90-poster behandles av finanskomiteen utenfor
rammesystemet.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-2 | | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-4 |
Utgifter i kroner |
Nærings- og handelsdepartementet |
900 | | Nærings-
og handelsdepartementet (jf. kap. 3900) | 186 100
000 | | 187 570
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 134 000 000 | | 135 350 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 33 500 000 | | 33 620 000 |
| 70 | Tilskudd til internasjonale
organisasjoner | 15 600 000 | | 15 600 000 |
| 71 | Tilskudd til Skipsfartens
beredskapssekretariat | 3 000 000 | | 3 000 000 |
901 | | Styret
for det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901) | 169 300
000 | | 169 300
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 169 300 000 | | 169 300 000 |
902 | | Justervesenet
(jf. kap. 3902) | 84 850
000 | | 84 850
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 84 750 000 | | 84 750 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 100 000 | | 100 000 |
904 | | Brønnøysundregistrene
(jf. kap. 3904) | 160 300
000 | | 160 300
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 153 700 000 | | 153 700 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 6 600 000 | | 6 600 000 |
905 | | Norges
geologiske undersøkelse (jf. kap. 3905) | 139 500
000 | | 129 500
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 103 700 000 | | 93 700 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 32 600 000 | | 32 600 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold,
kan overføres | 3 200 000 | | 3 200 000 |
906 | | Bergvesenet
(jf. kap. 3906) | 13 850
000 | | 13 850
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 9 450 000 | | 9 450 000 |
| 30 | Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres | 4 400 000 | | 4 400 000 |
907 | | Sjøfartsdirektoratet
(jf. kap. 3907) | 224 600
000 | | 212 100
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 216 300 000 | | 203 800 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 8 300 000 | | 8 300 000 |
908 | | Skipsregistrene
(jf. kap. 3908) | 7 450
000 | | 7 450
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 7 450 000 | | 7 450 000 |
909 | | Tilskudd
til sysselsetting av sjøfolk | 249 300
000 | | 249 300
000 |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning | 129 300 000 | | 249 300 000 |
| 71 | Tilskudd til
fergerederier i utenriksfart i NOR, kan overføres, overslagsbevilgning | 120 000 000 | | 0 |
912 | | Bedriftsrettet
informasjonsformidling | 13 000
000 | | 13 000
000 |
| 70 | Tilskudd | 13 000 000 | | 13 000 000 |
913 | | Standardisering
| 26 000
000 | | 26 000
000 |
| 70 | Tilskudd | 26 000 000 | | 26 000 000 |
914 | | Spesielle
IT-tiltak | 65 900
000 | | 63 900
000 |
| 21 | Senter for informasjonssikring, kan overføres | 4 500 000 | | 4 500 000 |
| 22 | Samordning av IT-politikken, kan overføres | 7 900 000 | | 5 900 000 |
| 50 | Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, kan overføres | 53 500 000 | | 53 500 000 |
922 | | Norsk
Romsenter | 259 100
000 | | 259 100
000 |
| 70 | Tilskudd, kan
overføres | 259 100 000 | | 259 100 000 |
923 | | Forsknings-
og utviklingskontrakter | 165 000
000 | | 100 000
000 |
| 70 | Tilskudd, kan
overføres | 165 000 000 | | 100 000 000 |
924 | | Internasjonalt
samarbeid og utviklingsprogrammer | 583 800
000 | | 581 100
000 |
| 70 | Tilskudd, kan
overføres | 25 900 000 | | 23 200 000 |
| 71 | EUs rammeprogram for forskning
og teknologi,
kan overføres | 557 900 000 | | 557 900 000 |
929 | | Bedriftsrettet
kompetanseoverføring | 50 800
000 | | 50 800
000 |
| 70 | Tilskudd | 50 800 000 | | 50 800 000 |
930 | | Statens
veiledningskontor for oppfinnere | 15 650
000 | | 15 650
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 7 550 000 | | 7 550 000 |
| 70 | Utviklingsarbeider og stipend, kan overføres | 8 100 000 | | 8 100 000 |
934 | | Internasjonaliseringstiltak
| 254 200
000 | | 244 200
000 |
| 70 | Eksportfremmende tiltak, kan overføres | 194 000 000 | | 184 000 000 |
| 71 | Internasjonalt teknologisamarbeid
| 20 000 000 | | 20 000 000 |
| 73 | Støtte ved kapitalvareeksport
| 40 200 000 | | 40 200 000 |
935 | | Internasjonale
investeringstiltak | 3 800
000 | | 3 800
000 |
| 70 | Tilskudd til Nordisk Prosjekteksportfond, kan overføres | 3 800 000 | | 3 800 000 |
937 | | Reiselivstiltak
| 121 500
000 | | 118 500
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 2 000 000 | | 2 000 000 |
| 70 | Tilskudd til internasjonal
markedsføring | 117 500 000 | | 114 500 000 |
| 71 | Tilskudd til Svalbard Reiseliv
AS | 2 000 000 | | 2 000 000 |
938 | | Omstillingstiltak
| 40 000
000 | | 40 000
000 |
| 71 | Omstillingstilskudd til
Sør-Varanger, kan overføres | 40 000 000 | | 40 000 000 |
939 | | Støtte
til skipsbygging | 1 500
000 000 | | 1 500
000 000 |
| 50 | Overføring til
fond for støtte ved skipskontrakter | 1 500 000 000 | | 1 500 000 000 |
950 | | Forvaltning
av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656) | 12 500
000 | | 12 500
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 12 500 000 | | 12 500 000 |
953 | | Kings
Bay AS | 13 000
000 | | 13 000
000 |
| 70 | Tilskudd | 13 000 000 | | 13 000 000 |
|
Statsbankene |
2420 | | Statens
nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620) | 474 500
000 | | 274 500
000 |
| 50 | Programvirksomhet, fond
| 114 000 000 | | 0 |
| 55 | Landsdekkende innovasjonsordning,
fond | 175 000 000 | | 89 000 000 |
| 70 | Administrasjon, kan overføres | 185 500 000 | | 185 500 000 |
2425 | | Statens
nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunene
| 870 000
000 | | 773 500
000 |
| 50 | Bedrifts- og næringsutvilking
i distriktene, fond, kan nyttes under kap. 551 post 51 | 870 000 000 | | 773 500 000 |
| | Sum utgifter
rammeområde 9 | 5
704 000 000 | | 5
303 770 000 |
| | | | | |
Inntekter i kroner |
3900 | | Nærings-
og handelsdepartementet (jf. kap. 900) | 3 000
000 | | 3 000
000 |
| 1 | Salgsinntekter fra beredskapslagre
| 1 500 000 | | 1 500 000 |
| 2 | Ymse inntekter | 1 500 000 | | 1 500 000 |
3901 | | Styret
for det industrielle rettsvern (jf. kap. 901) | 169 200
000 | | 169 200
000 |
| 1 | Patentavgifter | 103 000 000 | | 103 000 000 |
| 2 | Varemerkeavgifter | 51 400 000 | | 51 400 000 |
| 3 | Mønsteravgifter
| 2 500 000 | | 2 500 000 |
| 4 | Forskjellige avgifter | 6 800 000 | | 6 800 000 |
| 5 | Inntekt av informasjonstjenester
| 5 500 000 | | 5 500 000 |
3902 | | Justervesenet
(jf. kap. 902) | 59 400
000 | | 59 400
000 |
| 1 | Justergebyrer | 39 600 000 | | 39 600 000 |
| 3 | Kontroll- og godkjenningsgebyr
| 19 700 000 | | 19 700 000 |
| 4 | Oppdragsinntekter | 100 000 | | 100 000 |
3904 | | Brønnøysundregistrene
(jf. kap. 904) | 397 950
000 | | 397 950
000 |
| 1 | Gebyrinntekter | 386 100 000 | | 386 100 000 |
| 2 | Oppdragsinntekter og andre
inntekter | 11 850 000 | | 11 850 000 |
3905 | | Norges
geologiske undersøkelse (jf. kap. 905) | 33 200
000 | | 33 200
000 |
| 1 | Oppdragsinntekter | 10 400 000 | | 10 400 000 |
| 2 | Tilskudd til samfinansieringsprosjekter
| 22 200 000 | | 22 200 000 |
| 3 | Ymse inntekter | 600 000 | | 600 000 |
3906 | | Bergvesenet
(jf. kap. 906) | 750 000 | | 750 000 |
| 1 | Produksjonsavgifter m.v
. | 750 000 | | 750 000 |
3907 | | Sjøfartsdirektoratet
(jf. kap. 907) | 151 000
000 | | 151 000
000 |
| 1 | Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner
i NOR | 102 000 000 | | 102 000 000 |
| 3 | Diverse inntekter | 100 000 | | 100 000 |
| 4 | Gebyrer for skip i NIS
| 45 900 000 | | 45 900 000 |
| 5 | Inntekter av velferdstiltak
| 3 000 000 | | 3 000 000 |
3908 | | Skipsregistrene
(jf. kap. 908) | 10 200
000 | | 10 200
000 |
| 1 | Gebyrer NOR | 4 700 000 | | 4 700 000 |
| 2 | Gebyrer NIS | 5 500 000 | | 5 500 000 |
5320 | | Statens
nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420) | 65 000
000 | | 62 500
000 |
| 50 | Tilbakeføring
av utviklingstilskudd | 5 000 000 | | 5 000 000 |
| 51 | Tilbakeføring
fra tapsfond | 5 000 000 | | 5 000 000 |
| 70 | Låneprovisjon,
grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen | 40 000 000 | | 37 500 000 |
| 71 | Garantiprovisjon, grunnfinansieringsordningen
| 200 000 | | 200 000 |
| 73 | Låneprovisjon,
risikolåneordningen | 10 000 000 | | 10 000 000 |
| 76 | Tilbakeføring
av tilskudd til dekning av tap på eldre lån og
garantier | 4 800 000 | | 4 800 000 |
5327 | | Statens
nærings- og distriktsutviklingsfond og
fylkeskommunene m.v. | 90 000
000 | | 90 000
000 |
| 50 | Tilbakeføring
av tilskudd | 70 000 000 | | 70 000 000 |
| 51 | Tilbakeføring
av tapsfond | 20 000 000 | | 20 000 000 |
|
Renter og utbytte mv. |
5609 | | Renter
av lån til statsforetak under NHD | 0 | | 138 000
000 |
| 81 | Renter, Statkraft SF | 0 | | 138 000 000 |
| | Sum inntekter
rammeområde 9 | 979
700 000 | | 1
115 200 000 |
| | Netto
rammeområde 9 | 4 724
300 000 | | 4 188
570 000 |
Forslag til romertallsvedtak
fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) med endringer fra St.prp. nr. 1.
Tillegg nr. 4 (2001-2002)
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2002 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 901 post 1 | kap. 3901 postene 1 og
2 |
kap. 902 post 1 | kap. 3902 postene 1 og
3 |
kap. 902 post 21 | kap. 3902 post 4 |
kap. 904 post 1 | kap. 3904 postene 1 og
2 |
kap. 905 post 21 | kap. 3905 postene 1 og
2 |
kap. 907 post 1 | kap. 3907 post 3 |
kap. 907 post 21 | kap. 3907 post 5 |
III
Tap på garantier
og garantiliknende ordninger
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2002 uten bevilgning kan:
1. utgiftsføre
fastslåtte tap på garantier for lån til
miljøverntiltak til NOAH AS under kap. 945 NOAH AS post
70 Dekning av garantiansvar for miljøvernlån.
2. utgiftsføre refusjonsutbetalinger
for utførte miljøtiltak på tomta til
tidligere Norsk Koksverk under kap. 955 Norsk Koksverk post 71 Refusjon
for miljøtiltak.
3. utgiftsføre refusjonsutbetalinger
for utførte miljøtiltak på tomta til
Norsk Jern Eiendom A/S under kap. 956 Norsk Jern Eiendom
A/S post 70 Refusjon for miljøtiltak.
IV
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Kongen i 2002 kan
overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap
post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorar og
utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter.
V
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2002 kan gi tilsagn om tilskudd utover
gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og
gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
923 | | Forsknings- og utviklingskontrakter | |
| 70 | Tilskudd | 140,00 mill. kroner |
930 | | Statens veiledningskontor
for oppfinnere | |
| 70 | Utviklingsarbeider og stipend
| 0,75 mill. kroner |
VI
Fullmakt til å inngå forpliktelser
utover gitt bevilgning
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2002 kan inngå forpliktelser
for inntil 2,5 mill. kroner til utredninger o.l. utover gitt bevilgning under
kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet post 21 Spesielle
driftsutgifter.
VII
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2002 kan gi:
1. Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond fullmakt til å gi tilsagn om
nye garantier for inntil 40 mill. kroner for lån til realinvesteringer
og driftskapital, men slik at totalrammen for nytt og gammelt ansvar
ikke overstiger 147,8 mill. kroner.
2. garanti for låneopptak til
Svensk-Norsk Industrifond for inntil motverdien av SEK 80 000 000.
VIII
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2002 kan gi tilsagn til Institutt for
energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil
60 000 000 spesielle trekkrettigheter (SDR) overfor tredjeperson
for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972
nr. 28 om atomenergivirksomhet, kap. III.
IX
Endring i statlige eierposter
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2002 kan:
1. redusere den statlige
eierandelen i Cermaq ASA (under fisjon) – både
havbruksvirksomheten og landbruksvirksomheten – ned til
34 pst. De to virksomheter kan noteres på Oslo Børs
2. selge statens aksjer i Moxy Trucks AS
3. justere statens eierandel i Nammo AS
i intervallet 34 til 51 pst.
4. redusere den statlige eierandelen i
Norsk Hydro ASA ned til 34 pst. Den tidligere fullmakten til å kjøpe
aksjer opp til 51 pst. bortfaller
5. redusere statens eierandel i Raufoss
ASA ned til 34 pst.
6. overdra statens aksjer i Svalbard Samfunnsdrift AS
vederlagsfritt til Longyearbyen lokalstyre per 1. januar 2002
7. redusere statens eierandel i Telenor
ASA ned til 34 pst.
8. redusere statens eierandel i NOAH
AS ned til 34 pst.
9. redusere statens eierandel i Kongsberg
Gruppen ASA ned til 34 pst.
10. selge statens aksjer i A/S
Olivin
11. samtykke i at Store Norske Spitsbergen
Kulkompani A/S kan redusere sin eierandel i datterselskapet
Store Norske Svea AS (under stiftelse) ned til 51 pst.
12. selge statens aksjer i Arcus AS
13. lage et opplegg for og gjennomføre
salg av aksjene i SND Invest AS.
Ved Stortingets vedtak 28. november 2001 er
netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til kr 4
307 320 000. Dette er en økning på kr 118 750
000 i forhold til framlegget fra Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2001-2002)
og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til regjeringen Stoltenbergs budsjett for næringsområdet
og til Budsjett-innst. S. I (2001-2002) fra finanskomiteen.
Disse medlemmer viser til at
et velfungerende og lønnsomt næringsliv danner
grunnlaget for sysselsetting og verdiskaping, og dermed er med å sikre
det økonomiske fundamentet for det norske velferdssamfunnet. Disse
medlemmer mener at det er særlig viktig at næringspolitikken
stimulerer til omstilling og nyskaping.
Disse medlemmer vil fremheve
verdien av nasjonalt eierskap og den betydning statlig kapital,
i samarbeid med privat kapital, vil ha for å sikre det nasjonale
eierskap. Norsk næringsliv trenger tålmodige,
langsiktige eiere. Nasjonalt eierskap vil sikre at viktige funksjoner
som hovedkontor, forsknings- og utviklingsavdelinger og produksjonsenheter
blir i Norge.
Disse medlemmer mener at forslaget
fra regjeringen Stoltenberg legger et godt grunnlag for en aktiv næringspolitikk. Disse
medlemmer vil bl.a. peke på at regjeringen Stoltenberg
foreslår å styrke SNDs landsdekkende virkemidler
med til sammen 43 mill. kroner, at kystflåten (NOR-flåten)
fra 2002 kan benytte SNDs ordninger og virkemidler og å legge
om virkemidlene til SND slik at SND får mer fleksible muligheter
til å utnytte rammen for tilskudd, lån og garantier på best
mulig måte.
Disse medlemmer konstaterer at
tilleggsproposisjonen fra regjeringen Bondevik II innebærer
et dramatisk kutt i SNDs virksomhet. Det meste av utviklingsaktiviteten
vil falle bort, og SND vil vanskelig kunne opprettholde den nærhet
til kundene som det gir å ha kontorer i hvert fylke. Disse
medlemmer mener at kuttet kom på det verst tenkelige
tidspunktet. Næringslivet sliter og etterspørselen
etter risikokapital er større enn på lenge. Samtidig
er det private kapitalmarkedet på grunn av usikkerhet mindre
enn på lenge. Disse medlemmer mener at kuttet
dessverre vil bety en brå slutt for mange utviklingsprosjekter
i næringslivet. Sammen med kuttene i distrikts- og regionalpolitikken
gir dette en svært negativ utvikling i distriktene.
De store kuttene i SND varsler en ny kurs i
næringspolitikken. Disse medlemmer konstaterer
at Kristelig Folkeparti, som så sent som i juni ville videreføre SND
på dagens nivå, nå har skiftet side,
og støtter Høyre på dette området.
Regjeringens skattelettepolitikk slår
ut til fordel for byer og storbedrifter. Omleggingen av næringspolitikken
fører til en overføring av penger fra distriktene
til sentrale strøk. Fra små bedrifter i oppstartingsfasen
til store veletablerte konsern og ikke minst til eierne av disse. Disse
medlemmer tar avstand fra en slik politikk og er overrasket
over at den blir fremmet av en regjering ledet av Kristelig Folkeparti.
Disse medlemmer vil vise til
vedtaket i Stortinget den 28. november 2001 om rammeområde
9. Disse medlemmer kan ikke se at den vedtatte ramme
er akseptabel i forhold til de prioriteringer som trengs for å føre
en aktiv distrikts- og næringspolitikk. Ettersom det nye
budsjettsystemet gjør at en ikke kan komme med forslag
som bryter med vedtatt ramme, vil disse medlemmer vise
til Arbeiderpartiets helhetlige budsjettopplegg slik det kommer
frem i Budsjett-innst. S. I (2001-2002). Disse medlemmer vil
derfor ikke fremme egne forslag innenfor vedtatt ramme.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens forslag til
statsbudsjett for 2002 for Nærings- og handelsdepartementet.
Samarbeidsregjeringens budsjettforslag er godt nytt for næringslivet.
Det omfatter betydelige skatte- og avgiftslettelser som vil bidra
til å styrke næringslivets konkurranseevne, forbedre
vilkårene for kunnskapsbasert næringsliv og for
norsk, privat eierskap. Budsjettfremlegget varsler en næringspolitisk
kursendring med større vekt på å forbedre bedriftenes
rammebetingelser. Disse medlemmer mener forslaget
fra Regjeringen tar sikte på å legge forholdene
bedre til rette for norsk konkurranseutsatt sektor. Norsk konkurranseevne
er gradvis blitt svekket gjennom hele 1990-tallet, det har medført
at norsk industri har tapt markedsandeler og terreng i forhold til konkurrenter
i markedet. Det er etter disse medlemmers oppfatning
særlig viktig nå å gi norsk næringsliv
bedre rammebetingelser, når vi ser klare tegn til at konjunkturene
utvikler seg i negativ retning i noen av våre viktigste
markeder. Budsjettforslaget er etter disse medlemmers oppfatning
et viktig bidrag til å styrke konkurranseevnen, få dempet
det særnorske høye rentenivået og et
bidrag til å løfte innsatsen innenfor forskning
og utvikling.
Disse medlemmer vil peke på at
skipsfarten er en av våre mest konkurranseutsatte næringer.
Norge har gjennom generasjoner bygget opp kompetanse som gjør
at vi har et av verdens ledende maritime miljøer. Disse
medlemmer vil bidra til at skipsfarten får konkurransedyktige
rammebetingelser og at det blir attraktivt å seile under
norsk flagg gjennom å foreslå at det bevilges
120 mill. kroner til en nettolønnsordning for fergerederiene
i utenriksfart i NOR fra 1. juli 2002. Disse medlemmer vil
videre be Regjeringen sammen med partene i næringen foreta
en gjennomgang av virkemidler for rederinæringen for å se
hva som kan gjøres for å avgrense og målrette
tiltakene for å beholde kompetansen i det maritime miljø i
Norge.
Disse medlemmer viser til Regjeringens
forslag om å avvikle utbytteskatten, og forslaget om skatteletter
for bedrifters investeringer i forskning og utvikling. Utformingen
av skattesystemet har stor betydning for utviklingen av det private
eierskapet. Dobbeltbeskatningen av aksjeutbytte er et brudd på prinsippet
om nøytralitet i kapitalbeskatningen, og har ført
til vridninger i investeringene, fra aksjer til andre spareobjekter.
Utbytteskatten har også ført til at private norske eiere
er blitt diskriminert i forhold til utenlandske og offentlige eiere.
Avviklingen av utbytteskatten vil igjen opprette nøytralitet
i bedrifts- og kapitalbeskatningen.
Den bedriftsbaserte forskningen har til nå vært
markert lavere i Norge enn hos våre viktigste handelspartnere. Disse
medlemmer viser til Regjeringens forslag om å innføre
skattefradrag for 20 pst. av utgiftene til forskning og utvikling
i små og mellomstore bedrifter. Forslaget vil gi incentiver
for norske bedrifter til å investere mer i FoU. Disse
medlemmer støtter Regjeringens forslag om at bedrifter
med opp til 100 ansatte skal omfattes av ordningen med skattefradrag
for FoU-utgifter. Dette er en betydelig oppmykning av de begrensningene
som regjeringen Stoltenberg foreslo når det gjelder hvor
store bedrifter som skal omfattes av ordningen. Den er også utformet
slik at også bedrifter som ikke er i skatteposisjon får
nyte godt av den.
Disse medlemmer mener forslaget
om skattelettelser på opsjoner i arbeidsforhold vil styrke
bedrifters muligheter til å gi medarbeidere økt
eierskap i bedriftene. Dette forslaget vil kunne lette bedrifters
tilgang på arbeidskraft og bidra til at opsjoner i større grad
kan benyttes som et positivt virkemiddel for bedrifter, særlig
i etableringsfasen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hovedfundamentet i partiets markedsliberalistiske politikk
er at alle bransjer i utgangspunktet kan drive næringsvirksomhet
basert på prinsippet om fri konkurranse fordi dette også i
praksis gir de beste samfunnsmessige løsninger. Disse medlemmer vil
hevde at en betydelig reduksjon i skatte- og avgiftstrykket, effektivisering
av den offentlige tjenesteproduksjon, privatisering av fellesskapets oppgaver,
sterk reduksjon i de offentlige utgifter og systematisk deregulering
og avbyråkratisering for å finansiere skatte-
og avgiftslettelsene, vil være de positive signaler som
næringslivet trenger for å skape optimisme og
utløse investeringslyst.
Disse medlemmer konstaterer at
norske bedrifter møter et skjerpet konkurranseklima i internasjonaliseringsprosessen.
Strukturendringer hos handelspartnere, konkurranse fra land med
lavere arbeids-lønninger, virksomheter med en annen bedriftskultur og
myndigheter med en bedre økonomisk forståelse, kan
medføre at virksomheter flyttes ut av landet. Skal Norge
tiltrekke seg norske eller utenlandske investorer som vil satse
på verdiskapning, må det sørges for rammebetingelser
i verdensklasse på områder det er mulig å gi
dette. Disse medlemmer mener det politiske flertall
ikke har vært villig til å tilpasse skatte- og avgiftsregler
samt andre rammebetingelser til den nye internasjonale virkelighet.
Disse medlemmer vil understreke
at Norge er et land dominert av småbedrifter hvor hele
96 pst. av alle virksomheter har under 20 ansatte. Disse
medlemmer mener at det derfor må skapes en næringspolitikk som
også ivaretar slike virksomheters interesser. Små bedrifter
har vanligvis mindre muligheter til risikospredning. Derfor
er stabile rammevilkår spesielt viktig for nyetableringer
og lønnsom utvikling i slike virksomheter.
Det er viktig for disse medlemmer at
skattesystemet stimulerer til aktivt privat eierskap.
Det krever at aktive private eiere ikke diskrimineres, og at rammevilkårene
er slik at både norske og utenlandske investorer velger å investere
i norsk næringsliv. Det nåværende skattesystemet
oppfyller ikke disse kravene. For disse medlemmer er
det viktig å påpeke at skatten på kapitalinntekter
der hvor eieren selv er aktiv ikke er 28 pst., som det ofte hevdes,
men langt høyere. I tillegg kommer den høye norske
arveavgiften. Resultatet er at skattesystemet og nivået
motvirker privat kapitaldannelse og stimulerer til kapitalflukt. Disse
medlemmer vil understreke at utbyttebeskatningen er blitt
en ny tung bør for småbedriftene og hindrer nye
gründere å satse offensivt. Denne må etter disse
medlemmers syn fjernes øyeblikkelig.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2001-2002) for en gjennomgang av Fremskrittspartiets forslag
om skatte- og avgiftslettelser som samlet sett gir et langt lavere
belastningsnivå enn konkurrerende partiers alternativer.
Det er nødvendig for å gjenvinne tilliten til
langsiktig lønnsomhet for investeringer. Disse medlemmer legger
til grunn at en tilstrekkelig reduksjon av skatter, avgifter og
offentlige inngrep vil ha en positiv dynamisk effekt for norsk økonomi.
Videre vil disse medlemmer gå inn for økte
bevilgninger til internasjonal markedsføring gjennom Norges
Turistråd, forbedret satsing på skipsfarten gjennom økt
nivå og omfang av refusjonsordningen for sjøfolk. Disse
medlemmer viser videre til behovet for å redusere
skjemaveldet for næringslivet og minner om Fremskrittspartiets
forslag i Dokument nr. 8:87 (1999-2000) om å redusere skjemaveldet
i norsk forvaltning ved å innføre en ordning der
den enkelte statsråd personlig skal godkjenne ethvert nytt
skjema som skal brukes i forhold til næringslivet, og at
det skal foretas utredning av nye skjemas økonomiske konsekvenser
for næringslivet. Disse medlemmer er kritiske
til at Brønnøysundregistrene er en betydelig netto
inntektskilde for staten. Derfor mener disse medlemmer det
bør startes et arbeid for at gebyrene til registrene blir
kraftig redusert og etter en overgangsfase kan baseres på selvkost.
Disse medlemmer vil understreke
at avgiftsforskjellen mellom Norge og Sverige på grensehandels-følsomme
varer skaper store problemer for næringsvirksomhet langs
grensen. Disse medlemmer vil prioritere arbeidet
med å redusere nivået på særavgifter.
Disse medlemmer vil hevde at
Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2002 er en synliggjøring
av en politikk for et friere samfunn hvor enkeltmennesker og bedrifter
gis frihet og oppmuntring til arbeid og innsats. Disse medlemmer vil
gi eksempler og forslag som er viktige ledd i en progressiv næringspolitikk:
– Videreføre
satsingen på norsk reiselivsnæring ved å øke
bevilgningen til internasjonal markedsføring.
– Arbeide for å avbyråkratisere
den offentlige forvaltning.
– Opprettholde og styrke hele
det norske maritime miljøet med et høyt antall
norske sjøfolk på norskregistrerte skip gjennom å øke
nivået på refusjonsordningen til sysselsetting
av sjøfolk til et høyt, stabilt og konkurransedyktig
nivå.
– Fjerne etableringshindre og
konsesjonslover slik at det åpnes for konkurranse i alle
sektorer.
– Bekjempe gebyr- og skjemaveldet
for næringslivet.
– Redusere arveavgiften og formuesskatten
for å bedre mulighetene for investeringer og oppbygging
av egenkapital.
– Liberalisere arbeidsmiljølovens
arbeidstidsbestemmelser, slik at så vel arbeidskraft som
produksjonsutstyr kan benyttes mer fleksibelt og rasjonelt.
– Redusere årsavgiften
for biler, samt redusere bensinavgiften, autodieselavgiften og engangsavgiften.
– Redusere avgiftene på alkohol
og tobakk blant annet for å redusere handelslekkasjen.
Disse medlemmer har gjennom ovennevnte eksempler
synliggjort noen av Fremskrittspartiets forslag som vil frigjøre
positive krefter både i form av arbeidskraft og kapital,
initiativ og skaperevne i næringslivet.
Disse medlemmer vil hevde at
det høye nivået på næringsstøtten
innebærer at bedrifter gis en ekstra byrde i form av skatter
og avgifter som bidrar til å undergrave virksomhetenes
muligheter til å konkurrere i hjemme- og utemarkedene. Disse
medlemmer mener nedbygging av den selektive næringsstøtten
vil gi et langt bedre utgangspunkt for økt verdiskapning for
fastlandsbasert virksomhet.
Disse medlemmer finner det uhensiktsmessig
at statlige støtteordninger gis til industriell virksomhet. Aksjemarkedet,
private banker og finansieringsinstitusjoner skal kanalisere risikokapital
til næringslivet, og ikke tilskudd over statsbudsjetter
eller gjennom et statsbanksystem som kan bidra til å motvirke
nødvendig omstilling og nyskaping. Milliardbeløpene
som sirkulerer i det offentlige støtteapparat, kan med
fordel benyttes som et ledd i å bedre skatte- og avgiftsbetingelser
generelt. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag om å avvikle statlig engasjement i industriell
virksomhet.
Disse medlemmer vil påpeke
at IKT-næringen de siste årene har mottatt rundt
50 mill. kroner i gjennomsnitt i FoU-midler. Dette utgjør
ca. 2 pst. av de midlene som Norsk forskningsråd deler
ut. Disse medlemmer er av det syn at IKT-næringen
bør få tilgang på en atskillig større
del av disse midlene i årene som kommer.
Disse medlemmer viser videre
til Budsjett-innst. S. I (2001-2002) hvor rammen er lagt på et
nivå fjernt fra Fremskrittspartiets politikk, slik at det
blir vanskelig å fremme bevilgningsforslag innenfor den vedtatte
rammen.
Disse medlemmer viser til at
fraksjonens primære standpunkt vil fremgå i særmerknadene
til de enkelte budsjettkapitler og i tabellene i denne innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Budsjett-innst. S. I (2001-2002) og Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett for 2002 som ville gitt kr 543 200 000 mer
til utgiftsramma på rammeområde 9.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av en helhetlig næringspolitikk som baserer
seg på en utvikling av hele Norge innenfor rammen av bærekraftig
utvikling. Norge står overfor store utfordringer med tanke
på å opprettholde spredt bosetting og utvikle
nye næringsområder som kan sikre oss trygg verdiskapning
som ikke er basert på olje og gass. Dette er en av de store
utfordringene Norge står overfor i årene som kommer; å sikre
nye arbeidsplasser og ny verdiskapning som kan erstatte oljeproduksjonen
og sikre velferden inn i framtida.
Norges viktigste formue er folk. Å tilrettelegge
for grønn kunnskapsproduksjon i en tid der rammene for tradisjonell,
forurensende produksjon strammes, er viktig for å holde
arbeidsledigheten nede. En slik tanke ligger til grunn for hele
Sosialistisk Venstrepartis næringspolitikk.
Disse medlemmer mener at en aktiv
næringspolitikk skal ta utgangspunkt i behovet for en omstilling av
samfunnets produksjon og forbruk av varer og tjenester i en mer
miljøvennlig retning. Dette innebærer at forbruket
av naturressurser må reduseres. Disse medlemmer mener
framtidas økonomi er en grønn kunnskapsøkonomi
som kan nyttiggjøre seg alle sider av menneskets evner
og kunnskaper, ikke bare kunnskaper forankret i tradisjonell boklig
lærdom.
Skal vi nå målsettinga om
bærekraftig utvikling, trengs ei omfattende omstilling
og ei kursendring på de fleste politiske område.
Slike endringar krever sterk politisk styring. Miljøproblema
kan bare løses ved at dagens produksjons- og forbruksmønster
må gjennom store endringar. Dette stiller store krav både
til utforming av lovverk, til regler for avgifter og til vilkår
for å gi konsesjoner.
Disse medlemmer kan ikke se at
den vedtatte ramme er akseptabel i forhold til de prioriteringer
som trengs for å føre en aktiv nærings-
og distriktspolitikk. Ettersom det nye budsjettsystemet krever at
en ikke kan komme med forslag som bryter med vedtatte rammer, vil disse
medlemmer vise til Sosialistisk Venstrepartis helhetlige
budsjettopplegg slik det kommer fram i Budsjett-innst. S. I (2001-2002).
Disse medlemmer ønsker
en god blanding av næringstyper over hele landet. Å legge
til rette for etablering av små- og mellomstore bedrifter
i utkantstrøk er avgjørende for å få til
en slik utvikling. Videre er disse medlemmer opptatt
av at staten fører en politikk som bidrar til utvikling
der behovene er størst. SND er sentrale i arbeidet for
innovasjon og nyskaping i distriktene, og disse medlemmer er
derfor svært kritiske til regjeringen Bondevik IIs forslag
til ytterligere svekkelser i SNDs mulighet til å sikre
arbeidsplasser i distriktene. Derfor ønsker disse
medlemmer å styrke SNDs rolle som tilrettelegger
og bidragsyter for verdiskaping i distriktene, og ønsker å øke
rammene for SNDs virksomhet vesentlig utover Regjeringas forslag. Disse
medlemmer påpeker videre at behovet i budsjettperioden
sannsynligvis er enda større og at det derfor kan være
aktuelt å komme tilbake med ytterligere bevilgning til
disse formål.
Disse medlemmer er skeptiske
til å erstatte ordningen med FoU-tilskudd med en skatteincentivordning. Disse
medlemmer vil peke på at det i St.prp. nr. 1 (2001-2002)
påpekes at både bedriftene og NFR/SND
har uttalt seg positivt om hvordan denne ordningen fungerer. Disse
medlemmer understreker viktigheten av at det legges til
rette for utvikling og forskning i små og mellomstore
bedrifter landet over. Dette er bedrifter som ofte i mindre grad
vil kunne dra nytte av en skatteincentivordning.
Disse medlemmer viser til at
det er bebudet en gjennomgang av resultatene fra denne ordningen
i april 2002, og stiller seg undrende til at ordningen avvikles før
denne evalueringen er klar. Disse medlemmer viser
til Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag hvor ordningen med
FoU-prosjekter i næringslivets regi ble foreslått
opprettholdt med en ramme for 2002 på 335 mill. kroner.
Disse medlemmer vil også understreke
viktigheten av velfungerende infrastruktur over hele landet. Det
har vært bred enighet om at alle norske kommuner skal ha
tilgang til høyhastighetslinjer innen utgangen av 2002.
Prognosene for 2001 viser at bare 29 pst. av kommunene vil ha slik
tilgang innen det målet Stortinget satte. Erfaringene fra
HØYKOM viser også at det finnes gode prosjekter
som avslås eller avkortes fordi det ikke finnes midler.
Disse medlemmer er forundret
over den sittende regjeringas iver etter å selge ut statens
aksjer i flere selskaper. Disse medlemmer kan ikke
se at det finnes en systematisk redegjørelse for hvilke
strategiske valg som ligger bak salget i hvert enkelt tilfelle. Disse
medlemmer vil derfor ikke støtte slike salg i denne
omgang, og ber om at Regjeringa kommer tilbake til Stortinget med
en helhetlig redegjørelse for statens eierskapsstrategi.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke
behovet for en næringspolitikk som støtter opp
under nyetableringer, som bidrar til bedre rammevilkår
for små og mellomstore bedrifter og som sikrer nyskapning
og verdiskapning i alle deler av landet. Dette medlem vil
målrette skattelette til områder hvor de bidrar
til å oppfylle særlige målsettinger. Dette
medlem vil særlig framheve behovet for å fjerne
arveavgift for ikke-børsnoterte selskaper slik at generasjonsskifte
særlig i familiebedriftene gjøres enklere. Dette
medlem kan videre ikke se noen gode grunner til at Brønnøysundsregisteret
skal gå med overskudd i den grad som nå er tilfelle. Dette
medlem ønsker derfor å frita nyetablering
av virksomhet fra registreringsavgift i Brønnøysundsregisteret.
Dette vil lette kostnadene betydelig for de som ønsker å etablere
egen virksomhet, samtidig som det fortsatt gir rom for et selvfinansierende
register.
Dette medlem viser til at skattelettelser
aldri kan fungere som noen erstatning for en aktiv og målrettet næringspolitikk.
I den sammenheng vil dette medlem understreke at
den skattelette Regjeringen foreslår ved å fjerne
utbytteskatten i hovedsak vil komme større bedrifter i
sentrale strøk til gode. Regjeringens prioriteringer har
med andre ord en sterk slagside mot distrikts-Norge og i forhold
til mindre bedrifter.
Dette medlem vil stimulere verdiskapning
over hele landet gjennom en aktiv næringsutvikling hvor spesifikke
næringstiltak overfor enkelte bransjer inngår
som en viktig del og hvor SND, kommunale næringsfond og
BU-midler brukes som viktige og nødvendige redskap. Dette
medlem viser til at risikokapital via målrettede
ordninger blir desto viktigere i en tid med større usikkerhet
omkring konjunkturutviklingen og hvor tilgang til privat kapital
strammes til. Dette medlem ser en slik politikk som
særlig avgjørende for å få etablert
ny virksomhet og vil påpeke at dette vil være
i tråd med satsing i våre naboland. Dette
medlem vil understreke den viktige rollen som SND spiller
som en katalysator i området mellom forskning, etablering
og kommersialisering av virksomhet.
Dette medlem vil understreke
betydningen av stabile rammebetingelser for næringslivet
og minne om den gjennomgang av det statlige nærings- og
distriktspolitiske apparatet som ble avsluttet i Stortinget i juni
2001 med behandlingen av St.meld. nr. 36 (2000-2001) SND: Ny giv,
ny vekst, nytt næringsliv. Dette medlem vil
videre minne om den brede enighet om å rette satsingen
inn mot særlige områder. Til spørsmålet om
hvorvidt næringspolitikken burde bli mer næringsnøytral
med mer vekt på skattelette uttalte medlemmene fra Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre følgende:
"Disse medlemmer mener det er rett å prioritere enkelte
næringer, næringsklynger, og derved også enkelte
regioner når det gjelder offentlige investeringer og støttetiltak.
Likeså må man fortsatt ta vare på de beste
mulighetene ved å utforme sektorpolitikk for landbruk,
skogbruk, havbruk, fiskeri, kraftkrevende industri, mineralutvinning,
IKT-næringer, marine næringer osv."
På bakgrunn av dette stiller dette
medlem seg uforstående til at Regjeringen legger
opp til en sterk reduksjon i midlene både til forskning,
utvikling og etablering av næringsvirksomhet. Dette
medlem ser det som vesentlig å sikre en langsiktig
ressursbase på disse områdene, og vil bidra til å sikre
det langsiktige perspektivet i SNDs programmer og låneordninger.
Dette medlem anser den etablerte
FUNN-ordningen som et viktig bidrag til økt grad av forskning
og utvikling i næringslivet, og ønsker å videreføre
ordningen som har vist seg til fordel ikke minst for mindre bedrifter
og for nyetablert virksomhet.
Dette medlem vil arbeide for
en økt grad av videreforedling av råvarer i Norge.
Dette vil styrke fastlandsindustrien og bidra til økte
eksportinntekter. Økt foredlingsgrad krever vilje til å sette
inn særskilte tiltak for å støtte opp
under investeringer i videreforedling. Incentiver for økt
viderefordeling gjennom endrede skattebetingelser bør derfor
utredes videre.
Dette medlem viser til at Regjeringen
har lovet at alle vesentlige offentlige institusjoner skal ha bredbånd
innen 2002 og at alle husstander skal ha det samme innen 2004. Dette
medlem viser til at satsingen til nå ikke på langt
nær kan bidra til å oppfylle dette målet. Dette
medlem mener det må en helt annen og mer ambisiøs
satsing til fra det offentliges side for å sikre at vi
ikke får et digitalt forskjells-Norge. Målet må være å sikre
likeverdige tilbud til lik pris over hele landet.
Dette medlem støtter
forslaget om nettolønnsordning for mannskap på ferjene
mellom nordiske land og vil opprettholde refusjonsordningen for
innenriks skipsfartsindustri, inkludert brønnbåter
og offshorefartøyer.
Dette medlem ønsker å styrke
satsingen på reiselivet og arbeidet for å markedsføre
norsk industri i utlandet. Dette medlem vil derfor øke
satsingen på disse områdene i budsjettene. Dette
medlem vil for øvrig vise til Senterpartiets helhetlige
budsjettforslag - jf. Budsjett-innst. S. I (2001-2002), hvor rammeområde
9 var foreslått bevilget med 4 832 770 kroner, som er 644
mill. kroner mer enn Regjeringens forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at Stortinget ved en rekke anledninger de siste årene
har tatt stilling til omfanget av statlig eierskap i enkelte norske
industriselskaper.
Flertallet vil understreke betydningen
av at Stortinget på et mer prinsipielt grunnlag får
drøfte problemstillinger knyttet til utøvelsen
og omfanget av statlig eierskap før det
gis nye tilsagn om endringer i statens eierposisjoner. Spørsmål
som flertallet mener bør drøftes
videre er bl.a. hvordan staten kan utøve et mer profesjonelt
eierskap, hvordan det kan sikres et aktivt privat eierskap og hvordan
norske institusjonelle investorer kan utvikles.
Flertallet mener det heller ikke
kan utelukkes at særlige situasjoner kan oppstå som
kan aktualisere salg av eierandeler eller utvanne eierskapet i andre
selskaper. Flertallet forutsetter at Regjeringen
eventuelt kommer tilbake til Stortinget med dette på egnet
måte.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Det tas stilling til forslag om å gi
Regjeringen fullmakt til salg av statens aksjer slik det foreslås
i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002), gjengitt i forslag til vedtak
XII først etter at Stortinget har behandlet Regjeringens
bebudede eierskapsmelding."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener det statlige eierskapet i
norsk næringsliv er for omfattende. I mange tilfeller oppstår
det konflikter mellom statens rolle som eier og kontrollmyndighet. Disse
medlemmer går inn for at staten rydder opp i sitt
eierskap i næringslivet og definerer hva man vil med eierskapet
i hvert enkelt tilfelle. Statens fremtidige eierskap må begrenses
til selskaper av forvaltningsmessig karakter, og selskaper der eierskapet
har en klar politisk begrunnelse. Slike begrunnelser for direkte
offentlig eierskap kan være å ivareta økonomisk
virksomhet markedet ellers ikke kan løse, f.eks. særlige
infrastrukturoppgaver, forvaltning av viktige fellesverdier, hovedkontorfunksjoner og
forsknings- og utviklingsinnsats. For flere statsselskaper vil det
være positivt å få private inn på eiersiden,
og få mulighet til å skaffe seg strategiske partnere.
Disse medlemmer støtter
derfor Regjeringens forslag om å gi økte fullmakter
til Nærings- og handelsdepartementet for å redusere
statens eierandeler i enkelte av selskapene staten forvalter.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens forslag om fullmakt til å redusere statens
eierandel til 34 pst. i følgende selskaper: Cermaq ASA,
Norsk Hydro ASA, NOAH AS, Kongsberg Gruppen ASA, Telenor ASA, Raufoss
ASA og Nammo AS.
Disse medlemmer er enige med
Regjeringen i at det ikke foreligger noen særlige hensyn
som tilsier at staten skal fortsette som eier i følgende
selskaper: Arcus AS, A/S Olivin, Moxy Trucks AS, og SND Invest
AS. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens
forslag om at staten selger seg helt ut av disse selskaper dersom,
og eventuelt når, de forretningsmessige forhold ligger
til rette for det.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet meiner
at staten si sterke finansielle stilling gjer at staten i lang tid
vil vere ein stor og viktig eigar i norsk næringsliv. Både
av omsyn til bedriftene og for å ivareta staten sine verdiar
best mogleg, er det viktig at staten får høve
til å vere ein god eigar.
Desse medlemene vil vise til
at for å kunna vidareutvikle staten si eigarrolle, la regjeringa
Stoltenberg opp til eit nytt system for fullmakter til å endre staten
sine eigardelar i selskap der staten er eigar. Forslaget inneheldt
ikkje noko pålegg om å bruke fullmakta eller noko
tidsfrist for når fullmakta eventuelt skulle nyttast.
Desse medlemene viser til at
regjeringa Bondevik II i sitt budsjettframlegg la fram forslag om
fullmakt til å selje seg ned i fleire selskap enn det den
førre regjeringa la opp til. Samtidig varslar regjeringa
Bondevik II at ein vil komme tilbake til Stortinget med ei samla
vurdering av staten sin eigarpolitikk.
Når det er varsla ein slik heilskapleg
gjennomgang av eigarspørsmålet, ser desse
medlemene ingen grunn til å gi Regjeringa ytterlegare
fullmakter no.
Desse medlemene vil visa til
at Regjeringa også fremjer forslag om fullmakt til å selje
seg ned i Hydro. Det er desse medlemene imot. For å hindre
ei slik fullmakt til Regjeringa no har desse medlemene inngått
eit kompromiss med andre parti som gjer at ein også vil
gå imot dei fullmaktene regjeringa Stoltenberg føreslo
i St.prp. nr. 1 (2001-2002).
Desse medlemene vil vise til
Innst. S. nr. 27 (2000-2001) Om kapitalutviding i Statkorn Holding ASA,
der det vart gitt fullmakt om å selje seg ned og notere
selskapet på Oslo Børs. Desse medlemene forstår
det slik at denne og andre fullmakter gjevne av Stortinget står
ved lag inntil Stortinget eventuelt gjer dei om.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringens ønske om å redusere det direkte
statlige eierskapet i norsk næringsliv er fullt ut i tråd
med Fremskrittspartiets program. Disse medlemmer vil
likevel peke på at veien til å nå dette målet
i praksis forutsetter langt mer omfattende tiltak enn det Regjeringen
legger opp til. Det store problemet er den totale ubalanse mellom
en kapitalsterk stat og et svakt privat eierskap i Norge. Salg av
statens aksjer vil bety lite for å styrke det private eierskap
i Norge hvis et nedsalg av statens eierandel i det alt vesentlige
går til utlandet, slik tilfelle var med Telenor og Statoil.
Slik kan situasjonen forbli så lenge det alt vesentlige
av sparingen i Norge skjer på statens hånd.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at et omfattende salg av statens eierandeler må være
betinget av at det parallelt skjer en vesentlig styrking av den privatkontrollerte
sparingen i Norge. Siktemålet må etter disse
medlemmer syn være å bygge opp private
eier- og forvaltermiljøer i Norge som kan konkurrere om
kjøp av statens eierandeler.
Disse medlemmer mener, basert
på mangelen av tunge og store private eiermiljøer
som kan bidra til en videreutvikling av norske bedrifter, at Folketrygdfondet
kan gis adgang til å plassere midler i aksjefond. Det bør
utredes hvorledes og konsekvensene av at deler av petroleumsfondet
også kan plasseres i norske aksjefond. Videre er disse
medlemmer av den oppfatning at en del av statens nåværende
aksjeportefølje, som forvaltes på en uprofesjonell,
tilfeldig og planløs måte av departementer, kan
overføres til Folketrygdfondets langt mer profesjonelle
og upolitiske forvaltning. På lang sikt bør også folketrygden,
i alle fall tilleggspensjonsordningen, fondsbaseres og betydelige midler
kan overføres fra petroleumsfondet til et utvidet og omorganisert
Folketrygdfondet, som eventuelt kan deles opp i flere uavhengige
fond.
Disse medlemmer mener at det
i denne sammenheng bør kunne plasseres en del av statens
midler i de private aksjefondene. Da vil statens kapital bli kanalisert
til bedriftene uten at ulempen med at staten som uprofesjonell direkte
eier fremkommer. Etter disse medlemmers syn vil et
slikt indirekte statlig spredt eierskap forvaltet av aksjefondenes
profesjonelle eiermiljøer kombinere tilgang på kapital
til næringslivet på forretningsmessige premisser
med at det skapes grunnlag for en videreutvikling av disse eiermiljøer.
Et fond som disponerer for eksempel 20 mrd. kroner til investeringer
i bedrifter blir mer profesjonelt og langsiktig enn et fond med
1 mrd. Disse medlemmer vil understreke at private
fondsbaserte løsninger vil innebære at en større
del av sparingen styres av private hender, noe som innebærer økt
tilgang på kapital og styrking av privat eierskap i norsk
næringsliv.
Disse medlemmer vil påpeke
et viktig poeng i denne forbindelse: Fondsbaserte løsninger
er et virkemiddel som først og fremst vil styrke de institusjonelle eiere
som forvalter andres penger og private personlige eiere som investerer
egne penger. Disse medlemmer er
av det syn at myndighetene må føre en eierskapspolitikk
som legger grunnlaget for å styrke det aktive private eierskapet
i norsk næringsliv slik at privat næringsliv kan
fungere som industrielle eiere. Det er dokumentert at norske private
eiere og investorer har Europas strengeste skattevilkår
for sine næringsinvesteringer, noe som etter disse
medlemmers syn krever omfattende endringer i skattepolitikken.
Dette må det etter disse medlemmer syn tas
hensyn til i den skattereformen som skal gjennomføres for nærings-
og kapitalbeskatningen.
Disse medlemmer vil understreke
at før det tas stilling til salg av betydelige deler av
statens aksjer i viktige norske selskaper, bør det utredes
om det ikke er mer fornuftig å overføre en del
av forvaltningen til Folketrygdfondet eller til nye fond i forbindelse
med fondering av folketrygden. En annen mulighet som i alle tilfelle
bør vurderes gjennomført i et visst omfang er å gi
en del av aksjene som nå forvaltes av statsforvaltningen
til de reelle eiere, det norske folk. Hvis aksjer for en del titalls
milliarder kroner ble delt ut til befolkningen, vil det gjennom
kjøp og salg skapes grunnlag for nye forvaltningsmiljøer
og mange nye aksjeeiere. Disse medlemmer mener ovenstående
momenter må vurderes fremfor å selge ut statens
aksjer uten plan eller formål i viktige selskaper.
Disse medlemmermener
det ikke foreligger særlige grunner til å inkludere
følgende selskaper i den bebudede eierskapsmeldingen: Arcus
AS, Moxy Trucks AS, AS Olivin og SND Invest AS. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn støtte Regjeringens forslag
om at staten selger seg helt ut av disse selskaper når
forholdene ligger til rette for det.
Disse medlemmer vil peke på at
allerede inngåtte fullmakter skal videreføres,
men ser det som viktig at Stortinget drøfter problemstillinger
knyttet til statlig eierskap, oppbygging og dyrking av kapitalmiljøer
i Norge før det gis nye tilsagn som endrer statens eierposisjoner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
sterkt advare mot salg av statlige selskaper med strategisk betydning
for landet. Et slikt utsalg vil føre til at vi mister muligheten
til å påvirke virksomheter som er viktige i den
norske samfunnsutviklingen og reduserer muligheten til politisk
styring.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Regjeringen foreslår at det blir gitt fullmakt til
et omfattende salg av statlige eierandeler i en rekke sentrale norske
bedrifter. Dette er spørsmål som etter dette
medlems oppfatning er av stor samfunnsmessig betydning,
og som fortjener en langt grundigere behandling enn det som her
er tilfelle. Samtidig er det ingenting i dagens situasjon som tilsier
at det haster med å selge ut statlige eierandeler. Når
ikke statens behov for å realisere verdier er påtrengende,
er det uforsvarlig å fremme en slik sak og forvente at
fullmakter skal gis i det tempo det her legges opp til.
I tabellen nedenfor er de ulike fraksjoners
primærstandpunkter under rammeområde 9 presentert.
Tabellen viser det justerte
budsjettforslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti innenfor
vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I (2001-2002) og primærbudsjettene
til Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet slik de framkommer i finansinnstillingen, for de
budsjettpostene der det er avvik mellom fraksjonene. Avvik i forhold
til Regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1
med
Tillegg
nr. 1-4 | H og
KrF | Ap | FrP | SV | SP |
Utgifter
rammeområde 9 (i hele tusen kroner) |
900 | | Nærings-
og handelsdepartementet
(jf. kap. 3900) | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 135 350 | 134 350 (-1
000) | 135 350 (0) | 125 350 (-10
000) | 133 350 (-2
000) | 135 350 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 33 620 | 33 620 (0) | 33 620 (0) | 30 620 (-3
000) | 33 620 (0) | 33 620 (0) |
901 | | Styret
for det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901) | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 169 300 | 169 300 (0) | 169 300 (0) | 159 300 (-10
000) | 169 300 (0) | 169 300 (0) |
902 | | Justervesenet
(jf. kap. 3902) | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 84 750 | 82 750 (-2
000) | 84 750 (0) | 76 750 (-8
000) | 84 750 (0) | 84 750 (0) |
905 | | Norges
geologiske undersøkelse
(jf. kap. 3905) | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 93 700 | 93 700 (0) | 103 700 (+10
000) | 103 700 (+10
000) | 103 700 (+10
000) | 103 700 (+10
000) |
907 | | Sjøfartsdirektoratet
(jf. kap. 3907) | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 203 800 | 203 800 (0) | 216 300 (+12 500) | 216 300 (+12 500) | 216 300 (+12 500) | 216 300 (+12 500) |
909 | | Tilskudd
til sysselsetting av sjøfolk | | | | | | |
| 70 | Tilskudd | 249 300 | 249 300 (0) | 129 300 (-120
000) | 369 300 (+120
000) | 0 (-249
300) | 249 300 (0) |
| 71 | Tilskudd til fergerederier
i utenriksfart i NOR | 0 | 120 000 (+120
000) | 120 000 (+120
000) | 120 000 (+120
000) | 0 (0) | 120 000 (+120
000) |
912 | | Bedriftsrettet
informasjonsformidling | | | | | | |
| 70 | Tilskudd | 13 000 | 13 000 (0) | 13 000 (0) | 0 (-13
000) | 13 000 (0) | 13 000 (0) |
914 | | Spesielle
IT-tiltak | | | | | | |
| 22 | Samordning av IT-politikken | 5 900 | 5 900 (0) | 7 900 (+2
000) | 7 900 (+2
000) | 7 900 (+2
000) | 7 900 (+2
000) |
| 50 | Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon | 53 500 | 53 500 (0) | 53 500 (0) | 53 500 (0) | 77 000 (+23
500) | 53 500 (0) |
923 | | Forsknings-
og utviklingskontrakter | | | | | | |
| 70 | Tilskudd | 100 000 | 100 000 (0) | 165 000 (+65
000) | 165 000 (+65
000) | 165 000 (+65
000) | 165 000 (+65
000) |
924 | | Internasjonalt
samarbeid og
utviklingsprogrammer | | | | | | |
| 70 | Tilskudd | 23 200 | 23 200 (0) | 25 900 (+2
700) | 23 900 (+700) | 23 200 (0) | 25 900 (+2
700) |
928 | | FoU-prosjekter
i næringslivets regi | | | | | | |
| 70 | Tilskudd | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 335 000 (+335
000) | 0 (0) |
929 | | Bedriftsrettet
kompetanseoverføring | | | | | | |
| 70 | Tilskudd | 50 800 | 50 800 (0) | 50 800 (0) | 26 500 (-24
300) | 50 800 (0) | 55 800 (+5
000) |
934 | | Internasjonaliseringstiltak | | | | | | |
| 70 | Eksportfremmende tiltak | 184 000 | 184 000 (0) | 194 000 (+10
000) | 194 000 (+10
000) | 194 000 (+10
000) | 204 000 (+20
000) |
937 | | Reiselivstiltak | | | | | | |
| 70 | Tilskudd til internasjonal
markedsføring | 114 500 | 117 500 (+3
000) | 117 500 (+3
000) | 137 500 (+23
000) | 117 500 (+3
000) | 127 500 (+13
000) |
938 | | Omstillingstiltak | | | | | | |
| 71 | Omstillingstilskudd til
Sør-Varanger | 40 000 | 40 000 (0) | 40 000 (0) | 0 (-40
000) | 40 000 (0) | 40 000 (0) |
2420 | | Statens
nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap.
5320 og 5620) | | | | | | |
| 50 | Programvirksomhet, fond | 0 | 0 (0) | 114 000 (+114
000) | 54 000 (+54
000) | 114 000 (+114
000) | 114 000 (+114
000) |
| 55 | Landsdekkende innovasjonsordning, fond | 89 000 | 89 000 (0) | 175 000 (+86
000) | 175 000 (+86
000) | 175 000 (+86
000) | 175 000 (+86
000) |
2425 | | Statens
nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og
fylkeskommunene | | | | | | |
| 50 | Bedrifts-
og næringsutvilking i
distriktene, fond | 773 500 | 773 500 (0) | 870 000 (+96 500) | 773 500 (0) | 910 000 (+136 500) | 870 000 (+96 500) |
| | Sum
utgifter rammeområde 9 | 5
303 770 | 5
423 770 (+120
000) | 5
705 470 (+401
700) | 5
698 670 (+394
900) | 5
849 970 (+546
200) | 5
850 470 (+546
700) |
Inntekter
rammeområde 9 (i hele tusen kroner) |
3904 | | Brønnøysundregistrene
(jf. kap. 904) | | | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | 386 100 | 386 100 (0) | 386 100 (0) | 386 100 (0) | 386 100 (0) | 286 100 (-100
000) |
5320 | | Statens
nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap.
2420) | | | | | | |
| 70 | Låneprovisjon,
grunnfinansierings-
og lavrisikolåneordningen | 37 500 | 38 750 (+1 250) | 40 000 (+2 500) | 38 750 (+1 250) | 40 000 (+2 500) | 40 000 (+2 500) |
| | Sum
inntekter rammeområde 9 | 1
115 200 | 1
116 450 (+1
250) | 1
117 700 (+2
500) | 1
116 450 (+1
250) | 1
117 700 (+2
500) | 1
017 700 (-97 500) |
| | Sum
netto rammeområde 9 | 4
188 570 | 4
307 320 (+118
750) | 4
587 770 (+399
200) | 4
582 220 (+393
650) | 4
732 270 (+543
700) | 4
832 770 (+644
200) |
| | Avvik
fra rammevedtak | -118
750 | 0 | 280 450 | 274 900 | 424 950 | 525 450 |
For så vidt angår de kapitler
som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter
seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2001-2002) med de endringene
som fremgår av St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).
Den enkelte fraksjon slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag
i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) hvor ikke annet fremgår
av merknadene under de enkelte kapitler.
Det foreslås bevilget kr 187 570 000
på kap. 900 og kr 3 000 000 på kap. 3900.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
og Kristelig Folkeparti foreslår å overføre
1 mill. kroner fra NHD til kap. 909 til kap. 937. (Reiseliv)
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
minne om det effektiviseringsarbeid som alt er gjennomført
i departementet. Disse medlemmer mener omorganisering
og bedre samordning av departementets virksomheter gir rom for besparelser. På grunn
av den foreslåtte samlingen av statlig eierskap i Nærings-
og handelsdepartementet foreslo disse medlemmer en økning
på 1,35 mill. kroner på post 1 Driftsutgifter,
og en reduksjon av bevilgningen på kap. 900 post 1 med
kr 10 000 000 til kr 125 350 000 og post 21 med kr 3 000 000 til
kr 30 620 000.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at undersøkelser har vist at det er rom for betydelig
effektivisering av byråkratiet gjennom samarbeid, omorganisering
og effektivisering av rutiner. Disse medlemmer understreker
viktigheten av at det offentlige selv tar ansvar for å kutte
i unødige kostnader, slik at mest mulig av offentlige midler
går til produksjon av tjenester for befolkningen.
Disse medlemmer har erfart at
det er tverrpolitisk enighet om disse mål. Disse
medlemmer understreker at det er viktig at man ikke forskutterer gevinsten
av en slik effektivisering, men ønsker å sende
et signal til departementet om at man ønsker besparelser
i driften.
Det foreslås bevilget kr 169 300 000
på kap. 901 og kr 169 200 000 på kap. 3901.
Komiteen har merket
seg at det foreligger en klar sammenheng mellom patentaktivitet
og industriell utvikling. Komiteen vil derfor understreke
betydningen av Patentstyrets informasjons- og veiledningsarbeid
slik at kunnskapen om og interessen for industrielle rettigheter
kan økes.
Komiteen viser til at det forventes
en økning i restansemengden som følge av en ustabil
personellsituasjon samt en forsinket gjennomføring av SANT-prosjektet. Komiteen regner
med at det vil oppnås effektivitetsgevinster etter ferdigstillelsen
av prosjektet slik at antallet restanser og søknadsbehandlingstid kan
reduseres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
kravet om selvfinansiering av Patentstyret kan oppnås gjennom å balansere
utgifter og inntekter på et lavere nivå med reduserte
avgiftssatser for patenter, varemerker og mønster. Disse
medlemmer foreslo derfor å redusere bevilgningen
på kap. 901 med kr 10 000 000 til kr 159 300 000.
Det foreslås bevilget kr 84 850 000
på kap. 902 og kr 59 400 000 på kap. 3902.
Komiteen viser til
at Justervesenets oppgave er å bidra til riktige måleresultater
samt legge grunnlaget for tillit til måle- og prøvingsresultater
i inn- og utland. Et godt tilbud på måleteknikkens
område bidrar til at norsk næringsliv utvikler
kvalitet og styrker sin internasjonale konkurranseevne.
Komiteen vil understreke betydningen
av at produkter og tjenester som er kvalifisert gjennom norske godkjenningsordninger,
sikres internasjonal anerkjennelse og tillit, slik at virksomheter
unngår tekniske handelshindringer.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
og Kristelig Folkeparti foreslår å overføre
2 mill. kroner fra Justervesenet til kap. 937. (Reiseliv)
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registerer
at justeringsgebyrene foreslås økt utover forventet
prisstigning. Disse medlemmer konstaterer at målet
om selvfinansiering av Justervesenets arbeidsoppgaver ikke lenger
opprettholdes. Disse medlemmer viser til Innst. S.
nr. 230 (1989-1990) hvor en samlet komité sa seg enig i
at virksomheten skulle være selvfinansierende etter at
omkostningene ble dekket i innkjøringsperioden. Disse
medlemmer mener forslaget om selvfinansiering fortsatt står
ved lag og vil fremme forslag om reduserte utgifter inntil en fase
med en planmessig overgang til selvfinansiering innledes. Disse
medlemmer ville ha foreslått å redusere
bevilgningen på kap. 902 post 1 med kr 8 000 000 til kr
76 850 000.
Det foreslås bevilget kr 160 300 000
på kap. 904 og kr 397 950 000 på kap. 3904.
Komiteen registrerer
at det er sett i gang arbeid for å sjå på den
samla gebyrpolitikken for Brønnøysundregistrene
og er nøgd med at ein vil komme tilbake til dette i statsbudsjettet
for 2003.
Komiteen understrekar at arbeidet
med skjemasamordning og -forenkling må vidareførast
og intensiverast ytterlegare.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registerer
at det totale belastningsnivået på næringsdrivende
ved skjemaarbeid er økt grunnet volumendringer selv om
det er målt en liten nedgang pr. bedrift. Disse
medlemmer mener det er uheldig at etableringen av registrene
ikke har ført til en merkbar reduksjon i antallet skjemaer
eller tidsbruk på statlige skjema. Disse medlemmer viser
til at registrene går med betydelig overskudd og er kritiske til
at de skal være en netto inntektskilde for staten.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen tilpasse
gebyrinntektene til driften av Brønnøysundregistrene
ved å innarbeide nivået av gebyrene i tråd
med selvfinansieringsprinsippet over en 2-årsperiode for
budsjettene 2003 og 2004 slik at næringslivet tilgodeses
i form av reduserte gebyr."
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil påpeke
at målet må være at Brønnøysundsregistrene
er selvfinansierende. Dette medlem har vanskelig
for å se at det er nødvendig med en gebyrpolitikk
som årlig bidrar til store overskudd ved registrene. Dette medlem er
av den oppfatning at en del av inntektene bør brukes til å lette
kostnadene for de som etablerer en bedrift for første gang. Dette
medlem ønsker derfor å frita denne gruppen
for innbetaling av gebyr til registrene. Dette medlem vil
på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om at det gis fritak for innbetaling av gebyr til foretaksregisteret
ved nyregistrering av virksomhet."
Det foreslås bevilget kr 129 500 000
på kap. 905 og kr 33 200 000 på kap. 3905.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
har merket seg at regjeringen Bondevik II i sitt budsjettforslag
har redusert bevilgningen til Norges geologiske undersøkelser med
10 mill. kroner i forhold til forslaget fra regjeringen Stoltenberg,
og at dette kuttet begrunnes med behovet for omprioriteringer på budsjettet.
Flertallet viser til at de geologiske
undersøkelsene er meget viktig i forhold til miljø,
forskning og verdiskaping.
Flertallet viser spesielt til
at NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om mineralressurser
og grunnvann, og flertallet mener at det er viktig å styrke
denne institusjonens arbeidsmuligheter, bl.a. for å kartlegge
forekomster og bidra til økt verdiskaping innen mineral-
og steinindustrien.
Flertallet mener at den foreslåtte
reduksjonen i bevilgning er svært uheldig og vil bl.a.
forårsake forsinkelser og utsettelser i det viktige arbeidet
med kartlegging av mineralforekomster og digitalisering av analoge
geologiske data.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens forslag om å bevilge
93,7 mill. kroner på post 1, driftsutgifter til Norges
geologiske undersøkelser (NGU).
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i kap. 1830 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra Olje- og
energidepartementet har foreslått en betydelig styrking
av energiforskningen, herunder etablering av CO2-frie
gasskraftverk. NGU har en sentral rolle i arbeidet med å kartlegge
og undersøke CO2-deponering.
Det foreslås bevilget kr 13 850 000
på kap. 906 og kr 750 000 på kap. 3906.
Komiteen viser til
at Bergvesenet blant annet skal arbeide for økt verdiskapning
innen mineralnæringen samt bidra til å redusere
miljømessige konsekvenser av mineraluttak.
Komiteen viser til behovet for å forenkle
og modernisere lovgivningen på mineralsektoren og registrerer
at regjeringen Stoltenberg har fulgt opp med forberedelser til et
nytt lovverk. Komiteen forutsetter at Samarbeidsregjeringen
gir arbeidet med forslag til en ny minerallov høy prioritet.
Det foreslås bevilget kr 212 100 000
på kap. 907 og kr 151 000 000 på kap. 3907.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
har merket seg at regjeringen Bondevik II i sitt budsjettforslag
har foreslått å redusere driftsbevilgningen til
Sjøfartsdirektoratet med 12,5 mill. kroner i forhold til
forslaget fra regjeringen Stoltenberg. Flertallet finner
denne reduksjonen svært uheldig, sett i forhold til det
viktige arbeidet Sjøfartsdirektoratet har ansvaret for å ivareta, når
det gjelder sikkerheten til sjøs. Flertallet viser til
at Sjøfartsdirektoratet også er delegert myndighet
til å ivareta beredskap for akutt oljeforurensning fra
skip. Dette er en meget viktig og ressurskrevende oppgave som også kan
rammes av et slikt kutt.
Flertallet viser også til
at Sjøfartsdirektoratet i samarbeid med departementet er
i gang med et arbeid for å følge opp Sleipner-ulykken
og anbefalingene fra ulykkeskommisjonen. Dette gjøres med
utgangspunkt i tiltaksplanen som direktoratet har fremlagt for videre oppfølging.
Arbeidet inkluderer vurdering og forbedrede krav i det
nasjonale regelverket og arbeid rettet mot endringer i IMOs internasjonale
regelverk.
Flertallet forutsetter at regjeringen
Bondevik II følger opp Sleipner-kommisjonens anbefalinger,
men stiller seg tvilende til om dette er mulig med Regjeringens
forslag til driftsbudsjett for Sjøfartsdirektoratet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil støtte opp under Regjeringens
satsing på sjøsikkerhet, og Regjeringens forutsetning
om at direktoratet følger opp Sleipner-kommisjonens anbefalinger.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens forslag til bevilgning på kap. 907 og 3907.
Det foreslås bevilget kr 7 450 000
på kap. 908 og kr 10 200 000 på kap. 3908.
Komiteen viser til
Regjeringens forslag om bevilgning til Skipsregistrene. Komiteen støtter
forslaget og påpeker viktigheten av å sikre en
uavhengig administrering av Norsk Ordinær Skipsregister
(NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Komiteen viser
til Budsjett-innst. S. I (2001-2002) som forutsetter uendret aktivitet
i NOR. Komiteen støtter Regjeringens forslag
om å bevilge kr 10 200 000 på kap. 3908.
Det foreslås bevilget kr 249 300 000
på kap. 909, post 70.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har merket
seg at Nærings- og handelsdepartementet har gjennomført
en intern evaluering av refusjonsordningen for sjøfolk
og at denne evalueringen konkluderer med at ordningen generelt bidrar
til å opprettholde et maritimt næringsmiljø i
Norge.
Flertallet har også merket
seg at ordningen er drøftet med partene i næringen
og at det derfra framholdes at ordningen bør erstattes
med andre tiltak.
Flertallet er kjent med at Sverige
skal innføre en nettolønnsordning for sjøfolk
fra neste år og flertallet er bekymret for
at dette kan gi seg utslag i mer utflagging av norsk flåte
dersom ikke Norge har like gode rammebetingelser for sjøfarten.
Flertallet fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen så snart
som mulig om å utrede et forslag til et system for å sikre
at norske sjøfolk er konkurransedyktige."
Komiteen ber Regjeringen
om å gå i dialog med EU for å finne felles
retningslinjer for slik subsidiering.
Komiteen har merket
seg at regjeringen Stoltenberg har foreslått at fergerederier
i utenriksfart, gjennom en egen ordning som skal tre i kraft 1.
juli 2002, skal få refundert inntektsskatt, trygdeavgift
og arbeidsgiveravgift, og at refusjonen skal gis både til
den maritime besetningen og passasjerbesetningen på ferger registrert
i NOR.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, foreslår å bevilge
120 mill. kroner til en nettolønnsordning for fergerederier
i utenriksfart i NOR fra 1. juli 2002. Beregninger kan tyde på at
kostnadene ved en slik ordning er estimert noe for høyt,
og flertallet ber derfor Regjeringen om å overføre
eventuelt frigjorte midler - anslagsvis 20-25 mill. kroner i sin
helhet - til å styrke refusjonssatsen for fartøy
i petroleumsvirksomhet og brønnbåter.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innenfor
den samlede bevilgningen på kap. 909 fastsette refusjonssatsen
for fartøyer i petroleumsvirksomhet og brønnbåter
til 9,3 pst."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til forslaget fra regjeringen Stoltenberg om innføring
av nettolønnsordning for fergerederiene i utenriksfart,
og ser på ordningen som meget viktig for å sikre
norske rederier like gode rammebetingelser som rederiene i de øvrige
nordiske land.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen Bondevik II i sitt budsjettforslag foreslår
at ordningen skal utgå, og disse medlemmer er
bekymret for at vi står foran en utflagging av denne flåten
og med tap av flere tusen arbeidsplasser dersom dette forslaget
blir stående ved lag.
Disse medlemmer er kjent med
at regjeringspartiene tidligere har hatt et stort engasjement i
forhold til sysselsetting av sjøfolk og om Norges framtid
som sjøfartsnasjon, og disse medlemmer finner
det derfor meget overraskende at en så viktig sak for den maritime
næringen blir stoppet av regjeringen Bondevik II.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig å sikre norske rederier sammenlignbare rammebetingelser
med de som er etablert i konkurrerende EU-land. Disse medlemmer vil
hevde at en videreføring av dagens ordning, som innebærer
at rederiene får refundert 12 pst. av brutto lønnsutgifter
og regjeringen Stoltenbergs forslag om å ta enkelte fartøygrupper
ut av ordningen, vil forverre rammebetingelsene for norske sjøfolk.
Disse medlemmer viser til evalueringen
av refusjonsordningen omtalt i St.prp. nr. 51 (1997-1998) og konklusjonen
om at ordningen generelt er vellykket og fungerer som tilsiktet. Disse
medlemmer vil øke dagens nivå for støttesatsen
til 20 pst. av brutto lønnsutgifter samt inkludere bøyelastere
for transport av råolje i tillegg til brønnbåter
og fartøyer i petroleumsvirksomhet.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 909
post 70 med kr 120 000 000 til kr 369 300 000 og post 71 fra kr
0 til kr 120 000 000.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen heve
nivået for støtte i refusjonsordningen for sjøfolk
til 20 pst. av brutto lønnsutgifter samt inkludere bøyelastere
for transport av råolje i tillegg til andre fartøyer
i petroleumsvirksomhet og brønnbåter på samme
nivå for refusjon."
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem forslag om endringer i skatte- og avgiftssystemet slik at refusjonsordningen
for fergerederier gjøres om til en nettomodell etter svensk
mønster."
"Stortinget ber Regjeringen utrede
en nettomodell som kan gjøres gjeldende for alle norske
sjøfolk som er utsatt for internasjonal konkurranse. Det
forutsettes at Regjeringen presenterer konkrete forslag i Revidert nasjonalbudsjett
for 2002."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til de omfattende subsidiene som gis til norske rederier. Disse
medlemmer ønsker ikke at Norge skal delta i et subsidiekappløp,
men ber Regjeringen om å gå i dialog med EU for å finne
felles retningslinjer for denne typen subsidiering.
Det foreslås bevilget kr 13 000 000
på kap. 912.
Komiteen har merket
seg at Narviktelefonene hadde en økning i antall henvendelser
på 4 pst. i 2000 og at antall sideoppslag på Bedin økte
med 230 pst. i 2000. Komiteen mener det er positivt
at Narviktelefonene og Bedin i 2000 har overholdt sin egen svarfrist på 24
timer for alle henvendelser. Komiteen har merket
seg at nær 90 pst. av bedriftene som hadde forespørsler
til Narviktelefonene hadde færre enn 10 ansatte.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
at tilskuddet til Narviktelefonene/Bedin økes
til 10 mill. kroner og at tilskuddet til Euro Info videreføres
på 3 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 3 000 000
på underpost 70.1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at målsettingen om selvfinansiering ikke er nådd. Disse
medlemmer vil hevde at tjenester innen EU-informasjon med
fordel kan utføres av private firmaer eller organisasjoner
som selger tjenester i et informasjonsmarked. Disse medlemmer foreslo
på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap.
912 post 70.1 med kr 3 000 000 til kr 0.
Det foreslås bevilget kr 10 000 000
på underpost 70.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
næringslivsinformasjon bør kjøpes i det
private marked. Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 912 post
70.2 med kr 10 000 000 til kr 0.
Det foreslås bevilget kr 26 000 000
på kap. 913.
Det foreslås bevilget kr 24 300 000
på underpost 70.1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
minne om at den integrasjonsprosess i standardiseringsvirksomheten
som det ble lagt opp til i St.prp. nr. 106 (1989-1990) ikke er videreført. Disse medlemmer mener
at en omorganisering er nødvendig for å oppnå en
mer effektiv og rimelig løsning, og viser til positive
erfaringer fra andre land som har etablert en fullt ut integrert
standardiseringsorganisasjon. Disse medlemmer vil
videre peke på at det er næringslivet som betjenes
og som derfor i utgangspunktet bør betale for utførte
tjenester. Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om en omorganisering av standardiseringsvirksomheten med sikte
på å etablere en ordning hvor det overordnede ansvar
for alt standardiseringsarbeid legges til Nærings- og handelsdepartementet."
Det foreslås bevilget kr 63 900 000
på kap. 914.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
mener det er viktig med en effektiv og målrettet bruk av
ressursene gjennom samordning slik at næringslivets interesser
kan ivaretas best mulig i informasjonssamfunnet, og mener det er
uheldig at Regjeringen har valgt å redusere bevilgningen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti ønsker å understreke Regjeringens
satsing på generelt gode rammevilkår for næringslivet
fremfor spesielle tiltak. Disse medlemmer støtter
Regjeringens forslag til bevilgning for kap. 914.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av at Norge følger med i utviklingen innen
informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Disse medlemmer påpeker
hvordan IKT kan bidra til at etablering av virksomheter i distriktene
blir enklere. IKT kan bidra til at bosettingen i distriktene kan
opprettholdes ved lønnsomme bedrifter som produserer tjenester
som kan distribueres og produseres med ny teknologi. På stadig flere
områder blir det betydningsløst hvor en tjeneste leveres
fra, det er kvaliteten som er viktig. Disse medlemmer mener
IKT kan være en viktig desentraliserende faktor. Disse
medlemmer viser til at det er markedet, og ikke politikere
som best kan vite hvilken teknologi en bør satse på.
Disse medlemmer påpeker
viktigheten av at Regjeringen sikrer like konkurransevilkår
i telekomsektoren. Det vises i denne forbindelse til Post- og Teletilsynets
rapport (analyse av det norske telekommarkedet) datert 13. februar
2001. Disse medlemmer mener det bør legges
til rette for at flere aktører, gjennom leie av kapasitet,
kan tilby digitale tjenester. Dette vil bidra til et større
mangfold av tjenester, og lavere priser.
Disse medlemmer er derfor tilfreds
med at Regjeringen foreslår å øke bevilgningen
til spesielle IT-tiltak med nesten 50 pst. og bevilgningen på post
22 med 34 pst. i forhold til 2001.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringen Bondevik II har kuttet post 22 med 2 mill. kroner,
og er overrasket over at det foretas kutt i et så viktig
satsingsområde.
Disse medlemmer viser videre
til at Nærings- og handelsdepartementet har fått
koordineringsansvaret for Regjeringens IT-politikk, og understreker
viktigheten av denne oppgaven i forhold til at departementet skal
tilføre støtte og kompetanse til andre departementer
på viktige IT-områder.
Disse medlemmer vil peke på at
konvergens- og informasjonsteknologi vil få stor betydning.
Digitalisering og bredbånd tilrettelegger for nye satsingsområder,
særlig innen forretningsvirksomhet, handel og interaktive
tjenester. Tilpasning til digitalisering og nye satsingsområder
er nødvendig, samtidig som det må opprettholdes
en balanse mellom ren kommersiell orientering og ivaretagelse av
samfunnsoppgaver.
Disse medlemmer viser til at
departementet skal samordne bredbåndspolitikken i Norge.
I den forbindelse vil disse medlemmer peke på at
en rekke ambisiøse satsinger på høykapasitets-/bredbåndsutbygging
i Norge viser tegn til stagnasjon. Samtidig satser andre land sterkt. Disse
medlemmer ser det som viktig at Regjeringen nå følger
opp arbeidet med rammevilkår som gir muligheter for nettutbygging
i hele landet. Disse medlemmer peker på at
reell konkurranse og konkurransedyktig kostnadsnivå er avgjørende
for næringslivet og landets muligheter i en internasjonal økonomi. Disse
medlemmer vil videre peke på at det er en forutsetning
for konkurranse at utviklingen ikke domineres av noe enkeltselskap.
Disse medlemmer viser til at
det ikke ble flertall for Arbeiderpartiets rammeforslag.
Det foreslås bevilget kr 53 500 000
på post 50.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til rapport fra Post- og Teletilsynet
datert 13. februar 2001. Disse medlemmer mener tilbudet
av høyhastighetskommunikasjonstjenester er avhengig av
et fungerende marked. I dag har én aktør stor
dominans i det norske telekom-markedet. Disse medlemmer har
ikke tro på at en tilskuddspolitikk alene kan sikre Norge
god tilgang på høyhastighetstjenester.
Disse medlemmer påpeker
derfor viktigheten av at Regjeringen legger til rette for et telekom-marked med
større grad av konkurranse.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen foreslår en økning av tilskuddet til
høyhastighetskommunikasjon med nesten 40 pst. sammenlignet
med saldert budsjett for 2001.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at arbeidet med å bygge
ut høyhastighetskommunikasjon ikke på langt nær
vil bli innfridd i tråd med målene dersom dagens
utbyggingstakt fortsetter. Disse medlemmer mener
det må en helt annen og mer ambisiøs satsing til
fra det offentliges side dersom vi skal unngå et digitalt
forskjells-Norge. Disse medlemmer viser til at en
etterspørselsdrevet politikk ikke er tilstrekkelig dersom
målet er å sikre hele landet et likeverdig tilbud
til lik pris. Disse medlemmer viser til at det er
store prisforskjeller på hva bredbånd koster i
distriktene og i sentrale strøk, og mener man raskt må iverksette
tiltak for å forhindre at distriktene sakker akterut i
teknologiutviklingen. Allerede i dag taper distriktene arbeidsplasser
fordi ny teknologi ikke er tilgjengelig eller er svært
kostbar. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn
fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
fram forslag om et fond som kan bidra til investeringer for å oppnå målet om
at alle husstander skal ha tilgang til bredbånd innen 2004."
"Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning
med skattefradrag for bedrifter som investerer i bredbånd. Saken
legges fram for Stortinget i løpet av 2002."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til egne hovedprioriteringer og alternativt budsjett. For rammeområde
9 ville dette ha gitt kr 425 550 000 i tillegg til den vedtatte
rammen.
Disse medlemmer viser til kartleggingen
Norsk Telecom AS gjorde på oppdrag fra NHD i 2001 som viser
at målsettingen om full dekning av bredbånd innen
utgangen av 2002 på ingen måte er innenfor rekkevidde. Disse
medlemmer understreker at det er flere virkemidler som må tas
i bruk for å nå dette mål, men disse
medlemmer mener at det spesielt i distriktene er avgjørende
med rene tilskudd for å finansiere utbyggingen.
Det foreslås bevilget kr 259 100 000
på kap. 922.
Komiteen viser til
at målene for norsk romvirksomhet er å skape industriell
vekst, dekke de behov nasjonale brukere har og utvikle bakkeinfrastruktur knyttet
til romvirksomhet. Virksomheten har sentral betydning gjennom medlemskapet
i ESA og er en kunnskapsintensiv og FoU-basert virksomhet.
Komiteen vil understreke de muligheter
som ligger i ESAs virksomhet når det gjelder leveranser
for norsk industri, særlig knyttet til utvikling av et
system for satelittnavigasjon, Galileo. Komiteen vil
også understreke betydningen av at Regjeringen gjennomgår
om vår deltakelse er på et hensiktsmessig nivå når det
gjelder de frivillige programmene.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
ikke mener at Norsk Romsenter kan fortsette som en stiftelse og
at man vil igangsette en evaluering av norsk romvirksomhet i løpet
av 2002. Komiteen forutsetter at Regjeringen på en
egnet måte kommer tilbake til Stortinget med eventuelle
forslag med bakgrunn i den evaluering som blir gjennomført.
Det foreslås bevilget kr 100 000 000
på kap. 923.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen Bondevik II har foreslått å kutte
dette kapitlet med 65 mill. kroner.
Flertallet viser til at OFU-
og IFU-ordningene spiller en viktig rolle i nyskapingssammenheng
ved at de gir økonomisk risikoavlastning i kritiske utviklingsfaser
for involverte bedrifter og etater.
Flertallet viser til at det skal
legges til rette for at begge parter får tilgang til ny
teknologi og markedsmessig kompetanse, noe som er svært
viktig for resultatene av samarbeidet.
Flertallet vil peke på at
etterspørselen etter IFU-kontrakter ligger langt over rammen
for ordningen, mens etterspørselen etter OFU-kontrakter
har gått noe ned de siste årene. Flertallet viser
til at det ikke ble flertall for disse partiers rammeforslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti, mener konkurransekraften til norsk
næringsliv er tett knyttet til FoU-aktiviteten i landet,
og særlig til hvordan FoU er koblet til næringslivet.
Den beste måten å få utnyttet FoU på,
er at bedrifter selv setter i gang prosjekter som de senere kan
se kommersiell nytte av. Av den grunn har Regjeringen foreslått
en skattefradragsordning for FoU. Skattefradraget vil styrke næringslivets
motiver til å investere i FoU.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener dette gir en bedre marginal
utnytting av samfunnets ressurser, enn tilskudd i form av direkte
støtte. Disse medlemmer støtter
derfor Regjeringens forslag om en samlet bevilgning til FOU-kontrakter
på 100 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til behovet for økt forskning og utvikling i næringslivet
og støtter derfor at det prioriteres mer midler til IFU-ordningen
gjennom å omdisponere kr 25 000 000 fra OFU-ordningen. Disse
medlemmer mener økt innsats innenfor bedriftsbasert
forskning og utvikling har stor betydning for å øke
nyskapningen og styrke konkurransekraften i næringslivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslo å øke
bevilgningen på kap. 923 post 70.1 med kr 40 000 000 til
kr 80 000 000.
Komiteen medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslo å øke
bevilgningen på kap. 923 post 70.2 med kr 25 000 000 til
kr 85 000 000.
Det foreslås bevilget kr 581 100 000
på kap. 924.
Komiteen anser det
som riktig å prioritere internasjonalt samarbeid for å fremme
utvikling av entreprenørskap, multimediatjenester og forståelse
av informasjonssamfunnet. Komiteen har merket seg
at bevilgningen på underpost 70.2 er noe redusert for neste år
på grunn av økte samlede kostnader i inneværende år. Komiteen viser
til at både programmet for økt bevissthet om informasjonssamfunnet
(PROMISE) og handlingsplan for sikrere bruk av internett vil være inne
i sitt siste programår i 2002, og at en eventuell videreføring
vil bli vurdert. Komiteen forutsetter at en vurdering
av eventuell videreføring vil bli framlagt for Stortinget
på egnet måte.
Komiteen viser til at norske
institusjoner gjennom EUs rammeprogram for forskning og teknologi
deltar i prosjekter på en rekke felt. Tilskuddet dekker
Norges samlede kontingenter til programmet. Komiteen har merket
seg at man fra Regjeringens side vil se nærmere på hvordan
andelen utenlandske forskere i nasjonale forskningsprogram kan økes
slik at Norge kan gjøres til et attraktivt vertsland for
forskning. Komiteen er enig i dette.
Det foreslås bevilget kr 23 200 000
på post 70.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
merket seg at regjeringen Bondevik II har foreslått å redusere
bevilgningene under post 70 med 2,7 mill. kroner, med den begrunnelse
at det har vært et merforbruk på 3,9 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
det i forslaget fra regjeringen Bondevik II ikke er signalisert
i hvilken underpost til post 70 det er tenkt kuttet i, og at det
derfor er vanskelig å se hvilke konsekvenser et slikt kutt vil
medføre.
Disse medlemmer vil peke på viktigheten
av å følge opp de prioriteringer Regjeringen Stoltenberg
har gjort i forhold til å fremme entreprenørskap
og konkurranseevne, informasjons- og mulitimediautvikling, språklig
mangfold og forståelse av informasjonssamfunnet. Disse
medlemmer vil videre peke på at de utgiftene det
er lagt opp til å dekke fra post 70 i stor grad er bundet
opp i utgifter som en allerede har gjort avtaler om, som for eksempel
kontingentmidler til EU, sekretariatsutgifter og nasjonale eksperter. Disse medlemmer viser
til at det ikke ble flertall for Arbeiderpartiets rammeforslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
programmets informasjonsoppgaver ikke bør være
en sentral offentlig virksomhet. Disse medlemmer foreslo
på denne bakgrunn å redusere bevilgning på kap.
924 post 70.1 med kr 2 000 000 til kr 5 800 000.
Komiteen har registrert
at virksomheten har vært preget av reetablering og ny oppstart
av selskapet, og videre at visjonen og målsettingen fremdeles
er at Språkteknologisenteret skal være et senter
og en drivkraft for nordisk språkteknologi.
Komiteen har registrert at SIVA
har overtatt som eneeier av SPNE.
Når det gjelder FoU og næringslivet
viser komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet til Arbeiderpartiets
særmerknader under rammeområde 9 i Budsjett-innst.
S. I (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er
skeptiske til å erstatte ordningen med FoU-tilskudd med
en skatteincentivordning. Disse medlemmer vil peke
på at det i St.prp. nr. 1 (2001-2002) påpekes
at både bedriftene og NFR/SND har uttalt seg positivt
om hvordan denne ordningen fungerer. Disse medlemmer understreker
viktigheten av at det legges til rette for utvikling og forskning i
små og mellomstore bedrifter landet over. Dette er bedrifter
som ofte i mindre grad vil kunne dra nytte av en skatteincentivordning.
Disse medlemmer viser til at
det er bebudet en gjennomgang av resultatene fra denne ordningen
i april 2002, og stiller seg undrende til at ordningen avvikles før
denne evalueringen er klar. Disse medlemmer viser
til Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag hvor vi foreslår å opprettholde
ordningen med FoU-prosjekter i næringslivets regi med en
ramme for 2002 på 330 mill. kroner.
Komiteens medlemmer viser
til at Senterpartiet i sitt helhetlige prosjekt foreslo
at FUNN-ordningen blir opprettholdt og bevilget med 450 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 50 800 000
på kap. 929.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
formålet for tilskuddene over kap. 929 er å øke
kompetansen i norsk næringsliv. Flertallet har
også merket seg at det til tross for at flere private selskaper
tilbyr tjenester innen området, likevel innen enkelte områder
ikke er mulig å dekke behovet gjennom selvfinansierte tilbud,
og at det statlige tilskuddet til Teknologisk institutt (TI) og VINN
skal bidra til å dekke dette behovet.
Flertallet har merket seg at
målet med tilskuddet til Norsk Designråd er å fremme
bruk av profesjonell design som et virkemiddel for å styrke
lønnsomhet og konkurranseevne i norsk industri og tjenesteyting,
og slutter seg til at bevilgningen for 2002 økes med 3
mill. kroner i forhold til 2001.
Flertallet viser til at et flertall
i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2000-2001) sluttet seg til en sterkere øremerking av
de statlige tilskuddene til TI-prioriterte satsingsområder
der næringslivet har svak betalingsevne og tilbudet fra øvrige
rådgivermiljø er lite utviklet, og forutsettes
at dette følges opp også for 2002. Flertallet slutter
seg til at det statlige tilskuddet til TI skal bidra til økt
innovasjon og nyskaping i små og mellomstore bedrifter
gjennom kunnskapsformidling.
Det foreslås bevilget kr 12 000 000
på underpost 70.1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
bruken av god design i produktutvikling og markedskommunikasjon
kan bidra til å bedre norsk næringslivs konkurranseevne
og lønnsomhet. Disse medlemmer mener likevel
ikke at det skal være en offentlig oppgave å subsidiere
Designrådets virksomhet. Tjenestene kan kjøpes
i markedet hvor designere tilbyr sine tjenester i konkurranse med
hverandre. Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere bevilgningene på kap. 929
post 70.1 med kr 12 000 000 til kr 0.
Det foreslås bevilget kr 26 500 000
på underpost 70.2.
Komiteens medlem fra Senterpartiet har på bakgrunn
av de mål som er satt for TIs prioriterte områder,
særlig ønsket om å bidra til økt
innovasjon og nyskapning i små og mellomstore bedrifter,
i sitt helhetlige budsjettforslag foreslått en samlet bevilgning på kap.
929 på kr 55 800 000.
Det foreslås bevilget kr 12 300 000
på underpost 70.3.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
tjenesten VINN tilbyr innen rådgivning og veiledning kan
bidra til å redusere valgmulighetene på tilbudssiden
i dette markedet. En konkurransesituasjon mellom rådgivningsselskaper uten
subsidier vil gi større valgfrihet. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets prioriteringer med lavere skatter og avgifter
slik at bedriftenes økonomiske handlefrihet kan økes
til bl.a. å kjøpe rådgivning og veiledning
hos virksomheter som ikke mottar tilskudd fra det offentlige. Disse
medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere
bevilgningen på kap. 929 post 70.3 med kr 12 300 000 til
kr 0.
Det foreslås bevilget kr 15 650 000
på kap. 930.
Komiteen mener SVO
har en viktig oppgave som bidragsyter til nyskapning gjennom å gi
informasjon og rådgivning i oppfinnerspørsmål
i tillegg til å bidra med økonomisk støtte
til utvikling av nye tekniske ideer med kommersielt potensial.
Komiteen er enig i etableringen
av nye resultatindikatorer som gir et bedre bilde av resultatoppnåelse
i prosjekter hvor veiledningskontoret har deltatt.
Det foreslås bevilget kr 244 200 000
på kap. 934.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens forslag om å bevilge
kr 244 200 000 til internasjonaliseringstiltak, og støtter
det fremlagte forslag.
Det foreslås bevilget kr 184 000 000
på post 70.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
påpeker de nedgangstrendene vi ser i norsk og internasjonal økonomi, noe
som gjør at det for bedrifter og næringsliv blir
galt å kutte 10 mill. kroner på post 70 Eksportfremmende tiltak.
Dette dreier seg om markedsinformasjon og kunnskapsformidling, bistand
til enkeltbedrifter med små og mellomstore bedrifter som
prioritert gruppe, bransje- og nettverkssamarbeid og ikke minst
profilering av norsk næringsliv. Med de utsikter som tegner seg,
mener flertallet derfor at 10 mill. kroner i kutt både
betyr et signal fra Regjeringen om at eksportfremmende tiltak ikke
er et satsningsområde, og at det reelt betyr et mindre
konkret tiltak i 2002.
Komiteen har merket
seg Regjeringens virksomhetsbeskrivelse og gjennomgang av status
for etablering av selskapet, samt at Regjeringen legger opp til
at en i nysalderingsproposisjonen for 2001 vil fremme forslag som
teknisk ivaretar fordeling av bevilgning mellom SIVA under Kommunal-
og regionaldepartementet og SND under Nærings- og handelsdepartementet. Komiteen legger
til grunn at formålet med et investeringsselskap skal være å bedre
tilgangen på risikovillig kapital og egenkapital for det
nyskapende, forskningsbaserte næringslivet i hele landet. Komiteen slutter
seg til at selskapet skal være en kommersiell aktør
med stor grad av autonomi, men understreker samtidig at det er viktig
at selskapet må være en langsiktig investor som
skal bidra til å styrke norske kompetansemiljøer
og kontakten mellom disse.
Det foreslås bevilget kr 118 500 000
på kap. 937.
Komiteen viser til
at reiselivsnæringen er en av få næringer
som har utbredelse over hele landet med stor betydning for sysselsetting
og verdiskapning i alle landets fylker. I mange deler av landet
er turistnæringen helt avgjørende for produksjon
og bosetting fordi den gir mange arbeidsplasser i tillegg til ringvirkninger
fra annen virksomhet. I følge St.prp. nr. 1 (2001-2002) viser
tall fra turistsatelittregnskapet at sysselsettingen i 2000 utgjorde
134 000 normalårsverk tilsvarende en produksjon på 105,147
mill. kroner.
Komiteen har registrert at Norge
ikke har klart å ta sin relative markedsandel av den veksten
i antall hotellgjestedøgn og turister som har funnet sted
internasjonalt. Norge og norsk reiseliv taper andeler i eksportmarkedene
og har de 2 siste årene opplevd en tilbakegang i antall
turister som ankommer landet. Hjemmemarkedet, nordmenns ferieuttak
innenlands, har hatt en svak økning, men dette forholdet
oppveier ikke tilbakegangen internasjonalt.
Komiteen er kjent med at det
satses betydelige ressurser på aktiv markedsføring
av reiselivet fra en rekke konkurrerende land i Europa, herunder
våre naboland. Komiteen vil derfor understreke
behovet for en fortsatt offensiv markedsføring av Norge
som reisemål. Fordi næringen består av
mange små og mellomstore aktører uten tilstrekkelige
muligheter til selvstendig effektiv markedsføring, synes
det hensiktsmessig fortsatt å organisere en felles internasjonal markedsføring. Komiteen vil
i denne sammenheng understreke Norsk Turistråds betydning
og at en fortsatt satsning på nasjonal og internasjonal
markedsføring gjennom denne stiftelsen vil være
et viktig bidrag for å gjenvinne vekst i næringen.
Komiteen mener det er viktig å gjennomføre
et knippe av tiltak og rammebetingelser som kan være et viktig
bidrag til å snu en negativ trend i reiselivet. Komiteen vil
i denne sammenheng vise til konkrete forslag inntatt i Innst. S.
nr. 209 (1999-2000) fra næringskomiteen om lønnsomme
og konkurransedyktige reiselivsnæringer og Innst. S. nr.
344 (2000-2001) fra næringskomiteen om en femårig
opptrappingsplan for satsningen på merkevarebygging av
Norge som reisemål.
Komiteen vil understreke behovet
for en helhetlig og fortløpende vurdering av de totale
rammevilkårene for næringen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til det arbeid
som er i gang for å etablere et "Nasjonalt senter for husflid
og håndverk" i Rennebu. Flertallet påpeker
at denne type organisering, gjennom god merkevarebygging, kan gi distriktsnorge
et bærekraftig næringsliv. Flertallet er
opptatt av å legge forholdene til rette for at denne type
senter kan få nødvendig bistand og drahjelp for å kunne
bli realisert.
Det foreslås bevilget kr 114 500 000
på post 70.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti foreslår å øke
bevilgningen på post 70 med 3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen Bondevik
II foreslår å kutte bevilgningen til Norges Turistråd
med 2 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at
Norges Turistråd er en næringsdrivende stiftelse
og drives i fellesskap med tilskudd både fra næringen
og fra Nærings- og handelsdepartementet. Disse medlemmer viser
til at hovedoppgaven til Turistrådet er å profilere
og markedsføre Norge som reisemål.
Disse medlemmer viser til at
Norges Turistråd i de siste årene har lykkes med å øke
næringslivets bidrag til felles markedsføringstiltak,
og at dette har ført til at det bl.a. har vært
mulig å gjennomføre Vinterkampanjen 2000/2001. Disse
medlemmer viser videre til at undersøkelser gjennomført
i 2000 viser at kjennskapen til og kunnskapen om Norge generelt
er lav i de viktigste markedene, og at det derfor er behov for sterkere
satsing på profilering og merkevarebygging av Norge som
reisemål.
Disse medlemmer viser til at
det ikke ble flertall for Arbeiderpartiets rammeforslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
reiselivsnæringen har et stort potensial for vekst og lønnsomhet. Disse
medlemmer vil hevde at en styrking av den generelle markedsføringen av
Norge som turistland er en forutsetning for å utnytte vekstpotensialet
i næringen. Disse medlemmer har lenge fremmet
forslag ved de årlige statsbudsjettbehandlinger om å øke
bevilgningene til reiselivstiltak. Disse medlemmer viser
bl.a. til Fremskrittspartiets utenlandsbudsjett for budsjetterminen
2002, der partiet foreslo en bevilgning med 200 mill. kroner til turistreklame
i utlandet. Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å øke bevilgningene på kap.
937 post 70 med kr 23 000 000 til kr 137 500 000.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at undersøkelser viser at det er forholdsvis lav kunnskap
om Norge som turistmål i de viktige markedene for reiselivsnæringen.
Dette tilsier at det er et stort behov for å profilere
Norge som reisemål, samtidig som det finnes et stort potensial
for en bedre markedsføring på dette området. Dette
medlem har på denne bakgrunn i sitt helhetlige
budsjettforslag foreslått at bevilgningene på kap.
937 post 70 økes med 13 mill. kroner til kr 131 500 000.
Det foreslås bevilget kr 40 000 000
på kap. 938.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til de store
utfordringer som har vært i Sør-Varanger og behovene
for omstilling. Drøftingene mellom Nærings- og
handelsdepartementet og Sør-Varanger kommune har skissert
hovedgruppen av utfordringer: Havneutbygging, Kirkenes kompetansesenter,
Møtested Barentsregionen, reise/trivsel, Kirkenes
Lufthavn, veiforbindelser og kommunale næringsfond.
Komiteen viser til at det er
gitt tilsagnsramme på 120 mill. kroner, hvor 40 mill. kroner
bevilges for 2002. På grunn av forutsigbarhet i et så omfattende arbeid
vil det etter komiteens mening være uheldig å ikke
følge opp med midler i 2002.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
skeptiske til de resultater som er oppnådd gjennom de omstillingsbevilgninger
som i en årrekke er tilkommet Sør-Varanger. Disse
medlemmer vil avvikle alle særbevilgninger til
denne kommunen fremfor andre kommuner. Disse medlemmer foreslo
på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap.
938 post 71 med kr 40 000 000 til kr 0.
Det foreslås bevilget kr 1 500 000
000 på post 50.
Komiteen viser til
Regjeringens forslag om å bevilge kr 1 500 000 000 til
støtte til skipsbygging. Komiteen viser
til at ordningen med støtte til skipsbygging er avviklet.
Bevilgningene på budsjettet for 2002 skyldes støtte
til kontraheringer som ble foretatt før 1. januar 2001.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til den kontraktsrelaterte verftsstøtten som ble avviklet
ved utgangen av 2000 og at den foreslåtte bevilgning er
en følge av en tidligere inngått ordning Fremskrittspartiet
har vært uenig i. Disse medlemmer mener
Norge ikke er tjent med å delta i et subsidiekappløp.
Det foreslås bevilget kr 274 500 000
på kap. 2420 og kr 62 500 000 på kap. 5320.
Komiteen viser til
St.meld. nr. 36 (2000-2001) SND: Ny giv, ny vekst, nytt næringsliv,
og Innst. S. nr. 305 (2000-2001), hvor en enstemmig komité sa
følgende:
"Komiteen har merket seg at evalueringen som ble gjennomført
i 2000 konkluderer med at SND har utført sine oppgaver
på en god måte siden institusjonen ble opprettet
i 1993. Komiteen mener det er viktig at SND bygger på disse
erfaringene når SND nå tar fatt på de nye
utfordringene som utfordringene i norsk økonomi gir, ved å ta
nye grep samtidig som man bygger på de gode erfaringene
som er gjort.
Komiteen mener at SND fremover skal
bidra til høyere verdiskaping gjennom å spisse
innsatsen mot å bidra til økt innovasjonsevne
og høyere kompetanse i norsk næringsliv. En slik
konsentrasjon av innsatsen mener komiteen er nødvendig
og viktig for å følge opp de ambisjoner som ligger
i forskningsmeldingen om å skape et grunnlag for et nyskapende
og konkurransedyktig norsk næringsliv."
Komiteen vil peke på at
evalueringen av SND viser at en betydelig del av støtten
går til små og nystartede bedrifter, og at SND
fra starten av har bidratt til å starte eller sikre 40-50
000 arbeidsplasser.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til forslagene fra regjeringen Stoltenberg og regjeringen
Bondevik II, og at det fra de respektive regjeringer er store forskjeller
i budsjettforslagene når det gjelder forslag til bevilgninger
til SND.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
sier seg enig i at det vil være tjenlig for Forsvaret av
beredskapsmessige hensyn å ha tilgang til en større
dokk i Nord-Norge, og at både den forsvarspolitiske situasjon
og Norges behov for å overvåke store havområder
i nord, gjør det ønskelig med denne type infrastruktur
i Harstad.
Flertallet ser også at
det samtidig ligger til rette for å kunne betjene andre
større fartøyer her, noe som vil kunne gi store
positive ringvirkninger for den nordlige landsdel.
Flertallet har merket seg at
Næringsdepartementet og Forsvarsdepartementet har nær
dialog med Harstad Skipsindustri A/S for å avklare
ulike forhold vedrørende prosjektet, og flertallet ber
Regjeringen fremme forslag om oppfølging fra statens side
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringen utfra
den nye forsvarspolitiske situasjon og Norges behov for å overvåke
store havområder i nordområdene, mener det er ønskelig å legge
til rette for en større tørrdokk i Nord-Norge. Disse
medlemmer ber Regjeringen arbeide for at Forsvarets behov
for denne typen infrastruktur ivaretas på en tilfredsstillende
måte. Disse medlemmer peker på at
dette i budsjettproposisjonen sees i sammenheng med Harstad Skipsindustri
AS" planer om bygging av en større tørrdokk. Disse medlemmer ber
Regjeringen om å foreta en konkret vurdering av spørsmålet
om tørrdokk i Nord-Norge i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2002.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen Bondevik II har foretatt sterke kutt i
bevilgningene til SND, noe som er svært overraskende sett
i lys av at Kristelig Folkeparti i forbindelse med behandling av St.meld.
nr. 36 (2000-2001) støttet sterkt opp om SND. Flertallet mener
at Regjeringen nå setter bremsene på for nyskaping
og omstilling i norsk næringsliv. Norsk næringsliv
står overfor store endringer som følge av både
globaliseringen og nye, digitale teknologier. Spesielt er utfordringene
store for små og mellomstore bedrifter. Flertallet peker
på at dette er bedrifter med få menneskelige ressurser,
lite overskudd og begrenset tid til å ta i bruk e-handel,
digitale løsninger, utfordre nye markeder og drive nødvendig utviklingsarbeid. Flertallet mener
derfor at det er særdeles viktig med bidrag fra offentlige
programmer som kan hjelpe med nødvendig utvikling og omstilling for å møte
konkurranse og endrede vilkår.
Flertallet viser til at SND i
liten grad er inne i bedrifter som klarer seg selv, men kan være
avgjørende for bedrifter i svangerskaps- og fødselsfasen,
der risikoen er høy og viljen fra kapitalmarkedet er liten. Flertallet er
bekymret over mangelen på ressurser til næringsutvikling
i næringsfattige områder. Flertallet vil
peke på at økt fraflytting blir konsekvensen dersom
det ikke gjøres et krafttak i disse områdene.
Flertallet vil vise til at SNDs
arbeid har stor betydning både i forhold til nyetableringer
av virksomhet og som en katalysator i skjæringspunktet
mellom forskning, utvikling og kommersialisering av virksomhet. Flertallet stiller
seg uforstående til at man kan tro at generelle skattelettelser
på noen måte kan erstatte en aktiv næringspolitikk
hvor ikke minst SND er et viktig verktøy. Flertallet viser
til at reduksjonene er så omfattende at SND vil bli nødt
til å nedlegge regionale kontor og at lokalt næringslivs
mulighet til rådgivning derved blir skadelidende.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen har lagt
opp til bedrede rammebetingelser for norsk næringsliv.
Ved å oppheve dobbeltbeskatningen av utbytte, og dermed
legge langt sterkere vekt på å gjenopprette prinsippet
om nøytralitet i bedrifts- og kapitalbeskatningen, går
Regjeringen nødvendige nye veier for å styrke
konkurranseutsatt sektor.
Disse medlemmer viser til at
en i fraværet av et fungerende kapitalmarked, har vært
nødt til å la staten fungere som en risikotakende
investor. Nå som forholdene er lagt til rette for at det
private kapitalmarkedet vil ha større incentiver til å investere
kapital i norsk næringsliv, mener vi SNDs rolle mht. enkelte
programmer og ordninger er endret. Disse medlemmer mener
private investorer er bedre til å bedømme lønnsomheten
av forskjellige investeringer, enn det politikere er igjennom bevilgninger
til SND. Disse medlemmer påpeker at det
er steder der det private kapitalmarkedet ikke er like lett tilgjengelig. Disse medlemmer støtter
derfor Regjeringens prioritering av tiltak under "bedrifts- og næringsutvikling
i distriktene". Posten "programvirksomhet og landsdekkende innovasjon"
er kuttet med 200 mill. kroner, mens posten "bedrifts- og næringsutvikling
i distriktene" har et kutt på 96,5 mill. kroner. Det viser
at kuttet i SND er relativt sett mye større på landsdekkende
tiltak, enn distriktstiltak.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen har varslet en samlet gjennomgang av det distrikts- og
næringspolitiske virkemiddelapparatet i 2002. Denne gjennomgangen
omfatter også organiseringen av virkemiddelapparatet. Disse
medlemmer ser positivt på en slik vurdering med
sikte både på effektivisering og eventuell samordning,
med utgangspunkt i en regionbasert forankring. Disse medlemmer legger
vekt på at det næringsliv som skal betjenes møter
forutsigbarhet i et virkemiddelapparat med geografisk nærhet,
god lokalkunnskap og sterke koplinger til nasjonale og internasjonale
partnere.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker
at SND-invest skal selge sine aksjer i selskaper i sentrale strøk,
og ønsker å bruke disse midlene til et eget distriktsfondfor næringsfattige områder.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen Bondevik II har kuttet denne posten helt. Flertallet viser
videre til at det påpekes at midler til de pågående program
og eventuell avvikling av disse vil kunne dekkes innenfor rammen
av bevilgningen på post 55 Landsdekkende innovasjonsordning,
fond. Flertallet vil i den forbindelse peke på at
denne posten i forslaget fra regjeringen Bondevik II er halvert,
og at dette derfor vil bremse eller i verste situasjon stoppe utviklingen
for små og mellomstore bedrifter når det gjelder kompetanse
og innovasjon.
Flertallet viser til at konsekvensene
for disse kuttene er at det vil bli vanskelig, om ikke helt umulig, å videreføre
BIT-programmet (bransjeorienterte IT-prosjekter for effektiv forretningsdrift),
VeRDI (nasjonalt program for elektronisk handel), ENT (Etablering
med ny teknologi) og program for næringsrettet design.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at for å stimulere
til økt forskning i bedriftene foreslår Samarbeidsregjeringen
at bedrifter med opp til 100 ansatte skal omfattes av ordningen
med skattefradrag for FoU-utgifter. Dette er en betydelig oppmykning
av de begrensningene som regjeringen Stoltenberg foreslo når
det gjelder hvor store bedrifter som skal omfattes av ordningen.
Den er også utformet slik at også bedrifter som
ikke er i skatteposisjon får nyte godt av den.
Disse medlemmer foreslår
at avsetningene til Fondet for forskning og nyskaping økes
med 2 mrd. kroner i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag. Disse
medlemmer mener man må se kuttet i post 50 i sammenheng
med dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til reduksjonen i denne posten som er foretatt av regjeringen
Bondevik II. Flertallet viser til at Landsdekkende
innovasjonsordning, fond er en ny ordning som har som målsetting å øke
innovasjonsevnen blant gründere og små og mellomstore
bedrifter. Hensikten med ordningen var at det skulle kunne gis støtte
til prosjekter som bidrag til FoU/produktutvikling, omstilling
og betydelige utvidelser, nettverksbygging og kompetanseutvikling.
Flertallet vil peke på at
mulighetene til å gi støtte til slike prosjekter
er betydelig svekket av regjeringen Bondevik II.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen Bondevik II foreslo å kutte denne
posten med 1 mrd. kroner. Flertallet konstaterer
at det i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet i finanskomiteen, har
kommet forslag om kun å redusere posten med 500 mill. kroner. Flertallet viser
til at det fremdeles er en sterk reduksjon av SNDs rolle, og at
med den reduserte tilgangen på risikokapital vi nå ser
i Norge og internasjonalt, vil dette kunne ha dramatiske følger
for nyskaping og etablering av nye bedrifter.
Flertallet vil peke på at
for enkelte områder i landet, hvor den tradisjonelle industrien
har problemer, og hvor det vil være et sterkt behov for
nyetableringer for å opprettholde sysselsettingen, vil
den reduksjonen av SNDs rolle, som vi ser fra regjeringen Bondevik
II, kunne ha dramatiske konsekvenser.
Flertallet viser videre til at
SNDs låneordninger går med overskudd og tilfører
staten midler. Flertallet er derfor meget overrasket
over at Kristelig Folkeparti og Venstre har blitt med på Høyres
ideologiske politikk og kuttet lånerammen, i stedet for å vurdere denne
rammen ut fra vurderinger av dagens situasjon og de reduserte muligheter
det er for å få risikolån fra andre enn
SND.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Samarbeidsregjeringen
for å stimulere til økt forskning i bedriftene, foreslår
at bedrifter med opp til 100 ansatte skal omfattes av ordningen
med skattefradrag for FoU-utgifter. Dette er en betydelig oppmykning
av de begrensningene som regjeringen Stoltenberg foreslo når
det gjelder hvor store bedrifter som skal omfattes av ordningen.
Den er også utformet slik at også bedrifter som ikke
er i skatteposisjon får nyte godt av den.
Disse medlemmer foreslår
at avsetningene til Fondet for forskning og nyskaping økes
med 2 mrd. kroner i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag. Disse
medlemmer mener man må se kuttet i post 92 i sammenheng
med dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en utvikling i en retning hvor det private kapitalmarkedet og ikke
statlige organ foretar kredittformidling. Disse medlemmer erkjenner imidlertid
at det i dag er problemer for næringslivet å sikre
seg tilstrekkelig risikokapital, men mener det bl.a. skyldes de
generelle rammebetingelsene og det høye skatte- og avgiftstrykket
og at det er dette som må endres. Disse medlemmer ønsker
en gradvis avvikling av det statlige virkemiddelapparatet og foreslo
i tråd med dette å øke bevilgningen på kap.
2420 post 50 fra kr 0 til kr 54 000 000, og bevilgningen på post
55 med kr 86 000 000 til kr 175 000 000.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at et landsdekkende START-fond
og regionale såkornfond har vært i virksomhet
siden 1998. Disse medlemmer ser såkornordningen
som et viktig bidrag for å gjøre veien fra forskningsresultater
til ferdige produkt så kort som mulig og har merket seg
at mange europeiske land har ordninger der det offentlige bidrar
til å framskaffe såkornkapital.
Disse medlemmer viser til at
START-fondet snart er fulltegnet og derfor ikke kan gå inn
i flere prosjekter. Disse medlemmer vil på den
bakgrunn be om at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett fremmer forslag
om å etablere et nytt landsdekkende såkornkapitalfond
der staten bidrar med ansvarlig lånekapital.
Det foreslås bevilget kr 773 500 000
på kap. 2425 og kr 90 000 000 på kap. 5327.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at regjeringen Bondevik II har kuttet post 50 med
96,5 mill. kroner. Flertallet peker på at
dette sammen med de øvrige kuttene på SND vil
ramme bedrifts- og næringsutviklingen i distriktene.
Komiteen sine medlemer frå Sosialistisk
Venstreparti viser til eigne hovudprioriteringar og alternativt
budsjett. For rammeområde 9 ville dette ha gitt kr 425
550 000 i tillegg til den vedtatte ramma.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Sosialistisk Venstrepartis merknad om å bruke nedsalg
av SND Invest til et nytt distriktsfond.
Det foreslås bevilget kr 12 500 000
på kap. 950 og kr 10 000 000 på kap. 3950.
Komiteen viser til
de respektive partiers merknader om statlig eierskap under pkt.
3.4.6 Statlig eierskap.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til at det ikke foreligger
noen særlige hensyn som tilsier at staten skal fortsette
som eier i følgende selskaper: Arcus AS, AS Olivin, Moxy
Trucks AS og SND Invest AS. Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet får fullmakt til å:
– selge
statens aksjer i Moxy Trucks AS
– selge statens aksjer i Arcus
AS
– selge statens aksjer i AS Olivin
– lage et opplegg for og gjennomføre
salg av aksjene i SND Invest AS"
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti går inn for at staten rydder opp
i sitt eierskap i næringslivet og definerer hva man vil
med eierskapet i hvert enkelt tilfelle. Statens fremtidige eierskap
må begrenses til selskaper av forvaltningsmessig karakter,
og selskaper der eierskapet har en klar politisk begrunnelse. Slike
begrunnelser for direkte offentlig eierskap kan være å ivareta økonomisk
virksomhet markedet ellers ikke kan løse, f.eks. særlige
infrastrukturoppgaver, forvaltning av viktige fellesverdier, hovedkontorfunksjoner
og forsknings- og utviklingsinnsats. For flere statsselskaper vil
det være positivt å få private inn på eiersiden,
og få mulighet til å skaffe seg strategiske partnere.
Disse medlemmer støtter
derfor Regjeringens forslag om å gi økte fullmakter
til Nærings- og Handelsdepartementet for å redusere
statens eierandeler i enkelte av selskapene staten forvalter.
Disse medlemmer er enige med
Regjeringen i at det ikke foreligger noen særlige hensyn
som tilsier at staten skal fortsette som eier i følgende
selskaper: Arcus AS, A/S Olivin, Moxy Trucks AS, og SND Invest
as. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens
forslag om at staten selger seg helt ut av disse selskaper dersom,
og eventuelt når, de forretningsmessige forhold ligger
til rette for det.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens forslag om å selge seg ned til 34 pst. i følgende
selskaper: Cermaq ASA, Norsk Hydro ASA, NOAH AS, Kongsberg Gruppen
ASA, Telenor ASA, Raufoss ASA og Nammo AS.
Disse medlemmer støtter
videre Regjeringens forslag om at Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS
kan redusere sin eierandel i datterselskapet Store Norske Svea AS
(under stiftelse) ned til 51 pst., samt at aksjer i Svalbard samfunnsdrift
AS overdras vederlagsfritt til Longyearbyen lokalstyre 1. januar
2002.
Disse medlemmer viser til St.prp.
nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) og fremmer følgende forslag:
"Endring i statlige
eierposter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2002 kan:
1. redusere den statlige
eierandelen i Cermaq ASA (under fisjon) – både
havbruksvirksomheten og landbruksvirksomheten – ned til
34 pst. De to virksomheter kan noteres på Oslo Børs
2. selge statens aksjer i Moxy Trucks AS
3. justere statens eierandel i Nammo AS
i intervallet 34 til 51 pst.
4. redusere den statlige eierandelen i
Norsk Hydro ASA ned til 34 pst. Den tidligere fullmakten til å kjøpe
aksjer opp til 51 pst. bortfaller
5. redusere statens eierandel i Raufoss
ASA ned til 34 pst.
6. overdra statens aksjer i Svalbard Samfunnsdrift AS
vederlagsfritt til Longyearbyen lokalstyre per 1. januar 2002
7. redusere statens eierandel i Telenor
ASA ned til 34 pst.
8. redusere statens eierandel i NOAH AS
ned til 34 pst.
9. redusere statens eierandel i Kongsberg
Gruppen ASA ned til 34 pst.
10. selge statens aksjer i A/S
Olivin
11. samtykke i at Store Norske Spitsbergen
Kulkompani A/S kan redusere sin eierandel i datterselskapet
Store Norske Svea AS (under stiftelse) ned til 51 pst.
12. selge statens aksjer i Arcus AS
lage et opplegg for og gjennomføre
salg av aksjene i SND Invest AS."
Komiteen viser til
at det i St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard, ble foreslått
en styrking av lokaldemokratiet i Longyearbyen, bl.a. ved at eierskapet
til SSD overføres til et nytt lokalt forvaltningsorgan,
Longyearbyen lokalstyre. Stortinget ga ved behandlingen av meldingen
i juni 2000 sin tilslutning til dette. Overføringen av
SSD til Longyearbyen lokalstyre vil skje ved årsskiftet
2001/2002, i henhold til foreslått fullmakt. Komiteen fremmer
følgende forslag:
"Nærings- og handelsdepartementet
gis fullmakt til å overdra statens aksjer i Svalbard Samfunnsdrift
AS vederlagsfritt til Longyearbyen lokalstyre pr. 1. januar 2002."
Det foreslås bevilget kr 13 000 000
på kap. 953.
Komiteen viser til
at Ny-Ålesund er forutsatt å skulle være
et senter for nasjonal og internasjonal forskningsvirksomhet
på Svalbard og at annen næringsvirksomhet må tilpasses
rammene for forskningsvirksomheten. Komiteen vil
minne om at det ved behandlingen av St.meld. nr. 9 (1999-2000) ble understreket
at en eventuell videre forskningsvekst må skje innenfor
forsvarlige miljømessige rammer.
Komiteen er enig med departementet
i at selskapet viderefører innsatsen for økt kostnadseffektivitet og
kostnadsbasert prising av tjenestene slik at driftsresultatet kan
forbedres.
Komiteen viser til
at Raufoss ASA (RA) er morselskap i et internasjonalt konsern bestående
av i alt 5 heleide norske selskaper og 10 utenlandske datterselskaper.
Komiteen viser videre til St.prp.
nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) XII pkt. 5 der Nærings-
og handelsdepartementet anmoder om fullmakt til i 2002 å redusere statens
eierandel i Raufoss ASA ned til 34 pst. Komiteen viser
til at dette er i tråd med flertallets vedtak i Innst.
S. nr. 154 (1999-2000) om statens engasjement i Raufoss ASA og Nammo
AS.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader
om statlig eierskap.
Det foreslås bevilget kr 425 000 000
under kap. 3961 og kr 138 000 000 under kap. 5609.
Komiteen tar til etterretning
at forslagene til bevilgning under disse kapitlene er overført
til Nærings- og handelsdepartementets budsjett.
I tabellen nedenfor er det laget en oversikt
over de ulike fraksjonenes forslag til bevilgning innenfor rammeområde
9 på kapittel- og postnivå.
I henhold til Stortingets forretningsorden § 19
kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak
som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.
Tabellen viser de kapitlene/postene
der det foreligger avvikende forslag til disponering av vedtatt
ramme i forhold til Regjeringens forslag. Endring i forhold til
Regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 1-4 | H, KrF
og FrP |
Utgifter
rammeområde 9 (i hele tusen kroner) |
900 | | Nærings-
og handelsdepartementet (jf. kap. 3900) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 135 350 | 134 350 (-1
000) |
902 | | Justervesenet
(jf. kap. 3902) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 84 750 | 82 750 (-2
000) |
909 | | Tilskudd
til sysselsetting av sjøfolk | | |
| 71 | Tilskudd til fergerederier
i utenriksfart i NOR | 0 | 120 000 (+120
000) |
937 | | Reiselivstiltak | | |
| 70 | Tilskudd til
internasjonal markedsføring | 114 500 | 117 500 (+3 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 9 | 5
303 770 | 5
423 770 (+120
000) |
Inntekter rammeområde 9 (i hele tusen kroner) |
5320 | | Statens
nærings- og distriktsutviklingsfond
(jf. kap. 2420) | | |
| 70 | Låneprovisjon,
grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen | 37 500 | 38 750 (+1 250) |
| | Sum
inntekter rammeområde 9 | 1
115 200 | 1
116 450 (+1
250) |
| | Sum
netto rammeområde 9 | 4
188 570 | 4
307 320 (+118
750) |
| | Avvik
fra rammevedtak | -118
750 | 0 |