Komiteen viser til
at vi er inne i en tid preget av sterk globalisering, rask teknologisk
utvikling og stadig økende internasjonal konkurranse. Norsk
næringsliv er eksportorientert, og er avhengig både
av stabile og varierte markeder som kan utligne mindre lokale tidsbestemte
markedssvingninger, samtidig som næringslivets rammevilkår
må være forutsigbare og stabile over tid her hjemme.
I en tid preget av store overskudd i statsbudsjettet og press i
arbeidsmarkedet er det dessuten nødvendig å avpasse
det innenlandske forbruket på en slik måte at
ikke næringslivet blir rammet gjennom svekket konkurranseevne
og tapte markedsandeler. Til tross for at den norske stats økonomi må kunne
betegnes som solid, med rekordstore budsjettoverskudd og meget høy
sysselsetting, finner komiteengrunn
til å minne om at den gode situasjonen fort kan snu om
ikke de store overskuddene blir forvaltet på en forsiktig
måte også i fremtiden. Dessuten er det viktig å finne
frem til virkemidler som kan bedre den noe stramme situasjonen i
arbeidsmarkedet. Komiteenmener
at det fremlagte budsjettforslag for 2001 vil være et bidrag
til å ivareta disse hensyn på en fornuftig måte,
slik at konkurranseevnen blir ivaretatt samtidig som det på sikt
vil bli rom for reduksjon i nivået på renten.
Komiteen vil vise til at norsk økonomi
helt siden midt på 70-tallet har vært svært
avhengig av petroleumssektoren, og at om lag 800 mrd. kroner av
oljeinntektene er blitt brukt over statsbudsjettene til nå. Komiteen vil
samtidig vise til Regjeringens anslag i St.meld. nr. 1 (2000-2001),
der en antar at petroleumsproduksjonen vil nå en topp i
2002 for så gradvis å bli redusert i årene
som kommer. Komiteen vil understreke behovet for å utvikle
og styrke andre næringer slik at bortfallet av inntektene
fra petroleumssektoren gradvis kan oppveies gjennom større
inntekter fra andre næringer. Komiteen deler
Regjeringens syn med hensyn til fremtidig potensiale i marine næringer, og
mener at en i årene fremover må sørge
for at det blir lagt til rette for at næringene kan realisere
denne veksten på en slik måte at de(n) kan overta
som Norges viktigste næringer i fremtiden, slik flere ulike
forskningsmiljøer mener det er mulighet for. For øvrig
vil komiteen understreke behovet for nyskaping og
innovasjon i alle næringer i hele landet, og viser her
til St.meld. nr. 41 (1997-1998) Næringspolitikk inn i det 21. århundre
og komiteens merknader i Innst. S. nr. 128 (1998-1999).
Komiteen vil understreke
at all menneskelig aktivitet må underordnes naturens og
miljøets tålegrense. Dette innebærer
at all næringsvirksomhet må være basert
på at prinsippene om en bærekraftig utvikling skal
ivaretas. Komiteen vil i denne sammenheng vise til
behandlingen av St.meld. nr. 8 (1999-2000) Regjeringens miljøvernpolitikk
og rikets tilstand. I Innst. S. nr. 256 (1999-2000) uttalte en samlet
komité at
" ... det arbeides for en langsiktig og forsvarlig
forvaltning av miljøet og naturressursene lokalt, nasjonalt og
internasjonalt og innenfor alle samfunnsområder. Produksjon,
transport og forbruk av varer og tjenester må tilpasses økologiske
rammer, og mennesket må ikke sette seg utover de grensene
naturen setter."
Komiteen vil videre understreke
viktigheten av departementenes ansvar for å utarbeide sektorvise
miljøhandlingsplaner, som presenteres i departementenes årlige
budsjettproposisjoner. I Fiskeridepartementets budsjettproposisjon
for 2001 pekes det blant annet på at det fortsatt gjenstår
miljøpolitiske utfordringer i havbruksnæringen,
samtidig som det er grunn til å anta at en stadig vekst
i denne sektoren vil kunne føre til at det må settes
inn større ressurser for å løse disse
problemene. Komiteen finner grunn til å understreke
hvor følsomt markedet for fisk og skalldyr er i forhold
til miljø og produktsikkerhet, og at havbruksnæringen dermed
kan bli meget hardt rammet om en ikke hele tiden kan vise til miljøvennlig
produksjon og rene, sunne produkter. Komiteen er
derfor tilfreds med Regjeringens miljøpolitiske intensjoner
i forhold til havbruksnæringen, og finner det samtidig
nødvendig å påpeke at dette må gis
meget høy prioritet. Komiteen har videre
merket seg at Regjeringen i Landbruksdepartementets budsjettproposisjon
for 2001 varsler at en allerede i 2001 vil gjennomføre
et prøveopplegg i forbindelse med de retningslinjene som
ble trukket opp i St.meld. nr. 19 (1999-2000) om helhetlige opplegg
for miljøprogram og miljøplaner for den enkelte
driftsenhet. Dette er komiteen tilfreds med. Komiteen merker
seg for øvrig at Regjeringen i budsjettproposisjonen fra
Nærings- og handelsdepartementet understreker betydningen
av å ha overordnede miljømål som kan
forene miljø-, handels- og næringshensyn. Komiteen er
tilfreds med en slik tilnærming til miljøproblematikken,
samtidig som komiteen finner grunn til å understreke
at forbrukerne, både på det innenlandske markedet,
men også i mange viktige eksportmarkeder, i stadig større
grad vektlegger miljøhensyn ved valg av produkter. Miljø og
miljøvennlig produksjon er dermed i ferd med å bli
en vesentlig faktor som påvirker konkurranseevnen, og komiteen mener
derfor at dette aspektet må vektlegges enda sterkere i
den fremtidige utformingen av næringspolitikken.
Komiteen vil understreke
behovet for økt nyskaping og innovasjon, og behovet for
offentlig tilrettelegging i form av forenklet regelverk, risikovillig
kapital og tiltak for å fremme mer forskning i næringslivet. Komiteen viser
til at enkelte statlige ordninger kan bistå med risikovillig
kapital for å realisere lønnsomme prosjekter som
ellers ikke ville ha blitt realisert. Flere av ordningene innenfor
SND-systemet kan i dag bistå med slik finansiering. Komiteen mener
at ungdom og unge allerede i skolen bør få innsikt
i behovet for verdiskaping og nyskaping i næringslivet,
og viser i denne sammenheng til Foreningen Ungdomsbedrifter som
står bak et initiativ om å styrke samarbeidet
mellom næringslivet og skolene. Flere departementer, samt
NHO, Sparebankforeningen og HSH har stått bak prosjektet. Komiteen vil
i denne sammenheng understreke viktigheten av at Regjeringen bistår
på en slik måte at en oppfyller intensjonene i
læreplanformuleringene om et tettere samarbeid mellom skole
og næringsliv som en varig satsning.
Komiteen vil påpeke
næringslivets behov for gode og stabile rammevilkår,
samtidig som næringslivets virksomhet ikke må hindres
unødig gjennom overflødige reguleringer, forskrifter
og avgifter. Komiteen er derfor tilfreds med at investeringsavgiften
skal avvikles fra og med 2002.
Etter komiteens oppfatning er
en sunn og lønnsom utvikling av næringslivet i
stadig større grad avhengig av at det blir avsatt tilstrekkelige
midler til forskning og utvikling. Komiteen vil særlig
fremheve betydningen av å holde grunnforskningen på et høyt
nivå, samtidig som også mer næringsrettet
forskning blir ivaretatt. Komiteen vil for øvrig
her vise til St.meld. nr. 39 (1998-1999) Forskning ved et tidsskille,
der det blir pekt på nødvendigheten av å styrke forskningsinnsatsen
i løpet av en femårsperiode slik at den kommer
opp på et gjennomsnittlig OECD nivå. Komiteen må konstatere
at det fortsatt er langt igjen før dette målet
er nådd. Komiteen vil her særlig fremheve
satsingen innenfor den marine sektoren, og vil i denne sammenheng
understreke at en forventer at det blir en betydelig økning
i statlige midler til forskning og utvikling innenfor denne sektoren
i årene som kommer.
Komiteen understreker at det
norske landbruket er en tradisjonsrik næring som bærer
viktige verdier i forskjellige deler av landet videre fra generasjon
til generasjon. Komiteen viser til at
landbrukssektoren omfatter jordbruk, skogbruk, reindrift og etablering
av nye landbruksrelaterte næringer. Landbruksnæringen bidrar
til å oppfylle viktige samfunnsmål som trygg matproduksjon
og matforsyning, stabil bosetting i distriktene og en bærekraftig
ressursforvaltning. Dessuten bidrar norsk landbruk til å opprettholde
kulturlandskaper og tradisjoner som andre næringer nyter
godt av. I første rekke gjelder dette turist- og reiselivsnæringen. Komiteen viser videre til at landbruket
har et medansvar for å sikre det biologiske mangfoldet
og ivaretakelse av ulike natur-biotoper. Komiteen vil
understreke viktigheten av å ha en nasjonal matproduksjon,
ikke minst av beredskapsmessige hensyn.
Komiteen vil videre peke på at
et hovedmål for mat- og ernæringspolitikken må være
at maten skal være trygg, og at forbrukerne føler
seg trygge på dette. Komiteen understreker
i denne sammenheng god merking og informasjon generelt og vil fortsatt
understreke behovet for å kvalitetssikre merking av matvarer. Komiteen vil
for øvrig vise til de mange matpolitiske skandalene og
problemer med farlige dyresykdommer som har slått inn over
landbrukssektoren i flere land. Forbrukernes tillit til enkelte
av landbruksproduktene fra disse landene er blitt betydelig svekket.
Komiteen mener at produksjon
og foredling av matvarer i større grad enn tidligere må utnytte
lokale produktvarianter og nisjer i markedet, med sikte på å oppfylle
forbrukernes ønske om et bredere produktspekter av trygge
matvarer. I denne sammenheng vil komiteen peke på at
offentlige myndigheter må endre reguleringer og forskrifter
som kan bidra til å hindre en slik utvikling.
Komiteen viser til at skogen
i Norge representerer store verdier, og at skogen er grunnlaget
for en av våre viktigste næringer. Skogbruksnæringen
står både direkte og indirekte for en stor andel
av sysselsettingen i distriktene og er dermed viktig for bosettingen.
Dessuten er skogen av særlig verdi i klimasammenheng, og de
norske skogene binder i dag mer karbon enn noen gang tidligere. Komiteen har
registrert at midlene til skogkultur er blitt noe redusert i budsjettforslaget
for 2001, og viser til at dette ikke er i tråd med flertallets syn
i Innst. S. nr. 208 (1998-1999), innstilling fra næringskomiteen
om verdiskapning og miljømuligheter i skogsektoren (Skogmeldingen).
Komiteen viser til
at fiskeri- og havbruksnæringen er Norges største
eksportnæring etter olje med en eksportverdi på om
lag 30 mrd. kroner i 1999. Komiteen har merket seg
at regjeringen i budsjettproposisjonen fra Fiskeridepartementet
uttaler at verdiene fra havet er Norges fremtid. Komiteen er
enig i dette. Etter komiteens mening er det derfor
rimelig at Fiskeridepartementet ikke er blitt gjenstand for noen vesentlige
innstramninger i en ellers vanskelig budsjettsituasjon. I lys av
dette finner komiteen det nødvendig å understreke
at den stadig større betydning som fiskeri- og havbruksnæringen
utgjør for norsk økonomi innebærer et
behov for å satse mer offensivt på fiskerinæringen
i årene som kommer. Ikke minst vil dette være
nødvendig om en skal realisere det store potensialet som
ligger i denne næringen. Dette bør så langt
råd er gjenspeiles i de årlige budsjettproposisjonene,
og komiteen antar derfor at en i kommende budsjetter
fra Fiskeridepartementet vil prioritere midler til infrastruktur,
forskning og markedsføring for dermed å kunne
dra full nytte av næringens store potensiale.
Komiteen mener at fiskerinæringen
best kan sikres ved en langsiktig ressursforvaltning i nært
samarbeid med andre nasjoner. Samtidig må det etter komiteens mening
settes inn nødvendige tiltak for at juks med kvoter, oppgaver
og kontrollsedler opphører. Komiteen finner
grunn til å uttrykke bekymring for det som er avdekket
av uregelmessigheter på dette området, ikke minst
i lys av at flere forskningsmiljøer er urolige for gytebestandene
på flere viktige kommersielle fiskeslag i Barentshavet.
Denne bekymringen forsterkes av at totalkvoten av norsk-arktisk
torsk de neste tre årene er noe høyere enn det
som er forskernes anbefalinger. Komiteen merker seg
at med de fastsatte kvotene vil det være mulig å bygge
opp gytebestanden for norsk-arktisk torsk til de anbefalte 500 000 tonn
innen utgangen av 2003. Ved å binde kvotene for tre år
skapes en nødvendig forutsigbarhet for næringa. Komiteen understreker
at hvis bestandssituasjonen blir forverret i forhold til det en
ser for seg i dag, kan kvotene justeres. Komiteen vil
også understreke behovet for at Norge, som en meget viktig
deltaker i fisket i Nordsjøen, bidrar til en forvaltning
av nordsjøfisket som ivaretar bærekraftige prinsipper. Komiteen må konstatere
at flere viktige kommersielle arter i Nordsjøen har blitt
beskattet langt over det bestandene har tålt, og her er
nå torskestammen i en kritisk situasjon.
Komiteen mener fiskeripolitikken
må balansere mellom ulike ønsker og behov, og
både kystflåten og havfiskeflåten må gis
rammebetingelser slik at flåten samlet sett kan høste
langsiktig av overskuddet i havet. Komiteen vil videre
vise til at det er et stort behov for å ruste opp såvel
havner som farleder for å kunne betjene fiskeriene på en
hensiktsmessig måte, og vil understreke at dette er et
offentlig ansvar. Komiteen viser videre til at infrastrukturen
til sjøs ikke må sees isolert fra infrastrukturen
på land bl. a. når det gjelder vei og jernbane. Komiteen mener
derfor at særlige viktige knutepunkter langs kysten som
betjener norske fiskerier må rustes opp. Dette gjelder
ikke minst eksport av fisk og fiskeprodukter som pr. i dag i hovedsak
blir transportert på vei eller på jernbane.
Komiteen vil understreke nødvendigheten
av å ha en flåtestruktur som er tilpasset ressursene.
Kyststatene må sikres suverenitet til å fastsette
totalkvote for de regulerte bestandene og kvotene for de åpne
havområdene i internasjonalt farvann. Grunnlaget for fastsetting
av kvoter må fortsatt baseres på forskernes tilrådinger. Komiteen vil
videre vise til at bestandene av flere hval- og selarter har vist
jevn vekst i de senere årene, og at disse artenes beiting
på biomassene i havet nå har kommet på et
svært høyt nivå. Komiteen er innforstått
med at det fortsatt er flere arter som må underlegges strengt
vern, men vil samtidig understreke at tallrike arter og arter i
vekst må beskattes hardere. Etter komiteens mening
er dette først og fremst nødvendig i forhold til
sel i Østisen og i Vesterisen, men også i forhold
til enkelte hvalarter. Komiteen mener at en større
beskatning av sjøpattedyrene både vil kunne styrke
fiskerisektoren gjennom å redusere den totale beitingen
fra disse artene samtidig som en kan legge grunnlaget for ny virksomhet
langs kysten. Komiteen viser også til at
de store selbestandene er blitt et stadig større problem
langs store deler av norskekysten.
Komiteen er bekymret for den
betydelig overkapasiteten innenfor fiskeflåten. En vedvarende
overkapasitet innenfor flåten fremstår som en
trussel overfor knappe fiskebestander. Komiteen ber
derfor Regjeringen ta initiativ til løsninger som i større
grad kan bidra til en bedre balanse mellom flåten og fangstgrunnlaget,
eksempelvis gjennom økt bruk av enhetskvoter.
Komiteen viser til avsløringene
om ulovlig fangst og omsetning av fisk. Juks og ulovlig fiske en
alvorlig trussel mot fiskebestandene og dermed livsgrunnlaget langs
store deler av kysten. Komiteen ber Regjeringen orientere
Stortinget om situasjonen og legge fram forslag til tiltak mot miljøkriminalitet,
ulovlig fangst og omsetning av fisk.
Komiteen vil vise til at havbruksnæringen
har hatt en sterk vekst de siste 15-20 år. Veksten er et
resultat av et nært samarbeid innad i næringen
og mellom myndighetene og næringen. I 1999 var eksportverdien
fra havbruksnæringen på om lag 12 mrd. kroner. Komiteen har
merket seg at Regjeringen i budsjettproposisjonen fra Fiskeridepartementet
understreker det store potensialet som ligger i denne næringen,
og peker blant annet på at flere forskningsmiljøer
med ulike faglige innfallsvinkler har uttalt at verdiskapningen
i marin sektor kan økes betraktelig i årene som
kommer. Komiteen er enig i dette. Komiteen finner
imidlertid grunn til å understreke at havbruksnæringen
for å kunne vokse frem som en robust næring, som
også kan styrke sysselsetting og bosetting langs kysten,
må underlegges enkelte reguleringer. Blant annet mener komiteen at
det er viktig at eierskapet i næringen er spredt og at
vesentlige deler av verdiskapningen blir værende igjen
der den skapes. Komiteen viser videre til at en hovedstrategi
for å kunne realisere det store potensialet som ligger
i de marine næringene er at norske produkter øker
sine markedsandeler der de allerede er inne, samtidig som en åpner
opp nye markeder. Komiteen forutsetter at norske
myndigheter bistår næringen på beste
måte for å oppnå dette. For å kunne få en
jevn avsetning av norske produkter tror komiteen det
er viktig å ha et stort og bredt marked, og derfor er det
etter komiteens mening særlig viktig å bidra
til å styrke posisjonen til norske produkter i de store
markedene for sjømat, blant annet i Sørøst-Asia.