2.1 Innledning

Komiteen viser til at vi er inne i en tid preget av sterk globalisering, rask teknologisk utvikling og stadig økende internasjonal konkurranse. Norsk næringsliv er eksportorientert, og er avhengig både av stabile og varierte markeder som kan utligne mindre lokale tidsbestemte markedssvingninger, samtidig som næringslivets rammevilkår må være forutsigbare og stabile over tid her hjemme. I en tid preget av store overskudd i statsbudsjettet og press i arbeidsmarkedet er det dessuten nødvendig å avpasse det innenlandske forbruket på en slik måte at ikke næringslivet blir rammet gjennom svekket konkurranseevne og tapte markedsandeler. Til tross for at den norske stats økonomi må kunne betegnes som solid, med rekordstore budsjettoverskudd og meget høy sysselsetting, finner komiteengrunn til å minne om at den gode situasjonen fort kan snu om ikke de store overskuddene blir forvaltet på en forsiktig måte også i fremtiden. Dessuten er det viktig å finne frem til virkemidler som kan bedre den noe stramme situasjonen i arbeidsmarkedet. Komiteenmener at det fremlagte budsjettforslag for 2001 vil være et bidrag til å ivareta disse hensyn på en fornuftig måte, slik at konkurranseevnen blir ivaretatt samtidig som det på sikt vil bli rom for reduksjon i nivået på renten.

Komiteen vil vise til at norsk økonomi helt siden midt på 70-tallet har vært svært avhengig av petroleumssektoren, og at om lag 800 mrd. kroner av oljeinntektene er blitt brukt over statsbudsjettene til nå. Komiteen vil samtidig vise til Regjeringens anslag i St.meld. nr. 1 (2000-2001), der en antar at petroleumsproduksjonen vil nå en topp i 2002 for så gradvis å bli redusert i årene som kommer. Komiteen vil understreke behovet for å utvikle og styrke andre næringer slik at bortfallet av inntektene fra petroleumssektoren gradvis kan oppveies gjennom større inntekter fra andre næringer. Komiteen deler Regjeringens syn med hensyn til fremtidig potensiale i marine næringer, og mener at en i årene fremover må sørge for at det blir lagt til rette for at næringene kan realisere denne veksten på en slik måte at de(n) kan overta som Norges viktigste næringer i fremtiden, slik flere ulike forskningsmiljøer mener det er mulighet for. For øvrig vil komiteen understreke behovet for nyskaping og innovasjon i alle næringer i hele landet, og viser her til St.meld. nr. 41 (1997-1998) Næringspolitikk inn i det 21. århundre og komiteens merknader i Innst. S. nr. 128 (1998-1999).

2.2 Miljøets ramme for næringslivet

Komiteen vil understreke at all menneskelig aktivitet må underordnes naturens og miljøets tålegrense. Dette innebærer at all næringsvirksomhet må være basert på at prinsippene om en bærekraftig utvikling skal ivaretas. Komiteen vil i denne sammenheng vise til behandlingen av St.meld. nr. 8 (1999-2000) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets tilstand. I Innst. S. nr. 256 (1999-2000) uttalte en samlet komité at

" ... det arbeides for en langsiktig og forsvarlig forvaltning av miljøet og naturressursene lokalt, nasjonalt og internasjonalt og innenfor alle samfunnsområder. Produksjon, transport og forbruk av varer og tjenester må tilpasses økologiske rammer, og mennesket må ikke sette seg utover de grensene naturen setter."

Komiteen vil videre understreke viktigheten av departementenes ansvar for å utarbeide sektorvise miljøhandlingsplaner, som presenteres i departementenes årlige budsjettproposisjoner. I Fiskeridepartementets budsjettproposisjon for 2001 pekes det blant annet på at det fortsatt gjenstår miljøpolitiske utfordringer i havbruksnæringen, samtidig som det er grunn til å anta at en stadig vekst i denne sektoren vil kunne føre til at det må settes inn større ressurser for å løse disse problemene. Komiteen finner grunn til å understreke hvor følsomt markedet for fisk og skalldyr er i forhold til miljø og produktsikkerhet, og at havbruksnæringen dermed kan bli meget hardt rammet om en ikke hele tiden kan vise til miljøvennlig produksjon og rene, sunne produkter. Komiteen er derfor tilfreds med Regjeringens miljøpolitiske intensjoner i forhold til havbruksnæringen, og finner det samtidig nødvendig å påpeke at dette må gis meget høy prioritet. Komiteen har videre merket seg at Regjeringen i Landbruksdepartementets budsjettproposisjon for 2001 varsler at en allerede i 2001 vil gjennomføre et prøveopplegg i forbindelse med de retningslinjene som ble trukket opp i St.meld. nr. 19 (1999-2000) om helhetlige opplegg for miljøprogram og miljøplaner for den enkelte driftsenhet. Dette er komiteen tilfreds med. Komiteen merker seg for øvrig at Regjeringen i budsjettproposisjonen fra Nærings- og handelsdepartementet understreker betydningen av å ha overordnede miljømål som kan forene miljø-, handels- og næringshensyn. Komiteen er tilfreds med en slik tilnærming til miljøproblematikken, samtidig som komiteen finner grunn til å understreke at forbrukerne, både på det innenlandske markedet, men også i mange viktige eksportmarkeder, i stadig større grad vektlegger miljøhensyn ved valg av produkter. Miljø og miljøvennlig produksjon er dermed i ferd med å bli en vesentlig faktor som påvirker konkurranseevnen, og komiteen mener derfor at dette aspektet må vektlegges enda sterkere i den fremtidige utformingen av næringspolitikken.

2.3 Nyskaping og innovasjon

Komiteen vil understreke behovet for økt nyskaping og innovasjon, og behovet for offentlig tilrettelegging i form av forenklet regelverk, risikovillig kapital og tiltak for å fremme mer forskning i næringslivet. Komiteen viser til at enkelte statlige ordninger kan bistå med risikovillig kapital for å realisere lønnsomme prosjekter som ellers ikke ville ha blitt realisert. Flere av ordningene innenfor SND-systemet kan i dag bistå med slik finansiering. Komiteen mener at ungdom og unge allerede i skolen bør få innsikt i behovet for verdiskaping og nyskaping i næringslivet, og viser i denne sammenheng til Foreningen Ungdomsbedrifter som står bak et initiativ om å styrke samarbeidet mellom næringslivet og skolene. Flere departementer, samt NHO, Sparebankforeningen og HSH har stått bak prosjektet. Komiteen vil i denne sammenheng understreke viktigheten av at Regjeringen bistår på en slik måte at en oppfyller intensjonene i læreplanformuleringene om et tettere samarbeid mellom skole og næringsliv som en varig satsning.

Komiteen vil påpeke næringslivets behov for gode og stabile rammevilkår, samtidig som næringslivets virksomhet ikke må hindres unødig gjennom overflødige reguleringer, forskrifter og avgifter. Komiteen er derfor tilfreds med at investeringsavgiften skal avvikles fra og med 2002.

Etter komiteens oppfatning er en sunn og lønnsom utvikling av næringslivet i stadig større grad avhengig av at det blir avsatt tilstrekkelige midler til forskning og utvikling. Komiteen vil særlig fremheve betydningen av å holde grunnforskningen på et høyt nivå, samtidig som også mer næringsrettet forskning blir ivaretatt. Komiteen vil for øvrig her vise til St.meld. nr. 39 (1998-1999) Forskning ved et tidsskille, der det blir pekt på nødvendigheten av å styrke forskningsinnsatsen i løpet av en femårsperiode slik at den kommer opp på et gjennomsnittlig OECD nivå. Komiteen må konstatere at det fortsatt er langt igjen før dette målet er nådd. Komiteen vil her særlig fremheve satsingen innenfor den marine sektoren, og vil i denne sammenheng understreke at en forventer at det blir en betydelig økning i statlige midler til forskning og utvikling innenfor denne sektoren i årene som kommer.

2.4 Landbruksnæringen

Komiteen understreker at det norske landbruket er en tradisjonsrik næring som bærer viktige verdier i forskjellige deler av landet videre fra generasjon til generasjon. Komiteen viser til at landbrukssektoren omfatter jordbruk, skogbruk, reindrift og etablering av nye landbruksrelaterte næringer. Landbruksnæringen bidrar til å oppfylle viktige samfunnsmål som trygg matproduksjon og matforsyning, stabil bosetting i distriktene og en bærekraftig ressursforvaltning. Dessuten bidrar norsk landbruk til å opprettholde kulturlandskaper og tradisjoner som andre næringer nyter godt av. I første rekke gjelder dette turist- og reiselivsnæringen. Komiteen viser videre til at landbruket har et medansvar for å sikre det biologiske mangfoldet og ivaretakelse av ulike natur-biotoper. Komiteen vil understreke viktigheten av å ha en nasjonal matproduksjon, ikke minst av beredskapsmessige hensyn.

Komiteen vil videre peke på at et hovedmål for mat- og ernæringspolitikken må være at maten skal være trygg, og at forbrukerne føler seg trygge på dette. Komiteen understreker i denne sammenheng god merking og informasjon generelt og vil fortsatt understreke behovet for å kvalitetssikre merking av matvarer. Komiteen vil for øvrig vise til de mange matpolitiske skandalene og problemer med farlige dyresykdommer som har slått inn over landbrukssektoren i flere land. Forbrukernes tillit til enkelte av landbruksproduktene fra disse landene er blitt betydelig svekket.

Komiteen mener at produksjon og foredling av matvarer i større grad enn tidligere må utnytte lokale produktvarianter og nisjer i markedet, med sikte på å oppfylle forbrukernes ønske om et bredere produktspekter av trygge matvarer. I denne sammenheng vil komiteen peke på at offentlige myndigheter må endre reguleringer og forskrifter som kan bidra til å hindre en slik utvikling.

Komiteen viser til at skogen i Norge representerer store verdier, og at skogen er grunnlaget for en av våre viktigste næringer. Skogbruksnæringen står både direkte og indirekte for en stor andel av sysselsettingen i distriktene og er dermed viktig for bosettingen. Dessuten er skogen av særlig verdi i klimasammenheng, og de norske skogene binder i dag mer karbon enn noen gang tidligere. Komiteen har registrert at midlene til skogkultur er blitt noe redusert i budsjettforslaget for 2001, og viser til at dette ikke er i tråd med flertallets syn i Innst. S. nr. 208 (1998-1999), innstilling fra næringskomiteen om verdiskapning og miljømuligheter i skogsektoren (Skogmeldingen).

2.5 Fiskeri- og havbruksnæringen

Komiteen viser til at fiskeri- og havbruksnæringen er Norges største eksportnæring etter olje med en eksportverdi på om lag 30 mrd. kroner i 1999. Komiteen har merket seg at regjeringen i budsjettproposisjonen fra Fiskeridepartementet uttaler at verdiene fra havet er Norges fremtid. Komiteen er enig i dette. Etter komiteens mening er det derfor rimelig at Fiskeridepartementet ikke er blitt gjenstand for noen vesentlige innstramninger i en ellers vanskelig budsjettsituasjon. I lys av dette finner komiteen det nødvendig å understreke at den stadig større betydning som fiskeri- og havbruksnæringen utgjør for norsk økonomi innebærer et behov for å satse mer offensivt på fiskerinæringen i årene som kommer. Ikke minst vil dette være nødvendig om en skal realisere det store potensialet som ligger i denne næringen. Dette bør så langt råd er gjenspeiles i de årlige budsjettproposisjonene, og komiteen antar derfor at en i kommende budsjetter fra Fiskeridepartementet vil prioritere midler til infrastruktur, forskning og markedsføring for dermed å kunne dra full nytte av næringens store potensiale.

Komiteen mener at fiskerinæringen best kan sikres ved en langsiktig ressursforvaltning i nært samarbeid med andre nasjoner. Samtidig må det etter komiteens mening settes inn nødvendige tiltak for at juks med kvoter, oppgaver og kontrollsedler opphører. Komiteen finner grunn til å uttrykke bekymring for det som er avdekket av uregelmessigheter på dette området, ikke minst i lys av at flere forskningsmiljøer er urolige for gytebestandene på flere viktige kommersielle fiskeslag i Barentshavet. Denne bekymringen forsterkes av at totalkvoten av norsk-arktisk torsk de neste tre årene er noe høyere enn det som er forskernes anbefalinger. Komiteen merker seg at med de fastsatte kvotene vil det være mulig å bygge opp gytebestanden for norsk-arktisk torsk til de anbefalte 500 000 tonn innen utgangen av 2003. Ved å binde kvotene for tre år skapes en nødvendig forutsigbarhet for næringa. Komiteen understreker at hvis bestandssituasjonen blir forverret i forhold til det en ser for seg i dag, kan kvotene justeres. Komiteen vil også understreke behovet for at Norge, som en meget viktig deltaker i fisket i Nordsjøen, bidrar til en forvaltning av nordsjøfisket som ivaretar bærekraftige prinsipper. Komiteen må konstatere at flere viktige kommersielle arter i Nordsjøen har blitt beskattet langt over det bestandene har tålt, og her er nå torskestammen i en kritisk situasjon.

Komiteen mener fiskeripolitikken må balansere mellom ulike ønsker og behov, og både kystflåten og havfiskeflåten må gis rammebetingelser slik at flåten samlet sett kan høste langsiktig av overskuddet i havet. Komiteen vil videre vise til at det er et stort behov for å ruste opp såvel havner som farleder for å kunne betjene fiskeriene på en hensiktsmessig måte, og vil understreke at dette er et offentlig ansvar. Komiteen viser videre til at infrastrukturen til sjøs ikke må sees isolert fra infrastrukturen på land bl. a. når det gjelder vei og jernbane. Komiteen mener derfor at særlige viktige knutepunkter langs kysten som betjener norske fiskerier må rustes opp. Dette gjelder ikke minst eksport av fisk og fiskeprodukter som pr. i dag i hovedsak blir transportert på vei eller på jernbane.

Komiteen vil understreke nødvendigheten av å ha en flåtestruktur som er tilpasset ressursene. Kyststatene må sikres suverenitet til å fastsette totalkvote for de regulerte bestandene og kvotene for de åpne havområdene i internasjonalt farvann. Grunnlaget for fastsetting av kvoter må fortsatt baseres på forskernes tilrådinger. Komiteen vil videre vise til at bestandene av flere hval- og selarter har vist jevn vekst i de senere årene, og at disse artenes beiting på biomassene i havet nå har kommet på et svært høyt nivå. Komiteen er innforstått med at det fortsatt er flere arter som må underlegges strengt vern, men vil samtidig understreke at tallrike arter og arter i vekst må beskattes hardere. Etter komiteens mening er dette først og fremst nødvendig i forhold til sel i Østisen og i Vesterisen, men også i forhold til enkelte hvalarter. Komiteen mener at en større beskatning av sjøpattedyrene både vil kunne styrke fiskerisektoren gjennom å redusere den totale beitingen fra disse artene samtidig som en kan legge grunnlaget for ny virksomhet langs kysten. Komiteen viser også til at de store selbestandene er blitt et stadig større problem langs store deler av norskekysten.

Komiteen er bekymret for den betydelig overkapasiteten innenfor fiskeflåten. En vedvarende overkapasitet innenfor flåten fremstår som en trussel overfor knappe fiskebestander. Komiteen ber derfor Regjeringen ta initiativ til løsninger som i større grad kan bidra til en bedre balanse mellom flåten og fangstgrunnlaget, eksempelvis gjennom økt bruk av enhetskvoter.

Komiteen viser til avsløringene om ulovlig fangst og omsetning av fisk. Juks og ulovlig fiske en alvorlig trussel mot fiskebestandene og dermed livsgrunnlaget langs store deler av kysten. Komiteen ber Regjeringen orientere Stortinget om situasjonen og legge fram forslag til tiltak mot miljøkriminalitet, ulovlig fangst og omsetning av fisk.

Komiteen vil vise til at havbruksnæringen har hatt en sterk vekst de siste 15-20 år. Veksten er et resultat av et nært samarbeid innad i næringen og mellom myndighetene og næringen. I 1999 var eksportverdien fra havbruksnæringen på om lag 12 mrd. kroner. Komiteen har merket seg at Regjeringen i budsjettproposisjonen fra Fiskeridepartementet understreker det store potensialet som ligger i denne næringen, og peker blant annet på at flere forskningsmiljøer med ulike faglige innfallsvinkler har uttalt at verdiskapningen i marin sektor kan økes betraktelig i årene som kommer. Komiteen er enig i dette. Komiteen finner imidlertid grunn til å understreke at havbruksnæringen for å kunne vokse frem som en robust næring, som også kan styrke sysselsetting og bosetting langs kysten, må underlegges enkelte reguleringer. Blant annet mener komiteen at det er viktig at eierskapet i næringen er spredt og at vesentlige deler av verdiskapningen blir værende igjen der den skapes. Komiteen viser videre til at en hovedstrategi for å kunne realisere det store potensialet som ligger i de marine næringene er at norske produkter øker sine markedsandeler der de allerede er inne, samtidig som en åpner opp nye markeder. Komiteen forutsetter at norske myndigheter bistår næringen på beste måte for å oppnå dette. For å kunne få en jevn avsetning av norske produkter tror komiteen det er viktig å ha et stort og bredt marked, og derfor er det etter komiteens mening særlig viktig å bidra til å styrke posisjonen til norske produkter i de store markedene for sjømat, blant annet i Sørøst-Asia.