrette
teorifagene bedre innenfor studieretninger for yrkesfag.
Komiteen har videre merket seg
at handlingsplanen for etterutdanning i forbindelse med Reform 94
i hovedsak er avsluttet, men at oppslutningen om etterutdanning
rettet mot minoritetsspråklige elever har vært
forholdsvis lav.
Komiteen finner dette betenkelig
og ber departementet treffe tiltak som kan forsere denne prosessen.
Komiteen vil streke under det
ansvar videregående skoler har som ressurssentra for kompetanseutvikling
for voksne kunnskapssøkere, jf. Kompetansereformen og retten
for voksne til å skaffe seg videregående opplæring.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, har for øvrig ingen merknader
til kapitlet og slutter seg til proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
post 01 Kvalitetsutvikling i videregående skole økt
med 48 mill. kroner. Blant annet må det etter disse
medlemmers syn innenfor dette kapittel fokuseres betydelig
på etter- og videreutdanning av lærere og andre
tiltak som kan heve kvalitetene i skolen.
Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til
sin merknad under kap. 228 om viktigheten av etterutdannelse for
lærere - både i grunnskolen og videregående
skole. Etter at Høyres alternative budsjettopplegg ble
nedstemt under finansdebatten, er det ikke mulig innenfor de vedtatte
rammer å ta opp igjen Høyres forslag om å øke
bevilgningen til etterutdannelse for lærere i videregående
skole med 125 mill. kroner. Innenfor de vedtatte rammer vil disse
medlemmer foreslå å øke post
01 med 40 mill. kroner.
Disse medlemmer henviser for øvrig
til Høyres merknader og forslag i innstillingen om videregående opplæring,
jf. Innst. S. nr. 246 (1998-1999). Disse medlemmer ga
i denne innstilling uttrykk for skuffelse over at de innholdsmessige
sider av Reform 94 var så lite omtalt. Etter disse
medlemmers syn er det i det videre arbeid viktig å ta
opp alvorlige utfordringer både innenfor yrkesfagene og
i allmennfaglig studieretning. Disse medlemmer vil
i denne sammenheng spesielt nevne utviklingen i allmennfaglig studieretning,
hvor man nå ofte møter klasser med en evnemessig
spredning på linje med en vanlig ungdomsskoleklasse. Disse
medlemmer har dessverre ikke registrert noe tegn på at
flertallet eller departementet har tatt denne nye situasjonen inn
over seg.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine generelle merknader og til merknadene under kap. 221.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 157 205 000 under dette kapitlet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet,
der det ble satt av 100 mill. kroner for 2000 som en første bevilgning
til en utlånsordning for lærebøker i
videregående skole (ny post 60). Flertallet ber
Regjeringen utforme nærmere regler for hvordan utlånsordningen
skal praktiseres slik at den kan tre i kraft fra og med skoleåret
2000-2001.
Flertallet mener at det er fornuftig
at ordningen evalueres underveis. Det bør også vurderes
om bruk av elektroniske læremidler kan være et
relevant alternativ. Her bør skolene få si sin
mening om hva som er mest hensiktsmessig for å fremme god
læring tilpasset den enkelte elev.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre henviser til at etablering av utlånsordninger
for lærebøker i videregående skole er vurdert
flere ganger - hver gang med negativ konklusjon. Det er påvist
at en utlånsordning vil være tungvint og kostbar. Disse
medlemmer legger også vekt på at den foreslåtte
ordning blir en generell ordning, som ikke konsentreres om de elever
og familier som har behov for denne type støtte. Disse
medlemmer går derfor imot flertallets forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til Dokument nr. 8:56 (1998-1999), der disse medlemmer fremmer
forslag om å oppheve bokbransjeavtalen. Dette vil gi priskonkurranse
på skolebøker og bidra til at prisene kunne reduseres.
Det vises også til muligheten for å reklamefinansiere
skolebøker for å få ned prisen.
Disse medlemmer vil igjen presisere
at barn med funksjonshemminger som er integrert i skolen, så som
blinde og synshemmede, døve og tunghørte fortsatt
ikke har tilgang på nødvendige læremidler.
Etter disse medlemmers syn må dette arbeidet
intensiveres.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis forslag i Budsjett-innst. S. I (1999-2000)
om å bevilge 400 mill. kroner til bokstipend for elever
i videregående skole. Elevenes utgifter til undervisningsmateriell
har økt. Det er ikke uvanlig at innkjøp av skolebøker
beløper seg til 4 000-5 000 kroner pr. år. Dette
medlem minner også om at stortingsflertallet i
Innst. O. nr. 70 (1997-1998) åpnet for at det kan kreves
betaling for kopier og andre utgifter. Dette medlem mener
at de samlede kostnadene som nå legges på den
enkelte elev truer det likeverdige opplæringstilbudet.
Dette medlem merker seg at budsjettforliket mellom
Arbeiderpartiet og regjeringspartiene setter av 100 mill. kroner
til en utlånsordning for lærebøker. Dette
medlem opprettholder Regjeringens forslag. Dette medlem
viser til kap. 2410 der dette medlem foreslår
avsatt 200 mill. kroner til bokstipend for elever i videregående
skole.
Programkategori 07.40 Andre tiltak i utdanningen omfatter
tilskudd til private skoler, kompetansesentra for spesialundervisning,
Nasjonalt læremiddelsenter, tilskudd til utvikling og produksjon
av lærebøker, IKT i utdanningen samt diverse andre
tilskudd.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 1 061 115 000 under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at Norge gjennom internasjonale konvensjoner innarbeidet i norsk
lov har akseptert retten til å etablere og bruke private
skoler.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Venstre, understreker foreldreretten og påpeker
nødvendigheten av de økonomiske tilskuddsordningene
som bidrar til opprettelse og drift av private skoler, for å sikre
større frihet i forhold til skolevalg. Tilskuddsordningene
har bidratt til at de som ønsker en alternativ opplæring
på religiøst eller pedagogisk grunnlag, har mulighet
til å realisere dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Venstre, slutter seg til bevilgningsforslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
og Arbeiderpartiets opplegg i Innst. S. nr. 3 (1998-1999) der disse
partiene foreslo et todelt tilskuddssystem. En høy tilskuddssats
på 85 pst. og en lavere på 50 pst. Dette opplegget
gir en reduksjon i statlig tilskudd anslått til 300 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Dokument nr. 8:67 (1998-1999) fra stortingsrepresentantene Ursula
Evje, Carl I. Hagen og Ulf Erik Knudsen. Fremskrittspartiets syn
på private skoler vil fremgå av dokumentet. I
tråd med dette forslag fremmer disse medlemmer forslag
om at post 70 økes med 111 mill. kroner, som antas å ville
dekke inn halvårseffekten av en økonomisk likestilling
mellom offentlige og private skoler. I tillegg foreslås
post 75 avviklet (satt til kr 0) - da denne type tilskudd bør
dekkes av de midler skolene får tilført gjennom
post 70.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
i tråd med merknadene ovenfor at tilskuddsposten reduseres
med 300 mill. kroner.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 757 245 000 på dette kapitlet, jf. også St.prp.
nr. 1. Tillegg nr. 6 (1999-2000) hva angår Programmet for
Nord-Norge.
Komiteen viser til
at omleggingen av det spesialpedagogiske støttesystemet
i stor grad er gjennomført slik Stortinget vedtok i forbindelse
med St.meld. nr. 23 (1997-1998) og Innst. S. nr. 228 (1997-1998).
Målet var å få mer av ressursene direkte
til elevene i læringssituasjonen slik at tilpasset opplæring
kan gjennomføres. I tillegg må spesialkompetansesentrenes
tilbud i enda sterkere grad enn hittil rettes direkte mot elever med
de største og mest sammensatte lærebehov.
Komiteen viser til departementets
redegjørelse for de ulike tiltak og oppfølgninger
som er gjort så langt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, merker seg videre at det har vært
meget god søkning til de 240 årsverkstillingene
i kommunal/fylkeskommunal PP-tjeneste i Sør-Norge.
Et flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til at omorganiseringen av kompetansesentrene har ført
til færre ansatte og at det er mulig å redusere
administrasjonskostnadene noe. Flertallet foreslår å redusere
bevilgningen med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
post 01 økt med 15 mill. kroner, ettersom disse
medlemmer er uenige med flertallets vurderinger om tilstanden
etter vedtaket om nedbemanningen av kompetansesentrene. Etter disse medlemmers oppfatning
er det et betydelig antall tidligere ansatte som har benyttet seg
av muligheten til videre utdannelse og ventelønn. I tillegg
vil disse medlemmer vise til at mange av de tidligere
ansatte ved kompetansesentrene har søkt arbeid i næringslivet.
Disse medlemmer er betenkt over
tilstandene og viser til at diagnostisering av for eksempel Tourettes Syndrom
for enkelte har tatt år. Mye tyder på at denne tiden
ikke vil bli mindre i fremtiden, spesielt fordi det finnes PP-tjenester
som ikke aksepterer TS som diagnose.
Komiteens medlemmer fra Høyre minner om
at Høyre under behandlingen av meldingen om opplæring
for barn, unge og voksne med særskilte behov gikk imot
forslaget om å bygge ned kompetansesentrene, jf. Innst.
S. nr. 228 (1997-1998). Disse medlemmer opprettholder
Regjeringens forslag til bevilgning.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti opprettholder
departementets forslag til bevilgning.
Programmet for Nord-Norge
Departementet har i St.prp. nr. 1. Tillegg nr.
6 (1999-2000) redegjort for Programmet for Nord-Norge etter at en
arbeidsgruppe har foretatt en konsekvensanalyse. Mandatet til denne
gruppa ble utformet i samråd med Styret for PPN.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, viser til Regjeringens forslag
om den videre organisering av det framtidige statlig finansierte spesialpedagogiske
tilbudet i Nord-Norge. Flertallet mener forslaget
ivaretar de gode erfaringene fra Programmet for Nord-Norge, men
vil presisere følgende:
1. Flertallet ber
om at det landsdekkende styret blir supplert med en representant
som kan videreføre erfaringene fra PNN.
2. Flertallet konstaterer
at 10 av de 36 stillingene er foreslått øremerket
PP-tjenesten til engasjementstillinger frem til 2003. Utviklingen
av volumet på tjenester fra kompetansesentrene i Sør-Norge
vil avgjøre om det er økonomisk grunnlag for å gjøre
disse stillingene permanente. Flertallet vil understreke
at målet må være å sikre at nord-norske
brukere får et tilbud som er nærmest mulig. Flertallet viser
til at Regjeringen legger opp til at kjøp av tjenester
fra kompetansesentre i Sør-Norge skal reduseres fra 43,8
mill. kroner til 34,8 mill. kroner. Flertallet er
opptatt av at en størst mulig andel av tjenestene skal
produseres i landsdelen og viser i den forbindelse til arbeidsgruppens
forutsetning. Flertallet vil understreke at det er
behov for en kritisk gjennomgang av betalingsvilkårene
når det gjelder kjøp av tjenester fra kompetansesentrene,
samt reiser for elever og foresatte til og fra kompetansesentrene, slik
det legges opp til ifølge St.meld. nr. 23 (1997-1998).
En vurdering av prisene for tjenesten må tas med i betraktningen
når det skal tas stilling til om stillingene i PP-tjenesten
skal gjøres permanente.
3. Flertallet viser til
at tilgang på mobile innsatsmidler (til prosjekter, utviklingsarbeid,
osv.) har vært helt avgjørende for å nå målet
om å utvikle kompetanse i samarbeid mellom statlig nivå og kommunal
PPT. Flertallet vil understreke, slik det fremgår
av proposisjonen, at når ansvaret for tilbudet i Nord-Norge
nå blir lagt over til styret, forutsetter det at de nordnorske
fylkene får sin rettmessige andel av disse mobile innsatsmidlene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader og forslag ved behandlingen av St.meld. nr. 23
(1997-1998) og vil igjen presisere at etter disse medlemmers syn
var flertallets vedtak en åpenbar forringelse av tilbudet
til barn og unge med forskjellige lidelser. Etter disse medlemmers oppfatning
blir ikke denne uretten borte ved en videreføring av PNN.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 85 596 000 under dette kapitlet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, viser til Innst. S. nr. 214 (1998-1999), der
flertallet gikk inn for opprettelse av et nasjonalt utviklingssenter. Flertallet viser
til at flertallet i komiteen understreket at senteret primært
skulle ha evaluerings- og utviklingsfunksjoner og at eventuelle forvaltningsoppgaver
måtte begrenses til det som er nødvendig for å utføre
utviklingsarbeid og forsøk.
Et flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til planene om å etablere et utviklingssenter og
mener det bør forventes en effektiviseringsgevinst i og
med at det legges opp til langt større grad av lokalt utviklingsarbeid. Dette
flertallet foreslår å redusere bevilgningen
med 4 mill. kroner.
Dette flertallet er kjent med
at departementet er i gang med arbeidet med en lovendring for å oppheve godkjenningsordningen
for lærebøker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at det bør settes fortgang i
arbeidet med å oppheve godkjennelsesordningen for lærebøker,
og etterlyser resultatet av den vurdering som Stortinget bad om
under budsjettbehandlingen i fjor (kfr. Budsjett-innst. S. nr. 12
(1998-1999).
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
redusere post 01 med 5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti kan
ikke se at det vil være riktig i en oppstartingsfase av
det nasjonale utviklingssenter å redusere bevilgningen.
Senteret skal ha en sentral oppgave når det gjelder skoleutvikling.
Det vil være et galt signal å gi i oppstartingsfasen å redusere
bevilgningene under dekke av effektiviseringsgevinst. Dette
medlem minner om at hensikten med utviklingssenteret var
skoleutvikling og ikke eventuell samordningsgevinst. Dette
medlem opprettholder departementets forslag til bevilgning.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 130 229 000 under dette kapitlet. Den overførbare
bevilgningen til spesielle driftsutgifter er økt med 75
mill. kroner som ledd i Regjeringens ekstra satsing på IKT
i skolen.
Komiteen er tilfreds
med at Regjeringen legger opp til en betydelig økning av
satsingen på IKT i den fireårige handlingsplanen
for IKT i utdanningen. Komiteen mener det er riktig å satse
spesielt på ungdomstrinnet i første omgang, men
understreker at planen skal omfatte hele utdanningssektoren. Komiteen mener
det er behov for å målrette og koordinere innsatsen
som er rettet inn mot lærernes kompetanseheving.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
slutter seg til proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
at den statlige støtten til driften av Nordland Kunst-
og Filmskole avvikles fra sommeren 2000. Disse medlemmer foreslår
at bevilgningene på post 61 reduseres med 1 mill. kroner
(tilsvarende 50 pst.).
Toppidrett
Komiteenkonstaterer at det er aukande interesse blant
ungdom for å kombinere utdanning og toppidrett. Vidare
registrerer komiteenat
det er eit stort engasjement i Bergen og Tromsø for å legge
til rette for eit utdanningstilbod med toppidrett i kombinasjon
med vidaregåande utdanning.
Komiteen sitt fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil peike på at
det kan sjå ut som at dei økonomiske rammevilkåra
er ulike mellom tilbod som blir gitt i dei private toppidrettsgymnasa
og tilsvarande tilbod i det offentlege.
Komiteenhar vidare merka seg at Norges Idrettsforbund
(NIF)/Olympiatoppen har utarbeida ein plan for toppidrett
i vidaregåande skule. I denne planen er det skissert kva
slags behov det er for denne type utdanning i framtida.
Komiteen ber departementet om å gjere
ein totalvurdering av ulike sider ved framtida for toppidrett i vidaregåande
skular både når det gjeld det offentlege tilbodet
og dei private toppidrettsgymnasa. Det må vidare gjerast
ei vurdering av det økonomiske tilhøvet mellom
toppidrettsgymnas og tilsvarande tilbod i landslinesystemet, kvalitetssikring
samt ei vurdering av dimensjonering basert på NIF/Olympiatoppen
sin plan.
Komiteen gjer på denne
bakgrunn følgjande framlegg:
«Stortinget ber Regjeringa om å leggje
fram ei sak for Stortinget i løpet av våren 2000
når det gjeld framtida for toppidrett i vidaregåande
skule.»
Komiteen sine medlemer frå Framstegspartiet
og Høgre er samde i at departementet bør legge
fram ei totalvurdering av ulike sider ved framtida for toppidrett
i vidaregåande skule. Desse medlemene vil
understreke at det i dag finst svært få tilbod i
det offentlege som tilsvarer dei vi finn i dei private toppidrettsgymnasa.
Unntaka er nokre av landslinjene som med stor lokal og regional
ressursinnsats i tillegg til den statlege har klart å gi
tilbod som er spesielt retta inn mot toppidrett. Desse medlemene vil
også streke under at det er viktig at omgrepet "toppidrett" ikkje
vert utvatna ved eventuell utviding av tilbodet. Desse medlemene viser
til dei kvalitetskrava som Norges Idrettsforbund og Olympiatoppen
har lagt inn i planen for toppidrett i vidaregåande skule,
og meiner at desse er ei god rettesnor for det nivået ein
må ha også i framtidige toppidrettstilbod. Desse
medlemene meiner også det er viktig at eksisterande
toppidrettsgymnas får økonomiske ressursar allereie
i 2000 slik at dei kan ekspandere, m.a. i Bergen, Tromsø og
Kongsvinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
post 75 Særskilt tilskudd til toppidrettsgymnas
avviklet og lagt inn under kap. 240 post 70, og viser til den bevilgningsøkning
som disse medlemmer foreslo i forbindelse med behandlingen av
Dokument 8:67 (1999-1999).
Disse medlemmer forutsetter at
denne tekniske endring ikke skal medføre en dårligere økonomisk situasjon
for toppidrettsgymnasene enn man har i dag.
Komiteen sine medlemer frå Høgre minner
om at Høgre i samband med handsaminga av tilskottssystemet
for private skular (jf. Innst. S. nr. 3 (1998-1999)) primært
gjekk inn for at toppidrettsgymnasa skulle få støtte
etter ein eigen sats, tilsvarande satsen for yrkesfag. Subsidiært
gjekk Høgre inn for at det særskilte toppidrettstillegget
skulle fastsetjast slik at toppidrettsgymnasa skulle vere sikra
støtte på line med den aktuelle satsen for yrkesfag. Desse
medlemene vil fastholde dette standpunktet, og vil derfor auke
post 75 med 5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstreparti i Innst. S. nr. 3 (1998-1999) gikk
imot å innføre et nytt tilskudd øremerket
private toppidrettgymnas. Dette medlem foreslår
derfor at post 75 reduseres med kr 10 610 000.
Programkategori 07.50 Voksenopplæring
omfatter tilskudd til studiearbeid i regi av studieforbundene, til fjernundervisning,
folkehøgskoler, opplæring for særlige
målgrupper og for fremmedspråklige voksne m.v.
Komiteen viser til
at etter- og videreutdanningsreformen følges opp i budsjettet
med 180 mill. kroner, som følge av avtale mellom myndighetene
og arbeidslivets parter. Komiteen vil understreke
viktigheten av at institusjoner og organisasjoner tar sitt ansvar,
og setter igang arbeid som vil sikre at reformen blir en realitet,
først og fremst for dem som ikke tidligere har hatt tilgang
til etter- og videreutdanning. Komiteen mener at økt
kompetanse og bedre bruk av de menneskelige ressurser er nødvendig
for at den enkelte selv og næringslivet samt offentlig
sektor skal makte å hevde seg i en kunnskapsbasert økonomi.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, understreker at voksnes reelle
muligheter for å få videregående opplæring
vil bli vesentlig styrket, ettersom Regjeringen har varslet at de
vil legge fram forslag om lovfestet rett til videregående
opplæring. Flertallet støtter innføringen
av en slik rettighet og presiserer at dette må komme i
gang fra skoleåret 2000/2001.
Flertallet viser til at studieforbundene
har en viktig rolle i voksenopplæringen, og at det derfor
er riktig å øke statstilskuddet til kurs som fører
fram til eksamen på videregående nivå,
som arrangeres av studieforbund og fjernundervisningsinstitusjoner.
Flertallet ber om at voksne lærlinger
som skal ta fagbrev, må vurderes å komme inn under
denne ordningen.
Et flertall, medlemmene far
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, viser her til merknad under kap.
234 om begrenset eksamensrett for studieorganisasjonene.
Komiteen mener at
arbeidet med dokumentasjon av realkompetanse vil være av
avgjørende betydning for voksne som ønsker etter-
og videreutdanning, og støtter derfor at det settes av
midler til dette. Komiteen vil videre peke på at
de nye utdanningsgruppene på mange områder vil
ha behov for andre undervisningsformer, og viser her til at Regjeringen
prioriterer forsøk og utvikling av tilbud for voksne på grunnskolenivå og
videregående nivå.
Komiteen ser at det ligger store
muligheter for utvikling gjennom kompetanseutviklingsprogrammene.
Her må det etter komiteens mening legges stor
vekt på å utnytte samspillet mellom arbeidstakernes ønsker
og arbeidslivets behov. Komiteen forutsetter at dette
arbeidet skal følges opp i kommende budsjetter, slik at
en innenfor de neste 3 år kommer opp i 400 mill. kroner
som meldt i lønnsoppgjøret våren 1999.
Komiteen viser til at et flertall
i Pettersen-utvalget foreslo en avkortingsprosent i Statens lånekasse
for utdanning på 30 pst., og ser at Regjeringen ikke har oppfylt
dette. Komiteen mener imidlertid at det er et skritt
i riktig retning at fribeløpet økes fra kr 3 550
til kr 5 000. Komiteen vil understreke at formålet
er å tilpasse reglene i Lånekassen bedre for voksne
i etter- og videreutdanning, og ser på dette som et første
skritt i en slik omlegging. Komiteen ser at utviklingen
går i den retning at flere og flere vil ta utdanning samtidig som
de har tilknytning til arbeidslivet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, viser til at i 1998 fullførte
over 44 000 deltakere kurs via fjernundervisning ved godkjente frittstående
institusjoner. Ca. 60 pst. av kursene var på nivå videregående
opplæring. Kursdeltakere som ønsker å gå opp
til eksamen må gå opp som privatister med eksamen
i alle fag. For kursdeltakere som har gjennomført kurset
med besvarelser av oppgaver som er vurdert og kommentert av faglærere,
oppleves dette som urimelig. Dette er voksne menneske som tar opplæringen
seriøst.
Flertallet mener at kursdeltakere
som gjennomførerer et fastlagt opplegg bør kunne
få standpunktkarakter av faglærer og gå opp
til eksamen på samme måte som ordinære
elever med elevstatus. Flertallet ber departementet
vurdere å endre reglene slik at dette lar seg gjennomføre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at den statssubsidierte virksomheten innen denne sektor bør
konsentreres om de kurs som er klart yrkesrettede og kompetansegivende.
En del av de kurs som nå tilbys (og gis støtte)
er kurs av mer hobbymessig karakter.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen gjennomgå regelverket for
tildeling av støtte til voksenopplæring innen
studieforbundene med sikte på at den statssubsidierte
virksomheten innen denne sektor bør konsentreres om de kurs
som er klart yrkesrettede og kompetansegivende. Kurs av hobbymessig
karakter skal ikke gis støtte.»
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 371 303 000 under dette kapitlet.
Komiteen vil framheve
den viktige oppgave folkehøgskolen har i å fremme
folkeopplysning/allmenndanning gjennom sine ulike kurstilbud
spesielt til ungdom. Folkehøgskolene er et møtested
bl.a. for elever fra ulike land og gir gode tilbud til mange funksjonshemmede.
Komiteenvil
understreke folkehøgskolens erfaring og kompetanse i å møte
både ungdom og voksne i en opplæringssituasjon,
noe som er en styrke også sett i sammenheng med etter-
og videreutdanning. Det er svært positivt at dette skoleslaget
gir et godt tilbud til mennesker i ulik livssituasjon når
det gjelder alder og utdanning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
reduserer post 70 Tilskudd til andre folkehøgskoler med
1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
de private folkehøgskolene som et verdifullt supplement
til utdanningssystemet. Disse medlemmer ser det imidlertid
ikke som en fylkeskommunal (eller statlig) oppgave å drive
slike institusjoner. Disse medlemmer foreslår
derfor at de statlige tilskuddene til de fylkeskommunale folkehøgskolene
fjernes fra sommeren år 2000.
Disse medlemmer foreslår
post 60 redusert med 20 mill. kroner, post 21 redusert med kr 43
000 og post 70 økt med 15 mill. kroner.
Komiteens medlemmerfra
Høyre og Sosialistisk Venstreparti minner om at
folkehøgskolen representerer en annen pedagogisk tradisjon enn
det øvrige utdanningssystemet. Folkehøgskolen har
vært en viktig del av folkeopplysningstradisjonen. Disse
medlemmer mener det er viktig at folkehøgskolen
kan gis videre utviklingsmuligheter innenfor denne tradisjonene. Disse
medlemmer mener at folkehøgskolen og den pedagogiske
tradisjonen den bygger på, kan bidra med pedagogisk tenkning
og erfaring i samarbeid med resten av utdanningssystemet.
Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer
med forbauselse at regjeringspartiene nå går sammen
med Arbeiderpartiet om å redusere bevilgningen til folkehøyskolene. Disse
medlemmer ser ingen grunn til å gi folkehøyskolen
dårligere arbeidsvilkår, og opprettholder bevilgningsforslaget
fra Regjeringen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
bekymret når flertallet reduserer Regjeringens forslag
til bevilgning. Dette er et uheldig signal å gi. Dette
medlem opprettholder Regjeringens forslag.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 615 825 000 under dette nye kapitlet, som nå samler
alle tilskudd til voksenopplæring.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser svært
positivt på at vi har fått en ordning med nivåbasert
norskopplæring for voksne innvandrere, og er opptatt av
at denne opplæringen må være så god
som mulig. Tilskuddsordningen er en viktig faktor mht. kvantitet
og kvalitetssikring av undervisningen. Flertallet mener
derfor at det er viktig å kompensere økte utgifter
med økte tilskuddssatser til kommunene.
Flertallet vil på denne
bakgrunn øke bevilgningene på post 60 Tilskudd
til norskopplæring for innvandrere med 7 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til
at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg hadde lagt inn
en økning på 50 mill. kroner i tilskuddet til
norskopplæring for innvandrere (post 60). Disse
medlemmer har ingen muligheter til å følge
opp en så sterk økning innenfor de vedtatte rammer
for rammeområde 17, og støtter derfor flertallets
forslag om å øke denne posten med 7 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Studiesenteret
Finnsnes ble etablert høsten 1996 som et femårig
prøveprosjekt. Flertallet viser til at Universitetet
i Tromsø og høyskoler i Nord-Norge gir desentraliserte
undervisningstilbud ved studiesenteret. Flertallet viser
til at prosjektet har gode resultater mht. rekruttering. Flertallet mener
at etablering av Senter for fiskerikunnskap er et positivt tiltak
med tanke på å øke rekruttering til fiskerifaglig
utdanning. Flertallet ber om at Regjeringen gjennom
dialog med Studiesenteret Finnsnes og de høyere utdanningsinstitusjonene
i Nord-Norge legger frem en avklaring om videre fremtid for senteret.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går
inn for å avvikle postene 72 Tilskudd til kvinneuniversitetene,
Norsk fredssenter og Studiesenteret Finnsnes, og post 73 Tilskudd
til voksenopplæringsorganisasjoner. Post 70 Tilskudd til
studieforbund foreslås redusert med 45 mill. kroner.
Komiteens sine medlemer frå Høgre ser positivt
på Studiesenteret Finnsnes og vil understreke at det hastar
med å få ei avklaring av korleis senteret skal
drivast vidare. Desse medlemene ber difor om ein
snarleg avklaring.
Disse medlemmer ønsker
ikke å bevilge midler til Norsk fredssenter og vil redusere
post 72 med 1 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Narvik Fredssenter i nord driver et omfattende fredsarbeid.
Senteret er eneste fredssenter i Nord-Norge. Virksomheten ligger
på nasjonalt og internasjonalt nivå. Det er etablert
samarbeid med universitetet i Tromsø.
Dette medlem legger inn en grunnbevilgning over
post 72 på 500 000 kroner.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 65 635 000 under dette nye kapitlet, der driftsutgiftene
til de statlige voksenopplæringsinstitusjonene er samlet.
Komiteen slutter seg
til proposisjonen.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 89 035 000 under dette nye kapitlet, som samler alle
FoU-midler på området.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, slutter seg til proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
post 21 redusert med 17 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
- som under tidligere budsjettbehandlinger - at det bør være
opp til partene i arbeidslivet selv å dekke utgiftene til
kurs for representanter for tilsatte i næringslivet.
Disse medlemmer vil redusere
post 21 med 5 mill. kroner.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 50 000 000 under dette nye kapitlet til utviklingsprogrammer
i forbindelse med Kompetansereformen.
Komiteen slutter seg
til proposisjonen.
Programkategori 07.60 Høgre utdanning
omfatter universiteter, vitenskapelige høgskoler og andre
statlige høgskoler under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet,
private høgskoler, og ulike fellestiltak innenfor sektoren.
Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter
er overført fra programkategori 07.80.
Midler til igangsetting av bygg ved universiteter
og vitenskapelige høgskoler administreres fra 1998 av Arbeids-
og administrasjonsdepartementet, som også forvalter byggebevilgningene
på høgskolesektoren.
Komiteen merker seg
reduksjonen i antall studieplasser ved universitetene. Reduksjonen
er foreslått ved de tre allmennfakultetene. Komiteen mener
det er viktig at reduksjonen ikke ødelegger små og
sårbare fagmiljøer. Komiteen vil
understreke at færre studieplasser som følge av
lavere årskull i de aktuelle klassene forutsetter nærmere
samarbeid mellom universitetene for å ta vare på mindre
fagmiljøer som ellers kan være truet.
Komiteen viser til den nylig
avgitte Innst. S. nr. 54 (1999-2000) om dimensjonering av høgre
utdanning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, viser til at flere jenter enn gutter
starter på høyere utdanning. Menn dominerer blant
vitenskapelig ansatte, kvinner utgjør kun 10 pst. av professorene
på landets universiteter og høyskoler. Det er
uheldig at likestilling har kommet kortere innenfor høyere utdanning
enn innenfor andre samfunnsinstitusjoner.
Flertallet ber Regjeringen foreslå tiltak
for Stortinget, fordi universiteter og høyskoler er blant
de viktigste premissleverandører i samfunnet. Det er en
verdi i seg selv at begge kjønn er representert når
kunnskap skal utvikles og formidles.
Flertallet fremmer forslag i
samvar med dette:
«Stortinget ber Regjeringen foreslå tiltak
for å øke andelen kvinner i vitenskapelige og
administrative stillinger i høyere utdanning.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til den økning på 120 mill. kroner som ligger i
budsjettforliket og som anviser den retning det er viktig å gå i. Disse
medlemmer viser til at vi har bak oss 10 års satsing
på høyere utdanning. Av dagens ungdomskull velger
60 pst. å ta utdanning utover videregående nivå.
Dette har krevd økning i antall studieplasser og økonomiske
tilskudd. Det er samtidig foretatt strukturendringer i et samlet
Norgesnett. Disse medlemmer vil fortsette å satse
samt modernisere utdanningssystemet og tilpasse det studentenes ønsker
og et nytt arbeidsmarked. Forskning er også en viktig side
av utdanningssektoren, som i årene fremover krever ytterligere
satsning.
Disse medlemmer vil peke på at
det fortsatt trengs satsing på bygging av studentboliger
og utleieboliger for ungdom. Disse medlemmer understreker
at dette betinger et tett samarbeid mellom kommune og stat om egnede
tomter, samt raskere behandling, og forutsetter at Regjeringen tar
et særskilt ansvar i så måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjett og påpeker at de forskjellige
utdanningsinstitusjoner innen høyere utdanning har et rasjonaliseringspotensial
innenfor administrasjon. Disse medlemmer er oppmerksomme
på at rasjonalisering kan være vanskelig, spesielt
på grunn av utdanningsinstitusjonenes stive struktur, og
til en viss grad styringen som skjer via departementet. Disse
medlemmer vil vise til at det ved evalueringen av høyskolereformen
kom frem at denne effektiviseringsgevinsten ikke var tatt ut. Disse medlemmer viser
til sine generelle merknader og forslag til vedtak som vil avhjelpe
denne situasjonen.
Disse medlemmer vil for øvrig
peke på at kontinuerlig omstilling er nødvendig
for at institusjonene tiltrekker seg studenter på høyt
nivå, og disse medlemmer forventer at omstilling
er et ledd i institusjonens ledelsesfilosofi.
Fremskrittspartiets forslag til reduksjoner
under kap. 260-269 og kap. 273-279 framgår av tabell under
punkt 3.8 foran.
Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til
at høyere utdannelse og forskning også for 2000
er et høyt prioritert område i Høyres
alternative budsjettopplegg, med en økning på 250
mill. kroner til forskjellige tiltak innenfor høyere utdannelse
og forskning, 140 mill. kroner til tiltak for å bedre studiefinansieringen
og 125 mill. kroner til bygging av studentboliger. Disse
medlemmer konstaterer at det ikke er mulig å ta
opp Høyres primærforslag og henviser til forslag
og merknader under de enkelte kapitler.
Disse medlemmer henviser for øvrig
til at viktige spørsmål i tilknytning til høyere
utdannelse og forskning er til behandling i Mjøs-utvalget,
og at Stortinget senere vil få anledning til å diskutere
dette utvalgets arbeide. Disse medlemmer henviser
også til komiteens arbeid med dimensjoneringsmeldingen
og forskningsmeldingen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine generelle merknader under pkt. 3.7.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 2 625 513 000 under dette kapitlet, jf. også St.prp.
nr. 1. Tillegg nr. 6 (1999-2000).
Komiteen konstaterer
at Universitetet i Oslo gjennom sin størrelse står
i en særstilling innenfor høyere utdannelse. Komiteen har
merket seg at UiO, med visse variasjoner, har oppfylt måltallene
for studenttall, avlagte eksamener og avlagte doktorgrader, til
tross for at institusjonen har arbeidet under svært trange
budsjettrammer og en problematisk plassituasjon. Komiteen har
også merket seg at UiO viser positiv vilje til å være
med i en omstillingsprosess som følge av endringer i kunnskaps-
og utdannelsesbehov, teknologiutvikling, økende internasjonalisering
og en voksende konkurranse om studenter, forskere og økonomiske ressurser.
Komiteen har registrert det interessante
forskningssamarbeidet om medisinske spørsmål
som er etablert mellom Norge og Russland. I dette samarbeidet spiller
UiO en viktig rolle, og komiteen forutsetter at Regjeringen
bidrar til å sikre at dette samarbeidet, med base i Moskva,
kan fortsette.
Når det gjelder behovet for snarlig
renovering av Urbygningen og deler av Midtbygningen ved universitetet,
viser komiteen til merknader under kap. 281.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser videre til
merknader under kap. 285 om behovet for fortgang i arbeidet med
utviding av informatikkbygget i Gaustadbekkdalen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til planene for et IT-senter lokalisert til Fornebu. Disse
medlemmer vil vurdere en utviding av informatikkbygget i
Gaustadbekkdalen i sammenheng med utbyggingen på Fornebu.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 1 567 824 000 under dette kapitlet, jf. også St.prp.
nr. 1. Tillegg nr. 6 (1999-2000).
Komiteen viser til
at Universitetet i Bergen har satset på oppbygging av et
sterkt fagmiljø innen marine fag. De marine fag er viktige
både for fiskeriene og for miljø- og ressursstudier
i videre forstand. Komiteen viser til at marinforskning
er et av de foreslåtte tematiske satsningsområdene
i St.meld. nr. 39 (1998-1999) Forskning ved et tidsskille. Komiteen er
enig i denne prioritering og at det kreves videre satsning både på forskningssiden
og når det gjelder undervisning. Et nytt felles forskningsfartøy
for universitetet og Havforskningsinstituttet er uttrykk for en
slik satsning. Komiteen vil understreke at fartøyet
må utrustes med avansert forskningsutstyr som gjør
at det kan brukes til ulike forskningsoppdrag.
Komiteen merker seg at det er
etablert tverrfaglige forskningsmiljøer innen molekylærbiologi.
Dette er forskningsprosjekter som med utgangspunkt i marine organismer
driver i grenseområdene biologi, bioinformatikk og informatikk,
og tilhører prioriterte områder i forskningsmeldingen. Komiteen mener den
tverrfaglig satsning bør fortsette og intensiveres.
Komiteen er kjent med at universitetet,
Norges Handelshøgskole og Høgskolen i Bergen har
opprettet et felles tiltak for satsning innen etter- og videreutdanning. Komiteen mener
denne type samarbeidsprosjekter er viktige for at det kan utvikles
nye utdanningstilbud rettet mot nye grupper utdanningssøkende.
Komiteen er kjent med at studentsenteret
trenger rehabilitering, eventuelt at det bygges nytt. Senteret er dimensjonert
for et vesentlig lavere studenttall enn dagens. Komiteen viser
til det brev 2. oktober 1999 som statsråd Dåvøy
har sendt til leder av familie-, kultur- og administrasjonskomiteen,
der studentsenteret i Bergen står på prioritert
liste. Komiteen forutsetter at dette følges
opp.
Komiteen er kjent med at odontologibygningen må renoveres
av miljømessige grunner. Komiteen vil understreke
at dette arbeidet må komme i gang snarest.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
kjent med forholdene ved studentsenteret i Bergen. Disse
medlemmer viser til at nødvendig bevilgning til å foreta
dette arbeid ble bevilget med 5 mill. kroner i Fremskrittspartiets
primære budsjettforslag. Disse medlemmer opprettholder
dette forslag.
Når det gjelder forholdene ved odontologibygningen,
er disse medlemmer av den oppfatning at nødvendig
rehabiliteringsarbeid må gjennomføres snarest. Disse
medlemmer viser til sitt primære budsjettforslag
hvor det ble bevilget 5 mill. kroner til dette formål. Disse
medlemmer opprettholder dette forslag.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 2 082 080 000 under dette kapitlet, jf. også St.prp.
nr. 1. Tillegg nr. 6 (1999-2000).
Komiteen viser til
at realfagsbygget vil bli tatt i bruk i løpet av 2000. Komiteen vil
i den forbindelse minne om at de såkalte restprosjektene
opprinnelig var en del av dette byggeprosjektet og må ses
i sammenheng med ferdigstillelsen av realfagsbygget. Komiteen mener
det er viktig å fullføre realfagprosjektet blant
annet for å gi IT-utdanningen tilstrekkelige lokaler. Komiteen ber
departementet gå i en dialog med NTNU for å finne
tiltak for en fullføring.
Komiteen viser til merknad i
Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-1999) hvor det ble uttrykt:
«Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
viser i denne sammenheng til at en større del av bevilgningene
til universitetene blir gitt etter antall produserte vekttall. Dette
slår uheldig ut for NTNU siden profesjonsstudiene gir mindre
uttelling enn andre fag, og kan gi en skjev fordeling mellom universitetene.
Dette flertallet vil be departementet vurdere denne ordningen og
komme tilbake til eventuelle endringer.»
Komiteen vil minne
om dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
pålegge NTNU en mindre effektivisering i sin generelle
drift. Disse medlemmer mener at en form for effektivisering
som kan gjennomføres er at det foretas en nøye
gjennomgang av beslutnings- og rapporteringsrutiner.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 873 592 000 under dette kapitlet, jf. også St.prp.
nr. 1. Tillegg nr. 6 (1999-2000).
Komiteen vil understreke
at Norges fiskerihøyskole sammen med Universitetet i Tromsø utgjør
et nasjonalt tyngdepunkt innenfor marin forskning. Komiteen viser
i denne sammenheng til merknader under kap. 1023.
Komiteen viser til at Universitetet
i Tromsø blant annet har en avgjørende rolle i
arbeidet med å dekke behovene for høyt utdannet
helsepersonell i landsdelen. Komiteen viser til Budsjett-innst.
S. nr. 12 (1998-1999) der komiteen uttalte at "… det er
nødvendig å gjennomføre tiltak for å bedre
legesituasjonen i Nord-Norge". En økning av utdanningskapasiteten
for leger ved Universitetet i Tromsø vil være
det viktigste langsiktige tiltaket for å bedre legedekningen
i landsdelen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til Innst. S. nr. 54
(1999-2000) (dimensjonering) om økningen av kapasiteten
på medisinerutdanningen bl.a. ved Universitetet i Tromsø.
Flertallet er kjent med at Universitetet
i Tromsø i 1999 økte opptaket til 85. Flertallet understreker viktigheten
av en snarlig økning av studenttall og ber om at arbeidet
med utvidelse av MH-bygget gis høy prioritet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til sine merknader og forslag i
Innst. S. nr. 54 (1999-2000).
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 179 319 000 under dette kapitlet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader og til reduksjonsforslag under pkt.
3.8.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 44 928 000 under dette kapitlet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader og til reduksjonsforslag under pkt.
3.8.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 87 187 000 under dette kapitlet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader og til reduksjonsforslag under pkt.
3.8.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 89 385 000 under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at det i flere år har vært arbeidet med en samlokalisering
av Norges musikkhøgskole og tidligere Østlandets
musikkonservatorium på Majorstua. Komiteen konstaterer
at departementet ennå ikke har maktet å finne
fram til en endelig løsning for en slik samlokalisering.
Komiteen viser videre til Stortingets
vedtak i samsvar med vedtak XXVIII i Innst. S. nr. 295 (1996-1997)
der det heter:
«Stortinget ber Regjeringen føre videre
forhandlinger med Det teologiske Menighetsfakultet om overtakelse
av Gydas vei 4 med sikte på å samlokalisere Norges
Musikkhøgskole og tidligere Østlandets musikkonsvervatorium
i dette bygget. Det legges fram forslag til bevilgninger til rehabilitering
og reetablering i St.prp. nr. 1 (1997-98).»
Videre viser komiteen til St.prp.
nr. 1 (1997-1998) hvor det opplyses at man førte forhandlinger
mellom Menighetsfakultetet og staten om statlig finansiering av
en relokalisering av Menighetsfakultetet til en statseiet tomt i
Suhms gate på Majorstua. I St.prp. nr. 65 (1997-1998) opplyses
det videre at "det i ettertid (har) vist seg at den aktuelle tomten
hadde blitt overført til NRK, som på sin side
hadde inngått salgsavtale vedrørende tomten".
Komiteen merker seg at departementet
vil fortsette dialogen med de berørte institusjonene for å finne en
tilfredsstillende løsning på samlokaliseringsbehovet for
Norges musikkhøgskole.
Dersom Regjeringen løser samlokaliseringen
ved nybygg for Norges musikkhøgskole, forutsetter komiteen at
det gis en kompensasjon til Det teologiske Menighetsfakultet for
utsatt rehabilitering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk
Venstreparti, fremmer følgende forslag til vedtak:
«Stortinget ber Regjeringen, under
henvisning til Stortingsvedtak XXVIII i Innst. S. nr. 295 (1996-97), sluttføre
arbeidet med å skaffe nødvendige tomtearealer
for en samlokalisering av Norges musikkhøgskole og tidligere Østlandets
Musikkonservatorium på Majorstua. Det forutsettes at den
statlige innsigelsen som er reist fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet
om reguleringsplanen, blir trukket slik at saken kan få sin
avslutning."
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 283 753 000 under dette kapitlet (tidligere kap.
291).
Komiteen vil understreke
velferdstiltakenes betydning som en del av det totale studietilbudet.
Det er derfor viktig at studentsamskipnadene gis muligheter til å bygge
boliger og barnehager og andre velferdstiltak som for eksempel studenthus. Komiteen vil samtidig
understreke vertskommunenes ansvar for studentenes velferd og deltakelse
i lokaldemokratiet.
Komiteen viser til at Regjeringen
har satt ned et utvalg som skal utrede forholdet mellom vertskommunene,
utdanningsinstitusjonene og studentsamskipnadene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ber om at det i
dette arbeidet blir vurdert å innføre et vertskommunetilskudd
til de kommunene der studenter utgjør en stor andel av
befolkningen. Flertallet ber om at saken blir lagt
fram for Stortinget så raskt som mulig, og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen snarest
legge fram en sak om forholdet mellom vertskommunene, utdanningsinstitusjonene
og studentsamskipnadene.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at studenter er en naturlig integrert del av den
norske befolkning. Sosiale velferdsordninger for studenter bør
etter disse medlemmers syn være et ansvar
for den kommunen de bor i under studietiden og ikke et særtilbud
via samskipnadene. Imidlertid gjør det eksisterende lovverk det
fortsatt nødvendig å opprettholde samskipnadene.
Disse medlemmer er kjent med
at Regjeringen har satt ned et utvalg - vertskommuneutvalget - og
imøteser dette utvalgets arbeid.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Budsjett-innst.
S. nr. 12 (1998-1999) der dette flertallet uttalte:
«For å bedre bosituasjonen for studenter
mener flertallet at det trengs en økt satsning på studentboliger
og vil be departementet komme tilbake med en handlingsplan."
Flertallet vil gjenta dette og
vil understreke at dette vil gi studentsamskipnadene forutsigbarhet
i planleggingen. Flertallet viser her til Samskipnadsrådet
som anslår et behov på om lag 7 000 nye studentboliger
i løpet av en seksårsperiode.
Flertallet ber Regjeringen vurdere å endre reglene
for tildeling av tilskudd til studentboliger slik at tilskuddssatsen
i for eksempel Oslo kan økes til 300 000 kroner, men innenfor
den øvre grensen for tilskudd på 60 pst. av byggekostnadene.
Et flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, viser til at det er et stort behov
for studentboliger, spesielt i Oslo, Bergen og Trondheim, og mener
dette må prioriteres. Dette flertallet viser
til Bjølsenprosjektet, som alene vil tilføre 1
200 studentboliger i Oslo, og vil presisere at det settes av midler
innenfor bevilgningen/tilsagnsfullmakten for år
2000/første halvår 2001 til dette prosjektet.
Dette flertallet viser til at
Stord er spesielt rammet av krisen i verfts- og byggeindustrien,
samtidig som det er behov for studentboliger her, og mener at bygging
av studentboligene som er planlagt på Stord prioriteres
i år 2000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at det er en krise i verftsindustrien på Stord,
men kan ikke se at bygging av studentboliger på et så vidt
lite sted med en beskjeden høyskolesatsning er riktig bruk
av knappe midler.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom disse førte til at
det i år 2000 kan bygges 1 000 studentboliger, noe som
innebærer mer enn en dobling i forhold til 1999. Flertallet mener
det er spesielt viktig at funksjonshemmede får tilbud om
studentboliger slik at de kan delta aktivt i studentmiljøet. Flertallet ber
Regjeringen i handlingsplanen for økt bygging av studentboliger
legge opp til å øke tilgangen på tilrettelagte
studentboliger. I første omgang må målet
være at 10 pst. av boligene som bygges de neste tre årene
har livsløpsstandard.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til at disse medlemmer har foreslått at det skal bygges
500 nye studentboliger hvert år over en fireårsperiode.
Denne satsningen på studentboliger må først
og fremst komme i de store byområdene, hvor det i dag er
stor mangel på studentboliger, samt at det er et generelt
sterkt press på boligmarkedet.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at eksisterende lovverk er en bremsekloss for bygging av studentboliger
spesielt i pressområder. Imidlertid vil disse medlemmer vise
til at utleiemarkedet for boliger svinger sterkt. Behovet for studentboliger
kan ikke sies å være statisk. Disse medlemmer viser til
sine generelle merknader.
Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til
at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg hadde lagt inn
en økning på 125 mill. kroner til studentboliger. Disse
medlemmer konstaterer at Arbeiderpartiet og regjeringspartiene
i sitt budsjettforlik er kommet til at 60 mill. kroner er tilstrekkelig
for å nå målet om 1 000 studentboliger
i 2000. Disse medlemmer vil derfor ikke foreslå noen
ytterligere økning på denne posten.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti konstaterer
at Arbeiderpartiet og regjeringspartiene i sitt budsjettforlik er
kommet til at 60 mill. kroner er tilstrekkelig for å nå målet
om 1 000 studentboliger i 2000. Disse medlemmer vil
derfor ikke foreslå noen ytterligere økning på denne
posten.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 143 075 000 til driften av Kunsthøgskolen
i Oslo og Kunsthøgskolen i Bergen.
Komiteen viser til
at intensjonene bak vedtaket om å slå sammen syv
institusjoner til to kunsthøyskoler i hhv. Bergen og Oslo
var større faglig bredde og et sterkere kunstfaglig miljø,
samt effektiviseringsgevinster. Komiteen er innforstått
med at samlokalisering er avgjørende for å få til
et godt samarbeid og er således tilfreds med at lokaler
for scenekunstutdanningene ved Kunsthøgskolen i Oslo skal
stå ferdig sommeren 2003. Komiteen understreker
at man også må finne tilfredsstillende lokaler
for utdanningene i Bergen og ved de andre avdelingene i Oslo.
Komiteen har registrert betydelig
uro ved kunsthøyskolene med hensyn til den økonomiske
situasjon etter samorganiseringen. Komiteen er bekymret
for at samorganiseringen ikke skal få den ønskede
effekt og ber derfor departementet foreta en gjennomgang av sammenslåingen
i forhold til reformens mål og intensjoner, samt en grundig
gjennomgang av økonomien ved avdelingene ved høyskolene
før og etter sammenslåingen. Det er viktig at
departementet har god dialog med høyskolene i denne prosessen. Komiteen forutsetter
at sammenlignbare utdanninger ved de to kunsthøyskolene
likebehandles økonomisk. Komiteen er kjent
med at departementet har foretatt en gjennomgang av skolenes rammevilkår
basert på budsjettildeling for 1997, og ber om at departementet
følger opp dette i samråd med de to kunsthøyskolene. Komiteen forutsetter
at undervisningen ikke skal reduseres.
Komiteen mener disse gjennomgangene
vil være viktige når departementet skal legge
opp den videre langsiktige strategien for høyere kunstutdanning
i Norge og for de kommende budsjettprosesser. Komiteen ber
om at de økonomiske vurderingene blir avklart og legges
frem som egen sak våren 2000. Komiteen forutsetter
at skolene har en økonomi som sikrer et godt utdanningstilbud
innenfor kunstfagene og slik at skolene kan drive systematisk FoU-arbeid, slik
de er pålagt. Komiteen mener det er nødvendig at
Kunsthøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen i Bergen har
et nært faglig samarbeid slik at det samlede kunstfaglige
tilbudet blir best mulig.
Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til
den helt akutte situasjonen ved Kunsthøyskolen i Oslo og
foreslår bevilgningen til skolen økt med 5 mill. kroner. Disse
medlemmer forutsetter at Regjeringen kommer tilbake med
forslag i Revidert nasjonalbudsjett, hvis det er nødvendig
for å kunne opprettholde undervisningen på et
forsvarlig nivå.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at kunstutdanningen både i Bergen og i Oslo har en
ekstra vanskelig økonomisk situasjon. For Oslos del rammer
dette særlig sceneutdanningen. Dette medlem viser
til Budsjett-innst. S. nr. 12 (1997-1998) der en samlet komité ba
departementet vurdere om det er forskjeller i ressurser mellom skolene
i Bergen og Oslo. Dette medlem viser til notat av
18. mai 1999 som konkluderer med at for sammenlignbare fagtilbud
har Kunsthøgskolen i Bergen et lavere forbruk pr. student
enn skolen i Oslo. Deler av forskjellene kan forklares med at lønnskostnadene
er høyere i Oslo enn Bergen. Dette medlem mener
at det finnes skjevheter slik komiteen var opptatt av.
Dette medlem foreslår
at post 01 økes med i alt 8 mill. kroner, det vil si med
4 mill. kroner til hver av skolene.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 5 545 044 000 under dette kapitlet, jf. også St.prp.
nr. 1. Tillegg nr. 6 (1999-2000).
Komiteen understreker
at de statlige høyskolene er en viktig del av det nasjonale
utdanningstilbudet. Særlig har høyskolene en viktig
rolle i å utdanne personell innenfor viktige satsingsområder
i helsesektoren og i skolen. Komiteen viser i den
sammenheng til Innst. S. nr. 54 (1998-1999) (dimensjonering) og
til senere behandling av St.meld. nr. 14 (1999-2000) (lærerrekruttering).
Sterke høyskolemiljøer er viktig for utviklingen
i regionene. Komiteen understreker at høyskolene
må være fleksible og omstillingsdyktige, og at
høyskolene samarbeider med næringsliv og offentlig
forvaltning for å imøtekomme behov for regional
kompetanseutvikling. Komiteen viser til at høyskolene
vil få en viktig rolle i kompetansereformen, og at desentraliserte
utdanningstilbud er viktig for å gi voksne muligheten til å studere.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen
foreslår i alt 15 mill. kroner til desentralisert høyere
utdanning. Flertallet vil øke bevilgningen
til dette formålet med 20 mill. kroner utover Regjeringens
forslag. Flertallet vil understreke at midlene skal
nyttes til å dekke merkostnadene for de høyskolene
som legger deler av sitt tilbud ut som desentraliserte studier og
tar ansvar, eventuelt sammen med andre, for dette.
Flertallet viser i den forbindelse
til høgskolesamarbeidsprosjekter i Honningsvåg
og Vardø med høyere fiskerifaglig utdanning i
Finnmark og støtter denne modellen.
Komiteen er kjent
med at evalueringen av høyskolereformen viser at reformen
har hatt større effekt for administrasjon, organisasjon
og styring enn på den faglige virksomheten. Komiteen forutsetter
at det videre utviklingsarbeidet konsentreres om den faglige virksomheten
ved skolene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener at høgskolene
må settes bedre i stand til å møte nye
utfordringer. Flertallet viser i den sammenheng til
merknader i Innst. S. nr. 54 (1999-2000) (dimensjonering) når
det gjelder muligheten til å benytte seg av tidsavgrensede
stillinger. Flertallet vil understreke at omstillingsarbeid er
en prosess som må foregå kontinuerlig, og forutsetter
at høgskolene settes godt i stand til å drive
et slikt arbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke at det bør foregå en kontinuerlig
omstillingsprosess ved alle høyskoler. Det bør etter disse
medlemmers oppfatning ikke være nødvendig å peke
på dette viktige arbeidet. Omstilling må gjøres
innenfor vedtatte rammer og i den enkelte institusjons egeninteresse.
Komiteen viser til
merknadene i forbindelse med Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-1999)
når det gjelder kriteriene for budsjettildelingen:
«Komiteen mener det er viktig med åpne kriterier
for budsjettildeling, blant annet for at institusjonene skal kunne
foreta en langsiktig og målrettet tilpasning av sin budsjettering,
og ber departementet om å sørge for større åpenhet
om kriteriene for budsjettildeling i ulike typer utdanninger slik
Høgskolerådet har bedt om.»
I forbindelse med årets høring
har Det norske høgskolerådet reagert på at
kriteriene fremdeles ikke har blitt gjort kjent, noe som gjør
langsiktig og målrettet tilpasning av budsjetteringen vanskelig. Komiteen forutsetter
at kriteriene nå blir gjort kjent, også for utstyrsbevilgningene
under post 45.
Komiteen slutter seg
til proposisjonen og viser til merknader under kap. 281 nedenfor.
Bø
Komiteen sitt fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Høgre og
Sosialistisk Venstreparti,viser
til at det i 1993 var ein forutsetning for tomteval av permanente lokaler
for Høgskolen i Telemark, avdeling Bø, at det måtte
vere plass til eit utandørs idrettsanlegg. Ikkje minst
var dette også grunngjeve i behovet for eit slikt anlegg
i idrettsstudiar som høgskolen har hatt sidan 1981.
Fleirtalet vil peike på dei
vanskane idrettsstudiet har med å få gjennomført
undervisninga i praktiske idrettsfag og ber om at det planlagte
utandørsanlegget for idrett snarast blir ein realitet.
På denne bakgrunn ber Stortinget om at prosjektet blir
realisert som ledd i Statsbygg sitt arbeid. Vidare vil fleirtalet peike
på at dette føreset at Regjeringa må ta
omsyn til endra husleige for høgskolen på statsbudsjettet
for 2001.
Fleirtaletgjer
følgjande framlegg:
«Stortinget ber Regjeringa om å gje
Statsbygg oppdrag slik at det planlagde idrettsanlegget ved Høgskolen
i Telemark blir ein realitet snarast.»
Kjeller
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, viser til vedtak
i styret for Høgskolestiftelsen på Kjeller om å prioritere
kandidatstudiet i IT, slik at det blir mulig med et tredje påbygningsår,
og er enig i det.
Flertallet mener det er viktig å få avklart
om Høyskolestiftelsen på Kjeller skal drives som
en stiftelse eller som en avdeling av Høyskolen i Akershus.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Høgskolestiftelsen på Kjeller høsten
1999 opprettet en ny 2-årig kandidatutdanning med muligheter
til 1-årig påbygning i informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
Utdanningen tilhører prioriterte satsningsområder.
Høgskolen i Oslo har det faglige ansvaret. Dette
medlem viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-1999) der
en enstemmig komité så det som ønskelig
at Høgskolestiftelsen i samarbeid med Universitetsstudiene
på Kjeller utvikler nye studietilbud med utgangspunkt i
den kompetanse som er etablert i området. Komiteen nevnte
spesielt informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
Som en oppfølging av merknaden i Budsjett-innst.
S. nr. 12 (1998-1999) foreslår dette medlem at
det bevilges 500 000 kroner over post 70 til det nye studietilbudet.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 498 685 000 under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Landbrukshøyskolens måltall studenter
for 1998 synes å vise en redusert interesse blant utdanningssøkende
når det gjelder opptak til profesjon/hovedfagsutdanningene.
Det samme forhold gjør seg gjeldende når det gjelder
kandidatproduksjon. Dette kan bety at institusjonen muligens bør
vurdere behov for en omstilling med tanke på linjevalg.
Disse medlemmer vil også understreke
at vedlikeholdsmidler må prioriteres i forhold til det
betydelige antall verneverdige bygg ved denne vitenskapelige høyskolen
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 205 402 000 under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at den nasjonale utdanningskapasiteten til bl.a. veterinærstudiet
fortsatt ikke er løst. Veterinæravtalens intensjoner,
hvor en veterinær skal følge dyret fra fødsel
til matvaredisken, medfører et ytterligere behov for veterinærer.
I tillegg vises det også til det betydelige forskningsarbeidet
som utføres innen feltet næringsmiddelhygiene
og komparativ medisin. Det er etter disse medlemmers oppfatning
betenkelig at vi over tid baserer behovet på kjøp av
et fast antall studieplasser i utlandet, en løsning som er
meget kostbar for institusjonen. Disse medlemmer viser
til St.meld. nr. 36 (1998-1999) hvor komiteen har uttalt seg om
utdanning innen helse og medisin.
Departementet foreslår en bevilgning
på i alt kr 648 090 000 under dette kapitlet, jf. også St.prp.
nr. 1. Tillegg nr. 6 (1999-2000).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene
hvor det settes av 100 mill. kroner ekstra til universitetene.
Flertallet er opptatt av at universitetene
settes i stand til å møte framtidige utfordringer
og behov i samfunnet. Høyere utdanningsinstitusjoner
må ha stor omstillingsevne for å fungere som leverandør
av kunnskap til et nærings- og arbeidsliv som endrer seg
med stor hastighet. Flertallet er videre opptatt
av at reduksjonen i studieplasser ikke setter grunnforskningen tilbake. Flertallet viser
til at det ikke er foreslått nye rekrutteringsstillinger
i budsjettforslaget. Slike stillinger er svært viktige
for å sikre framtidig forsknings- og undervisningsinnsats,
særlig innenfor medisin.
Flertallet ber på denne
bakgrunn om at midlene må fordeles til universitetene og
at de blir benyttet til:
Flertallet vil understreke at
omstillingsarbeid ikke er noe som skal foregå over ett års
budsjett, men at arbeidet må drives kontinuerlig. Flertallet vil understreke
at universitetene og høgskolene må settes i stand
til dette.
Flertallet viser videre til at
bevilgningsforslaget for tilskuddet til RiT 2000 over post 60 er
fremmet med basis i avtalen fra 1996. Denne avtalen er reforhandlet i
1999, noe som trolig gir et lavere bevilgningsbehov i år
2000. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen
med 3 mill. kroner. Flertallet mener dette er en
faseforskyvning, og ikke er noen endret oppfatning av statens totale
forpliktelser i forbindelse med RiT 2000.
Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til
sine merknader under 4.6. Disse medlemmer mener at
det er et stort behov for å styrke universitetenes evne
til omstilling, samtidig som kvaliteten i forskning og
undervisning ikke blir skadelidende. Samtidig er det viktig å øke
antallet forskerrekrutteringsstillinger ut over Regjeringens forslag. Disse
medlemmer vil øke kapitlet med 205 mill. kroner,
fordelt med 173 mill. kroner på post01, 2 mill. kroner
på post 30 og 30 mill. kroner på post 45.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til avtale mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og
omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Ifølge
denne økes fellesutgiftene for universiteter og høgskoler
med 100 mill. kroner og foreslås samtidig redusert med
30 mill. kroner ved terminforskyvning av investeringer til et Center
of Excellence på Fornebu.
Flertallet viser til at spørsmålet
om å innføre et eller flere "Center of Excellence"
vil bli drøftet i forbindelse med Stortingets behandling
av forskningsmeldingen. Flertallet mener det er gode
argumenter for å innføre en slik ordning, men
vil be om at midlene bevilges over Forskningsrådets budsjettområde,
slik at man kan få vurdert hvilken form slike sentre skal
ha.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er foreslått
avsatt 30 mill. kroner til et Center of Excellence etablert på Fornebu. Disse
medlemmer viser til St.meld. nr. 39 (1998-1999) Forskning
ved et tidsskille, der det foreslås en ordning med sentre
for fremragende forskning. Disse medlemmer er enig med
Regjeringen, slik det er foreslått i stortingsmeldingen,
at Norges forskningsråd bør utrede hvordan en slik
ordning skal utformes. Å foreslå etablering av
et slikt senter på Fornebu er å forskuttere den
forestående utredningen. Disse medlemmer mener
at slike sentra bør etableres i tilknytning til de tyngste
forskningsmiljøene i landet.
Disse medlemmer foreslår
følgende:
«Det bør etableres sentre
for fremragende forskning slik det er foreslått i Forskningsmeldingen.
Lokalisering av sentrene bør gjøres etter at Forskningsrådet
har utredet hvorledes ordningen bør utformes.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker
seg at det er foreslått avsatt 15 mill. kroner til etablering
av et bedriftsuniversitet på Fornebu som et samarbeidsprosjekt
mellom Universitetet i Oslo, NTNU og SINTEF. Dette medlem viser
til at andre universiteter og høgskoler har etablert tilsvarende
samarbeidsprosjekter med utvikling av utdanningstilbud rettet både
mot næringslivet og private etterspørrere. Dette
medlem mener at også disse prosjektene må stimuleres
i en oppbyggingsfase før de eventuelt blir selvfinansierende. Dette
medlem foreslår at Nettverksuniversitetet og samarbeidsprosjektet
mellom Universitetet i Bergen og Handelshøgskolen skal
gis støtte innenfor bevilgningsrammen på 15 mill.
kroner.
Komiteen viser til
at de statlige høgskolene konkurrerer om å trekke
til seg utenlandske ressurser. Da er det viktig at de gis anledning
til å bruke en betegnelse som gjenspeiler institusjonenes
egentlige kompetanse. Komiteen mener derfor
det skal godkjennes at de statlige høgskolene kan bruke
betegnelsen University College i sitt internasjonale arbeid.
I den sammenheng ber komiteen departementet vurdere
bruken av internasjonale betegnelser på de vitenskapelige
høgskolene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen godkjenne
at de statlige høgskolene kan bruke betegnelsen University
College.»
Samlokalisering og bygg
Komiteen vil vise
til merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-1999) om samlokalisering,
der komiteen uttalte:
«Komiteen har registrert at statsråden har
gitt signaler om samlokalisering ved høgskolene i Bodø,
Akershus, Stavanger, Østfold og Bergen. Komiteen er enig
i dette.»
Komiteen mener det ved en fremtidig
prioritering av nye byggeprosjekt er nødvendig å legge
vekt på fullføring av oppstartede prosjekt, tidligere
vedtak, samlokalisering og realisering av prioriterte studier.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk
Venstreparti, viser til Innst. S. nr. 57 (1999-2000) hvor
et flertall gikk inn for en bevilgning på 3,4 mill. kroner
som prosjekteringsmidler for bygg ved høgskolene i Akershus,
Bergen og Bodø. Flertallet viser videre
til at departementet i budsjettproposisjonen for 2000 har prioritert
bygg ved høgskolene i Østfold, Stavanger og Nesna.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser
til tidligere merknader og vedtak når det gjelder samlokalisering
og nybygg for høgskolene i Østfold og Stavanger. Disse
medlemmer er enige i at disse prioriteres.
Videre mener disse medlemmer at
behovet for et nybygg ved Høgskolen i Nesna er godt begrunnet
og realiserbart ut fra regionale hensyn.
Komiteen sine medlemer frå Høgre viser til
merknader i Innst. S. nr. 57 (1999-2000) der det heiter:
«Komiteen sine medlemer frå Høgre
meiner løyvinga på 3.4 mill. kroner skal gjelde
høgskulane i Akershus, Bergen, Bodø, Østfold,
Stavanger og Nesna. Dersom løyvingane til prosjektering
ikkje strekk til, bed ein Regjeringa kome med forslag til fullfinansiering
av prosjekta innanfor ramma i Revidert nasjonalbudsjett våren
2000.»
Urbygningen
Komiteen viser til
at Urbygningen og deler av Midtbygningen ved Universitetet i Oslo
står i en kulturhistorisk særstilling. Det er
behov for snarlig renovering. Komiteen mener det er viktig å se
dette prosjektet i en større sammenheng utover de rent utdanningspolitiske
vurderingene, og komiteen mener renoveringen må finansieres
særskilt.
Komiteen foreslår å øke
bevilgningen over post 30 med 2 mill. kroner til startbevilgning
og forutsetter videre at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med
oppjustert prosjekt med sikte på snarlig oppstart.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 359 581 000 i tilskudd til private høgskoler.
Komiteen slutter seg
til departementets bevilgningsforslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil peke på det positive bidraget som
de private høyskolene tilfører det norske utdanningsmarkedet. Disse
medlemmerer av den oppfatning
at det offentlige må bidra til å sikre de private høyskolenes økonomi.
I denne anledning vil komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet vise til Fremskrittspartiets modell for
finansiering av utdanning, hvor pengene følger studenten.
Et slikt finansieringssystem vil likestille de private høyskolene
med de offentlige, og samtidig gi studentene en økt grad
av valgfrihet.
Programkategori 07.80 Utdanningsfinansiering omfatter
stipend, rentestøtte og avskrivninger for elever i videregående
opplæring og studenter i høgre utdanning, stipendordninger
for norske studenter i utlandet, samt drift av Statens lånekasse
for utdanning.
Tilskudd til studentvelferd og -boliger, reisemoderasjon
og tilrettelegging av studier i utlandet er flyttet til nytt kap.
270.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 6 766 295 000 under dette kapitlet (ekskl. post 90).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
den avgjørende rollen Statens lånekasse for utdanning
har for å sikre alle lik rett til utdanning.
Flertallet viser til at Regjeringen
tar sikte på å omfordele det generelle kunstfagstipendet
for nye studenter fra studieåret 2000-2001 til kunstfagstudenter innenfor
enkelte fag der inntektsmulighetene innenfor yrket etter endt utdanning
er gjennomgående dårlig.
Flertallet mener det er et mål
at kunstfagstipendet økes til tidligere nivå,
66,6 pst., og ber Regjeringen vurdere dette i forbindelse med oppfølgingen
av Aamot-utvalgets innstilling.
Et flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, viser til at departementet vil
arbeide for å finne ordninger som er bedre tilpasset låntakernes
evne til tilbakebetaling. Dette flertallet er enig
i at dette er viktig.
Dette flertallet viser til generelle
merknader under 4.5 Voksenopplæring.
Komiteen viser til
at et flertall i Stortinget tidligere har vedtatt å innføre
fullstipendiering for elever i videregående skole, jf.
Budsjett-innst. S. nr. 12 (1995-1996). En stor andel av låntakerne
som misligholder lånene har lån til videregående
opplæring. Etter innføring av Reform 94 økte
andelen borteboende elever i videregående opplæring.
For å oppnå lik rett til utdanning er det spesielt
viktig at borteboere får økt stipendandel. Dette har
også betydning for distriktsbosettingen.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en opptrappingsplan for etablering av
en ordning med fullstipendiering for elever i videregående
skole.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
presisere at Statens lånekasse for utdanning må fungere
tilnærmet likt en ordinær bank hva angår
tjenesteytelse og rentenivå. Disse medlemmer er
derfor godt fornøyd med en flytende rente og muligheten
til fastrente etter låntakers ønske. Når
det gjelder fremlegg om ytterligere tilrettelegging, stiller disse
medlemmer seg positive til muligheten for inntektsavhengig
tilbakebetaling av studielån, men vil presisere at den
muligheten skal være etter enkeltvedtak. Den enkelte student
er selv ansvarlig for fremtidige inntekter av sitt arbeid. Disse
medlemmer vil vise til at de tidligere har fremmet forslag
om at studielån blir behandlet som lån til fremtidig
inntekts ervervelse hvor både renter og avdrag i sin helhet
kan trekkes fra før beregning av skatt og fremmer dette
forslag på ny:
«Stortinget ber Regjeringen fremme
nødvendige lov- og regelendringer, slik at det kan gis
fradrag på selvangivelsen for renter og avdrag på studielån.»
Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til
at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg hadde lagt 140
mill. kroner til å bedre studiefinansieringen. Denne økningen
ville gjøre det mulig å redusere administrasjonspåslaget
i Lånekassen med 0,25 prosentpoeng, som et første
skritt på veien mot å gi låntagerne i Lånekassen
samme tilbud som låntagerne i Husbanken. Høyre
foreslo også andre viktige forbedringer i studiefinansieringen,
bl.a. en økning av inntektsgrensen for avkortning av støtte
fra Lånekassen fra kr 5 000 til kr 7 000. Disse
medlemmer konstaterer at de vedtatte rammer for rammeområde
17 gjør det umulig å følge opp Høyres
budsjettalternativ i denne innstilling. Disse medlemmer vil
derfor øke bevilgningen under post 71 med 20 mill. kroner
fordelt slik:
– Fullstipendiering
av to hjemreiser for studenter utenfor Norden (15 mill. kroner),
– Et tilleggsstipend på kr
50 000 for norske medisinerstudenter ved studiesteder i utlandet
hvor det også er studenter som får hele studiet
betalt av staten (3,5 mill. kroner), og
– 1,5 mill. kroner benyttes til
en utbygging av språkstipendet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at renten i Statens lånekasse for utdanning er markedsstyrt.
Statens lånekasse har vært viktig for å sikre
rekruttering fra alle lag av befolkningen til høyere utdanning.
Med innføring av markedsstyrt rente har myndighetene gitt
fra seg et viktig utdannings- og sosialpolitisk virkemiddel. Det
er viktig at Statens lånekasse fortsatt blir oppfattet
som en låneinstitusjon som har en annen rolle enn andre utlånsinstitusjoner.
Dette må komme til uttrykk i måten Lånekassen
skal opptre på i markedet. Dette medlem mener
det er viktig at Lånekassens virkemidler i større
grad blir målrettet mot dem som trenger støtte.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen legge
fram en egen sak om inntektsavhengig tilbakebetaling av studielån.»
Dette medlem viser til merknaden
under kap. 239 og foreslår at det avsettes 200 mill. kroner øremerket
stipend over post 71 til elever i videregående skole til
innkjøp av lærebøker.
Studier i utlandet
Komiteen viser til
Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-1999) der en enstemmig komité støttet
prinsippene i modellen ANSA har utviklet for beregning og utbetaling
av støtte til studenter i utlandet.
Komiteen minner om merknaden
i Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-1999) og ber departementet få fortgang i
arbeidet med den nye modellen.
Komiteen viser til vedtak i Stortinget
om fullstipendiering av to tur-/returreiser som ble fattet
i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 173 (1996-1997)
om studier i utlandet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, mener Regjeringen må komme
tilbake med forslag om dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
påpeke viktigheten av at norske studenter tar hele eller
deler av sin utdannelse i utlandet. Disse medlemmer mener
derfor at det fra statlig side må tilrettelegges slik at
det blir overkommelig for studenter å gjennomføre
dette. Studier i utlandet er viktig både for den enkelte
student og for det norske samfunnet som helhet. I denne sammenheng
vil disse medlemmer vise til at dette er viktig for
utviklingen av norsk samfunns- og næringsliv, slik at vi
kan stå bedre rustet i den internasjonale konkurranse. Disse
medlemmer foreslår 15 mill. kroner til to fullstipendierte hjemreiser
for utenlandsstudenter.
Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til
sine generelle merknader under dette kapitel, bl.a. med forslag
om å bevilge 15 mill. kroner til fullstipendiering av to
hjemreiser for studenter med studiested utenfor Norden.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Innst. S. nr. 173 (1996-1997) der en enstemmig komité gikk
inn for to fullstipendierte reiser til studenter med studiested
utenfor Norden. Med dagens ordning gis 70 pst. som stipend og resten som
lån.
Dette medlem foreslår å øke
bevilgningen med 7,5 mill. kroner og at ordningen med to fullstipendierte reiser
innføres fra og med studieåret 2000/2001.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, viser til at det er et uttalt politisk
mål å stimulere norske studenter til å velge
andre land enn engelskspråklige som utenlandsk studiested.
Språkstipendet er et aktivt virkemiddel for å oppnå denne
målsettingen. Flertallet viser til at studieavgiften
i ikke engelskspråklige land ofte er lavere enn i engelskspråklige. Økt
bevilgning til språkstipend kan derfor redusere utgiftene
til gebyrstipend.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke
bevilgningen med 3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
også at utbetalinger til språkstipendet skal gjøres
før studenten er tatt opp til ønsket studium. Dette
fordi kunnskaper i språk ofte er en forutsetning for opptak
til studier. Dersom studenten ikke blir tatt opp på studiet
skal stipendet gjøres om til lån. Disse medlemmer forslår
derfor en økning på kr 3 834 000 til disse formål.
Programkategori 07.90 Den norske kirke omfatter
de regionale og sentralkirkelige møter og råd,
preste- og katekettjenesten, Det praktisk-teologiske seminar, overføringer
fra Opplysningsvesenets fond, samt tilskudd til ulike kirkelige
formål som Sjømannsmisjonen, kirkens undervisning
og diakoni, døvemenighetene m.v., og tilskudd til kirkelig
virksomhet i kommunene.
Ansvaret for prestetjenesten i fengslene blir
overført fra Justisdepartementet til Kirke-, utdannings-
og forskningsdepartementet.
Komiteen anser Den
norske kirke som den sentrale forvalter av vår kristne
kulturarv, og den har solid fotfeste i det norske folk og samfunn. Komiteen legger
vekt på at Den norske kirke er en åpen, inkluderende
og evangelisk folkekirke. Komiteen vil minne om at
ansvaret for å utvikle en strategi for vår folkekirke
i første rekke ligger til kirkens egne organer.
Komiteen legger videre vekt på at
vi fremdeles har en statskirke, og at staten derfor har et ansvar
for ressurssituasjonen i kirken. I vurderingen av ressurssituasjonen
legger komiteen særlig vekt på hensynet
til folkekirken, arbeidsmiljøet til de ansatte og en god
forvaltning av eiendom og økonomiske verdier.
Komiteen viser til Budsjett-innst.
S. nr. 12 (1998-1999) og har merket seg at Regjeringen vil legge
fram en egen stortingsmelding om kirkens økonomiske situasjon
etter innføring av ny kirkelig lovgivning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at et
enstemmig Kirkemøte i november 1997 fattet blant annet
følgende vedtak i saken om homofile i kirken:
«Kirkemøtet sier seg glad for den dialog
som pågår i kirken, og ser det som viktig at forholdene
legges til rette for at denne dialogen kan bli ført videre
i større bredde.»
Flertallet ser den pågående
debatt om homofili i Den norske kirke som et viktig bidrag til en åpen
og romslig folkekirke, som inkluderer alle medlemmer av kirken.
Flertallet vil påpeke
det viktige arbeid som organisasjonen Åpen Kirkegruppe
gjør i den sammenheng. Flertallet ser det
som positivt at Kirkerådet ga noe økonomisk støtte
i 1999 til Åpen Kirkegruppes informasjonstiltak, og forventer
at departementet drøfter med Kirkerådet om fortsatt
støtte til dette arbeidet.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 267 825 000 under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at departementet har satt i gang arbeidet med en bemanningsplan
for Den norske kirke. Komiteen mener dette arbeidet
bør forseres. Sammenlignet med andre nordiske land, har
Den norske kirke lav bemanning i forhold til befolkningen som skal
betjenes. Derfor blir arbeidsbelastningen stor og behovet for vikarer
stort.
Komiteen vil minne om det arbeidsgiveransvar Den
norske Kirke har for sine ansatte, spesielt når det gjelder
arbeidsforhold. Komiteen mener det er viktig at departementet
følger med på hvordan dette ansvaret utøves,
og om nødvendig fremmer forslag om tiltak som kan bedre
situasjonen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
i denne sammenheng til sitt forslag om å styrke kap. 295 med
8,720 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at verdien
av norske kirker antas å ligge mellom 30 og 40 mrd. kroner.
Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon har i møte med komiteen gjort
rede for at forsikringspremien på norske kirker ligger
på om lag 25 mill. kroner pr. år, hvorav om lag 20
pst. går tilbake til forsikringsselskapene, og de ser nå en
tendens til at premiene øker. Kirkens Arbeids-giverorganisasjon
foreslår overfor komiteen at forsikringsordningen
for landets kirker løses ved en modell der staten eventuelt
i samarbeid med andre eiere, som f.eks. kommunene, er selvassurandør. Flertallet ber
om at dette blir vurdert.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet og Venstre vil peke på at
kirkebygg ifølge lovgivningen er et kommunalt ansvar. En
vurdering av staten som selvassurandør må også drøftes
i forhold til lovens arbeidsdeling mellom kommune, kirke og stat.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
advare mot en ordning der staten er selvassurandør. Det
latente ansvaret på statens hånd vil være
betydelig. Disse medlemmer vil imidlertid ikke motsette
seg en assuranseordning knyttet til Opplysningsvernets fond, og
ber om at dette vurderes.
Komiteen viser til
kirkens diakonale rolle og det viktige sosiale engasjement mange
menigheter viser. En styrking av diakonitjenesten vil også utløse øke
frivillig innsats.
På denne bakgrunn vil komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet og Venstre, øke tilskuddet
til diakonitjenesten med kr 1 280 000 til nye stillinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil øke
tilskuddet til diakonitjenesten over post 71 med 2 mill. kroner.
Komiteen merker seg
at tilskuddet til Den norske Sjømannsmisjon/Norsk
kirke i utlandet nå omfatter full dekning av lønns-
og personalkostnader for ansatte i utearbeidet i tråd med
Stortingets vedtak, jf. Innst. S. nr. 295 (1996-1997). Komiteen er
tilfreds med at tilskuddet dermed har nådd det forutsatte
nivå.
Komiteen merker seg også at årets
bevilgningsnivå vil bli lagt til grunn for budsjettering
av statstilskudd i senere år, og at tilskuddet ikke automatisk
skal reguleres i samsvar med faktisk økning i Sjømannsmisjonens
lønns- og personalkostnader fordi disse i noen grad bestemmes
av Sjømannsmisjonen selv. Komiteen deler
dette syn, men vil likevel understreke at også Sjømannsmisjonen
må få justeringer i budsjettet i tråd
med lønns- og prisutviklingen for øvrig og ha mulighet
til utvidet støtte ved eventuell ny virksomhet.
Komiteen viser til at vedtaket
i Innst. S. nr. 295 (1996-1997) forutsetter støtte til
dekning av administrative kostnader knyttet til virksomheten i utlandet. Komiteen merker
seg at departementet mener dette kan gjøres innenfor en
ramme på kr 500 000. Komiteen vil på bakgrunn
av den generelle økning ikke foreslå endringer
til dette, men mener departementet må vurdere behovet for
justering av denne støtten i senere år.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 562 441 000 under dette kapitlet.
Komiteen har merket
seg at ansvaret for prestetjenesten i fengslene overføres
fra Justisdepartementet til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
fra 1. januar 2000.
Komiteen viser til merknad under
kap. 294 om bemanningssituasjonen i Den norske kirke. Komiteen viser
til den arbeidsbelastning prestene i store menigheter har.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Venstre, mener det er behov for å styrke bemanningen
i presteskapet, og foreslår å øke bevilgningen
over post 01 med kr 1 720 000 til nye stillinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil øke
bevilgningen med 3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til
at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg hadde lagt inn
en økning på 15 mill. kroner til kirkelige formål. Disse
medlemmer har ingen mulighet for å opprettholde
denne økningen under de vedtatte budsjettrammer, men vil
allikevel opprettholde en økning på 10 mill. kroner
for å markere behovet for en styrkelse av kirkebudsjettet. Disse
medlemmer har merket seg at flertallet har maktet å finne
3 mill. kroner til styrkelse av kirkebudsjettet (diakon- og prestestillinger), til
tross for at det i det opprinnelige budsjettforlik ikke var lagt
inn noen økning på dette punkt. Disse medlemmer slutter
seg selvsagt til flertallets forslag, og vil i tillegg bruke 7 mill.
kroner til styrkelse av vikar- og etterutdannelsesbudsjettet for
prestene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
departementets bevilgningsforslag.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 23 136 000 under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til bevilgningsforslaget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, viser til at
Nidaros Domkirke som den eneste kirken i landet får direkte
støtte over statsbudsjettet. Flertallet mener
det er riktig å gi slik støtte ut fra det verdifulle
kulturminne domkirken representerer og fordi den er åpen
for kulturformidling i vid forstand. Flertallet mener
imidlertid at det må legges opp til en ordning hvor disse
midlene går fra Opplysningsvesenets fond, og ber om at
dette blir tatt opp når saken om kirkens økonomiske
situasjon blir lagt fram for Stortinget.
Flertallet viser også til
at svært mange av våre kirker representerer store
antikvariske og kulturelle verdier som står i fare for å forfalle
dersom det ikke blir satt inn ressurser for å bevare dem.
Det finnes 1 121 kirker i Norge som er over 90 år, hvorav
843 er bygget av tre. Flertallet vil be departementet
vurdere hva som kan gjøres for å hindre at disse
kirkene forfaller. I den forbindelse må det også vurderes
om midler fra Opplysningsvesenets fond kan bidra i vesentlig grad.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil
minne om lovgivningen som gjør kirkebyggene til et kommunalt økonomiske
ansvar. Bruk av midler fra Opplysningsvesenets fond til vedlikehold
av kirkebygg må også drøftes i lys av
dette. Disse medlemmer vil videre peke på at
gamle kirkebygg også representerer en viktig kulturskatt
som bør ivaretas, og at staten også her har en
forpliktelse.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 37 445 000 under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til bevilgningsforslaget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener at en større del av avkastningen av Opplysningsvesenets
fond må brukes til kirkelige formål, og viser
i den forbindelse til at Stortinget har bedt om en samlet vurdering
av kirkens økonomiske situasjon hvor også kirkens
ulike fond inngår.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet og Venstre viser til at Stortinget
har bedt om å få seg forelagt en samlet gjennomgang
og vurdering av kirkens økonomi, herunder også disponeringen
av fondsmidler bestemt for kirkelige formål. Så lenge
Stortinget ikke har hatt anledning til å behandle en slik
melding, virker det etter disse medlemmers syn lite
rimelig å improvisere en ny praksis når det gjelder
anvendelsen av avkastningen fra Opplysningsvesenets fond.
Komiteen viser til
at for å opprettholde og videreutvikle et høyt
nivå på de ulike vitale områdene innen forskning,
må det tas et krafttak for å styrke forskningen,
inkludert den næringsrettede forskning. Forskning vil mer
enn i dag i kunnskapsbaserte samfunn være motoren for den
samfunnsmessige utvikling.
Komiteen viser til at Stortinget
enstemmig har gått inn for at Norge i løpet av
de nærmeste år skal opp på et gjennomsnitt
av OECD-nivå.
Komiteen viser videre til at
St.meld. nr. 39 (1998-1999) Forskning ved et tidsskille, er til
behandling i komiteen.
Komiteen understreker videre
at forskning er en langsiktig investering.
Komiteen viser også til
at forskningskompetanse ikke kommer av seg selv, men må bygges
opp. Dette betyr at selve fagmiljøet rundt forskningen
må vies oppmerksomhet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, vil peke på at
det er viktig at Norge kan konkurrere og være helt fremme
i den internasjonale forskningsfronten innen den marine forskning,
den medisinske forskning, IKT og energi- og miljøforskning.
Hvis ikke våre forskningsmiljøer kan frembringe
resultater som setter oss i klasse med våre samarbeidsland,
vil Norge på områder som blir stadig viktigere,
få et annenrangsstempel.
Flertallet mener derfor at det
for neste års budsjett må foretas en hardere prioritering
av områdene marin og medisinsk forskning, og at dette stiller
store krav til både institusjonene og Forskningsrådet.
Flertallet viser til det positive
i at Forskningsfondet er etablert. Dette vil gi et konstruktivt
bidrag til forskningsbudsjettene etter hvert som staten selger ned sine
aksjer i ulike tiltak.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre minner
om at Forskningsmeldingen, St.meld. nr. 39 (1998-1999, er til behandling
i komiteen. Disse medlemmer vil komme tilbake til
alle disse spørsmål under behandlingen av meldingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at en økt satsing på forskning er av avgjørende
viktighet for landets fremtidige utvikling. Disse medlemmer vil
derfor øke tilskuddet til forskningsprogrammer med 10 mill.
kroner. Disse medlemmer mener videre at fremtidig
forskning må skje som et spleiselag mellom det offentlige
og det private næringsliv. Disse medlemmer vil
derfor foreslå at det innføres en ordning hvor
det offentlige dekker 30 pst. og det private 70 pst. av kostnadene
til forskningsprosjekter innenfor prioriterte forskningsområder.
Utgiftene til dette bør først og fremst dekkes
gjennom fondet for forskning og nyskaping. Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag :
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide
en modell hvor det offentlige dekker 30 pst. og den private part
70 pst. av utgiftene for godkjente forskningsprogrammer innenfor
prioriterte områder.»
Programkategori 07.70 Forskning omfatter departementets
bevilgning til forskning gjennom Norges forskningsråd,
Fondet for forskning og nyskapning, som ble opprettet 1. juli 1999,
forskningsinstitutter og andre tiltak, internasjonalt forskningssamarbeid
og Det norske meteorologiske institutt.
Departementets forslag til økte bevilgninger
har sammenheng med bl.a. økte kontingentutgifter til EUs rammeprogram
for forskning. Fondet for forskning og nyskapning, jf. Innst. S.
nr. 236 (1998-1999) er for 2000 oppført med en avkastning
på 90 mill. kroner som disponeres av Norges forskningsråd
innenfor nærmere angitte rammer.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 318 130 000 under dette kapitlet.
Komiteen har merket
seg med tilfredshet at det har vært en økning
i FoU-oppdrag på 16 pst. i forhold til 1997, har for øvrig
ingen merknader og slutter seg til proposisjonen.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 782 249 000 under dette kapitlet.
Komiteen viser til
Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-1999) der en enstemmig komité ba
Regjeringen legge til rette for at Norges forskningsråd
allerede i 1999 kan starte arbeidet med å utvide informatikkbygget
i Gaustadbekkdalen. I innstillingen uttalte komiteen blant annet:
«Komiteen forutset at bygget finansieres ved auka låneopptak.
Komiteen legg avgjerande vekt på at det er naudsynt å sette
fortgang i arbeidet med å skaffe instituttet meir plass.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ber Regjeringen
komme tilbake i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2000 med
orientering om hvordan denne merknaden følges opp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader under kap. 260.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknader om rekrutteringsstillinger under kap. 281.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til St.meld. nr. 39 (1998-1999) Forskning ved et tidsskille. I meldingen
foreslås det økt satsning på forskerutdanning.
Det må opprettes minst 150 nye rekrutteringsstillinger
hvert år de neste fire årene. Det er ikke foreslått å starte
opptrappingen i Regjeringens forslag til budsjett. Dette
medlem mener at opptrappingen må starte allerede
i 2000. Dettemedlem foreslår
at det opprettes 150 nye stillinger og det avsettes 38 mill. kroner. Dette
medlem forutsetter at stillingene opprettes i løpet
av året slik at lønnskostnadene ikke løper
for hele budsjettåret.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til merknad om Center of Excellence under kap. 281.
Departementet foreslår en overføring
til Norges forskningsråd på kr 90 000
000 under dette nye kapitlet.
Komiteen viser til
merknader under punkt 6.1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, presiserer at
midlene fra Forskningsfondet skal komme i tillegg til de ordinære
bevilgningene til forskning. Flertallet mener at
marin forskning, medisinsk forskning, IKT og energi- og miljøforskning
bør prioriteres i bruk av fondet. Flertallet fremmer
følgende utkast til vedtak:
«Stortinget ber Regjeringen prioritere
marin forskning, medisinsk forskning, IKT og energi- og
miljøforskning ved bruk av Forskningsfondet.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til opprettelsen av fondet for forskning og nyskapning, og premissene
som ligger til grunn for dette fondet. Disse medlemmer vil
understreke at tanken bak Forskningsfondet er å sikre en
stabil sektorovergripende finansiering av forskningen, og å få til fremtidsrettede
satsinger som det er vanskelig å få til gjennom
de ordinære bevilgningene.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 115 447 000 under dette kapitlet.
Komiteen viser til
merknader under punkt 6.1.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at basisbevilgningene til de regionale forskningsinstituttene
ble økt for inneværende år, men at forskningsstiftelsen
FAFO har grunnbevilgninger som ligger langt under dette nivået. Disse
medlemmer forutsetter at bevilgningene til FAFO bringes
i samsvar med de øvrige instituttene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det må stilles økte krav til kostnadseffektivitet
ved forskningsinstituttene. Det må også stilles
krav til at instituttene selv vurderer om det arbeid som de utfører
er i takt med det som markedet etterspør. Etter disse
medlemmers oppfatning bør det vurderes om instituttene
skal nedlegges dersom de ikke er etterspurte i konkurransen om oppdrag.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 587 207 000 under dette kapitlet. Dette er en økning
på 31,8 pst. i forhold til bevilgningen for 1999. Kapitlet
dekker utgiftene til norsk deltagelse i fem internasjonale grunnforskningsorganisasjoner
og i EUs rammeprogram for forskning. Det foreslås bevilget
kr 485 695 000 til Norges deltagelse i fjerde og femte rammeprogram.
Komiteen slutter seg
til departementets forslag. Gode muligheter for deltagelse i internasjonalt
forskningssamarbeid er viktig for kvaliteten i norsk forskning. Komiteen har
merket seg at Norges deltagelse i EUs forskningssamarbeid er på linje
med Sveriges, men lavere enn for Danmark og Finland. Det er positivt at
deltagelsen fra næringslivet er steget i de senere år, slik
at ca. 1/3 av prosjektene har bedrifter som deltagere. Komiteen er
enig i at det skal arbeides videre med sikte på å stimulere
flere norske forskermiljøer til å kvalifisere
seg for deltagelse i EUs rammeprogram.
Programkategorien 17.20 Forskning og utvikling omfatter,
for så vidt angår rammeområde 17, Næringsdepartementets
bevilgninger gjennom Norges forskningsråd. Tilskuddet
via Forskningsrådet gjelder grunnbevilgninger til forskningsinstitutter,
brukerstyrt forskning, samt ulike nasjonale forvaltningsområder. Øvrige
kapitler under denne programkategorien ligger under rammeområde
9 som behandles av næringskomiteen.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 860 800 000 under dette kapitlet. I tillegg foreslås
en tilsagnsfullmakt på 157,5 mill. kroner.
Komiteen viser til
merknader under punkt 6.1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til avtale mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, og
omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Flertallet foreslår
i tråd med dette å redusere post 50 med 13 mill.
kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at forskningsprogrammer innen atomenergi bør nedprioriteres.
I stedet bør en øke innsatsen innen forskning
på og utvikling av fornybare energikilder. Dette
medlem foreslår å redusere bevilgningen
med 25 mill. kroner.
Programkategori 16.20 Forskning og utvikling omfatter
Fiskeridepartementets bevilgninger til fiskeri- og havbruksforskning,
herunder tilskudd gjennom Norges forskningsråd, samt drift
av Havforskningsinstituttet med forsknings- og havbruksstasjoner
og forskningsfartøy.
Komiteen viser til
at det i budsjettet er en økt satsing på kategori
16.20 Forskning og utvikling. Komiteen mener dette
er positivt og i tråd med føringer som tidligere
er gitt og som avspeiles i forskningsmeldingen.
Komiteen vil påpeke
at det er nødvendig med en ytterligere opptrapping av marin
forskning i årene som kommer dersom intensjonene i programmet
"Et hav av muligheter" skal kunne realiseres.
Komiteen har merket seg at departementet
arbeider med en ordning for en lovhjemlet avgift øremerket forskning
og utvikling i fiskeri- og havbruksnæringen. Formålet
er å fremme den næringsrettede FoU-aktiviteten
gjennom felles FoU-tiltak til nytte for hele eller deler av næringen.
Komiteen vil understreke at denne
aktiviteten må komme i tillegg til - og ikke i stedet for
- den offentlige satsing.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 264 500 000 under dette kapitlet, jf. også St.prp.
nr. 1. Tillegg nr. 12 (1999-2000).
Komiteen har merket
seg at det vurderes opprettet et internasjonalt forskningssenter
for bærekraftige fiskerier i tilknytning til forskningsmiljøene
i Bergen. Komiteen ser positivt på dette.
Komiteen er kjent med at også Matre
havbruksstasjon har behov for store forbedringer og forventer at Regjeringen
kommer tilbake til dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til budsjettavtalen der bevilgningen til Austevoll havbruksstasjon
over kap. 1021 post 01 ble redusert med 2 mill. kroner. Flertallet vil
opprettholde bevilgningen til Austevoll havbruksstasjon og går
derfor inn for Regjeringens opprinnelige forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å øke
bevilgningen med 10 mill. kroner, herunder støttes flertallets
bevilgning til Austevoll havbruksstasjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til
at Arbeiderpartiet og regjeringspartiene i budsjettforliket la opp
til en reduksjon av bevilgningen til Havforskningsinstuttet med
2 mill. kroner. Disse medlemmer ser ingen saklig
grunn til en slik reduksjon, og vil opprettholde bevilgningsforslaget
fra Regjeringen, som også gir rom for å øke
bevilgningen til Austevoll havbruksstasjon.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
departementets bevilgningsforslag.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 159 600 000 under dette kapitlet. 50 mill. kroner
er avsatt til prosjektering og byggestart av nytt havforskningsfartøy.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til at bevilgningsforslaget etter forhandlingene mellom sentrumspartiene
og Arbeiderpartiet ble redusert til 40 mill. kroner.
Flertallet reduserer post 45
med ytterligere 2 mill. kroner slik at denne gjenstår med
38 mill. kroner. Flertallet viser i den sammenheng
til sine merknader under kap. 1020.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
post 01 økt med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til
at Arbeiderpartiet og regjeringspartiene i budsjettforliket la opp
til en reduksjon i bevilgningen til drift av forskningsfartøyer
på 10 mill. kroner. Disse medlemmer har
merket seg at reduksjonen nå er øket til 12 mill.
kroner. Disse medlemmer vil ikke redusere denne bevilgningen,
og opprettholder bevilgningsforslaget fra Regjeringen.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 245 400 000 under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til departementets prioriteringer slik de framkommer under dette
kapittel.
Komiteen har merket seg og ser
positivt på forslaget om opprettelse av en stilling ved
Norges fiskerihøgskole innenfor næringsmiddelteknologi
med sikte på utvikling av undervisningstilbud, slik at
næringens kunnskap og kompetanse på dette feltet
heves, og vil understreke at dette vil føre til økt
satsing ved høgskolen. Komiteen viser til
at fiskeindustrien har mangelfull tilgang på arbeidskraft
med kompetanse fra høyere utdanning innenfor produktutvikling
og prosessering av fisk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
post 50 økte med 35 mill. kroner.
Programkategori 15.20 Forskning og utvikling omfatter
Landbruksdepartementets bevilgninger til forskningsprogrammer og
basisbevilgningene til forskningsinstitutter. Departementet
tar i 2000 sikte på å gjennomføre en
vurdering av visse sider ved samarbeid, organisering og arbeidsdeling
innenfor landbruksforskingen, jf. Innst. S. nr. 269 (1995-1996),
og å orientere Stortinget i 2001. Grunnlaget for vurderingen blir
utformet i samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 258 516 000 under dette kapitlet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
post 50 økt med 6 mill. kroner.
7.1 Forslag til bevilgningsvedtak
I innstillingen fremmes tre avvikende forslag til fordeling av rammeområde 17 fra hhv. Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti. Forslagene ligger innenfor vedtatt netto utgiftsramme og står oppført i sin helhet nedenfor. I tillegg fremmes enkelte forslag til vedtak uavhengig av utgiftsrammen. Disse står oppført under pkt. 7.2 nedenfor.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
I
På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål |
|
Kroner |
|
Kroner |
Utgifter |
200 |
|
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (jf. kap. 3200) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
141 047 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
6 369 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
1 339 000 |
|
|
|
60 |
Prosjektmidler i forbindelse med samlokalisering og nybygg |
|
|
15 000 000 |
|
|
|
61 |
Fond for tilskudd til kommuner som vil igangsette forsøk med individuelle lærerlønninger |
|
|
141 685 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
203 |
|
Statens utdanningskontorer (jf. kap. 3203) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 200 post 1 |
|
|
124 558 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
1 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
204 |
|
Foreldreutvalget for grunnskolen (jf. kap. 3204) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
7 830 000 |
|
|
|
60 |
Forskningsmidler |
|
|
2 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
206 |
|
Samisk utdanningsadministrasjon (jf. kap. 3206) |
|
|
|
|
|
50 |
Tilskudd til Sametinget |
|
|
11 762 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
210 |
|
Tilskudd til trossamfunn m.m. og privateide skole- og kirkebygg |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til registrerte trossamfunn, overslagsbevilgning |
|
|
58 308 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til uregistrerte trossamfunn, overslagsbevilgning |
|
|
6 949 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til livssynssamfunn, overslagsbevilgning |
|
|
17 739 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til Norges frikirkeråd |
|
|
685 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn |
|
|
257 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til privateide skole- og kirkebygg |
|
|
11 007 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
221 |
|
Tilskudd til grunnskolen (jf. kap. 3221) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
5 747 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til virkemiddeltiltak i Nord-Norge, kan overføres |
|
|
11 758 000 |
|
|
|
61 |
Tilskudd til institusjoner |
|
|
32 734 000 |
|
|
|
62 |
Tilskudd til Fjellheimen leirskole |
|
|
3 682 000 |
|
|
|
64 |
Tilskudd til undervisning i finsk |
|
|
2 849 000 |
|
|
|
65 |
Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen |
|
|
399 635 000 |
|
|
|
66 |
Tilskudd til leirskoleopplæring |
|
|
10 700 000 |
|
|
|
67 |
Tilskudd til kommunale musikk- og kulturskoler |
|
|
41 750 000 |
|
|
|
68 |
Det samiske utdanningsområdet, kan overføres |
|
|
12 567 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til opprettholdelse av nedleggingstruede grendeskoler |
|
|
70 000 000 |
|
|
|
72 |
Blindeforbundet, leirskole ved Hurdalssenteret |
|
|
1 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
222 |
|
Statens grunnskoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 3222) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
45 392 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
228 |
|
Kvalitetsutvikling i grunnskolen (jf. kap. 3228) |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
|
301 182 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
229 |
|
Andre formål i grunnskolen |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 239 post 01 |
|
|
22 181 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
200 000 000 |
|
|
|
60 |
Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereformen |
|
|
501 383 000 |
|
|
|
62 |
Kompensasjon for merutgifter i forbindelse med midlertidige lokaler, kan overføres |
|
|
100 000 000 |
|
|
|
64 |
Økning av timetallet i grunnskolen |
|
|
260 000 000 |
|
|
|
65 |
Delkompensasjon for gjennomføring av HMS-forskriften |
|
|
260 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
231 |
|
Tilskudd til videregående opplæring |
|
|
|
|
|
60 |
Tilskudd til landslinjer |
|
|
139 177 000 |
|
|
|
61 |
Tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen |
|
|
55 121 000 |
|
|
|
65 |
Tilskudd til ekstra opplæring for språklige minoriteter i videregående opplæring |
|
|
18 400 000 |
|
|
|
66 |
Tilskudd til teknisk undervisningsutstyr og tilpasning av lokaler |
|
|
30 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
232 |
|
Statlige skoler med opplæring på videregående nivå (jf. kap. 3232) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under post 60 |
|
|
124 050 000 |
|
|
|
21 |
Sikkerhetsopplæring for fiskere |
|
|
16 562 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
4 707 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til fylkeskommuner |
|
|
1 700 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til stipend og kurs for ansatte |
|
|
299 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
234 |
|
Tilskudd til lærebedrifter og lærlinger |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
3 458 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til formidling av reformlærlinger |
|
|
10 000 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger |
|
|
380 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til drift av opplæringsråd |
|
|
7 578 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
238 |
|
Kvalitetsutvikling i videregående opplæring |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
130 898 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
239 |
|
Andre formål i videregående opplæring |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 229 post 1 |
|
|
80 031 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til internatdriften ved Krokeide yrkesskole |
|
|
14 489 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til studieopphold i utlandet |
|
|
6 640 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til internasjonale utdanningsprogrammer (LEONARDO m. fl.) |
|
|
26 410 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til Røde Kors Nordisk United World College |
|
|
18 399 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd |
|
|
11 236 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
240 |
|
Private skoler m.v. |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd, overslagsbevilgning |
|
|
1 172 115 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
243 |
|
Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 3243) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under postene 21 og 60 |
|
|
728 852 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
24 198 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
6 238 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, kan overføres |
|
|
10 000 000 |
|
|
|
75 |
Til disposisjon for departementet |
|
|
2 957 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
244 |
|
Nasjonalt læremiddelsenter (jf. kap. 3244) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
37 074 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 |
|
|
13 000 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til lærebøker m.v., kan overføres, kan nyttes under post 21 |
|
|
35 522 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
249 |
|
Andre tiltak i utdanningen |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 60 og 70 |
|
|
106 523 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til IKT-tiltak, kan nyttes under post 21 |
|
|
5 000 000 |
|
|
|
61 |
Tilskudd til Nordland kunst- og filmskole |
|
|
1 000 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til IKT-tiltak, kan nyttes under post 21 |
|
|
2 729 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til fotokopiering |
|
|
3 367 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
253 |
|
Folkehøgskoler |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
2 173 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til fylkeskommunale folkehøgskoler, kan nyttes under post 70 |
|
|
18 838 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til andre folkehøgskoler, kan nyttes under post 60 |
|
|
345 249 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
254 |
|
Tilskudd til voksenopplæring (jf. kap. 3254) |
|
|
|
|
|
60 |
Tilskudd til norskopplæring for innvandrere |
|
|
312 211 000 |
|
|
|
62 |
Tilskudd til grunnskoleopplæring for innvandrere 16-20 år |
|
|
55 325 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til studieforbund |
|
|
161 784 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til fjernundervisning |
|
|
26 877 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
256 |
|
Statlige voksenopplæringsinstitusjoner (jf. kap. 3256) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
47 835 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
17 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
258 |
|
Forskning og utviklingsarbeid i voksenopplæringen |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
72 035 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
259 |
|
Kompetanseutviklingsprogrammer |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
|
50 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
260 |
|
Universitetet i Oslo (jf. kap. 3260) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
1 982 415 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
472 273 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
91 196 000 |
|
|
|
49 |
Kjøp av eiendom, kan overføres |
|
|
10 000 |
|
|
|
61 |
Refusjon for bruk av sykehus |
|
|
14 319 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge |
|
|
40 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
261 |
|
Universitetet i Bergen (jf. kap. 3261) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
1 136 494 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
323 262 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
79 033 000 |
|
|
|
49 |
Kjøp av eiendom, kan overføres |
|
|
10 010 000 |
|
|
|
61 |
Refusjon for bruk av sykehus |
|
|
2 875 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
262 |
|
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (jf. kap. 3262) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
1 543 765 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
266 862 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
233 145 000 |
|
|
|
49 |
Kjøp av eiendom, kan overføres |
|
|
10 000 |
|
|
|
61 |
Refusjon for bruk av sykehus |
|
|
8 298 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
263 |
|
Universitetet i Tromsø (jf. kap. 3263) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
699 966 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
133 647 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
20 254 000 |
|
|
|
49 |
Kjøp av eiendom, kan overføres |
|
|
10 000 |
|
|
|
61 |
Refusjon for bruk av sykehus |
|
|
1 715 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
264 |
|
Norges handelshøgskole (jf. kap. 3264) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
152 442 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
9 918 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
12 959 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
265 |
|
Arkitekthøgskolen i Oslo (jf. kap. 3265) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
37 988 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
3 478 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
1 462 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
268 |
|
Norges idrettshøgskole (jf. kap. 3268) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
76 354 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
4 408 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
4 925 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
269 |
|
Norges musikkhøgskole (jf. kap. 3269) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
78 404 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
1 000 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
1 781 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
270 |
|
Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til lengre reiser, overslagsbevilgning |
|
|
72 606 000 |
|
|
|
71 |
Tilrettelegging av studier i utlandet |
|
|
7 485 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til studentbarnehager |
|
|
69 275 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til velferdsarbeid |
|
|
51 816 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres |
|
|
90 571 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
273 |
|
Statlige kunsthøgskoler (jf. kap. 3273) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
117 614 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
307 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
4 054 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
274 |
|
Statlige høgskoler (jf. kap. 3274) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
5 053 761 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
207 361 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
163 013 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
|
5 909 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
278 |
|
Norges landbrukshøgskole (jf. kap. 3278) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
326 988 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
140 869 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
15 818 000 |
|
|
|
49 |
Kjøp av eiendom, kan overføres |
|
|
10 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
279 |
|
Norges veterinærhøgskole (jf. kap. 3279) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
147 285 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
51 099 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
1 018 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
281 |
|
Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
361 556 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
3 699 000 |
|
|
|
30 |
Fellesmidler, kan overføres |
|
|
44 900 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
8 189 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd RIT 2000, kan overføres |
|
|
122 700 000 |
|
|
|
61 |
Forskningsbevilgning til grunnforskning |
|
|
100 000 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til utgivelse av lærebøker |
|
|
6 540 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til Stiftelsen for helsetjenesteforskning ved Sentralsykehuset i Akershus |
|
|
4 559 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til internasjonale programmer |
|
|
37 140 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til UNIK |
|
|
12 000 000 |
|
|
|
76 |
Tilskudd til Nordtunet |
|
|
39 468 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
282 |
|
Privat høgskoleutdanning |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
|
359 581 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
283 |
|
Det norske meteorologiske institutt (jf. kap. 3283) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
212 914 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
46 788 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
3 521 000 |
|
|
|
70 |
Den meteorologiske verdensorganisasjon |
|
|
2 110 000 |
|
|
|
72 |
Internasjonale samarbeidsprosjekter, kan overføres |
|
|
42 797 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
285 |
|
Norges forskningsråd |
|
|
|
|
|
52 |
Forskningsformål |
|
|
612 329 000 |
|
|
|
55 |
Administrasjon |
|
|
169 920 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
286 |
|
Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286) |
|
|
|
|
|
50 |
Overføring til Norges forskningsråd |
|
|
90 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
287 |
|
Forskningsinstitutter og andre tiltak |
|
|
|
|
|
50 |
NOVA |
|
|
10 335 000 |
|
|
|
52 |
Norsk Utenrikspolitisk Institutt |
|
|
7 067 000 |
|
|
|
54 |
Forskningsstiftelser |
|
|
63 184 000 |
|
|
|
55 |
Teknologirådet |
|
|
5 926 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til andre private institusjoner |
|
|
10 807 000 |
|
|
|
72 |
Til disposisjon for departementet |
|
|
928 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
288 |
|
Internasjonale samarbeidstiltak |
|
|
|
|
|
72 |
Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner |
|
|
98 815 000 |
|
|
|
73 |
EUs rammeprogram for forskning, kan overføres |
|
|
485 695 000 |
|
|
|
74 |
Til disposisjon for internasjonalt utdanningssamarbeid |
|
|
2 697 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
294 |
|
Kirkelig administrasjon (jf. kap. 3294) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
81 972 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
3 053 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til kirkelige formål |
|
|
74 300 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene |
|
|
110 000 000 |
|
|
|
79 |
Til disposisjon for departementet, kan overføres |
|
|
500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
295 |
|
Presteskapet (jf. kap. 3295) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 294 post 71 |
|
|
565 321 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
120 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
297 |
|
Nidaros domkirke m.m. (jf. kap. 3297) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
23 136 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
299 |
|
Opplysningsvesenets fond (jf. kap. 3299) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
12 445 000 |
|
|
|
79 |
Til disposisjon for felleskirkelige tiltak, kan overføres |
|
|
25 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
920 |
|
Norges forskningsråd |
|
|
|
|
|
50 |
Tilskudd |
|
|
860 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1020 |
|
Havforskningsinstituttet (jf. kap. 4020) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
152 500 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
115 000 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
7 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1021 |
|
Drift av forskningsfartøyene (jf. kap. 4021) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
83 500 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
31 100 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
50 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1023 |
|
Fiskeri- og havbruksforskning (jf. kap. 4023) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
13 700 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
8 000 000 |
|
|
|
50 |
Tilskudd Norges forskningsråd, kan overføres |
|
|
214 500 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd Fiskeriforskning i Tromsø, kan overføres |
|
|
19 200 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til utviklingstiltak, kan overføres |
|
|
26 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1137 |
|
Forskning og utvikling |
|
|
|
|
|
50 |
Forskningsprogrammer |
|
|
122 302 000 |
|
|
|
51 |
Basisbevilgninger til forskningsinstitutter |
|
|
142 214 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2410 |
|
Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
229 027 000 |
|
|
|
70 |
Utdanningsstipend, overslagsbevilgning |
|
|
4 227 400 000 |
|
|
|
71 |
Andre stipend, overslagsbevilgning |
|
|
721 934 000 |
|
|
|
72 |
Rentestønad, overslagsbevilgning |
|
|
1 044 500 000 |
|
|
|
73 |
Avskrivninger, overslagsbevilgning |
|
|
403 000 000 |
|
|
|
74 |
Tap på utlån |
|
|
155 000 000 |
|
|
|
75 |
Særskilte tilretteleggingstiltak for utdanning i utlandet |
|
|
4 268 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
|
33 632 846 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter |
3200 |
|
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (jf. kap. 200) |
|
|
|
|
|
4 |
Husleieinntekter m.v |
|
|
822 000 |
|
|
|
5 |
Refusjon fra NORAD |
|
|
700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3203 |
|
Statens utdanningskontorer (jf. kap. 203) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
1 200 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v. |
|
|
3 477 000 |
|
|
|
11 |
Kursavgifter |
|
|
6 570 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3204 |
|
Foreldreutvalget for grunnskolen (jf. kap. 204) |
|
|
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v |
|
|
100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3221 |
|
Tilskudd til grunnskolen (jf. kap. 221) |
|
|
|
|
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter |
|
|
5 914 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3222 |
|
Statens grunnskoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 222) |
|
|
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v |
|
|
330 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3232 |
|
Statlige skoler med opplæring på videregående nivå (jf. kap. 232) |
|
|
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v |
|
|
6 752 000 |
|
|
|
61 |
Refusjoner fra fylkeskommuner |
|
|
719 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3238 |
|
Kvalitetsutvikling i videregående opplæring |
|
|
|
|
|
5 |
Refusjon fra NORAD |
|
|
2 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3243 |
|
Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 243) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
24 048 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v |
|
|
5 429 000 |
|
|
|
11 |
Kursavgift ved voksenopplæring og etterutdanning |
|
|
2 055 000 |
|
|
|
60 |
Betaling fra kommuner og fylkeskommuner |
|
|
3 543 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3244 |
|
Nasjonalt læremiddelsenter (jf. kap. 244) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
5 000 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v |
|
|
10 229 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3254 |
|
Tilskudd til voksenopplæring (jf. kap. 254) |
|
|
|
|
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter |
|
|
28 568 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3256 |
|
Statlige voksenopplæringsinstitusjoner (jf. kap. 256) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
14 412 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v |
|
|
5 332 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3260 |
|
Universitetet i Oslo (jf. kap. 260) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
482 936 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v |
|
|
84 379 000 |
|
|
|
11 |
Kursavgift ved voksenopplæringstiltak |
|
|
11 506 000 |
|
|
|
49 |
Salg av eiendom |
|
|
10 000 |
|
|
|
50 |
Tilskudd til Institutt for farmakoterapi |
|
|
3 300 000 |
|
|
|
51 |
Inntekter under Observatoriefondet og Tøyenfondet |
|
|
20 733 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3261 |
|
Universitetet i Bergen (jf. kap. 261) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
349 410 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v |
|
|
26 087 000 |
|
|
|
11 |
Kursavgift ved voksenopplæringstiltak |
|
|
282 000 |
|
|
|
49 |
Salg av eiendom |
|
|
10 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3262 |
|
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (jf. kap. 262) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
300 810 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v |
|
|
35 557 000 |
|
|
|
11 |
Kursavgift ved voksenopplæringstiltak |
|
|
2 427 000 |
|
|
|
49 |
Salg av eiendom |
|
|
10 000 |
|
|
|
80 |
Refusjon fra SINTEF o.a |
|
|
13 450 000 |
|
|
|
81 |
Renter av innskudd i borettslag m.m. |
|
|
191 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3263 |
|
Universitetet i Tromsø (jf. kap. 263) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
144 400 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v |
|
|
31 698 000 |
|
|
|
11 |
Kursavgift ved voksenopplæringstiltak |
|
|
16 000 |
|
|
|
49 |
Salg av eiendom |
|
|
10 000 |
|
|
|
81 |
Renter av innskudd i borettslag |
|
|
423 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3264 |
|
Norges handelshøgskole (jf. kap. 264) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
12 000 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v |
|
|
7 387 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3265 |
|
Arkitekthøgskolen i Oslo (jf. kap. 265) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
4 500 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v |
|
|
161 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3268 |
|
Norges idrettshøgskole (jf. kap. 268) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
5 000 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v |
|
|
5 226 000 |
|
|
|
5 |
Refusjon fra Forsvarsdepartementet |
|
|
2 279 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3269 |
|
Norges musikkhøgskole (jf. kap. 269) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
1 200 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v |
|
|
283 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3273 |
|
Statlige kunsthøgskoler (jf. kap. 273) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
430 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v |
|
|
2 612 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3274 |
|
Statlige høgskoler (jf. kap. 274) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
225 565 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v |
|
|
159 346 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3278 |
|
Norges landbrukshøgskole (jf. kap. 278) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
150 869 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v |
|
|
21 815 000 |
|
|
|
3 |
Diverse inntekter |
|
|
169 000 |
|
|
|
49 |
Salg av eiendom |
|
|
12 710 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3279 |
|
Norges veterinærhøgskole (jf. kap. 279) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
53 099 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v |
|
|
20 447 000 |
|
|
|
4 |
Refusjon gebyrstipend |
|
|
1 139 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3281 |
|
Fellesutgifter for universiteter og høgskoler |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
2 730 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v |
|
|
106 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3283 |
|
Det norske meteorologiske institutt (jf. kap. 283) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
41 966 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v |
|
|
15 674 000 |
|
|
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter |
|
|
59 000 |
|
|
|
5 |
Refusjon for flyværtjenester |
|
|
66 068 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3286 |
|
Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 286) |
|
|
|
|
|
80 |
Avkastning |
|
|
90 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3294 |
|
Kirkelig administrasjon (jf. kap. 294) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
3 053 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v |
|
|
644 000 |
|
|
|
4 |
Refusjoner |
|
|
2 139 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3295 |
|
Presteskapet (jf. kap. 295) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
120 000 |
|
|
|
4 |
Husleieinnbetalinger m.v |
|
|
17 411 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3297 |
|
Nidaros domkirke m.m. (jf. kap. 297) |
|
|
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v |
|
|
5 909 000 |
|
|
|
4 |
Leieinntekter |
|
|
1 480 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3299 |
|
Opplysningsvesenets fond (jf. kap. 299) |
|
|
|
|
|
54 |
Overføring fra Opplysningsvesenets fond |
|
|
37 445 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4020 |
|
Havforskningsinstituttet (jf. kap. 1020) |
|
|
|
|
|
3 |
Oppdragsinntekter |
|
|
130 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4021 |
|
Drift av forskningsfartøyene (jf. kap. 1021) |
|
|
|
|
|
1 |
Oppdragsinntekter |
|
|
32 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4023 |
|
Fiskeri- og havbruksforskning (jf. kap. 1023) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter Ernæringsinstituttet |
|
|
8 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5310 |
|
Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) |
|
|
|
|
|
3 |
Diverse inntekter |
|
|
50 000 |
|
|
|
4 |
Refusjoner av ODA-godkjente utgifter |
|
|
6 876 000 |
|
|
|
72 |
Gebyr |
|
|
115 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5617 |
|
Renter fra Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) |
|
|
|
|
|
80 |
Renter |
|
|
3 583 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
|
6 481 412 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i:
Fullmakt til å overskride bevilgninger under |
mot tilsvarende merinntekter under |
Kap. 200 post 01 |
Kap. 3200 post 02 |
Kap. 203 post 01 |
Kap. 3203 postene 02 og 11 |
Kap. 204 post 01 |
Kap. 3204 post 02 |
Kap. 222 post 01 |
Kap. 3222 post 02 |
Kap. 232 post 01 |
Kap. 3232 postene 02 og 61 |
Kap. 243 post 01 |
Kap. 3243 postene 02, 11 og 60 |
Kap. 244 post 01 |
Kap. 3244 post 02 |
Kap. 256 post 01 |
Kap. 3256 post 02 |
Kap. 260 post 01 |
Kap. 3260 postene 02 og 11 |
Kap. 260 post 21 |
Kap. 3260 postene 50 og 51 |
Kap. 260 post 49 |
Kap. 3260 post 49 |
Kap. 261 post 01 |
Kap. 3261 postene 02 og 11 |
Kap. 261 post 49 |
Kap. 3261 post 49 |
Kap. 262 post 01 |
Kap. 3262 postene 02,11 og 80 |
Kap. 262 post 49 |
Kap. 3262 post 49 |
Kap. 263 post 01 |
Kap. 3263 postene 02, 11 og 82 |
Kap. 263 post 49 |
Kap. 3263 post 49 |
Kap. 264 post 01 |
Kap. 3264 postene 02 og 11 |
Kap. 265 post 01 |
Kap. 3265 postene 02 og 11 |
Kap. 268 post 01 |
Kap. 3268 postene 02, 04 og 05 |
Kap. 269 post 01 |
Kap. 3269 postene 02 og 06 |
Kap. 273 post 01 |
Kap. 3273 postene 02 og 06 |
Kap. 274 post 01 |
Kap. 3274 postene 02 og 11 |
Kap. 278 post 01 |
Kap. 3278 post 02 |
Kap. 278 postene 45 og 49 |
Kap. 3278 post 49 |
Kap. 279 post 01 |
Kap. 3279 postene 02 og 04 |
Kap. 283 post 01 |
Kap. 3283 post 02 |
Kap. 283 post 21 |
Kap. 3283 post 05 |
Kap. 294 post 01 |
Kap. 3294 postene 02 og 04 |
Kap. 294 post 21 |
Kap. 3294 postene 60 og 70 |
Kap. 297 post 01 |
Kap. 3297 postene 02 og 04 |
Kap. 299 postene 01 og 79 |
Kap. 3299 post 54 |
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i 2000 kan:
-
1. gi tilsagn om å utbetale inntil kr 3 000 000 i 2001 for avtaler om produksjonsstøtte inngått med forlagene i 2000, jf. kap. 206.
-
2. gi tilsagn om tilskudd til opplæring i finsk som andrespråk for 1. halvår 2001 (2. halvdel av skoleåret 2000-01) etter de satsene som blir fastsatt for 2. halvår 2000 (1. halvdel av skoleåret 2000-01), jf. kap. 221 post 64.
-
3. gi tilsagn om tilskudd til videreutdanning i finsk tilsvarende to studiepermisjoner for 1. halvår 2001 (2. halvdel av skoleåret 2000-01) etter gjeldende regler, jf. kap. 221 post 64.
-
4. gi tilsagn om tilskudd til opplæring for elever fra språklige minoriteter i grunnskolen for 1. halvår 2001 (2. halvdel av skoleåret 2000-01) etter de satsene som blir fastsatt for 2. halvår 2000 (1. halvdel av skoleåret 2000-01), jf. kap. 221 post 65.
-
5. gi tilsagn om tilskudd til kommunale musikk- og kulturskoler for 1. halvår 2001 (2. halvdel av skoleåret 2000-01) etter de satsene som blir fastsatt for 2. halvår 2000 (1. halvdel av skoleåret 2000-01), jf. kap. 221 post 67.
-
6. gi tilsagn for inntil kr 100 000 000 utover gitt bevilgning på kap. 228 Kvalitetsutvikling i grunnskolen post 21.
-
7. gi tilsagn for inntil kr 70 000 000 utover gitt bevilgning på kap. 229 Andre formål i grunnskolen post 62.
-
8. gi tilsagn om å utbetale inntil kr 20 000 000 i 2001 for avtaler om produksjonsstøtte inngått med forlagene i 2000, jf. kap. 244.
-
9. gi tilsagn om tilskudd til bygging av studentboliger med inntil kr 76 000 000 i tillegg til det som blir bevilget under kap. 270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter post 75.
-
10. gi tilsagn for inntil kr 37 500 000 til Norges forskningsråd ut over gitt bevilgning på kap. 285 Norges forskningsråd post 52.
-
11. gi Statens lånekasse for utdanning fullmakt til å gi støtte for 1. halvår 2001 (2. halvdel av undervisningsåret 2000-01) etter de satser som blir fastsatt 2. halvår 2000 (1. halvdel av undervisningsåret 2000-01), jf. kap. 240 og 2410.
-
12. gi Statens lånekasse for utdanning fullmakt til å gi tilsagn om tillegg til lånet for 2000 med kr 3 407 per måned i opptil 2 måneder for studenter som tar del i undervisning som er omfattet av ordningen med sommerundervisning.
IV
Fullmakter vedrørende fast eiendom
Stortinget samtykker i at:
-
1. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet kan nytte inntekter ved salg av eiendommer til byggeprosjektet bygg 11 på Dragvoll.
-
2. Arealutvidelsen av byggeprosjektet Meieribygget med 720 kvm finansieres ved salg av eiendom som forvaltes av Norges landbrukshøgskole.
-
3. Universitetene og Norges landbrukshøgskole kan nytte inntekter ved salg av eiendommer til kjøp og vedlikehold av andre eiendommer til undervisnings- og forskningsformål.
V
Andre fullmakter
Stortinget samtykker i at:
-
1. Privatister som melder seg til eksamen og kandidater som melder seg til fag-/svenneprøver skal betale et gebyr per prøve. Gebyret betales til fylkeskommunen. Privatister som melder seg til eksamen, skal betale kr 250 dersom privatisten ikke har prøvd seg i faget tidligere som privatist eller elev, og kr 500 ved forbedringsprøver. Kandidater som melder seg til fag-/svenneprøver etter opplæringslova § 3-5, skal betale kr 500 per prøve dersom kandidaten ikke har gått opp tidligere, og kr 1 000 ved senere forsøk.
-
2. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet kan organisere innkreving av Kopinor-avgift og utgifter til papir/kopier fra studenter ved underliggende institusjoner.
-
3. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet kan gjennomføre byggeprosjektet bygg 11 på Dragvoll ved bruk av midler under kap. 262.
-
4. Kap. 206 Samisk utdanningsråd gis unntak fra Bevilgningsreglementets § 4.
-
5. Ubrukte bevilgninger for 1999 under kap. 206 postene 01 Driftsutgifter, 21 Spesielle utgifter og 70 Tilskudd til produksjon av samiske læremidler kan overføres til 2000 til kap. 206 post 50 i samsvar med vanlige regler og gitte fullmakter.
-
6. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet får anledning til å benytte fondsmidlene i Minnefondet av 8. mai 1970 i en styrt avviklingsperiode på 12 år, jf. kap. 253.
VI
Fullmakter
-
1. Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet kan gje tilbod om førtidspensjon til arbeidstakarar ved statlege spesialpedagogiske kompetansesentra som fyller 60 år innan utgangen av 2000, når arbeidet har falle bort same året og det ikkje er mogeleg å gje tilbod om kompetanseheving eller anna arbeid, jf. kap. 243.
-
2. Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet kan i 2000 overskride løyvingar mot tilsvarande meirinntekt under kapittel og postar som angitt i tabellen nedanfor:
Fullmakt til å overskride løyvingar under |
mot tilsvarande meirinntekt under |
kap. 200 post 01 |
kap. 3200 post 05 |
kap. 238 post 01 |
kap. 3238 post 05 |
kap. 260 post 01 |
kap. 3260 post 82 |
kap. 260 post 45 |
kap. 3260 post 49 |
kap. 261 post 45 |
kap. 3261 post 49 |
kap. 262 post 45 |
kap. 3262 post 49 |
kap. 263 post 45 |
kap. 3263 post 49 |
VII
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2000 kan gi tilsagn for inntil kr 157 500 000 ut over gitt bevilgning under kap. 920 post 50 hvorav inntil kr 50 000 000 er knyttet til Haldenprosjektet.
VIII
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 2000 kan overskride bevilgningen for 2000 mot tilsvarende merinntekter under de kapitler og poster som er oppgitt i tabellen nedenfor:
Fullmakt til å overskride bevilgninger under |
mot tilsvarende merinntekter under |
Kap. 1020 postene 01 og 21 |
Kap. 4020 post 03 |
Kap. 1021 postene 01 og 21 |
Kap. 4021 post 01 |
Kap. 1023 postene 01 og 21 |
Kap. 4023 post 01 |
Forslag fra Høyre:
Forslag 2
I
På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål |
|
Kroner |
|
Kroner |
Utgifter |
200 |
|
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (jf. kap. 3200) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
144 747 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
7 369 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
2 339 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
203 |
|
Statens utdanningskontorer (jf. kap. 3203) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 200 post 1 |
|
|
107 558 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
1 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
204 |
|
Foreldreutvalget for grunnskolen (jf. kap. 3204) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
4 830 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
206 |
|
Samisk utdanningsadministrasjon (jf. kap. 3206) |
|
|
|
|
|
50 |
Tilskudd til Sametinget |
|
|
23 525 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
210 |
|
Tilskudd til trossamfunn m.m. og privateide skole- og kirkebygg |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til registrerte trossamfunn, overslagsbevilgning |
|
|
58 308 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til uregistrerte trossamfunn, overslagsbevilgning |
|
|
6 949 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til livssynssamfunn, overslagsbevilgning |
|
|
17 739 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til Norges frikirkeråd |
|
|
685 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn |
|
|
257 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til privateide skole- og kirkebygg |
|
|
11 007 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
221 |
|
Tilskudd til grunnskolen (jf. kap. 3221) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
6 747 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til virkemiddeltiltak i Nord-Norge, kan overføres |
|
|
18 758 000 |
|
|
|
61 |
Tilskudd til institusjoner |
|
|
32 734 000 |
|
|
|
62 |
Tilskudd til Fjellheimen leirskole |
|
|
3 682 000 |
|
|
|
63 |
Tilskudd til skolefritidsordninger, kan overføres |
|
|
199 089 000 |
|
|
|
64 |
Tilskudd til undervisning i finsk |
|
|
5 849 000 |
|
|
|
65 |
Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen |
|
|
599 635 000 |
|
|
|
66 |
Tilskudd til leirskoleopplæring |
|
|
20 700 000 |
|
|
|
67 |
Tilskudd til kommunale musikk- og kulturskoler |
|
|
83 500 000 |
|
|
|
68 |
Det samiske utdanningsområdet, kan overføres |
|
|
25 133 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til utvikling av musikk- og kulturskolene |
|
|
6 888 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
222 |
|
Statens grunnskoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 3222) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
47 392 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
228 |
|
Kvalitetsutvikling i grunnskolen (jf. kap. 3228) |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
|
314 032 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
229 |
|
Andre formål i grunnskolen |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 239 post 01 |
|
|
23 181 000 |
|
|
|
60 |
Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereformen |
|
|
501 383 000 |
|
|
|
62 |
Kompensasjon for merutgifter i forbindelse med midlertidige lokaler, kan overføres |
|
|
100 000 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
|
3 601 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
231 |
|
Tilskudd til videregående opplæring |
|
|
|
|
|
60 |
Tilskudd til landslinjer |
|
|
139 177 000 |
|
|
|
61 |
Tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen |
|
|
85 121 000 |
|
|
|
65 |
Tilskudd til ekstra opplæring for språklige minoriteter i videregående opplæring |
|
|
38 400 000 |
|
|
|
66 |
Tilskudd til teknisk undervisningsutstyr og tilpasning av lokaler |
|
|
30 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
232 |
|
Statlige skoler med opplæring på videregående nivå (jf. kap. 3232) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under post 60 |
|
|
126 050 000 |
|
|
|
21 |
Sikkerhetsopplæring for fiskere |
|
|
14 562 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
4 707 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til fylkeskommuner |
|
|
1 700 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til stipend og kurs for ansatte |
|
|
299 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
234 |
|
Tilskudd til lærebedrifter og lærlinger |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
3 458 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til formidling av reformlærlinger |
|
|
10 000 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger |
|
|
365 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til drift av opplæringsråd |
|
|
7 578 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
238 |
|
Kvalitetsutvikling i videregående opplæring |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
122 898 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
239 |
|
Andre formål i videregående opplæring |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 229 post 1 |
|
|
80 031 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til internatdriften ved Krokeide yrkesskole |
|
|
14 489 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til studieopphold i utlandet |
|
|
6 640 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til internasjonale utdanningsprogrammer (LEONARDO m. fl.) |
|
|
26 410 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til Røde Kors Nordisk United World College |
|
|
18 399 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd |
|
|
11 236 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
240 |
|
Private skoler m.v. |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd, overslagsbevilgning |
|
|
1 061 115 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til privatskoleorganisasjoner |
|
|
442 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
243 |
|
Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 3243) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under postene 21 og 60 |
|
|
713 852 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
24 198 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
6 238 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, kan overføres |
|
|
10 000 000 |
|
|
|
75 |
Til disposisjon for departementet |
|
|
2 957 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
244 |
|
Nasjonalt læremiddelsenter (jf. kap. 3244) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
32 074 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 |
|
|
13 000 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til lærebøker m.v., kan overføres, kan nyttes under post 21 |
|
|
35 522 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
249 |
|
Andre tiltak i utdanningen |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 60 og 70 |
|
|
106 523 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til IKT-tiltak, kan nyttes under post 21 |
|
|
5 000 000 |
|
|
|
61 |
Tilskudd til Nordland kunst- og filmskole |
|
|
2 000 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til IKT-tiltak, kan nyttes under post 21 |
|
|
2 729 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til fotokopiering |
|
|
3 367 000 |
|
|
|
75 |
Særskilt tilskudd til toppidrettsgymnas |
|
|
15 610 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
253 |
|
Folkehøgskoler |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
2 216 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til fylkeskommunale folkehøgskoler, kan nyttes under post 70 |
|
|
38 838 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til andre folkehøgskoler, kan nyttes under post 60 |
|
|
330 249 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
254 |
|
Tilskudd til voksenopplæring (jf. kap. 3254) |
|
|
|
|
|
60 |
Tilskudd til norskopplæring for innvandrere |
|
|
319 211 000 |
|
|
|
62 |
Tilskudd til grunnskoleopplæring for innvandrere 16-20 år |
|
|
55 325 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til studieforbund |
|
|
206 784 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til fjernundervisning |
|
|
26 877 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til kvinneuniversitetene, Norsk fredssenter og Studiesenteret Finnsnes |
|
|
5 394 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner |
|
|
8 234 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
256 |
|
Statlige voksenopplæringsinstitusjoner (jf. kap. 3256) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
47 835 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
17 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
258 |
|
Forskning og utviklingsarbeid i voksenopplæringen |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
84 035 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
259 |
|
Kompetanseutviklingsprogrammer |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
|
50 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
260 |
|
Universitetet i Oslo (jf. kap. 3260) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
2 009 415 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
497 573 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
91 196 000 |
|
|
|
49 |
Kjøp av eiendom, kan overføres |
|
|
10 000 |
|
|
|
61 |
Refusjon for bruk av sykehus |
|
|
14 319 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge |
|
|
40 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
261 |
|
Universitetet i Bergen (jf. kap. 3261) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
1 144 644 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
341 262 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
79 033 000 |
|
|
|
49 |
Kjøp av eiendom, kan overføres |
|
|
10 000 |
|
|
|
61 |
Refusjon for bruk av sykehus |
|
|
2 875 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
262 |
|
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (jf. kap. 3262) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
1 546 765 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
293 862 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
233 145 000 |
|
|
|
49 |
Kjøp av eiendom, kan overføres |
|
|
10 000 |
|
|
|
61 |
Refusjon for bruk av sykehus |
|
|
8 298 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
263 |
|
Universitetet i Tromsø (jf. kap. 3263) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
709 966 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
141 647 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
20 254 000 |
|
|
|
49 |
Kjøp av eiendom, kan overføres |
|
|
10 000 |
|
|
|
61 |
Refusjon for bruk av sykehus |
|
|
1 715 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
264 |
|
Norges handelshøgskole (jf. kap. 3264) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
155 442 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
10 918 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
12 959 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
265 |
|
Arkitekthøgskolen i Oslo (jf. kap. 3265) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
38 988 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
4 478 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
1 462 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
268 |
|
Norges idrettshøgskole (jf. kap. 3268) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
77 354 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
4 908 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
4 925 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
269 |
|
Norges musikkhøgskole (jf. kap. 3269) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
86 404 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
1 200 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
1 781 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
270 |
|
Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til lengre reiser, overslagsbevilgning |
|
|
72 606 000 |
|
|
|
71 |
Tilrettelegging av studier i utlandet |
|
|
7 485 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til studentbarnehager |
|
|
69 275 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til velferdsarbeid |
|
|
51 816 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres |
|
|
142 571 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
273 |
|
Statlige kunsthøgskoler (jf. kap. 3273) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
142 614 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
407 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
5 054 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
274 |
|
Statlige høgskoler (jf. kap. 3274) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
5 177 761 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
217 361 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
163 013 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
|
6 909 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
278 |
|
Norges landbrukshøgskole (jf. kap. 3278) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
331 988 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
150 869 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
15 818 000 |
|
|
|
49 |
Kjøp av eiendom, kan overføres |
|
|
10 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
279 |
|
Norges veterinærhøgskole (jf. kap. 3279) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
151 285 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
53 099 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
1 018 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
281 |
|
Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
541 556 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
4 199 000 |
|
|
|
30 |
Fellesmidler, kan overføres |
|
|
44 900 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
38 189 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd RIT 2000, kan overføres |
|
|
122 700 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til utgivelse av lærebøker |
|
|
6 540 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til Stiftelsen for helsetjenesteforskning ved Sentralsykehuset i Akershus |
|
|
4 559 000 |
|
|
|
72 |
Stipendmidler for etterutdanning av kunstnere |
|
|
1 839 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til internasjonale programmer |
|
|
37 140 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til UNIK |
|
|
12 000 000 |
|
|
|
76 |
Tilskudd til Nordtunet |
|
|
39 468 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
282 |
|
Privat høgskoleutdanning |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
|
359 581 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
283 |
|
Det norske meteorologiske institutt (jf. kap. 3283) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
222 914 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
46 788 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
3 521 000 |
|
|
|
70 |
Den meteorologiske verdensorganisasjon |
|
|
2 110 000 |
|
|
|
72 |
Internasjonale samarbeidsprosjekter, kan overføres |
|
|
42 797 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
285 |
|
Norges forskningsråd |
|
|
|
|
|
52 |
Forskningsformål |
|
|
612 329 000 |
|
|
|
55 |
Administrasjon |
|
|
169 920 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
286 |
|
Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286) |
|
|
|
|
|
50 |
Overføring til Norges forskningsråd |
|
|
90 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
287 |
|
Forskningsinstitutter og andre tiltak |
|
|
|
|
|
50 |
NOVA |
|
|
19 335 000 |
|
|
|
52 |
Norsk Utenrikspolitisk Institutt |
|
|
14 067 000 |
|
|
|
54 |
Forskningsstiftelser |
|
|
63 184 000 |
|
|
|
55 |
Teknologirådet |
|
|
6 126 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til andre private institusjoner |
|
|
10 807 000 |
|
|
|
72 |
Til disposisjon for departementet |
|
|
1 928 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
288 |
|
Internasjonale samarbeidstiltak |
|
|
|
|
|
72 |
Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner |
|
|
98 815 000 |
|
|
|
73 |
EUs rammeprogram for forskning, kan overføres |
|
|
485 695 000 |
|
|
|
74 |
Til disposisjon for internasjonalt utdanningssamarbeid |
|
|
2 697 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
294 |
|
Kirkelig administrasjon (jf. kap. 3294) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
81 972 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
3 053 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til kirkelige formål |
|
|
73 580 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene |
|
|
110 000 000 |
|
|
|
79 |
Til disposisjon for departementet, kan overføres |
|
|
500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
295 |
|
Presteskapet (jf. kap. 3295) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 294 post 71 |
|
|
571 041 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
120 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
297 |
|
Nidaros domkirke m.m. (jf. kap. 3297) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
23 136 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
299 |
|
Opplysningsvesenets fond (jf. kap. 3299) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
12 445 000 |
|
|
|
79 |
Til disposisjon for felleskirkelige tiltak, kan overføres |
|
|
25 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
920 |
|
Norges forskningsråd |
|
|
|
|
|
50 |
Tilskudd |
|
|
860 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1020 |
|
Havforskningsinstituttet (jf. kap. 4020) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
142 500 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
115 000 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
7 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1021 |
|
Drift av forskningsfartøyene (jf. kap. 4021) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
78 500 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
31 100 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
50 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1023 |
|
Fiskeri- og havbruksforskning (jf. kap. 4023) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
13 700 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
8 000 000 |
|
|
|
50 |
Tilskudd Norges forskningsråd, kan overføres |
|
|
179 500 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd Fiskeriforskning i Tromsø, kan overføres |
|
|
19 200 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til utviklingstiltak, kan overføres |
|
|
26 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1137 |
|
Forskning og utvikling |
|
|
|
|
|
50 |
Forskningsprogrammer |
|
|
116 302 000 |
|
|
|
51 |
Basisbevilgninger til forskningsinstitutter |
|
|
142 214 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2410 |
|
Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
229 027 000 |
|
|
|
70 |
Utdanningsstipend, overslagsbevilgning |
|
|
4 227 400 000 |
|
|
|
71 |
Andre stipend, overslagsbevilgning |
|
|
723 100 000 |
|
|
|
72 |
Rentestønad, overslagsbevilgning |
|
|
1 044 500 000 |
|
|
|
73 |
Avskrivninger, overslagsbevilgning |
|
|
403 000 000 |
|
|
|
74 |
Tap på utlån |
|
|
155 000 000 |
|
|
|
75 |
Særskilte tilretteleggingstiltak for utdanning i utlandet |
|
|
4 268 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
|
33 632 846 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter |
3200 |
|
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (jf. kap. 200) |
|
|
|
|
|
4 |
Husleieinntekter m.v . |
|
|
822 000 |
|
|
|
5 |
Refusjon fra NORAD |
|
|
700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3203 |
|
Statens utdanningskontorer (jf. kap. 203) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
1 200 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v . |
|
|
3 477 000 |
|
|
|
11 |
Kursavgifter |
|
|
6 570 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3204 |
|
Foreldreutvalget for grunnskolen (jf. kap. 204) |
|
|
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v . |
|
|
100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3221 |
|
Tilskudd til grunnskolen (jf. kap. 221) |
|
|
|
|
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter |
|
|
5 914 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3222 |
|
Statens grunnskoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 222) |
|
|
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v . |
|
|
330 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3232 |
|
Statlige skoler med opplæring på videregående nivå (jf. kap. 232) |
|
|
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v . |
|
|
6 752 000 |
|
|
|
61 |
Refusjoner fra fylkeskommuner |
|
|
719 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3238 |
|
Kvalitetsutvikling i videregående opplæring |
|
|
|
|
|
5 |
Refusjon fra NORAD |
|
|
2 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3243 |
|
Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 243) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
24 048 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v . |
|
|
5 429 000 |
|
|
|
11 |
Kursavgift ved voksenopplæring og etterutdanning |
|
|
2 055 000 |
|
|
|
60 |
Betaling fra kommuner og fylkeskommuner |
|
|
3 543 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3244 |
|
Nasjonalt læremiddelsenter (jf. kap. 244) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
5 000 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v . |
|
|
10 229 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3254 |
|
Tilskudd til voksenopplæring (jf. kap. 254) |
|
|
|
|
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter |
|
|
28 568 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3256 |
|
Statlige voksenopplæringsinstitusjoner (jf. kap. 256) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
14 412 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v . |
|
|
5 332 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3260 |
|
Universitetet i Oslo (jf. kap. 260) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
482 936 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v . |
|
|
84 379 000 |
|
|
|
11 |
Kursavgift ved voksenopplæringstiltak |
|
|
11 506 000 |
|
|
|
49 |
Salg av eiendom |
|
|
10 000 |
|
|
|
50 |
Tilskudd til Institutt for farmakoterapi |
|
|
3 300 000 |
|
|
|
51 |
Inntekter under Observatoriefondet og Tøyenfondet |
|
|
20 733 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3261 |
|
Universitetet i Bergen (jf. kap. 261) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
349 410 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v . |
|
|
26 087 000 |
|
|
|
11 |
Kursavgift ved voksenopplæringstiltak |
|
|
282 000 |
|
|
|
49 |
Salg av eiendom |
|
|
10 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3262 |
|
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (jf. kap. 262) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
300 810 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v . |
|
|
35 557 000 |
|
|
|
11 |
Kursavgift ved voksenopplæringstiltak |
|
|
2 427 000 |
|
|
|
49 |
Salg av eiendom |
|
|
10 000 |
|
|
|
80 |
Refusjon fra SINTEF o.a . |
|
|
13 450 000 |
|
|
|
81 |
Renter av innskudd i borettslag m.m . |
|
|
191 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3263 |
|
Universitetet i Tromsø (jf. kap. 263) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
144 400 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v . |
|
|
31 698 000 |
|
|
|
11 |
Kursavgift ved voksenopplæringstiltak |
|
|
16 000 |
|
|
|
49 |
Salg av eiendom |
|
|
10 000 |
|
|
|
81 |
Renter av innskudd i borettslag |
|
|
423 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3264 |
|
Norges handelshøgskole (jf. kap. 264) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
12 000 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v . |
|
|
7 387 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3265 |
|
Arkitekthøgskolen i Oslo (jf. kap. 265) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
4 500 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v . |
|
|
161 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3268 |
|
Norges idrettshøgskole (jf. kap. 268) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
5 000 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v . |
|
|
5 226 000 |
|
|
|
5 |
Refusjon fra Forsvarsdepartementet |
|
|
2 279 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3269 |
|
Norges musikkhøgskole (jf. kap. 269) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
1 200 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v . |
|
|
283 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3273 |
|
Statlige kunsthøgskoler (jf. kap. 273) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
430 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v . |
|
|
2 612 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3274 |
|
Statlige høgskoler (jf. kap. 274) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
225 565 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v . |
|
|
159 346 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3278 |
|
Norges landbrukshøgskole (jf. kap. 278) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
150 869 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v . |
|
|
21 815 000 |
|
|
|
3 |
Diverse inntekter |
|
|
169 000 |
|
|
|
49 |
Salg av eiendom |
|
|
12 710 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3279 |
|
Norges veterinærhøgskole (jf. kap. 279) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
53 099 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v . |
|
|
20 447 000 |
|
|
|
4 |
Refusjon gebyrstipend |
|
|
1 139 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3281 |
|
Fellesutgifter for universiteter og høgskoler |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
2 730 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v . |
|
|
106 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3283 |
|
Det norske meteorologiske institutt (jf. kap. 283) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
41 966 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v . |
|
|
15 674 000 |
|
|
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter |
|
|
59 000 |
|
|
|
5 |
Refusjon for flyværtjenester |
|
|
66 068 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3286 |
|
Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 286) |
|
|
|
|
|
80 |
Avkastning |
|
|
90 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3294 |
|
Kirkelig administrasjon (jf. kap. 294) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
3 053 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v . |
|
|
644 000 |
|
|
|
4 |
Refusjoner |
|
|
2 139 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3295 |
|
Presteskapet (jf. kap. 295) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
120 000 |
|
|
|
4 |
Husleieinnbetalinger m.v . |
|
|
17 411 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3297 |
|
Nidaros domkirke m.m. (jf. kap. 297) |
|
|
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v . |
|
|
5 909 000 |
|
|
|
4 |
Leieinntekter |
|
|
1 480 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3299 |
|
Opplysningsvesenets fond (jf. kap. 299) |
|
|
|
|
|
54 |
Overføring fra Opplysningsvesenets fond |
|
|
37 445 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4020 |
|
Havforskningsinstituttet (jf. kap. 1020) |
|
|
|
|
|
3 |
Oppdragsinntekter |
|
|
130 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4021 |
|
Drift av forskningsfartøyene (jf. kap. 1021) |
|
|
|
|
|
1 |
Oppdragsinntekter |
|
|
32 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4023 |
|
Fiskeri- og havbruksforskning (jf. kap. 1023) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter Ernæringsinstituttet |
|
|
8 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5310 |
|
Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) |
|
|
|
|
|
3 |
Diverse inntekter |
|
|
50 000 |
|
|
|
4 |
Refusjoner av ODA-godkjente utgifter |
|
|
6 876 000 |
|
|
|
72 |
Gebyr |
|
|
115 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5617 |
|
Renter fra Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) |
|
|
|
|
|
80 |
Renter |
|
|
3 583 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
|
6 481 412 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i:
Fullmakt til å overskride bevilgninger under |
mot tilsvarende merinntekter under |
Kap. 200 post 01 |
Kap. 3200 post 02 |
Kap. 203 post 01 |
Kap. 3203 postene 02 og 11 |
Kap. 204 post 01 |
Kap. 3204 post 02 |
Kap. 222 post 01 |
Kap. 3222 post 02 |
Kap. 232 post 01 |
Kap. 3232 postene 02 og 61 |
Kap. 243 post 01 |
Kap. 3243 postene 02, 11 og 60 |
Kap. 244 post 01 |
Kap. 3244 post 02 |
Kap. 256 post 01 |
Kap. 3256 post 02 |
Kap. 260 post 01 |
Kap. 3260 postene 02 og 11 |
Kap. 260 post 21 |
Kap. 3260 postene 50 og 51 |
Kap. 260 post 49 |
Kap. 3260 post 49 |
Kap. 261 post 01 |
Kap. 3261 postene 02 og 11 |
Kap. 261 post 49 |
Kap. 3261 post 49 |
Kap. 262 post 01 |
Kap. 3262 postene 02,11 og 80 |
Kap. 262 post 49 |
Kap. 3262 post 49 |
Kap. 263 post 01 |
Kap. 3263 postene 02, 11 og 82 |
Kap. 263 post 49 |
Kap. 3263 post 49 |
Kap. 264 post 01 |
Kap. 3264 postene 02 og 11 |
Kap. 265 post 01 |
Kap. 3265 postene 02 og 11 |
Kap. 268 post 01 |
Kap. 3268 postene 02, 04 og 05 |
Kap. 269 post 01 |
Kap. 3269 postene 02 og 06 |
Kap. 273 post 01 |
Kap. 3273 postene 02 og 06 |
Kap. 274 post 01 |
Kap. 3274 postene 02 og 11 |
Kap. 278 post 01 |
Kap. 3278 post 02 |
Kap. 278 postene 45 og 49 |
Kap. 3278 post 49 |
Kap. 279 post 01 |
Kap. 3279 postene 02 og 04 |
Kap. 283 post 01 |
Kap. 3283 post 02 |
Kap. 283 post 21 |
Kap. 3283 post 05 |
Kap. 294 post 01 |
Kap. 3294 postene 02 og 04 |
Kap. 294 post 21 |
Kap. 3294 postene 60 og 70 |
Kap. 297 post 01 |
Kap. 3297 postene 02 og 04 |
Kap. 299 postene 01 og 79 |
Kap. 3299 post 54 |
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i 2000 kan:
-
1. gi tilsagn om å utbetale inntil kr 3 000 000 i 2001 for avtaler om produksjonsstøtte inngått med forlagene i 2000, jf. kap. 206.
-
2. gi tilsagn om tilskudd til opplæring i finsk som andrespråk for 1. halvår 2001 (2. halvdel av skoleåret 2000-01) etter de satsene som blir fastsatt for 2. halvår 2000 (1. halvdel av skoleåret 2000-01), jf. kap. 221 post 64.
-
3. gi tilsagn om tilskudd til videreutdanning i finsk tilsvarende to studiepermisjoner for 1. halvår 2001 (2. halvdel av skoleåret 2000-01) etter gjeldende regler, jf. kap. 221 post 64.
-
4. gi tilsagn om tilskudd til opplæring for elever fra språklige minoriteter i grunnskolen for 1. halvår 2001 (2. halvdel av skoleåret 2000-01) etter de satsene som blir fastsatt for 2. halvår 2000 (1. halvdel av skoleåret 2000-01), jf. kap. 221 post 65.
-
5. gi tilsagn om tilskudd til kommunale musikk- og kulturskoler for 1. halvår 2001 (2. halvdel av skoleåret 2000-01) etter de satsene som blir fastsatt for 2. halvår 2000 (1. halvdel av skoleåret 2000-01), jf. kap. 221 post 67.
-
6. gi tilsagn for inntil kr 100 000 000 utover gitt bevilgning på kap. 228 Kvalitetsutvikling i grunnskolen post 21.
-
7. gi tilsagn for inntil kr 70 000 000 utover gitt bevilgning på kap. 229 Andre formål i grunnskolen post 62.
-
8. gi tilsagn om å utbetale inntil kr 20 000 000 i 2001 for avtaler om produksjonsstøtte inngått med forlagene i 2000, jf. kap. 244.
-
9. gi tilsagn om tilskudd til bygging av studentboliger med inntil kr 136 000 000 i tillegg til det som blir bevilget under kap. 270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter post 75.
-
10. gi tilsagn for inntil kr 37 500 000 til Norges forskningsråd ut over gitt bevilgning på kap. 285 Norges forskningsråd post 52.
-
11. gi Statens lånekasse for utdanning fullmakt til å gi støtte for 1. halvår 2001 (2. halvdel av undervisningsåret 2000-01) etter de satser som blir fastsatt 2. halvår 2000 (1. halvdel av undervisningsåret 2000-01), jf. kap. 240 og 2410.
-
12. gi Statens lånekasse for utdanning fullmakt til å gi tilsagn om tillegg til lånet for 2000 med kr 3 407 per måned i opptil 2 måneder for studenter som tar del i undervisning som er omfattet av ordningen med sommerundervisning.
IV
Fullmakter vedrørende fast eiendom
Stortinget samtykker i at:
-
1. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet kan nytte inntekter ved salg av eiendommer til byggeprosjektet bygg 11 på Dragvoll.
-
2. Arealutvidelsen av byggeprosjektet Meieribygget med 720 kvm finansieres ved salg av eiendom som forvaltes av Norges landbrukshøgskole.
-
3. Universitetene og Norges landbrukshøgskole kan nytte inntekter ved salg av eiendommer til kjøp og vedlikehold av andre eiendommer til undervisnings- og forskningsformål.
V
Andre fullmakter
Stortinget samtykker i at:
-
1. Privatister som melder seg til eksamen og kandidater som melder seg til fag-/svenneprøver skal betale et gebyr per prøve. Gebyret betales til fylkeskommunen. Privatister som melder seg til eksamen, skal betale kr 250 dersom privatisten ikke har prøvd seg i faget tidligere som privatist eller elev, og kr 500 ved forbedringsprøver. Kandidater som melder seg til fag-/svenneprøver etter opplæringslova § 3-5, skal betale kr 500 per prøve dersom kandidaten ikke har gått opp tidligere, og kr 1 000 ved senere forsøk.
-
2. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet kan organisere innkreving av Kopinor-avgift og utgifter til papir/kopier fra studenter ved underliggende institusjoner.
-
3. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet kan gjennomføre byggeprosjektet bygg 11 på Dragvoll ved bruk av midler under kap. 262.
-
4. Kap. 206 Samisk utdanningsråd gis unntak fra Bevilgningsreglementets § 4.
-
5. Ubrukte bevilgninger for 1999 under kap. 206 postene 01 Driftsutgifter, 21 Spesielle utgifter og 70 Tilskudd til produksjon av samiske læremidler kan overføres til 2000 til kap. 206 post 50 i samsvar med vanlige regler og gitte fullmakter.
-
6. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet får anledning til å benytte fondsmidlene i Minnefondet av 8. mai 1970 i en styrt avviklingsperiode på 12 år, jf. kap. 253.
VI
Fullmakter
-
1. Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet kan gje tilbod om førtidspensjon til arbeidstakarar ved statlege spesialpedagogiske kompetansesentra som fyller 60 år innan utgangen av 2000, når arbeidet har falle bort same året og det ikkje er mogeleg å gje tilbod om kompetanseheving eller anna arbeid, jf. kap. 243.
-
2. Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet kan i 2000 overskride løyvingar mot tilsvarande meirinntekt under kapittel og postar som angitt i tabellen nedanfor:
Fullmakt til å overskride løyvingar under |
mot tilsvarande meirinntekt under |
kap. 200 post 01 |
kap. 3200 post 05 |
kap. 238 post 01 |
kap. 3238 post 05 |
kap. 260 post 01 |
kap. 3260 post 82 |
kap. 260 post 45 |
kap. 3260 post 49 |
kap. 261 post 45 |
kap. 3261 post 49 |
kap. 262 post 45 |
kap. 3262 post 49 |
kap. 263 post 45 |
kap. 3263 post 49 |
VII
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2000 kan gi tilsagn for inntil kr 157 500 000 ut over gitt bevilgning under kap. 920 post 50 hvorav inntil kr 50 000 000 er knyttet til Haldenprosjektet.
VIII
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 2000 kan overskride bevilgningen for 2000 mot tilsvarende merinntekter under de kapitler og poster som er oppgitt i tabellen nedenfor:
Fullmakt til å overskride bevilgninger under |
mot tilsvarende merinntekter under |
Kap. 1020 postene 01 og 21 |
Kap. 4020 post 03 |
Kap. 1021 postene 01 og 21 |
Kap. 4021 post 01 |
Kap. 1023 postene 01 og 21 |
Kap. 4023 post 01 |
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 3
I
På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål |
|
Kroner |
|
Kroner |
Utgifter |
200 |
|
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (jf. kap. 3200) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
146 747 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
7 369 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
2 339 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
203 |
|
Statens utdanningskontorer (jf. kap. 3203) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 200 post 1 |
|
|
134 558 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
1 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
204 |
|
Foreldreutvalget for grunnskolen (jf. kap. 3204) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
4 830 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
206 |
|
Samisk utdanningsadministrasjon (jf. kap. 3206) |
|
|
|
|
|
50 |
Tilskudd til Sametinget |
|
|
23 525 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
210 |
|
Tilskudd til trossamfunn m.m. og privateide skole- og kirkebygg |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til registrerte trossamfunn, overslagsbevilgning |
|
|
58 308 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til uregistrerte trossamfunn, overslagsbevilgning |
|
|
6 949 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til livssynssamfunn, overslagsbevilgning |
|
|
17 739 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til Norges frikirkeråd |
|
|
685 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn |
|
|
257 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
221 |
|
Tilskudd til grunnskolen (jf. kap. 3221) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
6 747 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til virkemiddeltiltak i Nord-Norge, kan overføres |
|
|
18 758 000 |
|
|
|
61 |
Tilskudd til institusjoner |
|
|
32 734 000 |
|
|
|
62 |
Tilskudd til Fjellheimen leirskole |
|
|
3 682 000 |
|
|
|
63 |
Tilskudd til skolefritidsordninger, kan overføres |
|
|
399 089 000 |
|
|
|
64 |
Tilskudd til undervisning i finsk |
|
|
5 849 000 |
|
|
|
65 |
Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen |
|
|
599 635 000 |
|
|
|
66 |
Tilskudd til leirskoleopplæring |
|
|
20 700 000 |
|
|
|
67 |
Tilskudd til kommunale musikk- og kulturskoler |
|
|
83 500 000 |
|
|
|
68 |
Det samiske utdanningsområdet, kan overføres |
|
|
25 133 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til utvikling av musikk- og kulturskolene |
|
|
6 888 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
222 |
|
Statens grunnskoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 3222) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
47 392 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
228 |
|
Kvalitetsutvikling i grunnskolen (jf. kap. 3228) |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
|
474 032 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
229 |
|
Andre formål i grunnskolen |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 239 post 01 |
|
|
23 181 000 |
|
|
|
60 |
Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereformen |
|
|
501 383 000 |
|
|
|
62 |
Kompensasjon for merutgifter i forbindelse med midlertidige lokaler, kan overføres |
|
|
100 000 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
|
3 601 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
231 |
|
Tilskudd til videregående opplæring |
|
|
|
|
|
60 |
Tilskudd til landslinjer |
|
|
139 177 000 |
|
|
|
61 |
Tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen |
|
|
85 121 000 |
|
|
|
65 |
Tilskudd til ekstra opplæring for språklige minoriteter i videregående opplæring |
|
|
38 400 000 |
|
|
|
66 |
Tilskudd til teknisk undervisningsutstyr og tilpasning av lokaler |
|
|
30 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
232 |
|
Statlige skoler med opplæring på videregående nivå (jf. kap. 3232) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under post 60 |
|
|
126 050 000 |
|
|
|
21 |
Sikkerhetsopplæring for fiskere |
|
|
14 562 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
4 707 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til fylkeskommuner |
|
|
1 700 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til stipend og kurs for ansatte |
|
|
299 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
234 |
|
Tilskudd til lærebedrifter og lærlinger |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
3 458 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til formidling av reformlærlinger |
|
|
10 000 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger |
|
|
365 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til drift av opplæringsråd |
|
|
7 578 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
238 |
|
Kvalitetsutvikling i videregående opplæring |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
82 898 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
239 |
|
Andre formål i videregående opplæring |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 229 post 1 |
|
|
80 031 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til internatdriften ved Krokeide yrkesskole |
|
|
14 489 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til studieopphold i utlandet |
|
|
6 640 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til internasjonale utdanningsprogrammer (LEONARDO m. fl.) |
|
|
26 410 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til Røde Kors Nordisk United World College |
|
|
18 399 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd |
|
|
11 236 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
240 |
|
Private skoler m.v. |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd, overslagsbevilgning |
|
|
668 232 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til privatskoleorganisasjoner |
|
|
442 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
243 |
|
Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 3243) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under postene 21 og 60 |
|
|
713 852 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
24 198 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
6 238 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, kan overføres |
|
|
10 000 000 |
|
|
|
75 |
Til disposisjon for departementet |
|
|
2 957 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
244 |
|
Nasjonalt læremiddelsenter (jf. kap. 3244) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
37 074 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 |
|
|
13 000 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til lærebøker m.v., kan overføres, kan nyttes under post 21 |
|
|
35 522 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
249 |
|
Andre tiltak i utdanningen |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 60 og 70 |
|
|
106 523 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til IKT-tiltak, kan nyttes under post 21 |
|
|
5 000 000 |
|
|
|
61 |
Tilskudd til Nordland kunst- og filmskole |
|
|
2 000 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til IKT-tiltak, kan nyttes under post 21 |
|
|
2 729 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til fotokopiering |
|
|
3 367 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
253 |
|
Folkehøgskoler |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
2 216 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til fylkeskommunale folkehøgskoler, kan nyttes under post 70 |
|
|
38 838 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til andre folkehøgskoler, kan nyttes under post 60 |
|
|
330 249 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
254 |
|
Tilskudd til voksenopplæring (jf. kap. 3254) |
|
|
|
|
|
60 |
Tilskudd til norskopplæring for innvandrere |
|
|
312 211 000 |
|
|
|
62 |
Tilskudd til grunnskoleopplæring for innvandrere 16-20 år |
|
|
55 325 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til studieforbund |
|
|
206 784 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til fjernundervisning |
|
|
26 877 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til kvinneuniversitetene, Norsk fredssenter og Studiesenteret Finnsnes |
|
|
6 894 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner |
|
|
8 234 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
256 |
|
Statlige voksenopplæringsinstitusjoner (jf. kap. 3256) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
47 835 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
17 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
258 |
|
Forskning og utviklingsarbeid i voksenopplæringen |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
89 035 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
259 |
|
Kompetanseutviklingsprogrammer |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
|
50 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
260 |
|
Universitetet i Oslo (jf. kap. 3260) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
2 009 415 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
497 573 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
91 196 000 |
|
|
|
49 |
Kjøp av eiendom, kan overføres |
|
|
10 000 |
|
|
|
61 |
Refusjon for bruk av sykehus |
|
|
14 319 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge |
|
|
40 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
261 |
|
Universitetet i Bergen (jf. kap. 3261) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
1 144 644 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
341 262 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
79 033 000 |
|
|
|
49 |
Kjøp av eiendom, kan overføres |
|
|
10 000 |
|
|
|
61 |
Refusjon for bruk av sykehus |
|
|
2 875 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
262 |
|
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (jf. kap. 3262) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
1 546 765 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
293 862 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
233 145 000 |
|
|
|
49 |
Kjøp av eiendom, kan overføres |
|
|
10 000 |
|
|
|
61 |
Refusjon for bruk av sykehus |
|
|
8 298 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
263 |
|
Universitetet i Tromsø (jf. kap. 3263) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
709 966 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
141 647 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
20 254 000 |
|
|
|
49 |
Kjøp av eiendom, kan overføres |
|
|
10 000 |
|
|
|
61 |
Refusjon for bruk av sykehus |
|
|
1 715 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
264 |
|
Norges handelshøgskole (jf. kap. 3264) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
155 442 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
10 918 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
12 959 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
265 |
|
Arkitekthøgskolen i Oslo (jf. kap. 3265) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
38 988 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
4 478 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
1 462 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
268 |
|
Norges idrettshøgskole (jf. kap. 3268) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
77 354 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
4 908 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
4 925 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
269 |
|
Norges musikkhøgskole (jf. kap. 3269) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
86 404 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
1 200 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
1 781 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
270 |
|
Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til lengre reiser, overslagsbevilgning |
|
|
72 606 000 |
|
|
|
71 |
Tilrettelegging av studier i utlandet |
|
|
7 485 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til studentbarnehager |
|
|
69 275 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til velferdsarbeid |
|
|
51 816 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres |
|
|
142 571 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
273 |
|
Statlige kunsthøgskoler (jf. kap. 3273) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
145 614 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
407 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
5 054 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
274 |
|
Statlige høgskoler (jf. kap. 3274) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
5 177 761 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
217 361 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
163 013 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
|
7 409 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
278 |
|
Norges landbrukshøgskole (jf. kap. 3278) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
331 988 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
150 869 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
15 818 000 |
|
|
|
49 |
Kjøp av eiendom, kan overføres |
|
|
10 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
279 |
|
Norges veterinærhøgskole (jf. kap. 3279) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
151 285 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
53 099 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
1 018 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
281 |
|
Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
440 556 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
4 199 000 |
|
|
|
30 |
Fellesmidler, kan overføres |
|
|
44 900 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
8 189 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd RIT 2000, kan overføres |
|
|
122 700 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til utgivelse av lærebøker |
|
|
6 540 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til Stiftelsen for helsetjenesteforskning ved Sentralsykehuset i Akershus |
|
|
4 559 000 |
|
|
|
72 |
Stipendmidler for etterutdanning av kunstnere |
|
|
1 839 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til internasjonale programmer |
|
|
37 140 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til UNIK |
|
|
12 000 000 |
|
|
|
76 |
Tilskudd til Nordtunet |
|
|
39 468 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
282 |
|
Privat høgskoleutdanning |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
|
359 581 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
283 |
|
Det norske meteorologiske institutt (jf. kap. 3283) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
222 914 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
46 788 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
3 521 000 |
|
|
|
70 |
Den meteorologiske verdensorganisasjon |
|
|
2 110 000 |
|
|
|
72 |
Internasjonale samarbeidsprosjekter, kan overføres |
|
|
42 797 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
285 |
|
Norges forskningsråd |
|
|
|
|
|
52 |
Forskningsformål |
|
|
650 329 000 |
|
|
|
55 |
Administrasjon |
|
|
169 920 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
286 |
|
Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286) |
|
|
|
|
|
50 |
Overføring til Norges forskningsråd |
|
|
90 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
287 |
|
Forskningsinstitutter og andre tiltak |
|
|
|
|
|
50 |
NOVA |
|
|
19 335 000 |
|
|
|
52 |
Norsk Utenrikspolitisk Institutt |
|
|
14 067 000 |
|
|
|
54 |
Forskningsstiftelser |
|
|
63 184 000 |
|
|
|
55 |
Teknologirådet |
|
|
6 126 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til andre private institusjoner |
|
|
10 807 000 |
|
|
|
72 |
Til disposisjon for departementet |
|
|
1 928 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
288 |
|
Internasjonale samarbeidstiltak |
|
|
|
|
|
72 |
Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner |
|
|
98 815 000 |
|
|
|
73 |
EUs rammeprogram for forskning, kan overføres |
|
|
485 695 000 |
|
|
|
74 |
Til disposisjon for internasjonalt utdanningssamarbeid |
|
|
2 697 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
294 |
|
Kirkelig administrasjon (jf. kap. 3294) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
81 972 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
3 053 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til kirkelige formål |
|
|
72 300 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene |
|
|
110 000 000 |
|
|
|
79 |
Til disposisjon for departementet, kan overføres |
|
|
500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
295 |
|
Presteskapet (jf. kap. 3295) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 294 post 71 |
|
|
562 321 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
120 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
297 |
|
Nidaros domkirke m.m. (jf. kap. 3297) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
23 136 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
299 |
|
Opplysningsvesenets fond (jf. kap. 3299) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
12 445 000 |
|
|
|
79 |
Til disposisjon for felleskirkelige tiltak, kan overføres |
|
|
25 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
920 |
|
Norges forskningsråd |
|
|
|
|
|
50 |
Tilskudd |
|
|
835 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1020 |
|
Havforskningsinstituttet (jf. kap. 4020) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
142 500 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
115 000 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
7 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1021 |
|
Drift av forskningsfartøyene (jf. kap. 4021) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
78 500 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
31 100 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
50 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1023 |
|
Fiskeri- og havbruksforskning (jf. kap. 4023) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
13 700 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
8 000 000 |
|
|
|
50 |
Tilskudd Norges forskningsråd, kan overføres |
|
|
179 500 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd Fiskeriforskning i Tromsø, kan overføres |
|
|
19 200 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til utviklingstiltak, kan overføres |
|
|
26 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1137 |
|
Forskning og utvikling |
|
|
|
|
|
50 |
Forskningsprogrammer |
|
|
116 302 000 |
|
|
|
51 |
Basisbevilgninger til forskningsinstitutter |
|
|
142 214 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2410 |
|
Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
229 027 000 |
|
|
|
70 |
Utdanningsstipend, overslagsbevilgning |
|
|
4 227 400 000 |
|
|
|
71 |
Andre stipend, overslagsbevilgning |
|
|
913 600 000 |
|
|
|
72 |
Rentestønad, overslagsbevilgning |
|
|
1 044 500 000 |
|
|
|
73 |
Avskrivninger, overslagsbevilgning |
|
|
403 000 000 |
|
|
|
74 |
Tap på utlån |
|
|
155 000 000 |
|
|
|
75 |
Særskilte tilretteleggingstiltak for utdanning i utlandet |
|
|
4 268 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
|
33 632 846 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter |
3200 |
|
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (jf. kap. 200) |
|
|
|
|
|
4 |
Husleieinntekter m.v |
|
|
822 000 |
|
|
|
5 |
Refusjon fra NORAD |
|
|
700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3203 |
|
Statens utdanningskontorer (jf. kap. 203) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
1 200 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v . |
|
|
3 477 000 |
|
|
|
11 |
Kursavgifter |
|
|
6 570 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3204 |
|
Foreldreutvalget for grunnskolen (jf. kap. 204) |
|
|
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v . |
|
|
100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3221 |
|
Tilskudd til grunnskolen (jf. kap. 221) |
|
|
|
|
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter |
|
|
5 914 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3222 |
|
Statens grunnskoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 222) |
|
|
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v |
|
|
330 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3232 |
|
Statlige skoler med opplæring på videregående nivå (jf. kap. 232) |
|
|
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v |
|
|
6 752 000 |
|
|
|
61 |
Refusjoner fra fylkeskommuner |
|
|
719 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3238 |
|
Kvalitetsutvikling i videregående opplæring |
|
|
|
|
|
5 |
Refusjon fra NORAD |
|
|
2 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3243 |
|
Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 243) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
24 048 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v |
|
|
5 429 000 |
|
|
|
11 |
Kursavgift ved voksenopplæring og etterutdanning |
|
|
2 055 000 |
|
|
|
60 |
Betaling fra kommuner og fylkeskommuner |
|
|
3 543 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3244 |
|
Nasjonalt læremiddelsenter (jf. kap. 244) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
5 000 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v |
|
|
10 229 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3254 |
|
Tilskudd til voksenopplæring (jf. kap. 254) |
|
|
|
|
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter |
|
|
28 568 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3256 |
|
Statlige voksenopplæringsinstitusjoner (jf. kap. 256) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
14 412 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v |
|
|
5 332 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3260 |
|
Universitetet i Oslo (jf. kap. 260) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
482 936 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v |
|
|
84 379 000 |
|
|
|
11 |
Kursavgift ved voksenopplæringstiltak |
|
|
11 506 000 |
|
|
|
49 |
Salg av eiendom |
|
|
10 000 |
|
|
|
50 |
Tilskudd til Institutt for farmakoterapi |
|
|
3 300 000 |
|
|
|
51 |
Inntekter under Observatoriefondet og Tøyenfondet |
|
|
20 733 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3261 |
|
Universitetet i Bergen (jf. kap. 261) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
349 410 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v |
|
|
26 087 000 |
|
|
|
11 |
Kursavgift ved voksenopplæringstiltak |
|
|
282 000 |
|
|
|
49 |
Salg av eiendom |
|
|
10 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3262 |
|
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (jf. kap. 262) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
300 810 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v . |
|
|
35 557 000 |
|
|
|
11 |
Kursavgift ved voksenopplæringstiltak |
|
|
2 427 000 |
|
|
|
49 |
Salg av eiendom |
|
|
10 000 |
|
|
|
80 |
Refusjon fra SINTEF o.a . |
|
|
13 450 000 |
|
|
|
81 |
Renter av innskudd i borettslag m.m . |
|
|
191 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3263 |
|
Universitetet i Tromsø (jf. kap. 263) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
144 400 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v . |
|
|
31 698 000 |
|
|
|
11 |
Kursavgift ved voksenopplæringstiltak |
|
|
16 000 |
|
|
|
49 |
Salg av eiendom |
|
|
10 000 |
|
|
|
81 |
Renter av innskudd i borettslag |
|
|
423 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3264 |
|
Norges handelshøgskole (jf. kap. 264) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
12 000 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v . |
|
|
7 387 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3265 |
|
Arkitekthøgskolen i Oslo (jf. kap. 265) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
4 500 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v . |
|
|
161 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3268 |
|
Norges idrettshøgskole (jf. kap. 268) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
5 000 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v . |
|
|
5 226 000 |
|
|
|
5 |
Refusjon fra Forsvarsdepartementet |
|
|
2 279 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3269 |
|
Norges musikkhøgskole (jf. kap. 269) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
1 200 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v . |
|
|
283 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3273 |
|
Statlige kunsthøgskoler (jf. kap. 273) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
430 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v . |
|
|
2 612 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3274 |
|
Statlige høgskoler (jf. kap. 274) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
225 565 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v . |
|
|
159 346 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3278 |
|
Norges landbrukshøgskole (jf. kap. 278) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
150 869 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v . |
|
|
21 815 000 |
|
|
|
3 |
Diverse inntekter |
|
|
169 000 |
|
|
|
49 |
Salg av eiendom |
|
|
12 710 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3279 |
|
Norges veterinærhøgskole (jf. kap. 279) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
53 099 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v . |
|
|
20 447 000 |
|
|
|
4 |
Refusjon gebyrstipend |
|
|
1 139 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3281 |
|
Fellesutgifter for universiteter og høgskoler |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
2 730 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v |
|
|
106 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3283 |
|
Det norske meteorologiske institutt (jf. kap. 283) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
41 966 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v |
|
|
15 674 000 |
|
|
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter |
|
|
59 000 |
|
|
|
5 |
Refusjon for flyværtjenester |
|
|
66 068 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3286 |
|
Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 286) |
|
|
|
|
|
80 |
Avkastning |
|
|
90 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3294 |
|
Kirkelig administrasjon (jf. kap. 294) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
3 053 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v |
|
|
644 000 |
|
|
|
4 |
Refusjoner |
|
|
2 139 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3295 |
|
Presteskapet (jf. kap. 295) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
120 000 |
|
|
|
4 |
Husleieinnbetalinger m.v |
|
|
17 411 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3297 |
|
Nidaros domkirke m.m. (jf. kap. 297) |
|
|
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v |
|
|
5 909 000 |
|
|
|
4 |
Leieinntekter |
|
|
1 480 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3299 |
|
Opplysningsvesenets fond (jf. kap. 299) |
|
|
|
|
|
54 |
Overføring fra Opplysningsvesenets fond |
|
|
37 445 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4020 |
|
Havforskningsinstituttet (jf. kap. 1020) |
|
|
|
|
|
3 |
Oppdragsinntekter |
|
|
130 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4021 |
|
Drift av forskningsfartøyene (jf. kap. 1021) |
|
|
|
|
|
1 |
Oppdragsinntekter |
|
|
32 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4023 |
|
Fiskeri- og havbruksforskning (jf. kap. 1023) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter Ernæringsinstituttet |
|
|
8 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5310 |
|
Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) |
|
|
|
|
|
3 |
Diverse inntekter |
|
|
50 000 |
|
|
|
4 |
Refusjoner av ODA-godkjente utgifter |
|
|
6 876 000 |
|
|
|
72 |
Gebyr |
|
|
115 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5617 |
|
Renter fra Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) |
|
|
|
|
|
80 |
Renter |
|
|
3 583 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
|
6 481 412 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i:
Fullmakt til å overskride bevilgninger under |
mot tilsvarende merinntekter under |
Kap. 200 post 01 |
Kap. 3200 post 02 |
Kap. 203 post 01 |
Kap. 3203 postene 02 og 11 |
Kap. 204 post 01 |
Kap. 3204 post 02 |
Kap. 222 post 01 |
Kap. 3222 post 02 |
Kap. 232 post 01 |
Kap. 3232 postene 02 og 61 |
Kap. 243 post 01 |
Kap. 3243 postene 02, 11 og 60 |
Kap. 244 post 01 |
Kap. 3244 post 02 |
Kap. 256 post 01 |
Kap. 3256 post 02 |
Kap. 260 post 01 |
Kap. 3260 postene 02 og 11 |
Kap. 260 post 21 |
Kap. 3260 postene 50 og 51 |
Kap. 260 post 49 |
Kap. 3260 post 49 |
Kap. 261 post 01 |
Kap. 3261 postene 02 og 11 |
Kap. 261 post 49 |
Kap. 3261 post 49 |
Kap. 262 post 01 |
Kap. 3262 postene 02,11 og 80 |
Kap. 262 post 49 |
Kap. 3262 post 49 |
Kap. 263 post 01 |
Kap. 3263 postene 02, 11 og 82 |
Kap. 263 post 49 |
Kap. 3263 post 49 |
Kap. 264 post 01 |
Kap. 3264 postene 02 og 11 |
Kap. 265 post 01 |
Kap. 3265 postene 02 og 11 |
Kap. 268 post 01 |
Kap. 3268 postene 02, 04 og 05 |
Kap. 269 post 01 |
Kap. 3269 postene 02 og 06 |
Kap. 273 post 01 |
Kap. 3273 postene 02 og 06 |
Kap. 274 post 01 |
Kap. 3274 postene 02 og 11 |
Kap. 278 post 01 |
Kap. 3278 post 02 |
Kap. 278 postene 45 og 49 |
Kap. 3278 post 49 |
Kap. 279 post 01 |
Kap. 3279 postene 02 og 04 |
Kap. 283 post 01 |
Kap. 3283 post 02 |
Kap. 283 post 21 |
Kap. 3283 post 05 |
Kap. 294 post 01 |
Kap. 3294 postene 02 og 04 |
Kap. 294 post 21 |
Kap. 3294 postene 60 og 70 |
Kap. 297 post 01 |
Kap. 3297 postene 02 og 04 |
Kap. 299 postene 01 og 79 |
Kap. 3299 post 54 |
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i 2000 kan:
-
1. gi tilsagn om å utbetale inntil kr 3 000 000 i 2001 for avtaler om produksjonsstøtte inngått med forlagene i 2000, jf. kap. 206.
-
2. gi tilsagn om tilskudd til opplæring i finsk som andrespråk for 1. halvår 2001 (2. halvdel av skoleåret 2000-01) etter de satsene som blir fastsatt for 2. halvår 2000 (1. halvdel av skoleåret 2000-01), jf. kap. 221 post 64.
-
3. gi tilsagn om tilskudd til videreutdanning i finsk tilsvarende to studiepermisjoner for 1. halvår 2001 (2. halvdel av skoleåret 2000-01) etter gjeldende regler, jf. kap. 221 post 64.
-
4. gi tilsagn om tilskudd til opplæring for elever fra språklige minoriteter i grunnskolen for 1. halvår 2001 (2. halvdel av skoleåret 2000-01) etter de satsene som blir fastsatt for 2. halvår 2000 (1. halvdel av skoleåret 2000-01), jf. kap. 221 post 65.
-
5. gi tilsagn om tilskudd til kommunale musikk- og kulturskoler for 1. halvår 2001 (2. halvdel av skoleåret 2000-01) etter de satsene som blir fastsatt for 2. halvår 2000 (1. halvdel av skoleåret 2000-01), jf. kap. 221 post 67.
-
6. gi tilsagn for inntil kr 100 000 000 utover gitt bevilgning på kap. 228 Kvalitetsutvikling i grunnskolen post 21.
-
7. gi tilsagn for inntil kr 70 000 000 utover gitt bevilgning på kap. 229 Andre formål i grunnskolen post 62.
-
8. gi tilsagn om å utbetale inntil kr 20 000 000 i 2001 for avtaler om produksjonsstøtte inngått med forlagene i 2000, jf. kap. 244.
-
9. gi tilsagn om tilskudd til bygging av studentboliger med inntil kr 136 000 000 i tillegg til det som blir bevilget under kap. 270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter post 75.
-
10. gi tilsagn for inntil kr 37 500 000 til Norges forskningsråd ut over gitt bevilgning på kap. 285 Norges forskningsråd post 52.
-
11. gi Statens lånekasse for utdanning fullmakt til å gi støtte for 1. halvår 2001 (2. halvdel av undervisningsåret 2000-01) etter de satser som blir fastsatt 2. halvår 2000 (1. halvdel av undervisningsåret 2000-01), jf. kap. 240 og 2410.
-
12. gi Statens lånekasse for utdanning fullmakt til å gi tilsagn om tillegg til lånet for 2000 med kr 3 407 per måned i opptil 2 måneder for studenter som tar del i undervisning som er omfattet av ordningen med sommerundervisning.
IV
Fullmakter vedrørende fast eiendom
Stortinget samtykker i at:
-
1. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet kan nytte inntekter ved salg av eiendommer til byggeprosjektet bygg 11 på Dragvoll.
-
2. Arealutvidelsen av byggeprosjektet Meieribygget med 720 kvm finansieres ved salg av eiendom som forvaltes av Norges landbrukshøgskole.
-
3. Universitetene og Norges landbrukshøgskole kan nytte inntekter ved salg av eiendommer til kjøp og vedlikehold av andre eiendommer til undervisnings- og forskningsformål.
V
Andre fullmakter
Stortinget samtykker i at:
-
1. Privatister som melder seg til eksamen og kandidater som melder seg til fag-/svenneprøver skal betale et gebyr per prøve. Gebyret betales til fylkeskommunen. Privatister som melder seg til eksamen, skal betale kr 250 dersom privatisten ikke har prøvd seg i faget tidligere som privatist eller elev, og kr 500 ved forbedringsprøver. Kandidater som melder seg til fag-/svenneprøver etter opplæringslova § 3-5, skal betale kr 500 per prøve dersom kandidaten ikke har gått opp tidligere, og kr 1 000 ved senere forsøk.
-
2. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet kan organisere innkreving av Kopinor-avgift og utgifter til papir/kopier fra studenter ved underliggende institusjoner.
-
3. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet kan gjennomføre byggeprosjektet bygg 11 på Dragvoll ved bruk av midler under kap. 262.
-
4. Kap. 206 Samisk utdanningsråd gis unntak fra Bevilgningsreglementets § 4.
-
5. Ubrukte bevilgninger for 1999 under kap. 206 postene 01 Driftsutgifter, 21 Spesielle utgifter og 70 Tilskudd til produksjon av samiske læremidler kan overføres til 2000 til kap. 206 post 50 i samsvar med vanlige regler og gitte fullmakter.
-
6. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet får anledning til å benytte fondsmidlene i Minnefondet av 8. mai 1970 i en styrt avviklingsperiode på 12 år, jf. kap. 253.
VI
Fullmakter
-
1. Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet kan gje tilbod om førtidspensjon til arbeidstakarar ved statlege spesialpedagogiske kompetansesentra som fyller 60 år innan utgangen av 2000, når arbeidet har falle bort same året og det ikkje er mogeleg å gje tilbod om kompetanseheving eller anna arbeid, jf. kap. 243.
-
2. Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet kan i 2000 overskride løyvingar mot tilsvarande meirinntekt under kapittel og postar som angitt i tabellen nedanfor:
Fullmakt til å overskride løyvingar under |
mot tilsvarande meirinntekt under |
kap. 200 post 01 |
kap. 3200 post 05 |
kap. 238 post 01 |
kap. 3238 post 05 |
kap. 260 post 01 |
kap. 3260 post 82 |
kap. 260 post 45 |
kap. 3260 post 49 |
kap. 261 post 45 |
kap. 3261 post 49 |
kap. 262 post 45 |
kap. 3262 post 49 |
kap. 263 post 45 |
kap. 3263 post 49 |
VII
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2000 kangi tilsagn for inntil kr 157 500 000 ut over gitt bevilgning under kap. 920 post 50 hvorav inntil kr 50 000 000 er knyttet til Haldenprosjektet.
VIII
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 2000 kan overskride bevilgningen for 2000 mot tilsvarende merinntekter under de kapitler og poster som er oppgitt i tabellen nedenfor:
Fullmakt til å overskride bevilgninger under |
mot tilsvarende merinntekter under |
Kap. 1020 postene 01 og 21 |
Kap. 4020 post 03 |
Kap. 1021 postene 01 og 21 |
Kap. 4021 post 01 |
Kap. 1023 postene 01 og 21 |
Kap. 4023 post 01 |
7.2 Forslag til rammeuavhengige vedtak
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake til sikkerhetsopplæring for fiskere i statsbudsjettet for 2001 dersom innføring av egenandel fører til en negativ utvikling i virksomheten.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 5
Det innføres ikke egenandeler på sikkerhetsopplæring for fiskere.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen foreslå tiltak som kan stimulere fylkene til å opprette IB-linjer.
Forslag fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 7
Det bør etableres sentre for fremragende forskning slik det er foreslått i Forskningsmeldingen. Lokalisering av sentrene bør gjøres etter at Forskningsrådet har utredet hvorledes ordningen bør utformes.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om innføring av fagkarakterer i alle fag på skolen fra og med 5. klasse.
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å endre Husbankens regler for utlån til bygging av student- og elevboliger, slik at prosjekter i områder med press på arealene og høye tomtepriser ikke blir stoppet på grunn av Husbankens låneregler.
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å gi utdanningsinstitusjonene en generell dispensasjon fra offentlig lovverk og regler om ansettelser, og omarbeide regelverket for de offentlige utdanningsinstitusjonene, slik at det blir lettere å tilpasse arbeidsstokken til det behov som enhver tid eksisterer i utdanningsmarkedet.
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringen sørge for at man i grunnskolen øker bruken av straffelekse, gjensitting og utvisning for kortere eller lengre perioder ved konstante tilfeller av bråk, vandalisme, vold, m.m. med hjemmel i opplæringsloven.
Forslag 12
Stortinget ber Regjeringen iverksette konkrete tiltak når det gjelder klasseledelse og ivaretakelse av voksenrollen slik at brukerne på landsbasis får et felles grunnlag når det gjelder respekt for liv, helse og andres eiendom, oppførsel og respekt for lærer og medelever. Hele barneskoletrinnet må omfattes av ovennevnte.
Forslag 13
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endret finansieringsmodell i grunnskolen, slik at pengene følger eleven - stykkpris - fremfor rammefinansiering, og at alle offentlige grunnskoler omdannes til ansvarlige økonomiske enheter med egne styrer. Private grunnskoler og hjemmeundervisning med sikring av fagkrets skal finansielt likestilles med offentlige skoler.
Forslag 14
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endret finansieringsmodell for videregående skoler, slik at pengene følger eleven - stykkpris - i stedet for rammefinansiering. De offentlige videregående skoler blir ansvarlige økonomiske driftsenheter med egne styrer. Private videregående skoler skal likestilles med offentlige når det gjelder finansielle spørsmål.
Forslag 15
Stortinget ber Regjeringen legge frem en modell hvor norske universiteter og høyskoler omdannes til ansvarlige driftsenheter.
Forslag 16
Stortinget ber Regjeringen legge frem en finansieringsmodell for høyere utdanning, basert på stykkprisprinsippet om at læringsmidlene følger studenten.
Midler til grunnforskning finansieres direkte til institusjonen uavhengig av studenttall.
Forslag 17
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om opphevelse av lov av 19. juni 1997 nr. 83 (om musikk- og kulturskoler).
Forslag 18
Stortinget ber Regjeringen gjennomgå regelverket for tildeling av støtte til voksenopplæring innen studieforbundene med sikte på at den statssubsidierte virksomheten innen denne sektor bør konsentreres om de kurs som er klart yrkesrettede og kompetansegivende. Kurs av hobbymessig karakter skal ikke gis støtte.
Forslag 19
Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige lov- og regelendringer, slik at det kan gis fradrag på selvangivelsen for renter og avdrag på studielån.
Forslag 20
Stortinget ber Regjeringen utarbeide en modell hvor det offentlige dekker 30 pst. og den private part 70 pst. av utgiftene for godkjente forskningsprogrammer innenfor prioriterte områder.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 21
Stortinget ber Regjeringen utrede ulike modeller for ressurstildeling der hver klasse i grunnskolen får et minste timetall basert på en basisressurs med en eller flere tilleggsressurser avhengig av ulike variabler. Antall elever i klassen må inngå som en variabel i alle alternativer.
Ulike modeller med kostnadsoverslag legges frem som egen sak for Stortinget.
Forslag 22
Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen sak om inntektsavhengig tilbakebetaling av studielån.
Komiteen viser til proposisjonene, det som er sagt foran, og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
A. Rammeområde 17
I
På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål |
|
Kroner |
|
Kroner |
Utgifter |
200 |
|
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (jf. kap. 3200) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
145 747 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
7 369 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
2 339 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
203 |
|
Statens utdanningskontorer (jf. kap. 3203) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 200 post 1 |
|
|
134 558 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
1 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
204 |
|
Foreldreutvalget for grunnskolen (jf. kap. 3204) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
4 830 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
206 |
|
Samisk utdanningsadministrasjon (jf. kap. 3206) |
|
|
|
|
|
50 |
Tilskudd til Sametinget |
|
|
23 525 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
210 |
|
Tilskudd til trossamfunn m.m. og privateide skole- og kirkebygg |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til registrerte trossamfunn, overslagsbevilgning |
|
|
58 308 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til uregistrerte trossamfunn, overslagsbevilgning |
|
|
6 949 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til livssynssamfunn, overslagsbevilgning |
|
|
17 739 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til Norges frikirkeråd |
|
|
685 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn |
|
|
257 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til privateide skole- og kirkebygg |
|
|
11 007 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
221 |
|
Tilskudd til grunnskolen (jf. kap. 3221) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
6 747 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til virkemiddeltiltak i Nord-Norge, kan overføres |
|
|
18 758 000 |
|
|
|
61 |
Tilskudd til institusjoner |
|
|
32 734 000 |
|
|
|
62 |
Tilskudd til Fjellheimen leirskole |
|
|
3 682 000 |
|
|
|
63 |
Tilskudd til skolefritidsordninger, kan overføres |
|
|
399 089 000 |
|
|
|
64 |
Tilskudd til undervisning i finsk |
|
|
5 849 000 |
|
|
|
65 |
Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen |
|
|
599 635 000 |
|
|
|
66 |
Tilskudd til leirskoleopplæring |
|
|
20 700 000 |
|
|
|
67 |
Tilskudd til kommunale musikk- og kulturskoler |
|
|
83 500 000 |
|
|
|
68 |
Det samiske utdanningsområdet, kan overføres |
|
|
25 133 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til utvikling av musikk- og kulturskolene |
|
|
6 888 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
222 |
|
Statens grunnskoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 3222) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
47 392 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
228 |
|
Kvalitetsutvikling i grunnskolen (jf. kap. 3228) |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
|
259 032 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
229 |
|
Andre formål i grunnskolen |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 239 post 1 |
|
|
23 181 000 |
|
|
|
60 |
Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereformen |
|
|
501 383 000 |
|
|
|
62 |
Kompensasjon for merutgifter i forbindelse med midlertidige lokaler, kan overføres |
|
|
80 000 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
|
3 601 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
231 |
|
Tilskudd til videregående opplæring |
|
|
|
|
|
60 |
Tilskudd til landslinjer |
|
|
139 177 000 |
|
|
|
61 |
Tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen |
|
|
85 121 000 |
|
|
|
65 |
Tilskudd til ekstra opplæring for språklige minoriteter i videregående opplæring |
|
|
38 400 000 |
|
|
|
66 |
Tilskudd til teknisk undervisningsutstyr og tilpasning av lokaler |
|
|
30 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
232 |
|
Statlige skoler med opplæring på videregående nivå (jf. kap. 3232) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under post 60 |
|
|
126 050 000 |
|
|
|
21 |
Sikkerhetsopplæring for fiskere |
|
|
14 562 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
4 707 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til fylkeskommuner |
|
|
1 700 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til stipend og kurs for ansatte |
|
|
299 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
234 |
|
Tilskudd til lærebedrifter og lærlinger |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
3 458 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til formidling av reformlærlinger |
|
|
10 000 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger |
|
|
345 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til drift av opplæringsråd |
|
|
7 578 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
238 |
|
Kvalitetsutvikling i videregående opplæring |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
82 898 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
239 |
|
Andre formål i videregående opplæring |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 229 post 1 |
|
|
80 031 000 |
|
|
|
60 |
Utlånsordning for skolebøker i videregående skole |
|
|
100 000 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til internatdriften ved Krokeide yrkesskole |
|
|
14 489 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til studieopphold i utlandet |
|
|
6 640 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til internasjonale utdanningsprogrammer (LEONARDO m.fl.) |
|
|
26 410 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til Røde Kors Nordisk United World College |
|
|
18 399 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd |
|
|
11 236 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
240 |
|
Private skoler m.v. |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd, overslagsbevilgning |
|
|
1 061 115 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til privatskoleorganisasjoner |
|
|
442 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
243 |
|
Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 3243) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under postene 21 og 60 |
|
|
712 852 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
24 198 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
6 238 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, kan overføres |
|
|
10 000 000 |
|
|
|
75 |
Til disposisjon for departementet |
|
|
2 957 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
244 |
|
Nasjonalt læremiddelsenter (jf. kap. 3244) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
35 074 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 |
|
|
13 000 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til lærebøker m.v., kan overføres, kan nyttes under post 21 |
|
|
33 522 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
249 |
|
Andre tiltak i utdanningen |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 60 og 70 |
|
|
106 523 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til IKT-tiltak, kan nyttes under post 21 |
|
|
5 000 000 |
|
|
|
61 |
Tilskudd til Nordland kunst- og filmskole |
|
|
2 000 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til IKT-tiltak, kan nyttes under post 21 |
|
|
2 729 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til fotokopiering |
|
|
3 367 000 |
|
|
|
75 |
Særskilt tilskudd til toppidrettsgymnas |
|
|
10 610 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
253 |
|
Folkehøgskoler |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
2 216 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til fylkeskommunale folkehøgskoler, kan nyttes under post 70 |
|
|
38 838 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til andre folkehøgskoler, kan nyttes under post 60 |
|
|
329 249 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
254 |
|
Tilskudd til voksenopplæring (jf. kap. 3254) |
|
|
|
|
|
60 |
Tilskudd til norskopplæring for innvandrere |
|
|
319 211 000 |
|
|
|
62 |
Tilskudd til grunnskoleopplæring for innvandrere 16-20 år |
|
|
55 325 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til studieforbund |
|
|
206 784 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til fjernundervisning |
|
|
26 877 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til kvinneuniversitetene, Norsk fredssenter og Studiesenteret Finnsnes |
|
|
6 394 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner |
|
|
8 234 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
256 |
|
Statlige voksenopplæringsinstitusjoner (jf. kap. 3256) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
47 835 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
17 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
258 |
|
Forskning og utviklingsarbeid i voksenopplæringen |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
89 035 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
259 |
|
Kompetanseutviklingsprogrammer |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
|
50 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
260 |
|
Universitetet i Oslo (jf. kap. 3260) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
2 009 415 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
497 573 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
91 196 000 |
|
|
|
49 |
Kjøp av eiendom, kan overføres |
|
|
10 000 |
|
|
|
61 |
Refusjon for bruk av sykehus |
|
|
14 319 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge |
|
|
40 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
261 |
|
Universitetet i Bergen (jf. kap. 3261) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
1 144 644 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
341 262 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
79 033 000 |
|
|
|
49 |
Kjøp av eiendom, kan overføres |
|
|
10 000 |
|
|
|
61 |
Refusjon for bruk av sykehus |
|
|
2 875 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
262 |
|
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (jf. kap. 3262) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
1 546 765 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
293 862 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
233 145 000 |
|
|
|
49 |
Kjøp av eiendom, kan overføres |
|
|
10 000 |
|
|
|
61 |
Refusjon for bruk av sykehus |
|
|
8 298 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
263 |
|
Universitetet i Tromsø (jf. kap. 3263) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
709 966 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
141 647 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
20 254 000 |
|
|
|
49 |
Kjøp av eiendom, kan overføres |
|
|
10 000 |
|
|
|
61 |
Refusjon for bruk av sykehus |
|
|
1 715 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
264 |
|
Norges handelshøgskole (jf. kap. 3264) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
155 442 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
10 918 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
12 959 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
265 |
|
Arkitekthøgskolen i Oslo (jf. kap. 3265) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
38 988 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
4 478 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
1 462 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
268 |
|
Norges idrettshøgskole (jf. kap. 3268) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
77 354 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
4 908 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
4 925 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
269 |
|
Norges musikkhøgskole (jf. kap. 3269) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
86 404 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
1 200 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
1 781 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
270 |
|
Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til lengre reiser, overslagsbevilgning |
|
|
72 606 000 |
|
|
|
71 |
Tilrettelegging av studier i utlandet |
|
|
7 485 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til studentbarnehager |
|
|
69 275 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til velferdsarbeid |
|
|
51 816 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres |
|
|
142 571 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
273 |
|
Statlige kunsthøgskoler (jf. kap. 3273) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
137 614 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
407 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
5 054 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
274 |
|
Statlige høgskoler (jf. kap. 3274) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
5 177 761 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
217 361 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
163 013 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
|
6 909 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
278 |
|
Norges landbrukshøgskole (jf. kap. 3278) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
331 988 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
150 869 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
15 818 000 |
|
|
|
49 |
Kjøp av eiendom, kan overføres |
|
|
10 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
279 |
|
Norges veterinærhøgskole (jf. kap. 3279) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
151 285 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
53 099 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
1 018 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
281 |
|
Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
438 556 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
4 199 000 |
|
|
|
30 |
Fellesmidler, kan overføres |
|
|
44 900 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
8 189 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd RIT 2000, kan overføres |
|
|
119 700 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til utgivelse av lærebøker |
|
|
6 540 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til Stiftelsen for helsetjenesteforskning ved Sentralsykehuset i Akershus |
|
|
4 559 000 |
|
|
|
72 |
Stipendmidler for etterutdanning av kunstnere |
|
|
1 839 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til internasjonale programmer |
|
|
37 140 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til UNIK |
|
|
12 000 000 |
|
|
|
76 |
Tilskudd til Nordtunet |
|
|
39 468 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
282 |
|
Privat høgskoleutdanning |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
|
359 581 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
283 |
|
Det norske meteorologiske institutt (jf. kap. 3283) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
222 914 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
46 788 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
3 521 000 |
|
|
|
70 |
Den meteorologiske verdensorganisasjon |
|
|
2 110 000 |
|
|
|
72 |
Internasjonale samarbeidsprosjekter, kan overføres |
|
|
42 797 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
285 |
|
Norges forskningsråd |
|
|
|
|
|
52 |
Forskningsformål |
|
|
612 329 000 |
|
|
|
55 |
Administrasjon |
|
|
169 920 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
286 |
|
Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286) |
|
|
|
|
|
50 |
Overføring til Norges forskningsråd |
|
|
90 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
287 |
|
Forskningsinstitutter og andre tiltak |
|
|
|
|
|
50 |
NOVA |
|
|
19 335 000 |
|
|
|
52 |
Norsk Utenrikspolitisk Institutt |
|
|
14 067 000 |
|
|
|
54 |
Forskningsstiftelser |
|
|
63 184 000 |
|
|
|
55 |
Teknologirådet |
|
|
6 126 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til andre private institusjoner |
|
|
10 807 000 |
|
|
|
72 |
Til disposisjon for departementet |
|
|
1 928 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
288 |
|
Internasjonale samarbeidstiltak |
|
|
|
|
|
72 |
Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner |
|
|
98 815 000 |
|
|
|
73 |
EUs rammeprogram for forskning, kan overføres |
|
|
485 695 000 |
|
|
|
74 |
Til disposisjon for internasjonalt utdanningssamarbeid |
|
|
2 697 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
294 |
|
Kirkelig administrasjon (jf. kap. 3294) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
81 972 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
3 053 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til kirkelige formål |
|
|
73 580 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene |
|
|
110 000 000 |
|
|
|
79 |
Til disposisjon for departementet, kan overføres |
|
|
500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
295 |
|
Presteskapet (jf. kap. 3295) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 294 post 71 |
|
|
564 041 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
120 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
297 |
|
Nidaros domkirke m.m. (jf. kap. 3297) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
23 136 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
299 |
|
Opplysningsvesenets fond (jf. kap. 3299) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
12 445 000 |
|
|
|
79 |
Til disposisjon for felleskirkelige tiltak, kan overføres |
|
|
25 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
920 |
|
Norges forskningsråd |
|
|
|
|
|
50 |
Tilskudd |
|
|
847 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1020 |
|
Havforskningsinstituttet (jf. kap. 4020) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
142 500 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
115 000 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
7 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1021 |
|
Drift av forskningsfartøyene (jf. kap. 4021) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
78 500 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
31 100 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
38 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1023 |
|
Fiskeri- og havbruksforskning (jf. kap. 4023) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
13 700 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
8 000 000 |
|
|
|
50 |
Tilskudd Norges forskningsråd, kan overføres |
|
|
179 500 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd Fiskeriforskning i Tromsø, kan overføres |
|
|
19 200 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til utviklingstiltak, kan overføres |
|
|
26 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1137 |
|
Forskning og utvikling |
|
|
|
|
|
50 |
Forskningsprogrammer |
|
|
116 302 000 |
|
|
|
51 |
Basisbevilgninger til forskningsinstitutter |
|
|
142 214 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2410 |
|
Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
229 027 000 |
|
|
|
70 |
Utdanningsstipend, overslagsbevilgning |
|
|
4 227 400 000 |
|
|
|
71 |
Andre stipend, overslagsbevilgning |
|
|
703 100 000 |
|
|
|
72 |
Rentestønad, overslagsbevilgning |
|
|
1 044 500 000 |
|
|
|
73 |
Avskrivninger, overslagsbevilgning |
|
|
403 000 000 |
|
|
|
74 |
Tap på utlån |
|
|
155 000 000 |
|
|
|
75 |
Særskilte tilretteleggingstiltak for utdanning i utlandet |
|
|
4 268 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
|
33 632 846 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter |
3200 |
|
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (jf. kap. 200) |
|
|
|
|
|
4 |
Husleieinntekter m.v. . |
|
|
822 000 |
|
|
|
5 |
Refusjon fra NORAD |
|
|
700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3203 |
|
Statens utdanningskontorer (jf. kap. 203) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
1 200 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v. . |
|
|
3 477 000 |
|
|
|
11 |
Kursavgifter |
|
|
6 570 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3204 |
|
Foreldreutvalget for grunnskolen (jf. kap. 204) |
|
|
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v. . |
|
|
100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3221 |
|
Tilskudd til grunnskolen (jf. kap. 221) |
|
|
|
|
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter. |
|
|
5 914 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3222 |
|
Statens grunnskoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 222) |
|
|
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v. . |
|
|
330 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3232 |
|
Statlige skoler med opplæring på videregående nivå (jf. kap. 232) |
|
|
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v. . |
|
|
6 752 000 |
|
|
|
61 |
Refusjoner fra fylkeskommuner |
|
|
719 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3238 |
|
Kvalitetsutvikling i videregående opplæring |
|
|
|
|
|
5 |
Refusjon fra NORAD |
|
|
2 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3243 |
|
Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 243) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
24 048 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v. . |
|
|
5 429 000 |
|
|
|
11 |
Kursavgift ved voksenopplæring og etterutdanning |
|
|
2 055 000 |
|
|
|
60 |
Betaling fra kommuner og fylkeskommuner |
|
|
3 543 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3244 |
|
Nasjonalt læremiddelsenter (jf. kap. 244) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
5 000 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v. . |
|
|
10 229 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3254 |
|
Tilskudd til voksenopplæring (jf. kap. 254) |
|
|
|
|
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter. |
|
|
28 568 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3256 |
|
Statlige voksenopplæringsinstitusjoner (jf. kap. 256) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
14 412 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v. . |
|
|
5 332 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3260 |
|
Universitetet i Oslo (jf. kap. 260) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
482 936 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v. . |
|
|
84 379 000 |
|
|
|
11 |
Kursavgift ved voksenopplæringstiltak |
|
|
11 506 000 |
|
|
|
49 |
Salg av eiendom |
|
|
10 000 |
|
|
|
50 |
Tilskudd til Institutt for farmakoterapi |
|
|
3 300 000 |
|
|
|
51 |
Inntekter under Observatoriefondet og Tøyenfondet |
|
|
20 733 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3261 |
|
Universitetet i Bergen (jf. kap. 261) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
349 410 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v. . |
|
|
26 087 000 |
|
|
|
11 |
Kursavgift ved voksenopplæringstiltak |
|
|
282 000 |
|
|
|
49 |
Salg av eiendom |
|
|
10 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3262 |
|
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (jf. kap. 262) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
300 810 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v. . |
|
|
35 557 000 |
|
|
|
11 |
Kursavgift ved voksenopplæringstiltak |
|
|
2 427 000 |
|
|
|
49 |
Salg av eiendom |
|
|
10 000 |
|
|
|
80 |
Refusjon fra SINTEF o.a. . |
|
|
13 450 000 |
|
|
|
81 |
Renter av innskudd i borettslag m.m . |
|
|
191 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3263 |
|
Universitetet i Tromsø (jf. kap. 263) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
144 400 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v. . |
|
|
31 698 000 |
|
|
|
11 |
Kursavgift ved voksenopplæringstiltak |
|
|
16 000 |
|
|
|
49 |
Salg av eiendom |
|
|
10 000 |
|
|
|
81 |
Renter av innskudd i borettslag |
|
|
423 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3264 |
|
Norges handelshøgskole (jf. kap. 264) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
12 000 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v. . |
|
|
7 387 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3265 |
|
Arkitekthøgskolen i Oslo (jf. kap. 265) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
4 500 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v. . |
|
|
161 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3268 |
|
Norges idrettshøgskole (jf. kap. 268) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
5 000 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v. . |
|
|
5 226 000 |
|
|
|
5 |
Refusjon fra Forsvarsdepartementet |
|
|
2 279 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3269 |
|
Norges musikkhøgskole (jf. kap. 269) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
1 200 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v. . |
|
|
283 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3273 |
|
Statlige kunsthøgskoler (jf. kap. 273) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
430 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v. . |
|
|
2 612 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3274 |
|
Statlige høgskoler (jf. kap. 274) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
225 565 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v. . |
|
|
159 346 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3278 |
|
Norges landbrukshøgskole (jf. kap. 278) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
150 869 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v. . |
|
|
21 815 000 |
|
|
|
3 |
Diverse inntekter |
|
|
169 000 |
|
|
|
49 |
Salg av eiendom |
|
|
12 710 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3279 |
|
Norges veterinærhøgskole (jf. kap. 279) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
53 099 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v. . |
|
|
20 447 000 |
|
|
|
4 |
Refusjon gebyrstipend |
|
|
1 139 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3281 |
|
Fellesutgifter for universiteter og høgskoler |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
2 730 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v. . |
|
|
106 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3283 |
|
Det norske meteorologiske institutt (jf. kap. 283) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
41 966 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v. . |
|
|
15 674 000 |
|
|
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter. |
|
|
59 000 |
|
|
|
5 |
Refusjon for flyværtjenester |
|
|
66 068 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3286 |
|
Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 286) |
|
|
|
|
|
80 |
Avkastning |
|
|
90 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3294 |
|
Kirkelig administrasjon (jf. kap. 294) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
3 053 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v. . |
|
|
644 000 |
|
|
|
4 |
Refusjoner |
|
|
2 139 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3295 |
|
Presteskapet (jf. kap. 295) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
120 000 |
|
|
|
4 |
Husleieinnbetalinger m.v. . |
|
|
17 411 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3297 |
|
Nidaros domkirke m.m. (jf. kap. 297) |
|
|
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v. . |
|
|
5 909 000 |
|
|
|
4 |
Leieinntekter |
|
|
1 480 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3299 |
|
Opplysningsvesenets fond (jf. kap. 299) |
|
|
|
|
|
54 |
Overføring fra Opplysningsvesenets fond |
|
|
37 445 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4020 |
|
Havforskningsinstituttet (jf. kap. 1020) |
|
|
|
|
|
3 |
Oppdragsinntekter |
|
|
130 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4021 |
|
Drift av forskningsfartøyene (jf. kap. 1021) |
|
|
|
|
|
1 |
Oppdragsinntekter |
|
|
32 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4023 |
|
Fiskeri- og havbruksforskning (jf. kap. 1023) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter Ernæringsinstituttet |
|
|
8 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5310 |
|
Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) |
|
|
|
|
|
3 |
Diverse inntekter |
|
|
50 000 |
|
|
|
4 |
Refusjoner av ODA-godkjente utgifter |
|
|
6 876 000 |
|
|
|
72 |
Gebyr |
|
|
115 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5617 |
|
Renter fra Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) |
|
|
|
|
|
80 |
Renter |
|
|
3 583 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
|
6 481 412 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i:
Fullmakt til å overskride bevilgninger under |
mot tilsvarende merinntekter under |
Kap. 200 post 01 |
Kap. 3200 post 02 |
Kap. 203 post 01 |
Kap. 3203 postene 02 og 11 |
Kap. 204 post 01 |
Kap. 3204 post 02 |
Kap. 222 post 01 |
Kap. 3222 post 02 |
Kap. 232 post 01 |
Kap. 3232 postene 02 og 61 |
Kap. 243 post 01 |
Kap. 3243 postene 02, 11 og 60 |
Kap. 244 post 01 |
Kap. 3244 post 02 |
Kap. 256 post 01 |
Kap. 3256 post 02 |
Kap. 260 post 01 |
Kap. 3260 postene 02 og 11 |
Kap. 260 post 21 |
Kap. 3260 postene 50 og 51 |
Kap. 260 post 49 |
Kap. 3260 post 49 |
Kap. 261 post 01 |
Kap. 3261 postene 02 og 11 |
Kap. 261 post 49 |
Kap. 3261 post 49 |
Kap. 262 post 01 |
Kap. 3262 postene 02,11 og 80 |
Kap. 262 post 49 |
Kap. 3262 post 49 |
Kap. 263 post 01 |
Kap. 3263 postene 02, 11 og 82 |
Kap. 263 post 49 |
Kap. 3263 post 49 |
Kap. 264 post 01 |
Kap. 3264 postene 02 og 11 |
Kap. 265 post 01 |
Kap. 3265 postene 02 og 11 |
Kap. 268 post 01 |
Kap. 3268 postene 02, 04 og 05 |
Kap. 269 post 01 |
Kap. 3269 postene 02 og 06 |
Kap. 273 post 01 |
Kap. 3273 postene 02 og 06 |
Kap. 274 post 01 |
Kap. 3274 postene 02 og 11 |
Kap. 278 post 01 |
Kap. 3278 post 02 |
Kap. 278 postene 45 og 49 |
Kap. 3278 post 49 |
Kap. 279 post 01 |
Kap. 3279 postene 02 og 04 |
Kap. 283 post 01 |
Kap. 3283 post 02 |
Kap. 283 post 21 |
Kap. 3283 post 05 |
Kap. 294 post 01 |
Kap. 3294 postene 02 og 04 |
Kap. 294 post 21 |
Kap. 3294 postene 60 og 70 |
Kap. 297 post 01 |
Kap. 3297 postene 02 og 04 |
Kap. 299 postene 01 og 79 |
Kap. 3299 post 54 |
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i 2000 kan:
-
1. gi tilsagn om å utbetale inntil kr 3 000 000 i 2001 for avtaler om produksjonsstøtte inngått med forlagene i 2000, jf. kap. 206.
-
2. gi tilsagn om tilskudd til opplæring i finsk som andrespråk for 1. halvår 2001 (2. halvdel av skoleåret 2000-01) etter de satsene som blir fastsatt for 2. halvår 2000 (1. halvdel av skoleåret 2000-01), jf. kap. 221 post 64.
-
3. gi tilsagn om tilskudd til videreutdanning i finsk tilsvarende to studiepermisjoner for 1. halvår 2001 (2. halvdel av skoleåret 2000-01) etter gjeldende regler, jf. kap. 221 post 64.
-
4. gi tilsagn om tilskudd til opplæring for elever fra språklige minoriteter i grunnskolen for 1. halvår 2001 (2. halvdel av skoleåret 2000-01) etter de satsene som blir fastsatt for 2. halvår 2000 (1. halvdel av skoleåret 2000-01), jf. kap. 221 post 65.
-
5. gi tilsagn om tilskudd til kommunale musikk- og kulturskoler for 1. halvår 2001 (2. halvdel av skoleåret 2000-01) etter de satsene som blir fastsatt for 2. halvår 2000 (1. halvdel av skoleåret 2000-01), jf. kap. 221 post 67.
-
6. gi tilsagn for inntil kr 100 000 000 utover gitt bevilgning på kap. 228 Kvalitetsutvikling i grunnskolen post 21.
-
7. gi tilsagn for inntil kr 90 000 000 utover gitt bevilgning på kap. 229 Andre formål i grunnskolen post 62.
-
8. gi tilsagn om å utbetale inntil kr 20 000 000 i 2001 for avtaler om produksjonsstøtte inngått med forlagene i 2000, jf. kap. 244.
-
9. gi tilsagn om tilskudd til bygging av studentboliger med inntil kr 136 000 000 i tillegg til det som blir bevilget under kap. 270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter post 75.
-
10. gi tilsagn for inntil kr 37 500 000 til Norges forskningsråd ut over gitt bevilgning på kap. 285 Norges forskningsråd post 52.
-
11. gi Statens lånekasse for utdanning fullmakt til å gi støtte for 1. halvår 2001 (2. halvdel av undervisningsåret 2000-01) etter de satser som blir fastsatt 2. halvår 2000 (1. halvdel av undervisningsåret 2000-01), jf. kap. 240 og 2410.
-
12. gi Statens lånekasse for utdanning fullmakt til å gi tilsagn om tillegg til lånet for 2000 med kr 3 407 per måned i opptil 2 måneder for studenter som tar del i undervisning som er omfattet av ordningen med sommerundervisning.
IV
Fullmakter vedrørende fast eiendom
Stortinget samtykker i at:
-
1. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet kan nytte inntekter ved salg av eiendommer til byggeprosjektet bygg 11 på Dragvoll.
-
2. Arealutvidelsen av byggeprosjektet Meieribygget med 720 kvm finansieres ved salg av eiendom som forvaltes av Norges landbrukshøgskole.
-
3. Universitetene og Norges landbrukshøgskole kan nytte inntekter ved salg av eiendommer til kjøp og vedlikehold av andre eiendommer til undervisnings- og forskningsformål.
V
Andre fullmakter
Stortinget samtykker i at:
-
1. Privatister som melder seg til eksamen og kandidater som melder seg til fag-/svenneprøver skal betale et gebyr per prøve. Gebyret betales til fylkeskommunen. Privatister som melder seg til eksamen, skal betale kr 250 dersom privatisten ikke har prøvd seg i faget tidligere som privatist eller elev, og kr 500 ved forbedringsprøver. Kandidater som melder seg til fag-/svenneprøver etter opplæringslova § 3-5, skal betale kr 500 per prøve dersom kandidaten ikke har gått opp tidligere, og kr 1 000 ved senere forsøk.
-
2. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet kan organisere innkreving av Kopinor-avgift og utgifter til papir/kopier fra studenter ved underliggende institusjoner.
-
3. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet kan gjennomføre byggeprosjektet bygg 11 på Dragvoll ved bruk av midler under kap. 262.
-
4. Kap. 206 Samisk utdanningsråd gis unntak fra Bevilgningsreglementets § 4.
-
5. Ubrukte bevilgninger for 1999 under kap. 206 postene 01 Driftsutgifter, 21 Spesielle utgifter og 70 Tilskudd til produksjon av samiske læremidler kan overføres til 2000 til kap. 206 post 50 i samsvar med vanlige regler og gitte fullmakter.
-
6. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet får anledning til å benytte fondsmidlene i Minnefondet av 8. mai 1970 i en styrt avviklingsperiode på 12 år, jf. kap. 253.
VI
Fullmakter
-
1. Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet kan gje tilbod om førtidspensjon til arbeidstakarar ved statlege spesialpedagogiske kompetansesentra som fyller 60 år innan utgangen av 2000, når arbeidet har falle bort same året og det ikkje er mogeleg å gje tilbod om kompetanseheving eller anna arbeid, jf. kap. 243.
-
2. Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet kan i 2000 overskride løyvingar mot tilsvarande meirinntekt under kapittel og postar som angitt i tabellen nedanfor:
Fullmakt til å overskride løyvingar under |
mot tilsvarande meirinntekt under |
kap. 200 post 01 |
kap. 3200 post 05 |
kap. 238 post 01 |
kap. 3238 post 05 |
kap. 260 post 01 |
kap. 3260 post 82 |
kap. 260 post 45 |
kap. 3260 post 49 |
kap. 261 post 45 |
kap. 3261 post 49 |
kap. 262 post 45 |
kap. 3262 post 49 |
kap. 263 post 45 |
kap. 3263 post 49 |
VII
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2000 kan gi tilsagn for inntil kr 157 500 000 ut over gitt bevilgning under kap. 920 post 50 hvorav inntil kr 50 000 000 er knyttet til Haldenprosjektet.
VIII
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 2000 kan overskride bevilgningen for 2000 mot tilsvarende merinntekter under de kapitler og poster som er oppgitt i tabellen nedenfor:
Fullmakt til å overskride bevilgninger under |
mot tilsvarende merinntekter under |
Kap. 1020 postene 01 og 21 |
Kap. 4020 post 03 |
Kap. 1021 postene 01 og 21 |
Kap. 4021 post 01 |
Kap. 1023 postene 01 og 21 |
Kap. 4023 post 01 |
B. Rammeuavhengige vedtak
IX
Stortinget ber Regjeringen sette ned et representativt utvalg som skal gjennomgå tilskuddsordningen for leirskoler, musikk- og kulturskoler, samt opplæring innenfor kriminalomsorgen, for å sikre forutsigbare og trygge rammevilkår for disse og med sikte på å legge fram forslag om endringer våren 2000.
X
Stortinget ber Regjeringa om å leggje fram ei sak for Stortinget i løpet av våren 2000 når det gjeld framtida for toppidrett i vidaregåande skule.
XI
Stortinget ber Regjeringen foreslå tiltak for å øke andelen kvinner i vitenskapelige og administrative stillinger i høyere utdanning.
XII
Stortinget ber Regjeringen, under henvisning til vedtak XXVIII i Innst. S. nr. 295 (1996-97), sluttføre arbeidet med å skaffe nødvendige tomtearealer for en samlokalisering av Norges musikkhøgskole og tidligere Østlandets Musikkonservatorium på Majorstua. Det forutsettes at den statlige innsigelsen som er reist fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet om reguleringsplanen, blir trukket slik at saken kan få sin avslutning.
XIII
Stortinget ber Regjeringen snarest legge fram en sak om forholdet mellom vertskommunene, utdanningsinstitusjonene og studentsamskipnadene.
XIV
Stortinget ber Regjeringa om å gje Statsbygg oppdrag slik at det planlagde idrettsanlegget ved Høgskolen i Telemark blir ein realitet snarast.
XV
Stortinget ber Regjeringen godkjenne at de statlige høgskolene kan bruke betegnelsen University College.
XVI
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en opptrappingsplan for etablering av en ordning med fullstipendiering for elever i videregående skole.
XVII
Stortinget ber Regjeringen prioritere marin forskning, medisinsk forskning, IKT og energi- og miljøforskning ved bruk av Forskningsfondet.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 8. desember 1999
|
|
Grete Knudsen
leder og ordf. for kap. 264, 285, 286, 287, 920, 3264 og 3286 |
|
|
|
|
|
|
|
Anneliese Dørum
ordf. for kap. 228 og 229 |
|
Ursula Evje
ordf. for kap. 273, 278, 279, 282, 3273, 3278 og 3279 |
|
Helene Falch Fladmark
ordf. for kap. 249, 274 og 3274 |
|
|
|
|
|
Sigvald Oppebøen Hansen
ordf. for kap. 231, 239 og 1137 |
|
Ulf Erik Knudsen
ordf. for kap. 200, 204, 3200 og 3204 |
|
Synnøve Konglevoll
ordf. for kap. 263, 270, 2410, 3263, 5310 og 5617 |
|
|
|
|
|
Arne Lyngstad
ordf. for kap. 210, 269, 294, 295, 3269, 3294 og 3295 |
|
Inge Lønning
ordf. for kap. 203, 221, 222, 232, 288, 3203, 3221, 3222, 3232 og 3238 |
|
Petter Løvik
ordf. for kap. 260, 265, 268, 3260, 3265 og 3268 |
|
|
|
|
|
Tomas Norvoll
ordf. for kap. 262, 281, 3262 og 3281 |
|
Rolf Reikvam
ordf. for kap. 234, 261 og 3261 |
|
Anne Brit Stråtveit
ordf. for kap. 240 og 253 |
|
|
|
|
|
Marit Tingelstad
ordf. for kap. 238, 243, 283, 297, 299, 1020, 1021, 1023, 3243, 3283, 3297, 3299, 4020, 4021 og 4023 |
|
|
|
Rune E. Kristiansen
sekretær og ordf. for kap. 206, 244, 254, 256, 258, 259, 3244, 3254 og 3256 |