3. Statsbudsjettet medregnet folketrygden for 2001

3.1 Hovedtrekk i forslaget til statsbudsjett

3.1.1 Sammendrag fra Nasjonalbudsjettet

Regjeringen vil videreutvikle et av verdens beste velferdssamfunn for å sikre grunnlaget for verdiskaping og rettferdig fordeling.

De viktigste prioriteringene på utgiftssiden i budsjettet for 2001 er:

  • – Mer penger til velferdstjenester i kommunene. De samlede inntektene til kommunene foreslås økt reelt med om lag 5 mrd. kroner i forhold til inntektsnivået i 2000 slik det ble anslått i Kommuneøkonomiproposisjonen. Regnet i forhold til anslag på regnskap for 2000 er den reelle veksten i de samlede inntektene vel 4 mrd. kroner, og i de frie inntektene 1,6 mrd. kroner. Kommunene har da blitt kompensert for kostnadene knyttet til utvidet ferie, ny arbeidstidsavtale for lærerne, den foreslåtte konjunkturavgiften og momsreformen. Effektiviseringsmuligheter knyttet til ny arbeidstidsavtale for lærerne og utvidet ferie, tilsvarende minst 500 mill. kroner i 2001, vil i tillegg gi muligheter for å bedre velferdstilbudet.

  • – Forbedre og styrke helsevesenet. Regjeringen foreslår om lag 2,6 mrd. kroner i økte bevilgninger til helsevern i 2001, målt i faste priser. De økte bevilgningene er både knyttet til videreføring av ekstrabevilgninger gitt våren 2000 og til nye satsinger i 2001, bl.a. knyttet til kreftbehandling, psykiatri og kjøp av sykehusutstyr. I tillegg kommer den økte innsatsen i kommunene gjennom styrking av de frie inntektene.

  • – Styrke innsatsen innen utdanning og forskning. Regjeringen vil øke kvaliteten i grunnskolen og har derfor økt lærerlønningene og inngått ny arbeidstidsavtale med lærerne. I tillegg til at økningen i kommunenes frie inntekter gir rom for kommunal satsing på skolen, foreslår Regjeringen en ekstra satsing på IKT i skolen på 100 mill. kroner og å videreføre ordningen med utlån av bøker i videregående opplæring. Samlet foreslår Regjeringen at det bevilges 520 mill. kroner til IKT i skolene og lærerutdanningen samt til utlån av skolebøker. Regjeringen foreslår økt forskningsinnsats innenfor prioriterte områder. Regjeringen foreslår dessuten å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 3 mrd. kroner til 7 mrd. kroner, og foreslår innført en egen tilskuddsordning for å stimulere til økt forskningsinnsats i næringslivet.

  • – Fortsette utbyggingen av eldreomsorgen. Regjeringen foreslår at det gis tilsagn om å bygge 5800 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger i 2001 i tråd med den vedtatte handlingsplanen. I tillegg foreslår Regjeringen å øke driftsbevilgningene til kommunene med 800 mill. kroner. Den samlede handlingsplanen foreslås utvidet med ytterligere 5 000 nye plasser i 2002 til 29 400 plasser.

  • – Styrke tilbudet til barn og unge. Regjeringen legger opp til at det skal bygges 6 000 nye barnehageplasser i 2001. Det statlige driftstilskuddet til barnehager økes i 2001 og legger til rette for lavere foreldrebetaling i barnehagene for barn under 3 år. Regjeringen vil øke innsatsen mot barne- og ungdomskriminalitet og målrette innsatsen mot psykiske problemer blant barn og unge. Videre foreslår Regjeringen tiltak overfor ungdom på boligmarkedet, bl.a. økte rammer for etableringslån og boligtilskudd. Det foreslås å bygge 1 000 nye studentboliger. Innvilgningsrammene til Husbanken økes med 2 mrd. kroner.

  • – Satse på kultur og miljø. I tillegg til målrettede kulturtiltak for barn og unge foreslår Regjeringen å øke pressestøtten, å øke støtten til norsk film og å starte utbyggingen av bredbåndstilknytning til folkebibliotekene. Regjeringen øker bevilgningene til kulturminner og til nye friluftsområder. Regjeringen foreslår også å øke bevilgningene til klimaforskning, bl.a. til utvikling av miljøvennlige gasskraftverk.

  • – Målrette innsatsen innen nærings- og distriktsutvikling. Regjeringen foreslår å etablere et verdiskapingsprogram for norsk matproduksjon, et nyskapingsprogram for kommersiell utnyttelse av marine ressurser og et e-handelsprogram knyttet til anvendelse av IKT i bedriftene. Regjeringen foreslår i tillegg å opprette et investeringsselskap med kapitalbase på 5 mrd. kroner, der staten skal eie 49 pst. og der formålet er å medvirke til at norske bedrifter kan delta offensivt i strukturendringer og fusjonsprosesser i næringslivet.

  • – Styrke den internasjonale solidariteten. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til bistand med 1,5 mrd. kroner, herunder å bidra til at alle verdens barn får vaksine og til bekjempelse av HIV/AIDS. Regjeringen vil styrke FNs arbeid for bekjempelse av fattigdom. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til tiltak og samarbeid med Russland og Øst-Europa. Videre tar Norge ansvar for å lede det fredsskapende arbeidet i Kosovo og holder deltakelsen i internasjonale operasjoner på et høyt nivå også i 2001.

En nærmere omtale av Regjeringens prioriteringer er gitt i St.prp. nr. 1 (2000-2001) (Gul bok).

3.1.2 Komiteens merknader

3.1.2.1 Innledning

Komiteen viser når det gjelder det finanspolitiske opplegget for 2001 til avsnitt 2.1 i denne innstillingen. Komiteen viser videre til at Stortinget 19. oktober 2000 fordelte statsbudsjettet på rammeområder, jf. Innst. S. nr. 2 (2000-2001).

Regjeringen la 10. november 2000 fram 11 tilleggsproposisjoner til St.prp. nr. 1 (2000-2001). Stortinget fordelte disse tilleggsproposisjonene på komiteer og rammeområder i møte 14. november 2000, jf. vedlegg 1 til denne innstillingen.

3.1.2.1.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at disse partienes stortingsgrupper 18. november 2000 har inngått følgende avtale om statsbudsjettet for 2001:

"Regjeringens forslag til statsbudsjett legges til grunn for budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre (heretter kalt "avtalepartene") med følgende endringer:

1. Avtalepartene er enige om følgende bevilgningsendringer:

- økte utgifter

1 500 mill. kroner

- reduserte utgifter

1 172 mill. kroner

- økte inntekter (netto)

328 mill. kroner

0 mill. kroner

Utover dette kompenseres kommunenes avsetninger som følge av endringer i barne- og etterlattpensjoner for inntil 11/4mrd. kroner, jf. pkt 27, og det settes av ytterligere 500 mill. kroner til Fondet for forskning og nyskaping.

2. Avtalepartene er enige om følgende økte bevilgninger på til sammen 1 500 mill. kroner ut over Regjeringens forslag:

Mill. kroner

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

435

228/21

Kvalitetsutvikling i grunnskolen

25

210/70

Privateide skole- og kirkebygg

7

240/70

Private skoler

25

253/60/70

Folkehøyskoler

10

Universiteter og høyskoler

260/50

Nasjonalt senter for menneskerettigheter

5

260-263

Oppheve studieplasskutt ved universitetene

100

260-263

Forskningsopptrapping og omstillingsarbeid ved universitetene

100

260-263

Lønns- og priskompensasjon ved universitetene

10

273

Statlige kunsthøyskoler, Oslo

1

273

Statlige kunsthøyskoler, Bergen

1,5

274

Høyskolene

30

274

Høyskolene, forkurs ingeniørutdanning

9

2410/70

Stipendordning for 19-åringer på folkehøyskole

17

2410/70

Utenlandsstudenter, gebyrstipend

12

294

Kirken, OVF tilbakeføring

20

294/71/18

Økumenisk arbeid

3

294/71/18

Norges kristne råd

0,8

294/71/18

Kirkelig Fellesråd

25

282/70

Private høyskoler

30

282/70

Barrat Dues musikkinstitutt, husleietilskudd

1,7

284/71

Vannakademiet

2

Kulturdepartementet

75

320/60

Kulturbygg, lokale og regionale

23

320/50

Norsk kulturfond

3,5

320/51

Fond for lyd og bilde

2

320/80

Tilskuddsordning for frivillige organisasjober

15

328/60

Tilskuddsordning for arkiv, bibliotek, museer (oppfølging ABM)

8

328/78

Internasjonalt kultursenter og museum

1

323/71

Region/landsdelsinstitusjoner - Regionale symfoniorkestre

10

320/74

Norsk Kulturråd, norsk kulturfond, barnebøker (Ungd. Kulturmønstring)

7

324/60

Scenekunst i fylkeskommunen (kulturbåten Innvik)

2,8

326/74

Det norsk Samlaget - etablering av Nynorsk Barnebokklubb

1,3

335/73

Pressestøtte, anvendt medieforskning

1,4

Justisdepartementet

50

466/1

Framskynde innføring av advokatsalærer

31

440/1

Politi- og lensmannsetaten

17

470/72

Fri rettshjelp, tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak (studentdrevet fri rettshjelp)

2

Kommunal- og regionaldepartementet

172,5

580/70

Bostøtte

160

2425/51

SND, distriktsutviklingstiltak

12,5

Helse- og sosialdepartementet

160

719/71

Opplysningstiltak, forebygging av uønskede svangerskap

2

719/72

AAN

1

673/61

Vertskommunetilskuddet

26

743/62

Psykiatriplanen

70

2711/75

Opptreningsinstitusjoner, godkjente

35

2711/74

Glittreklinikken

10

610/70

Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid

4

614/63

Tilskudd for rusmiddelmisbrukere m.v.

6

614/70

Tilskudd, bl.a. Evangeliesentrene og Kraft

6

Barne- og familiedepartementet

40

830/21

Foreldreveiledning og samlivstiltak, samlivstiltak

3

846/70

Driftstilskudd til familie- og likestillingspolitiske organisasjoner

1

852/70

Adopsjonsstøtte

5

854/71

Barne- og ungdomstiltak, Landsforeningen for barnevernsbarn

0,5

857/70

Driftsstøtte barne- og ungdomsorganisasjoner

1

857/73

Ungdomstiltak i større bysamfunn

3

857/74

Ungdomssatsing i distriktene

0,5

857/75

Barne- og ungdomstiltak (Oppfylling av stortingsvedtak om ny tilskuddsordning)

25

857/79

Internasjonalt ungdomsarbeid

1

Nærings- og handelsdepartementet

37,5

911/77

Teknologisk institutt

6

911/77

Veiledningsinstituttet for Nord-Norge

4

920/50

Forskning og utvikling

15

961/70

Reiselivstiltak

7,5

970/70

Internasjonaliseringstiltak, eksportfremme

5

Fiskeridepartementet

20

1060/70

Redningsselskapet

10

1023

Fiskeri- og havbruksforskning

10

Landbruksdepartementet

10

1142/71

Miljøtiltak i skogbruket

5

1140/77

Frivillige organisasjoner, bl.a. 4H

3

1100/ny

Kompetansesenter i Nord-Norge

2

Samferdselsdepartementet

390

1301/70

Tilskudd til kollektivtransport

190

1320/23

Ferger

80

1301/70

Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig transport, inkl. satsing på hydrogenbiler

5

1320/30

Samferdselsinvesteringer, bl.a. rassikring (gjenopprette egen post)

115

Miljøverndepartementet

50

2465

Intensivere arbeidet med elektroniske sjøkart for norskekysten

20

1401/70

Opplysningsvirksomhet, tilskudd til organisasjoner

3

1427/70

Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål

5

1427/74

Tilskudd til friluftstiltak

4

1429/60

Riksantivaren, regionale kulturminnetiltak

6

1441/64

Statens forurensningstilsyn, Aksjon Jærvassdrag

3,5

1442/70

Miljødata, forurensing og miljøeffektivitet, tilkudd til kommunal formidling

3,5

1426/31

Tautra, departementets andel

5

Olje- og energidepartementet

60

1825/72

Energiøkonomisering

60

SUM

1 500

Inntektssystemet

Avtalepartene er enige om å flytte 29 mill. kroner til leirskoler fra rammetilskuddet til kommunene tilbake som øremerket tilskudd over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett.

3. Avtalepartene er enige om følgende reduserte utgifter på til sammen 1 172 mill. kroner:

Mill kroner

Utenriksdepartementet

241,0

116/71

Låne- og tilskuddsordninger under EØS-avtalen

241,0

Kirke-, utdannings- og forskningsdept:

101,0

202/01

Læringssenteret

2,0

203/01

Statens Utdanningskontor.

4,0

206/50

Tilskudd til Sametinget

2,0

229/62

Kommunale merutgifter, midl. lok

15,0

231/66

Tilskudd til tekn. undervisn.utstyr

10,0

238/01

Kvalitetsutv. i videreg.sk.

10,0

239/75

Tilskudd til videreg.

3,0

258/21

FoU-arbeid i voksenoppl.

5,0

274

Høyskolene, utstyr (ikke vitenskapelig utstyr)

10,0

285/55

Forskningsrådet, administrasjon

3,0

Diverse kutt driftsposter og 21-23-poster

37,0

Forsvardepartementet:

100,0

1733/01 Luftforsvaret

100,0

Kulturdepartementet:

6,0

Kutt driftsposter på følgende kapitler 300/301/305/320/321/322/323/324/326/328/329/334, post 01

6,0

Arbeids- og administrasjonsdept.

62,0

1590

Aetat

20,0

2445/49

Statsbygg/Kjøp av eiendommer

25,0

1580/31 Videreføring av byggeprosjekter

17,0

Landbruksdepartementet

6,0

Diverse driftsposter

6,0

Samferdselsdepartementet

76,7

1330/71

Tilskudd til ekspressbusser

76,7

Miljøverndepartementet

8,0

1470/01 Int. samarbeid, drift

1,5

1442/01 Miljødata, forurensning etc., drift

1,5

1441/01 SFT, drift

1,0

1422/01 Biomangfold, friluftsliv etc.

1,0

1410/21 Miljøovervåkning

3,0

Olje- og energidepartementet

5,0

1800/22

OED

1,0

1810/01

OD

1,0

1820/01

NVE

0,5

1830/21

Energiforskning, spes. Driftsutg.

0,5

1830/50

Norges Forskningsråd

2,0

Nærings- og handelsdepartementet

56,0

Driftsposter

6,0

2420/50

Utviklingstilskudd

50,0

Kommunal- og regionaldepartementet

16,0

Diverse driftskutt

5,0

521/71

Kunnskapsutvikling

2,2

536/21

Forsknings- og utviklingsoppdrag

1,0

551/58

Regionale samordningstiltak

1,0

552/56

Omstilling og nyskaping

3,0

581/71

Byfornyelse og boligkvalitet

2,0

581/73

Tilskudd til opplysning, info

1,0

581/78

Utv. av bomiljø/boligforv/boligpol.

0,8

Barne- og familiedepartementet

2,0

844/21

Kontantstøtte, spes. driftsutg.

0,5

865/21

Forbrukerpol. tiltak og int. samarb.

0,5

Diverse driftsposter og 21-23 poster

1,0

Sosial- og helsedepartementet

45,0

Diverse driftsposter og 21-23-poster

31,5

Diverse NFR

3,0

701/21

Forskning og forsøksvirksomhet

7,0

739/21

Forsøk og utv. Sykehussektoren

3,5

Justisdepartementet

47,3

Diverse driftsposter og 21-23 poster

17,5

481/45

Dir. for sivilt beredskap

5,8

Økt passgebyr, 360 kr til ca. 490 kr.

24,0

Fiskeridepartementet

6,0

Diverse driftsposter

6,0

Annet

394,0

Effektivisering av offentlige innkjøp

75,0

Nedsatt ymse

269,0

Uførepensjon, bedre oppfølging

50,0

Totalt

1 172,0

4. Avtalepartene er enige om følgende endringer på inntektssiden som til sammen øker de bokførte inntektene med 328 mill. kroner:

Bokført

Påløpt

Red. momssatsen på mat til 12 pst. fra 1/7-01

-2 150

-3 250

Momskompensasjon på kjøtt fjernes

250

250

Persontransporten unntas fra momssystemet

-145

-213

Overnatting unntas

-133

-200

Reisebyråer unntas

-33

-50

Fornøyelsesparker og alpinanlegg unntas

-30

-45

Sirkus unntas

-2

-3

Null-sats for ferging av kjøretøy opprettholdes

-23

-35

Null-sats for omsetning av el-biler fra 1.7.01

-8

-10

Reversere kompensasjon til busser

50

50

Reversere kompensasjon til jernbane

50

50

Reversere kompensasjon til ferger

35

35

Reversere kompensasjon til syketransport

40

40

Ikke redusere avgiften på brennevin

50

60

Reversere kompensatoriske tiltak - forebygging og kontroll, jf. foregående punkt

40

40

Økt mva. fra 23 til 24 pst. fra 1/1-01

4 300

5 200

Ikke innføre Regj. forslag til konjunkturavgift

-5 450

-7 030

Innføre konjunkturavgift på næringsbygg 10 pst.

0

1 600

Redusere satsene for saldoavskr. fra 1/1-00

2 630

2 630

11 pst. skatt på aksjeutbytte m/bunnfradrag

-280

-350

Endringer i Regj. Forslag til delingsmodellen

-320

-575

Ingen reduksjon i formuesskatten

0

0

Øke el-avg. 1 øre og tilsv. økn. i avg. på fyringsolje

590

750

Frita fjernvarmeprodusenter for el-avgift

-8

-11

Ikke øke el-avgiften for industrien

-360

-480

Innføre el-avgift for adm.bygg i industrien

100

135

Halvere lav sats på svovelavgiften

-50

- 55

Endret fordeling av gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet

750

750

Øke utbytte fra statsselskapene

200

200

Øke ligningstakstene på fast eiendom med 5 pst.

235

295

SUM

328

-222

  • 5. Avtalepartene er enige om å foreta en fornyelse av merverdiavgiftsystemet, med følgende endringer i forhold til Regjeringens forslag:

    • a) Moms-satsen på matvarer reduseres til 12 pst. med virkning fra 1. juli 2001. Den foreslåtte kompensasjonsordning for kjøttvarer faller bort.

    • b) Persontransport, med unntak av lufttfart, og reiseliv unntas fra merverdiavgiftssystemet fra 1. juli 2001. Dette inkluderer adgangsbilletter til alpinanlegg og fornøyelsesparker.

    • c) Luftfart (persontransport med luftfartøy) skal ha null-sats i tråd med Regjeringens forslag.

    • d) Ferging av kjøretøy skal fortsatt ha null-sats.

    • e) Sirkus faller inn under momsfritaket for kultursektoren

    • f) Omsetning av el-biler skal ha null-sats fra 1. juli 2001.

    • g) Unntaket for lotterier m.v. og agenter/formidlere av lotterier skal også omfatte lotterientreprenører

    • h) Den generelle merverdiavgiftsatsen heves til 24 pst. fra 1. januar 2001.

  • 6. Partene ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2001 komme tilbake med en nærmere vurdering av momsreformens virkning på forholdet mellom tjenester utført av egne ansatte og kjøp av tjenester. Virkningen for de frivillige organisasjoner må også vurderes i denne sammenheng.

  • 7. Avtalepartene er enige om å fjerne investeringsavgiften med virkning fra 1. januar 2002. Investeringsavgiftsloven vedtas opphevet samtidig med endringer i merverdiavgiftsloven med virkning fra 1. januar 2002. Lovens oppkrevingsbestemmelser med mer må imidlertid gjelde så lenge som det er nødvendig for å få innbetaling av siste termin 2001.

  • 8. Avtalepartene er enige om ikke nå å iverksette forslaget om fritak for skatt på næringsformue. Det foretas ikke endringer i aksjerabatten og 80 pst.-regelen i 2001.

  • 9. Regjeringens forslag til konjunkturavgift innføres ikke. Den foreslåtte kompensasjonen overfor stat og kommune som følge av avgiften reverseres. Det innføres som alternativ en konjunkturavgift på 10 pst. på næringsbygg som pålegges investeringer i næringsbygg (nybygg eller påkostede bygg) knyttet til saldogruppe g og h i skatteloven § 14-41, fra 1. januar 2001. Avgiften skal ikke pålegges bygg som er kontrahert før 18. november 2000. Avgiften antas å ha en provenyvirkning på 1,6 mrd. kroner på påløpt basis og må sees i sammenheng med fjerning av investeringsavgiften fra 1. januar 2002.

  • 10. Avtalepartene er enige om følgende endringer i avskrivningssatsene:

    • a) saldogruppe a) (kontormaskiner og lignende) reduseres fra 30 pst. til 25 pst.

    • b) saldogruppe b) (ervervet forretningsverdi) reduseres fra 30 pst. til 20 pst. i tråd med Regjeringens budsjettforslag

    • c) saldogruppe c) (vogntog, lastebiler, busser m.v.) reduseres fra 25 pst. til 20 pst.

    • d) saldogruppe d) (personbiler, maskiner, inventar m.v.) reduseres fra 20 pst. til 15 pst.

    • e) saldogruppe e) (skip, rigger m.v.) reduseres fra 20 pst. til 14 pst.

    • f) saldogruppe f) (fly, helikopter m.v.) endres ikke.

    • g) saldogruppe g) (bygg og anlegg, hoteller m.v.) reduseres fra 4(8) pst. til 2(6) pst.

    • h) saldogruppe h) (forretningsbygg) reduseres fra 1(2) pst. til 0(1) pst.

  • 11. Avtalepartene er enige om at det innføres en midlertidig skatt på aksjeutbytte på mottakers hånd utbetalt etter 5. september 2000 i tråd med Regjeringens forslag. Skattesatsen settes til 11 pst., med et bunnfradrag på kr 10 000 i begge skatteklasser.

  • 12. Det legges fram forslag til et nytt system for beskatning av nærings- og kapitalinntekter med virkning fra og med budsjettåret 2002. Reformen legges frem senest sammen med statsbudsjettet fra 2002. Partene er enige om at denne skattereformen skal bygge på følgende prinsipper:

    • a) en mer rettferdig fordeling

    • b) nøytralitet mellom ulike investerings-, finansierings- og virksomhetsformer

    • c) en effektiv beskatning av kapitalinntekter

    • d) en tilnærming mellom beskatningen av kapital og arbeid slik at delingsmodellen dermed blir avviklet.

    • Den midlertidige utbytteskatten faller bort ved overgangen til det nye skattesystemet for 2002.

  • 13. Taket i delingsmodellen og identifikasjonsreglene for ikke-liberale yrker endres ikke.

  • 14. Avtalepartene er enige om endringer i skattelovens regler om gjelds- og gjeldsrentefordeling mellom Norge og utlandet fra 2000 for etterskuddspliktige. Endringene forutsettes å stramme inn fradragsretten for lånefinansiering av filial i utlandet, når filialens overskudd er unntatt fra beskatning i Norge. Regjeringen bes fremme forslag til lovendring.

  • 15. Regjeringens forslag om el-avgift på 1 øre pr. kWh på industrien m.m., frafalles. Det innføres i stedet en ordinær el-avgift på industriens forbruk av kraft til administrasjon og annen virksomhet. Avgiften skal ikke pålegges elektrisitet brukt til produksjon. Videre fritas fjernvarmeprodusenter for el-avgift. I tillegg er partene enige om å halvere den lave satsen i SO2-avgiften.

  • 16. Avtalepartene er enige om å avvikle den ekstraordinære svovelavgiften på 26 øre på mineralolje som er omfattet av autodieselavgiften fra 1. juli 2001. Reduksjonen i autodieselavgiften på 32 øre fra samme dato gjøres kun gjeldende for diesel med opp til 50 ppm svovelinnhold.

  • 17. Avtalepartene er enige om å øke utbytte fra statsselskapene med 200 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Dette innebærer økt utbytte fra SND Invest med 60 mill. kroner og fra Statnett på 140 mill. kroner.

  • 18. Auksjon av oppdrettskonsesjoner erstattes med et vederlag knyttet til tildeling og produksjon ved matfiskanlegg. Det skal ved tildeling settes de vilkår som finnes nødvendige, som for eksempel lokalisering på kommunenivå. Regjeringen vil komme tilbake med et konkret forslag ved årsskiftet i en egen odelstingsproposisjon.

  • 19. Avtalepartene viser til Regjeringens utlysning av konsesjon til drift av riksdekkende reklamefjernsyn. Avtalepartene er enige om at det skal kreves vederlag ved tildeling av konsesjon. Avtalepartene vil utover dette stå fritt ved behandlingen av saken i Stortinget.

  • 20. Avtalepartene viser til Regjeringens forslag om etablering av et felles statlig/privat investeringsselskap. Avtalepartene vil stå fritt ved behandlingen av saken i Stortinget. Forslaget har ikke konsekvenser for budsjettbalansen.

  • 21. Det skal stimuleres til økt innenlandsk bruk av naturgass i systemer med fjernbåren varme og i transportsektoren der dette lar seg gjøre, herunder ferger.

  • 22. Avtalepartene er enige om å be Regjeringen om å øke taket for støtte til fjernvarmeprosjekter i tråd med nivået på bevilgningene. Årsbegrensningen for støtte til fjernvarmeprosjekter fjernes.

  • 23. Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2002 legge fram en vurdering av om det er mulig å tilpasse sluttbehandlingsavgiften for avfall slik at den i større grad enn i dag stimulerer til energigjenvinning og samsvarer med miljøkostnadene forbundet med sluttbehandling av avfall for alle anlegg.

  • 24. Avtalepartene er enige om at midler til støtte til naturgass under kap. 1825 post 72 (ENØK-bevilgningene under OED) skilles ut som egen budsjettpost.

  • 25. Avtalepartene ber Regjeringen fremme forslag til tiltak for å øke tilgangen på arbeidskraft i Norge bl. a. gjennom etter- og videreutdanningsreformen, økt arbeidsinnvandring, en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og tiltak for å skape større fleksibilitet mellom arbeid og trygd.

  • 26. Avtalepartene viser til at Sandman-utvalgets innstilling ble lagt fram i september 2000 og at Regjeringen har sendt innstillingen på høring. Partene ber Regjeringen fremme konkrete forslag til hvordan veksten i sykefraværet og uføretrygding kan reduseres.

  • 27. Avtalepartene er enige om å kompensere for kommunenes avsetninger som følge av endringer i barne- og etterlattpensjoner for inntil 11/4 mrd. kroner. Det legges til grunn at overføringene benyttes til å bygge opp slike pensjonsfond. Overføringene er således en tvungen sparing på linje med avsetningen til utvidet ferie i 2000 og 2001.

  • 28. Avtalepartene ber Regjeringen i forbindelse med Kommuneøkonomiproposisjonen for 2002 foreta en gjennomgang og drøfting av gjeldssituasjonen i kommunesektoren.

  • 29. Avtalepartene viser til Hervik-utvalgets innstilling og Regjeringens oppfølging av denne i statsbudsjettet for 2001 med forslag om etablering av en ny tilskuddsordning fra 1. juli 2001 med budsjettramme på 200 mill. kroner. Partene er enige om å be Regjeringen komme tilbake i Langtidsprogrammet og Revidert nasjonalbudsjett 2001 med en drøfting av videre oppfølging for å sikre større forsknings- og utviklingsinnsats i næringslivet.

  • 30. Avtalepartene ber Regjeringen evaluere erfaringene med tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms og virkninger av ulike tiltak.

  • 31. Avtalepartene ber Regjeringen utrede et utviklingsfond som kan brukes til nærmere bestemte bistandsformål i fattige utviklingsland.

  • 32. Avtalepartene forplikter seg til å sørge for flertall for det justerte forslag til statsbudsjett - slik det fremgår av denne avtalen - under behandlingen av fagbudsjettene. På de punkter der det ikke er avtalt endringer, forplikter partene seg til å stemme for Regjeringens forslag.

  • 33. Det tas forbehold om mindre justering av tallene.

  • 34. Denne avtalen gjelder for budsjettet 2001. Eventuelle behov som noen av avtalepartene måtte ha for endringer av økonomiske størrelser som omfattes av denne avtalen, må drøftes med avtalepartene.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til sine merknader under kap. 2.1.2 og til øvrige merknader under de enkelte rammeområder og til fraksjonsmerknader under avsnitt 9.2.

3.1.2.1.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett som i korte trekk går ut på kraftige reduksjoner i skatter og avgifter, styrking av kjerneområder og reduksjon av offentlige utgifter til ikke-prioriterte områder. Disse medlemmer går mot alle Regjeringens næringsfiendtlige skatte- og avgiftsøkninger og går også imot å prisjustere alle avgifter. I tillegg foreslår disse medlemmer betydelige skatte- og avgiftsreduksjoner, som fører til at folk får beholde mer av sin egen inntekt og at næringslivet får et bedre grunnlag for vekst. Disse medlemmer foreslår skatte- og avgiftsreduksjoner i forhold til Regjeringens forslag på 40,160 mrd. kroner. Fremskrittspartiets budsjett har en underliggende utgiftsvekst på 2,13 pst. korrigert for prisstigning .

Disse medlemmer har tradisjonelt ikke polemisert mot andre partifraksjoners merknader i budsjettinnstillingen, da vi mener dette må tas i de debatter som følger av budsjettet. I forbindelse med denne innstillingen må likevel disse medlemmer forholde seg til budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre fordi det ikke lenger er Regjeringens forslag som gjelder. I en slik sammenheng vil det være uansvarlig å ikke gi uttrykk for synspunkter knyttet til flertallsinnstillingen.

Disse medlemmer registrerer med undring at budsjettpartnerne i sine respektive merknader argumenterer for et mer velfungerende arbeidsmarked, men at det ikke foreslås tiltak av betydning for å oppnå nettopp dette.

Et annet slagord er rettferdig fordeling. Disse medlemmer kan ikke se at verken Regjeringens opprinnelige forslag eller budsjettforliket fører til en mer rettferdig fordeling, og disse medlemmer har heller ikke registrert hva avtalepartnerne mener med rettferdig fordeling. I det minste burde dette kunne tolkes til at det i større grad skal være mulig å leve av lønnet inntekt, og at overføringer fra det offentlige som skyldes en vanskelig livssituasjon, er til å leve av. Gjennom en årrekke har eksempelvis reguleringen av grunnbeløpet i forbindelse med trygdeoppgjørene ikke vært i takt med den øvrige kjøpekraftsutviklingen i Norge. Da Fremskrittspartiet krevet, som en del av den subsidiære budsjettenighet høsten 1997, at minstepensjonen skulle heves med 1 000 kroner pr. måned ble det hevdet at dette var uansvarlig og ikke ville virke etter intensjonene. I dag ser vi at dette løftet var reelt og bidro til å redusere gapet mellom minstepensjonister og andre inntektsgrupper. Det er etter disse medlemmers oppfatning vanskelig å registrere hvilke konkrete tiltak i budsjettavtalen som faktisk fører til en reell rettferdig fordeling, særlig fordi forslag til skatte- og avgiftsskjerpelser i seg selv bidrar til å ytterligere svekke en presset familieøkonomi.

Disse medlemmer registrerer videre at hovedinnvendingen mot å bruke mer av de såkalte oljepengene, er at omfattende bruk av oljeinntekter ved høy oljepris krever at velferdstilbudet blir redusert når oljeinntektene synker. Etter disse medlemmers oppfatning er dette å misforstå den handlefrihet som her ligger. Når det i tillegg hevdes at oljefondet skal brukes til å møte fremtidens utfordring med mange eldre, blir det hele enda verre. Disse medlemmer har ikke registrert noen vilje til verken å etablere et fondsbasert pensjonssystem eller til som det skrives av bl.a. Arbeiderpartiet; ”Styre bruken av midler for mest mulig velferd.” Etter disse medlemmers oppfatning dannes grunnlaget for fremtidig velferd bl.a. av omfattende investeringer i eget land, og vi viser i så henseende til Fremskrittspartiets forslag i denne innstilling. Når det hevdes at: "Den økonomiske politikken må sikre et godt utdanningstilbud, pleie og omsorg til de som trenger det og økonomisk trygghet ved alderdom, uførhet, sykdom og arbeidsledighet", er det merkverdig at dette ikke følges opp med konkrete tiltak. Videre registrerer disse medlemmer at det for avtalepartnerne er viktig med stabile rammevilkår. Det er en gåte at man da kan tillate seg å foreslå skatteskjerpelser som i tillegg får tilbakevirkende kraft.

Det hevdes videre at budsjettavtalen gir en bedre situasjon for bedrifter og arbeidsplasser samt en styrket fordelingprofil. Dette er etter disse medlemmers oppfatning en gal beskrivelse av budsjettforliket, som verken bedrer bedriftenes situasjon eller fører til en såkalt styrket fordelingsprofil.

Disse medlemmer konstaterer at det er viktig for sentrum og Arbeiderpartiet å holde fast ved budsjettbalansen. Innstramningseffekten av budsjettavtalen ser ut til å være 328 mill. kroner på toppen av Regjeringens forslag. En videreføring av budsjettavtalen for 2002 innebærer imidlertid isolert sett en svekkelse av balansen med flere milliarder. Budsjettavtalen henger således tilfeldigvis sammen akkurat i 2001. Disse medlemmer etterlyser en mer konsistent politikk som henger sammen over tid.

Disse medlemmer viser til at Finansdepartementets beregninger av budsjettavtalens virkninger for inflasjonen i 2001 viser tilnærmet uendret resultat i forhold til Regjeringens forslag til budsjett. Disse medlemmer håper at disse beregninger ikke er beheftet med samme manglende logikk som ligger til grunn for svaret av 18. november 2000 fra Finansdepartementet til Fremskrittspartiets stortingsgruppe vedrørende priseffekten av å tilføre 1,25 mrd. kroner til kommunesektorens drift, hvorfra siteres:

”Virkningen av å dekke opp de økte pensjonsforpliktelsene antas i seg selv ikke å gi noen prisstigningseffekter.”

Disse medlemmer vil understreke at ekstrabevilgningen til kommunesektoren for å dekke opp pensjonsforpliktelser frigjør et tilsvarende beløp i kommunesektorens driftsbudsjetter som i Regjeringens budsjettforslag var forutsatt knyttet opp til pensjonsforpliktelsene. Etter Finansdepartementets keynesianske tankegang skulle denne etterspørselsimpulsen ha en klar prisstigningseffekt.

Disse medlemmer merker seg med undring at sentrumspartienes resultat av budsjettsamarbeidet med Arbeiderpartiet bl.a. innebærer;

  • – Skjerpet inntekts- og formuesskatt: 2 975 mill. kroner

  • – Merinntekter fra moms og investeringsavgift: 1 800 mill. kroner

  • – Reduserte inntekter i kommunesektoren: 1 600 mill. kroner

  • – Reduksjon av bevilgningene til SND

Disse medlemmer konstaterer at valget mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene består i valget mellom mer skatt og enda mer skatt, og mellom dårlig kommunalt tilbud og enda dårligere kommunalt tilbud. Disse medlemmer vil bemerke at sentrumspartiene ved å søke en forsvarlig løsning uten Arbeiderpartiet ville ha kunnet oppnå både skattelettelser og styrkede kommunale tilbud.

Disse medlemmer mener at arkitektene bak budsjettavtalene bør være svært varsomme med å fremstille seg som noen slags moderne ”Robin Hood”. Fordelingsvirkningene av budsjettavtalen er udiskutable. De svakeste rammes hardest. Disse medlemmer viser her til Finansdepartementets egne beregninger som viser at husholdningene med de laveste inntektene rammes mer enn dobbelt så hardt av økningene i el-avgift og fyringsoljeavgift enn husholdningene med midlere inntekter.

Disse medlemmer viser også til at det er de med dårligst råd som rammes hardest av utvidelsen av momsgrunnlaget og økningen i momssatsen. Det er også et merkverdig utslag av momsreformen slik den nå gjennomføres at staten direkte går inn og styrer folks kulturpreferanser i tillegg til de svært selektive ordninger som gjennomføres over kulturbudsjettet. Det er vanskelig å se begrunnelsen for et skarpt skille mellom sirkus og tivoli.

Disse medlemmer viser til at kombinert med økt passgebyr og økt ligningsverdi på boliger forverrer økt moms og økt el-avgift samlet sett husholdningenes økonomiske situasjon. Det er også i beste fall underholdende at konsekvensene av enigheten om momsreformen nå blir at vann tappet fra springen skal være fullt ut momsbelagt, mens vann kjøpt på flasker i butikken, skal ha halvert momssats.

Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen i statsbudsjettforslaget skriver at elektrisk kraft som benyttes i industri m.v. ikke betaler el-avgift. Fritaket er avgrenset etter Statistisk Sentralbyrås standard for næringsgruppering. Bedrifter som er fritatt fra avgift får fritak for all elektrisk kraft som benyttes til den angitte næringsproduksjon, herunder elektrisk kraft som benyttes til administrasjon. Administrasjon m.v. skilles altså ikke ut i strømforbruket. En slik avgrensning må i så fall basere seg på en konkret vurdering av hver enkelt bedrift for å skille mellom de egentlige produksjonslokalene og lokaler av mer administrativ karakter. En effektiv kontroll med ordningen vil forutsette at det installeres særskilte kurser/målere for de ulike lokaler/formål. Etter departementets oppfatning ville praktiseringen av et slikt skille mellom avgiftsfritt og avgiftspliktig forbruk av elektrisk kraft komplisere avgiftssystemet betydelig. En slik differensiering ville bli administrativt kostbart og krevende og neppe stå i rimelig forhold til gevinstene. Etter departementets oppfatning bør det derfor ikke oppkreves en særskilt avgift på elektrisk kraft som benyttes i administrasjonsbygg m.v. hvor virksomheten som sådan er tilgodesett med fritak eller lavere avgiftssats.

Disse medlemmer konstaterer at Finansdepartementet ikke blir helt enig med seg selv når det gjelder differensiert el-avgift. ”Watt”-politiet skal nå likevel innføres. Forskjellige avgiftssatser for industriens produksjonsbygg og administrasjonsbygg gir disse medlemmer fornøyelige Wesensteen-assosiasjoner. Departementet skriver:

”Dep. har ikke oversikt over andelen kombinasjonsbygg. Det kan bli nødvendig å stille krav om at kraft som benyttes i forbindelse med produksjonen skilles ut på egen måler. Innføring av fritak og lettelser i avgiftsplikten vil i utgangspunktet alltid medføre økt behov for kontroll. Kostnadene for den enkelte bedrift vil variere og departementet har ikke oversikt over dette. Kostnadene vil uansett være lave i forhold til kostnadsbesparelsen ved å få fritak for el-avgiften for kraft som benyttes i produksjonen.”

Disse medlemmer konstaterer dermed at landets elektrikere blir fullt opptatt med å strekke nye ledninger og montere nye målere i landets industribygg. Deretter kommer ”Wattpolitiet” og sjekker at ikke ”administrative kontorlamper” tjuvkobles i avgiftsfrie stikkontakter i rommet ved siden av. Disse medlemmer konstaterer videre at departementet er i bakvendtland. Det er ikke snakk om å innføre et fritak, men å innføre en ny avgift. Dermed får bedriftene først kostnadene ved nyinstallasjon av elektrisk anlegg, og deretter utgiften til el-avgift for den avgiftsbelagte delen av anlegget. Resultatet blir uansett at bedriftene taper på alle kanter.

Disse medlemmer mener det ikke er noen stor seier for sentrumspartiene at de har oppnådd å påføre nok en ny skatt på kapitalinntekter. Hele forskjellen mellom forliket og Regjeringens opprinnelige forslag er 3 prosentpoeng og et minimalt bunnfradrag som ikke vil påvirke provenyanslagene nevneverdig. Når man i budsjettforliket ikke har tatt tak i også andre elementer knyttet til Regjeringens forslag, betyr det i realiteten at man også omfavner regelendringer som i realiteten fører til at særlig små og mellomstore distriktsbedrifter blir tappet for egenkapital. Realiteten er at det nå blir en reell forskjell mellom illikvide og likvide aksjer knyttet til annenhåndsomsetning. For likvide aksjer blir satsen 28 pst., mens det for andre aksjer blir 35,2 pst.

Mange små og mellomstore bedrifter sliter for å få tilgang til egenkapital. Når de nå må sannsynliggjøre en avkastning på 7 pst. mer enn eksempelvis Orkla, Hydro og andre selskaper med omsettelige aksjer må, forverrer dette rammebetingelsene. Etter disse medlemmers oppfatning er det også uheldig at partier, som hele tiden hevder at det er viktig med forutsigbare rammebetingelser, slutter seg til Regjeringens forslag til endring av RISK-regler som skal ha tilbakevirkende kraft helt til 1992.

Skattevedtaket i denne saken betyr at de som skaper verdiene i selskapene, må betale enn høyere pris enn de som eventuelt kjøper opp selskaper og tar ut verdiene av dem uten å bli tilsvarende skattlagt. I alle år har man ønsket å motivere bedriftene til å beholde verdier i selskapene, mens dette vedtaket betyr at de som har tømt selskaper for fri egenkapital kan fortsette uforstyrret videre. Det å ha investeringer i eget navn betyr ordinær beskatning på 28 pst., mens det å investere i eget selskap betyr økt beskatning. Dette er forskjellsbehandling som ikke bidrar til å styrke næringsgrunnlaget og tilgangen på risikovillig egenkapital i bedriftsfloraen.

Disse medlemmer har hele tiden vært motstander av å innføre en generell konjunkturavgift, som i realiteten ikke er noe annet enn en ekstra arbeidsgiveravgift. Således er det fornuftig at dette nå er forkastet. Men det er derfor med betydelig undring disse medlemmer registrerer at man i stedet har forhandlet seg frem til å innføre konjunkturavgift på næringseiendommer. Dette betyr økt skattebyrde med 1,6 mrd. kroner i henhold til departementets beregninger. Disse medlemmer mener at innføring av konjunkturavgift på alle investeringer i næringsbygg med 10 pst. verken er nødvendig eller ønskelig, og viser her til merknaden ovenfor om nødvendigheten av incitamenter for å øke BNP i Norge. Disse medlemmer vil ytterligere kommentere at inntektsprovenyet på 1,6 mrd. kroner som følge av innføring av avgiften virker svært optimistisk. Det synes å være lagt til grunn at omfanget av investeringene i næringsbygg overhodet ikke påvirkes av innføring av avgiften.

Disse medlemmer vil fremholde at realiteten kan vise seg å være betydelig dystrere. Ventelig presenteres ingen annen konsekvens av dette enn at statsregnskapet for 2001 gjøres opp med et større underskudd enn budsjettert, og dermed undergraves heldigvis tilliten til viktigheten av budsjettbalansen ytterligere.

Disse medlemmer viser videre til at endringene i RISK-reglene kombinert med forslag om reduserte avskrivningssatser i alle saldogrupper ikke er et håndslag til næringslivet, men en forverring av dagens rammebetingelser.

Reduserte saldoavskrivningsmuligheter øker selskapenes resultat før skatt, og dermed deres skattebyrde til staten med 2,6 mrd. kroner. Dette er nok en forverring av rammebetingelsene, og også her foreslår avtalepartnerne tilbakevirkende kraft. Med andre ord ser vi nok et eksempel på at det er forskjell mellom retorikk og handling når man ikke lenger er opptatt av stabile rammevilkår for næringslivet.

Disse medlemmer viser til at Norge allerede har betydelig høyere samlet beskatning av næringsinvesteringer enn hva som er gjennomsnittet for EU-landene. Disse medlemmer registrerer at avtalepartnerne forsøker å isolere hver enkelt økning fra hverandre, men det er totalen som er avgjørende og for Norges del må man altså inkludere bedriftsskatten, utbytteskatten, aksjegevinstskatten og formuesskatten sammen med forverringer av avskrivningssatser og dobbeltbeskatning av utbytte blir altså skattebyrden urimelig høy sammenlignet med et gjennomsnitt for EU. Da blir det, etter disse medlemmers oppfatning, umulig for avtalepartnerne å forsvare at de ønsker å føre en politikk som skal gjøre norske bedrifter konkurransedyktige og bringe pris-, kostnads- og lønnsveksten ned i forhold til de samme land.

Fremskrittspartiet har lenge ment at investeringsavgiften er en foreldet avgift som burde avvikles. Disse medlemmer vil derfor støtte avviklingen av investeringsavgiften, men avventer det konkrete tiltaket fra Regjeringens side.

Disse medlemmer viser videre til at budsjettavtalen innebærer et ytterligere kutt i Luftforsvaret med 100 mill. kroner. Luftforsvaret er allerede i Regjeringens forslag til budsjett skåret mer enn til beinet. At ekstrakuttet på 100 mill. kroner ikke er reellt og dermed et fiktivt forsøk på å holde avtalepartnernes mystiske budsjettbalanse, fremkommer i Finansdepartementets brev av 18. november 2000 Fremskrittspartiets stortingsgruppe:

”Det blir foreslått ifm nysalderingen for 2000 at Forsvaret får dekket utgiftene til økte drivstoffpriser. Tilleggsbevilgningen på 123 mill. kroner, vil bli foreslått tilført Luftforsvaret….

…Når regjeringen ifm budsjettforliket for 2001 har funnet å måtte redusere Forsvarsbudsjettet med 100 mill. kroner, har FD bestemt at det er naturlig at Luftforsvaret tar dette kuttet siden inngangsverdien til 2001 er vesentlig bedret grunnet ovennevnte tiltak.”

Disse medlemmer konstaterer at avtalepartnerne i godt kompaniskap med Regjeringen legger til grunn at penger som bevilges til bruk i 2001 virker vesensforskjellig på økonomien avhengig av i hvilken proposisjon pengene foreslås bevilget. I prinsippet betyr dette at budsjettbalansen er hellig i én proposisjon og helt uten betydning i en annen som dreier seg om samme forhold.

Disse medlemmer ser at nullsats for omsetning av el-biler kan ha en miljøpolitisk begrunnelse, kanskje først og fremst knyttet til støy. Disse medlemmer mener imidlertid at Fremskrittspartiets forslag til statsbudsjett har det beste svaret på hvorledes både miljø- og sikkerhetsproblemer skal tas på alvor med hensyn til tiltak for fornyelse av personbilparken. Omsetningen av el-biler i Norge er mikroskopisk og er av avtalepartnerne forutsatt fortsatt å være mikroskopisk i 2001.

Disse medlemmer bemerker for øvrig at omfanget og detaljeringsgraden av budsjettavtalen burde reise en viss debatt om innflytelsen øvrige fagkomiteer har på budsjettbehandlingen.

3.1.2.1.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene. Disse medlemmer konstaterer med skuffelse at sentrumspartiene opprettholder arbeiderpartiregjeringens kraftige forslag til økninger i skatte- og avgiftsnivået. Forliket fører til at folk flest rammes enda hardere enn Regjeringen la opp til: el-avgiften økes ytterligere, boligskatten økes med til sammen 15 pst., den generelle merverdiavgiftssatsen økes til 24 pst. og brennevinsavgiftene blir likevel ikke redusert. Sett i lys av dette hjelper det lite at sentrumspartiene samtidig har fått gjennomslag for lavere matmoms, som innebærer at den eneste næringen som får skattelette i dette budsjettet er landbruksnæringen, den mest skjermede og minst konkurranseutsatte av alle næringer. Dette betyr i realiteten at man bruker 6,5 mrd. kroner i året på å unnlate å foreta nødvendige omstillinger i jordbruket.

Disse medlemmer setter pris på at sentrumspartiene fikk Arbeiderpartiet med på å fjerne konjunkturavgift, forverringene av delingsmodellen og enkelte av de andre bedriftsfiendtlige skatte- og avgiftsforslagene. Dette hjelper imidlertid lite når sentrumspartiene innfører andre skatteskjerpelser; - reduserte avskrivningssatser, økt investeringsavgift på næringsbygg og økt beskatning av selskaper som satser i utlandet.

Disse medlemmer viser også til at Arbeiderpartiet og sentrumspartiene med dette forliket skyver betydelige ubetalte regninger foran seg. Det er i forliket ikke sagt noe om hvordan fjerningen av investeringsavgiften skal finansieres, og det er heller ikke sagt noe om hvordan de resterende 3,25 mrd. kronene i redusert matmoms skal dekkes inn. Dermed er realiteten at Arbeiderpartiet og sentrumspartiene har gitt løfter for 10 mrd. kroner, uten at det er sagt noe om hvordan dette skal betales. Det vil være av betydning å få klarlagt hvordan Arbeiderpartiet og sentrumspartiene vil finansiere dette i god tid før neste budsjettbehandling.

Disse medlemmer er også skuffet over at sentrumspartiene og Arbeiderpartiet har valgt å inngå avtale om utarbeidelse av et nytt system for beskatning av nærings- og kapitalinntekter. Dermed gjør forlikspartene det klart at de ikke ønsker å legge opp til et bredt politisk forlik om endringer i skattesystemet, slik det ble gjort på begynnelsen av 90-tallet. Konsekvensen av dette blir økt uforutsigbarhet og ustabilitet i rammevilkårene for næringslivet, fordi systemendringene ikke vil overleve skiftende politiske flertall.

Disse medlemmer viser også til at Arbeiderpartiet og sentrumspartiene hevder de beholder stramheten i budsjettet. Dette er åpenbart ikke riktig. Ekstrabevilgningen på inntil 1,25 mrd. kroner til kommunene, som forlikspartiene holder utenom sine egne regnestykker, vil bidra til økt aktivitet i norsk økonomi. Det er riktig at kommunenes avsetning til barne- og etterlattepensjoner vil være en form for sparing. Det er imidlertid klart at kommunene måtte foretatt denne sparingen uansett. Dermed innebærer forliket at kommunene kan bruke inntil 1,25 mrd. kroner mer enn de ville gjort med Regjeringens forslag. Ved siden av dette kommer budsjettriks som å redusere bevilgningene til Forsvaret i 2001, samtidig som man varsler ekstraordinære bevilgningsøkninger på budsjettet for 2000. På toppen av dette kommer at en vesentlig del av inndekking på inntektssiden er knyttet til investeringer i utlandet. Det er grunn til å tro at dette i betydelig grad kun vil virke inn på norske bedrifters investeringer i utlandet, og dermed ha liten virkning på det innenlandske aktivitetsnivået. Samlet sett mener derfor disse medlemmer det er grunn til bekymring for om dette forliket vil bidra til lavere rente.

Disse medlemmer viser til merknader under avsnitt 2.1 foran for en gjennomgang av Høyres alternative statsbudsjett og økonomiske politikk.

3.1.2.1.4 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene gir et dårligere statsbudsjett for neste år enn Regjeringas utgangspunkt. Dette medlem viser til at Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2001 inneholdt forslag om innstramming i privat sektor gjennom konjunkturavgiften, innføring av skatt på aksjeutbytte og endring av momssystemet ved at tjenester som hovedregel skal momsbelegges.

Dette medlem viser til at budsjettforliket betyr at innstrammingene overfor privat sektor endres slik at vanlige forbrukere må bidra mer bl.a. gjennom økt generell momssats og økt el-avgift mens næringslivet og kapitaleiere skal bidra mindre bl.a. ved at forslaget om konjunkturavgift ikke får flertall og forslaget om lavere skatt på aksjeutbytte. Dette medlem påpeker at denne endringen gir en dårligere fordelingspolitikk.

Dette medlem viser til at budsjettforliket i betydelig grad binder opp midler i statsbudsjettet for 2002. Å fjerne investeringsavgiften gir betydelig redusert proveny, og inndekning av dette forslaget er ikke anvist. Også endringene i momssatsene gir en innstramming på statsbudsjettet for 2001 som ikke kan videreføres i 2002. Det betyr at forliket innebærer en økning av statsbudsjettet for år 2002 på nærmere 9 mrd. kroner uten inndekninger. Dette vil innebære et betydelig mindre økonomisk handlingsrom i framtidige budsjetter.

Dette medlem understreker at budsjettforliket innebærer en svekkelse av budsjettbalansen. Overføringene til kommunene som skal dekke økte krav om avsetninger til framtidige pensjonsforpliktelser, frigjør midler til andre formål i kommunal sektor. I tillegg vil flere av de foreslåtte inndekningene ikke innebære reelle utgiftskutt, men vil dreie seg om utgifter som utsettes, eller utgiftsanslag som reduseres uten at det sannsynliggjøres at utgiftene reelt vil bli mindre. Dette medlem påpeker at Regjeringen med dette har bekreftet at en mindre svekkelse av budsjettbalansen ikke vil bety en vesentlig svekkelse av norsk økonomi.

Dette medlem viser til at det er usikkert om hele effekten av halvert matmoms vil komme forbrukerne til gode. Det er en åpenbar risiko for at produsenter eller mellomledd i omsetningskjeden vil benytte avgiftsreduksjonen til å øke sin avanse – særlig på sikt. Lavere moms på mat er et lite treffsikkert virkemiddel for mer rettferdig fordeling. Dette medlem viser til at en mer sosial boligpolitikk, nasjonale standarder for sosialhjelp og økte overføringer til kommunene som skal føre til lavere egenbetalinger i barnehage, skolefritidsordninger og fjerning av egenandeler, slik Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett innebærer, vil være langt viktigere fordelingspolitiske tiltak.

Dette medlem viser til at budsjettforliket endrer Regjeringas forslag til statsbudsjett i en mye større omfang enn det som har vært vanlig ved tidligere forlik. Til tross for dette vil budsjettforliket ikke gjøre Norge i stand til å gå løs på de viktigste oppgavene for framtida på en mer offensivt. Budsjettforliket betyr bl.a. at en helt nødvendig satsing på skole- og utdanning ikke vil skje neste år. Budsjettforliket gir ingen offensiv for å styrke kollektivtrafikken og redusere privatbilismen og dermed klimautslipp. Også etter budsjettforliket vil det viktigste virkemidlet på transportsektoren være reduserte avgifter på bensin og diesel – en oppskrift for økte utslipp. Budsjettforliket viser heller ingen vilje til å bekjempe fattigdomsproblemene som eksisterer i Norge. Dette medlem mener derfor at stortingsflertallet misbruker de mulighetene Norge har til å satse systematisk på de viktigste utfordringene for framtida.

Dette medlem finner det oppsiktsvekkende at forlikspartnerne nå åpner for innstramminger i sykelønnsordningen, som beskrevet av Sandmannutvalget. Det vil i så fall innebære at syke må betale for skattelettelser til næringslivet. Fordelingspolitisk er dette svært uheldig.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett. Dette medlem vil holde fast ved egne hovedprioriteringer – og ikke foreta særlige endringer i skatte- og avgiftsopplegget på bakgrunn av forliket. Sosialistisk Venstreparti vil komme tilbake til de enkelte forslag under rammeområdene for departementene i forbindelse med den videre behandling av statsbudsjettet i Stortinget.

Dette medlem viser også til merknad under avsnitt 2.1 foran.

3.2 Gjennomgang av forslaget til statsbudsjett for 2001 etter den vedtatte inndelingen i rammeområder

3.2.1 Rammeområde 1 (Statsforvaltning), under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen

3.2.1.1 Sammendrag

Tabell 3.1

Budsjettkapitler i rammeområde 1 (Statsforvaltning), under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen med forslag til bevilgning i St.prp. nr. 1 (2000-2001) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2000-2001)

Kap.

Formål:

St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 4

Utgifter rammeområde 1

1

Det kongelige hus

27 500 000

11

Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall (jf. kap. 3011)

65 995 000

20

Statsministerens kontor (jf. kap. 3020)

45 800 000

21

Statsrådet (jf. kap. 3021)

78 000 000

24

Regjeringsadvokaten (jf. kap. 3024)

31 500 000

664

Pensjonstrygden for sjømenn

185 000 000

666

Avtalefestet pensjon (AFP)

497 000 000

1500

Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500)

199 782 000

1503

Midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings- og utviklingsarbeid

151 111 000

1510

Fylkesmannsembetene (jf. kap. 4510)

762 729 000

1520

Statskonsult - Direktoratet for forvaltningsutvikling (jf. kap. 4520)

79 402 000

1521

Statens informasjonstjeneste

40 220 000

1522

Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522)

301 715 000

1530

Tilskudd til de politiske partier

230 899 000

1541

Pensjoner av statskassen

14 771 000

1542

Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten

6 671 021 000

1543

Arbeidsgiveravgift til folketrygden

269 609 000

1545

Ventelønn m.v. (jf. kap. 4545)

246 123 000

1546

Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 4546)

13 217 000

1547

Gruppelivsforsikring (jf. kap. 4547)

66 883 000

1550

Konkurransetilsynet (jf. kap. 4550)

66 653 000

1560

Pristilskudd

147 000 000

1580

Bygg utenfor husleieordningen

734 480 000

1582

Utvikling av Fornebuområdet

109 900 000

1583

Utvikling av Pilestredet Park (jf. kap. 4583)

63 000 000

2445

Statsbygg (jf. kap. 5445)

852 900 000

2470

Statens Pensjonskasse

-656 000

Sum utgifter rammeområde 1

11 951 554 000

Inntekter rammeområde 1

3011

Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall (jf. kap. 11)

1 334 000

3024

Regjeringsadvokaten (jf. kap. 24)

2 800 000

4500

Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 1500)

1 146 000

4510

Fylkesmannsembetene (jf. kap. 1510)

40 000 000

4520

Statskonsult - Direktoratet for forvaltningsutvikling (jf. kap. 1520)

28 789 000

4522

Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 1522)

50 824 000

4545

Ventelønn m.v. (jf. kap. 1545)

19 565 000

4546

Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 1546)

52 707 000

4547

Gruppelivsforsikring (jf. kap. 1547)

22 364 000

4583

Salg av eiendom i Pilestredet Park (jf. kap. 1583)

150 000 000

5445

Statsbygg (jf. kap. 2445)

710 000 000

5446

Salg av eiendom, Fornebu

656 300 000

Sum inntekter rammeområde 1

1 735 829 000

Sum netto rammeområde 1

10 215 725 000

3.2.1.2 Støtte til politiske partier

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til de respektive opplegg for rammeområde 1 nedenfor og til at det i alle opplegg er lagt inn økt bevilgning til de politiske partier under kap. 1530 med i alt 11 545 000 kroner. Det forutsettes at hver post under kap. økes med om lag 5 pst. Økningen dekkes over kap. 2309 post 1, jf. rammeområde 20.

3.2.1.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, jf. avsnitt 3.1.2.1.1, innebærer flere konkrete økninger og reduksjoner på utgiftssiden, som også påvirker bevilgningsforslaget på denne rammen.

Flertallet fører opp netto 10 185 270 000 kroner under dette rammeområdet, som er 30 455 000 kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Flertallet viser for øvrig til forslag om å spare inn 75 mill. kroner under de statlige innkjøpsordningene i 2001 i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001) pkt. 8.1 kap. 2309.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietvil legge vekt på å videreføre en samordnet, helhetlig og langsiktig poli­tikk basert på målet om å sikre en solid og velfungerende økonomi uten at dette går ut over rammene for en bærekraftig utvikling. Forvaltningen av våre samlede ressurser skal bidra til at velferdsutviklingen og en fortsatt sterk offentlig sektor som også gir fremtidige generasjoner handlefrihet og valgmuligheter. På terskelen til et nytt årtusen står landet overfor en rekke utfordringer, bl.a. som følge av en hurtig teknologisk utvikling, økt internasjonal konkurranse, endringer i befolkningssammensetningen, befolknings bosettingen og en ventet reduksjon i oljeinntektene.

Disse medlemmer mener at hovedutfordringen ligger i å trygge velferden gjennom en sterk offentlig sektor, for å virkeliggjøre visjonen om like muligheter for alle. Disse medlemmer vil peke på at en sterk offentlig sektor bl.a. kjennetegnes ved at den er i stand til å omstille seg og fornye seg.

Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens forslag om et program for fornyelse av offentlig sektor. I dette arbeidet mener disse medlemmer at man må ta hensyn til befolkningens behov og forventninger. Særlig i form av krav til flere, bedre og mer individuelt tilpassede offentlige tjenester. Dette henger sammen med den teknologiske og individualiserende utviklingen vi opplever. Konsekvensen av dette er et sterkt forventningspress til de tjenester som det offentlig tilbyr. I tillegg vil det være viktig å tilpasse de offentlige utgifter i forhold til det som økonomien og et stramt arbeidsmarked gir rom for. Disse medlemmer mener derfor at man i lys av dette må overføre ressurser fra administrasjon til produksjon av tjenester . Men her fremhever disse medlemmer at det også er viktig med en mer målrettet og samordnet innsats på tvers av etater/sektorer for eksempel for å dempe veksten i antall uføretrygdede.

Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at en fornyelse ikke må gå på bekostning av rettssikkerheten, likebehandlingen og den demokratiske medvirkningen.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det også at man må sikre en god og individuelt tilpasset velferdsproduksjon i regi av det offentlige, både sentralt, regionalt og lokalt. For at vi skal få til demokratiske og gode løsninger tilpasset lokale behov, må den statlige detaljstyringen reduseres. Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at man må ha en gjennomgang av oppgavefordelingen mellom de ulike ­forvaltningsnivå, med et utgangspunkt der brukeren står i sentrum, samt å sikre en sterk og fornyet offentlig sektor.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er opptatt av fornyelse og effektivisering av forvaltningen. Forenklingsarbeidet må tas på alvor i hele forvaltningen. Sentrumsregjeringen satte i gang arbeidet med programmet "Et enklere Norge". Programmet omfattet både regelendringer og organisatoriske endringer. Tre hovedområder ble satt i forkus:

  • – Det skal bli enklere for enkeltpersoner og nærings­liv å ha kontakt med det offentlige. Forvaltningen moderniseres.

  • – Forenkling av regel- og forskriftsverk med særlig vekt på regler som berører næringslivet. Fjerning av unødige detaljregler og dobbeltreguleringer.

  • – Økt handlefrihet for kommunene. Statlige styrings­virkemidler skal ikke føre til unødvendig ressursbruk eller hindre effektive, lokale løsninger.

Disse medlemmer legger vekt på at arbeidet med et enklere Norge må føres videre. Arbeidet er nødvendig for å sikre at en større del av de offentlige ressursene brukes til å produsere best mulig tjenester til folk flest, til næringslivet og til organisasjoner. Gjennom forenkling kan det frigjøres mer tid og ressurser til service til beste for innbyggerne.

Disse medlemmer viser at det i avtalen med Arbeiderpartiet er enighet om å effektivisere og forbedre offentlige innkjøp. Det vil frigjøre midler til andre viktige oppgaver.

Disse medlemmer viser videre til at det pågår et arbeid knyttet til oppgavefordelingen mellom de tre ulike forvaltningsnivåene. Det er viktig at ansvaret for viktige velferdsfunksjoner organiseres til beste for landets innbyggere.

Disse medlemmer viser for øvrig til merknad i Budsjett-innst. S. I (2000-2001), kap. 9.3.

3.2.1.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 1 settes til 9 823 402 000 kroner som er en reduksjon i forhold til det som følger av Regjeringens forslag på 392 323 000 kroner. Innenfor ramme 1 mener Fremskrittspartiet at inntektene skal settes til 1 735 829 000 kroner som er det samme som Regjeringen foreslår, og at utgiftene skal settes til 11 559 231 000 kroner som er en reduksjon i forhold til det som følger av Regjeringens forslag på 392 323 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet mener det er rom for rasjonaliserings og effektiviseringstiltak innenfor store deler av statlig virksomhet. Videre viser disse medlemmer til at Fremskrittspartiet mener at dagens støtte til de politiske partier ligger på et for høyt nivå, og ønsker å redusere dette nivået.

3.2.1.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at rammeområde 1 bevilges med 9 857 069 000 kroner, som er 359 mill. kroner lavere enn det beløp som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at det i Høyres alternative budsjett legges vekt på effektivisering av offentlig forvaltning. Det foreslås derfor lavere bevilgninger enn i Regjeringens forslag til Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Fylkesmannsembetene, Statskonsult, Statens informasjonstjeneste, Statens forvaltningstjeneste, Statens pensjonskasse, Konkurransetil-synet og Statsbygg på til sammen 250 mill. kroner.

Som et ledd i Høyres tiltakspakke for å bedre tilgangen på arbeidskraft foreslås innstramminger i AFP-ordningen, som gir en innsparing på 20 mill. kroner. Videre foreslås å fjerne ordningen med frakttilskudd for drivstoff, som må ses i sammenheng med Høyres forslag om betydelige reduksjoner i drivstoffavgiftene. Dette gir en innsparing på 100 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer innenfor ramme 1.

3.2.1.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er opptatt av å forsvare en sterk offentlig sektor. Bare en sterk offentlig sektor kan sikre alle lik rett til deltakelse i samfunnet, og lik tilgang til velferdstjenester ut fra behov, uavhengig av kjønn, alder, etnisk bakgrunn eller økonomiske og sosiale ressurser. En sterk offentlig sektor er derfor, etter dette medlems mening, den beste måten å organisere samfunnet på. For å styrke tilliten til offentlig sektor må den fornyes og gjøres bedre. Omstillingen må komme fra venstre og utvikles ut fra de grunnprinsippene som kjennetegner velferdsstaten. Dette medlem understreker at offentlig sektor må møte folk med respekt slik at alle kan beholde verdigheten sin. Det skjer ikke alltid i dag. Det må legges større vekt på helhet, samarbeid og samordning mellom etater og forvaltningsnivå. departementene.

Etter dette medlems oppfatning må fylkesmennene få tilført større ressurser slik at embetene på en bedre måte enn i dag kan føre tilsyn av barnevernstjenestene i kommuner og fylkeskommuner. Dagens økonomiske overføringer fører til at fylkesmennene ikke klarer å oppfylle de pålagte oppgaver de faktisk har i forhold til tilsyn med barnevernsinstitusjoner.

Dette medlem mener det må føres en offentlig arbeidsgiverpolitikk som fremmer likestilling. Likelønn, arbeidstid, karrieremuligheter og muligheter til kompetanseutvikling er sentrale elementer. Tempoet på arbeidet med likelønn må økes. Dette medlem vil peke på at Stortinget har et direkte arbeidsgiveransvar for statlig sektor, og mener at Staten som arbeidsgiver må tilby en likelønnspott ved lønnsoppgjøret i år 2001. Disponeringen av likelønnspotten skal avgjøres i forhandlinger.

Dette medlem vil peke på at mange kvinner velger å arbeide deltid som overlevelsesstrategi, for å få hverdagen til å henge sammen. I undersøkelser referert i NOU 1998:13 kommer det fram at deltid har negative effekter på så vel lønnsnivå som opprykk og karriereutvikling. I staten var 35 pst. av kvinnene deltidssysselsatt i 1997. Dette medlem understreker at daglig redusert arbeidstid med lønnskompensasjon vil gjøre det mulig for flere kvinner å ha heltidsstillinger. Dette medlem mener derfor at det bør settes i gang prøveprosjekt med 6- timersdag i statlig sektor.

Dette medlem vil fokusere på viktigheten av å videreutvikle og utvide de lokale servicekontorene. Slik gir man gode vilkår for brukere, som slipper å bli sendt fra en offentlig instans til en annen. En samordning av trygdekontor, sosialkontor og arbeidsformidling har mange positive effekter, og de offentlige servicekontorene kan også knytte til seg eller samlokaliseres med andre tjenester, variabelt fra kommune til kommune. Dette medlem har merket seg at Regjeringa vil gjennomføre et pilotprosjekt med Akershus fylke og støtter dette.

Dette medlem foreslår at rammeområde 1 bevilges med 10 230 270 000 kroner som er en økning på 14,5 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2000-2001) med tilleggsproposisjon.

3.2.1.2.5 Merknader fra komiteens medlem representanten Steinar Bastesen

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen foreslår at rammeområde 1 bevilges med 10 215 725 000 kroner, som i Regjeringens forslag.

3.2.1.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 1

Tabell 3.2

Forslag til netto rammesum for rammeområde 1 (Statsforvaltning) (alle tall i 1 000 kr)

Forslag fra

Forslag til netto rammesum

Avvik fra St.prp. nr. 1 (2000-2001) med Tillegg nr. 4

St.prp. nr. 1 (2000-2001) med Tillegg nr. 4

10 215 725

Ap, KrF, Sp, V

10 185 270

-30 455

FrP

9 823 402

-392 323

H

9 857 069

-358 656

SV

10 230 270

14 545

SB

10 215 725

0

3.2.2 Rammeområde 2 (Familie og forbruker), under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen

3.2.2.1 Sammendrag

Tabell 3.3

Budsjettkapitler i rammeområde 2 (Familie og forbruker), under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen med forslag til bevilgning i St.prp. nr. 1 (2000-2001)

Kap

Formål:

St.prp. nr. 1

Utgifter rammeområde 2 (i hele tusen kroner)

800

Barne- og familiedepartementet (jf. kap. 3800)

78 408

830

Foreldreveiledning og samlivstiltak

3 845

840

Tilskudd til krisetiltak

50 571

841

Familievern og konfliktløsning

10 613

844

Kontantstøtte

2 825 198

845

Barnetrygd

14 914 000

846

Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v.

19 692

847

Kompetansesenter for likestilling

5 267

848

Likestillingsombudet

4 830

850

Barneombudet (jf. kap. 3850)

6 745

852

Adopsjonsstøtte

10 330

854

Tiltak i barne- og ungdomsvernet

208 464

856

Barnehager

5 016 790

857

Barne- og ungdomstiltak

128 718

858

Statens ungdoms- og adopsjonskontor (jf. kap. 3858)

13 641

859

UNG i Europa (jf. kap. 3859)

4 630

860

Forbrukerrådet (jf. kap. 3860)

69 995

862

Positiv miljømerking

2 386

865

Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid

9 807

866

Statens institutt for forbruksforskning

17 406

867

Forbrukertvistutvalget

2 981

868

Forbrukerombudet

9 431

2530

Fødselspenger og adopsjonspenger

8 077 736

Sum utgifter rammeområde 2

31 491 484

Inntekter rammeområde 2 (i hele tusen kroner)

3859

UNG i Europa (jf. kap.859)

1 850

3860

Forbrukerrådet (jf. kap. 860)

18 854

Sum inntekter rammeområde 2

20 704

Sum netto rammeområde 2

31 470 780

3.2.2.2 Komiteens merknader

3.2.2.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, jf. avsnitt 3.1.2.1.1, innebærer flere konkrete økninger og reduksjoner på utgiftssiden, som også påvirker bevilgningsforslaget på denne rammen.

Flertallet fører opp netto 31 465 780 000 kroner under dette rammeområdet, som innebærer en reduksjon på 5 mill. kroner i forhold til det som følger av Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har som hovedmål å legge til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom, en trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamiliene, samt full likestilling mellom kvinner og menn.

Disse medlemmer mener at et full barnehagedekning er helt nødvendig for å sikre en reell valgfrihet for småbarnsforeldre. Disse medlemmer er opptatt av at barnehagene er en viktig arena for integrering av ulike etniske minoritet og barn fra ulike sosiale lag. Disse medlemmer mener det er riktig at Regjeringen i denne forbindelse starter en opptrapping av statstilskuddet opp mot 50 pst. Dette muliggjør lavere foreldrebetaling, inntektsgraderte satser og søs­­ken­modera-sjonen.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å legge fram en melding med evaluering av kontantstøtten og evt. forslag til omlegging av denne våren 2001.

Disse medlemmer vil ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet, samt videreutvikle en kvalitetsbevisst og effektiv barne-, familie- og forbrukerforvaltning.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil ta initiativ til å legge fram et forslag om en ny barnelov og støtter Regjeringens arbeid med å lage nye regler for barnebidrag som stimulerer til økt samvær mellom foreldre og barn. Disse medlemmer er opptatt av å styrke arbeide for barn og unge. Dette bør gjøres gjennom en styrket satsing på bl.a. barnevernet. Det bør arbeides videre med å styrke samarbeidet mellom barnevern, barnehager, barne- og ungdomspsykiatri, skole- og helsetjeneste, og det bør bli en tettere oppfølging av private barnevernsinstitusjoner gjennom f.eks. godkjenningsordning. Disse medlemmer viser til satsing på lokalt frivillig barne- og ungdomsarbeid, bl.a. gjennom FRIFOND. Dette arbeidet er svært viktig for demokrati byggingen blant ungdom fra alle samfunnslag, i by og i distrikt. I en tid der vi ser at ungdom i mindre grad velger å engasjere seg i frivillig arbeid og ungdomsorganisasjoner, vil dette kunne virke stimulerende for organisasjonene og nærmiljøene over hele landet. Disse medlemmervil i denne sammenheng også påpeke at i en tid der ungdomskriminaliteten er økende, vil en satsing på de frivillige organisasjonene kunne virke forebyggende.

I tillegg vil disse medlemmer understreke sin støtte til Regjeringens innsats for å øke toleransen og aksepten overfor lesbiske og homofile, og ser fram til Regjeringens varslede stortingsmelding om de lesbiske og homofiles levekår Norge.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil understreke at familien er samfunnets grunnleggende sosiale enhet. I familien legges grunnlaget for den enkeltes trygghet og personlighetsutvikling. En politikk som satser på å styrke familienes situasjon, vil også bidra til å gjøre storsamfunnet bedre å leve i og vil medvirke til å sikre den oppvoksende generasjon et trygt oppvekstmiljø. I de tilfeller hjemmet ikke makter å ivareta omsorgsoppgavene, har samfunnet en særlig plikt til å tilrettelegge ordninger som sikrer at alle barn og unge får fullverdige omsorgstilbud og gode oppvekstvilkår.

Disse medlemmer vil ha en familiepolitikk som bidrar til å styrke likestillingen i samfunnet, og gir kvinner og menn reelle muligheter til å delta på lik linje både i arbeids- og organisasjonsliv og i familieliv. Familiepolitikken må også ivareta de ensliges situasjon.

Disse medlemmer mener barnefamiliene skal ha en reell valgmulighet når det gjelder omsorgsform for barna. Valgfrihet forutsetter at barnefamiliene har økonomi til å velge omsorgsform, at de som ønsker det kan få barnehageplass og at det gis mulighet for fleksible arbeidstidsordninger.

Disse medlemmer viser til at kontantstøtten har gitt flere foreldre mulighet til å velge å arbeide hjemme på hel- eller deltid mens barna er små. Målet om barnehageplass til alle som ønsker det står fast og er nødvendig for at valgfriheten skal være reell.

Disse medlemmer vil understreke det viktige arbeid som gjøres av ulike frivillige organisasjoner. Gjennom budsjettavtalen med Arbeiderpartiet har disse medlemmer fått flertall for økte bevilgninger til barne- og ungdomsorganisasjonene og til andre organisasjoner bl.a. innen kultur, likestilling og familiesektoren. Bortfall av konjunkturavgiften betyr i tillegg at organisasjonene får reduserte kostnader sammenlignet med det opprinnelige budsjettforslaget fra Regjeringen.

Disse medlemmer vil fremheve at budsjettforliket også har gitt rom for å øke adopsjonsstøtten og bevilgningene til foreldreveiledning og samlivstiltak.

Disse medlemmer viser for øvrig til merknad i Budsjett-innst. S. I (2000-2001), kap. 9.3.

3.2.2.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg foreslår at ramme 2 settes til 32 504 228 635 kroner som er en økning i forhold til det som følger av Regjeringens forslag på 1 033 448 635 kroner.

Innenfor ramme 2 mener Fremskrittspartiet at inntektene skal settes til 20 704 000 kroner, som Regjeringens forslag, og at utgiftene skal settes til 32 524 932 635 kroner, som er en økning i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på 1 033 448 635 kroner. Disse medlemmer mener at for at foreldre skal få reell valgfrihet må overføringene til barnefamiliene være nøytrale. Derfor må kontantstøtten og andre overføringer til barnefamiliene som barnetrygd, barnehagesubsidier og utgifter til fødselspenger og svangerskapspermisjon fordeles likt til alle med små barn. Disse medlemmer vil ikke redusere den økonomiske friheten for barnefamiliene ved å redusere barnetrygden slik Regjeringen foreslår.

Fremskrittspartiet foreslår også at kontantstøtten trappes opp, slik at også 4-åringer innlemmes i ordningen.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen ønsker å øke tilskuddet til barnehagene, uten tiltak som vil følge opp kontantstøtteavtalen om likestilling mellom private og offentlige barnehager.

Disse medlemmer anser situasjonen for de private barnehagene som uholdbar i forhold til de kommunale, og ønsker derfor en overgangsordning inntil intensjonene i kontantstøtteavtalen er innfridd.

3.2.2.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at rammeområde 2 bevilges med 31 969 952 000 kroner, som er 499 mill. kroner høyere enn det beløp som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Høyres budsjett innebærer en styrking av barnefamilienes økonomi. Høyre foreslår å prisjustere barnetrygden, som innebærer en økning på 320 mill. kroner. Videre går Høyre inn for å øke statstilskuddet til barnehagene, med en netto påplussing på 200 mill. kroner.

Samtidig foreslår Høyre enkelte andre mindre bevilgningsendringer innenfor rammen, som samlet innebærer en netto reduksjon på 21 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer innenfor ramme 2.

3.2.2.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker det uverdige i at 70 000 barn lever i fattigdom i et av verdens rikeste land. Folkehelsa offentliggjorde i mai 2000 en ny rapport som dokumenterer dette. I barnefamilier med barn fra 0 til 6 år, hvor begge foreldre er arbeidsledige lever 68 pst. i fattigdom. For samme gruppe med barn i aldersgruppen 7 til 17 år er andelen 79 pst. I dagens Norge mottar 10 000 husstander sosialhjelp, derav 20 pst. enslige forsørgerne og 12 pst. par med barn.

Dette medlem vil påpeke at det derfor må vedtas et statsbudsjett med en profil der utjamning prioriteres, og som bidrar til en mer rettferdig fordeling av inntekt og levekår mellom sosiale grupper og generasjoner, i tråd med utjamningsmeldinga som Stortinget behandlet våren 2000.

For å løfte barn og deres foreldre ut av fattigdom vil Sosialistisk Venstreparti iverksette en tiltaksplan med konsekvenser for en rekke budsjettområder.

Dette medlem vil ha et samfunn hvor barn og unge ikke skal måtte leve i fattigdom i verdens rikeste land. Dette er situasjonen i dag, og det er en skam for Norge at vi ikke har klart å skape et velferdssamfunn som også ivaretar de svakeste. Framtida er å satse på barn og unge, og da må muligheten til en god oppvekst gjelde alle barn og unge. Ingen barn og unge i Norge skal behøve å få barndommen preget av en tilværelse i fattigdom.

Dette medlem vil ha et samfunn hvor fordelingspolitikk skal bringe oss nærmere rettferdig fordeling, både inntekts og levekårsmessig mellom sosiale grupper og generasjoner. Dette innebærer at hjelperne innenfor det offentlige må få de ressursene som skal til for å kunne yte reell hjelp. Styrking av kommuneøkonomien er en viktig del av dette.

Dette medlem vil påpeke at så vel ulikt nivå på stønad til livsopphold i forskjellige kommuner som lavt stønadsnivå bidrar til inntektsforskjeller og en nedverdigende behandling av personer med en vanskelig livssituasjon. Sosialhjelpsmottakerne tilhører den gruppen i det norske samfunn med absolutt lavest disponibel inntekt. I gruppen av sosialhjelpsmottakere er det også en stor gruppe barnefamilier, og dagens system bidrar til at 70 000 barn og unge lever i fattigdom i det norske samfunnet.

For å oppnå rettferdig fordeling mener dette medlem derfor at det må gjennomføres en sosialreform for normerte satser til livsopphold, som fastsetter dette som en rettighet i samsvar med velferdsstatens prinsipper. Det vil løfte denne gruppen økonomisk og i stor grad fjerne innslaget av vilkårlig behandling.

Dette medlem ønsker en normert minsteytelse til livsopphold basert på folketrygdens minstepensjon, for personer med behov for økonomisk sosialhjelp.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med behandlingen av utjamningsmeldinga våren 2000 fremmet forslag om å øke boligtilskuddet til Husbanken slik at det dekker finansiering av minst 3 000 flere allmennyttige utleieboliger pr. år utover dagens tilskudd.

Billige utleieboliger vil også gi barnefamilier med dårlig økonomi en mulighet til et botilbud som gir stabilitet, forutsigbarhet. Samtidig bidrar det til at en større del av familieøkonomien hver måned kan brukes til andre ting enn å betale for dyre og mange ganger dårlige boligtilbud. En sosial boligpolitikk er grunnleggende for å heve folk ut av fattigdom. Barnefamilier i akutt bolignød risikerer å havne på hospits. Dette er totalt uegnet for barn. Å sende bostedsløse barnefamilier på hospits er et overgrep, som straks må opphøre.

Dette medlem vil:

  • – bevilge 641 mill. kroner til bygging av 3000 billige utleigeboliger

  • – øke bostøtten med 60 mill. kroner

Dette medlem vil påpeke at mens hovedutfordringen i sysselsettingspolitikken før var å skape flere jobber, består den nå i å finne hender som kan ta de jobbene som trengs. Sosialistisk Venstreparti fremmer en egen sysselsettingspakke som skal bedre tilgangen på arbeidskraft. Vi ønsker bl.a. å benytte dagens store behov for arbeidskraft til å finne tiltak som kan få langtidsledige inn på arbeidsmarkedet igjen, enten direkte eller gjennom utdanning og kvalifiseringstiltak. Dette vil være et effektivt virkemiddel i kampen mot fattigdom.

Dette medlem mener det er viktig å forbedre stønadsordningene for enslige forsørgere, slik at de både skal kunne sikre familiens økonomi alene, og ha tid til omsorg for barn alene. Enslige forsørgere er ofte i klemme både økonomisk og tidsmessig i forhold til familier der begge foreldrene har den daglige omsorgen for barn. For kvinner som brått havner i en slik familiesituasjon, er det i dag vanskelig å legge om fremtidsplanene for å sikre nødvendig inntekt til å kunne forsørge sin familie, noe som også gjør det vanskelig å ta hensyn til barn i en skilsmissesituasjon.

Dette medlem mener det må gis mulighet til utdanningsstønad som gir enslige forsørgere reell mulighet til å forsørge familien. Slik ordningen nå er lagt opp gis kvinner stønad til å utdanne seg til lavtlønnsyrker. Utdanningsstønadsordningen må gi mulighet til utdanning på inntil 5 år.

Dette medlem vil sette av 15 mill. kroner neste år til utvidelse av denne ordningen.

Dette medlem viser til at det i dag er ulik praksis for barnefamilier som ved fødsel mottar engangsstønad ved nedkomst og som i kortere eller lengre tidsrom er avhengig av sosial stønad. En del kommuner regner også denne engangsstønaden inn som del av inntekt som legges til grunn for det beløp som gis i stønad til livsopphold. Alle familier som får barn har behov for en del utstyr og nyanskaffelser til barnet, og disse utgiftene vil være spesielt tunge å bære for de barnefamiliene som i utgangspunktet har svak økonomi. Hvis man regner inn engangsstønaden ved utregning av livsopphold gir man disse familiene liten mulighet til å gi barn det utstyr de faktisk trenger etter fødsel.

Dette medlem vil ha en forpliktende plan for fordeling av utgiftene til barnehage, som gjør at foreldrebetalingen reduseres til et nivå som gjør barnehageplass mulig for alle barn. For å nå et slik mål skisseres tidfestet plan for gjennomføring. Innen 2005 skal statstilskuddet til barnehageplass være 55 pst. Den kommunale andelen skal være minst 30 pst. Dette gir en foreldreandel begrenset oppad til 15 pst., noe som vil bringe oss på nivå med Sverige og Finland.

Dette medlem vil videreføre arbeidet med å skape tilgjengelige barnehageplasser for alle barn. Innen 2008 vil vi ha innført et system på linje med det man nå legger opp til i Sverige med foreldrebetaling på 1 150 kroner/3 pst. av brutto husholdningsinntekt.

Dette medlem vil fjerne ordningen med kontantstøtte, og bruke midlene som bindes opp i denne ordningen til å styrke barnehagene og senke foreldrebetalingen.

Dette medlem styrker driftstilskuddet til barnehagene med 179,7 mill. kroner som bl.a. skal gå til reduksjon av foreldrebetalingen.

Dette medlem vil påpeke at fattige barn og unge settes utenfor fellesskapet med andre barn og unge, fordi de ikke har råd til å betale kontingenter for å drive idrett og være med på idrettsturneringer, gå på kino med kamerater eller reise på leirskole sammen med klassen. Det økte kjøpepresset mot barn og unge bidrar også etter dette medlems mening til å ytterligere synliggjøre de økte forskjellene, og det må settes større fokus på dette presset som både barn, unge og deres foreldre utsettes for.

Det er viktig at offentlige myndigheter gir de frivillige organisasjonene gode levekår, slik at de kan fungere i mangfold og som en ressurs både for barn og unge og for voksne. Når overføringene til kommunene er så svake som de er i dag, må kommunene selv gjøre kutt i sine tilbud, og meldinger fra kommunene viser at kutt skjer i tilbud til barn og unge og i kulturtilbud.

Dette medlem vil påpeke at barnevernet har sterkt behov for en styrking, både ressurs- og personellmessig, for å kunne drive et helhetlig arbeid. Dette arbeidet må drives både på forebyggingssiden og i forhold til barn og ungdom som allerede har problemer. Barnevernet skal fungere til barn og ungdoms beste. Vi ser at barnevernet, særlig i de større byene, sliter med mange problemer, både i forhold til tiltak og personellmangel. Barn og unge som kommer inn under barnevernet er hjelpetrengende og må aldri bli offer for ressursmangel eller manglende kapasitet til å iverksette tiltak.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har foreslått en egen nasjonal handlingsplan for barnevernet.

Dette medlem vil øke bevilgningen til tiltak i barne- og ungdomsvernet med 30 mill. kroner.

Dette medlem vil påpeke at fritidsaktiviteter, kultur og frivillige organisasjoner er viktige for barn og ungdom. Det er viktig å legge til rette for at ungdom kan få anledning til å utvikle ansvarlighet og sjøltillit gjennom tiltak som de sjøl deltar i og styrer, uten at dette nødvendigvis skal bidra til å løse bestemte problemer. I tillegg til å styrke nettverk mellom unge mennesker, kan dette bidra til at de unge i får være med på å utforme sin egen hverdag og sitt nærmiljø, og det er viktig i seg sjøl.

Men dette medlem understreker at det også er viktig å ta på alvor de problemer vi særlig tydelig ser i de større bysamfunnene, knyttet til vold og rusbruk. Vi mener det bør settes i gang målrettede tiltak i et samarbeid mellom barn og ungdom og utekontakt, politi, miljøarbeidere og annet nettverk i bydelene.

Dette medlem vil bevilge 10 mill. kroner ekstra til ungdomstiltak i større bysamfunn, styrke barne- og ungdomsorganisasjonene med 15 mill. kroner, styrke frivillig barne- og ungdomsarbeid på lokalplan med 18,5 mill. kroner og styrke ungdomstiltak i distriktene med 5 mill. kroner.

Dette medlem foreslår at rammeområde 2 bevilges med 30 604 810 000 kroner som er en reduksjon på 866 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2000-2001) med tilleggsproposisjon.

3.2.2.2.5 Merknader fra komiteens medlem representanten Steinar Bastesen

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen støtter i hovedsak Regjeringens rammeforslag.

Dette medlem ønsker likevel en sterkere satsing for å bremse fraflyttingen fra distriktene. Dette medlem mener at en ikke bare kan bruke strukturelle virkemidler i satsingen på å bremse fraflyttingen, men også satse på kulturelt og holdningsskapende arbeide. Dette medlem vil derfor senere foreslå at det avsettes 35,0 mill. kroner mer til ungdomssatsing under kap. 857. Hvorav 5 mill. kroner til barne- og ungdomstiltak i distriktene.

Dette medlem støtter også Sosialistisk Venstrepartis forslag til økt bevilgning til barnehager og barnevernet, med henholdsvis 179,7 mill. kroner over kap. 856 og 30 mill. kroner over kap. 854.

Dette medlem støtter også påplussinger innenfor denne rammen som kom som et resultat av forliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene.

Dette medlem foreslår en utgiftsramme på 31 745 684 000 kroner og en inntektsramme på 20 704 000 kroner. Netto rammeforslag er 31 724 980 000 kroner, som er en økning på 254 200 000 kroner i forhold til det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.2.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 2

Tabell 3.4

Forslag til netto rammesum for rammeområde 2 (Familie og forbruker) (alle tall i 1 000 kr)

Forslag fra

Forslag til netto rammesum

Avvik fra St.prp. nr. 1 (2000-2001) med Tillegg nr. 4

St.prp. nr. 1 (2000-2001) med Tillegg nr. 4

31 470 780

Ap, KrF, Sp, V

31 465 780

-5 000

FrP

32 504 229

1 033 449

H

31 969 952

499 172

SV

30 604 810

-865 970

SB

31 724 980

254 200

3.2.3 Rammeområde 3 (Kultur), under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen

3.2.3.1 Sammendrag

Tabell 3.5

Budsjettkapitler i rammeområde 3 (Kultur), under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen med forslag til bevilgning i St.prp. nr. 1 (2000-2001) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1 og 9 (2000-2001)

Kap.

Formål:

St. prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1 og 9

Utgifter rammeområde 3

300

Kulturdepartementet

71 685 000

301

Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 3301)

23 586 000

305

Lotteritilsynet (jf. kap. 3305)

50 531 000

320

Allmenne kulturformål

536 639 000

321

Kunstnerformål

248 963 000

322

Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322)

193 144 000

323

Musikkformål (jf. kap. 3323)

368 461 000

324

Teater- og operaformål (jf. kap. 3324)

750 425 000

326

Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326)

303 255 000

328

Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328)

398 459 000

329

Arkivformål (jf. kap. 3329)

156 234 000

334

Film- og medieformål (jf. kap. 3334)

359 266 000

335

Pressestøtte

234 559 000

336

Informasjonsberedskap - Norsk rikskringkasting

4 416 000

Sum utgifter rammeområde 3

3 699 623 000

Inntekter rammeområde 3

3301

Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 301)

4 546 000

3305

Inntekter fra spill og lotterier (jf. kap. 305)

1 699 500 000

3322

Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 322)

4 697 000

3323

Musikkformål (jf. kap. 323)

14 935 000

3324

Teater- og operaformål (jf. kap. 324)

8 240 000

3326

Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 326)

11 601 000

3328

Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 328)

14 453 000

3329

Arkivformål (jf. kap. 329)

5 202 000

3334

Film- og medieformål (jf. kap. 334)

22 599 000

Sum inntekter rammeområde 3

1 785 773 000

Sum netto rammeområde 3

1 913 850 000

3.2.3.2 Pressestøtte kap. 335 post 76

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til de respektive opplegg for rammeområde 3 nedenfor og til at det i alle opplegg er lagt inn økning under kap. 335 Pressestøtte post 7.6 Tilskudd til ymse publikasjoner økes med 3,4 mill. kroner. Økningen dekkes over kap. 2309 post 1, jf. rammeområde 20.

3.2..3.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, jf. avsnitt 3.1.2.1.1, innebærer flere konkrete økninger og reduksjoner på utgiftssiden, som også påvirker bevilgningsforslaget på denne rammen.

Flertallet fører opp netto 1 986 250 000 kroner under dette rammeområdet, som innebærer en økning på 72 400 000 kroner i forhold til det som følger av Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at kulturpolitikken er viktig for den enkeltes livskvalitet og identitet. Den enkeltes egenart formes i våre kulturelle omgivelser, og er viktig for mangfoldet i samfunnet. Kulturen er med på å ivareta verdier og normer, som er viktige for at samfunnsstrukturene skal holde sammen. Disse medlemmer mener at i en tid der globalisering og individualisering gir oss muligheter til å utøve vår egenart, kan man ikke utelukke at mulighetene globaliseringen gir, også vil kunne utøve en trussel mot de fellesskapsverdier som er skapt gjennom generasjoner. Her vil språk og kultur sammen gi rom for mangfoldet, samtidig som det knytter oss sammen.

Disse medlemmer mener derfor at Regjeringen satser riktig når man forbereder tiltaket "kulturell skolesekk". Å gi barn i en tidlig alder kunnskap om og kontakt med kulturens mangfold, vil kunne øke kulturens posisjon i Norge på lang sikt. Dette vil igjen styrke identiteten og fellesskapet.

Disse medlemmer mener at den teknologiske utviklingen fordrer store utfordringer i det å gi alle en reel mulighet på tilgang til bl.a. internett. Derfor mener disse medlemmerat Regjeringens satsing på bredbåndstilknytning til bibliotekene vil være et viktig virkemiddel.

Disse medlemmer er opptatt av å understreke viktigheten av å ha et sterkt og uavhengig filmmiljø i Norge, som kan ivareta et kunstneriske mangfold og ikke bare rent kommersiellehensyn. Det er derfor med glede at disse medlemmer registrerer Regjeringens økning på filmbudsjettet.

Disse medlemmer vil peke på viktigheten av å ha en mangfoldig presse. I denne sammenheng er pressestøtten et viktig virkemiddel. Derfor er Regjeringens økning av denne nødvendig for å opprettholde mangfoldet og de målsetninger vi har om en fri og uavhengig presse.

Disse medlemmer er av den oppfatning at idretten er og skal være en viktig del av vår kultur. En god livskvalitet er avhengig av en god helse, og i denne sammenheng vil idretten være et viktig virkemiddel. Det viser seg dessverre at mange i alt for tidlig alder faller utenfor den organiserte idretten. Derfor er disse medlemmer av den oppfatning at man må satse spesielt på barn og ungdom, og gi denne gruppen en spesiell oppmerksomhet. Disse medlemmer er opptatt av at antidopingarbeidet fortsetter. Både bruk, salg og produksjon av dopingpreparater bør forbys.

Disse medlemmer viser for øvrig til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre innebærer flere konkrete økninger og reduksjoner på utgiftssiden som også påvirker bevilgningsforslaget på denne rammen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil understreke kulturens betydning for den enkeltes livskvalitet og for utviklingen av fellesskapet. Kunsten og kulturen bidrar til å gi oss visjoner og utløser kreativitet. Investering i kunst og kultur er derfor en investering i et nyskapende samfunn. Det er en målsetning for disse medlemmer å gi alle mulighet til sjøl å delta i kulturelle aktiviteter og å oppleve kunst og kultur av høy kvalitet. Det er derfor nødvendig å styrke de nasjonale kunst- og kulturinstitusjonene, samt sikre rammebetingelser for økt kulturell egenaktivitet og kulturformidling i alle deler av landet.

Dette betinger, etter disse medlemmers oppfatning, en fortsatt opptrapping av bevilgningene til kultursektoren slik sentrumsregjeringen la opp til. Disse medlemmer viser til at en av de viktigste forutsetningene for bruken av kulturtilbud er tilgjengelighet. En rekke kulturbruksundersøkelser fastslår at kulturtilbudet i byene er langt større enn tilbudet i distriktene. I tråd med sentrumsregjeringens bevisste prioritering for å bedre tilgjengeligheten for alle grupper, og å stimulere til økt mangfold, foreslår disse medlemmer en "Kulturpakke" som innebærer en økning av kulturbudsjettet med 75 mill. kroner utover Regjeringens budsjettforslag. Innenfor denne satsingen vil disse medlemmer spesielt prioritere midler til kulturelle møteplasser, legge til rette for økt formidling av kulturarven, styrke tiltak som fremmer nyskapende virksomhet innen flere genre, samt øke bevilgningene til kulturtiltak for barn og unge.

I et samfunn i stadig endring, gir møte med kunst og kultur viktige referanserammer for kulturell innsikt, forankring i egen kultur og derigjennom grunnlag for respekt for ulike kulturelle uttrykksformer. Disse medlemmer mener det er en viktig oppgave å gi elever i grunn- og videregående skole mulighet til å glede seg over kunst og kultur. Disse medlemmer vil at alle elever gis anledning til selv å utforske de kunstneriske uttrykkene og å oppleve kultur av høy kvalitet i tråd med Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Etter disse medlemmers oppfatning betinger dette først og fremst at kommunene som skoleeiere gis økonomiske rammebetingelser som setter dem i stand til å oppfylle sine forpliktelser på dette området. En styrket kommuneøkonomi vil sette både kommuner og fylkeskommuner i stand til å realisere sine egne ideer og prosjekter for økt kulturformidling. Samtidig ønsker disse medlemmer å styrke det sentrale virkemiddelapparatet og tiltak som tilbyr formidling av kultur til barn og unge.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av det arbeid som utføres av frivillige lag og organisasjoner og viser i den forbindelse til St.meld. nr. 44 (1997-1998) og Innst. S. nr. 101 (1998-1999) der sentrumsregjeringen fikk gjennomslag for en ny tilskuddsordning for lokalt medlemsbasert virke blant barn og unge innen kultur og idrett. Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet hvor det har blitt flertall for å øke bevilgningene til frivillige organisasjoner innen kulturområdet.

Disse medlemmer viser for øvrig til merknad i Budsjett-innst. S. I (2000-2001), kap. 9.3.

3.2.3.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg foreslår at ramme 3 settes til 1 094 780 000 kroner som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på 819 070 000 kroner. Innenfor ramme 3 mener Fremskrittspartiet at inntektene skal settes til 1 785 773 000 kroner, som i Regjeringens opplegg, og at utgiftene skal settes til 2 880 553 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til det som følger av Regjeringens forslag på 819 070 000 kroner.

Disse i medlemmer ønsker at kulturen i størst mulig grad skal være fri for politisk styring. Kultur må være basert på frivillighet og personlig engasjement, slik at enkeltmennesker med fantasi og kreativitet kan skape noe nytt. Statens rolle bør være begrenset til å opprettholde den rettslige ramme for individets egne valg.

Disse medlemmer ønsker at en større del av den offentlige støtten skal gå mer direkte til de som skal bruke pengene, og vil prioritere barn og unge.

Disse medlemmer mener at frivillige organisasjoner mye mer målrettet og riktig kan foreta fordeling av de statlige kulturmidler til alles beste og slik at forskjellsbehandling av forskjellige former for kulturelle ytringer blir redusert. Det er ingen prinsipielle forskjeller mellom en rocke konsert, en operaforestilling eller en countryfestival.

Disse medlemmer vil generelt bruke kulturpenger på noen nasjonalt viktige bygg og tiltak, og for øvrig prioritere breddekultur, særlig for barn og unge, fremfor finkultur.

3.2.3.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at rammeområde 3 bevilges med 1 547 291 000 kroner, som er 367 mill. kroner lavere enn det beløp som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Høyre innenfor ramme 3 går inn for å fjerne ordningen med pressestøtte, som gir en innsparing på 235 mill. kroner. Videre foreslår Høyre lavere bevilgninger enn Regjeringen til film- og medieformål, kunstnerformål, allmenne kulturformål, Lotteritilsynet og til Kulturdepartementet på til sammen 132 mill. kroner, i tråd med Høyres mål om en mer effektiv offentlig forvaltning og behovet for en klar prioritering av det offentliges kjerneoppgaver.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer innenfor ramme 3.

3.2.3.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at kultur og kunst gjør samfunnet rikere på opplevelser og utfordringer som gir oss muligheter til å utvikle skapende evner og identitet. Et nysgjerrig, kreativt og skapende menneske er et sentralt suksesskriterium for å kunne skape et samfunn med variasjon, nytenking, toleranse og plass til utfoldelse. Kunst og kultur må være en sentral del av morgendagens grønne kunnskapssamfunn. I det perspektivet er det særlig viktig å gi barn og unge muligheter til å være aktive deltakere i kunst og kulturytringer. På alle kunstfelt er samarbeid og kontakt mellom skole og kulturliv viktig for å sikre barn og unge en "kulturell bagasje". Det er en utfordring å sikre ungdom bedre muligheter til utfoldelse og opplevelser innenfor egne kulturuttrykk. Dette medlem mener det må gjøres mulig for aldersgruppene å skape og oppleve kunst og kultur sammen.

Dette medlemvil peke på at kunst og kulturytringer kan gi oss nye måter å forstå verden omkring oss, og til å stille spørsmål ved utviklinga. Kunst og kultur har en viktig rolle som buffer mot kommersiell enfold og forflatning. Det er derfor viktig å gi bedre rom for nyskapende kunst og det frie kulturlivet, enn det som ligger i budsjettforslaget fra Regjeringa. Trange budsjett og økende krav til egeninntekter og lønnsomhet kan true mangfoldet i kulturlivet og hindre nyskaping. Dette medlemvil gjennom økte bevilgninger arbeide for at kunstnere og kulturarbeidere får større armslag. Offentlig sektor - stat, kommuner og fylkeskommuner - har et særskilt ansvar for å gi kunstnere oppdrag

Dette medlem mener det er viktig å styrke det internasjonale kulturarbeidet og skape møteplasser mellom ulike kulturer i Norge. Det flerkulturelle møtet vil bidra til nye og verdifulle impulser, til å utvikle kulturlivet i Norge og vil motvirke fremmedfrykt og rasisme. Dette medlemvil satse mer offensivt på presentasjon av utenlandsk kunst og kultur i Norge og norsk kunst og kultur i utlandet.

Dette medlem mener at kunst og kultur gir muligheter til å delta i fellesskap som fremmer livskvalitet. Kunst og kultur gir grobunn for arbeidsplasser i bygd og by. Satsing på kunst og kultur er derfor viktig for bevaring og gjenskaping av livskraftige lokalmiljø. Sammen med en bedret kommuneøkonomi kan økte rammer på kulturbudsjettet bidra til kulturell nyskaping. Levende kulturmiljøer over hele landet er en viktig forutsetning for levedyktige distrikter. Dette medlem vil sikre forutsetningene for at kunst og kultur kan formidles, oppleves og skapes i hele landet. Dette medlem vil derfor opprettholde statsstøtten til Den Norske Kulturbåten A/S (Innvik) slik at Norges flytende kulturhus kan bevares

Dette medlem understreker at kulturlivet trenger mer enn rosende ord i festtaler. For å få til et nødvendig løft mener dette medlem at bevilgningene til kulturområdet må økes til 1 pst. av statsbudsjettet.

Dette medlemvil peke på lokalavisenes-, nr. 2-avisenes- og de riksdekkende meningsbærende avisenes betydning for en levende samfunnsdebatt, som lokale møtesteder for meningsutveksling, og som informasjonsbærere om lokalt og nasjonalt kulturliv. Dette medlem vil sikre en uavhengig medieforskning . Dette medlem vil foreslå at pressestøtten bringes opp på 1997-nivå.

Dette medlem foreslår at ramme 3 settes til 2 217 250 000 kroner, som er en økning på 303,4 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2000-2001) med tilleggsproposisjon.

3.2.3.2.5 Merknader fra komiteens medlem representanten Steinar Bastesen

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser til at kultursektoren har vært lavt prioritert i mange år. Dette medlem ønsker en større satsing.

Dette medlem støtter påplussingene som kom fremmes i forbindelse med forliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene innenfor denne rammen.

Dette medlem viser til at Fiskeindustrimuseet ennå ikke er tildelt status som nasjonalt anlegg. Dette medlem mener at en av de største næringene i landet og en av de næringsgrenene som har lengst tradisjoner å vise til, bør få høyere anseelse. Dette medlem vil senere foreslår at kap. 328 økes med 5 mill. kroner til dette formålet, totalt fremmes økning i dette kapittel med 14 mill. kroner.

Dette medlem ønsker å opprettholde statsstøtten til Den Norske Kulturbåten A/S (Innvik).

Dette medlem foreslår at utgiftsrammen settes til 3 779 630 000 kroner, som er 85 000 000 kroner høyere en Regjeringens forslag. Inntektsrammen settes til 1 785 773 000 kroner, som er det samme som det som følger av Regjeringens forslag. Dette medlem foreslår derfor at rammeområde 3 bevilges med 1 993 857 000 kroner.

3.2.3.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 3

Tabell 3.6

Forslag til netto rammesum for rammeområde 3 (Kultur) (alle tall i 1 000 kr)

Forslag fra

Forslag til netto rammesum

Avvik fra St.prp. nr. 1 (2000-2001) med Tillegg nr. 4

St.prp. nr. 1 (2000-2001) med Tillegg nr. 4

1 913 850

Ap, KrF, Sp, V

1 986 250

72 400

FrP

1 094 780

-819 070

H

1 547 291

-366 559

SV

2 217 250

303 400

SB

1 993 857

80 007

3.2.4 Rammeområde 4 (Utenriks), under utenrikskomiteen

3.2.4.1 Sammendrag

Tabell 3.7

Budsjettkapitler i rammeområde 4 (Utenriks), under utenrikskomiteen med forslag til bevilgning i St.prp. nr. 1 (2000-2001) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 6 (2000-2001)

Kap

Formål:

St. prp. nr. 1 med Tillegg nr. 6

Utgifter rammeområde 4

100

Utenriksdepartementet

359 009 000

101

Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101)

790 425 000

102

Særavtale i utenrikstjenesten

137 547 000

103

Regjeringens fellesbevilgning for representasjon

5 300 000

104

Kongefamiliens offisielle reiser i utlandet

8 000 000

115

Presse-, kultur- og informasjonsformål

56 660 000

116

Deltaking i internasjonale organisasjoner

1 057 499 000

140

Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen

119 040 000

141

Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD)

158 060 000

142

NORADs administrasjon av utenriksstasjonene

191 915 000

143

Utenriksdepartementets administrasjon av utenriksstasjonene

94 800 000

150

Bistand til prioriterte land og regioner

2 187 000 000

154

Opplysningsarbeid, organisasjonsliv og mellomfolkelig samarbeid

1 066 500 000

155

Miljø og naturressursforvaltning

310 000 000

156

Tiltak for å bedre kvinners situasjon og likestilling

35 000 000

157

Næringsutvikling og økonomisk utvikling (jf. kap. 3157)

550 250 000

158

Utredning, forskning, evaluering og kvalitetssikring

142 500 000

159

Tilskudd til ymse hjelpetiltak

40 466 000

161

Generelle bidrag - FN-organisasjoner

2 249 500 000

163

Generelle bidrag - finansinstitusjoner

1 091 500 000

164

Generelle bidrag - andre organisasjoner

74 500 000

165

Bilateral bistand administrert av internasjonale organisasjoner (multi-bi)

352 100 000

166

Gjeldslettetiltak

350 000 000

190

Humanitær bistand ved naturkatastrofer

190 000 000

191

Menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningetiltak

1 239 300 000

192

Fred, forsoning og demokrati

877 200 000

195

Tiltak for flyktninger i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

857 119 000

197

Bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak

418 700 000

480

Svalbardbudsjettet

61 230 000

972

Internasjonale investeringstiltak

4 084 000

1471

Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 4471)

112 619 000

Sum utgifter rammeområde 4

15 187 823 000

Inntekter rammeområde 4

3101

Utenriksstasjonene (jf. kap. 101)

14 682 000

3157

Tilbakeføringer samarbeid med næringslivet (jf. kap. 157)

8 460 000

4471

Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 1471)

29 373 000

Sum inntekter rammeområde 4

52 515 000

Sum netto rammeområde 4

15 135 308 000

3.2.4.2 Komiteens merknader

3.2.4.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen, jf. avsnitt 3.1.2.1.1, hvor det går frem at forskyvning i innbetalingene til låne- og tilskuddsordningen under EØS-avtalen medfører en innsparing på 241 mill. kroner i år 2001. Av denne grunn fremmer flertallet forslag om å bevilge rammeområde 4 med 14 894 308 000 kroner, som er 241 000 000 kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Flertallet viser til at det er flertall for en bevilgning på 5 000 000 kroner til opprettelse av et Nasjonalt senter for menneskerettigheter. Dette er et viktig bidrag til Norges arbeid med menneskerettigheter og vil styrke norsk kompetanse på dette viktige område.

Flertallet går også inn for å få utredet utviklingsfond som kan brukes til nærmere bestemte bistandsformål i fattige utviklingsland.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til St.prp. nr. 1 (2000-2001) fra Utenriksdepartementet. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen øker støtten til Sentral- og Øst-Europa med 60 pst., til totalt 369,9 mill. kroner. Samtidig videreføres ekstrainnsatsen for Balkan med 700 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at Regjeringen med dette forslaget holder løftene om sterkere innsats, spesielt for Russland, gjennom bl.a. utvidet prosjektsamarbeid i nordområdet og styrket arbeid for atomsikkerhet. Disse medlemmer har merket seg at det prioriteres bekjempelse av smittsomme sykdommer i våre nærområder i Øst. Blant annet er 20 mill. kroner avsatt til en slik handlingsplan i Østersjø-regionen. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen tar et aktivt medansvar for den stabilitetspolitikken utvidelsen av EU innebærer, og at 9,5 mill. kroner er avsatt til tiltak overfor søkerlandene.

Disse medlemmer viser til Regjeringens satsing på utenrikskultur og til bevilgningen til internasjonale presse, kultur- og informasjonsformål som øker med 5 mill. kroner til 56 mill. kroner. Økningen utgjør 10 pst. i forhold til inneværende års budsjett, og er den første vesentlige opptrapping på feltet siden 1994.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen øker bistandsbudsjettet med vel 1,5 mrd. kroner, eller 14,1 pst. Barna settes i sentrum og innsatsen øker for å gi de aller fattigste håp for framtiden og en tryggere oppvekst. Disse medlemmer viser særlig til innsatsen mot hiv/aids samt det globale vaksineprogrammet for barn, som eksempler på god, langsiktig støtte til de fattigste. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen skjerper kravene til mottakerlandene betraktelig, for i enda større grad å sikre at bistanden faktisk kommer de fattigste til gode.

Disse medlemmer viser for øvrig til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre innebærer en bevilgning på 5 000 000 kroner til opprettelse av et nasjonalt senter for menneskerettigheter.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterparitet og Venstre vil framheve at budsjettet sikrer økt innsats for internasjonal solidaritet. Gjennom arbeid for demokrati og menneskerettigheter, fattigdomsbekjempelse og miljøvern bidrar Norge til å sikre menneskeverdet og en mer bærekraftig utvikling. Ved siden av innsatsen for disse grunnleggende verdier og mål, må utenrikstjenesten ivareta norske interesser og ta hånd om de nye oppgaver som følger av Norges medlemskap i FNs sikkerhetsråd.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen fastholder målet om en opptrapping av bistanden til 1 pst. av BNI, selv om budsjettforslaget for 2001 innebærer ODA-godkjent bistand også neste år utgjør 0,89 pst. av forventet BNI.

Disse medlemmer vil understreke at budsjettet for 2001 gis rom for økt engasjement i Norges nærområder, f.eks. i Nordvest-Russland og Baltikum. Gjennom et bedre miljø- og atomsikkerhetsarbeidet med Russland, kan en redusere faren for ulykker som kan ramme befolkningen i våre naboland så vel som i Norge.

Disse medlemmer viser for øvrig til merknad i Budsjett-innst. S. I (2000-2001), kap. 9.3.

3.2.4.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg foreslår at ramme 4 settes til 7 930 621 000 kroner som er en reduksjon i forhold til det som følger av Regjeringens forslag på 7 204 687 000 kroner. Innenfor ramme 4 mener Fremskrittspartiet at inntektene skal settes til 52 515 000 kroner, som i Regjeringens opplegg, og at utgiftene skal settes til 7 983 136 000 som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens opplegg på 7 204 687 000 kroner.

Disse medlemmer foreslår betydelige reduksjoner i statens utgifter til utviklingshjelp, og mener at bistand først og fremst bør være en oppgave for hver enkelt, som kan bestemme hvor pengene skal gå i henhold til egne prioriteringer, og tillit til den enkelte hjelpeorganisasjon.

Disse medlemmer er oppmerksom på at betydelige deler av verdens befolkning lever i fattigdom og nød, men vil peke på at dette i første rekke skyldes interne kultur og fordelingsproblemer. Det er særlig i ettpartistater som har vært styrt av en privilegert maktelite, støttet av det militære, politiet og et korrupt byråkrati, og ofte, i hvert fall indirekte, finansiert av u-hjelpsmidler. Mange utviklingsland har en sentralisert styringsmodell som er uforenlig med markedsøkonomisk produksjonsprosesser som stimulerer til innsats og gir vekst i nasjonen.

Disse medlemmer vil særlig peke på at makteliten i u-land har presset prisene på landbruksprodukter til et nivå som innebærer utbytting av bøndene, og fører til stagnasjon i matvareproduksjonen. Vestlig bistand har ofte ført til at tradisjonelt landbruk er erstattet av en "moderne" landbruksproduksjon som ikke er i harmoni med miljøet.

Disse medlemmer mener at det viktigste for å sikre en positiv utvikling i de fleste u-land er å fjerne handelshindringer, særlig på landbruksvarer, hvor mange u-land har konkurransemessige fortrinn.

Disse medlemmer mener at både u-hjelpsmidler og store lån til u-land i første rekke har gitt muligheter for autoritære og korrupte regimer til å finansiere undertrykkelse av eget folk, og at lite av pengene har kommet befolkningen til gode. Ellers har u-hjelpen stort sett vært preget av store prestisjeprosjekter som landene selv ikke har vært i stand til å drive eller vedlikeholde, eller av store monopolprosjekter som har revet bort grunnlaget for småbedrifter og enkeltmannsbedrifter.

3.2.4.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at rammeområde 4 bevilges med 12 321 724 000 kroner, som er 2 814 mill. kroner lavere enn det beløp som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Høyres forslag til bevilgning for ramme 4 innebærer et sterkere fokus på resultatoppnåelse fremfor målsettinger om bevilgningssummer i prosent av brutto nasjonalinntekt. Høyre går derfor inn for redusert direkte bistand, kombinert med fjerning av importbarrierene som u-landene møter på bl.a. tekstil og landbruksvarer.

Disse medlemmer støtter samtidig forlikets reduksjon på 241 mill. kroner til låne- og tilskuddsordninger under EØS-avtalen.

Disse medlemmer viser til at Høyre samtidig prioriterer handlingsprogrammet for Øst-Europa og atomsikkerhet i nordområdene, samt støtte til Europaprogrammet og støtte til frivillige organisasjoners informasjonsarbeid innenfor EØS-samarbeidet.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 3 (2000-2001) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer innenfor ramme 4.

3.2.4.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at Norge har råd til solidaritet. Det store flertallet av økonomer, politikere og næringslivsledere er enige om at Norge på den ene siden har enorme inntekter men at vi på den andre siden ikke kan bruke så mye av disse inntektene i Norge. Dette har ført til en debatt om det "problemet" det medfører at vi ikke kan spytte mer penger inn i norsk økonomi. For dette medlem innebærer dette en mulighet - en mulighet til å investere penger i de deler av verden som trenger dette mest sårt.

Dette medlem går inn for å sette av 5 mrd. kroner fra oljefondet i et solidaritetsfond som skal investere i næringsvirksomhet i de fattigste delene av verden. Dette fondet skal først og fremst gå til investeringer i de 48 såkalte MUL-landene; det vil si de minst utviklede landene i verden. Storparten av disse ligger i Afrika, men også noen øystater og land i Asia er i denne gruppen. Det er en hovedutfordring å øke strømmen av privat kapital til de fattigste landene i verden. I dag er den private kapitalstrømmen fra nord til sør 5 ganger så stor som bistanden. Likevel er disse tallene ørsmå i forhold til samlede kapitalbevegelser over landegrensene. Norge er - gjennom oljefondet - i ferd med å bli en betydelig aktør på det internasjonale finansmarkedet. Hvordan oljefondet blir investert er et politisk spørsmål, av interesse for alle i Norge som har del i denne formuen. Dette medlem vil at Norge skal bruke en del av denne formuen til investeringer i de fattigste landene i verden gjennom et solidaritetsfond.

Dette medlem er positiv til den økningen i bistandsbudsjettet som Regjeringen har lagt opp til. Det bør likevel understrekes at det er viktig å følge FNs anbefaling om at 1 pst. av BNI skal gå til utviklingshjelp. Dette medlem foreslår derfor en økning på bistandsbudsjettet for at vi skal nærme oss denne målsetningen.

Dette medlem er kritisk til at utgifter til flyktningar sitt opphold i Norge og t